NO820962L - Preparat til bekjempelse av snegler, beholder for opptagelse av dette preparat og anvendelse av substanser i sneglebekjempelsesmidler - Google Patents

Description

Snegler av forskjellig art utretter årlig store skader på nytte- og prydplanter. Man har derfor ved tallrike midler forsøkt å bekjempe snegler [se eksempelvis standardverket av D. Godan "Schadschnecken und ihre Bekåmpfung", Verlag Eugen Ulmer, Stuttgart (1979)]- De mest kjente midler herfor er sneglekorn på metaldehydbasis. Sneglekorn er i forskjellige henseende utilfredsstillende; de inneholder molluskicider,

som er meget giftige for fugler, pattedyr og også for mennesker; de fortæres fortrinnsvis av kornetere; kreperte snegler kan bli spist av andre dyr, eksempelvis pinnsvin, hvilket derved også blir forgiftet. I fuktig værlag er sneglekorn mindre virkningsfulle eller'endog uten virkning. De forgiftede snegler sleper seg fortsatt over lengre strekninger og etterlater uappetittlige slimspor. De kreperte snegler må ofte innsamles og tilintet-<g>jøres.

Husmidlet øl er forholdsvis dyrt, lokker bare over kort av-stand, oppløses hurtig, det må graves ned i jorden i begere, hvilke, med de kreperte snegler og det oppløste øl, må fjernes og ødelegges.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å skaffe et middel til bekjempelse av snegler, hvilket ikke oppviser de ovennevnte ulemper ved de kjente midler. Særlig bør midlet være ugiftig for mennesker og andre dyr. Videre skal midlet være lett og uomstendelig anvendbart og ikke etterlate noen rester av naturfremmed art i eller på jorden.

Preparatet ifølge oppfinnelsen til bekjempelse av snegler

erkarakterisert vedat det inneholder

(a) minst ett lokkestoff for snegler; (b) minst ett forstoff; (c) minst én substans som virker bedøvende og/eller koordinasjonsforstyrrende og/eller lammende og/eller drepende på snegler;

(d) vann, og

(e) eventuelt et fortykningsmiddel,

hvilke komponenter fortrinnsvis består av stoffer som forekommer i naturen, eventuelt er lett kjemisk modifisert og/eller tillatt i levnet midler.

En ytterligere oppfinnelses gjenstand er et vannfritt konsentrat av ovennevnte preparat, hvilket konsentrat fortynnes med vann før bruk.

Oppfinnelses-gjenstand er også anvendelsen av en ester

av en lavere til midlere karboksylsyre, spesielt med opp til 10 karbonatomer, fortrinnsvis opp til 5 karbonatomer, med en lavere til midlere enverdig alkohol, spesielt med opp til 10, fortrinnsvis opp til 5 karbonatomer, eller en blanding av . slike estere som lokkestoff for snegler.

Oppfinnelses-gjenstand er ennvidere en fremgangsmåte til beskyttelse aV .plantekulturer mot snegler,karakterisert vedat kulturjorden i avstander tilføres en virksom mengde av et preparat ifølge oppfinnelsen.

Bestanddelene i preparatet ifølge oppfinnelsen består fortrinnsvis av stoffer som forekommer i naturen som sådanne, eventuelt er lett kjemisk modifisert, dvs. metylert, etylert, propylert, metoksylert, etoksylert, propoksylert, karboksy-metylert, acetylert, propionylert eller hydrert, og/eller er tillatt for levnet midler, dvs. ufarlige for mennesker.

Som lokkestoff kan det blant annet anvendes øl, dog er bedre resultater oppnådd med estere av lavere til midlere karboksylsyrer med enverdige lavere til midlere alkoholer, dvs. snegler ble lokket fra en omgivelse med en større radius, og ved tilstedeværelse av alternative lokkestoffer ble de ovenfor nevnte estere foretrukket. Fortrinnsvis anvendes et acetat, fortrinnsvis etyl- eller et propylacetat, et butyrat, fortrinnsvis n-butyrat eller isobutyrat, spesielt deres metyl-, etyl- eller en propylester. Blandinger av de nevnte estere, særlig av et butyrat, to forskjellige acetater og et formiat, gir spesielt gode resultater. Disse lavere al.ifatiske estere opp til 7 karbonatomer blir i alminnelighet anvendt i konsentrasjoner opp til 2 vektpromille, beregnet på hele preparatet. De høyere alifatiske og aromatiske estere kan anvendes bare i relativt lave konsentrasjoner, da de virker avskrekkende, tiltagende med økende molekylvekt.

Fordelene med disse lokkestoffer som kan anvendes ifølge

oppfinnelsen, er:

- større virkeevne, lokkeradius på 2 til 3 m (mot høyst

10 cm ved de hittidige kli-agn).; - lavere pris sammenlignet med naturlige og syntetiske aromer;

- kjemisk bestandighet, først og fremst mot oksydasjon,

i motsetning til konvensjonelle aromer;

- virkning på alle snegler; i fellene fant man samtlige

i Mellom-Europa forekommende, naken-snegler og de som skade-snegler opptredende hus-snegler.

Som substanser som virker bedøvende og/eller koordinasjonsforstyrrende og/eller lammende, dog ikke straks letalt, på snegler kan man anvende enverdige lavere alkoholer, f.eks. etanol, isopropanol, isobutanol, isoamylalkohol og andre.

Etanol foretrekkes på grunn av sin lave giftighet for andre levende vesener, sin ytterligere lokkevirkning og lave anrik-ningstendens i sneglene. Foretrukne konsentrasjoner er ca. 3 til 25 vekt%, spesielt 5-15 vekt%, beregnet på hele preparatet. Ved konsentrasjoner av størrelsesorden 10 vekt% inntrer den narkotiserende og lammende virkning meget hurtig etter den første kontakt. De høyere alkoholer er i samsvar med sin LD^Q-verdi virkningsfulle i lavere konsentrasjoner, men av-vises av snegler tiltagende med økende mengde av alkylresten. Også en for høy alkoholkonsentrasjon virker frastøtende på sneglene.

De som komponent (c) fortrinnsvis anvendte alkoholer i preparatet ifølge oppfinnelsen, eksempelvis lavere alkoholer, særlig etanol, utmerker seg, som naturprodukter eller substanser som kan fremstilles av planter, ved miljøvennlighet; de er lett fordampbare og biologisk nedbrytbare, slik at uforbrukte mengder fordamper eller nedbrytes og intet blir tilbake i jorden.

Etanol, propanolene og isobutanol tjener ikke bare til å bedøve og lamme sneglene, men utøver en ytterligere lokkevirkning. De tjener dessuten samtidig til å konservere preparatet og som oppløsningsformidlere for de lite polare komponenter.

Istedenfor en alkohol, som først virker bedøvende på sneglene, deretter lammende og først senere drepende, kan det for komponent (c) også anvendes et direkte molluskicid virkende stoff alene eller eventuelt sammen med en alkohol. Slike molluskicider virker ete- og/eller kontakt-toksisk og forårsaker en irrever-sibel beskadigelse. Egnet herfor er eksempelvis kjente molluskicide stoffer for terrestriske snegler, som metaldehyd og karbamater, men også molluskicide stoffer som hittil bare er blitt anvendt for akvatiske og amfibiske snegler med bilharziose-bekjempelse. Til denne siste gruppe hører særlig stoffer som finnes i hver fra endod (Phytolacca dodecandra), ennvidere i Phytolacca americana, Balanites aegyptica,

Sapindus saponaria, Swartzia madagascariensis, Polygonium senegalense og lignende.

Slike molluskicider virker sannsynligvis hovedsakelig

ved kontakt; tilstedeværelse av forstoffer i de anvendte preparater tjener til å foranledige sneglene til lengre opp-hold, hvorved kontakttiden forlenges.

Slike molluskicide stoffer egner seg også til bruk i

et pasta- eller gelformig preparat, som i små mengder for-deles på jorden mellom plantene. På denne måte overflødig-gjøres tilveiebringelse av fordypninger i jorden, dog ligger de døde snegler uappetittlig omkring i hagen og er ikke be-skyttet mot'å bli spist av snegleetende nyttigdyr, som ved felle-anvendelsen av blandingen på alkoholbasis, ved hvilken de døde snegler er sunket i en sterkt avskrekkende-gjort ugjennomsiktig væske, som rystes med jord såsom at den er fylt med døde snegler.

De ovenfor nevnte molluskicider av plante-opprinnelse er ikke giftige for kulturplanter. De kan inkorporeres i preparatet i form av tørkede pulveriserte blader, dog fortrinnsvis i vandig og særlig i alkoholisk (eksempelvis etanol, isobutanol) oppslemning. Da de for det meste også er giftige for andre levende vesener i jorden, eksempelvis mark, anbefales det at de enten anvendes i et fortykningsmiddel-holdig preparat eller, hvis preparatet ikke inneholder noe fortykningsmiddel, i et hydrofobert kar.

Når preparatet ifølge oppfinnelsen skal anvendes direkte

i jordfordypninger eller i porøse kar, anbefales tilsetning av et fortykningsmiddel til preparatet. Som fortykningsmiddel kan for fagmannen kjente substanser anvendes, for eksempel karbohydrater av naturlig art, såsom alginater, karragheenater og galaktomannaner, eller av biosyntetisk art, såsom xanthan-gummi eller skleroglucaner, semi-syntetiske fortykningsmidler, såsom derivater av cellulose, stivelse, alginater og galakto-mannaner, krystallinske fortykningsmidler av mineralsk art, såsom bentonitter og høydispers kiselsyre eller av organisk art, såsom mikrokrystallinsk cellulose, syntetiske fortykningsmidler, såsom polyakrylater eller polyvinylalkoholer.

Fortykningsmidlet bør tilfredsstille forskjellige fordringer. Således bør det eksempelvis være alkoholbestandig og biologisk nedbrytbart, og dets viskositet bør ved anvendelsen ikke på- virkes av temperaturen og knapt forandres ved langvarig lag-ring. For at den fortykkede blanding ved anvendelse som felle ikke for hurtig skal sive bort i jorden, bør fortyknings-komponenten ennvidere være bestandig mot de fra de drepte snegler uttredende fordøyelsesenzymer (cellulase, amylase, galaktomannanaser), hvorved det har vist seg at alle naturlige og semi-syntetiske hydrokolloider hurtig angripes, forbundet med sterk viskositetsnedsettelse, med en overraskende unntagelse, xanthan-gummi, som er absolutt stabil. Jo høyere og jo mer regelmessig forestret eller foretret semi-syntetiske hydrokolloider er, desto mer motstandsdyktige er de mot enzymatisk hydrolyse. -Derfor er også en i handelen forekommende spesiell hydroksyetylcellulose, som selges av Hercules under navnet "Natrosol-B" takket være regelmessig foretring mer enzymresistent enn de øvrige cellulosederivater, dog er det fordelaktig å tilsette en av de kjente celluloseinhibitorer. Også en høy-foretret hydroksypropylguar er relativt stabil mot enzymatisk angrep fra snegleenzymer.

Preparatene ifølge oppfinnelsen kan være flytedyktige, men også pasta- eller gelformige. Flytedyktige preparater er fortrinnsvis pseudoplastiske eller tiksotrope med en hurtig regenerasjonsevne; det er viktig at den fortykkede blanding oppviser en sådan flyteegenskap at den på den ene side ikke siver bort i jorden eller trenger gjennom det porøse underlag, og på den annen side at sneglene ved anvendelsen som felle synker deri. Fortykningsmidlet bør derfor såvidt mulig ikke nedsette grenseflatespenningen, slik at jordbefuktningen holdes lavest mulig, bør oppvise en høyest mulig vannretensjon, slik at vanndiffusjonen til den omgivende jord nedsettes mest mulig,

og bør oppvise en høy hvile-viskositet ved fotrinnsvis pseudo-plastisk flyteoppførsel, slik at blandingens bortskyving i jorden hindres.

Da det som eneste naturlige hydrokolloid oppfølger alle ovennevnte fordringer, foretrekkes som fortykningsmiddel spesielt et heteropolysakkarid med en molekylvekt på flere millioner, hvilket kan fremstilles ved fermentering av karbohydrater med bakterier av arten Xanthomonas hver grunnenhet av dette heteropolysakkarid er sammensatt av monosakkarider (glukose og mannose) og glukoronsyre. Dette heteropolysakkarid er tilgjengelig som handelsprodukt, for eksempel'"Rhodopol 23" fra Rhone-Paulenc, "Kelzan" fra Kelco, "Xanthan Gum" fra Ceca. For enkelhets-skyla skal det ovenfor definerte polysakkarid i det følgende betegnes som xanthan-gummi, slik det i alminnelighet er van-lig i faglitteraturen, skjønt også andre produkter av samme eller lignende sammensetning kan anvendes.

Løsninger med xanthan-gummi forholder seg pseudo-plastisk, dvs. de blir flytende under innvirkning av skjærkrefter, men får sin opprinnelige viskositet tilbake etter innstilling av innvirkningen.

Preparater ifølge oppfinnelsen som inneholder xanthan-gummi som fortykningsmiddel, lar seg på grunn av sin pseudo-plastisitet lett helle ut av en beholder, for eksempel en flaske, og får deretter i hviletilstand igjen sin høye hvile-viskositet, hvorved, ved direkte anbringelse i en uovertrukket fordypning i jorden, en innsiving i jorden unngås. Herfor er allerede konsentrasjoner på 0,4 til 1,2 vekt% xanthan-gummi, beregnet på preparatet, tilstrekkelig. Herved kan preparatet ifølge oppfinnelsen tilsettes fordypninger i jorden uten anvendelse av ytterligere kar. Etter at de gjennom virkningen av preparatet ifølge oppfinnelsen kreperte snegler forefinnes i denne fordypning, kan man ganske enkelt tildekke denne med jord. Herved bortfaller både slimsporene fra forgiftede dyr og den uappetittlige innsamling og ødeleggelse av de fremdeles levende forgiftede eller kreperte dyr. Både preparat og snegler tjener deretter til å gjødsle jorden ved forråtnelse.

Skjønt preparatet ifølge oppfinnelsen fortrinnsvis og enklest utsettes i fordypninger i jorden, idet fordypningens vegger med fordel gjøres form-stabile ved svak pressing om jorden er løs, kan det også anvendes i beholdere av forskjelligste slag.

En sådan beholder bør oppvise en åpning med en sådan beskaffenhet at de ved hjelp av lokkemidlet tillokke dem og ved eksempelvis alkoholdampene og opptak av det alkohol-holdige preparat bedøvede snegler kan falle ned i beholderen. På grunn av de nedfallende og seig-bevegende snegler utvikles skjærkrefter som nedsetter viskositeten av et pseudo-plastisk preparat. Deretter gjenopprettes den opprinnelig høye hvile-viskositet. Følgelig kan sneglene ikke fri seg ut fra et for-tykket, høy-viskøst preparat, da alkoholen dessuten lammer fort muskulaturen. Til slutt går sneglene til grunne idet alkoholen trenger inn gjennom hud og munn. BehoIderene kan

etter anvendelsen lett elimineres ved tildekning med jord.

For å unngå det uappetittlige avbøyde med å fjerne beholderen kan man, som videre beskrevet ovenfor, tilsette preparatet direkte i jord-fordypningene eller anvende en beholder eller en flateformasjon som kan forråtnes eller opp-løses. En sådan beholder kan presses ned i jorden eller settes i en fordypning i jorden. Med flateformasjonen kan fordypningen belegges. Etter at sneglene er kommet inn, blir beholderen eller flateformasjonen i fordypningen tildekket med jord. De tilbakeværende rester er ugiftige, biologisk nedbrytbare og tjener dessuten til gjødsling av jorden.

Egnede materialer til fremstilling av slike beholdere

eller flateformasjoner som kan forråtnes eller oppløses, er fibrøse materialer, såsom torv, treslip, halvkjemisk cellulose-masse og kjemisk masse eller ved hjelp av vann svellbare eller oppløselige folier av det angitte fortykningsmiddel. Karene kan være noen centimeter dype og eksempelvis 10 cm i diameter. Fiberholdige flateformasjoner kan også behandles med kjente, hydrofoberende eller impregnerende midler på den side som kommer i berøring med oppløsningen, slik at denne ikke kan trenge gjennom, men slik at.fuktigheten kan trenge inn fra den andre, ubehandlede side, hvorved forråtnelsen kan skje. Det anbefales å fylle slike beholdere eller med slike flateformasjoner be-lagte jordfordypninger til randen av preparatet.

Med preparatet ifølge oppfinnelsen kan en sneglefelle til-veiebringes ved at den fortykkede oppløsning helles i en jord-fordypning. Herved spiller også den lille jordskråning en rolle som mekanisk hindring, idet de fotmuskel-lammede snegler ikke kan komme seg over denne og faller tilbake i oppløsningen. Komponent (c), eksempelvis alkohol, virker sammen med fortykningsmiddel-komponenten som "sneglelim". Alkoholen som sneglenæringsmiddel virker primært ikke toksisk, men lammer etter 5-10 minutters hetekontakt sneglenes fotmuskulatur, slik at de ikke kan fri seg ut fra preparatet. Først sekundært bør de sunkne snegler på grunn av alkoholopptak gjennom huden.

Formiddel foranlediger sneglene til å ta til seg og dermed til å komme i kontakt med preparatet, slik at alkoholen henholdsvis det molluskicide stoff diffunderer inn i sneglelegemet og kan, i tilfelle av alkoholen, lamme fotmuskulaturen. Mono-, di- og oligosakkarider (fortrinnsvis sakkarose, fruktose og glukose, eksempelvis i form av stivelse-sirup, invertsukker eller melasse), dekstriner og native eller på forhånd for-klistrede stivelser, mikrokrystallinsk cellulose, vegetabilske eller animalske proteiner (såsom kasein, pulver av skummet melk, de ved stivelse-fremstillingen erholdte hvete- og mais-limstoffer), knuste eller meget fint oppskårne planter eller frukter, eventuelt i opparbeidet form som konsentrat eller ekstrakt, konservert eller forstøvningstørket er bl.a. egnede formidler. Disse formidler eller, mer fordelaktig, blandinger av disse formidler anvendes i mengder, begrenset av prisen,

på 1-5 vekt%, beregnet på hele blandingen.

Preparatet ifølge oppfinnelsen kan foruten komponentene

(a) til (d) og. et fortykningsmiddel dessuten inneholde ytterligere substanser såsom fordampningsforsinkende midler, stabilisatorer og denatureringsmidler.

Kjente fordampningsforsinkende midler anvendes for å unngå en for tidlig uttørking av preparatet ved fordampning av de flytende bestanddeler, og for å regulere avgivelsen av lokkestoff -mengdene . Ved anvendelsen av preparatet danner de i alminnelighet et monomolekylært dekksjikt over væskeoverflaten, hvorved fordampningen kan nedsettes ved 50-8 0 %. Foretrukne fordampningsforsinkende midler er den naturlige cetylalkohol, som også skal forekomme i plantevoks, eller ^ i^- 22~^'ettalkohol med 1-3 etoksydrester, i mengde på 0,5-1 vektpromille, hensiktmessig slik innarbeidet at det fordampningsforsinkende middel eventuelt under oppvarmning på forhånd oppløses i komponent

(c) i preparatet ifølge oppfinnelsen.

Alle egentlige levnetsmiddel-tillatte konserveringsmidler nedsetter preparatets sanne virkning, da de angjeldende stoffer virker bortskremmende på sneglene, bare heksametylentetramin i konsentrasjoner mellom 0,1 og 1 vektpromille tolereres i noen grad. Det er derfor hensiktmessig å gi avkall på et egentlig konserveringsmiddel, og beskytte preparatet ifølge oppfinnelsen mot det mikrobielle angrep ved hjelp av alkoholen og pH. Som det er vist ved podningsforsøk finner det ved 12 vekt% etanol og en pH på 5,5 ikke lenger sted noen kim-vekst.

Som avskrekningsmiddel for varmblodige dyr anvendes fortrinnsvis det rene virksomme stoff i Cayenne-pepper eller i paprika, eller i andre Capsicum-arter, Capsaizin, eller det "syntetiske Capsaizin", pelargonsyrevanillylamid, i konsentrasjoner på 0,01 til 0,05 vektpromille; det uisolerte Capsaizin i form av malt Cayenne-pepper eller som Chillies-aromakonsen-trat kan også anvendes. Mulig er også det virksomme stoff i sort pepper, piperin og dettes isomere, også anvendt uisolert som malt pepper eller som rå ekstrakt. Pelargonsyre-vanillyl-amidet gis fortrinn, fordi det er prisverdig ved sine meget lave brukskonsentrasjoner, da det ikke utløser noen avskrekkings-reaksjon hos sneglene ved den virksomme konsentrasjon, da det er oksydasjonsstabilt og da dets brennende smaksvirkning inntrer uten forsinkelse umiddelbart ved opptaket.

Preparatets pH-område er i alminnelighet 4-8,5, fortrinnsvis ligger det i det sure området, spesielt ved 5-5,5,'innstill-bart eksempelvis ved tilsetning av små mengder av ikke-toksiske, biologisk nedbrytbare, fortrinnsvis organiske syrer eller salter; spesielt er dikarboksylsyrer, hydroksydikarboksylsyrer og hydroksykarboksylsyrer egnet. Vanninnholdet i den bruksverdige blanding kan utgjøre opp til 90 vekt%.

Preparatet ifølge oppfinnelsen oppviser forskjellige for-deler fremfor de kjente midler til bekjempelse av snegler.

Det kan bygges opp av fullstendig naturlige bestanddeler, slik at ingen skadelige fremmedstoffer blir tilbake i hagen. Blandingen kan brukes i alt slags vær, idet sneglene i tørt vær foretrekker den fuktige blanding i enda sterkere grad, og idet regnvannet i regnvær renner av den fortykkede blanding til den omgivende jord. Takket være de nevnte lokkestoffer er midlet også virksomt for rene grøntblad-etere (hertil hører mange hus-snegler), i motsetning til de kjente kli- og protein-holdige korn.

Blir etanol anvendt som lammende komponent, så resulterer

en fullstendig ufarlig blanding, idet de drepte snegler ligger hygienisk i jordfordypningene, sunket i den ikke-gjennomsiktige, sterkt avskrekkende oppløsning slik at de er unndratt snegleetende nyttedyr helt bortsett fra at disse nyttedyr kan meta-bolisere etanol, slik at det ikke akkumuleres noen skadelige rester i dem om disse dyr tross alt opptar etanol.

Blir et vegetabilsk molluskicid, virksomt stoff, såsom det fra endod anvendt, så resulterer, sammenlignet med konvensjonelle molluskicider, en ufarlig blanding, dog oppviser endod en laveste letal dosis på 3,2 g/kg for mus og fremkaller en heftig kvalme hos mange varmblodige dyr. Takket være det sterke lokkestoff kan en sådan blanding anvendes mer målrettet og sparsomt enn de kjente korn, som mer eller mindre tilfeldig blir funnet av sneglene.

Det må i prinsippet skilles mellom to bruksformer for preparatet ifølge oppfinnelsen, nemlig anvendelse (a) i felle-prinsippet med alkoholer som lammende komponent; (b) på flater med ekte molluskicide virksomme stoffer. Eksempler 1-4 er eksempler for (a) og eksempel 5 er et eksempel for (b).

Eksempel 1

Et preparat blir fremstilt av de følgende komponenter:

Sakkarosen oppløses i vann, de øvrige komponenter tilsettes til alkoholen, hvoretter den alkoholiske blanding under god omrøring tilsettes til den vandige blanding, med ytterligere omrøring i ca. 1/4 time inntil fullstendig svelling av xanthen-gummien.

Den fortykkede oppløsning ble hellet direkte i en jord-fordypning som ble gravet ut med en håndskyffel. Slike jordfordypninger ble anlagt i avstander på ca. 2 til 4 m, og i hver ble det fylt ca. 0,5 til 1 dl av den fortykkede oppløsning. Det ble fastslått at virkningen er desto større jo dypere væske-nivået ligger, jo brattere, i omgivende jordskråninger er og jo mer tyntflytende oppløsningen er.

Sneglene ble tillokket og begynte å ete ved tampen av den fortykkede oppløsning. Først etter en viss tid, som følge av etanolopptaket gjennom munn og fot, forsøkte de å krype ut på den fortykkede oppløsning, hvorved de sank ned med forparten og ikke kunne vende. Deretter mistet de, lammet av det dermale alkoholopptak, taket og sank. Det ble også observert hvordan sneglene, etter eting av den fortykkede oppløsning, vel som følge av en partiell lammelse, breide seg under bortkrypingen og derved dyppet ned i oppløsningen, fra hvilken de ikke kunne fri seg og hvor de til slutt gikk til grunne etter opptak av en letal etanolmengde gjennom huden.

Virkningen av midlet fant sted meget hurtig, allerede etter noen kveldstimer når de væskefylte fordypninger full av døde snegler. Virkningen av oppløsningen varte, avhengig av vær-laget, jordens beskaffenhet og antall døde snegler, ca. 2-3 netter. Etter denne tid ble fordypningene tildekket med jord, så langt de ikke allerede var falt sammen av seg selv. Delvis ble,oppløsning på ny tilsatt når innholdet med de døde snegler hadde satt seg.

Eksempel 2

I henhold til litteratur er øl et utmerket snegle-lokkemiddel (se Godan, loe. eit.), og øl ble derfor valgt som referanse.

(a) I et tokammers system med hvilket sneglene idet ene kammer ble tilbudt øl, og i det andre kammer et ifølge oppfinnelsen anvendt lokkestoff, resulterte følgende fordeling idet 20 snegler av arten Arion rufus ble brakt i utgangs-posisjonen i hvert av de tre uavhengige forsøk:

(b). Ved et forsøk i et drivhus med jordfeller i 4 m avstander ved et preparat, som i eksempel 3A, og en lokkestoff-blanding med sammensetningen 4 0 % etylisobutyrat, 2 0 % etyl-

acetat, 15 % isopropylacetat, 5 % propylacetat, 5 % metyliso-butyrat, 5 % metylbutyrat, 5 % etylpropionat, avrundet med andre estere opp til 7 karbonatomer, erholdtes følgende resultater: Blandingen var gjennomsnittlig ti ganger mer virksom enn øl, idet det ved to sneglearter ble fanget over 90 % og ved en annen art 75 % av. de utsatte snegler.

De beste fangningsresultater gav de lavere estere med opp

til 6 karbonatomer i konsentrasjoner på ialt 1-1,5 vektpromille, hvorved estere med forgrenet kjede syntes å være mer attraktive enn de rettkjedede. Alvorlige avskrekningsreaksjoner synes med disse estere å opptre først fra 2 vektpromille, og dette vende-område synes å være artspesifikt. De høyere estere utløste imidlertid avskrekningsreaksjoner allerede ved tidlig lavere konsentrasjoner, hvilket var forbundet med en tydelig virknings-nedsettelse, slik at de bare ble anvendt i konsentrasjoner på ialt 0,1 vektpromille for avrunding av lokkestoffblandingen.

De i eksemplet angitte 2 promille av lavere estere mildnes ved cetylalkoholen, som også holder tilbake estrene med ca. 50 %.

Eksempel 3

Forstoffene har en ytterst riktig funksjon, idet de bringer sneglene til å kontaktere blandingen lenge, slik at den lammende eller drepende komponent kan gjøre sin virkning. Som de følgende eksempler viser, kan virkningen av blandingen økes ganske vesentlig med de egnede férstoffer, hvorved det ikke skal utelukkes at det fra de naturlige f<5rstoffer selv utgår flyktige stoffer i meget små mengder som forsterker virkningen av estrene.

Basis-sammensetningen er den i eksempel 1, lokkestoffblandingen er den i eksempel 2 (b), forstoffet og pH suppleres henholdsvis variere som følge:

Blanding:

A = som eksempel 1 med 2 % sakkarose, men i tillegg 0,05 %

heksametylentetramin, pH ca. 7,5;

B = som eksempel 1 med 2 % sakkarose, men i tillegg 2 %

stivelse-sirup (bestående av glukose, maltose og oligosakkarider), innstilt på pH 5,5 med sitronsyre;

C = som blanding B, men dessuten med 1 % hveteklimel og 1 %

pulver av skummet melk;

D = som blanding B, men dessuten med 1 % mel av malt og 1 %

pulver av skummet melk;

E = som blanding B, men dessuten med 1 % finpulVerisert

kasein;

F = 2 % sakkarose og 1 % homogenisert spinat, pH 5,5;

G = som blanding B, men med 1 % hvetesvellestivelse;

H = som blanding B, men med 1 % nativ maisstivelse.

For surgjøring ble sitronsyre anvendt. Med disse forskjellige preparater ble følgende feltforsøk utført:

Tid: Slutten av mai

Sted: Gress-skråning med busker langs en gate Forsøksanordning: Avvekslende Al, Bl, Fl.., A2, B2, F2.. etc,

ble det for hver 3-4 m hellet 0,7 dl for-tykket oppløsning i normerte fordypninger - paraffinerte kartongbegere - ,på en slik måte at det eksempelvis over oppløsningen sto en 1-2 cm høy vegg som mekanisk hindring. For-dypningenes diameter: 6 cm.

Artsspektrum: Det fangne artsspektrum syntes, så langt det kunne fastslås ved observasjon, å stemme med hyppigheten av forekomsten av de enkelte arter.

Til stede var hovedsakelig: Arion rufus, overveiende dyr under 5 cm, for derover, Arion subfuscus, få dyr av Arion silvaticus, Deroceras, enkelte andre naken-snegler, av hus-sneglene fra Helicigona arbustorum punktvis hyppige, enkelte Cepaea, fasevis ubestemte små hus-snegler hyppige. I det følgende angis det samlede antall snelger av de som skadedyr opptredende naken-snegler og større hus-snegler, de fasevis i større antall fangne små hus-snegler er ikke oppført.

Under A til F og A, G, H dreier det seg om to forskjellige forsøk, hvor A tjente som referanse.

Begere med over 40 snegler var, alt etter sneglestørrelsen, å betegne som fulle, dvs. de døde snegler lå deri tett sammen-trengt, slik at ingen ytterligere snegler kunne finne plass deri.

Eksempel 4

Eksempel 3 ble gjentatt, dog ble det istedenfor xanthan-gummi anvendt følgende fortykningsmiddel: (a) 1,3 vekt% "Natrosol" 250 H4BR fra Hercules (en høy-molekylær, særlig regelmessig substituert hydroksyetylcellulose) og 0,1 vekt% "Aubigum X2" fra. Ceca (et kaldtvannsoppløselig karraghenat), pH 5,5 med sitronsyre. (b) 1,2 vekt% "Jaguar" HP60 fra Stein-Hall (en høy-substituert hydroksypropyl-guar) og 0,1 vekt% "Kelgin HV" (et alginat).

Som cellulase-inhibitor tilsettes fortrinnsvis 2 % laktose.-Alginat- henholdsvis karraghenat-tilsetningene skal fungere som hjelpemidler mot bortsiving, idet de ved kaliumionene (karraghenat) eller ved kalsiumionene (alginat) gelerer den omgivende jord. Dertil blander disse algetilsetninger også et oppløst beskyttelsessjikt rundt sneglene, hvilket forhindrer uttredelse av fordøyelsesenzymene. Resultatene var sammenlign-bare med resultatene fra eksempel 3. Fortrinn gis imidlertid xanthan-gummien på grunn av dennes større anvendelses-sikkerhet og på grunn av dennes naturlighet. Kaldtvannsoppløselig karraghenat, som ville være egnet for anvendelse alene, er for dyrt til dette.

Eksempel 5

Endod blir i tillegg til etanolen tilsatt til den fore-gående blanding. Derved behøver blandingen ikke bli anvendt i felle-prinsippet, men kan flatevis i små mengder påføres direkte på jorden, eventuelt i små naturlige trau, i avstander på 2 til 3 m. Sneglene blir ved ete-kontakt skadet irreversi-belt av endod og går til grunne ved siden av den uthelte blanding .

Blandingen fremstilles nøyaktig som i eksempel 1, med den samme sammensetning eller ved en av sammensetningene i eksempel 2, bortsett fra at det dessuten finkuttes i etanolen 0,1-10 vekt%, fortrinnsvis 1-5 vekt% endod-bær, og at det i den vandige del for stabilisering av det virksomme endod-stoff oppløses 0,5 vekti citronsyre/citrat-puf f er for pH-^verdien 5,5 sammen med 0,3 vekt% askorbinsyre. Det anbefales å heve konsentra-sjonene av to komponenter fra eksempel 1, for å kompensere for den hurtigere forflyktigelse ved den flatevise anvendelse, lokkestoffet til 0,3 vekt% og, for å forhindre utflyting av blandingen på jorden, xanthah-gummien til 1,2 vekt%. Alle prosentangivelser refererer seg til hele blandingen.

Ved siden av de små, direkte på jorden uthelte mengder av det beskrevne preparat lå døde snegler.

Claims (22)

1. Preparat til bekjempelse av snegler, kararakte-risert ved at det inneholder (a) minst ett lokkestoff for snegler; (b) minst ett fdrstoff; (c) minst en substans som virker bedøvende og/eller koordinasjonsforstyrrende og/eller lammende og/eller drepende på snegler; (d) vann, og (e) eventuelt minst ett fortykningsmiddel.

2. Preparat ifølge krav 1, karakterisert ved at komponentene (a) til (e) består av stoffer som forekommer i naturen eller er lett kjemisk modifisert, og/eller er tillatt for levnetsmidler.

3. Preparat ifølge krav 1, karakterisert ved at det som lokkestoff inneholder en ester av en lavere til midlere karboksylsyre og en lavere enverdig alkohol eller en blanding av slike estere.

4. Preparat ifølge krav 3, karakterisert ved at det som lokkestoff inneholder minst én ester med opp til 8 karbonatomer, bestående av en alifatisk karboksylsyre med en enverdig alifatisk alkohol, fortrinnsvis i konsentrasjon på 1 til 2 vektpromille, beregnet på hele preparatet.

5. Preparat ifølge krav 4, karakterisert ved at det som lokkestoff inneholder et acetat, n-butyrat eller isobutyrat, fortrinnsvis metyl-, etyl- eller propylesteren derav, eller at det inneholder en blanding av disse estere på basis av et butyrat og minst to acetater.

6. Preparat ifølge et av kravene 1-5, karakterisert ved at det som komponent (c) inneholder minst én lavere enverdig alkohol, fortrinnsvis etanol.

7. Preparat ifølge et av kravene 1-5, karakterisert ved at det som komponent (c) inneholder ett eller flere virksomme molluskicide stoffer, fortrinnsvis ett eller flere virksomme naturlige stoffer med samme eller lignende struktur som de stoffer som er undersøkt for bekjempelse av vannbeboende snegler og finnes i plantene Phytolacca dodecandra, Phytolacca americana, Balanites aegyptica, Sapindus saponaria, Swartzia madagascarensis, Jatropha sp., Theo leosa, Croton tiglium, Schima argenta eller Polygonum senegalense og beslek-tede arter, eller ett eller flere kjente syntetiske virksomme stoffer.

8. Preparat ifølge et av kravene 1-7, karakterisert ved at det inneholder et fortykningsmiddel som består av minst ett fortrinnsvis naturlig eller modifisert naturlig hydrokolloid og er pseudoplastisk.

9. Preparat ifølge et av kravene 1-7, karakterisert ved at det inneholder et i vann svellende fortykningsmiddel og er tyktflytende til pastaformig eller gelformig.

10. Preparat ifølge et av kravene 2-9, karakterisert ved at det som fortykningsmiddel inneholder et heteropolysakkarid som er oppstått ved fermentasjon av karbohydrater med bakterier av arten Xanthomonas.

11. Preparat ifølge et av kravene 2-9, karakterisert ved at det som fortykningsmiddel inneholder høy-molekylær enzymresistent hydroksyetylcellulose.

12. Preparat ifølge et av kravene 1-11, karakterisert ved at det inneholder minst ett formiddel fra gruppen karbohydrater, fortrinnsvis sakkarose, fruktose, glukose og deres dimer, oligomere og polymere, animalske og vegetabilske proteiner og deres hydrolysater, fortrinnsvis magermelk- eller kaseinpulver, malte, knuste eller oppskårne, friske eller opp-arbeidede planter, fortrinnsvis kli- eller maltmel.

13. Preparat ifølge et av kravene 1-12, karakterisert ved at det som ytterligere hjelpemidler inneholder et fordampningsforsinkende stoff, fortrinnsvis cetylalkohol, og et skremmestoff for varmblodige dyr, fortrinnsvis Capsaizin eller pelargonsyrevanillylamid.

14. Preparat ifølge et av kravene 1-13, karakterisert ved at det foreligger i form av et vannfritt konsentrat som skal fortynnes før anvendelsen.

15. Anvendelse av en ester av en lavere til midlere karboksylsyre og en lavere til midlere enverdig alkohol eller en blanding av slike estere som lokkestoff for snegler.

16. Anvendelse ifølge krav 15 av en ester med opp til 8 karbonatomer av en alifatisk karboksylsyre og en enverdig, alifatisk alkohol eller blandinger derav, fortrinnsvis et acetat, n- eller isobutyrat, fortrinnsvis i form av metyl-, etyl-eller en propylester, eller fortrinnsvis blandinger som inneholder minst ett butyrat og to acetater.

17. Anvendelse ifølge krav 15 eller 16, i et flytende eller pastaformig preparat for bekjempelse av snegler eller i et konsentrat av et sådant preparat.

18. Fremgangsmåte til beskyttelse av plantekulturer mot snegler, karakterisert ved at kulturjorden i avstander forsynes med en virksom mengde av et preparat ifølge et av kravene 1-13.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 18, karakterisert ved at kulturjorden ved kanten av beplantningene i avstander forsynes med fordypninger og det fortrinnsvis flytende eller pseudoplastisk-uthellbare preparat innfylles i disse fordypninger, og fordypningene etter behov tildekkes med jord etter at sneglene er krepert deri.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at man forsyner jordfordypningene med en beholder eller flateformasjon for opptak av et flytende preparat, hvilken råt-ner eller oppløses i jorden under innvirkning av fuktighet.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 20, karakterisert ved at beholderen eller flateformasjonen er hydrofobert på den overflate som kommer i berøring med preparatet.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 18, karakterisert ved at et pasta- eller gelformig preparat i virksom mengde påføres på jorden mellom plantene..