NO822813L - Anordning for automatisk sletting av informasjonsinnholdet i databaser - Google Patents

Description

ANORDNING FOR AUTOMATISK SLETTING AV INFORMASJONSINNHOLDET I

DATABASER

TEKNISK OMRÅDE

Oppfinnelsen vedrører en anordning i databaser for å hindre

at noen får urettmessig adgang til eller misbruker informasjonsinnholdet i databasen.

TEKNIKKENS STILLING

I databaser hvor informasjonsinnholdet er konfidensielt el-

ler hemmelig, er det alltid fare for sabotasje eller urettmessig adgang til informasjonen. Adgang til data i slike anlegg er normalt begrenset på forskjellige måter, f.eks. ved klassifiseringsterminaler, sifrering av data ved dataoverfø-ring eller bruk av ett eller annet system med stikkord. An-leggene er også bevoktet og anordnet i beskyttede lokaler.

Til tross for dette er det fare for at grupper okkuperer et anlegg. Det kan da være vanskelig å beskytte data og instal-lasjonens funksjoner. I slike ekstreme tilfelle er det i visse tilfelle foreskrevet at hele installasjonen blir sprengt.

REDEGJØRELSE FOR OPPFINNELSEN

Problemet ved kjente teknikker er selvsagt at det i bemanne-

de anlegg er stor fare for at personale kommer til skade ved en mulig sprengning, dessuten blir muligens en.del verdifullt utstyr ødelagt unødig. Det har videre vist seg å være svært vanskelig å ødelegge data som er lagret på bånd eller bånd-kassetter på en tilstrekkelig effektiv måte.

Oppfinnelsen, som erkarakteriserti kravet, løser dette problem ved å forsyne databasen med en spesiell knapp, en s.

k. katastrofeknapp, som i aktivisert tilstand gir elektriske pulser til en elektronisk krets som i et første trinn slet-

ter all datainformasjon i databasen og deretter i et andre trinn sletter all. programinf.ormasjon i databasen.

Fordelen ved anordningen ifølge oppfinnelsen, sammenlignet med kjente anordninger, er at hele installasjonen kan gjøres ubrukelig uten materiell ødeleggelse og uten at personalet utsettes for fare. Når datainformasjonen er slettet, kan innholdet av bånd, kassetter eller platehukommelser ikke. avle-ses i andre datamaskiner. Når alle programmer er slettet, kan databasen heller ikke brukes til spredning av falsk informasjon. Med anordningen ifølge oppfinnelsen er det videre oppnådd en teknisk enklere og økonomisk mer fordelaktig løs-ning enn ved de kjente anordninger.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGEN

Anordningen ifølge oppfinnelsen blir nærmere omtalt nedenfor under henvisning til et utførelseseksempel som er vist i ved-heftede tegning, som viser et blokkskjerna av en anordning ifølge oppfinnelsen.

FORETRUKKET UTFØRELSESFORM

Som det vil fremgå av figuren, er anordningen ifølge oppfinnelsen en del av en databaseinstallasjon, som omfatter et datasystem av en kjent type, f.eks. som omtalt i AXE 10 System Survey, LME 118708, hvor en datamaskin styrer skriving og lesing i tilkoplede datahukommelser og programhukommelser. Slik skriving og lesing er kjente teknikker og omfattes ikke av oppfinnelsesideen, men nevnes, for å lette en vurdering av anordningen. I databaseinstallasjoner kan data- og programhukommelser f.eks. være båndhukommelser,.kassetthukommelser, platehukommelser, halvlederhukommelser m.v.

I installasjonen ifølge oppfinnelsen foreligger et antall datahukommelser DSl-DSn for lagring av den informasjon som databasen arbeider med. Hukommelsene kan være av forskjellig type og kan også inneholde, forskjellige informasjonstyper, dvs. de.kan betraktes som innbyrdes helt frittstående funksjonsenheter. Et antall ytterligere hukommelser inngår også

i databasen, det er programhukommelser PSl-PSn. Også disse hukommelser kan danne innbyrdes uavhengige funksjonsenheter.

I hukommelsene PSl-PSn er de programmer lagret som styrer prosessene i databasen. Alle hukommelser, datahukommelser, likesom programhukommelser mottar skrive- og leseordre fra en datamaskin CPU, som er koplet til, men ikke vist i figuren. Ved å dele inn hukommelsene i funksjonsehheter, oppnås svært, kort adgangstid. Ettersom både data- og programinfor-masjon i en database kan være av svært stor verdi for en sa-botør eller en angriper, må det i anlegget, foruten rent fy-sisk beskyttelse, foreligge en mulighet for å hindre urettmessig adgang til den viktige informasjon som er lagret i hukommelsene- Som tidligere nevnt, er sprengning av anlegget en metode som både er farlig og usikker. Anordningen ifølge oppfinnelsen muliggjør effektiv eliminasjon.av data og pro-gram ved sletting, slik at verken personale.eller utstyr settes i fare.

Av figuren fremgår videre at anordningen ifølge oppfinnelsen omfatter addressegeneratorer ADl-ADn hhv APl-APn, som er separat koplet til addresseinngangene for hvert datalager DS1-. DSn og programlager'PSl-PSn, for å utpeke hver hukommelsesposisjon som forekommer i tilkoplede hukommelse. Portkretser

■ GDl^-GDn^ hhv GPlj-GPn^er koplet til hukommelsenes datainn-gangér, fra' hvilke porter logiske nuller skrives inn i hver posisjon på en utpekt addresse i hukommelsen, når hukommelsen mottar en skrivepuls på en skriveinngang W. Tanken med slettingen er således at det for hver utpekt addresse i hukommelsen bare skrives nuller i de utpekte posisjoner, uansett hva som var skrevet der fra før og inntil hele hukommelsen er

fylt med nuller.

Av figuren fremgår at utgangen fra et operasjonspunkt MO er koplet til innstillingsinngangen ( " set-input") på en bistabil vippe SRI, som i aktivisert tilstand hår.den oppgave å avgi et signal med et. bestemt logisk nivå så lenge intet aktivi-ser ingssignal er matet inn i vippens tilbakestillings-inngang. Vippens utgang er koplet til inngangene for et antall addressegeneratorer ADl-ADn av type 74 LS 191 fra TEXAS INSTRUMENTS . Hver addressegenerator er med utgangene separat koplet til addresseinngangene for en tilsvarende datahukommelse1

DSl-DSn av fabrikat INTEL type 2114 L. Addressegeneratorenes oppgave, når de er aktivisert og styrt av en klokke CL som er felles for systemet, er å generere alle addresser som kan forekomme i tilknyttede datahukommelse, og etter tur peke ut hver addresse i hukommelsen. I utførelseseksemplet er det forutsatt at hvert ord som er lagret i hukommelsen består av 4 biter, skjønt hukommelsene selvsagt også kan være konst-ruert for andre ordlengder, f.eks. 8 biter. Dette har imid-lertid inngen innflytelse på prinsippet.for sletting. Utgangen fra en portkrets GDl-^-GDn^ er koplet tii hver datainngang for hver datahukommelse DSl-DSn. Portkretsene er iogiske 0G-kretser av fabrikat NATIONAL type 7 4 LS 02, forsynt med to .. innganger, av hvilke den ene er inverterende. Utgangen fra nevnte vippe SRI koples til alle nevnte inverterende- innganger for OG-kretsene. Den andre inngang for hver OG-krets er koplet til en databus DB, som er felles for hukommelsene og ved hjelp av hvilken kommunikasjonen opprettholdes mellom datamaskinen CPU og hukommelsene DSl-DSn. Ifølge utførelses-eksemplet kan datamaskinen være en mikroprosessor av fabrikat MOTOROLA type MC 68000. Utgangen fra vippen SRI er også koplet til en av inngangene for en ELLER-krets ORl-ORn, hvis andre inngang mates fra datamaskinen CPU. Utgangene fra de nevnte ELLER-kretser er koplet til skriveinngangen for respektive tilkoblede datahukommelse. Et register RDl-RDn av fabrikat INSTRUMENTS type 7 4LS17 4 er koplet til datautgangene for hver datahukommelse. Registret inneholder så' mange posisjoner som dataordet, dvs 4 i det valgte tilfelle. Utgangene fra registrene er koplet til tilsvarende innganger for OG-kretsér OQl-ODn, hvilkes utganger er inverterende og koplet til inngangene for ytterligere en OG-krets'02. Kretsen 02 har like mange innganger som antallet OG-kretser ODl-ODn, som i sin tur avhenger av antallet datahukommelser. I det valgte utførelseseksempel er antallet hukommelser to DSl-DSn, som betyr to OG-kretser ODl-ODn og følgelig to innganger for kretsen 02. Som det fremgår av betegningen av hukommelsene,

kari det selvsagt foreligge mer enn to hukommelser.

En teller Cl, som er felles for alle datahukommelser, er og-

så koplet til utgangen av vippen SRI. Styrt av systemklokken

Cl, sender denne teller en lesepuls til datahukommelsen, når siste posisjon i datahukommelsen er utpekt, slik at ordet i siste posisjon av datahukommelsen leses ut til respektive register RDl-RDn. For å hindre at data leses ut av hukommelsen fra en hvilken som helst annen addresse enn den sist valgte ved sletting, er blokkeringskretser Bl-Bn koplet til leseinngangene for datahukommelsene. Blokkeringskretsene består av OG-kretser, hvis ene inngang er inverterende og som er koplet til utgangen av vippen SRI. Andre inngang for kretsene Bl-Bn mates fra datamaskinen CPU, som under normale forhold gir en lesepuls til denne inngang. Utgangen fra 0G-kretsen 02 er koplet til innstillingsingangen for en annen-bistabil vippe SR2 av samme type som vippen SRI og. dennes utgang mater, på samme måte som utgangen fra vippen SRI, en eksakt identisk elektronisk krets, som styrer arbeidet mot datahukommelsene, men denne krets er nå beregnet for programhukommelsene PSl-PSn, som er av samme type som datahukommelsene. Utgangen fra vippen SR2 er således koplet til inngangene for addressegeneratorene APl-APn, som er av samme type som generatorene ADl-ADn. Hver addressegenerator er koplet til addresseinngangene for en tilsvarende programhukommelse PSl-PSn. Generatorenes oppgave er, sonv nevnt tidligere, å generere alle addresser som kan forekomme i tilkoplede programhukommelse, styrt av den felles systemklokke og etter' tur å utpeke hver addresse i hukommelsen. Ordlengden i pro-.gramhukommelsene er den. samme som i datahukommelsene, dvs. 4 biter. Portkretser GPl1-GPn4 av samme type som portkretsene GDl^-GDn^er koplet til datainngangene for programhukommelsene. Utgangen fra vippen SR2 er koplet til den inverterende inngang for alle OG-kretser GPl-^-GPn^En andre inngang på hver OG-krets er koplet til en styrebus CB som er.felles for programhukommelsene og via hvilken bus datamaskinen CPU normalt utveksler data med hukommelsene PSl-PSn. Utgangen fra en ELLER-krets ORPl-ORPn er koplet til skriyeinngangen for hver programhukommelse. En inngang for hver ELLER-krets mates fra datamaskinen XPU, som gir en skrivepuls ved. normal drift. Den andre inngang for ELLER-kretsene er koplet til utgangen for vippen SR2, fra hvilken det oppnås skrivepulser ved sletting. Et register RPl-RPn av samme type som registrene RD1- RDn er koplet til datautgangene for hver av hukommelsene PSl-PSn. Utgangene fra registrene er koplet til tilsvarende innganger, for OG-kretser OPl-OPn, hvilkes utganger er inverterende og koplet til innganger for ytterligere en OG-krets 03.

Utgangen for kretsen 03 er koplet til innstillingsinngangen for en tredje bistabil vippe SR3 av samme type■som vippene SR1-SR2, og hvis utgang er koplet til en kontrollampe L.Til utgangen fra vippen SR2 er det i dette tilfelle også koplet en teller C2, som er felles for alle programhukommelser og av samme type som telleren Cl. Når siste posisjon i program-hukommelsen er utpekt, leser telleren C2 det valgte ord inn i respektive register RPl-RPn. OG-kretser BPl-BPn er tilkop-let leseinngangene for programhukommelsene for å blokkere lesing i hukommelsen under sletting. En av inngangene for hver av kretsene BPl-BPn er inverterende og mates fra vippens SR2 utgang. Under normale forhold gir datamaskinen CPU lesepulser til hukommelsene ved kopling til andre inngang for kretsene BPl-BPn. Som nevnt, opphever telleren C2 lese-blokkeringen hver gang siste addresse i hukommelsen er valgt. I normale tilfelle arbeider en datamaskin CPU på kjent måte mot tilkoplede hukommelser DSl-DSn hhv. PSl-PSn. Men skulle det oppstå en situasjon hvor informasjonen i alle hukommelser må slettes, skjer dette ifølge nedenfor omtalte prosess.

Operatøren aktiviserer en tilbakefjærende trykknapp, en s.k. "katastrofeknapp", ved et operasjonspunkt MO. Da sendes en positiv spenningspuls til innstillings-inngangen for den bistabile vippe SRI, som deretter innstilles på ETT,dvs avgir et logisk ett-signal ved utgangen og forblir i denne stilling, med mindre et nullstillingssignal blir matet til vippens tilbakestillingsinngang. Utgangssignalet fra vippen SRI aktiviserer addressegeneratorene ADl-ADn, som styrt av signaler fra den felles systemklokke CL begynner å generere alle addresser som kan forekomme i de tilkoplede datahukommelser DSl-DSn. Addressegeneratorene arbeider i parallell, men mot hver sin egen datahukommelse. Alle addresser i datahukommelsene blir utpekt etter tu-r. Utgangssignalet fra vippen SRI aktivi serer også de inverterende innganger for OG-kretsene GDl^-GDn^. og utgangene fra de nevnte OG-kretser belegges med et logisk NULL-signal. ETT-signalet fra vippen SRI mates til en av inngangene for hver av ELLER-kretsene ORl-ORn, hvis utganger deretter sender skrivepulser til skriveinngangen W for respektive datahukommelse DSl-DSn. Når en datahukommelse mottar en skrivepuls, blir nullene fra OG-kretsenes GDl-^-GDn^ utganger skrevet inn i hver hukommelsesposisjon på addressene som er utpekt av addressegenerator.en. På denne måte fort-setter utpeking og skriving i hver hukommelse inntil hele hukommelsen er fylt med nuller, uansett hva som måtte ha vært skrevet der før. For å oppnå et bekreftende signal på at hukommelsene er fullstendig slettet, dvs. fylt med nuller, og for å starte slettingsprosessen for programhukommelsene, blir informasjon fra siste addresseposisjon i respektive datahukommelse lest ut til registrene RDl-RDn. Som tidligere . nevnt, er lesingen fra datahukommelsene låst i alle addresseposisjoner bortsett fra den siste. Telleren Cl, som inneholder like mange trinn som antallet ord i datahukommelsen, aktiviseres av. signalet fra vippen SRI og koples trinnvis frem., styrt av den felles systemklokke, ett trinn for hver valgt addresse i datahukommelsen. Når telleren har nådd den stilling som svarer til siste addresseposisjon i datahukommelsen, avgir den på utgangen et signal som direkte aktivi-, serer leseinngangen R for alle datahukommelser DSl-DSn, slik at innholdet i siste addresseposisjon for hver datahukommelse blir matet til respektive register RDl-RDn. I de øvrige addresseposisjoner er lesingen blokkert av ETT-signalet fra' vippens SRI utgang, hvilket signal mates.til de inverterende innganger for OG-kretsene Bl-Bn. Utgangene fra disse kretser sender null-signal til leseinngangen. for respektive.datahukommelse. På disse addresser sendes intet aktiviseringssignal fra telleren Cl. Utgangssignalene fra registrene RDl-RDn mates til tilsvarende innganger for OG-kretsene ODl-ODn. Idet utgangene fra. nevnte OG-kretser er inverterende, avgir hver krets et logisk ETT-signal som mates til en .tilsvarende inngang for en OG-krets 02. Slik blir inngangene av kretsen 02 aktivisert i parallell, når siste addresseposisjon av respektive datahukommelse blir lest. Signalet fra utgangen for kretsen 02 mates til vippens SR2 inngang, som da aktiviseres og sender et ETT-signal på utgangen. Dette signal utgjør et aktiviseringssignal for sletting i programhukommelsene PSl-PSn. Prosessen er nøyaktig den samme som omtalt i forbindel-se med sletting i datahukommelsene DSl-DSn. Signalene fra vippen SR2 aktiviserer addressegeneratorene APl-APn, som styrt av systemklokken CL genererer alle addresser som kan forekomme i de tilknyttede programhukommelser PSl-PSn. Etter tur blir alle addresser utpekt. Signalet fra vippen SR2 aktiviserer de inverterende pulser fra OG-kretsene GPl^-GPn^og gir videre skrivepuls til programhukommelsenes skriveinngang W . ved å aktivisere en inngang for hver av ELLER-kretsene'ORP1-ORPn. De logiske nuller som opptrer på datainngangene for hukommelsene ved sletting, blir skrevet inn i addressene som blir utpekt av addressegeneratorene, slik at også alle programhukommelser til slutt er fylt med nuller. Slettingen er da avsluttet og informasjonen i siste valgte addresseposisjon i hver programhukommelse blir lest til respektive register RPl-RPn, når en lesepuls oppnås fra telleren C2, som koples trinnvis frem synkront med addressegeneratorene og er felles for hukommelsene. Blokkering av lesingen i de øvrige hukommelsesposisjoner oppnås ved det forhold at utgangssignalet fra vippen SR2 aktiviserer de inverterende innganger for OG-kretsene BPl-BPn, hvor et null-signal oppnås på leseinngangene R for hukommelsene, da også telleren C2 sender null-signal i disse addresseposisjoner. Signalene fra registrene RPl-RPn mates til tilsvarende innganger; for OG-kretsene OPl-OPn, hvis inverterende utganger sender signaler til tilsvarende utganger for en OG-krets 03. Når alle hukommelser er slettet og inngangene til kretsen 03 følgelig er aktivisert, sender denne krets et utgangssignal til den tredje bistabile vippe SR3, som deretter stilles på ETT og sender et aktiviseringssignal til lampen L, som da tennes og viser at hele slettingsprosessen er avsluttet.

Under normale forhold hvor alle vipper SR er stilt på null, dvs ingen-sletting pågår, styrer datamaskinen CPU, som ikke er vist i tegningen, skriving og lesing i hukommelsene. Skriving gjennomføres ved kopling til ELLER-kretsene ORl-ORn hhv. ORPl-ORPn. Lesing gjennomføres ved kopling av datamaskinen til OG-kretsene Bl-Bn hhv. BPl-BPn. Når et null-signal sendes fra utgangene for vippene SRI og SR2 til de inverterende innganger for OG-kretsene GDl-^-GDn^hhv. GPl-^-GPn^, er matingen av informasjon.til hukommelsene fra data-bus DB og kontroll-bus CB fullstendig styrt av datamaskinen CPU.

Ytterligere fordeler ved anordningen ifølge oppfinnelsen er: Ettersom det er brukt flere fysiske hukommelser, ville det ta lang tid å slette all informasjon, hvis datamaskinen selv skulle utføre dette med normale adgangsmuligheter, ett ord av gangen. Ved, parallell sletting i hukommelsene, oppnås en betydelig tidsbesparelse.

Ved anordningen ifølge oppfinnelsen blir datamaskinen avlas-tet for et kapasitetskrevende arbeid.

Kort adgangstid ved oppdeling i flere hukommelser som også betyr modularitet ved en mulig ekspansjon.

Claims (1)

1. Anordning for automatisk ødeleggelse ved sletting av informasjonsinnholdet i datahukommelser og programhukommelser i databaseinstallasjoner uten ødeleggelse av utstyret,karakterisert vedat en operasjonsanordning (MO) i aktivisert tilstand sender et styresignal til et før-ste sett av parallelt arbeidende addressegeneratorer (AD1-ADn) for suksessiv generering og utvelgelse av alle addresser i en hukommelse (DSl-DSn) ,som er separat tilknyttet hver av. generatorene, og hvilken hukommelse inngår i et første hukommelsessett, hvor nevnte styresignal også er koplet til et andre sett av parallelt arbeidende generatorer (APl-APn) for suksessiv generering og utvelgelse av alle addresser i en hukommelse (PSl-PSn) som er separat tilknyttet hver av addressegeneratorene, hvilken.hukommelse inngår i.et andre hukommelsessett, og at portkretser (GDl^-GDn^) er koplet til datainngangene for hver hukommelsesenhet i første hukommelsessett, via hvilke kretser binære sifre av samme logiske nivå i et første trinn skrives inn i de suksessivt utvalgte addresser for nevnte hukommelser i nevnte første hukommelsessett, og at portkretser (GPl-^-GPn^) er koplet til datainngangene for for hver hukommelsesenhet i nevnte andre hukommelsessett, via hvilke kretser binære sifre av samme logiske nivå i et andre trinn skrives inn i de suksessivt utvalgte addresser for nevnte hukommelser i nevnte andre hukommelsessett.