NO820676L - Billedtrykkhode. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et billedtrykkhode og særlig

et trykkhode for trykking av bilde av et dokument i et faksimile-apparat.

I faksimile-apparater utføres vanligvis dokumentgjengivelse

ved hjelp av et trykkhode som avsøker et billedbærende medium langs påfølgende avsøkningslinjer. Dette medium foreligger ofte i form av en type følsomt papir. Trykkhodet eksiteres av data som representerer punkter avfølt langs en linje av et dokument som skal reproduseres. Et bilde av dokumentet frembringes på mediet ved å bringe tilsvarende punkter til å opptre på dette ved hjelp av den trykningsmetode som anvendes av apparatet.

Visse trykningsmetoder krever et følsomt medium hvis ut-

seende kan forandres lokalt, f.eks. ved å forandre dets farve. Sådanne medier omfatter papir som er følsomt for elektrokjemisk og elektrotermisk påvirkning samt varmepå-virkning. Et bilde av det dokument som skal gjengis dannes da ved å forandre utseendet av de punkter på det følsomme medium som er bestemt av de data som representerer billed-punkter på originaldokumentet. ,Ved anvendei lse av et elektrokjemisk eller elektrotermisk følsomt papir modifiseres således dets lokale utseende ved å påtrykke papiret en j elektrisk, følsom stift, idet en strøm ledes mellom stiften og papiret. Føring av elektrisk strøm gjennom papiret forandrer dets farve, enten ved å sette igang ,en kjemisk reaksjon eller, ved motstandsoppvarming, avhengig av om papiret er elektrokjemisk eller elektrotermisk følsomt. Ved anvendelse av varme-

i ■ 'i . Ifølsomt papir, omfatter stiften et motstandselement som den elektriske strøm føres ,gjennom og derved varmer opp stiften.

En lokal farveforandring frembringes.på det varmefølsommé papir av en fysisk eller kjemisk reaksjon som frembringes av den varme stift som presses mot. papiret, eller bringes i

umiddelbar nærhet av dette.

En annen trykningsmetode er den elektrostatiske metode som

gjør bruk av et billedbærende medium, som omfatter et elektrisk ledende substrat dekket av et tynt di-elektrisk sjikt. Ved denne fremgangsmåte dannes en latent avbildning av det dokument som skal gjengis på mediet med å anbringe elektriske ladninger i punkter på mediet som er bestemt av data som representerer det dokument som skal reproduseres. Lokale ladninger kan anbringes på mediet ved å holde både

en elektrode og en motelektrode mot mediet, og derpå opp-

rette en potensialforskjell på flere hundre volt mellom elektroden og motelektroden. Elektroden utgjøres av vedkommende stift og er spiss, mens motelektroden er større og flat. Både elektroden og motelektroden kan være an-

ordnet på samme side av mediet, og i dette tilfellet befinner de seg på den di-elektriske side, mens de ellers er anordnet på motsatte sider med elektroden på di-elektriske side og motelektroden på den ledende side. Potensial-forskjellen ioniserer luften i nærheten av den spisse elektrode, og da motelektroden er større og flat, samler det seg elektrisk ladning lokalt på det di-elektriske lag i nærheten av elektroden. Den således dannede latente av-rbildning frem-kalles så, og fikseres, enten på originalmediet (f.eks. et di-elektrisk papir) eller på et annet medium (f.eks.

vanlig papir) etter overføring til dette. Forskjellige frem-gangsmåter er benyttet for å utføre dette, men disse vil ikke bli nærmere beskrevet her, da de ikke har noen direkte sammenheng med oppfinnelsen.

Noen trykkholder har så mange stifter som'det foreligger avbildningspunkter langsjen avsøkningslinje. Disse stifter kan da., være anordnet langs en enkelt linje, idet de er anordnet i innbyrdes avstand tilsvarende punktoppløsningsavstanden langs avsøkningslinjen, eller også kan de være anordnet langs

to parallelle linjer og i dette tilfellet har de en inn-

byrdes avstand tilsvarende det dobbelte av punktopp-løsningsavstanden langs avsøkningslinjen, idet stiftene langs den ene linje er anbragt midt i mot mellomrommene langs den annen linje. Disse linjer av stifter eller spisser kan være innbyrdes adskilt av en isoleringslinje, hvis bredde er lik bredden av en avsøkningslinje. Uavhengig av antall stiftlinjer trykkes en avbildning ved relativ be-vegelse mellom mediet og trykkhodet i en retning vinkelrett på linjene av stifter.

Da avbildningsoppløsningen langs en avsøkningslinje vanligvis er meget liten (125//um for faksimile-apparater i gruppe III), har det ved industriell fremstilling av sådanne tidligere kjente trykkhoder med flere stifter vært nødvendig å benytte sterkt spesialisert verktøyutstyr.

Foretrukkede utførelser av foreliggende oppfinnelsesgjenstand utgjør et trykkhode med flere stifter og som kan fremstilles ved anvendelse av mer vanlig verktøyutstyr.

Foreliggende oppfinnelsen gjelder således at billedtrykk-

hode som omfatter et antall stifter som er jevnt fordelt langs minst to parallelle linjer, med stiftene forskjøvet1

i forhold til hverandre fra hver linje til den neste, idet! stiftene dannes av de ene ytterender av elektriske lederpinner som er rektangulære i det minste over et lengde-avsnitt som ligger umiddelbart inntil de stiftdannende ytter-' ender. På denne bakgrunn av kjent teknikk har trykkhodet ; i • i henhold til oppfinnelsen som særtrekk at nevnte lederginner er montert i flere rekker med pinnespissene i hver rekke<1>

i flukt med hverandre og med samme innbyrdes avstand,'idet i det minste nevnte rektangulære avsnitt av pinnene ligger innbyrdes parallelt, mens hver linje omfatter avvekslende innføyde stiftspisser fra en gruppe på n pinnerekker, hvor n er et helt større enn 1, således at hver n-th spiss-langs linjen hører til samme rekke og de parallelle avsnitt av nevnte rekker ligger i hvert sitt plan som forløper i vifte-

i

form ut fra vedkommende linje, idet de forskjellige grupper av pinnerekker hvis pinnespisser utgjør de forskjellige linjer av stifter, er samlet i en enkelt sammenstilling.

I en foretrukket utførelse omfatter trykkhodet 8 rekker

av lederpinner anordnet i to grupper på 4 rekker hver, idet de stiftdannende pinnespisser i de to grupper er anordnet i flukt med hverandre langs hver sin parallelle linje, samt med stiftene i hver linje anordnet rett overfor mellomrommene i den annen linje.

Det foretrekkes også at stiftene i hver rekke holdes mekanisk på plass i forhold til hverandre, av et bærelegeme for vedkommende rekke og utført i isolerende material.

En utførelse av foreliggende oppfinnelse vil nå bli beskrevet som et eksempel under henvisning til de vedføyde tegninger, hvorpå: Fig. 1 viser et snitt gjennom et trykkhode i henhold til oppfinnelsen. i Fig. 2 viser den øvre del av fig. 1 i større målestokk.

Fig..3 viser en del av en perspektivskisse samt et tverrsnitt

i

gjennom en kam av lederpinner som anvendes i foreliggende trykkhode.

I

Fig. 4 viser en del av et oppriss av en sådan kam sett i retning av pilen IV i fig. 3.. Fig. 5 viser en del av en perspektivskisse og et tverrsnitt for en strimmel av ekstra ledere som anvendes i trykkhodet'. Fig. 6 er en perspektivskisse av en ekstraleder fra strimmelen i fig.5. j Fig. 7 viser en del av en planskisse av den øvre del av et trykkhode, i sterkt forstørret målestokk som sett i retning av pilen VII .i fig. 2.

Fig. 8 er en del av en planskisse av trykkhodet i fig.

1 og 2, i forstørret målestokk.

Fig. 9 viser en planskisse av trykkhodet i sin helhet.

Fig. 10 viser et oppriss av det trykkhode som er angitt i fig. 9. Fig. 11 viser en skisse av trykkhodet sett fra den ytterende hvor hodets elektriske forbindelser er utført. Fig. 12 er et koblingsskjema for et trykt kretskort som anvendes ved sammenstilling av trykkhodet. Fig. 13 er et koblingsskjema for en adressekrets montert på et ytterligere.trykt kretskort. ( i

i i !

Det trykkhode som i er vist I på 1 j tegningene ' ei r innretti e• t i'f' or . I låi frembringe en latent elektrostatisk avbildning pa et I j medium for f.eks. di-elektrisk papir. Trykkhodet utfører avsøkningsbevegelser over papiret langs påfølgende sveipe-linjer og har så mange stifter som det foreligger' avbildningspunkter langs en avsøkningslinje. Som et eksempel kan det angis at en typisk avsøkningslinje har 1728 punkter jevnt fordelt over en lengde på 216 mm, hvilket gir enj'billed-punktoppløsning langs en avsøkningslinje på 125 ,um. ! En avsøkningslinje.anses,å være 130^um bred. Trykkhodet har j således 1728 stifter for trykning av avbildningspunkter, ,og hver av disse stifter opptar et område på hovedsakelig I25^um x 130yum.

I

I fig. 1 omfatter trykkhodet 100 to langstrakte hylsterskall 1 og 2 med samvirkende par av innoverrettede og langstrakte anleggsflater 11,21 og 12,22. Når disse skall er sammenstilt ligger disse anleggsflater i trykkanlegg mot en rekke hovedsakelig langstrakte strimmelstykker som befinner seg stort sett innenfor hylsterskallene. Rekkens ytterste strimmelstykker i direkte kontakt med anleggsflåtene er to strimler 3 og 4 av ekstraledere. Disse trykker mot hvert sitt kilestykke.5 og 6 for rekken, og som i tur ligger i trykkanlegg mot 8, kammer 7 av lederpinner, som er tilordnet hvert sitt trykte kretskort 8, på en måte som vil bli nærmere beskrevet nedenfor.

Disse komponenter 3 til 8 inne i hylsterskallene danner en sammenstilling av komponenter som stråler ut i vifteform inne i skallene, hvilket vil si at sammenstillingen er av hovedsakelig trapesformet tverrsnitt mellom nevnte par av anleggsflater 11,21 og 12,22. Den smale ende av sammenstillingen rager ut utenfor hylsterskallene og danner toppen av trykkhodet. Den brede ende av sammenstillingen er dekket av et ytterligere trykt kretskort 9, som strekker seg mellom de to strimler 3 og 4 av ekstraledere, samt er tilordnet disse, slik det vil bli forklart nedenfor.

Hylsterskallene 1 og 2 har nedre endepartier 13 og 32 som rager ned utenfor det trykte kretskort 9 der hvor de befinner seg i innbyrdes!inngrep. Fortrinnsvis har de nedre kantpartier avvekslende maskuline og feminine inngrepsavsnitt fordelt langs lengden av trykkhodet, idet de videre danner et slags hengsel som hylster skallene fritt kan dreie seg om i forhold til hverandre.

I sammenstilt tilstand holdes hylsterskallene sammen av bolter, slik som 10, som er jevnt fordelt langs lengdeutstrekningen av trykkhodet 100, og som er ført gjennom skallene på hylstrets bredeste sted mellom de nedre ender 13 og |23 i innbyrdes,

i inngrep samt anleggsflåtene 11 og 21.

På utsiden er skallene utstyrt med føringsslisser 14 og 24 for hodet og som er anordnet for inngrep med ytre førings-bærere 15 og 25 (se fig. 11).

Som vist i fig. 1 og 2, har trykkhodet 8 langstrakte

rekker av elektriske lederpinner anordnet i 8 kammer 7.

I fig. 1 har disse pinner den felles betegnelse C, mens

i fig. 2 pinnene i de forskjellige rekker har hver sin spesielle betegnelse,. C2.~ C8' 1 ^ver fi9ur er bare 1 leder i hver rekke synlig, idet pinnerekkene her er sett fra hodets ytterende.

De 8 rekker av lederpinner C^-Cg e^anordnet'i 2 grupper

og G2på 4 rekker hver. Lederpinnerekkene cj~C4danner gruppen G^, mens pinnerekkene C^^Cg danner gruppen G2•

Ytterendene av lederpinnene danner trykkhodets stifter, og pinneendene i hver gruppe G^eller Q,^ er anordnet i linjer som hver strekker seg vinkelrett på tegningsplanet i fig.

1 og 2. Pinneendene eller spissene er jevnt fordelt langs de linjer som de tilhører, og hver fjerde spiss langs hver linje hører til samme kam. Kammene i hver gruppe rager; således ut i vifteform fra sin spisslinje i en vinkel på

6-7° mellom nærliggende kammer. De 3 vinkler'som dannes mellom de 4 kammer i en gruppe er omtrent like, men behøver ikke å være identiske.

De ytterender av pinnene C,-CQ ,som danner trykkhodets forskjellige stifter, er således anordnet ,langs to parallelle linjer, hvorfra pinnerekkene stråler ut i vifteform i hver sin gruppe, idet de divergerer ut fra nevnte to linjer ji j to grupper på 4 plan hver, idet hver av disse grupper danner,<1>tre vinkler mellom sine 4 plan. De'to grupper av sådanne plan er symmetrisk anordnet pa hver sin side av midtplanet x,;x gjennom trykkhodet, idet vinkelen mellom det plan i hver gruppe som ligger nærmest midtplanet, og det tilsvarende plan i den annen gruppe er litt .mindre enn vinklene mellom

de forskjellige plan i hver gruppe.

De stiftdannende pinneender ligger i innbyrdes avstand langs hver linje tilsvarende det dobbelte av punktoppløsningen langs en avsøkningslinje, hvilket vil si 250yum i foreliggende tilfelle. Da ..det er fire rekker av lederpinner i hver gruppe, vil avstanden mellom pinnene i hver rekke være 4 ganger denne avstand, hvilket vil si 1 mm, hvilket er 8 x punktoppløsningen.

De to linjer av.stifter som dannes på denne måte, utgjør.

det dobbelte av linjeavsøkningsavstanden, hvilket vil si at linjene er adskilt av én. isolasjonslinje hvis bredde er lik bredden av en avsøkningslinje. Stiftene.i hver linje er anbragt rett overfor gapene mellom stiftene i den annen linje.

I hver rekke av lederpinner er pinnene utført i bøyelig metalltråd og anordnet innbyrdes parallelt og med jevnt pinnedeling på en pinne for mm. langs rekken. Bortsett

fra en lett avbøyning midt på pinnene i noen av rekkene,

slik det vil bli forklart nedenfor, og bortsett fra en krok-formet, kontakdannende annen,lytterende av hver pinne motsatt dens stiftende, ligger hver av lederpinner, C~-CQhoved-1 1 a »

sakelig i samme vinkel i forhold til midtplanet XX ■ over

hele sin lengdeutstrekning.

ii ' 1

.Ytterendene av lederpinnene C. -CQ i<!>de to linjer utgjøres av avskrånede endeavsnitt av ,lederpinnene. Da alle pinner, har samme tverrsnitt, men pinnene rager ut fra vedkornmehde linje i forskjellige vinkler, vil de nøyaktige dimensjoner

av de avslipte pinnespisser være forskjellig fra eri pinne- i rekke .til den neste innenfor hver gruppe. Skjønt spiss-dimensjonene bestemmer størrelsen av de punkter som av-tegnes på papiret når det passerer over spissen, vil varia-sjonene i punktstørrelse være uten betydning for pinne-! j rekker som danner små vinkler i forhold til hverandre, Islik som^' allerede beskrev1 et.

I en utførelsesvariant ville det være mulig å krumme lederpinnene over et kort avsnitt av deres lengde ved stift-endene for å gjøre dem parallelle med midtplanet XX \

Dette ville sikre at alle stiftsplsser var av samme dimensjon, idet de møter papiret i rett vinkel med et rett tverrsnitt av pinnene.

Hver rekke av lederpinner i det utførelseseksempel som beskrives, omfatter 216 lederpinner, og pinnene i samme rekke holdes sammen av et rekkebærelegeme utført i isolerende material. Rekkebærelegemene er helt like for de forskjellige rekker og de er derfor alle betegnet med samme henvisningstall 70 uten hensyn til den rekke de tilhører.

Den sammenstilling som omfatter en rekke av lederpinner som holdes sammen av et bærelegeme, betegnes som en kam, og de forskjellige kamre bærer alle henvisningstallet 7, uavhengig av den rekke de tilhører. Ved hver kam 7,

danner rekkens bærelegeme 70 en langstrakt strimmel hvori de forskjellige lederpinner er delvis innleiret, idet en første lengdekant av rekkebærelegemet har de stiftdannende ender av lederpinnene ragende ut, mens den motsatte, eller annen.lengdekant av bærelegemet har de motsatte ytterender av pinnene ragende.ut og bøyd tilbake over bærelegemet for å danne forbindelseklemmer.

Hvert bærelegeme har to langstrakte sideflater av innbyrdes komplementær form, som er identisk for de 'forskjellige kammer. Settet av kammer 7 er således satt sammen slik at hver sideflate av et bærelegeme trer i inngrep med en komplementær sideflate for et tilstøtende legeme, bortsett fra sammen-r stillingens ytterkammer, hvis utovervendte side står i inngrep med komplementærflater på sammenstillingens ytre holdestykker, henhv. 5 og 6. j Indekstallene 1 til 8, er blitt brukt for lederpinnene, C^- Cq i de 8 forskjellige pinnerekker, med økende ordenstall fra holdestykket 5 til holdestykket 6. Rekkebærestykket for pinnene C, står således i inngrep med holdestykket 5, mens rekkebærelegemet for pinnene Cg står i inngrep med holdestykket 6.

Det vil bemerkes at i den sammenstilling av kammer som allerede er beskrevet, er det hovedsakelig formen av bærelegemene 70 som bestemmer vinklene mellom tilstøtende kammer. I tillegg omfatter rekkene av lederpinner C^,

<C>2'<C>3' ^6'<C>7°^^8^ver s^n lille avbøyning langs den første lengdekant av bærelegemene, idet rekkene og Cg er avbøyd i større grad enn rekkene C2og C^, som i sin tur er mer avbøyd enn rekkene C3og Cg. Disse av-

bøyninger tjener til å gruppere de stiftdannende ytter-

ender i to linjer, i stedet for at de alle opptar en enkel linje, slik det ellers ville være tilfelle, da alle rekkebærelegemer 70 er helt like. Disse lette avbøyninger kan påføres rekkene av lederpinner under sammenstilling av trykkhodet, men de kan også helt unngås i en viss utførelsesvariant, enten ved å anvende tykkere rekkebærelegemer for de to midterste rekker C^og C^, eller også ved å innføre et midtre holdestykke mellom de nevnte to midtrekker.

1 i Hensiktsmessig innbyrdes avstand i lengderetningen mellom

de forskjellige rekker oppnås ved midler som vil bli beskrevet nedenfor.

I figurene 1 og 2 er lederpinnene C-^-Cg tegnet slik at figurplanet bærer hver av rekkebærelegemene gjennom enj

1, lederpinne. På denne måte vises lederpinnene bedre, men en sådanopptegning er i virkeligheten ikke helt korrekt, da

i kammene faktisk er innbyrdes1 forskjøvet i lengderetningen i Æorhold til hverandre.

1

Hver rekke av ledepinner C^-Cg,i hvilket vil si hver kam 7,

er tilordnet et tilsvarende trykt kretskort, som alle 8

bærer henvisningstallet 8.

Hvert kort 8 har hovedsakelig samme lengdeutstrekning som kammene 7 og bærer en krets for å danne ledende forbindelse med lederpinnene i de tilordnede kammer, for derved å forsyne dem med elektrisk strøm. Kortene forbinder pinnene med en trykkhodeinngang som utgjøres av en leder (ikke vist i fig. 1 og 2) anordnet ved den ende av kortet som vender mot en første ende av trykkhodet. Hvert kort omfatter så mange forbindelsesstykker som det foreligger pinner i en rekk, idet forbindelsesstykkene er anordnet langs den ene side av en kant av kortet ved innbyrdes mellomrom tilsvarende pinnedelingen (l,mm)i foreliggende tilfelle og inntil forbindelsesklemmene for lederpinnene. Disse forbindelsesstykker er samordnet i sett i samsvar med et koblingsskjema som vil bli nærmere beskrevet nedenfor,

og er så tilkoblet over et mindre antall lederbaner enn det finnes pinner til trykkhodets nevnte inngangskobling. Leder-banene er anordnet på motsatt side av kortet i forhold til forbindelsesstykkene, og de er forbundet med disse ved gjennomgående hull fylt med ledende material på vanlig måte. Ved sin annen ytterende er de loddet til inngangskoblingen, likeledes på vanlig måte. Den kant som bærer forbindelsesstykkene er på hvert kort lagt inn mellom nevnte andre sidekanter av to inntilliggende rekkebærelegemer, eller også mellom sammenstillingens holdestykke|6 og den annen sidekant av sammenstillingens ytterste bærelegeme. Bærelegemene er hensiktsmessig utformet for å motta kortene 8 med forbindelsesstykkene vendt mot den kam som kortet er tilordnet. Kontakt mellom hvert forbindelsesstykke og. tilkoblingsenden av den tilsvarende lederpinne opprettes ved enkelt trykkanlegg frembragt ved en elastisk etter-'givende, hensiktsmessig utformet annen ytterende av leder-• pinnen. 1

i To ytterligere dekker av elektriske ledere.og me^ utstrekning i lengderetningen er tilordnet de to grupper i G, og G2av lederpinnerekker C-^-Cg. Disse ytterligere ledere C '. og er ekstraledere og holdes sammen i ekstra lederstrimler 3 og 4.

i

Bare en ekstra leder er synlig i hver av rekkene av ekstra-ledere, slik som vist i figurene 1 og 2. Bærestrimlene 3 og 4 for ekstralederne strekker seg i lengderetningen av trykkhodet på hver side av sammenstillingen av kammer

7 på utsiden av sammenstillingens holdestykker, henhv.

5 og 6.

Første ytterender C, . og C,„ av ekstralederne C,, og C.„

lia ^ 12a 11 12

er anordnet langs hver sin linje i nivå med de stiftdannende ytterender av lederpinnene C,-C0. Den første ytterende av hver ekstraleder omfatter et flatt endeparti anordnet rundt nærliggende stiftdannende ytterender i et plan hovedsakelig vinkelrett på midtplanet XX." . Den ene side av nevnte flateparti er utoverrettet og ligger i samme plan som de avskrånede stiftdannende ytterender.

Denne side kommer i kontakt med det di-elektriske papir

når apparatet er i drift. De første ytterender av ekstralederne danner såkalte motelektroder for elektrostatisk trykning, mens stiftspissene utgjør såkalte elektroder. Ekstralederne er anordnet med jevne mellomrom langs sine , respektive linjer med en deling på 3 mm i det betraktede utførelseseksempel. Papirkontaktflaten på motelektroden er omtrent 2,5mm x 4 mm, og| det;foreligger 73 ekstra-ledere i i hver rekke.

De to linjer av motelektroder ligger meget nær sine til.^ ordnede linjer av stifter, idet motelektrodene befinner seg omkring 200^um fra de tilsvarende elektroder, idet motelektrodene langs hver linje er anordnet rett ovenfor en motelektrode i den annen linje.

I

De to rekker av ekstraledere er symmetrisk anordnet om midtplanet XX x, og med ekstralederne i hver rekke innbyrdes parallelle. De danner en avbøyning i' en vinkel på

omkring 110° ved sine første ytterender, mens deres motsatte, eller andre ytterender som befinner seg lenger ned i det indre av hodet enn de andre ytterender av lederpinnene, er krok-for,'met for å danne forbindelsesklemmer.

De to rekker av ekstrabærere er understøttet mekanisk

av hvert sitt identiske isolerende bærelegeme 30 og 40,

hvori de forskjellige ekstraledere er innlagt. De sammenstilte ekstraledere i sine bærelegemer danner de ytterligere lederstrimler 3 og 4 som er montert rundt sammenstillingen av kammer 7 over sammenstillingens holdestykker 5 og 6,

som passer inn i bærelegemene 30 og 40 for ekstralederne.

For å oppnå korrekt relativ stilling i lengderetningen for rekkene av lederpinner C^-Cg.Jfsamt rekkene av ekstraledere C og C^2'samt også for å oppnå den påkrevede avstand mellom linjene av stifter og linjene av motelektroder, er i ytterkanter av bærelegemene 30 og 40 som befinner seg øverst i det sammenstilte trykkhode utstyrt i lengderetningen med hver sin rekke av tenner 44, som står i innbyrdes inngrep, slik det vil fremgå av figurene 7 og 8. Ekstralederne ligger i flukt med den øverste flate av bærelegemenes ytterender, mens tennene er anordnet langs de innovervendte kanter' av bærelegemenes ytterender. Tennene har litt mindre bredde enn stiftene, hvilket vil si litt mindre enn 125yum tvers over, og de er anordnet i jevn deling som tilsvarer stiftdelingen langs hver linje av stifter,

i i hvilket vil si 250^,um. Tannrekkene står ikke i fullt bunh-inngrep, men etterlater plass mellom de forskjellige tenner på bæreren 30 til å motta de stiftdannende ytterender av lederpinnene Cj_-C^, samt'mellom tennene på bæreren 40 til å motta de stiftdannende ytterender av lederpinnene C^-Cg. Bunnen av gapene mellom innbyrdes nærliggende tenner er i

løs kontakt med den ene side av de stiftdannende ytterender og er passende avskrånét i forhold til midtplanet XX' til å gi rom for den vinkel som lederpinnene trenger inn i toppen av trykkhodet med. Den annen side av hver stiftdannende ytterende befinner seg i kontakt med kronen avj tann fra den annen tannrekke i et punkt litt under toppen av trykkhodet.

På grunn av vinklene mellom de forskjellige rekker av lederpinner, skråner fortrinnsvis oversidene av tennene svakt nedover mot de sider av stiftene som skal bringes i kontakt med papiret. Det vil innses at de to tannrekker sikrer tilstrekkelig elektrisk isolasjon mellom lederpinnene Ci ,-Co0 på oversiden av trykkhodet, hvilket vil si i det

området hvor lederpinnene ligger nærmest hverandre.

Det trykte kretskort 9 er klemt inn mellom bærelegemene

30 og 40 for ekstrarekkene nær deres nedre ytterender.

Hver av bærelegemene 30 og 40 har slisser som løper langs legemenes nedre innoverrettede kanter, og hvori lengdekantene av kortet 9 mottas. Nevnte andre ytterender av ekstralederne rager nedover inn i nevnte slisser og trykker elastisk kortet 9 nedover i anlegg mot de nedre sidevegger av slissene.

Kortet 9 og de ekstra lederstrimler 3 og 4 danner således

et bokslignende kammer av hovedsakelig trapesformet tverrsnitt, idet trapesets lengste grunnlinje utgjøres av kortet 9 og dets minste grunnlinje dannes av de øvre ender av bærelegemene 30 og 4 0 i innbyrdes inngrep. De 8 kammer 7 av lederpinner sammen med deres åtte tilordnede kort 8 stråler ut viste form innvendig i bokskamret mellom holdestykkene 5 og 6.

Det trykte kort 9 har en adressekrets for adressering av ekstralederne og C.^/som utgjør motelektroder. Inngangene til adressekretsen (ikke vist i figurene) er ført ut til et koblingsstykke (ikke vist) som er loddet til den ende av kortet som befinner seg ved nevnte1 første ende av trykkhodet, hvor inngangene til kortene 8 er anordnet.. Det er like mange utganger (ikke vist) fra adressekretsen'som det foreligger ekstraledere. Disse utganger strekker seg over den side av kortet som vender mot stiftene og ender langs kortets kanter med 3 mm mellomrom der hvor de kommer i kontakt med nevnte andre ytterender eller tilkoblingsender på ekstralederne. Elektrisk kontakt opprettholdes ved plastisk trykk'' som frembringes av krokformen av nevnte andre ytterender. Koblingsskjemaet for adressekretsen vil bli beskrevet nedenfor, og denne krets omfatter komponenter som dioder og motstander. Disse komponenter er representert ved to eksempler uten henvisningstall i fig. 1. Fortrinnsvis er alle disse komponenter montert på motsatt side av kortet 9 i forhold til den side hvor adresseutgangene befinner seg. Ytterligere detaljer ved det trykkhode som er beskrevet under henvisning til figurene log 2, vil fremgå

av figurene 3 og 4 som viser en av de kammer 7 som er dannet av en rekke lederpinner C^, eller C2~Cg, ..og som her ganske enkelt er betegnet ved bokstaven C, innlagt i sitt bærelegeme 70. I figurene 3 og 5 er kammen vist isolert, hvilket vil si før den er montert inn i et trykkhode. De forskjellige prosesstrinn som er påkrevet ved fremstilling av en sådan kam er ikke spesielt angitt, da de umiddelbart vil fremgå av følgende beskrivelse.

Kammen kan fremstilles stopning av plastmaterial over et gitter utskåret eller utstanset av en metallplate hvis tykkelse er litt mindre enn bredden av en avsøkningslinje. Stengene i gitteret er jevnt fordelt i innbyrdes avstand tilsvarende 8 ganger billedpunktoppløsningen langs en billed-linje, hvilket i foreliggende tilfelle vil si et mellomrom på 1 mm. Gitterstengene kan være omkring 30^um brede, og utgjør lederpinner C, hvis første ytterender vil danne trykkhodets stifter. Under støpeprosessen vil begge ytterender av gitterstengene forbli forbundet med begge langsider av gitteret. Etter stopningen adskilles stengene fra hverandre ved å skjære bort langsidestykkene, hvoretter første og

i ; i andre ytterender av stengene kan formes pa hensiktsmessig måte til å danne en kam 7 som angitt i figurene.

Tverrsnittet av bærelegemet 70 og formingsprosessen for ytterendene av lederpinnene C vil nå bli beskrevet under henvisning til fig. 3 og 4.

De første ytterender C av ledrepinnene avrettes ganske., enkelt til den ønskede bredde av stiftene, hvilket vil si 125^um. De andre ytterender av lederne foldes over en og "samme .side av bæreren 70 og gis en hensiktsmessig krumning til å danne kontakter C^av fjærbladtypen.

For å beskrive tverrsnittet av bæreren 70, skal det

angis at dette tverrsnitt er oppdelt i 4 områdre anordnet side ved side tvers over bredden av bæreren 70. Disse områder ér betegnet med henhv. 71, 72, 73 og 74. I hver av disse områder forløper den ene side av bæreren 70 parallelt med lederpinnene C, mens den andre side er skråstilt i en vinkel på omkring 5°. Områdene 71 til 73 er av hovedsakelig jevn tiltagende tykkelse.og danner på den ene side av kammen to uttagningssoner ved overflater som er parallelle med lederpinnene på hver side av en tredje sone som er. skråstilt i forhold til lederne, samt på den annen side av kammen, en midtre uttagningssone hvis overflate er parallell med de pinner som er anordnet mellom de to skråstilte soner. Det tredje område 74 danner en fjerde sone på hver side av kammen (enten skråstilt eller parallell i forhold til lederpinnene), og som er analog med den tilstøtende sone som dannes av'området 73.

Området 74 bærer kontaktklemmer C^og omfatter videre en sliss 76 i lengderetningen, og hvori klemmene C, er fritt bevegelig. Kanten av legemet 70 danner en plastkam 75,

i hvis tenner er fremkommet ved støpeprosessen, hvor de strekker seg innover mellom de gitterstenger som lederpinnene skjæres ut av, før de andre ytterender av lederpinnene C foldes til

i i I ' ■' i i 1 i

å f orme..kontaktklemmer (se den viste stiplede gitterstang) .

I i

Det vil innses at legemet 70 videre omfatter langstrakte åpninger i lengderetningen, slik som åpningen 77, og som er avbrutt og/eller forskjøvet i forhold til hverandre langs

i

lengdeutstrekningen av legemet 70. Disse åpninger løser et problem i forbindelse med gitterets oppførsel under stopningen. Det vil også observeres under henvisning til fig. 4. at lederpinnene C er forsynt med knaster på midt-områdene (dannet mens gitteret utskjæres) for å frembringe et bedre grep i' bærelegemet 70.

Etter henvisning til figurene 3 og 4, vil det fremgå av

fig. 1 (hvor de enkelte deler av kammene for oversiktens skyld ikke er gitt henvisningstall) at den skråstilte sone av området 73 på hver kam utgjør anleggsflate for den inntilliggende kam i kamsammensti11ingen fra holdestykket 5 til holdestykket 6 (eller på selve holdestykket 6), mens den sone av samme område 73 som forløper parallelt med lederpinnene danner anleggssone for den forutgående kam i kamsammenstillingen, eller for holdestykket 5. Klemmene kommer i kontakt med hvert sitt lederstykke (ikke vist)

på det tilordnede trykte kort 8, mens den skråstilte og opp-slissede sone av området 74 utgjør anleggsflate for det tilordnede kort 8, samtidig som klemmene C, tillates å

danne kontakt med de trykte kretser. Den sone i nevnte område 74 som er parallell med lederpinnene liggerj an mot'

den motsatte side av det kort som er tilordnet den ut-

i gående kam, eller ganske enkelt mot holdestykket 5.

Når kammene sammenstilles, trer de skråstilte soner av områdene 71 og 72 på hver kam i inngrep med de parallelle soner av de tilsvarende partier av de inntilliggende kammer. ' Endelig vil det innses at de små avbøyninger på lederpinnene i noen av rekkene i pinnesammenstillingen, med det formål å bringe stiftene til å danne to linjer i stedet for en enkelt linje, påføres nevnte lederpinner under sammenstillingen av

■ ' i, I l trykkhodet. I !.motsetning til dettei, avfases de stift- !' dannende ytterender førsti etter at trykkhodet er ferdig sammenstilt, j

Ytterligere detaljer ved det trykkhode som er beskrevet

under henvisning til figurene 1 og 2, vil fremgå av figurene 5 og 6, som er perspektivskisser av den ytter-

ligere lederstrimmel 3 (som er identisk med den andre ekstra lederstrimmel 4) samt en av ekstralederne C-^i*

Hvorledes strimlene 3 og 4 håndteres i trykkhodet er også klargjort i figurene 7 og 8 som viser strimlenes øverste partier i to forskjellige sterkt forstørrede målestokker.

Bærelegemet 30 for strimlen 3 kan fremstilles ved støping,

og dets form er tilpasset, dets arbeidsfunksjon som går ut på å fastholde den rekke av ekstraledere C11som det bærer. Legemet er anordnet på den ene eller annen side av sammenstillingen av kammer 7 og tjener til å bringe de første ytterender C.. av sine ledere (hvilket vil si motelektrodene)

lia

til umiddelbar nærhet av de stiftdannende ytterender i den ene eller annen av stiftlinjene.

Hoveddelen 32 av legemet 30 har en av side sideflater vendt

mot sammenstillingen av kammer. Denne sideflate er betegnet som den første sideflate, og krysses av flere tverr-ribber 35 som nær midten av avbrutt av et stavformet fremspring 31 som strekker seg i lengderetningen. Ekstralederne er. anbragt hver for seg mellom par av ribber 35, og de fører forbi staven ved å træs gjennom hull 36 til den annenj side-,i ' f

flate av hovedlegemet rundt baksiden av staven. Kantene av

i ribbene 35 og siden av staven 31 danner anleggsflåterj for inngrep med det holdestykke som strimlen presses mot (holdestykket 5 når det gjelder strimlen 3).

Lengdekanten av hovedlegemet 32 motsatt kantområdet 33, foreligger i form av en plastkam 38,. hvis tenner er for-lengelser av de respektive ribber på den første sideflate. Deres ytterender er forsynt med en brodannende strimmel 39 som

li etterlater en sliss åpen i lengderetningen<1>mot nevnte første sideflate. Utsiden av strimlen 39 kommer i kontakt med anleggs-

flaten 11 på hylsterskallet 1 når trykkhodet er sammenstilt

i i

(se fig. 1), mens den andre anleggsflate 12 på hylsterskallet 11 kommer i kontakt med en avskrånet sone 32a som forløper i lengderetningen på den annen sideflate av legemet 32, hvilket vil si den sideflate som ligger motsatt av nevnte første sideflate, og ikke langt fra kantområdet 33.

Kantområdet 33 har hovedsakelig form av en stavlignende

vulst som strekker seg i lengderetningen og rager ut i en vinkel på omkring 110° fra hoveddelen 32 av legemet og danner endesperre for ribbene 35. Slissene 37 forbinder de mellomrom mellom ribbene 35 som mottar de ekstra ledere, med toppflaten på kantområdet 33, som de første ytterender Cllaav e^strale^erne ligger i flukt med. Ekstralederene sammenstilles på bærelegemet 30 ved å føres gjennom nevnte slisser 37.

Som vist i figurene 5 og 6, kan ekstralederne skjæres ut fra en flat metallplate. Hver sådan leder omfatter et smalt metallblad som . forløper bort fra den første ytterende som er bredere enn resten av lederen, og rager ut i 110*3

fra denne. Før innføring i bæreren 30, er den annen ende , Cllbav ^ver ekstraleder helt rett, slik som vist ved stiplede linjer i fig. 6. Ekstralederen er også utstyrt med

I 1

to knaster eller ører ciip an°rdnet langs1 lederens lengdeutstrekning og fremstilt ved delvis utkutting av forskjellige tunger fra det smale metallblad. Disse knaste'r i mottas i I' tilpassede spor, f.eks. 32^- i hoveddelen 32 av legemet1 30.

Knastene er anordnet som pigger med en skråstilling på 11 . omkring 30° i forhold til bladet,' således at de ikke hindrer innføringen av lederen i sitt monteringsleie i bærelegemet. 30, men når lederen først er montert, vil knastene hindre at legemet fjernes. Mens den fremdeles er hovedsakelig!1 i rettlinjet føres hver ekstraleder glidende inn i sin sliss 37 og skyves" på plass inntil knastene låser den i stilling og dens brede elektrode som danner motelektrode, kommer til anlegg mot toppflaten av! kantt-området 33. Så snart ved-j-kommende rekke er ført inn i bærelegemet 30, avbøyes de andre ytterender C-j.^til en form som utgjør et tilsvarende antall av krokformede kontaktklemmer som derpå trykkes ned mot det trykte kretskort 9, og derved klemmer dette mot den nedre kant av spissen i brostykket 39 (se fig. 1).

Som det vil fremgå av fig. 5 samt figurene 7 og 8, er kantpartiet 33 av legemet 30 utstyrt med en rekke tenner 34 langs sin forside og som står i inngrep med en tilsvarende tannrekke 44 langs forsiden av kantområdet 43

på legemet 40. Når de befinner seg i innbyrdes inngrep etterlater tennene små, nøyaktige fastlagte mellomrom mellom kronene, av de enkelte tenner og bunnområdene av gapene mellom to nabotenner i den motsatte tannrekke. Hver av disse mellomrom mottar en av de stifter som dannes av ytterendene

C, -C„ av lederpinnene C,-C0. Hver stift fastholder så-

_l_a oa _L o

ledes i det U-formede gap mellom to påfølgende tenner i en av tannrekkene samt kronen av den tilstøtende tann fra den annen tannrekke. Fig. 7 viser således ytterendene C2a_C4asamt C5a-C7aav lederpinner fra forskjellige rekker holdes

i

på plass i toppen av trykkhodet ved hjelpi av de to tannrekker

i i

i innbyrdes inngrep. Stiftspissene fastholdes således iangs to linjer som tilsvarer gruppene Gnog G0 av lederpinnerekker. Videre er disse rekker fortrinnsvis anordnet slik at tilstøtende par av spisser, slik som C 3 og. eller(

og.C^aldri skriver seg fra rekker med tilstøtende indeks-', tall, for derved å oppnå optimal elektrisk isolasjon mellom lederpinnene.

Av fig. 8, hvor de to tannrekker for oversiktens skyldner

vist i en viss innbyrdes<!>avstand før de bringes i inngrep,

vil det videre fremgå at de ytterste motelektroder c±ia°Q

C strekker seg over halvparten av bredden av en motelektrode

12a utover ytterendene av tannrekkene, og således., i det sammenstilte trykkhode, utenfor ytterendene av de stiftspisser som er anbragt mellom tennene. Forutsatt at motelektrodene er anordnet med en deling på 3 mm og at stiftene er plassert

I

med en deling på 125^um, ved motelektrodene (bortsett fra de ytterste) være anordnet rett overfor 12 tenner og 12 mellomliggende gap, hvilket vil si at det i drift vil være 24 stifter foran hver motelektrode.

De to bærelegemer 30 og 40 sørger således ved hjelp av

sine tannrekker i innbyrdes inngrep (se fig. 7) for at de to linjer av motelektroder samt de to linjer av stifter er anordnet i korrekt stilling i forhold til hverandre, samt' god elektrisk dsolasjon mellom stiftene og mellom disse, og motelektrodene, samt mellom motelektrodene innbyrdes.

Noen av de trekk ved trykkhodet 100 som allerede er blitt oversiktlig omtalt ovenfor, vil nå bli nærmere beskrevet under henvisning til figurene 9 til 11.

Av figurene 9 og 10 vil det fremgå at trykkhodet 100 er tilordnet et ytterligere trykt kretskort 17 for styring av hodet. Kortet 17 er anordnet på et rammestykke 17

av faksimile-apparatet og som bærer den ovenfor nevnte første ende av trykkhodet. Kortet 17 og trykkhodet 100 befinner seg på innbyrdes motsatte sider av rammestykkét , 16. Styrekretseri på kortet 17 er forbundet med den ekstra elektrodeadressekrets pa i kortet 9 over en • lederforbin'delse 18 på kortet 9, samt pinne 19 som rager 'ut frå' kortet 17.<1>

li Pinnene 19 er tilkoblet utganger fra styrekretsen på kortet 17.

Skjønt det ikke er vist i de foreliggende figurer, vil det bemerkes at lederforbindelser på kortet 8 på lignende måte er forbundet med pinnene på kortet 17.

Den annen ende av tri ykkhodet har en ring 27 som strekkeI r' seg gjennom trykkhodets bærelegeme ved vedkommende ende i av hodet. Ringen 27 er mekanisk forbundet med kortene 8 ■ : samt kortet 9 for å lette frakobling av trykkhodet 100 fra sitt styrekretskort 17. Denne ring utgjør med andre ord et sted hvor en kraft kan påføres kortene 8 og 9 i retning av pilen 28, mens koblingspinnene på kortet 17 trekkes bort fra de- øvrige kort.

For å oppnå oversiktig tegning, viser fig. 9 ikke de to tannrekker og de to linjer av stifter som holdes på plass mellom motelektrodene.

Fig. 11 viser endelig trykkhodet 100 sett fra sin første ytterende og montert mellom føringsbærere 15 og 25. Denne figur viser forøvrig trykkhodets anordning i forhold til det di-elektriske papir 50 som det skal påføre sin trykning.

For det første vil det nå innses at hvert kort 8 har 6 innganger a ved nevnte første ytterende, mens kortet 9 har 24 innganger E (hvorav bare 2 3 faktisk anvendes). Disse innganger er loddet til kantene av de respektive kort.

For det annet vil det innses at det di-elektriske papir

50 trykkes mot stiftene og motelektrodene av én rull 51, :

mens det trekkes forbi rullen 51 og trykkhodet 100 av en første drivrull 52 med en første frittløpende rull 53 ned-strøms for trykkhodet, samt av en annen drivrull 54 med en annen frittløpende rull 55 oppstrøms for hodet. Naturligvis kan det være anordnet annet utstyr, slik som f.eks. et sted for fremkalling av den latente avbildning samt et

i

annet sted for fiksering, men dette utstyr er verken vist eller beskrevet i foreliggende beskrivelse, da de ikke har noe direkte sammenheng med, oppfinnelsen: I praktis vil sådant utstyr være anbragt ved papirets bane mellom trykkhodet j

og drivrullen 52 nedstrøms for hodet..

Fig. 12 er et koblingsskjema av forbindelseskretsen på hver av kortene 8 som er tilordnet hver sin kam 7 av leder-

pinner C (C-^-Cg) , som også er vist i figuren. En leder-pinhes rang langs pinnerekken (rang 0 til rang 215) er angitt

ved en referanse RQ, R^, flere prikker R215*Denne krets forbinder hver av lederpinnene til en av 6 innganger med hvert sitt henvisningstall ag til a^og plassert ved den første ytterende av kortet 8.

Hver 6 lederpinne er forbundet til sammen inngang i samsvar med et regelmessig mønster slik at rangen av pinnemodulen 6 (et av de hele tall 0-5) angir indeks for den inngang som vedkommende pinne er forbundet med. For tilførsel av elektrisk strøm, er således pinnene langs hver pinnerekke oppdelt i 6 sett på 36 pinner hver.

For alle åtte kort 8 i trykkhodet 100 er de 48 (6x8=48) innganger a forsynt med henvisninger aQ til a^ ^ f°r lederpinnene C^, opptil aQ g til a^g for lederpinnene Cg. Lederpinnene er med andre ord anordnet i 48 sett på 36 pinner hver, og alle 36 pinner i hvert sett er forbundet med en enkelt inngang a som er tilordnet dette sett alene.

På bakgrunn av det regelmessige mønster som de 36 pinner

danner i hver rekke, samt den regelmessige måte hvorpå lederpinnene i de 8 pinnerekker er innbyrdes innføyd, følger det at huer 48. stiftspiss.langs begge linjer sammen er koblet til samme inngang ja. I ;j ,i

Fig. 13 viser koblingsskjemaet for adressekretsen på kort 9 og innrettet for adressering av de ekstra C^ og C^2>nemlig motelektrodene. Ekstralederne C, , og C-^er merket

på denne måte i figuren. i

i

Som det vil fremgå av koblingsskjemaet, er ekstralederne

ii ■ II''

C^^og C-^2delt opp i 4 sett på 32 ekstraledere pluss et

sett på 18 ekstraledere. Ekstralederne i hvert sett omfatter : .-■. >. samme antall ekstraledere fra hver rekke av sådanne ledere, hvilket vil si samme antall av lederne C^ !og C^* Disse,! ledere er anordnet side ved side i to innbyrdes motstående rekker på 16, bortsett fra det sett som inneholder 18 ledere,!

og som omfatter de siste 9 ekstraledere i hver rekke. |l det

følgende vil betegnelsen "første sett" bli anvendt for å betegne det sett hvis ledere opptar rang 0 til rang 15

i de to rekker av ekstraledere, betegnelsen "annet sett"

for å angi rang 16 til 31, osv., således at det femte sett angir rang 64 til rang 72. Første og siste rang i hvert sett av ekstraledere er markert ved bokstaven r fulgt av en nummerisk angivelse av vedkommende rang.

Ekstraledere C, , og C^2av samme rang er sammenkoblet i

et punkt, slik som A, som deretter anses å ha samme rang som tilordnede ekstraledere. Hvert punkt a er forbundet med en motstand r og en diode d. Det er således seksten punkter A i det første, annet, tredje og fjerde sett,

samt 9 sådanne punkter i det femte sett. Hver av punktene a i samme sett er over sin tilordnede motstand r forbundet med en settangivende inngang E^, E<*>2'E<<>5'som er felles for alle punkter A i vedkommende sett. Videre er det n-th punkt A i hvert sett over sin tilordnede diode D forbundet med en av de rangangivehde innganger Eq til E^^

for adressekretsen. Det foreligger to ytterligere rang-angivende innganger eQog e15- I sin alminnelighet er hvert punkt A .forbundet med den rarigangivende inngang E

hvis indeksangivelse tilsvarer rangen av punkt A uttrykt i i modul 16. Unntagelser er her første og siste punkt A

i liketåll-settede, som i stedet er forbundet med den av de ytterligere rangangivende innganger eller £.^5 hvis indeksangivelse tilsvarer rangen av vedkommende punkt A

uttrykt i modul 16. Med andre ord<n>er r^ og r^g forbundet med inngangen£q i stedet for med inngangen EQ, .

mens r^ og r^ e^forbundet med inngangen e^,- istedet<;>

for inngangen E^^, av de grunner som allerede er forklart ovenfor. Diodene D er anordnet for strømledning i retning ' fra punktene A til den tilsvarende rangangivende angivende I

inngang E eller e..

1

De signaler som påtrykkes de forskjellige innganger for trykkhodet frembringes av den styrekrets som det er hen-vist i forbindelse med fig. 9, og som vil bli nærmere beskrevet nedenfor under omtale av trykkodet virkemåte.

I drift beveges papiret (f.eks. trinnvis) over stiftene

og motelektrodene på trykkhodet ved hjelp av de to driv-ruller i den retning som er angitt ved pilene i fig. 11. Samtidig avgir styrekretsen inngangssignaler til trykk-

hodet (styrekretsen er ikke vist i fig... 1 for at inngangs-lederne skal være synlige).

Etter hvert papirfremtrekk påtrykkes datasignaler for avbildningen på inngangene a i en takt som bestemmes av en klokke med periode t. Avbildningsdata som representerer punkter av jevn paritet langs en første avsøkningslinje tilføres i rekkefølge til inngangene aQ^til a^^,<a>^q-a^^, osv. opp til aj. ^. Samtidig påtrykkes avbildningsdata som representerer punkter med odde paritet langs en annen avsøkningslinje som befinner seg to linjer utenfor den første, i rekkefølge til inngangene-,aJ r til an Q, a, c

U, -> U,o l,-3 til a Q/ osv. til a,- Q. Den samme klokke driver begge I<1>rekkefølger av data til inngangene a, og den totale tid disse prosesser tar mellom to papirfremføringer er således ! 864 perioder t. Hver dataenhet kan f.eks,. uttrykkes som en spenning av verdi 0 eller 300V avhengig av om ingen ladning eller en viss ladning skal påtrykkes papiret i. vedkommende punkt. For å overføre ladning til papiret på deti.iforeligge et potensiali .på min* st 300V mellom en stift o• g^ t den motstående motelektrode, eller i tilfelle en stift' '"'rett overfor gapet mellom to nærliggende motelektroder, må det foreligge en potensialforskjell pa minst 300 volt mellom] stiften og begge nevnte motelektroder.

i

Under den første periode t (første av 864-perioder t) påtrykkes således alle stifter av rang 0 (modul 48) et potensial som representerer avbildningspunktet av rang 0 |

i !'

I ! 1

i nevnte første avsøkningslinje, mens alle stifter av rang 1 (modul 48) påtrykkes et potensial som representerer avbildningspunktet av rang 1 i nevnte annen avsøkningslinje. Alle de øvrige stifter holdes på 0 volt. Under den annen periode t påtrykkes så alle stifter av rang 2 (modul 48)

et potensial som representerer avbildningspunktet av rang 2 i nevnte første avsøkningslinje, mens alle stifter av rang 3 (modul 48) bringes til et potensial som representerer avbildningspunktet av rang 3 i nevnte annen avsøkningslinje. Alle de øvrige stifter befinner seg da på 0 volt, og denne prosess fortsetter opptil den 48 periode t. En ny syklus begynner ved den 49 periode t og prosessen gjentas opptil den 864 periode t, hvoretter papiret for-

skyves et ytterligere trinn fremover.

Samtidig påtrykkes en spenning på 300V på hver av de settbestemmende innganger E'^til E<*>5i rekkefølge og på

sådan måte at normalt bare en av de 5 settbestemmende innganger til enhver tid befinner seg på 300V, mens de øvrige er på 0-nivå. De større!sett holdes på 300V i 180 (=15x12) perioder t, mens det femte sett holdes på 300V i 90 (=8x12) periode t. Disse tidsintervaller betegnes henhv. som første t.o.m.. femte normale tidsintervall. Mellom påfølgende normale;

i

tidsintervaller er det et overgangsintervall av varighet 12 perioder t, hvorunder 2 nabosett begge befinner seg på

300V mens de øvrige 3 sett forblir på 0-nivå. Særlig foreligger et første overgangsintervall mellom første og i

<,>i<.>1 i

annet normale tidsintervall, et annet overgangsintervalljmellom

I

annet og tredje normale intervall, osv. opp. til et fjerde overgangsintervall mellom fjerde og femte normale tidsintervall.

Under hver av de normale tidsintervaller med odde-ordenstall (første, tredje og femte) holdes nevnte ytterligere.rangT- i angivende innganger eQog e^^på et konstant 0-nivå, mens en spenning på 300V påtrykkes i rekkefølge til påfølgende par; av 16 rang-angivende innganger EQtil E15, samtidig som 14 innganger E forblir på 0 V. Dette utføres på sådan måte åt |

i i

inngangene Eq og E^er på 300V under de første 12

perioder t av det normale tidsintervall i betraktning, inngangene E^og E2befinner seg på 300V under de- neste 12 perioder t, osv. opp til de siste 12 perioder t av det normale tidsintervall, hvorunder inngangene E^ og E^c- holdes på 300V (eller E^og Eg når det gjelder det

femte sett som er kortere enn de øvrige).

Under hver av de 7 normale tidsintervaller med jevne numre finner samme prosess sted, bortsett fra at nevnte ytterligere rangangivende innganger £q og e^^anvendes i stedet for de tilsvarende vanlige innganger E^og E^ med samme nummer.

Under det første og tredje overgangsintervall påtrykkes

300V samtidig på inngangene i indeks E .og£q, mens inngangene E^til E^4og b<e>finner seg på 0 V. Under annet fjerde overgangsintervall påtrykkes likeledes 300V samtidig på inngangene e^^og Eq, mens inngangene Ej_-E]_5 samt £q befinner seg på 0.nivået.

Avhengig om dens diode er ledende, i befinne; r hv■ er m■ otele'ktrode seg enten på 300V i det tilfellet motelektroden er adressert, eller i annet tilfelle på et eller annet lavere potensial, eller t.o.m. 0-nivaet, nemlig i det tilfellet !den ikke er adressert. En motelektrode er på 300V når dens sett-angivende elektrode og dens rangangivende elektrode begge befinner seg på 300V, nemlig når dens diode ikke er ledende, samt på hovedsakelig 0 volt når dens diode er ledende, eller når dens sett-angivende elektrode befinner seg på 0 volt

i

(dioden fremdeles ikke ledende). Under de første 12 perioder

t adresseres således mbtelektrodene av rang 0 eller 1 i begge rekker av motelektroder, mens. alle stifter 0'ti'l 22

(modul 48) av like rang mottar data som representerer de første 12 punkter med like rang langs nevnte første avsøknings-linje, samt alle stifter 1-23 (modul 48) med odde-rang mottar data som representerer de første 12 punkter med odde-rang langs nevnte annen,, avsøkningslinje. De første 24 punkter blijr således trykt, da bare stifter inntil de adresserte . ekstra elektroder har noen virkning.

Under de påfølgende 12 perioder t adresseres motelektroder av rang 1 og 2, således at de neste 24 punkter med rang 24 til 47 langs vedkommende avsøkningslinjer blir trykt, selv om alle stifter av rang 24 til 47 (modul 48) mottar data. Denne prosess fortsetter mens et adressert par av? motelektroder forplantes langs trykkhodet, og idet bare en va 36 mulige stifter har noen virkning pga. dens nærhet til de adresserte motelektroder, inntil ytterenden av stiftlinjene er nådd.

Alle punktene med jevne rangtall langs første avsøknings-linje blir da trykt, samtidig med alle punkter med odde-rangtall langs annen avsøkningslinje. Papiret

en avsøkningslinje fremover, og prosessen gjentas.

Det kan nå innses at nevnte ytterligere rangangivende inngangerCq og e^j- tjener til å sikre at aldri mer enn to motelektroder adresseres samtidig.

Hodets styrekrets vil ikke bli beskrevet med hensyn til konstruksjonsdetaljer, da det hører til fagkunnskapene for fagfolk på området å kunne fastlegge en sådan krets på| grunnlag av en funksjonell beskrivelse av kretsens utgangs-signaler, slik som angitt ovenfor.

En spesiell utførelsé av.foreliggende oppfinnelse er blitt beskrevet, men det vil være åpenbart åt denne kan modifiseres på forskjellige måter uten at oppfinnelsens ramme overskrides. Særlig kan det antall rekker av lederpinner som danner en gruppe med en..tilhørende linje av stiftspisser ha en eneste mekanisk bærer felles for alle rekker, istedet for at rekkene som danner gruppen har hver sin bærer som så sammenstilles til en enhet. Det kan også foreligge mer enn

i

to grupper av pinnerekker og tilsvarende linjer av stiftspisser.

I

Videre bør det være klart at oppfinnelsen ikke er be-grenset bare til trykning ved den elektrostatiske prosess som er beskrevet. Heller ikke er det spesielle beskrevne arrangement av motelektroder nødvendig ved en elektrostatisk trykkeprosess, idet motelektrodene kunne vært anordnet på den annen side av papiret. Et trykkhode i samsvar med oppfinnelsen kunne også vært anvendt ved elektrokjemisk eller elektrotermisk trykking. Dette ville da kreve at motelektrodene var jordet eller helt utelatt, hvilket ville føre til mer komplisert stift-adressering, da det ikke ville foreligge noen motelektroder å adressere på stiftvelgende måte, men hensiktsmessige serie til parallelle omformingskretser kan monteres på

selve kortene for valg av stifter, og det ville være den fordel at meget lavere spenningen kan anvendes (f.eks. mindre enn ca.30 volt).Hvis varmefølsomt papir anvendes, vil det ikke være bruk for ekstraledere, og en returledning fra et spissmontert varmeelement må da anordnes. Dette kan gjøres ved hjelp av ytterligere rekker av lederpinner, fortrinnsvis montert i samme sammenstilling som allerede beskrevet, men med de forskjellige varmeelementer innkoblet mellom tilsvarende par av ytterender. Ytterligere forbindelseskretser vil være påkrevet, men disse vil

kunne kombineres på et enkelt kort for hvert par av sammenkoblede rekker.

Claims (11)

1. Trykkhode som omfatter et antall stifter som er jevnt fordelt langs minst to parallelle linjer, med stiftene forskjøvet i forhold til hverandre fra hver linje til den neste, idet stiftene dannes av de ene ytterender av elektriske lederpinner som er rettlinjede i det minste over et lengdéavsnitt,som ligger umiddelbart inntil de ,stiftdannende ytterender, j karakterisert ved at nevnte lederpinner er montert i flere rekker med pinnespissene i hver rekke i

flukt med hverandre og med samme innbyrdes.avstand, idet i det i minste nevnte rettlinjede avstand av pinnene ligger innbyrdes parallelt, mens hver linje omfatter avvekslende innføyde stiftspisser fra en gruppe på n-pinnerekker, og n er et helt tall større enn 1, således at hver n-te-spiss langs linjen fører til samme rekke over til parallelle avsnitt av nevnte rekker ligger i hvert sitt plan som forløper i vifteform nut fra vedkommende linje, idet de forskjellige grupper av pinnerekker hvis pinnespisser utgjør de forskjellige linjer av stifter, er samlet i en enkelt sammenstilling.

2. Trykkhode som angitt i krav 1, karakterisert ved at de elektriske lederpinner i hver rekke er innlagt i et flatt langstrakt rekkebærende legeme av isolerende material og med to lengdekanter, idet de stiftdannende ytterender av pinnene rager ut fra den ene lengdekant av bærelegemet, mens de motsatte ytterender av pinnene rager ut fra den annen lengdekant av bærelegemet samt er bøyd tilbake over bærelegemet for å danne forbindelsesklemmer, hvor den frembragte sammen-. I . stilling av rekken av lederpinner innlagt i sitt bærelegeme betegnes som en kam. i

3. Trykkhode som <1> angitt i krav 2, karakterisert ved at de rekkebærende legemer har innbyrdes komplementære langsider, således at to inntilliggende kammer i sammenstillingen av samme linje-dannende gruppe av ledepinnerekker står i inngrep med hverandre på sådan måte at ytterendene av deres respektive lederpinner kommer til å ligge langs en eneste linje, hvorfra kammene sprer seg ut i vifteform <1> . 1

4. Trykkhode som angitt i ,krav 2 eller 3, karakterisert ved at hver kam er tilordnet et trykt kretskort som strekker seg i hodets lengderetning og er utstyrt med en pinneforbindelseskrets som omfatter forbindelsesstykker for å danne elektrisk . forbindelse med hver \ ■ i ' sin forbindelsesklemme på kammen, samt lederbaner som forbinder hver av nevnte forbindelsesstykker med en elektrisk, inngang anbragt ved en ytterende av kretskortet.

5. Trykkhode som angitt i krav 1-4, karakterisert ved at hver gruppe av lederpinnerekker er tilordnet en ekstra rekke av ledere med ytterender som ligger i flukt langs en linje og er anbragt nær inntil vedkommende gruppes linje av stiftdannende ytterender, idet nevnte ekstralederes ytterender danner en linje av motelektroder.

6. Trykkhode som angitt i krav 5, karakterisert ved at rekkene av ekstra-ledere holdes på plass mekanisk ved hjelp av hvert sitt bærelegeme av isolerende material, som sammen med de ekstra-ledere som de bærer danner ekstra lederstrimler.

7. Trykkhode som angitt i krav 6, karakterisert ved at hver av nevnte bærelegemer for ekstralederne er utstyrt med en rekke av tenner i hodets lengderetning og innrettet for inngrep med tilordnede stiftdannende ytterender, idet nevnte tenner tjener til hensiktsmessig fastholding av stiftspissene i forhold til motelektrodene, samt for isolasjon fra disse. i

8. Trykkhode som angitt i krav 5,6 eller 7, karakterisert ved at det omfatter et . langstrakt trykt kretskort med en adressekrets for adressering av ekstralederne, idet nevnte trykte kretskort videre omfatter lederstykker for å danne kontakt med ekstralederne..ved deres ytterender motsatt nevnte ytterender som danner motelektroder, samt lederbaner som forbinder nevnte stykker over nevnte adresseringskrets med trykkhodets adresseringsinnganger som befinner seg ved en ytterende av det trykte kretskort.

9. Trykkhode som angitt i krav 1-8, karakterisert ved at lederpinnene er anordnet i to grupper på fire binderekker hver.

10. Trykkhode som angitt i krav 1, karakt e. ;r. i sert ved at det; omfatter: -et flattlangstrakt rekkebærende legeme av isolerende material for hver rekke av lederpinner, idet nevnte bærelegeme har en første lengdekant. som de stiftdannende ytterender av pinnene rager ut fra, samt en annen,. mot satt lengde--kant som de motsatte ender av lederpinnene rager ut fra og forløper tilbake over bærelegemet for å danne koblings-klemmer, hvor den sammenstilling sorn utgjøres, av en rekke lederpinner samt deres bærelegeme betegnes som en kam, bærelegemet smalner av i tykkelse fra nevnte annen;::kant til nevnte første kant, samt har innbyrdes komplementære langsider som omfatter avvekslende fremspring og uttagninger i lengderetningen og som opptar i det minste en del av langsidenes bredde, for derved å bringe to nabokammer til å passe inn i hverandre ved sammenstilling, idet bærelegemet ytterligere omfatter to kantsoner som;strekker seg i lengderetning og forløper langs nevnte annen lengdekant, og nevnte soner er trinnforskjøvet i forhold til ' hverandre for å danne et bord i lengderetningen hvori nevnte forbindelsesklemmer er fritt bevegelige, -holdestykker for kamsammenstillingen og som forløper i lengderetningen langs yttersiden av sammenstillingen av kammer,, samt har sideflater vendt mot sammenstillingen og som er komple-r, mentære ved de inntilliggende yttersider av kamsammenstillingen °- 9 et antall trykte kretskI i ort som ■ strekker seg :■ : i I hoid, ets ' l1e1in' gde'-retning og er tilordnet hver sin kam for å tilføre elektrisk.: kammens lederpinner, idet hvert 1 trykt i.kretskort er innlagt i 1 mellom nevnte to kantsoner av det tilsvarende bærestykke samt det tilstøtende bærestykke eller det tilstøtende holdestykke for sammenstillingen, forbindelseskretsen på hvert trykt kretskort omfatter forbindelsesstykker for å danne.elektrisk kontakt med hver sin forbindelsesklemme på den tilordnede kam, samt lederbaner som forbinder hver av nevnte stykker med en elektrisk inngang som befinner seg ved en ytterende av kretskortet og således også ved tilsvarende ytterende av trykkhodet.

11. Trykkhode som angitt i krav 10, ved to linjer av stifter og med lederpinnene anordnet i to grupper på fire pinnerekker hver, karakterisert ved at trykkhodet ytterligere omfatter: -to rekker av ekstraledere hvis ytterender danner..motelektroder som ligger i flukt med hverandre' langs to forskjellige linjer som er anordnet nær inntil og tilordnet med hver sin av linjene for de to grupper av stiftdannende ytterender, -et bærestykke av isolerende material for hver av.nevnte rekker åv ekstraledere, idet de sammenstilte av ekstraledere , på sine respektive bærelegemer danner ekstralederstrimler som passer sammen med hver sin ytterside av nevnte holdestykker for kamsammenstillingen, og hver av nevnte ekstralederstrimler har et kantområde langs en første lengdekant ved fronten av trykkhodet, mens kantområdet har en ytterflate hvor ytterendene av ekstralederne befinner seg på linje samt en kant som er utstyrt med en rekke av tenner i hodets lengderetning og anordnet for å tre i inngrep med de..stiftdannende ytterender av den tilordnede gruppe av lederpinnerekker, hver av nevnte ekstra lederstrimler har et spor i lengderetningen rett overfor sammenstillingen av kammer og anordnet nær en annen kant av strimlen motsatt nevnte første kant, og ytterendene av ekstralederne motsatt de ytterender som danner mot-elek> trode er bøyet i krok! form j og rager, inn i nevnte sp. or, ,.! samt -et langstrakt trykt kretskort med en adressekrets for adressering av ekstralederne i begge strimler av ekstra-ledere, idet nevnte kort har to lengdekanter som mottas i nevnte tilsvarende spor i ekstralederstrimlene, samt er utstyrt med lederstykker for å danne kontakt i sporene med de nevnte krokformede ytterender av ekstralederne, idet adressekretsen har utganger forbundet med nevnte lederstykker langs kantene av kortet, samt innganger som er tilgjengelige ved en ytterende av kortet.