NO814442L - Fluidumsvivel med pluggjennomfoering - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fluidumsvivel, spesielt en flerlednings fluidumsvivel som gjør det mulig for en rørskrape som sendes for å fjerne avleiringer fra innerveggene i fluidumledninger som er koplet til svivelen å passere lett gjennom svivelen.

Ved marin produksjon og/eller transport av hydro-karboner og beslektede produkter, er det vanlig å benytte en avlands terminal for lasting/lossing av hydrokarbonene på eller fra tankskip. Slike avlands terminaler er velkjent og blir kollektivt betegnet som ett-punktsfortøyninger. Ved gjennomføring av slik lasting/lossing blir et fartøy fortøyd til terminalen og samleledninger fra fartøyet koples til til-svarende samleledninger på terminalen. Ettersom det er kjent at vind og bølger normal fører til at fartøyet beveger seg (dvs. orinetere seg som en værhane) rundt fortøynings-punktet, må samlingsledningene koples via en svivel som er montert på terminalen, slik at fartøyet kan bevege seg under lasting/lossing uten at samleledningene floker seg eller tar skade. Ettersom flere fluidumer kan lastes/losses samtidig, må svivelen dessuten kunne oppta flere samleledninger.

Flerlednings svivler av ovenfor nevnte type er velkjent, f.eks. fra US-PS 2.894.268, 3.082.440, 3.351.360, 3.698.433, 4.952.090, 4.111.467 og 4.126.336. Mange hydro-karbontyper (f.eks. råolje) som lastes/losses gjennom slike svivler inneholder imidlertid komponenter som voks eller asfalt, som kan avleires og bygge seg opp i svivelens pas-sas jeledninger og på innerveggene av samleledningene som er koplet til svivelen. Med mindre disse avleiringer rutine-messig fjernes med ønskede mellomrom, kan strømningen gjennom samleledningene og svivelen bli alvorlig hemmet eller fullstendig blokkert.

I petroleumssammenheng er det vanlig å fjerne slike avleiringer fra vanlige strømningsledninger ved å pumpe et sendbart verktøy eller en rørskrape, også kalt "pig" gjennom ledningene, slik at verktøyet skraper eller løsner avleiringene fra ledningene. Avleiringene fjernes fra ledningene ved hjelp av væsker som strømmer gjennom dem. Men de fleste fler- ledningssvivler av den type som er omtalt i de ovennenvte patentskrifter er ikke konstruert slik at rørskraper kan sendes gjennom dem og vil ikke tillate at en rørskrape pumpes igjennom uten fare for at skrapen blir sittende fast i svivelen. Når slike svivler brukes i terminaler, gjennom hvilke avleirings-dannende fluidum lastes/losses, må lasting/lossing avbrytes med bestemte mellomrom, slik at ledningene kan renses med rørskrape og svivelen kan demonteres og renses.

For å unngå slike tidkrevende og kostbare forsink-elser, er det i senere tid konstruert svivler som tillater at rørskraper sendes gjennom dem, som er foreslått brukt i slike omgivelser. U US-PS 4.174.127 er det f.eks. beskrevet en slik svivel som kan behandles med rørskrape, hvor et førings-organ blir montert gjennom svivelens utløpsledning og rager inn i svivelens strømningsbane for å fange opp rørskrapen fysisk og lede den ut av svivelen når den passerer. I US-PS 4.183.559 er det videre beskrevet en svivel, hvor strømnings-banen gjennom svivelen er konstruert slik at rørskrapen kan passere glatt gjennom svivelen, når svivelen er korrekt og nøyaktig innstilt.

Ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en flerlednings svivel, som tillater en rørskrape å passere gjennom svivelen, selv om svivelen befinner seg i en av en lang rekke forskjellige stillinger. Hver strømningspassasje gjennom flerlednings svivelen er forsynt med en strømnings-barriere som er frem og tilbake bevegelig mellom en åpen og en lukket stilling. Når barrieren befinner seg i åpen stilling, kan svivelen lett monteres og/eller demonteres. Når barrieren befinner seg i lukket stilling, er fluidumstrøm-ning gjennom strømningspassasjen blokkert ved dette punkt, slik at tilbakestrømning gjennom passasjen hindres når en rørskrape setter seg fast i passasjen.

Fluidumsvivelen som kan behandles med rørskrape omfatter minst ett første element, som en sylindrisk kjerne med en utvendig, sylindrisk flate. Et andre element, som en sylindrisk ring med en innvendig, sylindrisk flate, er dreibart montert på kjernen, slik at ringens innerflate passer dreibart til kjernens ytterflate. Både kjernens ytterflate og ringens innerflate har respektive spor, som forløper i omkretsretning og kommer på linje med hverandre for dannelse av en strømningspassasje gjennom svivelen.

En åpning til sporet i kjernen og en åpning til sporet i ringen sørger for innløp og utløp av fluidum til og fra svivelen. Disse åpninger munner i strømningsbanen med så glatte vinkler som mulig, f.eks. tangensialt. Enten på ringen eller på kjernen er det anordnet en strømningsbarriere, konstruert i likhet med en skyveventil ved at en strupeplate er bevegelig til og fra svivelens strømningspassasje. Når barrieren befinner seg i åpen stilling, er strupeplaten tilstrekkelig tilbaketrukket til at ringen kan anbringes på eller demonteres fra kjernen. Når barrieren befinner seg i lukket stilling, vil strupeplaten strekke seg helt inn i strømnin<q>spassasjen for i det vesentlige å blokkere strømning-en gjennom passasjen på det aktuelle punkt.

For rørskraping vil barrieren være i lukket stilling. En rørskrape trer enten inn i åpningen i kjernen eller i ringen, flyter gjennom i det minste en del av strømnings-passas jen og trer ut gjennom den andre åpningen. Hvis en rørskrape setter seg fast i strømningspassasjen, kan fluidumet innenfor strømningspassasjen bare strømme tilbake til den lukkede stru<p>eplate. Dette muliggjør 'trykkoppbygning bak rørskrapen som har satt seg fast, slik at den frigis. Barrieren kan forbli lukket, selv når rørskraping ikke finner sted, ettersom den lukkede ledeplate ikke vil hindre normal strøm-ning gjennom svivelen. Barrieren åpnes normalt bare når svivelen skal monteres eller demonteres.

I det foretrukne utførelseseksempel kan svivelen som beskrevet ovenfor staples koaksialt for dannelse av en flerledningssvivel som kan behandles med rørskrape. Ved et annet utførelseseksempel er det tilveiebragt en flerledningssvivel ifølge foreliggende op<p>finnelse som har et kjerneelement på hvilket et flertall ringer er dreibart montert i innbyrdes avstand. Hvert ringelement er konstruert i det vesentlige som omtalt ovenfor og hvert ringelement har en separat barriere som virker som omtalt ovenfor. Ved enda et utfør-elseseksempel av foreliggende oppfinnelse består svivelen av første og andre sylindriske elementer hvor det ene roterer på det andre.

Konstruksjonen, driften og fordelene ved foreliggende oppfinnelse vil forstås lettere under henvisning til tegningene, hvor like henvisningstall betegner like deler og hvor

fig. 1 er en gjengivelse i perspektiv og delvis i snitt av en fluidumsvivel ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 er et snitt av svivelen, tatt etter linjen 2-2 i fig. 1 og 5,

fig. 3 er et snitt i større målestokk av utløseren for strømningsbarrieren, tatt.etter linjen 3-3 i fig. 2,

fig. 4 er et snitt av en modifiserte utløser for strømningsbarrieren,

fig. 5 er en gjengivelse i perspektiv og delvis i snitt av en flerlednings-fluidumsvivel ifølge foreliggende oppfinnelse,

fig. 6 er et oppriss av et annet utførelseseksem-pel av en fluidumsvivel ifølge oppfinnelsen og

fig. 7 er et sideriss av svivelen ifølge fig. 6.

I tegningene viser fig. 1 - 3 en fluidumsvivel 10, som kan behandles med rørskrape og som omfatter et første kjerneelement 12 med en ytterflate 13. Kjerneelementet 12 er montert på en støtte 11 som kan være en valgfri struktur på hvilken en svivel av denne type benyttes, f.eks. en avlands laste/losseterminal, som en ett-punkts fortøyningsan-ordning. Et andre element eller ringelement 4 med en innerflate 15 er konsentrisk montert på kjerneelementet 12 ved hjelp av lagre 16 (fig. 3) e.l., slik at elementene 12 og 14 kan rotere fritt i forhold til hverandre. Omkretsspor 17 og 18, som begge har halvsirkelformet tverrsnitt, er anordnet i flatene 13 hhv. 15 og anbragt slik at når ringelementet 14 er montert på kjerneelementet 12, samvirker sporene 17 og 18 for dannelse av en i det vesentlige sirkulær, kontinuerlig fluidumpassasje 20 i svivelen 10. Tetninger 21, f.eks. O-ringer eller fortrinnsvis pakninger av flenstypen, er anordnet (fig. 3) mellom flatene 13 og !l5 for å hindre lekkasje fra passasjen 20 på vanlig måte.

En første åpning 22, som normalt virker som innløp til svivelen 10, er anordnet gjennom kjerneelementet 12 til sporet 17 og er tilpasset for tilknytning til en utvendig kilde, f.eks. en strømningsledning 23 (fig.. 1). En andre åpning 24, som normalt virker som utløp fra svivelen 10, er anordnet gjennom det ringformede element 14 til sporet 18 og er tilpasset for å koples til en andre utvendig kilde, f.eks. en ikke vist strømningsledning. Som vist i fig. 2, er både innløpet 22 og utløpet 24 konstruert slik at de munner i passasjen 2 0 med en så flat vinkel til denne som mulig (dvs. så når tangensialt som praktisk mulig), slik at rørskrapen 30 (beskrevet nedenfor) lett og glatt kan tre inn i og ut av passasjen 20.

Som vist har svivelen 10 også et rør 25 (fig. 1), som forløper oppad langs svivelens 10 midtakse og ut gjennom topplaten 26. Røret 25 er koplet til ledningen 28 via en konvensjonell svivel 27 og danner normalt en andre fluidumbane gjennom svivelen 10. Som fagfolk vil forstå, kan røret 25 imidlertid også representere en elektrisk ledning, en elektrisk svivel, en kabel eller et lignende element som normalt følger med svivler av denne type.

Foreliggende beskrivelse har til nå beskjeftiget seg med den grunnleggende struktur av en typisk konsentrisk fluidumsvivel av kjent type. Det betraktes imidlertid som uprak-tisk å prøve skraping av slike svivler med rørskraper, selv om de er modifisert for oppnåelse av tangensiale innløp og utløp. Prøver har nemlig vist at det er nødvendig å kunne bygge opp trykk bak en rørskrape for å sikre at den vil passere gjennom hele svivelen uten å sette seg fast i svivelens strømningspassasje. Som fagfolk vil vite, er rørskraper for slike skrapeoperasjoner normalt kuleformede eller sylindriske og utført i et elastisk materiale, f.eks. neoprengummi osv., med noe større diameter enn diameteren av de strømningsled-ninger som skal skrapes. Rørskrapene blir noe sammentrykt når de passerer gjennom ledningene, slik at det sikres god kon-takt mellom rørskrapene og strømningsledningens vegger for løsning av de uønskede avleiringer. Hvis avleiringene er så tykke at de vesentlig reduserer strømningsledningens diameter, er det dog en viss fare for at rørskrapen skal sette seg fast. I en vanlig strømningsledning vil trykket bak en rørskrape fortsette å bygge seg opp, inntil det er tilstrekkelig til å frigjøre rørskrapen.

Som vist i fig. 2, vil det hvis en rørskrape 30 setter seg fast i strømningspassasjen 20 i en konvensjonell, konsentrisk svivel av omtalte type, føre til blokkering av den normale fluidumstrømningsbane, hvorpå fluidumet bare vil strømme tilbake (mot urviserens retning i fig. 2) for å ut-jevne trykket gjennom rørskrapen 30, før fluidumet forlater svivelen 10 gjennom utløpet 24. Dermed kan trykket i passasjen 20 ikke bygges opp tilstrekkelig bak rørskrapen 30

og svivelen må demonteres for frigjøring av rørskrapen.

Ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter svivelen

10 en fluidumbarriere 31, som er bevegelig mellom en tilbaketrukket eller åpen stilling, hvor den tillater lett montering og demontering av svivelen, og en utkjørt eller lukket stilling, hvor den i det vesentlige blokkerer tilbakestrøm-ning av fluidum i svivelens fluidumpassasje. I denne lukkede stilling danner barrieren 31 et organ som gjør det mulig å bygge opp tilstrekkelig trykk til å frigjøre en rørskrape som har satt seg fast.

Mer spesielt består fluidumbarrieren 31, som i prinsippet er en skyverventil, av strupeplaten 32 med en halvsirkelformet forkant 33, som i det vesentlige svarer til tverrsnittsformen av sporet 17 (fig. 3). En drivstang 34 er dreibart festet til bakre ende av platen 32 på en hensikts-messig måte, f.eks. med en flens eller skulder 35 på stangen 34, som er dreibart opptatt i en komplementær, men noe for-størret fordypning i platen 32. Stangen 34 er gjenget i sin andre ende og forløper gjennom huset 36, som i sin tur fortrinnsvis er utformet som en del av det ringformede element 14. Huset 36 har et hulrom 37 som er tilpasset for å motta ledeplaten 32 når platen befinner seg i åpen stilling (vist med stiplet strek i fig. 3). Den gjengede ende av stangen 34 samvirker med et gjenget parti 38 av huset 36 for bevegelse av strupeplaten 32 mellom dennes åpne og lukkede stilling ved dreining av stangen 34. En tetning 39, f.eks. en O-ring, er anordnet i huset 36 rundt stangen 34 for å hindre lekkasje fra huset 36.

Skjønt den gjengede stangen 34 er det foretrukne organ for drift av strupeplaten 32, kan andre organer også komme på tale for å bevege strupeplaten 32 mellom åpen og lukket stilling. Fig. 4 viser f.eks. et modifisert drivele-ment for strupeplaten 32, som omfatter et hus 36a med et hydraulisk kammer 40. Stangen 34a er forsynt med et stempel 41 og en tetning 44 som er festet til stangens bakre ende og anbragt forskyvbart i kammeret 40. Porter 42, 4 3 til kammeret 4 0 er anordnet og tilpasset for kopling til en ikke vist hydraulisk kilde for drift av stempelet 41 på vanlig, kjent måte.

Også andre" former for utløser, f.eks. tannstang og tannhjul, palhjulmekanismer m.v. kan benyttes til driften av stangen 34 og bevegelse av strupeplaten 32 mellom åpen og lukket stilling uten at man forlater rammen for foreliggende oppfinnelse.

For drift blir det ringformede element 14 montert på hhv. demontert fra kjerneelementet 12 med strupeplaten 32 i åpen eller tilbaketrukket stilling i hulrommet 37 i huset 36. Dette gjør det mulig for det ringformede element 14 å gli lett over kjerneelementet 12, ettersom indre ende 33

av platen 32 ikke rager utenfor det ringformede element 14 og dermed ikke kommer i veien ved montering hhv. demontering av svivelen 10. Når svivelen er montert, beveges strupeplaten 32 til lukket stilling ved betjening av stangen 34. Strupeplaten 32 blir fortrinnsvis ført til bunnen av sporet 17 og deretter trukket tilbake, inntil den såvidt går klar av sporet 17. Dermed oppnås en minimal klaring mellom-kanten 33 av platen 32 og sporet 17, som tillater elementene 12 og 14 å rotere friksjonsfritt i forhold til hverandre, samtidig som

klaringen er liten nok til å hindre betydelig forbipassering av fluidum rundt platen 32. Når barrieren 31 er lukket, kan den forbli lukket, selv under normal lasting/lossing, ettersom den lukkede stilling av barrieren 31 ikke vil hindre normal strømning av fluidum gjennom svivelens passasje 20 og til en viss grad vil virke som skrape for å fjerne avleiringer fra passasjen 20 hver gang elementene 12 og 14 roterer i forhold til hverandre.

Når rørskraping skal finne sted, er barrieren 31

i lukket stilling. Rørskraping kan gjennomføres i alle rela-tivstillinger mellom det ringformede element 14 og kjerneelementet 12, bortsett fra den stilling hvor barrieren 31 er anordnet like inntil innløpet 22. I dette tilfelle dreies det ringformede element 14 noe for å bevege strupeplaten 32 til en eller annen side av innløpet 22. Rørskrapen 30 blir deretter sendt inn i svivelen 10 gjennom innløpet 22, gjennom passasjen 20 og ut gjennom utløpet 24. Dersom rørskrapen 30 setter seg fast, kan fluidum bare strømme tilbake i passasjen 20, inntil det støter mot strupeplaten 32, som fysisk hindrer det fra å strømme til utløpet 24. Denne tilbakeløps-blokkering tillater oppbygning av fluidumtrykk bak rørskrapen 30 som har satt seg fast for å frigjøre denne og føre den ut av svivelen 10 langs den vanlige bane gjennom utløpet 24. Hvis det er behov for det, kan svivelen også bearbeides med en rørskrape i motsatt retning, idet skrapen 30 trer inn gjennom utløpet 24 (nå innløp) og trer ut gjennom innløpet 22 (nå utløp).

Huset 36 er fortrinnsvis plassert på det andre eller ringformede element 14 nær utløpet 24 og utformet slik at strupeplaten 32 beveger seg mellom sin åpne og lukkede stilling langs en bane som i det vesentlige er parallell med ut-lpet. Denne plassering og konstruksjon av huset 36 betraktes som den mest praktiske, idet den tillater lett drift i de fleste anvendelsestilfelle hvor det er bruk for svivelen 10. Men det skal bemerkes at huset 36 kan anbringes- på andre ste-der på det ringformede element 14 eller på kjerneelementet 12 uten at dette avviker fra foreliggende oppfinnelse. Det er bare nødvendig at strupeplaten 32 kan beveges til åpen stilling for å tillate montering og demontering av svivelen 10

og at den kan beveges til en lukket stilling som i det vesentlige blokkerer fluidumstrømning gjennom passasjen 20. På samme måte kan huset 36 være konstruert slik at .dets akse ligger på andre linjer enn en som er parallell med utløpet 24, f.eks. på radien av de konsentriske elementer 12, 14, slik at strupeplaten 32 vil beveges fra og til lukket og åpen stilling langs en annen bane enn den viste. Igjen er det bare nødvendig at strupeplaten 32 kan trekkes tilstrekkelig langt tilbake i husets 36 hulrom til fullstendig å frigi sporet 17 og at den kan kjøres ut for i det vesentlige å blokkere strømningen gjennom passasjen 20.

Skjønt det vil være.innlysende at et flertall svivler 10 som kan behandles med rørskrape kan staples koaksialt på hverandre for dannelse av en flerledningssvivel, er en foretrukket, flerledningssvivel 100 ifølge foreliggende oppfinnelse vist i fig. 5. Svivelen 100 består av et flertall moduler (seks er vist) 101a - f, som er vertikalt stap-let og montert. Hver modul, f.eks. 101a, omfatter et første eller kjerneelement 112a og et andre eller ringformet element 114a, som er dreibart montert på elementet 112a. Hver kombinasjon av kjerneelement og ringformet element, f.eks. 112f, 114f, har omkretsspor, f.eks. 117f hhvs. 118f, som danner en strømningspassasje, f.eks. 120f gjennom respektive modul. Et flertall strømningsledninger 123a - f forløper oppad gjennom de respektive kjerneelementer 112 og er koplet til de respektive innløp 122a - f. Ifølge foreliggende oppfinnelse har hvert ringformede element 114a - f et tangensialt utløp 124a - f. For en mer detaljert beskrivelse av svivelens 100 konstruksjon og normale drift vises til US-PS 4.126.336.

. Hver modul 101a - f av svivelen 100 omfatter en fluidumbarriere 131 (bare tre er vist (131b, 131d, 131e) ) på respektive ringformede element 144a - f. Hver -fluidumbarriere 131 er med hensyn til konstruksjon og drift identiske med fluidumbarrieren 31 som er omtalt ovenfor. Det vil frem-

gå at separat skraping kan gjennomføres gjennom hver strøm-ningsledning 123a - f gjennom respektive svivelmodul 101a - f på samme måte som beskrevet ovenfor.

Ytterligere et utførelseseksempel av foreliggende oppfinnelse er vist i fig. 6 og 7, hvor en svivel 50 som kan behandles med rørskrape omfatter et første eller nedre element 51 med en første flate 52. Et andre eller øvre element 53 med en andre flate 54 er dreibart montert på nedre element 51 ved hjelp av lagre (ikke vist) eller lignende. Flaten 52 har et spor 55 med halvsirkelformet tverrsnitt,

som forløper i omkretsretning og blir liggende på linje med et identisk spor 56 i flaten 54 for begrensning av en fluidumpassasje 57 gjennom svivelen 50. Tetninger (ikke vist), f.eks. O-ringer eller tetninger av flenstypen, er korrekt anbragt mellom elementene 51, 53 for å hindre lekkasje fra passasjen 57. En første åpning 58, normalt innløpet, er anordnet gjennom nedre element 51 til passasjen 57 og en andre åpning 59, normalt utløpet, er anordnet gjennom øvre element 52 til passasjen 57. Begge åpninger munner i passasjen 57 med en glatt vinkel og er fortrinnsvis utvidet for å tillate glatt innløpt og utløp av en rørskrape under skraping.

Fluidumbarrieren 31a er vist anordnet på øvre element 53, men kan selvsagt også anordnes på nedre element 51. Konstruksjonen og driften av strømningsbarrieren 31a er identisk med det som er omtalt om fluidumbarrieren 31 (se fig. 3). Strupeplaten (ikke vist) for barrieren 31a blir opttatt i et hulrom i huset 36a når barrieren er åpen, slik at den er helt ute av sporet 55, mens barrieren 31a rager inn i sporet 55 når den er lukket og blokkerer all vesentlig strømning gjennom passasjen 57. Med barrieren 31a i lukket stilling under skraping med rørskrape, vil tilbakestrømning fra innløpet 58 blokkeres av barrieren 31a, dersom rørskrapen 30 (fig. 6) setter seg fast. Det vil bygge seg opp et trykk bak rørskrapen 30, slik at denne frigis og føres ut av svivelen 50 gjennom utløpet 59. Hvis forholdene tillater montering og/eller demontering av svivelen 50 ved at elementene 51, 53 bare beveges direkte mot eller fra hverandre, vil det ikke være behov for å bevege barrieren 31a til åpen stilling. Men dersom svivelen 50 må monteres og/eller demonteres ved for-skyvning av elementene 51, 53 over hverandre, må barrieren 31a beveges til åpen stilling.

Forskjellige modifikasjoner og forandringer av denne oppfinnelse vil være innlysende for fagfolk uten at man forlater oppfinnelsens ramme og ide, og det skal bemerkes at oppfinnelsen ikke er begrenset til det som her er beskrevet som en illustrasjon av oppfinnelsen.

Claims (11)

1. Fluidumsvivel som kan behandles med rørskrape, karakterisert ved et første element med en første flate, et andre element, som er dreibart montert på første element, hvor første og andre element dreier om en felles akse i forhold til hverandre, og hvor det andre element har en andre flate som dreibart samvirker med nevnte første flate på første element, en kontinuerlig strømnings-passas je i svivelen, begrenset av et første spor i nevnte første flate og et andre spor i nevnte andre flate, som ligger på linje overfor hverandre når første og andre element er montert sammen, tetninger for å hindre lekkasje fra fluidumpassasjen mellom første og andre flater, en første åpning gjennom første element til første spor for opprettelse av fluidumkommunikasjon mellom svivelens ytre og fluidumpassa-sjone, en andre åpning gjennom det andre element til det andre spor for opprettelse av fluidumkommunikasjon mellom svivelens ytre og fluidumpassasjen, og en fluidumbarriere som er montert på et av de nevnte elementer for i det vesentlige å blokkere fluidumstrømningen i den kontinuerlige strømnings-åassasjen ved barrieren, hvor barrieren omfatter et hus på det ene element med et indre hulrom som munner i sporet for nevnte ene element, en strupeplate som er forskyvbart anordnet i hulrommet og er bevegelig mellom (a) en åpen stilling, hvor strupeplaten er trukket tilstrekkelig langt tilbake i hulrommet slik at ikke noen del av strupeplaten stre-ker seg inn i sporet i nevnte andre element og (b) en lukket stilling, hvor strupeplaten strekker seg tilstrekkelig langt fra hulrommet inn i det andre spor i det andre element til fullstendig å blokkere fluidumstrømning gjennom den kontinuerlige passasje forbi strupeplaten og organer i nevnte hus for bevegelse av strupeplaten frem og tilbake mellom lukket og åpen stilling.

2. Fluidumsvivel som kan behandles med rørskrape som angitt i krav 1, karakterisert ved at organene for bevegelse av strupeplaten omfatter en stang som er dreibart koplet til strupeplaten i den ene enden og gjenget i den andre enden og strekker seg gjennom nevnte hus, hvor huset har et gjenget parti som samvirker med den gjengede ende av stangen, hvor rotasjon av stangen fører til bevegelse av strupeplaten mellom åpen og lukket stilling.

3. Fluidumsvivel som kan behandles med rørskrape som angitt i krav 1, karakterisert ved at organene for bevegelse av strupeplaten omfatter et hydraulisk kammer som er begrenset i nevnte hus ovenfor hulrommet, en stang som er dreibart koplet til strupeplaten i en ende og har sin andre ende ragende inn i nevnte hydrauliske kammer, et stempel som er festet til nevnte andre stangende og er forskyvbart anordnet i det hydrauliske kammer og porter i det hydrauliske kammer som er tilpasset for tilkopling til en hydraulisk kilde for bevegelse av stempelet frem og tilbake i kammeret.

4. Fluidumsvivel som kan behandles med rørskrape som angitt i krav 1, karakterisert ved at fluidumbarrieren er montert på nevnte andre element.

5. Fluidumsvivel som kan behandles med rørskrape som angitt i krav 1, karakterisert ved at fluidumbarrieren er montert på nevnte første element.

6. Fluidumsvivel som kan behandles med rørskrape som angitt i krav 1, karakterisert ved at første element er et kjerneelement og at nevnte første flate er elementets sylindriske ytterflate og at det andre element er et ringformet element hvor nevnte andre flate er dets indre sylindriske flate.

7. Fluidumsvivel som kan behandles med rørskrape som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte første element omfatter et første sylindrisk element hvor nevnte første flate omfatter øvre flate av det første sylindriske lement og at det andre element omfatter et andre sylindrisk element og den andre flate omfatter nedre flate av det andre sylindriske element.

8. Flerlednings fluidumsvivel som kan behandles med rørskrape, karakterisert ved at den omfatter et sylindrisk kjerneelement med et flertall omkretsflater i innbyrdes avstand, hvor hver av omkretsflåtene er forsynt med et kontinuerlig omkretsspor, et flertall ringformede elementer, som hver er dreibart montert på en av nevnte flertall av flater, hvor hvert ringformede element har en innerflate som er forsynt med et kontinuerlig omkretsspor, som kommer på linje overfor sporet på respektive omkrets-flate for begrensning av en kontinuerlig strømningspassasje mellom kjernen og respektive ringformede element, et flertall åpninger i innbyrdes avstand i kjerneelementet, som munner i hver sitt spor i omkretsflåtene, et flertall strøm-ningsbaner i kjernen som er forbundet med de respektive åpninger, en åpning i hvert ringformede element som munner i nevnte ringformede elements spor og en strømningsbarriere på hvert av de ringformede elementer, hvor hver strømnings-barriere omfatter et hus på det ringformede element med et hulrom som munner i det ringformede elementets spor, en strupeplate som er forskyvbart anordnet i hulrommet og er bevegelig mellom (a) en åpen stilling hvor strupeplaten er trukket tilstrekkelig langt tilbake i hulrommet til at ingen del av strupeplaten rager inn i sporet i kjerneelementet og (b) en lukket stilling hvor strupeplaten strekker seg tilstrekkelig ut fra hulrommet og inn i sporet i kjerneelementet til at fluidumstrømningen igjennom nevnte kontinuerlige passasje forbi strupeplaten er i det vesentlige blokkert og organer i nevnte hus for å bevege strupeplaten frem og tilbake mellom lukket og åpen stilling.

9. Fluidumsvivel som angitt i krav 8, karakterisert ved at organene for bevegelse av strupeplaten omfatter en stang som i en ende er dreibart koplet til strupeplaten og er gjenget i den andre enden og strekker seg gjennom nevnte hus, hvor huset har et gjenget parti for samvirke med nevnte gjengede ende av stangen, hvor dreining av stangen beveger strupeplaten mellom åpen og lukket stilling.

10. Fluidumsvivel som angitt i krav 8, karakterisert ved at organene for bevegelse av strupeplaten omfatter et hydraulisk kammer som er begrenset i nevnte hus ovenfor hulrommet, en stang som i en ende er dreibart forbundet med strupeplaten og hvis andre ende rager inn i det hydrauliske kammer, et stempel som er festet til den andre enden av stangen og er forskyvbart anordnet i det hydrauliske kammer og porter i det hydrauliske kammer, tilpasset for tilknytning til en hydraulisk kilde for bevegelse av stempelet frem og tilbake i kammeret.

11. Fluidumsvivel som kan behandles med rørskrape, som omfatter første og andre omkretselementer som er dreibart montert i forhold til hverandre, en kontinuerlig, sirkulær fluidumpassasje som begrenses av første og andre spor, som dannes av mot hverandre vendte flater av de nevnte elementer, tetninger for å hindre fluidumlekkasje fra fluidumpassasjen, en første fluidumoverføringsåpning gjennom første element til første spor og en andre fluidumoverføringsåpning gjennom det andre element til det andre spor, karakterisert ved en fluidumbarriere som er montert på et av nevnte elementer for i det vesentlige å blokkere fluidumstrømningen i den kontinuerlige fluidumpassasje på det sted hvor barrieren befinner seg, hvor barrieren omfatter et hus på det ene av elementene med et hulrom som munner i nevnte spor for det ene av elementene, en strupeplate som er forskyvbart anordnet i hulrommet og er bevegelig mellom (a) en åpen stilling, hvor strupeplaten er trukket tilstrekkelig langt tilbake i hulrommet, slik at ingen del av strupeplaten rager inn i sporet på det andre elementet og (b) en lukket stilling, hvor strupeplaten rager tilstrekkelig langt fra hulrommet inn i nevnte andre spor i det andre element at fluidumstrømning gjennom den kontinuerlige passasje forbi strupeplaten blir i alt vesentlig blokkert, og organer i huset for bevegelse av strupeplaten frem og tilbake mellom lukket og åpen stilling.