NO820358L - Sponkuttemaskin - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse har befatning med fremstilling av treflis og vedrører særlig en maskin for opphugging av felte trær, kvister, ris, grener osv. til finkornet flis.

Treflis anvendes både som brensel og som råstoff i masse-og papirindustrien. Flis til masse- og papirindustrien må ha jevn størrelse og være ren eller uten forurensninger. Ved kapping av ved til flis for anvendelse i masse- og papirindustrien må bark, smuss, sand, løv, kvister og andre forurensninger fra-skilles og fjernes fra flismaterialet.

Det er tidligere utviklet mange anordninger og maskiner

for kapping av ved til flis. I disse maskiner understøttes stammens rotende på et opplegg umiddelbart ved roterende kniver som kapper treet til flis. I flere av disse maskiner fremføres materialet til knivene ved hjelp av kompliserte transport- og materullemekanismer som krever stor drivkraft for fremmating av materialet. Materialet har tendens til å fastklemmes eller opphenges i matermekanismene eller melitn opplegget og knivene. I. slike maskiner blir barken og andre forurensninger ikke fra-skilt på riktig måte fra flisen.

Ifølge oppfinnelsen er fliskapperknivene montert på en skive hvis forside forløper på tvers av og heller oppad stort sett i fremføringsretningen for materialet som skal kappes. Flisen passerer gjennom skiven og til en lomme på skivens bakside, hvorfra den innmates i en ledning. Flisen transporteres gjennom ledningen ved hjelp av en luftstrøm som frembringes av vifteblader på baksiden av skiven. Finpartikler kan om ønskelig fjernes fra flisstrømmen i en separator som er innkoplet i ledningen.

For fraskilling av bark og annet avfall fra flisen står

en utløpsledning i forbindelse med sideveggen av ytterhus som

omslutter skivens overside og strekker seg ovenfor denne. Materialet innføres hensiktsmessig mellom knivene ved anvendelse av en materrulle som er montert på en bærearm som er svingbart opplagret ovenfor materialet og foran inngrepssonen mellom rullen og materialet, hvorved kraften som utvikles av rullen, for innmating av materialet, øker med motstanden mot fremføring av materialet.

Oppfinnelsens formål, særtrekk og fortrinn har tilknytning til frembringelsen av en fliskuttemaskin som utelukker fastkiling av materialet i knivmekanismen og matersystemet, over-flødiggjør opplegget for understøttelse av materialet, øker kutteeffektiviteten, forbedrer innmatingen av materialet mellom knivene, utvikler økende innmatingskraft ved økende motstand mot materialinnmating, forbedrer utskillingen av bark og annet avfall fra flisen, sikrer et fritt innløp for materialet til knivene, for å lette innmatingen av trestammer med sprikende grener, har sine komponenter anordnet fluktende i en smal rekke, for frembringelse av en transportabel maskin som er montert på en tilhengervogn eller et' annet kjøretøy for anvendelse på offentlige landeveier, smale veier, gater o.l. og som er av robust, slitesterk og enkel konstruksjon som er økonomisk rimelig i fremstilling og montering samt lett å betjene og vedlikeholde.

Oppfinnelsen vil bli nærmere beskrevet i det etterfølgende under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et sideriss av en transportabel fliskutter ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 viser et sideriss av fliskutteren ifølge fig. 1,

i forstørret målestokk og med visse partier utelatt.

Fig. 3 viser et del-riss, stort sett langs linjen 3-3

i f ig. 2 .

Fig. 4 viser et parti av fliskutteren ifølge fig. 1,

sett bakfra.

Fig. 5 viser et parti av fliskutteren ifølge fig. 1, sett ovenfra. Fig. 6 viser et forstørret del-perspektivriss omfattende en kniv og en rotor i fliskutteren ifølge fig. 1. Fig. 7 viser et forstørret del-perspektivriss omfattende en flislomme i rotoren som inngår i fliskutteren ifølge fig. 1. Fig. 8 viser et snitt stort sett langs linjen 8-8 i fig. 6. Fig. 9 viser et snitt, med visse partier utelatt, stort

sett langs linjen 9-9 i fig. 2.

Fig. 10 viser et snitt stort sett langs linjen 10-10 i

fig. 9.

Fig. 11 viser et perspektivriss av en fin-separator i fliskutteren ifølge fig. 1.

Fig. 12 viser et snitt stort sett langs linjen 12-12 i

fig. 1 og 11.

Det er i fig. 1 og 2 vist en transportabel fliskutter

20 ifølge oppfinnelsen, som er montert på en tilhengervogn 22. Ved hjelp av en lastekran 28 plasseres en trestamme 24 i en styrerenne 26 og innmates av en materanordning 30 i et knivaggre-gat 32, hvorfra treflis utløper gjennom en rørledning 36. Kniv-aggregatet 32 drives av en dieselmotor 38 gjennom en girkasse 40. En separatoranordning 42.fjerner fine trepartikler 44 fra strømmen av flis. 34, hvoretter flisen kan innføres i en beholder på en lastebil 46. Den bakre ende av tilhengerens 22 bæreramme 50 er forbundet med en hjul- og akselmontasje 48 og den fremre ende med en "svanehals" 52 og en dreietapp 54. Når tilhengeren er avkoplet fra trekkvognen, vil forenden understøttes mot underlaget ved hjelp av to sidelengs atskilte støtteben 56 som kan være hydraulisk ut- og innskyvbare. Lastekranen 28 er montert på en plate 58 som er fastgjort på en tverrbjelke 60 (fig. 4). Tverrbjelken 60 er forankret på de øvre ender av to sidelengs atskilte stol-per 62 hvis nedre ender er montert på bærerammen 50. Stolpene avstøttes dessuten av strevere 64 som er forbundet med stolpene og bærerammen. Lastekranen 28 er utstyrt med en grabb 66 som er svingbart forbundet med underenden av en nedre arm 68 hvis annen ende er svingbart forbundet med den ene ende av en øvre arm 70 hvis annen ende er svingbart forbundet med et ytterhus 72. Ved hjelp av et egnet lager er ytterhuset 72 montert på en svingtapp på et understell 74 som er fastgjort til platen 58. Armene 68 og 70 styres av hydrauliske sylinderaggregater 76 og 78, og grabbens 66 klør åpnes og lukkes ved hjelp av ikke viste, hydrauliske sylinderaggregater. Lastekranens 28 konstruksjon og virkemåte kan være konvensjonell, og er derfor ikke nærmere beskrevet.

Ifølge et særtrekk ved oppfinnelsen blir trestammen . 24 eller materialet som skal kappes, lettvint plassert og fremført til knivmekanismen 32, med stort sett uhindret adkomst til denne, ved samvirkning mellom rennen 26 og materanordningen 30. Som det fremgår av fig. 2 og 5, omfatter materanordningen en materrulle 80 med flere perifert fordelte gripelister 82.Materrullen 80 er montert på en aksel 84 som er dreibart opplagret ved den nedre ende av to sidelengs atskilte bærearmer 86. Materrullen 80 drives mot urviserretningen, som vist i fig. 2, ved hjelp av en hydraulisk motor 88 som er montert på en konsoll 90 som igjen er fastgjort på en av'bærearmene 86. Motoren 88 driver rullen 80 gjennom en kjede 92 med kjedehjul 94 og 96.

Ifølge et annet særtrekk ved oppfinnelsen vil kraften

som utøves av rullen 80, for innmating av trematerialet i knivmekanismen 32, øke med økende motstand mot materialinnmatingen, som følge av at dreieleddene 98 for bærearmene 86 befinner seg ovenfor og foran det punkt hvor rullen 80 bringes i inngrep med trematerialet 24. Det oppnås derved sikkerhet for at øket motstand mot trematerialet vil medføre at rullen 80 tvinges nedad med øket kraft, til fastere inngrep med trematerialet,

for å hindres i å slure. Dreieleddene 98 for bærearmene 86 er anordnet i opplegg 100 som i sin tur er fastgjort til platen 58 og stolpene 62. Materrullen 80 bringes ut av og inn i inngrep med stammen ved hjelp av et hydraulisk sylinderaggregat 102

hvis stempelstang og sylinderrør er dreibart forbundet med henholdsvis den ene ende av armene 86 og en konsoll 104. For å

øke den kraft hvormed rullen 80 tvinges i inngrep med en stamme som har såvidt stor diameter at bærearmene 86 vil løftes, er det anordnet en trykkfjær 106 over en styrestang 108 hvis ene ende er dreibart forbundet med den ene ende av armene 86 mens den annen ende er innført gjennom en åpning 110 i tverrbjelken 60.

Som det fremgår av fig. 2 og 5, omfatter knivmekanismen

32 en rotor 112 som er innmontert i et ytterhus 114 med en luke 116 med stor innløpsåpning 118 hvorigjennom en trestamme kan fremføres til inngrep med rotoren. En sidevegg 120 av ytterhuset 114 forløper umiddelbart ved rotoren1 og omslutter denne. Sideveggen 120 er forsterket med metallringer 122 og 124. Et grov-såld 126 er fastgjort til ytterhusbunnen, mens luken er forbundet med et lagerdeksel 128.

Rotoren 112 omfatter øvre og nedre skiver 130 og 132 som er fastgjort til et midtnav 134 (fig. 9) som i sin tur er montert på en aksel 134. Akselen 134 er opplagret dreibart i lagre 136 og 138 som er fastgjort på henholdsvis luken 116 og ringen 126.

Ifølge et ytterligere særtrekk ved oppfinnelsen forhindres fastkiling av trestammens rotende i kutteraggregatet og opplegget, ved at rotoren 112 er slik montert at skivens 130 overside forløper på tvers av og heller oppad stort sett i stammens frem-før ingsretning , og at rotoren dreier i den retning som hovedsakelig forårsaker løfting av stammens forende oppad fra styre-rennen 26 og til inngrep med materrullen 80. Skivens 130 plan kan med fordel danne en stump vinkel (A i fig. 2) med stammens lengdeakse eller fremføringsretning, av størrelse ca. 125-160°, fortrinnsvis 136-148° og helst ca. 142°.

Som det fremgår av fig. 4, hvor maskinen 20 er vist bakfra, skal rotoren 112, dersom stammen bringes i inngrep med rotorens høyre side, rotere mot urviserretningen. Hvis imidlertid maskinen 20 er slik konstruert, sett bakfra, at stammen bringes i inngrep med den venstre side av rotoren 112, skal rotoren selvsagt dreie i'urviserretningen. Rotoren 112 drives mot urviserretningen (ifølge fig. 4 og 5) ved hjelp av motoren 38 og et mellomliggende koplingsaggregat 140 og en drivaksel 142 som er forbundet med et konisk tannhjul 144 i girkassen 40, hvor tannhjulet 144 står i inngrep med et konisk tannhjul 146 ved den nedre ende av akselen 134.

Et antall hugger- eller knivskjær er forbundet med rotoren 112 og anordnet med samme innbyrdes avstand i rotorens omdrei-ningsretning. Som vist i fig. 3 og 4 kan to eller flere knivskjær 148 være montert diametralt motsatt av hverandre på skiven 130. Som det fremgår av fig. 8, er hvert knivskjær 148 og en underliggende flisbryter 150 plassert i et sete 152 og fastgjort i en holder 154 ved hjelp av en spennbakke 156 og settskruer 158. Etter hvert som knivskjærene 148 kapper eller hugger en skive av trestammen 24, føres skivene gjennom en åpning 160

og nedbrytes til flis ved hjelp av bryteren 150 og forkanten av setet 152 .

Ifølge et ytterligere særtrekk ved oppfinnelsen blir flisen først oppsamlet i en lomme 162 under hvert knivskjær 148, hvorfra den overføres ved sentrifugalkraftvirkning til rørledningen 36 og transporteres gjennom ledningen i hvert fall delvis ved hjelp av en luftstrøm. Som det fremgår av fig. 7-9, er hver lomme 162 avgrenset av sidevegger 164 og 166 samt en'ytre ende-vegg 168 med et utløp 170. Sideveggene og endeveggen er fast gjort på de to skiver 130 og 132, og sideveggen 166 er forsterket med en støtte 172. Knivholderen 154 er fastgjort ved bolter 174 til sideveggene.

Ytterhussideveggen 120 forhindrer at treflisene strømmer

ut av lommene 162, unntaken når de overlapper innløpsåpningen 176 til rørledningen 36. Luftstrømmen gjennom ledningen 36 frembringes av flere radialtrettede vinger 178 som er anordnet mellom og fastgjort til skivene 130 og 132, for opprettelse av viftelommer 180 som mottar luft gjennom et innløp 182, og en luftskovl 184 (fig. 10) som er fastgjort til undersiden av skiven 132.

I overensstemmelse med oppfinnelsen blir bark, kvister, sand og annet avfall avskilt fra veden som kappes av stammen 24 ved hjelp av knivene 148, hvoretter dette avfallsmateriale faller, ned på skivens 130 overside og vanligvis uttømmes ved sentrifugalkraftvirkning gjennom rørledninger 186 og 188. Som vist i fig. 2 og 3 forløper ytterhussideveggens 120 overkant i en høyde av minst 5 cm over skivens overside, for tilbake-holding av nevnte avfall. Rørledningene 186 og 188 står hver for seg i forbindelse bare méd rommet ovenfor rotorskiven 130, gjennom åpninger henholdsvis 190 og 192 i den del av ytterhussideveggen 120 som rager opp over skiven.

For fremstilling av brenselflis vil det vanligvis være ønskelig at barken blir blandet med flisen. Dette kan oppnås ved stengning av åpningene 190 og 192 ved hjelp av ikke viste spjeld, og senking av en sleid 194 (fig. 4) som ved hjelp av skruer 196 er løsgjørbart forbundet med ytterhuset 114. Sleiden 194 nedføres fortrinnsvis som vist i fig. 4, slik at det bare gjenstår en smal spalte (ca. 6-12 mm) mellom sleiden og knivenes 148 egger. På den måte vil barken oppfanges på rotorskiven 130, for å ledes gjennom åpningene 160 og inn i lommene 162, hvorfra den utløper til rørledningen 36 sammen med flisen. Når barken skal avskilles fra flisen, blir sleiden 194 løftet, hvorved det oppstår en bred spalte (fortrinnsvis ca. 5 cm) mellom sleiden og knivenes 148 egger.

Ifølge et annet særtrekk ved oppfinnelsen vil separatoren 42 fjerne finpartikler fra flisstrømmen som utmates gjennom rørledningen 36. Som det fremgår av fig. 11 og 12, omfatter separatoren 42 flere, jevnt fordelte, bueformete skinner 198 hvis ene ende er fastgjort til en svingaksel 200. For avleding av finpartikler som passerer mellom skinnene 198-er tre lede plater 204, 206 og 208 soin er anordnet med innbyrdes avstand i lengderetningen, fastgjort i nedadhellende stilling til skinnene. Som vist i fig. 1 og 2, er separatoren 42, ved hjelp av akselen 200, svingbart opplagret i en utløpshette 209 som er svingbart opplagret på den nedre ende av ledningen 36 og som mangler bunnvegg.

Når separatoren 42 løftes til en stilling som vist i fig. 1, vil de større flispartikler treffe og gli over skinnene 198, mens finpartiklene passerer mellom skinnene og avbøyes nedad ved hjelp av ledeplatene 204, 206 og 208. Når luftstrømmen passerer gjennom separatoren, vil ledeplatene forårsake en venturi-virkning, også med tendens til å utskille de relativt lette finpartikler fra flisen. Separatoren 42 kan låses løsgjørbart ønsket posisjon i hetten 209, ved hjelp av støttesten-ger 210 hvis ene ende er fastgjort på ledeplaten 206 mens den annen ende befinner seg i løsgjørbart inngrep med fester 212

på hetten 209. Separatoren 42 kan utkoples ved at skinnene 198 dreies ut av luft- og flisstrømmen.

Når fliskutteren 20 skal tas i bruk, blir motoren 38 star-tet og koplingen .140 innsjaltet, for drift av kuttermekanisrnens 32 rotor 112 og av en ikke vist, hydraulisk pumpe som fremfører hydraulisk væske til de forskjellige sylinderaggregater. En trestamme 24 anbringes på rennen 26 ved hjelp av lastekranen 28. Lastekranen 28 manøvreres med ikke viste styreventiler for tilførsel av trykkvæske til sylinderaggregatene 76 og 78 og til sylinderaggregatene for betjening av grabben 66. Ved hjelp av materanordningen 30 fremføres stammen 24 langs rennen 26, slik at stammens rotende bringes i inngrep med kuttermekanisrnens 32 rotor 112. Materanordningens 30 rulle 80 forflyttes nedad

og tvinges i inngrep med stammen, ved aktivisering av det hydrauliske sylinderaggregat 102, hvoretter -rullen dreies og fremmater stammen mot rotoren 112, ved aktivisering av den hydrauliske motor 88. Hvis det er tale om trestammer av større diameter,

vil materrullen 80 likeledes tvinges i fast inngrep med stammen, under innvirkning av trykkfjæren 106.

Når stammen 24. befinner seg i inngrep med rotoren 112

vil hver av knivene 148, idet den av rotoren føres tvers over stammens rotende, kappe eller avhugge en treskive. Hver skive forflyttes hovedsakelig nedad gjennom åpningen 160 i'holderen 154, og brekkes til flis idet den treffer flisbryteren 150 og

forkanten av setet 152. Flisen passerer inn i den tilhørende lomme 162, hvorfra den utmates ved sentrifugalkraftvirkning etter at rotoren 112 er dreiet, i tilstrekkelig grad til at ut-

løpet 170 fra lommen overlapper innløpet 176 til rørledningen 36.

Barken og annet avfall som fjernes fra stammen 24 under fliskappingen, faller ned på oversiden av rotorens 112 skive 130. Denne bark og annet avfall blir vanligvis utslynget ved sentrifugalkraftvirkning gjennom utløpsledningene 186 og 188.

Hvis det imidlertid er ønskelig at barken bevares i flisen,

såsom ved fremstilling av brenselflis, kan ledningenes 186 og 188 innløp 190 og 192 stenges med ikke viste spjeld, og sleiden 104 senkes til posisjonen som vist i fig. 4. Derved vil barken oppfanges i hulrommet ovenfor rotoren 112 og passere gjennom åpningene 160 og inn i lommene 162, hvorfra den utmates ved sentrifugalkraftvirkning, sammen med flisen, gjennom rørled-

ningen 3 6 .

Med henblikk på utskilling av finpartiklene fra flisstrøm-

men som forlater rørledningen 36, løftes separatoren 42 til en stilling som vist i fig. 1, slik at de tilhørende skinner 198 innføres i den luft- og flisstrøm som utmates fra ledningen gjennom utløpshetten 209. Finpartiklene 44 tvinges derved til å passere mellom skinnen 198, og avbøyes nedad fra hettens under-side under innvirkning av ledeplatene 204, 206 og 208, mens flisen 34 passerer over skinnene og utmates fra hettens utløps-ende. En del av luftstrømmen passerer også mellom ledeplatene, hvorved det oppstår en venturieffekt som tilstreber utskilling og fjerning av finpartiklene 44.

Claims (10)

1. Maskin for oppkapping av materiale såsom felte trær, kvister, grener, ris m.v. til flis, karakterisert ved anordninger for fremføring av materialet i en stort sett rettlinjet bane til en driftstasjon, en rotor som er montert i driftstasjonen og utstyrt med en kutteskive hvis forside er beliggende i fremføringsbanen, innretninger for montering av rotoren på slik måte at den kan dreies om en

aksel, hvorved den del av skivens forside som befinner seg i inngrep med materialet, forløper tvers over fremføringsbanen og heller oppad, stort sett i materialets matningsretning, og danner en stump, mellomliggende vinkel av ca. 125-160° med mat-ningsretningen, minst et knivskjær som er fastgjort stort sett i radialstilling på skiven, for kapping av materialet til flis etter hvert som kutteskiven roterer, og drivverk for dreining av rotoren i en slik retning at knivskjæret føres over materialets fremre, ende i praktisk talt samme retning som materialets matningsretning langs banen mot rotoren.

2. Maskin i samsvar med krav 1, karakterisert ved en materialmater med en hengende bæredel, som er dreibar om en aksel over materialets fremføringsbane og foran det punkt hvor materialet bringes i inngrep med rotoren, en endeløs, drevet del som understøttes av bæredelen og som kan føres til inngrep med materialet ved et punkt langs matnings-banen, som befinner seg under og bakenfor bæredelens dreieakse-og foran og i tilgrensning til punktet for materialets inngrep med kutteskiven, og anordninger for drift av den drevne del, slik at materialet fremføres langs materbanen i retning mot rotoren, hvorved den kraft hvormed den drevne del tvinges i inngrep med materialet, øker med økende motstand mot material-fremføringen.

3. Maskin i samsvar med krav 1, karakterisert ved at skiven har en gjennomgående åpning ved hver av knivene, at rotoren har en lomme som befinner seg under kutteskiven, står i forbindelse med åpningen og tjener for opptakelse av materiale som er kappet med kniven, at lommen har et utløp ved det radiale ytterparti, og at det er anordnet et rotorhus som omslutter og er beliggende nær ved rotoren og som forløper stort sett aksialt i hvert fall tvers over den aksiale utstrekning av utløpet fra lommen og en utløpsledning med en innløpsåpning i husets vegg og slik konstruert at innløpet i det minste delvis overlapper utløpet fra lommen når rotoren roterer for å føre utløpet forbi innløpet, slik at i det minste en del av eventuell flis i lommen utslynges av sentrifugalkraft gjennom utløpet fra lommen og inn i utløpsledningen.

4; Maskin i samsvar med krav 3, karakterisert ved at rotoren også omfatter minst ett stort sett radialt- og aksialtrettet vifteblad som befinner seg under kutteskiven og som tjener for opprettelse av en luftstrøm gjennom utløpsledningen når rotoren roterer.

5. Maskin i samsvar med krav 3, karakteri-' sert ved at rotoren også omfatter en andre skive som er atskilt fra kutteskiven i aksialretning og befinner seg under denne, et antall perifert fordelte, stort sett aksialt- og radialtrettede vifteblader som er beliggende mellom skivene og som i forening med disse avgrenser flere viftelommer i rotoren, et luftinnløp i tilknytning til hver luftlomme og en åpning i den andre skive, hvorved rotorens dreiebevegelse frem-kaller en luftstrøm gjennom utløpsledningen.

6. Maskin i samsvar med krav 1, karakterisert ved en vegg som omslutter kutteskiven, befinner seg nær ved denne og forløper stort sett aksialt ovenfor kutteskivens forside, og minst én avfallsutløpsledning med et innløp som utmunner i veggen i hovedsak aksialt ovenfor kutteskivens bakside, hvorved avfall fra materialet som oppflises, faller ned på kutteskiven og slynges inn i avfallsutløpsledningen ved sentrifugalkraftvirkning.

7. Maskin i samsvar med krav 1, karakterisert ved en utløpsledning for utmating av en strøm av flis fra materiale som oppkappes, et antall langsgående skinner som er plassert stort sett side om side med innbyrdes avstand og som forløper praktisk talt i lengderetningene for og inn i flisstrømmen gjennom ledningen, hvorved de større flispartikler i strømmen ledes over skinnene og i hvert fall en del av de relativt små partikler i strømmen passerer mellom skinnene, og minst én ledeplate som er forbundet med skinnene og som tjener for avbøyning av i det minste en del av de relativt små partikler som passerer mellom skinnene, ut av og bort fra strømmen av større flis over skinnene, slik at de mindre partikler ut-skilles fra de større flispartikler.

8. Maskin i samsvar med krav 7, karakteri- sert ved flere ledeplater som er forbundet med skinnene og anordnet i innbyrdes avstand og som, i samvirkning med luft-strømmen gjennom ledningen, forårsaker en venturieffekt som tilstreber utskilling av de mindre partikler fra flisstrømmen som passerer over skinnene.

9. Maskin for oppkapping av materiale såsom felte trær, kvister, grener, ris m.v. til flis, karakterisert ved en rotor med en kutteskive hvis forside for-løper på tvers av materialets fremføringsbane mot rotoren, minst én kniv som er anordnet stort sett på og fastgjort til kutteskiven, for oppkapping av materialet til flis når kutteskiven roterer, en åpning i skiven, som er anordnet i tilknytning til kniven og som gjør det mulig for det oppkappete materiale å passere gjennom skiven, elementer som er fastgjort til rotoren, roterer med denne og avgrenser en lomme for opptakelse av opp-kappet materiale som passerer gjennom åpningen i tilknytning til kutteskiven, hvor opptakerlommen omfatter et utløp ved sitt radiale ytterparti, et rotorhus med en vegg som omslutter rotoren og befinner seg nær ved denne og som forløper stort sett aksialt tvers over i det minste den aksiale utstrekning av utløpet fra mottakerlommen, en flisutmatingsledning med et innløp som utmunner i husets vegg og som, i hvert fall delvis, overlapper utløpet fra mottakerlommen når rotoren roterer for å føre utløpet forbi innløpet, slik at i det minste en del av flisen i mottakerlommen utslynges i utløpsledningen ved sentrifugalkraftvirkning, når innløpet og utløpet overlapper hverandre.

10. Maskin i samsvar med krav 9, karakterisert ved at rotoren omfatter minst ett stort sett radialt- og aksialtrettet vifteblad som befinner seg under kutteskiven og som tjener for opprettelse av en luftstrøm gjennom utløpsledningen, når rotoren roterer.