NO820552L

NO820552L - Anordning for aa fastslaa om en gjenstand er autentisk

Info

Publication number: NO820552L
Application number: NO820552A
Authority: NO
Inventors: Robert Norman Goldman
Original assignee: Lights Signatures Inc
Priority date: 1980-06-23
Filing date: 1982-02-23
Publication date: 1982-02-23
Also published as: EP0054071A1; JPS57500851A; EP0298156A3; BR8108661A; EP0298156A2; AU7414281A; EP0155982B1; EP0155982A1; EP0054071A4; JPH0616312B2; ATE67328T1; EP0054071B1; DK75782A; WO1982000062A1; DE3177255D1

Description

Det foreligger et voksende behov for et praktisk identifi-kasjonssystem for anvendelse på forskjellige områder for å skille ut etterligninger, imitasjoner eller forfalskninger fra ekte gjenstander. Med hensyn til kommersielle produkter er det meget som tyder på at et stadig økende antall forfalskninger opptrer innenfor mange forskjellige vareslag. Piratviksomheten med hensyn til innspilt materiale, f.eks. grammofonplater, lydbånd og videobånd har vært et merkbart problem i noen tid.Markedsføringen av forfalskede produkter har imidlertid nå øket til å omfatte mange andre produkter. Produkter med salgsfremgang og som bærer varemerker med stor prestisje kopieres i detalj for forfalskningssalg. Skjønt det finnes dårlige midler for å stoppe sådant salg av forfalskninger, er dessverre påvisning og bestrafning av lov-bruddet ofte vanskelig og kostnadskrevende. Kjernen i pro-blmet ligger også i at mange forfalskninger ikke lett kan oppdages uten omhyggelig studium eller inspeksjon av en fag-mann. På grunn av de tallrike vanskeligheter og eksisterende forhold, foreligger det et betraktelig behov for et økonomisk, praktisk system for å fastslå om det foreligger autentiske eller ekte gjenstander både for å opprettholde vedkommende varemerkes eller vareslags integritet og for å beskytte pub-likum mot forfalskede kopier.

I fortiden har mange forskjellige metoder vært anvendt for å prøve og skille ekte gjenstander fra forfalskede. Fint trykte merkelapper har f.eks. vært anvendt med det håp at forfalskere ikke ville være i stand til å kopiere disse. Med den nåværende høyt utviklede reproduksjonsteknikk er det imidlertid mulig å kopiere meget komplisert grafikk med forholdsvis liten van-skelighet .

Individuelle seriénummere og andre identifiseringsmerker har også vært påført produkter for å angi at de er autentiske. I fravær av enten fullstendig samarbeide fra salgsorganisasjon-enes sider eller et omfattende overvåkningsprogram fra poli- tiets side, vil imidlertid sådan teknikk gi liten beskyt-telse mot kopiering. Som en følge av sådanne vanskeligheter har produktpirater vært relativt fri til å plukke ut og velge fra en gruppe kopierbare suksessprodukter passende forfalskninger som kan selges over hele verden med relativt liten risiko for straff.

I tillegg til kommersielle produkter er autentifisering viktig med hensyn til mange andre anvendelser, slik som f.eks. kommersielle dokumenter, identifiseringskort, verdipapirer osv. Som det vil fremgå av den følgende beskrivelse vil foreliggende anordning i henhold til oppfinnelsen kunne bringes til utførelse ved mange forskjellige slags gjenstander, og også mennesker, for å fastslå om de er autentiske.

Foreliggende oppfinnelse er basert på den erkjennelse at et effektivt autentifiseringssystem kan utnytte en innretning med en skjult egenskap som varierer vilkårlig. Det er også funnet at gjenstander med sådanne egenskaper er lett til-gjengelige, således at autentifiseringsutstyr kan fremstilles og anvendes uten store omkostninger, hvilket muliggjør selektiv undersøkelse. En tilvirker kan f.eks. utstyre alle sine produkter med autentfiseringsmerker, og iså begren-se overvåkningen enten til tilfeldig uttatte prøvetyper eller visse utvalgte, meget fremgangsrike produkter som er mest utsatt for ulovlig kopiering.

I drift utnytter foreliggende anordning utvalgte fysiske fenomener som kjennetegner gjenstander. Hvert sådant fenomen er målbart, men ikke kopierbart i praksis. Det skal angis et eksempel. Mønsteret for variasjonene i gjennomlysbarhet for et ark vanlig skrivepapir kan betraktes ved å ut-sette arket for lys på baksiden. Det kompliserte og tilfeldige mønster av varierende gjennomlysbarhet er målbart, men ikke kopierbart i praksis. Et sådant mønster som opptrer vilkårlig kan naturligvis forandres, f.eks. ved å påføre trykk, men den vilkårlige karakter av de ikke trykkpåførte områder av mediet kan ikke dupliseres ved en arbeidsinnsats som er hensiktsmessig å gjennomføre i praksis. Foreliggende oppfinnelse har som grunnlag utnyttelse av et sådant medium med en målbar, men ikke praktisk kopierbar egenskap for identifisering. Det bør bemerkes at den kjennetegnende egenskap som utnyttes opptrer tilfeldig i naturen eller ved fremstilling av et medium (uten overvåkning) for å frembringe et grunnlag for identifiseringsdata. Et sådant vilkårlig opp-tredende kjennetegn er forskjellig fra den prosess at et medium påføres trykk eller andre kjennetegn med helt tilfeldig utledede meriske e.l. data. Det er den iboende vilkårlige karakter ved framstillingsprosessen eller fra naturens side for et medium som er målbar, men hovedsakelig ikke kopierbar .

For å ta et annet eksempel, kan tilfeldige variasjoner i den naturlige refleksjonsevne for et medium utnyttes som et målbart, men ikke praktisk kopierbart kjennetegn.

Vedkommende medium kan f.eks. omfatte en del av et produkt, en del av en merkelapp tilknyttet produktet, en del av en identifiseringsanordning, en del av et verdipapir osv. Som et ytterligere trekk ved foreliggende oppfinnelsesgjenstand, kan anordningen være utført slik at bare en del av vedkommende medium utnyttes, og hvor denne utvalgte del befinner seg holdes hemmelig sammen med det målbare kjennetegn.

I henhold til en utførelse av foreliggende oppfinnelse av-føles eller måles et referansemedium for å gi elektriske referansesignaler som representerer det utvalgte vilkårlige mønster som kjennetegner mediet, men som ikke kan kopieres på praktisk hensiktsmessig måte i et lignende medium. Bekreftelse av at vedkommende spesielle medium foreligger, omfatter da en annen avføling av mediet samt en sammenligning med resultatene av den opprinnelige avføling. Med et utførelseseksempel er referansesignaler som identifiserer et mønster samt mønsterets plassering angitt i hemmelig kode og registrert på mediet for å frembringe en helt selvsten-dig merkelapp. Et sådant utførelseseksempel vil bli nærmere beskrevet under den antagelse at det fysiske medium for å fastslå om vedkommende gjenstand er autentisk, omfatter skrivepapir. Et bestemt område av hvert papirark har et spesifisert mønster av utvalgte partier. Basert på det karakteristiske særtrekk ved dette mønster (og dets plassering) , frembringes referansesignaler som skal kodes og tilordnes arket, f.eks. trykkes eller på annen måte registreres på arket. For å fastslå om et sådant ark er autentisk, avføles arket i henhold til foreliggende oppfinnelse for atter å påvise eller måle det utvalgte mønster av autentifiseringssignaler. Disse ferske signaler sammenlignes så med de registrerte referansesignaler som tidligere er utledet fra mønsteret. Sammenfallende signaler angir at arket må betraktes som ekte.

Som det vil bli nærmere angitt i det følgende, kan foreliggende oppfinnelsesgjenstand bringes til utførelse på forskjellige måter ved å anvende-forskjellige medier og metoder. Beliggenheten av vedkommende vilkårlige mønster kan f.eks. være visuelt utilgjengelig og være hemmelig kodet ved hjelp av datautstyr. De kjennetegnende referansesignaler kan også være lagret på forskjellig måte for senere sammenligninger. En del av eller hele sådanne signaler kan være ført opp på en liste eller hemmelig kodet og registrert i datahukommelse eller optisk eller magnetisk på autentifiseringsmediet.

Oppfinnelsen vil nå bli nærmere beskrevet ved hjelp av ut-førelseseksempler og under henvisning til de vedføyde teg-ninger , hvorpå: Fig. 1 er en perspektivskisse av et autentikatorkort i henhold til foreliggende oppfinnelse og vist anvendt sammen med et produkt. Fig. 2 viser en del av et snitt gjennom kortet i fig. 1. Fig. 3 viser forstørret en del av kortet i fig. 1 som eksempel på en målbar, men ikke praktisk reproduserbar variasjon i kortets fysiske egenskaper. Fig. 4 er en grafisk fremvisning av modulerte signaler som representerer variasjoner i en målbar, men ikke praktisk kopierbar karakterisktisk parameter. Fig. 5 viser skjematisk et rekkeformat eller lokaliseringsfelt for kortet i fig. 1. Fig. 6 viser skjematisk et detaljert rekkeformat for å spesifisere et mønster på kortet i fig. 1. Fig. 7 er et blokkskjema av et apparat for kortfremstilling i henhold til foreliggende oppfinnelse. Fig. 8 viser et blokkdiagram av et apparat i henhold til oppfinnelsen for å fastslå om et kort er autentisk. Fig. 9 er en skjematisk, men ganske detaljert fremstilling av et apparat for å fastslå om en gjenstand er autentisk. Fig. 10 er et blokkdiagram av et utførelseseksempel av en komponent i det vist apparat i fig. 9. Fig. 11 er planskisse av et identifiseringskort utført for anvendelse i henhold til foreliggende oppfinnelse. Figurene 12, 13 og 14 viser snitt gjennom kortet i fig. 11, henholdsvis langs linjene 12-12, 13-13 og 14-14. Fig. 15 viser skjematisk en del av et registreringsformat på kortet i fig. 11. Fig. 16 er et blokkdiagram av et apparat for utnyttelse av kortet i fig. 11. Fig. 17 er en skjematisk skisse av en komponent av det viste apparat i fig. 16. Fig. 18 viser skjematisk et apparat i henhold til foreliggende oppfinnelse for kontinuerlig fremstilling av markeringskort,

og

Fig. 19 viser en del av en planskisse av et dokument som i henhold til foreliggende oppfinnelse omfatter midler for å fastslå dokumentets autentitet.

Som angitt ovenfor vil anskuelige utførelser av foreliggende oppfinnelsesgjenstand bli beskrevet i detalj i det følgende.

Fysiske identifiseringsmedier, dataformater og arbeidssystemer formet i samsvar jned foreliggende oppfinnelse kan imidlertid utføres i mange forskjellige former, hvorav noen kan være ganske forskjellig fra de beskrevne utførelser. De spesielle kon-struksjons- og funksjonsdetaljer som vil bli omtalt her ut-gjør således bare typiske eksempeler. Disse utførelseseksem-pler anses imidlertid for nærværende som de som best anskue-liggjør foreliggende oppfinnelse og gir grunnlag for de etter-følgende krav, som angir oppfinnelsens ramme.

Det skal først henvises til fig. 1, hvor en del av en sko S

er vist sammen med et autentikatorkort T som er fast forbundet med skoen ved hjelp av en streng C. Kortet T bærer en påskrift i form av et referansenummer 10, som også kan finnes på skoen, f.eks. det viste nummer med henvisningstall 12.

I henhold til foreliggende oppfinnelse tillates vanligvis autentifisering av kortet T for å bekrefte at skoen S er en ekte gjenstand. Først identifiseres da kortet T med skoen S ved hjelp av samme referansenummer 10 og 12. Viktigere er imidlertid at nummeret 10 angir og spesifiserer en målbar,

men ikke praktisk reproduserbar fysisk parameter for kortet T. Nærmere bestemt er det innenfor et område 14 (i alminnelighet avgrenset på kortet T) et lokaliseringsfelt (rekke av kvadrater som ikke er markert i detalj) 'som har et karakter-

istisk målbart, men ikke praktisk reproduserbart mønster av varierende gjennomlysbarhet. Plasseringen av dette mønster og dets form er angitt ved et representativt nummer som i samsvar med hemmelig kode står i forbindelse med identifi-seringsnummerne 10 og 12. Dette betyr at et mønster av referansesteder innenfor området 14 og deres gjennomlysbar-

het er kodet inn i referansenummeret 10.

Det bør forstås at kortet T (hvis det er autentisk) bekref-

ter ektheten av den spesielle sko S bare på grunn av at iden-tifiseringsnumrene 10 og 12 sammenfaller. For en alterna-

tiv og mer direkte autentifisering kan mediet i området 14

være integrert i det faktiske produkt som skal identifiseres, éller det kan benyttes andre koder. Når det gjelder kunst-gjenstander, f.eks. signerte grafiske avtrykk, kan et kant-område av det papirark som bærer avtrykket også gi det ønskede mønster for målbare, men ikke re-produserbare vilkårlige variasjoner. For andre produkter kan,andre karakteristiske parametre benyttes. Det bør imidlertid bemerkes at et bestemt kort T bare kan anvendes for å identifisere en enkelt gjenstand. Dette vil si at selv om kortet T kan være festet til en forfalsket kopi av skoen S, vil en sådan overføring til den etterlignede sko etterlater den ekte som S uten noen autentikator, således at dens verdi åpenbart vil bli nedsatt.

Ved en alternativ utførelse kan kortet E være helt blankt eller bare være påført en anvisning om de kodede partier. Ved sådanne utførelser kan mønsterlokaliseringen være den samme, mens informasjonen om det karakteristiske mønster kan være opphørt i en fortegnelse eller liste over spesielle produkter eller gjenstander. En sammenligning-/av et nylig avført karakteristisk mønster med det registrerte mønster vil da avgjøre om et produkt er autentisk. Sådanne utførelsesvarianter kan være ønskelig for gjenstander med begrenset produksjonsomfang eller av stor pengeverdi, f.eks. grafiske kunstavtrykk.

For nærmere å angi det viste markeringskortet, vil området

14 ganske enkelt fremtre som et tomt område som er avgrenset av en hjørnemarkering 16. Flere forut bestemte små hemmelige områder (kanskje forskjellig for hvert autentikatorkort)

innenfor området 14 har målbar gjennomlysbarhet. Et sådant sett av gjennomlysbarhetsverdien er kodet inn i referansenummeret 10. Dette betyr at kodenummeret 10 angir plasseringene av de små hemmelige områder og deres gjennomlysbarhetsverdier. Nummeret 10 omfatter også visse ytterligere data, f.eks. kodingsdata, en dato, de anvendte koder, et serienummer eller gruppenummer osv.

I tillegg til referansenummeret 10 og hjørneanvisningen 16

vil korte T vanligvis også være et varemerke eller annen identifiseringsanvisning 18. Det bør også bemerkes at området 14 kan gjøres større,,slik som angitt under den trykte tekst,

for derved visuelt å opptre som en avbildning eller et mønster i den utstrekning den målbare, men ikke reproduserbare parameter (vilkårlig ved fremstillingen) opprettholdes.

Ved nærmere betraktning av den fysiske form av kortet T, kan

det være ønskelig å innføre laminerte beskyttelseslag. Som det spesielt er angitt i fig. 2, omfatter kortet T et ark 20

av skrivepapir laminert mellom et par gjennomsiktige beskyttelseslag 22 og 24. På denne måte oppnås et varig og stabilt kort T med plan referanseflate.

Ved avføling av kortet T er bare spesielle forutbestemte små områder av interesse. Lokalisering av sådanne områder omfatter først lokalisering av området 14, bestemmelse av lokaliserings-feltet i dette området, samt derpå å finne de spesielle partier av interesse. Hjørneanvisningen 16 avgrenser området 14 og er vist vesentlig forstørret i fig. 5. Like innenfor hjørnet av anvisningen 16, er visse partier 26 anvist med antydet varierende gjennomlysbarhet for papiret i kortet T, Nærmere bestemt er området 26a vist å inneholde en vesentlig mengde av noe u-gjennomsiktige fibre med den følge at det her vil oppnås lav nummerisk anvisning av gjennomlysbarhet, f.eks. 1 eller 2 på en skala fra og med 0 til og med 9. I motsetning til dette er området 26b angitt å være relativt fritt for lyshindrende fibre eller partikler, og dette området vil følgelig ha høy relativ gjennomlysbarhet, kanskje/tilsvarende en representativ verdi på 8 eller 9. De verdier som oppnås fra de andre angitte partier innenfor området 14 vil ligge mellom disse ytterverdier.

Som angitt ovenfor, er gjennomlysbarheten innenfor disse små partier målbar, men ikke reproduserbar på kommersielt praktisk måte, som en følge.av dens lille og kompliserte mønsterform. Vanligvis vil dett målbare, men ikke reproduserbare mønster også ha den egenskap at det vil være vilkårlig. Som angitt ovenfor, ligger denne vilkårlighet i fremveksten, utviklingen eller tilvirkningen av vedkommende medium og er ikke bare ganske enkelt vilkårlige data som er påført mediet. Med hensyn til det anskuelige eksempel.angående varierende gjennomlysbarhet, opptrår dette fenomen vanligvis i fibermaterial, slik som skrivepapir. Forskjellige andre fenomen enn gjennomlysbarhet kan også observeres, slik som f.eks. refleksjonsevnen eller andre egenskaper som er istand til å modulere energi som avføles i form av et elektrisk signal.. En teknikk for avføling av områdene 26 på kortet T omfatter avsøkning av en linje eller rekke på områdene 26 kontinuerlig for å frembringe et analogsignal som derpå kan samples med periodiske ia mellomrom. Ved avsøkning av et tykt papir førte således avsøkningen av gjennomlysbarhet langs en rekke av områdene 26 til et analogsignal som angitt i fig. 4a. Senere førte en annen avsøkning langs samme rekke av områdene 26 til et analogsignal som angitt i fig. 4b. Av dette vil det fremgå at verdiene er reproduserbare, slik at en opptegning i fig. 4a, kan sammenlignes med kurven i fig. b (nylig avfølt) for å fastslå identifiseringen av mediet. Som antydet ovenfor kan den faktiske sammenligning omfatte digitaliserte prøver av signalene med bestemte mellomrom. Detaljerte utførelsesformer av sådant sammenligningsutstyr er omtalt nedenfor.

For nærmere forklaring av kortet T (fig. 1) vil det nå bli henvist til fig. 5 for betraktning av det fastlagte lokali seringsfelt for valg av spesielle lokalområder eller partier av området 14. Innenfor området 14 kan et felt eller en rekke 28 av kvadrater 29 spesifiseres i forhold til hjørne-anvisningen 16. Spesielle lokalområder velges så i rekken 28. Disse lokalområder innenfor rekken 2 8 kan også være av annen form enn kvadratisk, slik som f.eks. rektangulær, sirkulær eller en annen passende geometrisk form.

Som vist i fig. 5 er rekken 2 8 forskjøvet fra hjørnean-visningen 16 til en avstand (forskjellig for forskjellige autentikatorer) angitt ved en linje 30. Plasseringen av rekken 28 i forhold til hjørneanvisningen 16 er spesifisert ved et desimalsiffer i referansenummeret 10.

Rekken 28 danner en matrise eller et gitter på 960 enkelte kvadrater 29. Nærmere bestemt er omfanget av rekken 2 8 i fig. 5 30 kvadrater fra overkant 31 til nederkant 33 samt 48 kvadrater fra venstre kant 35 til høyre kant 37. Gitteret inneholder følgelig 960 kvadrater 29 som har fortløpende nummerisk betegnelse fra kvadrat "000" til kvadrat "959". Atter vil det forstås at verken kvadratrekken 28 eller de enkelte kvadrater er visuelt angitt på kortet T på noen som helst måte. I stedet er deres format og nøyaktige plassering definert i forhold til hjørneanvisningen 16 ved hjelp av referansenummeret 10 og systemets driftsformat. Forholdet mellom tid og bevegelse anvendes hovedsakelig for å lokalisere områdene. Ved nærmere betraktning av formatet for kvadratene 29 innenfor rekkeområdet 28, deles området 28 opp i 8 adskilte rektangelformede sektorer, slik det er grafisk anskueliggjort i fig. 6. Nærmere bestemt opptar sektorene A, B, C, D, a', b', c! og D rekkeområdet 28 i et rektangulært mønster, idet hver sektor inneholder 120 av kvadratene 29 (fig. 5). Kvadratene innenfor hver av sektorene (fig. 6) foreligger også i et rektangulærmønster med følgende betegnelser:

I henhold til et beskrevet format'-.utledes kode- eller referanse-idéntifiseringen for hvert kort T fra rekkeområdet 28 (fig. 5) ved å velge et kvadrat fra hver av de 6 sektorer A,B, C, D,

A1, b\ CV eller D* (fig. 6).

Den målbare, men ikke reproduserbare parameter som observeres

i det fysiske medium av kortet T innenfor hver av de utvalgte kvadrater 29 (fig. 5) frembringer et representativt signal over en skala fra 0 til 9. I den utførelse som er nærmere beskrevet nedenfor, er 6 sådanne representative signaler utviklet som er karakteristisk kode for å identifisere kortet T. Ved hjelp av en sådan karakteriserende kode kan prøveapparatet verifisere kortet. I en utførelse som nå vil bli nærmere beskrevet, gjenkjennes de 6 desimalsifre i detix karakteristiske kode i det desimalet referansenummer 10 (fig.1), som er trykt på kortet T. Det spesielle dataformat for det trykte referansenummer er som følger:

Referansenummeret 10 (FIGUR 1) i et format i samsvar med

tabi<-,>ellen ovenfor anvendes i signalform, identifisert ved et kodeord PN. Det vil forstås at de første 16 sifre (D-

kodet ord DW som omfatter ordene SD, AN og CC ovenfor) er hemmelig kodet inn i et kodeord med betegnelsen CW. Dette kodeord CW kan følgelig ikke identifiseres direkte ved hjelp av sifrene i det D-kodede ord DW, skjønt data i hvert ord omfatter: et siffer som angir forskyvningen eller plasseringen av vekkeområdet 28, 9 sifre som angir de seks forutbestemte plass-eringer av eller adresser for de utvalgte kvadrater i rekke-mønstret, samt 6 sifre som angir gjennomlysbarheten i de utvalgte kvadrater. Kodeordet CW (16 sifre); får et tillegg på

10 sifre (ordet IW) for å gi samtlige data i kodeordet PN.

For å lette forklaringen vil desimalsifret bli anvendt i den følgende beskrivelse,.men det vil forstås at det hele kan utføres i form av binærkodede desimalord eller rene binærkoder.

Til erindring skal det gjentas at kodeordet PN er utviklet på grunnlag av vilkårlig valgte lokaliseringsdata og målinger på kortet T. Disse utvalgte data angir forskyvningen av rekkeområdet 28 (fig. 5) samt plasseringen av de spesifiserte kvadrater 29 i dette området som skal anvendes for å bestemme den karakteristiske parameter. Målingene av disse kvadrater 29 omfatter 6 ytterligere sifre (ordet CC) .

Ordet PN avsluttet med forskjellige data som;:angitt ovenfor,

og reduseres til den form av referansenummeret 10 som er påtrykt autentikatorkortet T. Kortet T er da utført for å kunne fastslå med stor sannsynligheti.om et tilordnet produkt er autentisk og ekte uten referanse til annet hukommelses-utstyr. Med denne utførelse vil det således ikke være nød-vendig å lagre fortegnelser av karakteristiske kortdata adskilt fra selve kortene.

Ved selve autentifiseringen eller prøveprosessen vil i denne utførelse er del av nummeret 10 (kodeordet CW) bli hemmelig D-kodet for å frembringe det D-kodede ord DW. Dette ord

angir da den nøyaktige plassering av det mønster av kvadratene 29 innenfor dekkeområdet 28 (fig. 5) som skal observeres, samt de sifre som angir de tidligere observerte verdier for den karakteristiske fysiske parameter i hver av disse enkelte kvadrater.

Etter bestemmelse av plasseringsmønstret for de utvalgte kvadrater 29, vil anordningen avføle de karakteristiske fysiske verdier for hver av kvadratene i form av desimalsifre (kodeordet CC* ) som så sammenlignet med det opprinnelige avfølte dataord CC med 6 desimalsifre. Som nærmere angitt nedenfor, utføres denne sammenligning på sådan måte at det tillates en viss toleranse for de tilfeller hvor kortet T kan ha blitt skadet eller forandret med tiden. Også forskjellige andre tek-niske midler kan anvendes i denne forbindelse, slik som f.eks. innstilling av en skala på grunnlag av en løpende måling eller observasjon.

I det tilfellet i- kortet T er forfalsket, reprodusert ganske enkelt med mekanisk kopiering, vil statiske betraktninger antyde at det karakteristiske kodeord CC som inneholdes i referanseordet PN, ikke engang tilnærmet tilsvare kodeord Cc' som avføles som karakteristisk for kortet T, f.eks. som uttrykk for gjennomlysbarheten av flere forut fastlagte kvadrater på kortet T.

Forfalskningen vil således kunne påvises.

Det format som anvendes i den foreliggende utførelse av anordningen for å spesifisere visse av kvadratene 29, vil nå bli nærmere vurdert. Skjønt formatkodingen synes å være ganske ualminnelig, vil det etterhvert forstås at dette format kan tillate verifisering av en autentikator selv om den er blitt skadet.- Som angitt ovenfor, er rekkeområdet 28 (fig. 5) oppdelt i 8 sektorer (fig. 6), som hver i sin tur er ytterligere oppdelt i 120 kvadrater 29. Som også angitt ovenfor, kodes autentikatorkortet T ved å avføle seks foruti.bestemte kvadrater 29 innenfor rekkeområdet 28 på 960 kvadrater. Disse 6 utvalgte kvadrater gir 6 desimalsifre. Det bør bemerkes at disse 6 desimalsifre tas fra 6 forskjellige sektorer og har adresse som anvist ved 9 desimalsifre. En sådan adresse-bestemmelse utføres ved å oppnå (vilkårlig eller ved valg) adressene for 3 kvadrater (9 desimalsifre) i sektorene A, B,

C eller D, hvoretter det matematisk utledes tilsvarende adresser for sektorene A<1>,b', c' ellerD<1>. I tilfelle skade på en autentikator kan således adresser ofte utledes adresser utledes fra gjenværende gyldige data.

Sektoren A inneholder et ensartet underordnet rekkeområde

(10 x 12) på 120 av kvadratene 29 med betegnelse eller adresse fastlagt ved nummerverdiene fra og med 000 tib.m. 119.

Et tresifret desimaltall fra 000 t.o.m. 119 angir følgelig

et spesielt kvadrat innenfor sektoren A. Ved å forskyve adressenumrene med en tallverdi på 600 vil de samme nummeriske adresser også betegne et bestemt kvadrat innenfor sektoren

(tallrekken 600/719). Som et spesielt eksempel kan det angis at nummervérdien 075 angir et spesielt kvadrat i sektoren A, mens en tilsvarende verdi, nemlig nummervérdien 675, angir et tilsvarende kvadrat i sektoren A<*>.

V

På samme måte som de spesifiserte kvadrater innenfor sektoren A, forskyves med en tallverdi på 600 for å spesifisere tilsvarende kvadrater i sektoren a', benyttes tilsvarende adresse-system for de øvrige sektorer.

Kvadratbetegnelser innenfor sektoren B forskyves med tallverdien 360 for å oppnå en tilsvarende adresse som betegner et kvadrat innenfor sektoren B1. Adresser som angir kvadrater i sektoren C, forskyves med en tallverdi på 600 for å angi tilsvarende kvadrater i sektoren C* . Endelig forskyves adressene for kvadrater i sektoren D med en tallverdi på 360 for å overføres til tilsvarende adresser for kvadrater i sektoren d''. Ved å anvende et sådant adressef ormat vil et adresseord på 9 desimalsifre angi 6 kvadrater innenfor rekkeområdet 28. 9 desimalsifre angir således 3 kvadrater i 3 av de 4 sektorer A, B, C, eller D samt 3 tilsvarende kvadrater innenfor 3 av de 4 sektorer b', c', eller D^.

For å fortsette forklaringen av formatet for rekkeområdet 2 8 (fig. 5) av kvadrater 29, skal det bemerkes at den ovenfor antydede oppdeling er regelmessig og ensartet. Dette vil si at kvadratene 29 i hver sektor ligger i et regulært mønster av rekker og rader. Som et spesielt eksempel inneholder den vertikale rad lengst til høyre i sektor a (fig. 6) kvadrater med adressenumre f.o.m. 0 t.o.m. 9. Et sådant format anvendes for ytterligere oppdeling av hver av sektorene innenfor rekke-området 28. Da det vil bli nærmere forklart nedenfor, avføles eller observeres området 28 av en blokk på 20 fotoelektriske miniatyrceller som er anordnet i flukt med sammenfallende rekker i par av sektorer som ligger side ved side. Kvadratene 29 for sektorene A og B avleses f.eks. sammen når celleblokken sveipes over området 28.

Hvis det anvendes en autentikator utført som databehandlings-kort av standartype, vil det foreligge kvadrater på 1/10 tomme med en toleranse på 15 tusendels tomme.

Hvert kvadrat innenfor området 28 (fig. 5) observeres eller avføles, og dets gjennomlysbarhet legges til grunn for en analog-verdi som kvantiseres til 1 av ti forskjellige nivåer, ., nemlig f.o.m. 0 t.o.m 9. Ut ifra sådanne data utledes 6 sifre fra 6 utvalgte kvadrater, som her er identifisert både i form av en nummerisk verdi og et signal med betegnelsene U,V,W,X/Y og Z. Disse og andre signaler og databetegnelser som anvendes i forbindelse med foreliggende utførelse er for oversiktens skyld samlet i følgende alfabetiske liste. På bakgrunn av den innledende og forklaring kan nå oppbygningen av den foreliggende utførelse nå bli mer detaljert omtalt. Først vil det bli beskrevet et apparat (fig. 7) for å frembringe referansenummeret, f.eks. identifiseringsnummeret 10 som er lik kodenummeret PN (kodedannelse). Deretter vil et ut-førelseseksempel bli omtalt under henvisning til fig. 8 for forklaring av den prosess som går ut på å verifisere en autentikator (dekoding) samt utprøvning av denne. Deretter vil andre systemer bli omtalt under forklaring av forskjellige komponenter og anvendelsesforhold vesentlig mer detaljert. I fig. 7 er det vist en generator 50 som frembringer vilkårlige kodeord som angir fast forskyvningsavstand og adresse. Kode-generatoren 50 avgir signaler som representerer det nisiffrede ord AN til et register 52 sammen med et enkelt siffer SB som angir forskyvningsavstanden av området 28 fra hjørneanvisningen 16 (fig. 5). Denne prosess finner sted i løpet av en tidsperiode som er angitt ved et tidssignal ta i fig. 7. Det bør bemerkes at det binære tidssignal ta sammen med påfølgende tidssignaler tb og tc kan frembringes av forskjellige digitalkomponenter, slik som f.eks. en teller. Antall registrerte desimalsiffere i det viste apparat i fig. 7 er også angitt i parantes i hvert register. Under et tidsrom etter registrering av ordet AN, sørger tidssignalet tb for at forskyvningssifferet SB sammen med adresseordet AN overføres til en MBND-føler 54 for avføl-ing av målbare, men ikke praktisk reproduserbare fysiske parametere. Under dette tidsintervall mottar føleren 54 en auten tikator, f.eks. et kort T, og lokaliserer under styring av de representative signaler for SD og AN seks kvadrater 29 på kortet T, hvor gjennomlysbarheten avføles for å frembringe det sekssiffrede karakteriserende kodeord CC. Som angitt ovenfor bør det bemerkes at et alternativ til selektiv avføling ville være å avføle eller avlese hele området 28 for å frembringe et analogsignal, samt derpå selektivt å skille ut deler av dette signal som i tid og rom tilsvarer de seks utvalgte kvadrater 29.

Fortsatt i henhold til foreliggende utførelseseksempeler,

er siffrene i kodeordet CC (som angir graden av gjennomlysbarhet i de seks utvalgte kvadrater 29) representert ved seks desimalsifre som er betegnet med U, V, W, X , Y og Z. Disse sifre sammen med forskyvningssifferet SD og adresseordet AN anbringes i et register 56 under varigheten av tidssignalet tc.

Mange forskjellige innretninger for dannelse av hemmelige

koder er tidligere kjent og kan utnyttes i utførelser av foreliggende oppfinnelsesgjenstand. Som angitt i fig. 7 mottar en eller annen form for hemmélig omkoder 58 innholdet i registeret 56 (16 siffere i ordet DW) for hemmelig omkodning for å frembringe det kodede ord CW for det trykte referanse-

nummer 10. Siffrene i ordet CW overføres til et register 60 som også mottar de forskjellige ekstradata eller kodeordet i W fra et register 62. På denne måte mottar registeret 60 referansenummeret PN som, i et vist prosessformat, trykkes på kortet T (fig. 1).

Registeret 60 kan omfatte en utlesningsinnretning for å frembringe referansenummeret 10 (representerer ordet PN). Alternativt kan de signaler som representerer dette nummer utnyttes til å drive en eller annen trykningsmekanisme for å trykke identifiseringsnummeret på autentikatorkortene T. Hvis så ønskes, kan som ovenfor angitt identifiseringsnummeret også anbringes på vedkommende gjenstand eller produkt som skal selges

(nummeret 12, fig. 1) .

Ved et annet arrangement kan PN-registeret 60 være forbundet med en magnetisk dataopptager 64 for registrering av nummeret PN på den autentikator som det identifiserer, idet denne autentikator omfatter en magnetisk registreringsflate som vil bli nærmere omtalt nedenfor..

Etter at en autentikator, f.eks. kortet T (fig. 1) er tilordnet en gjenstand, f.eks. skoen S, vil det kunne inntreffe en situasjon hvor det er ønskelig å fastslå om gjenstanden er autentisk. Dette bekreftes vanligvis ved å lese nummeret 10 (ordet PN) og dekode dette for å oppnå: (1) Plasseringene av kvadratene 29 i det området 14 som skal avføles (ordet AN) samt (2) Verdiene av de karakteristiske parametere som forventes avfølt i de angitte kvadrater (ordet CC). Ved sådann innform-asjon er rekkeområdet 28 definert (fig. 5), og de identifi-serte kvadrater (fig. 6) kan da avføles. De resulterende ferske numeriske observasjoner (ordet CC') sammenlignes så med de tilsvarende tidligere registrerte observasjoner (ordet CC) for å bekrefte gjenstandens autentitet.

Som et eksempel på bruk av den vist utførelse for å vurdere

et kort T , skal det nå henvises til fig. 8 for nærmere forklaring. Kortet T (fig. 1) anbringes i en autentikatorholder 66 som kan bringes i forbindelse med en numerisk inngangsinn-retning 68 og en føler 70. Innretningen 68 tilfører referansenummeret 10 (fig. I<*->tjueseks'siffre) ved å overføre representative elektriske signaler for vedkommende nummer. I en spesiell utførelse av anordningen kan innretningen 68 omfatte en eller annen av de mange forskjellige utførelser fra et manuelt tangentdrevet apparat til en numerisk optisk avleser. Hvis referansenummeret 10 foreligger i form av en typestangkode, kan innretningen 68 være en avsøkningsstav eller en annen innretning for avsøkning av typestangkode, slik som de innretninger som benytter seg av laseravsøkning og er tidligere kjent. Ved anvendelse av en autentikator som beskrevet i detalj ned-

enfor og med en magnetisk registreringsflate, omfatter inn-gangsinnretningen 68 en magnetisk strengavlreser. I alle tilfeller fungerer innretningen 68 under et tidsintervall fastlagt av et innledende binært tidssignal ta for å fylle et register 72 med et kodeord PN som representerer referansenummeret 10 (fig. 1).

Representative signaler fra registeret 72 (omfattende kodeordet CW)ooverføres til en dekoder 74 for hemmelig dekoding og som arbeider under et tidsintervall bestemt av tidssignalet tb for å utlede det dekodede ord DW, hvis representative signal anbringes i et register 76 i løpet av det tidsintervall som bestemmes av tidssignalet tc.

Det skal erindres om at de 16 sifre i ordet DW er fordelt

på følgende måte. Det første siffer SD angir avstandsfor-skyvningen (linjen 30, fig. 5), de følgende ni siffere, som er tilordnet ordet AN, angir adressene for de kvadrater 29 som skal avføles, og de siste seks sifre, som utgjør ordet CC, spesifiserer den karakteriserende kode og omfatter sifrene U, V, W, X , Y og Z.

Under et tidsintervall som bestemmes av et signal td, mottar føleren 70 signaler som representerer sifferet SD sammen med det signal som representerer ordet AN. Som beskrevet ovenfor, spesifiserer dette signal seks kvadrater 29 på autentikatoren. På disse steder avføles kortet T for å frembringe signaler som representerer de seks desimalsiffere U', V', W', X', Y' og Z', slik som angitt ovenfor. De signaler som representerer sådanne siffere (ordet CC' ) overføres fra føleren 70 til en komparator 78, som også mottar signaler som representerer de tilsvarende siffere U, V, W, X, Y og Z (ordet CC) fra registeret 76. Dette betyr at komparatoren 78 under det tidsintervall som bestemmes av signalet td, mottar det kodeord CC som var innlagt i identifikasjonsnummeret PN, sammen med det nylig avfølte kodeord CC' .

Komparatoren 78 frembringer signaler for å angi graden av overensstemmelse mellom disse to kodeord. Nærmere bestemt overfører komparatoren 78 et signal til et anvisningsapparat 80 som kan angi hvilke som helst av tallverdiene 0, 1, 2 og

3. Anvisning av tallverdien 0 angir ingen vesentlig grad av overensstemmelse, hvilket innebærer at kortet T er en forfalskning. Anvisning av verdien 1 angir en liten grad av overensstemmelse, f.eks. at to av de seks sifre faller sammen. På lignende måte angir en anvisning av tallet 2 en større gead av overensstemmelse, mens tallverdien 3 angir full overensstemmelse. Avleseren får således en anvisning om graden av overensstemmelse, og i denne forbindelse kan et vist spille-rom tolereres eller være ønskelig som en del av en godtag-

bar autentifisering. Som angitt ovenfor kan anvisningsinnn-retningen 80 også være innrettet til å angi forskjellige ytterligere data, slik som nummeret på den produktgruppe gjenstanden tilhører eller til og med et spesielt produktnummer.

På denne måte vil anordningen i henhold til oppfinnelsen kunne utnyttes for å påvise innbyrdes avvik ved de fremstilte produkter, såvel som forfalskning av produktene.

Ut i fra beskrivelsen ovenfor vil det innses at anordningen i henhold til foreliggende oppfinnelse omfatter en autentikator som ikke kan produksjonskopieres ved hjelp av praktisk kommersielt utstyr. Den hemmelige kode kan være hva som helst fra etfforholdsvis enkelt kodesystem som bare krever manuell dekoding, vil en komplisert kode som krever dafcamaskin-dekoding med en vilkårlig frembragt databehandlingsnøkkel lagret i maskinen, og som er ukjent for et hvert levende menneske.

I betraktning av forskjellige grader av overensstemmelse som kan påvises ved hjelp av apparatet i fig. 8, kan materialet i autentikatoren og denssomgivelser tillate anvendelse av en standard som tilsvarer fullstendig overensstemmelse. Med hensyn til andre produkter kan imidlertid en betraktelig toleranse være tilrådelig for å tillate skade på en del av autentikatoren. I den forbindelse viser prøver av forskjellige fibermaterialer, innbefattet papirkort eller merkelapper et stort variasjonsområde av medier som oppfyller de nødvendige fordringer at de må kunne avsøkes gjentatte ganger og bibe-holdes uforanderlig samt at hvert eksemplar er enestående med hensyn til det ovenfor angitte gjennomlysningsmønster.

Ved anvendelse av det autentikatorformat som er omtalt under henvisning til fig. 5 og 6, er det bemerkelsesverdig at en tresifret sammenligning kan utføres ved utnyttelse av hver av halvdelene av kortet. Fra sifrene U, V og W er utledet fra tre av de fire sektorer A, B, C og D og sifrene X, Y og Z er utledet fra tre av de fire sektorer A', B', c'og D', betyr dette at et sett av tre verdier kan oppnås ved å ute-late enten den ene eller den annen halvdel av den autentikator som er vist i fig. 6. Hvis den nedre halvdel av rekkeområdet 28 utelates, vil sektorene A', B, C'og D fremdeles være i behold. Hvis den høyre halvdel av området 28 skulle gå tapt, vil likeledes sektorene A, B, C og D være i behold, osv. En sådan vurdering inngår i utførelsen i fig. 9, som er innrettet for å frembringe autentikatorer med et format som beskrevet ovenfor. Under beskrivelse av utførelsen i fig. 9 skal det henvises til data som består av desimalsifre for å lette forklaringen og forståelsen. Det bør imidlertid være klart at sådanne data i samsvar med utbredt praksis godt kan reduseres til et binær/desimal-format eller at også et rent binært verdisystem kan utnyttes i praksis.

Utførelsen i fig. 9 er anskueliggjort ved anvendelse av en autentikator 102 (øverst til høyre) i form av en merkelapp eller et kort som beskrevet ovenfor. Autentikatoren 102 av-føles eller avsøkes mens den beveges av et mekanisk apparat som inngår i en korttransportør og pulsgenerator 104. Neers*mere bestemt er generatoren 104, som vist, koblet til valse-par 106 og 108 som beveger autentikatoren 102 fra høyre mot venstre i forhold til innretningene for dynamisk avføling. Etter å ha vandret fra rulleparefe 106 gjennom rulleparet 108, passerer autentikatoren 102 gjennomffire følere eller avles-ere. Autentikatoren 102 passerer således først under en optisk avleser 11»0 som leser av referansenummeret 10 og autentikatoren i form av ordet PN som omfatter seksogtjue desimal sifre. Etter avlesning av nummeret 10 føres autentikatoren under en føler 109 for en lysanalysator 111. Analysatoren utprøver autentikatoren 110 spektrografisk for å påvise material som avviker fra det som vedkommende autentikatorer er laget av.

Autentikatoren beveges så under en linjeavføler 112 som på viser hjørneanvisningen 16 (fig. 1). Linjeavføleren 112 av-føler det punkt hvorfra klokkepulsene telles for bestemmelse av forskyvningsavstanden. Autentikatoren 102 beveges derpå under følertinnretningen 114 for avføling av den karakteristiske gjennomlysbarhet. Det bør bemerkes at 0 avstandsfor-skyvning alltid kan anvendes, slik som ved et kontinuerlig bevegelsessystem i drift.

Som angitt ovenfor omfatter karakteristikkføleren 114 en blokk 116 av fotoelektriske miniatyrceller som belyses av en motstående lyskilde 118. Det er bemerkelsesverdig at prøver med forskjellige mediaaangir at det i visse tilfeller kan være ønskelig å bruke farvet lys (smale spektralbånd). Særlig ble blått.lys funnet å være meget hensiktsmessig ved avføling av gjennomlysbarheten av visse korttyper. Videre vil gjennomlysbarheten av visse korttyper eller papirmedia hå forskjellig spektral reaksjon i den grad at farvet lys kan utnyttes for å utløse et annet prøveé&emeht. Dette ut-gjør f.eks. en registrering av godt gjennomlysbarhet på et eller flere spesifiserte steder, idet to eller flere forskjellige lyskilder på hvert sted kan gi et annet kriterium med hensyn til verifisering av autentikatoren.

Når autentikatoren 102 passerer mellom blokken 116 og lyskilden 118, avføles den langs 20 parallelle rekker for å frembringe 20 tilsvarende signaler som hver representerer gjennomlysbarheten (eventuelt for lys av en spesiell farve) for en bestemt kvadratrekke på autentikatoren 102.

Karakteristikkføleren 114 overfører de analoge gjennomlysbar hetssignaler til utgangslinjene 120, som er forbundet med sig-nalbehandlerne 122 for forsterkning og rendyrkning av de enkelte analogsignaler før de tilføres til en rekke velgerporter 124. Funksjonelt slipper portene 124 igjennom diskrete avsnitt av de observerte analogsignaler som er representative for de utvalgte kvadrater som er fastlagt på autentikatoren 102. Portene 124 styres av adresseinformascjion og klokkesignalene C er som nærmere beskrevet nedenfor.

Det bør imidlertid bemerkes at korttransportøren og pulsgene-ratoren 104 avgir til portene 124 tidsignaler og klokkesignaler som angir den foreliggende posisjon av autentikatoren 102 til enhver tid mens den fremføres under karakteristikkføleren 114.

For å oppnå adressedata (AN og SD) avgis behandlede signaler fra den optiskeavleser 110. Nærmere bestemt representerer utgangsssignalene fra avleseren 110 kodeordet PN (identifiseringsnummeret 10) og innføres først i registeret 126 for ytterligere signalbehandling.

En del av ordet PN, nemlig det hemmeligeoomkodede ord CW, omfatter de første 16 sifre i ordet PN. Den gjenværende del av ordet PN (ordet IW som består av 10 sifre) er ikke gjenstand for hemmelig omkoding og angir ganske enkelt forskjellig informasjon eller data, f.eks. omkodningsdatoen, en angivelse av den hemmelige omkodingsteknikk som anvendes, produktinfor-masjon or.rl. Signaler som representerer kodeordet IW overføres fra registeret 126 til en anvisningsenhet 128 for direkte anvisning angitt som "data" i fig. 8.

Det hemmelige omkodede ord CW overføres fra registeret 126 til en dekoder 130 for hemmelig dekoding. Som en følge av dette dekodes de 16 kodede sifre for å frembringe kodeordet DW som derpå anbringes i et register 132 (i midten til høyre). Ordet DW består av tre deler, nemlig (1) sifret SD som angir avstand-en elibér forskyvningen av rekkeområdet 28 fra hjørneanvisningen 16 (fig. 1) , (2) adresseinformasjonsordet AN for lokalisering av de forut fastlagte kvadrater, samt (3) dataordet CC som angir gjennomlysbarheten for de forut valgte kvadrater.

Sekssifferordét CC overføres av signaler fra registeret 132 til en kompilator 134. I denne kompilator 134 kompileres de seks enkelte sifre i referanseåret CC til de forskjellig mulig kombinasjoner av tre desimalsifre. Nærmere bestemt formulerer kompilatoren 134 de nedenfor, angitte kombinasjot-ner av referansesifrene for sammenligning , idet overensstemmelse av enlihvilken som helst av disse med nylig avfølt informasjon utgjør en anvisning om at autentikatoren 102 er ekte.

U, V, W

X, V, W

U, Y, W

X, Y, W

U , V, Z

X , V , Z

U, Y, Z

X, Y, Z

Som nærmere beskrevet nedenfor representerer vanligvis de enkelte sifferkombinasjoner som er angitt-ovenfor både de nylig avfølte (data CC') og de tidligere registrerte signaler (data CC). Disse overføres til et sekvenssystem som i sin helhet er angitt ved henvisningstallet 136. Det bør erindres at de nylig avfølte signaler er angitt ved markert henvinsingstall for å skille dem fra de tilsvarende registrerte referansesignaler. Utledning av de nylig avfølte signaler for ordet CC' vil nå bli omtalt.

Som angitt ovenfor representerer hver av analogsignalene en enkelt avsøkningslinje langs en kxradratrekke i området 28 (fig. 5), og overføres over elektriske linjer 120 (fig. 9, øverst til venstre) og signalprosessorene 122 til velgerportene 124. To styresignaler (klokke- og portsignal) tilføres portene 124 for å slippe igjennom utvalgte avsnitt av analogsignalene under seks bestemte tidsintervaller. Sådanne utsnitt av analogsignalet velges av adresseordet AN og angir gg.ennomlysbarheten for de seks forut bestemte kvadrater i området 28 på autentikatoren 102.

Adresseordet AN gir seg til kljienne ved signaler som overføres fra registeret 132 (i midten til høyre) til en dekoder-matrise 140 for utledning av styresignaler som i sin tur påtrykkes portene 124. De ni desimalsifre i ordet AN omfatter tre tresiffrede tallverdier som direkte angir tre kvadrater eller adr^esser i tre av de fire sektorer A, B, C eller D (fig. 6).

Dette vil si at de tre tresiffrede tallverdier i ordet AN angir en spesiell rekke og rad for hver av de tre lokalområder, slik som forklart under henvisning til fig. 6. Som forklart ovenfor, spesifiserer de tre tallverdier også spesielle rekker og rader i sektorene A', B', C',eller D'. De ni desimalsifre er således dekodet til å angi seks kvadrater eller lokalområder som skal avføles med hensyn på gjennomlysbarhet i området 28.

Hver av de utvalgte kvadrater er valgt på grunnlag av dets plassering i rekke og rad. Angivelsen av en bestemt rekke angir så en bestemt av linjene 120. Spesifiseringen av en spesielle rad angir en bestemt nøyaktig tidsperiode under ut-lesningsprosessen (i samsvar med-posisjonen for autentikatoren 102), hvilket utgjør et samplingsintervall angitt ved tids-eller klokkesignaler som avgis fra korttransportøren og generatoren 104.

Som et eksempel antas at et fastlagt kvadrat i sektor B (fig.

6) ligger i den femte tékke og sjette rad (vanlig orientering med telling nedover og mot høyre). Som en følge av dette vil en anvisning av gjennomlysbarheten for vedkommende kvadrat ligge i analogsignalet for den femte linje i linjerekken 120. Den relevante utsnitt av dette signal vil opptre når den

sjette kvadratrad avsøkes. Velgerportene 124 vil følgelig bli åpnet av de dekodede portsignaler fra matrisen 140 og generatoren 104 til å slippe igjennom et utsnitt av den femte

linje i den sjette avsøkningsperiode, og dette utsnitt vil da angi gjennomlysbarheten avvden spesifiserte kvadrat.

I betraktning av den mulighet at to kvadrater kan betraktes samtidig, er to linjer eller ledere 142 anordnet for å føre sådanne signaler til en analog/digital-omformer 144. De samplede utsnitt bør f.eks. opptre samtidig fra innbyrdes til-støtende sektorer.

De utsnitt av analogsignaler som overføres til omformeren 144 oversettes til digitalt format og tilføres gjennom kabler 144 til et bufferlager 148. På denne måte utledes det nylig avfølte kodeord CC' i et desimalt digitalformat bestående av sifrene U', V', w', X', Y'og Z' . Disse digitalsignaler over-føres fra enheten 148 til et register 150, hvorfra signalene tilføres en kompilator 152 som hovedsakelig er av samme art som kompilatoren 134. Det nylig observerte kodeord CC' for gjennomlysbarheten utledes følgelig i kompilatoren 152, mens det tidligere observerte (og registrerte) referansekodeord CC for gjennomlysbarheten utledes i kompilatoren 134. Signalene fra kompilatorene 152 og 134 overføres i rekkefølge for sammenligning gjennom sekvenssystemet 136 og derfra til en komparator 154. Dette vil si at sekvenssystemet 136 omfatter en regulator 156 som forflytter et par kontakter 158

og 160 til synkront å mottat i utledede sammenhørende verdier av U, V, W, X, Y og Z. Skjønt en elektromekanisk ekvi-valentform av sekvenssystemet 136 er vist for. enkelthets skyld, vil det forséås at dette apparatutstyr vanligvis vil foreligge i form av elektronisk faststoffutstyr, slik det vil være vel kjent.

Etter hvert som de bevegelige kontakter 158 og 160 i sekvenssystemet beveger seg langs motstående par av stasjonære kontakter i hvert sitt kontaktsett 162 og 164, vil signaler som representerer like kombinasjoner av U, V, W, X, Y og Z: over-føres i synkroniæme til komparatoren 154. En hvilken som helst av de tallrike standard varianter kan naturligvis benyttes. Hvis det imidlertid forekommer en enkelt overensstemmelse blant de 8 sammenligninger av samhørende verdier (angitt i fig. 9) kan dette vanligvis anses å angi at autentikatoren 102 er ekte. Ved drift på sådant grunnlag omfatter komparatoren 154 en multivibrator (ikke vist) som innstilles i tilfelsbe en hvilken som helst sammenfallende sammenligning. Denne multivibrator frembringer da et signal for å bringe

en avisning "OK" på anvisningsenheten 28 til å lyse. Andre overensstemmelser vil være overflødige ved sådan drift.

Som angitt ovenfor, frembringer anvisningsenheten 28 også

en dato og andre dataanvisninger som angår autentikatoren 102.

På bakgrunn av oppbygningsbeskrivelsen av apparatet i fig.

9, kan en ytterligere forbedret forståelse nå oppnås ved å forklare i rekkefølge de forskjellige..driftsprosesser fra det tidspunkt et kort eller en autentikator 102 anbringes i apparatet og inntil en positiv eller negativ anvisning er oppnådd. Det skal følgelig antas at autentikatoren 102 avgis til rulleparet 106, med den følge at dette rullepar automatisk settes i gang og drives av korttransportøren og generatoren 104 til å føre frem autentikatoren under den optiske avleser 110. Ved dette tidspunkt påvirker transpor-tøren og generatoren 104 tilåå innlede et tidssignal ti, som utgjør et av signalene i en signalrekke for å styre de forskjellige prosesstrinn i rekkefølge.

Tidssignalet ti overføres til den optiske avleser 110, lysanalysatoren 111 og linjeføleren 112. Som en følge av dette avleses referansenummeret 10 (fig. 1) for å frembringe signaler som angir ordet PN og registreres i PN-registeret 126. Nesten samtidig frembringer føleren 109 og lysanalysatoren 111 en spektrografisk anvisning, idet arten av materialet i autentikatoren 102 avføles. Forskjellige grader av høyt utviklet teknikk kan naturligvis utnyttes i analysatoren 111. Hvis denne analysator 111 fastslår at materialet i autentikatoren 102 ikke er egnet, bringes en awisningslampe Illa til å lyse for å angi det negative resultat av den spektro-grafiske prøve. Forskjellige sporelementer eller forbindel-ser kan naturligvis inngå i materialet i autentikatoren 102 for å forenkle denne prosess i forhold til det totale arbeids-program.

Etter at referansenummeret 10 (fig. 1) er blitt avfølt, vil autentikatoren 102 (fig. 9) fortsette å bevege seg inntil linjeføleren 112 fastslår at hjørneanvisningen (fig. 1) befinner seg i riktig stilling, hvilket vil si i beredskaps-stilling. Ved dette tidspunkt stanser transportøren og generatoren 104 den innførte autentikator 102, avslutter det innledende prosessintervall bestemt av en høy verdi av tidssignalet ti og innleder intervallet tilsvarende tidssignalet t2.

Det bør bemerkes at' den optiske avleser 110, lysanalysatoren 111, linjeføleren 112 samt registeret 126 alle er i drift under tidsintervallet tilsvarende signalet ti. Etter dette tidsintervall holdes autentikatoren 102 i en beredskapsstil-ling inntil det binære tidssignal t2 når en høy verdi, mens ordet PN dekodes av dekoderen 130 for å spesifisere den for-skyvningsavstahd som er anskueliggjort ved linjen 30 i fig. 5. En del av det dekodede ord AN spesifiserer også de kvadrater som er av interesse med data som i sin tur velger de rette signaler fra linjene 120 samt samplingstider for disse med det formål å frembringe de rette gjennomlysbarhets sige naler. Den del av ordet PN som befinner segoi de 16 sifre betegnet som ordet CW, behandles av dekoderen 130 for å frembringe det hemmelige dekodede ord DW som anbringes i registeret 132. En del av dette ord, nemlig sifret SD, angir forskyvningsavstanden for linjen 30 (fig. 5) og overføres gjennom en digital dekoder 133 til korttransportøren og pulsgene-ratoren 104. Dette eneste desimalsiffer.SD sørger således for den forut bestemte forskyvningsavstand. Følgelig dekodes sifret SD og utnyttes av båndtransportøren og puls-generatoren 104 til å føre autentikatoren 102 frem en liten avstand, proporsjonal med den numeriske verdi av sifÉet SD. En ekstrem verdi på 9 for sifret SD vil gi en <6orskyvnings-avstand for linjen 30 (fig. 4) tilsvarende lengden av et kvadrat, mens et desimalsiffer SD med 0-verdi innebærer at det ikke skal være noen forskyvning.

Etter tilstrekkelig arbeidstid for dekoderen 130, avløses tidssignalet t2 av tidssignalet t3. Det bør bemerkes at alle tidssignaler avgis fra generatoren 104, men for å

holde tegningen oversiktelig er det ikke trukket noen for-bindelseslinjer for disse signaler.

Tellingen avhklokkepulsene bringer den innledende avstands-forskyvning til å angi det punkt hvor avlesningen begynner, samt at den innledende arbeidsoperasjon finner sted under tidssignalet t3. Når tidssignalet t3 er avsluttet, vil autentikatoren 102 befinne seg i flukt med karakteristikkføl-eren 114 og i beredskap for samtidig eller parallell avsøk-ning av rekkene i området 28 (fig. 5). Denne prosess finner sted under tidssignalet t4 og utføres mens autentikatoren 102 beveges under følerblokken 116. Som en følge av dette avgis analogsignaler som angir den varierende gjennomlysbarhet langs hver av kvadratrekkene, ov,er linjene 120 og signalprosessoren 122 for selektriv portstyring med det formål å overføre seks samplede utsnitt av signalene til omformeren ib04. Ut i fra disse analoge signalsampler frembringer omformeren 144 seks sett av desimalsignaler for overføring til bufferlageret 148 og derfra til registeret 150. Tidssignalet t4 erstattes så av signalet t5.

I løpet av det tidsintervall som bestemmes av tidssignalet t5 behandler kompilatoren 152 de digitalverdier som er bestemt av de forskjellige kombinasjoner av U', V', W', X', Y' og Z'. Når så tidsintervallet for signalet t5 er slutt inneholder således er av kompilatorene 152 og 134 et sett av kom-binerte verdier. Det bør herunder bemerkes at kompilatoren 134 arbeider under dén tidsperiode som er fastlagt av tidssignalet t4.

Under tidsintervallet for tidssignalet t6, er sekvenssystemet 135 i virksomhet for i rekkefølge å sammenligne de enkelte kombinasjonsverdier fra kompilatorene 134 og 152. I tilfelle overensstemmelse i et eller annet trinn av sammenligningen, beordres anvisningsinnretningen 128 til å anvise "OK" i tidsintervallet for signalet t7, hvorved det tilkjennegis at autentikatoren 102 er ekte. Hvis det imidlertid ikke påvises noen overensstemmelse, vil komparatoren 154 avgi et nektelsesignal som angir at den undersøkte gjenstand ikke er funnet autentisk. Anvisningsinnretningen 138 avgir et tilbakestillingssignal til komparatoren under varigheten av tidssignalet t7.

Det bør også forstås at den endelige sammenligning mellom tidligere registrerte og nylig avfølte verdier også kan utføres visuelt av operatøren, i stedet for elektrodisk på den måte som er beskrevet ovenfor. En sådan visuell sammenligning har den fordel at det tillater en viss feilmargin i systemet. Operatøren kan f.eks. instrueres til å anse en fersk avlesning innenfor pluss eller minus 1 å være en tilstrekkelig overensstemmelse med en tidligere registrert verdi. Av denne grunn bør uttrykket "komparatorutstyr" og lignende uttrykk i foreliggende fremstilling (også i kravene) forstås å omfatte vanlige registere eller anvisere tilordnet autentifiseringsutstyret, hvilket kan observeres visuelt av operatøren.

Det vil således innses at foreliggende oppfinnelsesgjenstand kan være utført på forskjellige måter med det formål å frembringe en autentikator og derpå avføle denne på grunnlag av vilkårlige målebare, men ikke reproduserbare fysiske media med det formål å fastslå om autentikatoren er ekte.

Ved en alternativ utførelse som anses egnet for mindre pro-duksjonsgjenstander, kan autentikatoren karakteristiske kode være registrert i en datamaskinhukommelse for å utprøve om gjenstandene er ekte. En autentikator (f.eks. papir) kan således måles eller avføles for å frembringe et karakteri serende kodeord for vedkommende produkt. Dette kodeord kan så anbringes på en liste som avsøkes for å fastslå om en autentikator som ledsager produktet er ekte. Forskjellige andre utførelsesformer vil være åpenbare, innbefattet former hvor en del av eller hele kodeordet bæres av produktet og kan skjules, som nærmere angitt ovenfor, ved hemmelig omkoding. Mønsteret av forut bestemte kvadrater kan også bevares hemmelig, slik som angitt ovenfor i forbindelse med den ut-førelse som er beskrevet i detalj. Forskjellige former av energi, registreringsmedium osv. kan naturligvis benyttes i bestemmelsesystemet. I tillegg til papir, er forskjellige former for kort også funnet egnet for å benyttes som material som kan avsøkes gjentatte ganger, bevares uforandret og er av unik art. Som antydet ovenfor kan også observerte spektral-variasgioner anvendes for ytterligere sikkerhet mot forfalskninger .

Forskjellige fremgangsmåter kan anvendes for å oppnå statistisk tilfredstillende sammenligning mellom nylig utledede og registrerte data. I denne sammenheng kan det være ønskelig og avføle et kort på forhånd for å opptette en målestokk for avfølingssignaler. Med en annen fremgangsmåte kan en prøve-verdi av de avfølte eller observerte verdier anvendes som en standard som bestemmer.området for de øvrige verdier. En sådan metode kan anvendes i de tilfeller autentikatoren kan forandre seg vesentlig, men ganske ensartet med tiden eller under påvirkning av forventede omgivelser. 35 visse anvendelser kan det også være hensiktsmessig med skalavariasjon< eller utstrekning av de observerte signaler, i: avhengighet av størr-elsesområdet av de observerte amplityder både ved omkoding og dekoding i forbindelse med autentikatoren 102. Hvis f.eks.

i forbindelse med dekodingsprosessen de signaler som detek-teres av karakteristikkføleren 114 avføles innenfor et smalt område, kan signalprosessoren variere forsterkernes arbeidsområde (ved amplitydestrekning og låsning) for å oppnå en større spredning eller et større arbeidsområde for de enkelte signaler, slik det vil være vel kjent på dette fagområde.

På denne måte oppnås bedre klassifisering og skille mellom signalene. En sådan områdetilpasning kan naturligvis finne sted både^ *på digitalnivå og på analognivå. For nærmere beskrivelse skal det imidlertid henvises til fig. 10 som viser en innretning som hensiktsmessig kan inngå i signalprosessorene 122 (fig. 9) for å oppnå den variable forsterkning og eventuelt i anvisning om at et kort ikke er lesbart. En sådan ulesbar autentikator kan være en uggennomskinnelig forfalskning eller et ekte kort som er blitt tilsmusset eller ødelagt på annen måte,

Utgangslinjene 120 (fig. 9) fra karakteristikkføleren 114 er tilkoblet signalprosessorer 122 som, slik det er vist i fig. 10, kan omfatte flere enkelte forsterkere 201. Som angitt overføres utgangssignalet fra hver av forsterkerne 201 til en blendingsdetektor 204 og en områdedetektor 203. Detektoren 204 merker om det foreligger et vesentlig antall "sorte" ut-gangssignaler med lavt signalnivå som angir et avvik fra den foreliggende formatstandard. Detektoren 203 frembringer på sin utgangsside et områdesignal som angir ytterpunktene av de signaler som mottas fra forsterkeren 201. Falming eller andre forandringer av autentikatoren kompenseres således til en viss grad, og likeledes også eventuelle variasjoner i apparatutstyret.

Områdedetektoren 203 kan omfatte differensialforsterkere som bringes til å frembringe et signal som overføres til en reguleringskrets 205 for forsterkerområdet. Det bør bemerkes at både kretsen 203 og forsterkerregulatoren 205 er tids-styrt for å arbeide under tidsintervallet for t3, som utgjør et foreløpig arbeidsintervall for karakteristikkføleren 114 (fig. 9) for avføling av et område av autentikatoren som ligger foran rekkeområdet 28 (fig. 5) . Autentikatoren 18 ob^-serveres i det vesentlige med det formål å oppnå den anvisning av variasjonsområdet med hensyn til gjennomlysbarhet. I avhengighet av det observerte området innstilles så forsterkningen av de representative signaler til en ønsket forsterk-

ningsskala for forsterkerne 201 (fig. 10).

Områderegulatoren 205 for forsterkningen avgir et signal til hver av forsterkerne 201 for forskyvning av forsterknings-skalaen. Forsterkerne 201 reagerer hovedsakelig ikke lineært på dette signal fra regulatoren 205, idet det arbeides på forskjellige partier av en forsterkningskurve for tilpasning av signalområdet. Et eksempel vil anskueliggjøre en sådan arbeidsfunksjon.

I det tilfelle spredningen eller forskjellen mellom de mottatte signaler i områdedetektorkretsen 203 er stor, overføres et forholdsvis kraftig signal til områderegulatoren 205, som følgelig avgir et forholdsvis lavt styresignal til hver av forsterkerne 201, hvilket bringer disse til å arbeide med forholdsvis lineær forsterkning. Hvis derimot signalspredningen eller den innbyrdes forskjell mellom de signaler som mottas av områdedetektorkretsen 203 under tidsintervallet for signalet t3 er liten, avgis et forholdsvis lite utgangssignal fra kretsen 203 til regulatoren 205. Som en følge av dette overføres et noe større signal fra regulatoren 205 til hver av forsterkerne 201, hvilket får disse forsterkere til å arbeide ikke-lineært og derved øke spredningen eller arbeids-området for de observerte signaler.

Regulatorkretsen 205 for forsterkningsområdet innstilles under tidsintervallet for signalet t3, og et forut bestemt styresignal for drift av forsterkerne 201 opprettholdes under en avfølingsprosess. Under det tidsintervall som er fastlagt av tidssignalet t7, tilbakestilles derpå regulatoren 205 i beredskap for en påfølgende arbeidssyklus.

I samarbeide med forsterkerne 201 avføler også blendnings-detektoren en situasjon hvor en vesentlig del av autentikatoren har minimal eller hovedsakelig meget lav gjennomlysbarhet. Denne situasjon kan opptre hvis et autentikatorkort er skitten eller nedsmusset som en følge av uheldig behandling, eller ved bruk av et forfalsket kort. I et sådant tilfelle vil de meget lave nivåer av gjennomlysbarhet føre til meget lave signalnivåer på linjene 120. Samtidig forekomst av et forut bestemt antall lavnivåsignaler på linjene 120 avføles av detektoren 204, som derved bringer en lampe 204A til å lyse. Dette informerer en operatør om at den prøve som ut-føres kan være umulig på grunn av de forskjellige mulighet-er som er antydet ovenfor. Når lampen 204A lyser vil dette særlig gi operatøren beskjed om at et kort bør undersøkes omhyggelig på tross av apparatets anvisninger, idet autentikatoren f.eks. kan være en forfalskning eller har blitt forandret for å gjøreren verifisering umulig.

Ut i fra det som er angitt ovenfor, vil det være åpenbart

at foreliggende oppfinnelsesgjenstand kan bringes til ut-førelse på forskjellig måte for å utnytte mange forskjellige komponenter og konstruksjoner for tilpasning til anordningens grunnleggende arbeidsfunksjon, idet de målbare, men ikke praktisk reproduserbare vilkårlige variasjoner i fysiske media utnyttes for å fastlegge eventuell autentitet. Som et eksempel på sådanne alternative utførelser, kan anordningen i henhold til foreliggende oppfinnelse effektivt utnyttes for å frembringe et pålitelig identitetskort som vist i fig. 11 og som nå vil bli omtalt i detalj.

Kortet 210 er en laminert gjenstand som omfatter et basisark, f.eks. en god papirkvalitet 215 (se figurene 11, 12 og 13) sammen med visse andre media for verifikasjonsanvisninger.

Ved betraktning av formatet for kortet 210 (fig. 10), kan det f.eks. antas at det skal utføres for anvendelse som en form for personlig identifisering. Visse av de synspunkter som allerede er fremlagt her kan naturligvis lett utnyttes for anvendelse ved mange forskjellige dokumenter, innbefattet pass, verdipapirer, autentikatorer osv.

I den viste utførelsesform bærer kortet 210 trykt tekst 212 (øverst til venstre) som angir havnet på den angitte kortinnehaver sammen med et fotografi 214 (høyre). Den trykte tekst 212 og fotografiet 214 kan være påført eller trykt på forskjellig måte på et ark av godt papir 215 (fig. 12). Vanligvis vil den trykte tekst 212 og fotografiet 214 forandre gjennomlysbarheten av papiret 15 innenfor visse spesielle områder. Vanligvis vil overlappinger, utviskninger eller andre modifikasjoner av den trykte tekst 212 eller fotografiet 214 ha en tendens til ytterligere å forandre gjennomlysbarheten av papiret 215 på de steder hvor forandringer har funnet sted.

I samsvar med dette avføles vanligvis gjennomlysbarheten av forut bestemte områder som omfatter teksten 212 og fotografiet 214, og registreres for senere eventuelt å kunne fastslå om kortet 210 er autentisk. Avføling og registrering vil kunne utføres som forklart ovenfor.

Ved en alternativ utførelse kan imidlertid anvisninger om gjennomlysbarheten (eller forskjellige andre tilfeldige karakteristiske parametere som er målbare, men ikke praktisk reproduserbare) bæres på kortet i en form som vanligvis ikke kan leses av mennesker. Ved den autentikatorutførelse som er angitt i fig. 10 er sådan verifiseringsinformasjon registrert på en magnetisk strimmel 216 som også kan gi forskjellig annen informasjon.

I den foreliggende utførelse omfatter den magnetisk strimmel 216 et klokkespor som ikke bare utpeker et annet magnetisk

spor på strimmelen 216, men i tillegg også anviser ikke-magnetiske områder av kortet 210 for kritiske karakteriserende observasjoner. Sådanne karakteriserende observasjoner omfatter gjennomlysbarhet. I tillegg omfatter kortet 210 en strimmel eller et bånd 218 for å angi enda en ytterligere karakteristisk parameter. Nærmere bestemt gir båndet 218 dimensjons-bestemrte variasjoner i ref leks j onsevnen som en karakteristisk parameter av sådan art at den vil være ytterst vanskelig å duplisere.

Kortet 210 kan bæres av den angitte kortinnehaver for identifisering. En første identifisering av kortbæreren kan be-stå i ganske enkelt å sammenlignet fotografiet 214 på kortet med bærerens utseende. Ytterligere bekreftelse ved hjelp av kortet 210 og fravær av eventuell påvirkning vil da kunne ut-prøves ved hjelp av et apparat utført i samsvar med foreliggende oppfinnelse, slik det er beskrevet i detalj oven-

for. En utprøvning utføres vanligvis ved avsøkning av kor-

tet horisontalt langs flere avsøkningsbaner. Nærmere bestemt avsøkes kortet 210 for gjennomlysbarhetsavlesninger langs ban-ene 220 og 222 (gjennomlysningsbaner 1 og 2) for karakteristiske data angående papiret 216 sammen med den trykte tekst 212

eller fotografiet 214. I tillegg avsøkes kortet 210 langs den magnetiske strimmel 216 for å utlede bekreftelsesdata. Disse data fra den magnetiske strimmel angir utvalgte steder for gjennomlysningsobservasjoner langs avsøkningsbanenen 220

og 222. Disse data kan også angi verdier for tidligere observasjoner samt også personlige identifiseringsdata for vedkommende person og innehaver liksom data angående omfanget eller begrensninger i forbindelse med bruk av kortet.

Oppbygningen av kortet 210 omfatter midler for ytterligere bekreftelse av kortets autentitet, og gir derfor ytterst høy pålitelighet. Kortet 210 omfatter således et bånd 218 (re-fleksjonsstrimmel) i form av et sjikt eller en folie 224 (fig. 14) som er påført sandlignende partikler 226. Den observerte karakteristiske parameter for båndet 218 omfatter dets refleksjon av lys på spesielle steder. Data angående sådanne egenskaper bekreftes av et apparat som har en viss likhet med det som benyttes for å bekrefte de foreliggende gjennomlysbarhets-observasjoner, slik som omtalt ovenfor.

Ved nærmere betraktning av kortets oppbygning, vil det fremgå at hele kortområdet opptas av papiret 215 (fig. 11, 12 og 13) samt et par klare ytre laminatark 228 og 230 av plastmaterial.

I tillegg til tett innkapsling av papirarket 215, omslutter laminatene 228 og 230 den magnetiske strimmel 216 samt refleksjonsbåndet 218. Fremgangsmåten for fremstilling av laminerte identitetskort med strimler, f.eks. magnetiske strimler, er i sin alminnelighet vel kjent.

For nærmere omtale av dataformatet for kortet 210 i fig. 10

kan det opplyses at den magnetiske strimmel 216 omfatter to registreringsspor av en art som er velkjent på dette fag-området. Ytterligere spor (som også er vel kjent) kan naturligvis inngå i alternative utførelser. En av de magne-

tiske registreringsspor er fastlagt som klokkespor, mens de øvrige magnetspor bærer andre data, nemlig henholdsvis plasseringen av utvalgte karakteriserende områder langs av-søkningsbanene 220 og 222, lokaliseringsdata for refleksjons-strimlen eller båndet 218, verdien av den karakteriserende parameter på de spesifiserte stederyi samt eventuelt ytterligere data som angir personlig identifiseringsnummer, konto-nummer, anvendelseopptegnelser osv.

For å gå videre med et spesielt utførelseseksempel av et kortformat, skal det antas at dataområder Dl og D2 (angitt ved X) er fastlagt i gjennomlysningsbanen 1 (bane 220), mens områder D3 og D4 (angitt på lignende måte) er fastlagt i gjen-nomlysningsbane 2 (banen 222). Disse spesielle områder er angitt ved et symbol X på tegningen.

Det skal videre antas at dataområder D5 og D6 er fastlagt i refleksjonsbåndet 218. Den innledende behandling av kortet vil således omfatte avføling av den karakteristiske gjennomlysbarhet i dataområdene Dl, D;2, D3 og D4 samt avføling av refleksjonsevnen i områdene D5 og D6. Data som angir disse fastlagte dataområder (eventuelt i kodeform) sammen med de observerte verdier av gjennomlysbarhet og refleksjonsevne er innkodet på den magnetiske strimmel 216.

For å verifisere om et kort er autentisk kan en foreløpig visuell undersøkelse undersøkes av fotografiet 214 og identifiseringen av den trykte tekst 212. Hvis denne foreløpig under-søkelse gir tilfredsstillende resultat, kan maskinverifisering finne sted for å fastslå om det foreligger et forfalsket eller forandret kort. Særlig avføles den målbare, men ikke lett reproduserbare karakteristiske parameter på de utpektje-steder Dl, D2, D3 ,D4, D5 og D6 og sammenlignes med de registrerte

data fra en tidligere avføling av disse områder. Hvis kortet 210 har blitt modifisert (f.eks. med hensyn til fotografiet 214) eller er en forfalskning, er det på statistisk grunnlag ytterst usannsynlig at en bekreftet sammenligning vil kunne oppnås. For ytterligere bekreftelse angående kortinnehaverens identitet, kan en prøve med hensyn til personlig identifiseringsnummer være innlagt i den magnetiske strimmel 218, slik det er tidligere kjent.

Før omtale av apparatet for behandling av det viste kort 210,

vil en innledende betraktning av registreringsformatet for magnetstrimlen 216 være til hjelp. Det skal da henvises til fig. 15. Det innledende avsnitt av magnetstrimmelen 216 er utført for å sette igang kortundersøkelsen i samarbeide med en magnetisk kortavleser. Et igangsetningsavsnitt 232 opptar følgelig innløpsenden av strimmelen (vist til venstre). Bortenfor dette innløpsavsnitt 232, opptar den nedre del av strimlen 216 klokkesignaler CS i et spor 234, mens den øvre del opptar data i et spor 236.

I den beskrevne utførelse angir det første avsnitt 238 av datasporet 336 de dataområder Dl - D6 som er av interesse på kortet. Etter avsnittet 238 (fra venstre mot høyre) av datasporet 236 foreligger et avsnitt 240 for registrering av datategn, nemlig for den karakteriserende parameter som av-føles i områdene Dl - D6. Data i det magnetiske avsnitt 238

og klokkesporet 234 fastlegger de steder eller lokalområder Dl - D6 som skal avføles. Den karakteriserende parameter som observeres på disse steder eller områder av kortet 210 sammenlignes så med tidligere registrerte data som er utledet fra avsnittet 240 og tidligere registrert ved tidspunktet for den første avføling. På hvilken som helst valgt kriteriegrunn-lag vil naturligvis, som forklart ovenfor, en sådan sammenligning enten bekrefte kortets autentitet eller ikke gi en så-

dan bekreftelse. Den viste utførelse i fig. 16, som er istand til å utføre en prøve som angitt ovenfor, vil nå bli nærmere omtalt.

En kortavleser 250 (oventil til venstre) kan anta en hvilken som helst utførelsesvariant for avføling av data som beskrevet ovenfor fra kortet 210 (fig. 11). Kortavleseren 250 omfatter særlig: (1) Apparat for avføling av gjennomlysbarhet langs avsøkningsbanene 220 og 222, (2) Utstyr for avlesning av den magnetiske strimmel 218 på velkjent måte, (3) Utstyr for av-føling av refleksjonsevnen langs båndet 218, samt (4) En analog/digital-omformer for å omvandle obserververte analoge av-lesninger med hensyn til gjennomlysbarhet og refleksjonsevne til et digitalt format. En utførelsesform av refleksjonsav-følende utstyr er nærmere angitt nedenfor. Kortet 210 kan føres automatisk gjennom kortavleseren, slik som forklart i forbindelse med autentikatoren 102 i den anordning som er vist i fig. 8.

Alternativt kan kortavleseren 2 50 være en manuelt drevet av-følingsinnretning, hvor en person ganske enkelt skyver kortet 210 gjennom en langsstrakt sliss. En utførelsesform av den sistnevnte innretning for avføling av en magnestrimmel er omtalt i US-patentskrift 3.914.789.

Utgangssignalene fra kortavleseren 250 omfatter signaler D og CS som representerer datasignaler og klokkesignaler fra magnetstrimmelen 216 (overført over ledninger 252 og 254), data som angir gjennomlysbarheten langs avsøkningsbanene 220 og 222 (overført over ledninger 256 og 258), samt et refleksjonssig-nal som avføles langs strimmelen 218 (overført over ledning 260) .

Klokkesignalene CS (ledning 254) overføres til en styreenhet 262 hvor utledning av finere klokkesignaler C. Disse klokkesignaler C overføres til hver eneste funksjonell komponent i apparatet, men for enkelthets skyld er ikke alle forbindelse-

linjene angitt.

Arbeidssekvensen for apparatet i fig. 16 styres og regaleres av tidssi gnåler ti - t4 fra styreenheten 262 sammen med klokke-sicnalene C. Tidssignalene ti - t4 frembringes av styreenheten 26 2 på grunnlag av klokkesignalene C og datasignalene

D.

Etter igangsettingsprosessen avgis det binære tidssignal ti til et kortdataregister 264. Under styring av signalene ti og C mottar registret 264 de registrerte signaler fra datasporet 236 (fig. 15). Informasjonen fra den magnetiske data-strimmel kan variere slik som antydet ovenfor, men det avsnitt av stri mien som gjelder apparatet i fig. 16 utnyttes for å angi de spesiellle målesteder Dl - D6 samt de karakteriserendeTrålinger som skal utføres på disse steder. Dataområdene fira avsnittet 238 (fig. 15) spesifiseres ved signaler som avgis fra registret 264 til styreenheten 262 under tidssignalet t2.

En viss dekoding kan utføres på dataområdesi gialene, slik som omtalt ovenfor i forbindelse med tidligere utførelser. Av-hengi c av det anvendte format kan imidlertid hvilket som helst av mange forskjellige spesifiserende signaler avgis fra styreenheten 262 under det tidsintervall som tilsvarer det binære tidssi<g>nal t2, for å spesifisere dataområdene Dl - D6.

Signaler som representerer stedene eller områdene Dl og D2

(for bane 220) avgis fra styreenheten 262 til et register

266. Lignende stedsbestemmende signaler for avsøkningsbanen 222 anbringes i et register 268 og stedsbestemmende signaler for re fleksjonsbåndet 218 anbringes i et register 270. Etter overføringen under tidsintervallet for tidssignalet t2, vil registeret 266 følgelig inneholde to verdier som angir områdene Dl og D2 av gjennomlysningssporet 1, nemlig avsøkningsbanen 220. På lignende måte inneholder registeret 268 verdier som angir områdene D3 og D4 av gjennomlysningssporet 2, som tilsvarer avsøkningsbanen 222. Endelig inneholder registeret 270 verdier som representerer områdene D5 og D6 langs refleksjonsbåndet 218.

Det vesentlige er at verdiene fra registerne 266, 268 og 270 utprøves mot de oppsamlede verdier i en klokkepulsteller 272 for å angi de tidspunkter når de spesifiserte områder Dl -

D6 avføles, for derved å beordre valg av de løpende verdier som utledes fra avfølingen som de ønskede karakteriserende data.

Den foreliggende posisjon av kortet 210 (mens det avføles i kortavleseren 250) her til enhver tid angitt i en posisjons-teller 272 som mottar klokkepulser eller det tidsintervall som tilsvarer signalet t3. Den totale eller akummulerte telleverdi i telleren 272 angir den relative forskyvning av kortet 210 i ikortavleseren 250, for derved å gi anvisning om avfølingsutstyrets posisjon i forhold til dataområdene Dl - D6.

Den akkumulerte telleverdi fra posisjonstelleren 272 tilføres digitale koinsidensdetektorer 274, 276 og 278, som også mottar tidssignaler t3 og signalrepresenterte verdier fra regi-strerne 266, 268, 270. Ved påvisning av at de mottatte sig-nalsett faller sammen, vil hver detektor 274, 276 og 278 av-gi høyt nivå for et binært utgangssignal for derved å frembringe en portanvisning om at et utvalgt dataområde (Dl, D2, D3, D4, D5 eller D6) er i ferd med å bli avsøkt, således at de representative datasignaler kan tas ut for vurdering.

Utgangssignalene fra detektorene 274, 276 og 278 er henholdsvis forbundet med OG-portene 28 0, 28 2 og 28 4. OG-portene 280 og 282 mottar gjennomlysningssignalene fra henholdsvis ledning 256 og ledning 258, og settes ved korrekt tidspunkt i stand til å overføre de observerte verdier fra dataområdene Dl, D2, D3 og D4 (se fig. 10). OG-porten 284 mottar reflek-sjons-signalverdiene og åpnes ved observasjonstidspunktene for områdene D5 og D6.

De signaler som angir observasjonene fra dataområdene Dl - D6 overføres fra OG-portene 280, 282.og 284 til en komparator 288 som også er anordnet for å motta signaler fra registret 264 og som representerer datategnene fra området 240 (fig.

15) av magnetstrimmelen 218.

Som beskrevet ovenfor, mottar komparatoren 288 seks signalrepresenterte verdier som digitalt angir tidligere observasjoner av de valgte karakteristiske parametere i dataområdene Dl - D6 fra registeret 264. Komparatoren 288 mottar også ferske data av samme art fra en løpende avføling av kortet 210, gjennom portene 280, 282 og 284. Komparatoren 288 sammenligner så de to datasett (tidligere registrert og nylig utledede) i samsvar med et forut bestemt logisk mønster og utnytter dennes sammenligning for på statistisk grunnlag å angi eventuell autentitet av vedkommende kort, slik som nærmere beskrevet ovenfor. Komparatoren 288 kan naturligvis utnytte mange forskjellige sammenligningskriterier, hvorav noen er blitt forklart ovenfor i forbindelse med tidligere omtalte utførelser av foreliggende oppfinnelse. Hvis et undersøkt kort 210 er funnet å være autentisk eller ekte, bringes en lampe 290 på komparatoren til å lyse. Alternativt kan sammenligningsinnretningen ganske enkelt omfatte to anvisere eller registere, idet operatøren selv ved visuell observasjon bedømmer graden av overensstemmelse mellom nylig avfølte og tidligere registrerte verdier.

Som et eksempel på drift av apparatet i fig. 15, skal det antas at det foreligger et kort 210 nøyaktig som vist i fig.

11 og med dataområdene Dl - D6 avfølt og hensiktsmessig registrert på magnetstrimmelen 216 sammen med andre spesielle data. Det skal videre antas at kortet 210 med disse regi-streringer fremlegges for autentisering ved hjelp av et apparat utført i samsvar med fig. 16. Som et eksempel antas at følgende relative karakteriserende verdier foreligger i dataområdene:

Mens det antatte kort 210 beveges gjennom kortavleseren 250, avsøkes det fra venstre mot høyre (som vist), således at følere passerer over hver av de horisontale avsnitt av interesse. Ved begynnelsen av en sådan avsøkning avføles magnetstrimmelen 216 for igangsetting av styreenheten 262 på velkjent måte for å oppnå synkronisering av de avfølte klokkesignaler CS for å kunne frembringe de tidsbestemmende klokkesignaler C. Etter denne korte igangsettingsperiode, avgis klokkepulsene C med rombestemt regelmessighet under hele kortavsøkningen.

Etter igangsettingen avføles kortavleseren data fra magnet-sporet 236 (fig. 15). Først utledes verdier fra det første avsnitt 238 som angir dataområdene Dl - D6 ved hjelp av en numerisk forskyvningstelling langs kortet. Disse data sammen med de karakteriserende data fra sporet 236 innføres i kortdataregistret 264.

Styreenheten 262 mottar de signalrepresenterte dataområder fra registeret 264, utfører databehandling og innstiller under tidsintervallet for signalet t2 registerne 266, 268 og 270 med to verdier hver (i foreliggende eksempel), som avgis innbyrdes uavhengig til detektorene 274, 276 og 278 under det tidsintervall som tilsvarer tidssignalet t3. Nærmere bestemt tilføres registeret 266 verdier som er målt ut i fra et tidsbestemmende merke på magnetstrimrrelen 218 for å innlede tidsintervallet for signalet t3. Dataområdene i registeret 266 angir hovedsakelig det antall klokkesignaler CS som befinner seg langs en horisontal bane og skiller områdene Dl og D2 fra det igangsettende eller tidsbestemmende merke. Lignende sig nalrepresenterte verdier tilføres registeret 268 for dataområdene D3 og D4, liksom også registeret 270 for.dataområdene D5 og D6.

Under driftsintervallet (t3) sammenlignes dataverdiene i hver av registerne 266, 268 og 270 kontinuerlig med den økende telleverdi i telleren 272. Dette vil si at telleren 272 er satt igang for å telle klokkepulser C fra styreenheten 262 fra begynnelsen av tidssignalet t3. Under det tidsintervall som tilsvarer signalet t3 angir således telleren 272 de horisontale forskyvningsavstander for dataområdene Dl - D6 som skal benyttes i samsvar med det foreliggende kortformat.

Når telleren 272 oppnår et telletrinn som tilsvarer den horisontale forskyvningsavstand for hver av dataområdene Dl - D6, markerer en av detektorene 274, 276 eller 278 dette ved å åpne en av portene 280, 282 eller 284 med den følge at det observerte analogsignal (uttatt prøve av gjennomlysbarheten eller refleksjonsevnen) portstyres til komparatoren 288 for kanskje som et eksempel å overføre følgende verdier:

Etter fullført avsøkning av kortet 210 registreres de løpende avfølte karakteriserende verdier (3, 8, 2, 5, 2, 6) fra dataområdene Dl - D6 i komparatoren 288. Også data fra magnet-strimmelavsnittet 240 (Dl - D6) registreres i komparatoren,' nemlig 3,7, 2, 5, 1, 6. Under tidsintervallet t4 sammenlignes de to datasett med hensyn på en viss grad av overensstemmelse. Normalt vil enhver betydelig grad av overensstemmelse mellom de nylig observerte data og de tidligere observerte

data fra magnetstrimmelen angi at kortet 210 er ekte og autentisk. Den lille forskjell som er angitt i foreliggende

dataeksempel vil sannsynligvis ville godtas i de fleste anvendelser. Ved dokumenter av den art som kortet 210 kan det imidlertid kreves en høyere grad av overensstemmelse for med stor sikkerhet å kunne unngå godkjennelse av et modifisert dokument. I denne forbindelse vil enhver forandring i den trykte tekst 212 (fig. 11) eller fotografiet 214 sannsynligvis gi seg til kjenne ved en betydelig forskjell i de observerte signaler sammenlignet med de tidligere registrerte signaler angående områdene Dl, D2 og D4.

Skjønt det ovenfor beskrevne apparat velger de ønskede signaler ved direkte portstyring, vil det være åpenbart for fagfolk på området at en fullstendig dataavsøkning kan-av-føles, samples og omformes som grunnlag for selektive sammenligninger. Også mange forskjellige sammenligningspro-sesser kan anvendes med godt resultat, slik som f.eks. ampli-tydeordning, matematisk håndtering og områdesammenligninger, f.eks. kvadratsumsammenligninger.

Avføling av gjennomlysbarheten i det viste apparat i fig. 16 kan beskrives under henvisning til en tidligere omtalt ut-førelse. Når det gjelder reflektivitetsavfølingen er et ut-førelseseksempel anskueliggjort i fig. 17. Nærmere bestemt beveges kortet 210 (bare delvis vist) på tvers (f.eks. mot høyre) i forhold til en lyskilde 300 som f.eks. kan omfatte en laveffekts infrarød laser, som avgir en stråle 302 som reflekteres fra kortet 210, slik som vist. En avledet eller reflektert stråle 305 mottas av en fotocelle 308 som da avgir et representativt analogsignal til en leder 310. Det bør bemerkes at tegningsplanet i fig. 17, nemlig det plan som er bestemt av lyskilden 300, fotocellen 308 og lysets innfallspunkt på kortet 210 står vinkelrett på kortets bevegelse.

Etter hvert som kortet 210 effektivt avsøkes av strålen 302 varieres strålen 306 i vesentlig grad på grunn av de sandlignende partikler 226 som avskjermer folien 224. Som en følge av dette oppnås en målbar, men ikke praktisk dupliser-bar aktiviserende måling.

I en forbedret utførelse av apparatet i fig. 17 er den viste anordning duplisert for dimensjonal avføling. Nærmere bestemt er en annen tverrstilt lyskilde og fotocelle anbragt for re-fleksjonsavlesning ved ombyttet posisijon for lyskilden 300

og cellen 308. På denne måte avsøkes en enkelt bane fra to forskjellige dimensjonssynspunkter. Dimensjonsbanen vil da få en avfølt karakteristikk som vil være hovedsakelig immun mot reproduksjon ved- anvendelse av hvilken som helst kjent fotografisk prosess eller annen egnet teknikk. Andre re-fleksjonsprosesser, slik som f.eks. spredt tilbakekastet lys, kan vel benyttes i et apparat av den art som er omtalt ovenfor.

Som antydet ovenfor, kan visse målbare, men ikke praktisk reproduserbare vilkårlige karakteristiske parametere registreres på andre steder enn på kortet 210. For å betrakte et spesielt tilfelle som omfatter et lavt antall viktige kort,'kan gjennomlysningssignaler fra forut bestemte områder på hvert kort 210 anbringes i en hukommmelse helt adskilt og borte fra de prosesser som er forklart og beskrevet ovenfor. Ved sådanne data kan et undersøkt kort ytterligere bekreftes. En sådan teknikk kan anvendes for å bekjempe uautorisert bruk av utstyr for fremstilling av korrekte kort.

I samsvar med dette kan et antall andre målbare, men ikke praktisk dupliserbare karakteriserende parametere utnyttes som vilkårlig datakilde. I denne forbindelse kan jevnheten av papir såvel som jevnheten av andre materialer praktisk utnyttes i kommersilet utstyr. I denne forbindelse skal det særlig henvises til et apparat som er tilgjengelig fra Measurex Corporation (Modell 2205) , som er en jevnhetsføler innrettet for å avgi et elektrisk signal som angir en jevnhetsegenskap langs en spesiell bevegelsesbane.

Ut i fra beskrivelsen ovenfor vil det forstås at autentikatorer i henhold til foreliggende oppfinnelse kan fremstilles, anvendes og verifiseres på forskjellige måter. I denne forbindelse kan autentikatorer i form av kort med en magnetstrimmel fremstilles økonomisk ved å utnytte opprullede baner. I denne sammenheng skal det spesielt henvises til fig. 18, hvor en spole 320 (venstre) avgir en opprullet bane 322 til en oppviklingsspole 324 som drives av en motor 326 med konstant hastighet. Rullen 322 av kortbane er perforert for å danne separate autentikatorer eller markeringskort 328, som hver er utstyrt med en magnetisk registrerings-strimmel 330. Ved drift av apparatet i fig. 18 vil hver av kortavsnittene 328 bli avfølt og påført registrerte data. Etter at en magnetisk markering er påført et kort, avføles gjennomlysningssignaler for kortet. Utvalgte prøver av gjennomlysningssignalene registreres så magnetisk på kortet sammen med kodeanvisninger for å angi de steder på kortet hvor gjennomlysningssignalene ble avfølt. Kortemnene 328 kan så testes med hensyn på autentitet ved å sammenligne observerte gjennomlysbarhetsmønstere med de magnetisk registrerte verdier.

Ved nærmere betraktning av anordningen i fig. 18, vil det innses at kortemnene 3 28 fra spolen 320 først beveger seg under et magnetisk omformerhode 334 av lese/skrive-type som er tilkoblet"en regulerende dataenhet 336. Hodet 334 avføler hver magnetisk uregelmessighet i perforeringene mellom kortemnene 328 for å frembringe et signal som beordrer dataenheten 336 til å avgi et signal til å registrere en indeks bit eller startmarkering på magnetstrimmelen 330.

Etter passasje under hodet 334 beveger kortemnene 328 mellom en lyskilde eller lampe 336 og en blokk av fotocellefølere 338. Følerblokken kan f.eks. omfatte 3 følere for avføling av gjennomlysbarheten langs tre baner på den kontinuerlige rull av kortemnet 328 i form av tre analogsignaler.

Enheten 336 mottar de tre analoge gjennomlysbarhetssignaler

fra følerne 338 og formulerer tilsvarende utvalgte digitalverdier. Hver av de tre analogsignalene kan f.eks. være samplet ved tre bestemte tidspunkter for å frembringe en gruppe på ni digitalverdier.

Samplingstidspunktene settes av dataenheten 336 i forbindelse med spesielle områder på det tilordnede kortemnet 328. Mens således signalsamplene omformes til tilsvarende digitalformater, defineres de områder hvorfra de avføles i form av forskyv-ninger langs kortlengden. Sådanne data formuleres til et passende kodeord før vedkommende kortemne når frem til et par magnetiske omformerhoder 340 og 342.

Hodet 340 avføler de indeks bit som er påført kortemnene 3 28

av hodet 334, og påvirker derved hodet 342 til å registrere det kodeord som representerer dataområdene og deres karakteristiske verdier for et spesielt kortemne 328. Beskrivelse av en spesiell prosessrekkefølge med hensyn til et kort 308 vil gi et' sammendrag av anordningens virkemåteer.

Ved hver bevegelse av en perforering som skiller et par kort-emner 328 under hodet 334, vil denne uregelmessighet avføles og angi at et nytt emne 3 28 er i ferd med å bevege seg inn mellom følerne 338 og lampen 336. Mens en sådan bevegelse finner sted, avgis analoge gjennomlysbarhetssignaler til dataenheten i et tid/rom-forhold til ået kortemne som observeres. Disse signaler behandles av dataenheten, idet de spesielt

tas ut fra utvalgte områder, og de uttatte signalsampler omformes til digitale verdier. Signaler som angir dé samplede områder utledes også i digitalform. De digitale signaler angir følgelig spesielle områder på det kort 328 som behandles samt gjennomlysbarheten i sådanne områder. Et representativt kodeord (hemmeliggjort) utformes så for registrering på strimmelen 330 for kortet 328.

Når vedkommende kortemne når frem til hodene 340 og 3 42, av- føles den registrerte indeks bit av hodet 340 og kodeordet registreres da av hodet 342. Hvert kortemne 328 blir følge-lig avfølt og påført registrering som en ferdig autentikator. Som forklart ovenfor kan naturligvis kortene 328 omfatte merkelapper eller annet utstyr for autentif iser ing , for å kultne verifiseres som beskrevet ovenfor.

Med hensyn til forskjellige autentikatortyper, kan enda et ytterligere utførelseseksempel omfatte en eller annen vari-ant av finansdokumentet. I dette sammenheng er det vanlig praksis å trykke fargemerker på skjekker og lignende for å

øke vanskeligheten ved forfalskning. Ved ytterligere tillegg av teknikk i henhold til foreliggende oppfinnelse i forbindelse med sådanne medier vil i høy grad øke sikkerhet-en for sådanne finansdokumenter. For nærmere:.betraktning av en spesiell prosess skal det nå henvises til fig. 19.

En del av et dokument 350 er vist i fig. 19, og kan være av god papirkvalitet samt omfatte et utsnitt av hvilket som helst dokument som det er viktig å autentisere. Dokumentet 350 er påført trykte flekker 352 som kan være av forskjellig farge og har en tendens til å spre seg noe uregelmessig inn i papirstrukturen. Mønsteret av fargede flekker 3 52 kan være helt uregelmessig.

I tillegg til de fargede flekker 352, bærer også dokumentet 350 inngraverte flekker (bare seks sådanne er vist) , nemlig flekkene 354, 355, 356, 357, 358 og 359 som kan være sorte og plassert slik at de danner en rektangulær rekke. De inngraverte flekker er nøyaktig og klart avgrenset.

Vanligvis anvendes autentiaktoren ved å velge en bane i forbindelse med visse av de inngraverte flekker, f.eks. en bane 360 mellom flekkene 354 og 359. Den målbare, men ikke praktisk reproduserbare karakteristiske parameter avføles da langs banen 360 for å frembringe et signal som identifiserer dokumentet 350. Banen 360 såvel som de observerte analogsignaler kan registreres i et hemmelig omkodet nummer 362. Autenti-

Claims

fiseringen av dokumentet 350 omfatter følgelig dekoding av nummeret 362, avføling av den målbare, men ikke praktisk re-produserbare karakteristiske parameter langs banen 360, samt derpå sammenligning (i det minste delvis) av den avfølte parameter ved de karakteristiske verdier som er registret for denne parameter. Et dokument 3 50 kan omfatte et betraktelig antall inngraverte flekker, slik som flekken 354, som anvendes som referansepunkter for å angi avsøkningsbaner,

f.eks. banen 3 60. Et apparat for behandling av dokumentet vil ta sikte på de inngraverte flekker for å opprette en referanseposisjon for avføling av den utvalgte avsøknings-bane. Som angitt ovenfor, kan denne bane undersøkes med hensyn på en hvilken som helst av flere målbare, men ikke praktisk reproduserbare karakteristiske egenskaper, slik som gjennomlysbarhet. Slik det er brukt her (også i patent-kravene) betyr uttrykket "målbart, men ikke praktisk reproduserbart karakteriserende parameter" en kjennetegnede egenskap som variere vilkårlig fra autentikator til autentikator,

i motsetning til et forut bestemt fast eller kodet mønster som er anbragt på hver autentikator i en gruppe.

Som det klart vil fremgå av de ovenfor angitte anskuelige utførelser, kan foreliggende anordning, være gjenstand for et stort antall modifiseringer og avvik, innenfor oppfinnelsens ramme, slik den er definert i de følgende patentkrav.

PATENTKRAV

1. Autentikatoranordning som omfatter et referansemedium med et mønster i form av en målbar, men ikke reproduserbar karakteriserende parameter, samt en påskrift på autentikator-anordningen som kan dekodes for å gi til kjenne verdier av nevnte parameter.
2. Autentikator som angitt i krav 1, hvor nevnte påskrift kan dekodes for å gi til kjenne spesielle områder for nevnte verdier av den karakteriserende parameter.
3. Autentikator som angitt i krav 2, og som omfatter et fibrøst material som referansemedium.
4.. Autentikator som angitt i krav 3, hvor autentikat-

oren videre omfatter påførte identifiseringsmarkeringer.

c
5. Autentikator som angitt i krav 3, og som videre omfatter minst et laminat ovenpå nevnte referansemedium.
6. Autentikator som angitt i krav 3, hvor den karakteriserende parameter er autentikatorens gjennomlysbarhet.
7. Apparat for utprøvning av en autentikator med et mønster av en målbar, ikke reproduserbar karakteriserende parameter, idet apparatet omfatter:

utstyr for avføling av minst et område av nevnte møn-ster av en målbar, ikke reproduserbar karakteriserende parameter for å frembringe autentikatorsignaler,

utstyr for å frembringe referansesignaler fra en kilde som er uavhengig av nevnte mønster,men som representerer mønsteret, og

utstyr for å sammenligne autentikatorsignalene og referansesignalene for å tilkjennegi om autentikatoren er autentisk.
8. Anordning for å frembringe en autentikator på et medium som omfatter et mønster av en målbar, ikke reproduserbar karakteristisk egenskap, idet anordningen omfatter:

utstyr for å spesifisere forut bestemte områder av nevnte mønster av en målbar, ikke reproduserbar karakteristisk' parameter,

utstyr for å måle den karakteriserende parameter i nevnte spesifiserte områder for å frembringe representative symboler, og

utstyr for å registrere de representative symboler for derved å danne referansesignaler for anvendelse sammen med autentikatoren.
9. Anordning som angitt i krav 8, hvor representative signaler foreligger for de nevnte spesifiserte områder og er registrert som ytterligere referansesignaler.
10. Anordning som angitt i krav 9, hvor nevnte medium danner en plan overflate og spesifiseringsutstyret omfatter midler for å danne et område av kvadrater på overflaten samt utstyr for å velge forut bestemte av nevnte kvadrater.
11. Anordning som angitt i krav 10, og som videre omfatter utstyr for i varierende grad å forskyve nevnte område av kvadrater i forhold til overflaten ved valg av nevnte forut bestemte kvadrater.
12. Anordning som angitt i krav 10, hvor nevnte utstyr for å velge disse forut bestemte av nevnte kvadrater er innrettet for å velge visse kvadrater på samme grunnlag som andre kvadrater identifiseres.
13. Fremgangsmåte for fremstilling av en autentikator på et medium som omfatter et mønster av en målbar, ikke reproduserbar karakteriserende parameter, og som omfatter følg-ende prosesstrinn:

det spesifiseres spesielle områder av nevnte mønster av en målbar, ikke reproduserbar karakteriserende' parameter, den karakteriserende parameter måles i de spesifiserte områder for å frembringe representative symboler, og

de representative symboler registreres for å danne referanse-data for anvendelse sammen med autentikatoren.
14. Fremgangsmåte som angitt i krav 13, hvor nevnte representative symboler registreres ved å påtrykkes autentikatoren .
15. Fremgangsmåte som angitt i krav 14, og som videre omfatter et prosesstrinn som går ut på å frembringe representative signaler for nevnte spesifiserte områder samt å registrere sådanne referansedata for anvendelse sammen med autentikatoren.
16. Anordning for å verifisere en autentikator i en form som omfatter et medium med et mønster av en målbar, ikke reproduserbar karakteriserende parameter, for hvilken referanse-data er tilgjengelig som bærer informasjon i spesielle områder av nevnte mønster, idet anordningen omfatter:

utstyr for å måle mediet for å avføle nevnte informasjon i de spesifiserte områder av mønsteret for derved å frembringe autentikatorsignaler,

utstyr for å frembringe referansesignaler for å an-gi informasjon fra nevnte referansedata i de spesifiserte områder, og

utstyr for å sammenligne referansesignalene med autentikatorsignalene for eventuelt å verifisere autentikatoren.
17. Anordning som angitt i krav 16, hvor måleutstyret omfatter en lysdetektor.
18. Anordning som angitt i krav 16, hvor nevnte referanse-data registreres ved hjelp av referanseinnskrift på autentikatoren.
19. Anordning som angitt i krav 18, hvor den ytterligere omfatter en dekoding innretning for dekoding av et avsnitt av nevnte referanseinnskrift for å frembringe signaler til nevnte måleutstyr med det formål å lokalisere de spesifiserte områder.
20. Anordning som angitt i krav 19, hvor måleutstyret omfatter midler for å lokalisere et mønster av en målbar, ikke reproduserbar karakteristisk parameter samt midler for å identifisere spesielle områder av dette mønster for å ut-føre målinger.
21. Anordning som angitt i krav 20, hvor måleutstyret omfatter midler for å danne et område av lokaliseringsfelter som nevnte mønster, samt midler for å identifisere flere lokaliseringsfelter innenfor nevnte område ved gjentatt anvendelse av det dekodede parti.
22. Anordning som angitt i krav 16, hvor nevnte utstyr for å frembringe referansesignaler omfatter en tegnavleser for avføling av referansesignalene fra autentikatoren.
23. Anordning som angitt i krav 16, hvor utstyret for å frembringe referansesignaler omfatter midler for hemmelig dekoding.
24. Anordning som angitt i krav 16, hvor sammenlignings-utstyret omfatter midler for kompillering av autentifiserings-signalene i et antall sammensatte autentifiseringssett, midler for å kompillere referansesignalene i flere sammensatte ref-eransesett, samt midler for individuell sammenligning mellom autentifiseringssettene og referansesettene.
25. Autentikatoranordning som omfatter:

et referansemedium av fibrøst material, hvis gjennom-lysningsmønster omfatter én målbar, ikke reproduserbar karakteristisk parameter for referansemediet, samt

en påskrift samordnet med nevnte ref eransemedium og.

som kan dekodes for å identifiseres spesielle steder for å måle gjennomlysbarhetsverdier i nevnte mønster.
26. Autentikator som angitt i krav 25, hvor nevnte påskrift også kan dekodes for å gi tilkjenne en forut registrert gjennomlysningsverdi for hver av de spesifiserte steder.
27. Autentikator som angitt i krav 25, hvor nevnte påskrift bæres av referansemediet.
28. Autentikator som angitt i krav 26,hvor autentikatoren omfatter påført identifiseringsmarkering.
29. Autentikatoranordning som omfatter et referansemedium med et område som omfatter et mønster av varierende lysrefleksjon og som er målbart, men ikke praktisk reproduserbar, samt en påskrift som er samordnet med referansemediet og kan dekodes for å identifisere spesielle steder i nevnte område for måling av lysrefleksjonsverdier i nevnte mønster.
30. Autentikator som angitt i krav 29, hvor nevnte påskrift også kan dekodes for å gi tilkjenne en forut registrert verdi for lysrefleksjonen på hver av de spesifiserte steder.
31. Autentikator som angitt i krav 29, hvor nevnte påskrift bæres av referansemediet.
32. Autentikatoranordning som omfatter et referansemedium med et mønster av en målbar, ikke praktisk reproduserbar karakteriserende parameter, samt en magnetisk registrering på nevnte medium og som kan avføles for å gi tilkjenne verdier av denne karakteriserende parameter.
33. Autentikator som angitt i krav 32, hvor nevnte medium omfatter et fibrøst ark med varierende gjennomlysbarhet.
34. Autentikator som angitt i krav 33, hvor den magnetiske registrering omfatter en magnetstrimmel på nevnte fibrøse ark, idet det på denne strimmel videre er registrert utvalgte målesteder for nevnte verdier av den karakteriserende parameter.
35. Autentikator som angitt i krav 34, hvor den magnetiske strimmel har etdataspor og et klokkespor.
36. Autentikator som angitt i krav 32, hvor nevnte medium omfatter et bæreark og et partikkelsjikt for å frembringe nevnte ikke reproduserbare karakteriserende parameter som et mønster av dimensjonale uregelmessigheter.
37. Autentikator som angitt i krav 32, hvor nevnte medium omfatter et fibrøst ark med varierende gjennomlysbarhet samt et bilde av trykkfarge påtrykket arket på vedkommende mønster.
38. Anordning for å fremstille en autentikator på et medium som omfatter et mønster av en målbar, men praktisk ikke reproduserbar karakteriserende parameter samt en magnetisk registreringsflate, idet anordningen omfatter:

utstyr for å spesifisere forut bestemte områder av nevnte mønster av en målbar, ikke reproduserbar karakteriserende parameter,

utstyr for å måle nevnte karakteriserende parameter

i de spesifiserte måleområder for å frembringe representative symboler,

utstyr for å registrere de representative symboler på den magnetiske registreringsflate for derved å danne referansesignaler for anvendelse sammen med autentikatoren.
39. Anordning som angitt i krav 38, og som omfatter rulle- behandlingsutstyr for å bevege nevnte medium i en rulleinn-retning til hvert av nevnte utstyr.
40. Apparat for utprøving av en autentikator med et møns-ter av en målbar, men praktisk ikke reproduserbar karakteriserende parameter samt et magnetisk registreringsmedium , i-det apparatet omfatter:

utstyr for avføling av i det minste en del av nevnte mønster av en målbar, men praktisk ikke reproduserbar karakteriserende parameter for å frembringe autentikatorsignaler,

utstyr for avføling av det magnetiske registreringsmedium for å frembringe referansesignaler som representerer nevnte mønster, og

utstyr for å sammenligne autentikatorsignalene og referansesignalene for eventuelt å fastslå om autentikatoren er autentisk.
41. Anordning for å verifisere en autentikator i en form som omfatter et medium med et mønster av lokalområder med en målbar, praktisk ureproduserbar karakteriserende parameter, samordnet med en kilde for referansesignaler, idet anordningen omfatter:

utstyr for avføling av mediets materialkarakter for å kunne angi avvik fra denne,

utstyr for å måle mediet for å avføle nevnte karakteriserende parameter i nevnte lokalområder av mønsteret for derved å frembringe autentikatorsignaler som er representative for denne parameter i nevnte områder,

utstyr for å frembringe referansesignaler fra referansesignalkilden for å spesifisere den karakteriserende parameter i lokalområdene, samt

utstyr for å sammenligne referansesignalene med autentikatorsignalene for å fastslå om autentikatoren er autentisk.
42. Anordning for å verifisere en autentikator i en form som omfatter et medium med et mønster av lokalområder som har en målbar, men praktisk ureproduserbar karakteriserende parameter, i samvirke med en kilde for referansesignaler, i-det anordningen omfatter:

utstyr for å avføle gjennomlysbarheten av mediet ved hjelp av en kilde for hovedsakelig blått lys for å avføle mediet i de angitte lokalområder av mønsteret, for derved å frembringe autentikatorsignaler som representerer den karakteriserende parameter.i nevnte lokalområder,

utstyr for å utlede referansesignaler fra referansesignalkilden for å angi nevnte parameter i lokalområdene, samt

utstyr for å sammenligne referansesignalene med autentikatorsignalene for å fastslå om autentikatoren er autentisk.
43. Anordning for å verifisere en autentikator i en form som omfatter et medium med et mønster av lokalområder som har en målbar, men praktisk ureproduserbar karakteriserende parameter, i samvirke med en kilde for referansesignaler, i-det anordningen omfatter:

utstyr for å måle refleksjonsevnen for mediet i de angitte lokalområder av mønsteret, for derved å frembringe autentikatorsignaler som representerer den karakteriserende parameter i nevnte lokalområder,

utstyr for å utlede referansesignaler fra referansesignalkilden for derved å angi den karakteriserende parameter i nevnte lokalområder, samt

utstyr for å sammenligne referansesignalene med autentikatorsignalene for å fastslå om autentikatoren er autentisk.
44. Anordning for å verifisere en autentikator i en form som omfatter en medium ned et mønster av lokalområder som har en målbar, men praktisk ikke reproduserbar karakteriserende parameter, i samvirke med den kilde for referansesignalet, idet anordningen omfatter:

utstyr for måling av mediet for å avføle nevnte parameter i de angitte lokalområder av mønsteret med det formål å utlede avf«alingssignaler,

utstyr for ikke-lineær behandling av avfølingssignalene for å frembringe autentikatorsignaler som representerer den karakteriserende parameter i nevnte lokalområder,

utstyr for å utlede referansesignaler fra referansesignalkilden for å angi verdien av nevnte parameter i lokalområdene, og

utstyr for å sammenligne réferansesignalene med autentikatorsignalene for derved å fastslå om autentikatoren er autentisk.
45. Anordning for verifisering av en autentikator i en form som omfatter et medium med et mønster av lokalområder som har en målbar, men praktisk ikke reproduserbar karakteriserende parameter, i samvirke med den kilde for referansesignaler, i-det anordningen omfatter:

utstyr for måling av mediet for å avføle den karakteriserende parameter i de angitte områder av mønsteret med det formål å frembringe avfølingssignaler,

utstyr for å verifisere avfølingssignalene og angi

• deres avvik fra en verdistandard,

utstyr for ikke-lineær signalbehandling av avfølings-signalene for å frembringe autentikatorsignaler som representerer nevnte parameter i lokalområdene,

utstyr for å utlede fra referansesignalkilden referansesignaler som angir verdien av den karakteriserende parameter i nevnte lokalområder, og

utstyr for å sammenligne referansesignalene med autentikatorsignalene for derved å fastslås om autentikatoren er autentisk.
46. Anordning for å verifisere en autentikator i en form som omfatter et medium med et mønster av lokalområder som har en målbar, men praktisk ikke reproduserbar karakteriserende parameter, samt en magnetisk registreringsflate, idet anordningen omfatter:

utstyr for måling av mediet for å avføle den karakteriserende parameter i de angitte lokalområder av mønsteret for derved å frembringe autentikatorsignaler som representerer nevnte parameter i lokalområdene,

utstyr for å avføle den magnetiske registreringsflate for å utlede referansesignaler som representerer den karakteriserende parameter i nevnte lokalområder av mønsteret, og

utstyr for å sammenligne referansesignalene'med autentikatorsignalene for derved å fastslå om autentikatoren er autentisk.
47. Anordning som angitt i krav 46, og som videre omfatter utstyr for å motta signaler fra den magnetiske registreringsflate for å identifisere nevnte mønster av lokalområder.
48. Anordning som angitt i krav 46, hvor nevnte måleut styr omfatter midler for å avføle autentikatorens gjennomlysbarhet.
49. Anordning som angitt i krav 46, hvor nevnte måleutstyr omfatter midler for å avføle autentikatorens refleksjonsevne.
50. Anordning som angitt i krav 46, hvor nevnte måleutstyr omfatter midler for å avføle autentikatorens gjennom- - lysbarhet og refleksjonsevne.