NO821337L - Ettskrogs motorbaat - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse, angår en ettskrogs motorbåt.

Nærmere bestemt er oppfinnelsen rettet på et far-tøy som omfatter en motor, som driver en propeller som trykker mot vann. Denne propeller kan være en skrué eller en plan vinge forskjøvet vertikalt i en vekslende bevegelse og som befinner seg i en kapsling som er åpen fremover og bakover. Den kan også være en reaktor.

Et av de alvorligste problemer hår det gjelder fremdrift av fartøy/er friksjonsmotstanden som utøves av vannet mot skroget. Man har søkt å løse dette problem ved å injisere en gass under skroget, vanligvis luft, for å virkeliggjøre mellom vannet og skroget en luftmadrass eller i det minste en emulsjon av vann og luft som frembringer en virkelig smøring.

Når det gjelder friksjoner er resultatet tilfreds-stillende, men denne fremgangsmåte gir foranledning til en alvorlig ulempe. I virkeligheten arbeider propelleren da i et medium med liten tetthet og dens ytelse blir betrakte-lig senket. Dessuten opptrer kavitasjoner på skruén og bevirker hurtig dennes ødeleggelse.

Foreliggende oppfinnelse tar sikte på å skaffe tilveie et fartøy som utnytter en injisering av gass under skroget, og hvor ulempene i forbindelse med propelleren er eliminert.

Ifølge oppfinnelsen omfatter den ettskrogs motorbåt minst en motor for drift av en propeller som trykker mot vann, og blåseorganer for injisering av en gass under i det minste den bakre halvdel av fartøyets skrog. Oppfinnelsen er kjennetegnet ved at propelleren befinner seg utenfor den del av skroget, under hvilken man injiserer gassen.

Takket være denne anordning arbeider propelleren

i et tett medium, og således med god ytelse. Dessuten er enhver fare for kavitasjon i forbindelse med injiseringen av luft eliminert og ødeleggelsen av propelleren er ikke lenger å frykte.

Ifølge en fordelaktig' utførelse av oppfinnelsen

er propelleren anbragt under fartøyets skrog, foran den del av skroget, under hvilken man injiserer gassen.

Ikke bare er blåsingeh av gass ikké lenger sjene-rende for propelleren, men den gir: en gunstig positiv virkning ved å begunstige avløpet bakover av den stråle som fortrenges av propelleren.

Ifølge en foretrukket utførelse av oppfinnelsen

er fartøyets bunn konkav nedover og omfatter minst en del av en sylinder med akse parallell med fartøyets langsgående symmetriplan, slik at gassmadrassen hensiktsmessig bibeholdes.

Fartøyets bunn kan med forde1.omfatte to sylin-driské partier med konkavitet rettet nedover og i det vesentlige symmetrisk i forhold til fartøyets langsgående symmetriplan, ifølge en profil betegnet "en måkevinge".

Ifølge forskjellige varianter kan propelleren omfatte en bakover rettet gassejektor, eller en skrue, eller sogar en innretning med plan vinge bevegelig i en kapsling som er åpen fremover og bakover, på fartøyet, som beskrevet i FR-PS 1 418 806.

I alle tilfeller er det fordelaktig at propelleren er orienterbar.

Retningseffekten kan likéledes virkeliggjøres ved hjelp av et rorblad som befinner seg i den fremre halvdel av fartøyet og bak propelleren.

Fartøyet kan også med fordel omfatte to avbøynings-innretninger anbragt skrått og symmetrisk i forhold til far-tøyets langsgående symmetriplanranbragt i den fremre halvdel av fartøyet bak propelleren og selektivt løftbare.

Dette trekk gjør det mulig' under fart rett fremover å eliminere rorets bremsing.

Ifølge en foretrukket utførelse av oppfinnelsen

er propelleren innstillbar vertikalt i stilling i avhengighet' av en mer eller mindre utpreget løfting fra vannflaten.

Ifølge en foretrukket utførelse av oppfinnelsen omfatter fartøyet to propellere på linje bak hverandre langs fartøyets lengdeakse, idet den propeller som befinner seg bakerst, er en hastighetspropeller og propelleren som befinner seg forrest, er en trykkpropeller.

I en spesiell utførelse av oppfinnelsen omfatter fartøyet et bakre skrått dekk for å tillate ombordtrekking av en vannskiløper, idet denne anordning tillates ved man-gelen på skrue eller propeller bak.

I en utførelse spesielt bestemt for fartøy med betydelig tonnasje er det anordnet.to hule kjøler på sidene som strekker seg på begge sider av bunnen, forbundet med blåseorganene og utstyrt med boringer på deres side som vender mot fartøyets langsgående midtre plan. Disse kjøler er fortrinnsvis likeledes gjennomboret på deres sider som vender utover fra fartøyet og fartøyets sider er skrå nedover og oppover og vender utover fra fartøyet.

På denne måte frembringes en gassmadrass under bedre betingelser samtidig under fartøyet og på dettes sider.

Dessuten omfatter fartøyets bunn et-munnstykke for injisering av gass og som befinner seg i den fremre tredjedel av fartøyet, bak propelleren, rettet mot den bakre del av fartøyet, forbundet med blåseorganer og som strekker seg mellom de to kjøler på tvers av fartøyets langsgående symmetriplan.

Injeksjonsmunnstykket for gassen omfatter fordel-aktigst to kanter som strekker seg på tvers av fartøyet, idet den ene er bevegelig i forhold til den annen.

Ytterligere spesielle trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil også fremgå av den etterfølgende detaljerte be-skrivelse .

Tegningene viser som rene eksempler på fig. 1 et oppriss med delvis snitt av et fartøy i samsvar med oppfinnelsen, fig. 2 er et snitt etter linjen II-II på fig. 1, fig. 3 er et riss i likhet med fig. 2, men ay% en utførelses-variant av bunnen, fig. 4 er et riss i likhet med fig. 1, men av en utførelsesvariant av blåsingen, fig. 5 er et riss i likhet med fig. 1, men av en utførelse med to propellere, fig. 6 er et riss etter linjen VI-VI på fig. 5, fig. 4 er et diagram som tjener til å forklare funksjonen av utførelsen på fig. 5 og 6, fig. 8 er et riss sett neden fra av et fartøy med to løftbare ledeskovler sett i pilenes retning VTII-VIII på fig. 9, fig. 9 er et snitt etter linjen IX-IX på fig. 8, fig. 10 er oppriss med delvis snitt av et fartøy bestemt for opptrekking av vannskiløpere,

fig. 11 er et oppriss av et fartøy med betydelig tonnasje i samsvar med oppfinnelsen, fig. 12 er et snitt etter linjen XII-XII på fig. 11, fig. 13 er et snitt i større målestokk av det fremre parti av fartøyet på fig..11, fig. 14 er et riss sett nedenfra i pilenes retning XIV-XIV på fig. 13, fig. 15 er et snitt etter linjen XV-XV på fig. 14, fig.

16 er et detaljriss med visse deler fjernet av en hul kjøl

på fig. 11 - 14, fig. 17 er et delriss i større målestokk og i lengdesnitt etter pilene XVII-Xyil på fig. 14 i høyde med blåsemurinstykket, og fig. 18 er et forenklet snitt av en propeller med plan vinge.

Med henvisning til fig. 1 og 2 er vist et fartøy

1 som omfatter en termisk motor 2 som driver en propeller 3 anbragt i den forreste tredjedel av fartøyet. En luftslange 4 lar luft strømme inn gjennom persienner 5 når far-tøyet er i fart. Denne luft ledes gjennom åpninger 6 for å munne ut i et munnstykke 7 som.befinner seg bak skruen eller propelleren rettet bakover i fartøyet og som strekker seg på tvers over praktisk talt hele bredden av fartøyets bunn 8. Denne bunn har en konkavitet rettet nedover over hele fartøyets bredde (fig. 2) .

Ifølge en utførelsesvariant vist i venstre del av fig. 2, er en ribbe 9 festet langs skroget for å bekjempe virkningen av småbølger.

Ifølge en annen variant (fig. 3) er bunnen frem-stilt i form av to sylindriske symmetriske partier 8a, 8b som har en sentral felles kant langs en profil betegnet "måkevinge".

Når fartøyet beveger seg fremover vil den forreste ende naturlig søke å løfte seg fra vannflaten. Den opptre-dende vind bevirker en luftstrøm i slangen 4 som fører til injisering av luft under skroget. Denne luft som bibeholdes, særlig takket være skrogets konkave profil, danner en mad-rass eller et polster som begrenser skrogets kontakt med vannet og kraftig minsker friksjonen. Det har. vist seg at takket være dette system kan den forbrukte skyvekraft minskes til halvparten av tilsvarende ytelser.

Dessuten vil propelleren som befinner seg foran

det parti av skroget, under hvilket man injiserer luften, funksjonere i et tett medium med derav følgende bedre ytelse. På den annen side er det utelukket støt som skyldes bobler, og ingen fare for kavitasjon.

Ifølge en annen utførelse (fig. 4), har et fartøy 11 en konkav bunn 12 og omfatter en kompressor 13 som suger luften ved hjelp av persiennene 14 og fører den gjennom hylser 15 mot to munnstykker 16, 17 som.strekker seg over hele bredden av bunnen og befinner seg bak hverandre. Disse to munnstykker kan etter valg stenges..

En propeller 18 koblet til en ikke vist motor, kan reguleres i dybden ved hjelp av kjente mekaniske organer.

Denne anordning gjør det mulig å benytte en propeller med stor stigning uten å merke ulempene ved denne art propeller ved små hastigheter, dvs. "brumming" av propelleren og en dårlig ytelse.

Med liten hastighet løfter fartøyet seg lite. Man anbringer propelleren i høy stilling og man åpner munnstykket 16. Propelleren 18 sender sin stråle i et iuftpolster som allerede strømmer bakover, hvilket gjør det mulig for denne å ikke "brumme", dvs. å funksjonere med sin virkelige omdreiningshastighet og ikke med en tilsynelatende omdreiningshastighet som fører til friksjon av propellerstrålen i det omgivende vann.

Ved stor hastighet løfter fartøyet seg sterkt. Man lukker da munnstykket 16 som befinner seg neddykket og man åpner munnstykket 17. Dessuten senker man propelleren ved 18a. Denne propeller funksjonerer da i dypt vann uten at dens skyvekraft vil være påvirket av luftpolsteret som da befinner seg lenger bort. Man utnytter på denne måte i høy grad en hastighet kjennetegnet ved styrke, skyvekraft og hastighet på propelleren uten å måtte ty tii en propeller med variabel stigning.

Ifølge en annen utførelsesvariant (fig. 5 og 6), er et fartøy 21 med konkav bunn 22 utstyrt med to propellere 23, 24 anbragt den ene bak den annen i fartøyets akse og drevet av respektive motorer 25, 26 anbragt på skrå. av plasshensyn. Tilsvarende organer som de ovenfor beskrevne er anordnet for å frembringe et iuftpolster under bunnen 22 bak propellerne.

Den forreste propeller 23 har mindre stigning og den bakre propeller 24 har større stigning slik at det dan-nes respektive en drivanordning for skyvekraft og én drivanordning for hastighet.

På fig. 7 er vist de respektive skyvekrefter P for disse propellere i avhengighet av hastigheten V for fartøyet ifølge kurvene C23 og C24-.

Ved liten hastighet er propellerens 23 skyvekraft i høy grad bestemmende, mens ved stor hastighet dreier denne propeller seg i vannet uten reaksjon og har ikke lenger drivkraft, idet bare propelleren 24 har en slik virkning.

Allerede ved liten hastighet bevirker propelleren 23 en strøm foran propelleren .24, hvilken strøm gjør det

mulig for sistnevnte å ha en betydelig skyvekraft, ved liten hastighet før den får sin karakteristikk med stor stigning ved høy hastighet.

I alle de ovenfor beskrevne utførelser er det anordnet at propellerne er montert dreibare bm en vertikal akse for å styre fartøyet. Denne retningseffekt er oppnådd med en stor vektarm i forhold til de ikké løftede kanter av det bakre parti som på sin side effektivt bremser sentri-fugalglidning av fartøyet.

Det skal nå med henvisning til fig. 8 og 9 be-skrives et annet retningssystem for fartøyet. Et fartøy 31 sett fra undersiden på fig. 8, har en konkav bunn 32 og drives av en propeller 33 som befinner seg i den forreste tredjedel og drives av en ikke vist motor. Fartøyet omfatter likeledes blåseorganer (ikke vist) av den ovenfor beskrevne type.

Fartøyet 31 omfatter også to "styrebrønner" 34, hvori det respektive er montert en glidende senkékjøl 35.

Disse brønner er skrå og. symmetriske i. forhold til fartøyets langsgående symmetriplan og de er anbragt i den forreste halvdel av fartøyet. Ved å senké den ene eller den annen av disse senkekjøler mer eller mindre ved hjelp av trykksylindre 36 påvirker man propellerstrålen. Selvsagt er bare en av senkekjølene virksom og befinner seg i strålen, idet den annen forblir tilbaketrukket i skroget.

Med henvisning til fig. 10 er vist .et fartøy 41 med en konkav bunn 42 og utstyrt med en propeller 43 som befinner seg tilnærmet i den forreste tredjedel. Den omfatter dessuten en blåseinnretning som beskrevet ovenfor for å frembringe et Iuftpolster under skroget bak propelleren.

På en vinsj 44 er rullet opp en kabel 45 utstyrt med et håndtak 46 bestemt for å trekké en vannskiløper.

Ved akterenden kan et skrått dekk dannet av ruller 4 7 gjøre det mulig å lande et par ski 48.

Skiløperen kan lett nærme seg fartøy uten noen fare, fordi propelleren er anbragt foran langt fra landings-punktet.

Det skal hå under, henvisning til fig. 11 - 17 be-skrives et fartøy i samsvar med oppfinnelsen, men med rela-tivt stor tonnasje, såsom en fiskebåt.

Et fartøy 51 har en konkav bunn 52 begrenset på sine sider ved hjelp av hule kjøler 53. Disse kjøler har åpninger 54 (fig. 16) som vender mot fartøyets langsgående midtre plan 55 og er utstyrt med rørstusser 56 rettet 45° bakover på fartøyet og litt oppover, slik at de er tilnærmet parallelle med den konkave bunn 52 nær kantene av denne bunn.

Det er likeledes anordnet åpninger 57 i kjølene

53 på de vegger som vender utover fra fartøyet og er utstyrt med rørstusser 58 rettet hovedsakelig parallelt med far-tøyets sidevegger 59 og i 45° bakover. Sideveggene 59 av fartøyet står i seg selv skrått med spredning oppover (fig. 12).

Kjølen 53 er forbundet ved hjelp av rørutstyr med kompressorene 61 (fig. 12) anbragt i fartøyet.

Et tverrgående munnstykke 62 (fig. 17). er anbragt i den forreste tredjedel av fartøyet. Det er rettet bakover på fartøyet og befinner seg i forhold til fartøyets normale fartretning bak propelleren 63 (drevet av en motor 70) og styreror 64. Munnstykket 62 står i forbindelse med kompres-sorer 11 og det er dannet av en nedre kant 65 som er ube-vegelig og en øvre kant 66 som er bevegelig ved forskyvning på bunnen 52,slik at mellomrommet mellom kantene kan vari-eres, hvilket bestemmer gjennomblåsningstverrsnittet.

I hver kjøl 53 (fig. 16) befinner seg en aksial aksel 67 som overfor hver boring 54 bærer en trommel 68 gjennomboret av et hull 69 som danner en lukker. Akselen 67 bærer en propeller 71. som drives ved iuftstrømningen blåst inn i kjølen slik at trommelen 68 virker som periodisk lukker.

Kjølene 53 er forlenget bortenfor munnstykket ved 53a (fig. 15) frem til stevnen, men ut fra munnstykket omfatter kjølen ikke flere åpninger og rørstusser rettet mot det indre.

Langs hele fartøyet og særlig i området for stevnen, er helningen av sideveggene i forhold til vertikalen meget liten, akkurat nødvendig for å binde "luftblåse-boblene til veggen, men uten å innføre virkningen av noen merkbar dynamisk åpning.

Over vannlinjen forandrer endelig sidene

og baugen sin helning og fjerner seg mer fra vertikalen som vist ved 72 og 73.

Under drift vil luft som blåses ut gjennom de forskjellige rørstusser, under bunnen 52 danne et jevnt for-delt polster, såvel som langs sidene 59, slik at den vesentlige del av skroget således er "smørt" med iuft. Imidler-tid arbeider propelleren 63 i rent vann utenfor luftpolsteret og er således ikke utsatt for noen fare for kavitasjon eller støt som kan skade denne.

Dette skyldes det faktum at bunnen i området for propelleren og i det parti som befinner seg foran, ikke lenger er noe sete for et Iuftpolster, idet luftblåsing mot det indre ikke foreligger.

Dessuten har retningen av rørstussene en komponent rettet bakover, slik at iuftblåsingen samvirkér med bevegel-sen fremover.

Hvis. fartøyet har en tendens til å senke, seg vil de utvidede partier 72 og 73. ved å dykke ned øyeblikkelig gi en større motstand mot senkingen.

Man har funnet at den' uregelmessige luftblåsing på grunn av periodisk iukkéinnretning forbedrer ytelsen. Den anvendte frekvens er mellom 0,1 og 3 Hz eller mellom 10 og 3 0 Hz.

Oppfinnelsen anordner også med fordel forbindelse av kjølene 53 med beholdere for rengjøringsprodukt for å tillate rensing i høy sjø.

Likeledes kan bunnen 52 i stedet for å være jevnt konkav være sammensatt av konkave fordypninger eller ril-ler.

I alle de beskrevne utførelser kan det under skroget injiserte fluidum være annet enn luft og f.eks. omfatte motorens avgass, idet motoren er forbundet med blåsémunn-stykker ved hjelp av egnede kanaler.

Likeledes behøver ikke fremdriftsanordningen å være en skrue eller propeller men kan f.eks. være en innretning tilsvarende den som er beskrevet i fransk patent 1 418 806. En slik innretning omfatter en kapsling 74 (fig.

18) festet til skroget og åpen bakover og fremover. En plan

vinge 75 er svingbart festet på én stang 76 som drives ved en vekslende vertikal bevegelse. Den. vekslende skråstilling av vingen 75 bevirker sammen med kåpslingens øvre og hedre vegger en vannkile som driver fartøyet, fremover.

Som vist på siderissene på fig. 1, 4, 10 og 11 kan den konkave bunn 8, 12, 42, 52 som er hovedsakelig rettlin-jet og horisontal i gassens injeksjonsområde, deretter være innover buet oppover frem til den bakre ende av skroget. To faste ror, hovedsakelig trekåntede og vertikale, hvis nedre kant forlenger det hovedsakélig rettlinjede parti av sidekantene av den konkave bunn frem til den bakre ende av skroget, avgrenser sammen med det bakre løftede parti av bunnen 8, 12, 42, 52 en slags utblåsningsrør som med en overraskende virkning begunstiger, strømningen av gassen under skroget.

Likeledes er ikke drivmotoren, for de mekaniske drivmekanismer obligatorisk en termisk motor, men kan være elektrisk.

Endelig kan fremdriften foregå ved utblåsning av gass i vannet ved hjelp av en bakover rettet éjektor.

Claims (30)

1. Ettskrogs motorbåt omfattende minst én motor (2, 25, 26, 70) for drift av en propeller (3, 23, 24, 63) som trykker mot vann, og blåseorgaher (4, 13, 61) for injisering av en gass under i det minste den bakre halv-part av båtskrogét (8, 12, 22, 32, 42, 52), karakterisert ved at propelleren befinner seg utenfor den del av skroget, under hvilken man injsierer gassen.

2. Motorbåt ifølge krav 1, karakterisert ved at propelleren (3, 18, 23, 24,33, 43,63) er anbragt under båtskrogét foran det parti av skroget, under hvilket man injiserer gassen.

3. Motorbåt ifølge krav 2, karakterisert ved at bunnen (8, 12, 22, 32, 42, 52) av båten er konkav nedover og omfatter minst en del med sylinderform og med akse parallell med båtens langsgående symmetriplan.

4. Motorbåt ifølge krav 3, karakterisert ved at bunnen (8) av båten omfatter to sylindriske deler (8a, 8b) med konkavitet rettet nedover og hovedsakelig symmetrisk i forhold til båtens langsgående symmetriplan.

5. Motorbåt ifølge ét av kravene 1 - .4, karakterisert ved at den omfatter to munnstykker (16, 17) for innblåsning av gass anbragt det ene bak det andre i båtens bunn (12) og selektivt lukkbare.

6. Motorbåt ifølge et av kravene 2 - 5, karakterisert ved at propelleren omfatter minst en gassejektor rettet bakover.

7. Motorbåt ifølge et av kravene 2 - 5, karakterisert ved at propelleren omfatter minst én skrue (3, 18, 23, 24, 33, 43, 63) .

8. Motorbåt ifølge et av kravene 2 - 5, karakterisert ved at propelleren omfatter minst en innretning med en plan vinge (75) bevegelig i en kapsling (74) som er åpen fremover og bakover på fartøyet.

9. Motorbåt ifølge et av kravene 6-8/ karakterisert ved at propelleren (3, 18, 23, 24, 43) er orienterbar.

10. Motorbåt ifølge et av kravene 6 - 8, karakterisert ved at den omfatter et styreror (64) som befinner seg i den forreste halvdel av fartøyet og bak propelleren (63) .

11. Motorbåt ifølge et av kravene 6-8, karakterisert ved at den omfatter to senkekjø-ler (35) anbragt skrått og symmetrisk i forhold til båtens langsgående symmetriplan, anordnet i den forreste halvdel av båten, bak propelleren (33) og selektivt løftbare.

12. Motorbåt ifølge et av kravene 7 eller 8, karakterisert ved at propelleren (3, 18, 23, 24, 33, 43, 74) er vertikalt dybdeinnstillbare.

13. Motorbåt ifølge et av kravene 7 eller 8, karakterisert ved at den omfatter to propellere (23, 24) på linje den ene bak den andre i båtens lengdeakse.

14. Motorbåt ifølge krav 9, karakterisert ved at den propeller (24) som befinner seg bakerst, er en hastighetspropeller, idet den propeller (23) som befinner • seg forrest, er en trykkpropeller.

15. Motorbåt ifølge et av kravene 1 — 14, karakterisert ved at den omfatter et bakre skrått dekk (47) for å tillate opptrekking av en vannski-løper.

16. Motorbåt ifølge et av kravene 3 - 10, karakterisert ved at den omfatter to hule kjø-ler (53) på sidene som strekker seg på begge sider av bunnen (52) forbundet med blåseorganene (61) og gjennomboret av huller (54) på deres side som vender mot båtens langsgående midtre plan (55).

17. Motorbåt ifølge krav 16, karakterisert ved at kjølene (53) likeledes er gjennomboret av huller (57) på deres sider som vender' utover fra båten.

18 * Motorbåt ifølge krav 17, karakterisert ved at båtens sider (59) heller nedenfra og oppover og utover fra båten.

19. Motorbåt ifølge et avJqavene 16 - ,18, karakterisert ved at bunnen (52) av båten om fatter et munnstykke (64) for injeksjon av gass og dette munnstykke befinner- seg i den forreste tredjedel av båten, bak propelleren (63), rettet bakover i båten, og forbundet med blåseorganene (61) og strekker seg mellom de to kjøler (53) på tvers av båtens langsgående symmetriplan (55).

20. Motorbåt ifølge krav 19, karakterisert ved at munnstykket (62) for injeksjon av gass omfatter to kanter (65, 66) som strekker seg på tvers av båten, idet den ene (66) er bevegelig i forhold til den annen (65).

21. Motorbåt ifølge et av kravene 16 - 20, karakterisert ved at hullene (54, 57) anordnet i de hule kjøler (53) er utstyrt med rørstusser (56, 56) rettet skrått bakover på båten.

22. Motorbåt ifølge et av kravene 16 — 22, karakterisert ved at over vannlinjen har sidene (9) på båten og stevnen partier (72, 73) som heller ned i forhold til vertikalen enn de partier som befinner seg under vannlinjen.

23. Motorbåt ifølge et av kravene 16 - 22, karakterisert ved at kjølene (53a) er forlenget fremover på båten utenfor munnstykket (62) uten i dette område å omfatte blåseåpninger rettet innover.

24. Motorbåt ifølge et av kravene 16 - 23,. k a r a k t e r i s^ e r t ved at hvert hull (54, 57) i de hule kjøler (53) er utstyrt med en bevegelig lukker (68) forbundet med drivorganer (67, 71) for å dekke dette hull periodisk.

25. Motorbåt ifølge krav 24, karakterisert ved at drivorganene for de. bevegelige lukkere (68) omfatter en propeller (71) anbragt i kjølen (53) for drift med dreiebevegelse ved strømningen av den innblåste gass.

26. Motorbåt ifølge et av kravene 16 - 25, karakterisert ved at kjølene (53) kan forbin-des selektivt med beholdere for produkter til rengjøring av skroget.

27. Motorbåt ifølge et av kravene 1 - 26, karakterisert ved at blåseorganene omfatter en luftslange (4,14).

28. Motorbåt ifølge et av kravene 1 - 26, karakterisert ved at blåseorganene omfatter en luftkompressor (13).

29. Motorbåt ifølge et av.kravene 1 - 26, karakterisert ved at blåseorganene omfatter en kanal for motorens avgass.

30. Motorbåt ifølge et av kravene 3 eller 4, karakterisert ved at sett i sideretning er det bakre parti av den konkave bunn (8, 12, 42, 52) buet innover og oppover.