NO814221L - Baksikte for skytevaapen og vaapen med slikt sikte - Google Patents

Abstract

Et baksikte for et våpen har en oppsats omfattende en skråflate (968) hvor en skyver er bevegelig. Skyveren bærer to gjensidig loddrette sikteåpninger (963, 966) og skyveren er ved hjelp av en skruegjenge forbundet med en justeringsskrue (977). Skyveren kan fikseres i en av to forutbestemte stillinger, slik at i den ene stillingen blir den ene sikteåpningen (.963) brukt, og i den andre stillingen blir den andre sikteåpningen (966) brukt. Siktet tillater så-vel grovjustering som finjustering av begge de to siktene. En felles sideinnstillingsknott. (984) er anordnet for begge sikteåpningene.

Description

Oppfinnelsen angår et baksikte for et våpen, og

et våpen med samme.

Det er kjent å utstyre en rifle eller et maskin-gevær med et baksikte som er justerbart over et forutbestemt område av våpenets skyteavstand. Et kjent slikt sikte anvender et skråplan montert på toppen av våpenkapslingen og i kapslingens lengderetning, langs hvilket skråplan det beveger seg en skyver t slik at i laveste stilling på skråplanet, hvor sikringsåpningen er i sitt laveste punkt i forhold til kapslingen, er våpenets sikte innstilt på korteste avstand, og ved toppen av skråplanet, hvor åpnningen er lengst fra kapslingen, er siktet innstilt på lengste avstand.

Ved slike sikter, blir det ofte brukt en dreibar stav, langs hvilken skyveren som bærer en ytterligere sikteåpning beveger seg, og skyveren samarbeider med skråplanet. Mellom staven og skyveren er det vanligvis anordnet en løs-bar sperreanordning, bestående av en rekke parallelle riller på en side av staven og en fjæranordning på skyveren som griper inn i en av rillene. Det er også kjent å anordne staven for en 90 dreining, slik at når man bruker den ytterligere sikteåpning, må staven fikseres vinkelrett med hensyn til kapslingen og skyveren beveger seg da vinkelrett til kapslingen. Et slikt arrangement gir et sikte med utvidet sikteavstand.

Av fremstillingsmessige grunner vil imidlertid en rekke riller i staven (hvilken rekke er på linje med kapslingens retning) bare i en grov trinninnstilling, slik at fin-innstilling av avstanden er umulig. Den manglende følsomhet er særlig merkbar ved lengre avstander, hvor i kulebanen blir stort.

For å avhjelpe dette problemet anvender et annet kjent baksikte en skruegjenget del, som strekker seg verti-kalt fra toppen av våpenkapslingen, på hvilken del siktet er forskyvbart anordnet. Ved rotasjon av skruedelen kan siktet bevege seg opp og ned i forhold til kapslingen, for på den måten å justere sikteavstanden. Også et slikt sikte har be-grensede justeringsegenskaper.'

Det er oppfinnelsens hensikt å fremskaffe et justerbart baksikte og et våpen med et slikt sikte, som kan innstilles i et større avstandsområde samt har bedre følsom-het.

Ifølge et aspekt ved oppfinnelsen, er det frembragt et.baksikte for et våpen, omfattende en sikteoppsats med et skråplan, hvor en skyver beveger seg, hvilken skyver har to i rett vinkel til hverandre stående sikteåpninger, og ved gjenger er forbundet-med en justeringsskrue, og fikseringsmidler som holder skyveren fast i en av to forutbestemte stillinger, hvorved en sikteåpning brukes i den ene stillingen, og den andre sikteåpning brukes i den andre stillingen.

Ifølge et annet aspekt ved oppfinnelsen, er det frembragt et våpen omfattende en.baksikteoppsats med et skråplan, hvor en skyver beveger seg, hvilken skyver har to i rett vinkel til hverandre stående sikteåpninger, og ved gjenger er forbundet med en justeringsskrue, og fikseringsmidler som holder skyveren fast i en av to forutbestemte stillinger, hvorved en sikteåpning brukes i den ene stillingen, og den andre sikteåpning brukes i den andre stillingen.

Fortrinnsvis omfatter skyveren en siktestav langs hvilken justeringsskruen er festet, og skyveren har et f jær-belastet stempel, som på en halvsirkulær del er forsynt med nevnte skruegjenger, slik at ved innpressing av stemplet opp-heves skruegjengeinngrepet...

Justeringsskruen er fordelaktig fastholdt til staven ved hjelp av stemplet i den ene retninger, en flens på. skruen har inngrep med et spor i siktestaven, og, fastholder skruen i en retning vinkelrett på den første retningen, og en fjær presser flensen mot den ene side i sporet. Det er også hensiktsmessig at denne fjæren samarbeider med undersiden av en betjeningsknapp, som har flere, f.eks. 4, hakk på undersiden, og kombinasjonen av fjæren og hakkene gir en jus-teringsanordning med markerte knepp.

Fortrinnsvis er siktestaven dreibart forbundet med sikteunderlaget ved hjelp av en skrue som justerer siktet i sideretningen, hvilken skrue har,en betjeningsknapp, som er fjæfbelastet mot underlaget og fast låst til dette. Denne låsen består fortrinnsvis av et firkantet fremspring på knap-pens underside, som samarbeider med et firkantet hull i sikte-undeirlaget.

Fortrinnsvis er siktestaven anordnet på- gjengene

til sidejusteringsskruen mellom grenene og et U-formet sikte-underlag, hvor en ende av skruen er dreibart festet til den ene grenen, og den andre enden av skruen er festet til knappen ved hjelp av en f jærbelastet tvefrpinne, som strekker.' seg gjennom en tverrgående sliss i knappen.

Oppfinnelsen skan nå beskrives ved hjelp av et eksempel under henvisning til de medfølgende tegninger, hvor

Fig. 1 viser et riss av den venstre side til et gassdrevet, helautomatisk våpen ifølge et aspekt ved oppfinnelsen, tegnet i mindre målestokk sammenlignet med de øvrige figurer. Fig. 2A viser et grunnriss av baksiktet ifølge opp-, finnelsen. Fig. 2B viser et tverrsnitt etter de doble pil-linjer B - B i fig. 2A i større målestokk. Fig. 2 C viser et tverrsnitt etter de doble pil-linjer C - C i fig. 2 B. Fig. 3 viser siktet sett fra siden og litt av våpenet, med siktet i det nedre innstillingsområdet, men i høyeste stilling innen dette området.. Fig. 4 viser siktet i det øvre innstillingsområdet, og i høyeste stilling innen dette området, og

Fig. 5 viser det innsirklede parti IV i fig. 2A,

med delene delvis i snitt trukket fra hverandre. I figurene viser like tall til like deler.

Det gassdrevne, automatiske våpen som er vist i

fig. 1 har en kapsling 1, til bakveggen 131 av hvilken er festet en kolbe 2, og ved den motsatte enden av kapslingen 1

sett fra kolben 2, er det festet et løp 1.0. Et pistolgrep 11 er ved hjelp av en skrue og mutter festet under kapslingen 1, og et fremre håndgrep 12 er ved hjelp av skruer festet på undersiden av løpet 10. Pistolgrepet 11 er festet til kaps-

lingen 1 ved hjelp av en avtrekkerbeskytter 72, som omgir en avtrekkeranordning 73, som har en dreibar utløser (sikring)

77 for avtrekkerhaken.

I bunnbrønnen til kapslingen 1 er festet et patron-magasin 4, som er av trommeltypen, selv om også et flatt stav-magasin kan anvendes. Magasinet 4 blir fastholdt i kapslingen ved hjelp av en magasinlåsanordning 5.

En manuell spennanordning 6 er anordnet, på venstre Side av kapslingen 1, og omfatter en spennstanganordning 60, som igjen omfatter et spennhåndtak 601.

På toppen av kapslingen 1 og bak på denne, er anordnet en baksikteoppsats 96, og på den høyre side av kapslingen er det et bærehåndtak 97. På den høyre side av kapslingen er det også en utkasteråpning 104, og på begge sider av kapslingen er det foran anordnet 4 kjøleåpninger 105, som skal hjelpe til med å fjerne varme fra bakenden av løpet 10. Et gass-system 9 er festet mellom fronten av kapslingen 1 og en fremre sikteanordning 95. En bajonettklakk 98. er anordnet på løpet, og ved munningen er det en flammedemper 99.

I figurene 2A - 5 er en våpenkapsling 1 forsynt med en baksikteoppsats 96, inne i hvilken ér dreibart anordnet et. baksikte 960. Baksiktet 960 har en siktestav 961 utstyrt med en søker 962 for det korte avstandsområdet, med en sikteåpning 963 for den bruksmåten som er vist i fig. 3. Siktestaven 961 har en langsgående sliss, 964, gjennom hvilken en søker 965 med sikteåpning 966 for det lange sikteavstandsom-rådet kan brukes, når siktet er oppstilt som vist på fig. 4. Kombinert med søkeren 965 for det fjærnere avstandsområdet

er en sikteskyver 967, som beveges langs et skråplan :968 på s,ikteoppsatsen 96.

Idet det vises til fig. 5, har skyveren 967 en aksial blindboring 969, og et uttatt tverrparti, 970, som strekker seg inn i boringen 969, og langs boringens 969 akse er en sliss 971, som sammen med tverrpartien 970 i en aksial tverr-retning danner en C-formet åpning gjennom skyveren 967. En trykkfjær 972 er innsatt i bunnen av blindborihgen for å belaste et stempel 973, som har form av en stang med rundt tverrsnitt og har en blindboring 974 i' enden, for å kunne mot-ta en ende av fjæren 972. Stemplet 973 er forsynt med et tverrgående, gjenget hull 975, såmt en tverrgående renne 976, som skjærer langs aksen i gjengehullet 975, slik at halve gjengehullet er fjernet. Når stemplet 973 er innsatt i skyveren 967 og fjæren 972 er sammenpresset, vil den gjenværende del av gjengehullet 975 være innrettet til å komme i inngrep med en justeringsskrue 977, som er anordnet ved én ytterkant på siktestaven 961.

Justeringsskruen 977 har en oppruet fingérknott

978 og en flens 979 med rundt .tverrsnitt, som er fiksert i en sliss 980 i siktestaven. 961 V.: . Justeringsskruen 977 er belastet av en L-formet torsjonsfjær 981, som har en gren innsatt i et hull i siktestaven 961, og den andre grenen av fjæren 981 strekker seg delvis under knotten 978. Knotten 978 er forsynt med riller, som samvirker med fjæren 981 ved 90° intervaller, slik at det for hver kvarte omdreining er en stilling hvor justeringsskruen er fiksert. Fjæren 981 har den tilleggsfunksjon at den.søker å trekke justeringsskruen 977 bakover, slik at flensen 979 har fast anlegg mot den ene siden i slissen 980. Den innvendige C-formen til skyveren 967, strekker seg fra toppen av slissen 964 under siktestaven 961, rundt justeringsskruen 977, til bunnen av slissen 964 (som vist på fig. 2A og 5), og den innvendige skruegjenge 975 på stemplet 973 er belastet av.fjæren 972 til inngrep med den utvendige skruegjengen på justeringsskruen 977. Således er skyveren 967 bevegelig frem-r og tilbake langs siktestaven 961 når man dreier justeringsskruen. Hvis man presser stemplet 973 inn, slik at de samvirkende gjengedeler kommer ut av inngrep, kan skyveren forskyves raskt, langs siktestaven.

Ved den enden av siktestaven som er fjernest fra slissen 980, eir det et nav 981 med innvendige gjenger 982, hvilke gjenger også er dannet i et uttatt parti i siktestaven. Gjennom navet 981 går en sidejusteringsskrue 983, som har tilsvarende utvendige gjenger, og skruen strekker seg gjennom sidégrenene i den U-formede baksikteoppsats 96.

Idet det nå vises tii .fig. 2C og 5, er en sideinn stillingsknott 984 forbundet til justeringsskruen 983 ved hjelp av en fjærbelastet tverrpinne 985, som strekker seg qjennom en sliss i toppen av knotten 984 og diametralt gjennom justeringsskruen 983. Tverrpinnen 985 har uttatte partier 987, som hver fikserer en ende av en tilhørende skruefjær 986. En ytterligere tverrpinne 988 strekker seg gjennom den motsatte ende av justeringsskruen 98 3, regnet fra knotten, og tverrpinnen 988 er anordnet på yttersiden av en av de U-formede grener i sikteoppsatsen 96, slik at kombinasjonen av fjærene 986 og tverrpinnen 985 presser sideirinstillingsknotten 984 innover mot siktestaven 961.

Tverrpinnen 988 er anordnet i en sirkulær fordypning på yttersiden av en av grenene i den U-formede sikteoppsatsen. 96, og sideinnstillingsskruen 983 er innrettet slik at den kan skyves innover mot sikteoppsatsen, under sammenpresning av fjærene 986, slik at tverrpinnen 988 blir forskjøvet ut fra fordypningen, og dette gjør det mulig å innsette eller fjerne tverrpinnen 988. Tverrpinnen 988 er anordnet i den. sirkulære fordypning for å sikre at pinnen 988 under bruk ikke faller ut av hullet i justeringsskruen 983. Undersiden av sideinnstil-lingsknotten 984 har en fremspring 989 med firkantet tverrsnitt, som er innrettet til å passe i et tilsvarende firkantet hull i den andre grenen i den U-formede oppsatsen 96, motsatt fra den grenen hvor tverrpinnen 988 er fiksert. Det firkantede hullet og det firkantede fremspringet danner en lås, og tillater sam-tidig sideknotten 984 å bli dreiet i 90° intervaller, når knotten blir trukket utover fra oppsatsen 96. Knotten kan dreies .

i begge retninger, og når den blir sluppet, vil fremspringet 989 gå inn .i det samarbeidende hullet (ikke vist). Knotten 984 har motstående flate sider og en opphevet kant 990, for å lette uttrekningen av knotten fra sikteoppsatsen 96.

Idet det nå vises til fig. 2B er en bladfjær 991 fiksert i bunnen av den U-formede oppsatsen 96 ved hjelp av en nagle 992, som går gjennom et hull i bladfjæren. og et hull i nevnte bunn. Bakenden av fjæren 991 ligger, under et utstan-set parti 993 i bunnen av oppsatsen 96. Den fjærende som er lengst borte fra naglen 992 presses oppover mot navet 981 til siktestaven 961, og bunnen av siktestaven 961 har et hjørne 994 som støter mot en stopper 995 på bladfjæren når sikte-. stangen 961 står loddrett, slik at siktestavens 961 dreining begrenses.

Idet det nå henvises til fig. 3 er siktet stilt for kort-holds-skyting, men med skyveren 967 i sin høyeste stilling langs skråplanet 968, slik at siktet er innstilt på mak-simumsavstanden innen kortholds-området. I en foretrukket ut-førelsesform, når siktet anvendes på et våpen som bruker 5,56 mm patroner, dekker i den forbindelse kortholds-søkéfén området fra 100 til 800 meter. Når siktet brukes innen nevnte korthblds-områdev kan siktet grovinnstilles ved å presse inn stemplet 973 og bevege skyveren 967 langs skråplanet 968, og om ønskes, fininnstilles ved at justeringsskruen. 977 dreies knepp for knepp. Når siktet er stilt for kortholds-skyting, tar man siktepunkt via åpningen 963.

Når siktet er oppstilt for skyting på lengre avstand, som vist i fig. 4, blir flaten 994 holdt parallell med flaten på bladfjæren 991, slik at siktestaven 961 blir stående loddrett på våpenkapslingen 1. I fig. 4 brukes den søkeren som er beregnet på skyting på lengre avstand, og siktepunktet tas via åpningen 96 6. I fig. 4 er søkeren innstilt på lengste avstand, som i det foreliggende eksempel er 2 km, og den loddrette opp-stilling brukes ned til 800 m skyteavstand.

Justeringen ved hjelp av justeringsskruen 977 er anordnet slik at en kvart omdreining, dvs. et knepp, tilsvarer en høydeforskjell.på .25. mm på 100 meters avstand. På tilsvarende måte gir en kvart omdreining av sideinnstillihgsknotten 984 en sideforandring på- 25 mm på.'100 meters avstand'.-

Claims (8)

1. Et baksikte for et våpen, omfattende en sikteoppsats (96) med et skråplan (968) , hvor en skyveanordning (967) som bærer en sikteåpning er bevegelig, karakt é r i-s er t ved at skyver en,. bær er to i det vesentlige gjensidig, loddrette sikteåpninger (.963, 966) , at skyver anordningen (967) ved hjelp av en skruegjenge er forbundet med en justeringsskrue (977), og at det er fikseringsmidler (991, 994, 995) for å fastholde skyveanordningen i en av to forutbestemte stillinger, slik at i den ene av nevnte stillinger brukes den ene av sikteåpningene, og i den andre av nevnte stillinger, brukes den andre sikteåpningen.

2. Baksikte som angitt i krav 1, karakterisert ved at skyveranordningen omfatter en. siktestav (96.1) , langs hvilken justeringsskruen (977) er anordnet, og en skyver (967) som har et fjærbelastet stempel (973), på hvilket det i en halvsirkulær del (975) er anordnet skruegjenger, slik at innpressing åv nevnte stempel opphever skrue-gjengeforbindelsen.

3. Baksikte som angitt i krav 2, karakterisert ved at justeringsskruen (977) blir fastholdt til siktestaven (961) i en retning ved hjelp av stempelet (973), at en radial flens (979) på justeringsskruen har inngrep med en sliss (980) i siktestaven, og fastholder justeringsskruen i en retning normal på den førstnevnte retning, og at en fjær trykker flensen mot en av sidene i nevnte sliss. ;.

4. Baksikte som angitt i krav 3, karakterisert ved at fjæren (981) som belaster nevnte flens, er innrettet til å samarbeide med undersiden av fingerknott (978), hvilken knott har flere, f.eks. 4, hakk på undersiden, hvorved fjæren og hakkene sammen gir en justering av justeringsskruen med markerte knepp.

5. Baksikte som angitt.i hvilket som helst av kravene 2, 3 eller 4, karakterisert ved at siktestaven (961) er dreibart forbundet med sikteoppsatsen.(96) ved hjelp av en sidejusteringsskrue (983), hvilken sidejusteringsskrue har en fingerknott, (984) som er fjærbelastet (986) mot sikteoppsatsen (96), og er fast låst til denne.

6. Baksikte som angitt i krav 5, karakterisert ved at låsen omfatter på den ene siden et firkantet fremspring (989) på bunnen av fingerknotten 984 til sidejusteringsskruen, og på den annen side en samarbeidende, firkantet åpning i sikteoppsatsen (96) .

7. Baksikte som angitt i krav 5 eller 6, hvor siktestaven (961) er montert på skruegjengene til sidejusteringsskruen (983) mellom grenene til en U-formet sikteoppsats (96)., og hvor en ende av sidejusteringsskruen er dreibart festet til en gren i sikteoppsatsen, og den andre ende av sidejusteringsskruen er festet til fingerknotten ved hjelp av en fjærbeastet tverrpinne (985), som strekker seg gjennom en tverrgående sliss i knotten.

8. Et våpen omfattende en baksikteoppsats med én skrå-plate (968), hvor en skyveanordning (967) som bærer en sikteåpning er bevegelig, karakterisert ved at skyveren bærer to i det vesentlige gjensidig loddrette sikteåpninger (963, 966), at skyveråpningen (967) ved hjelp av en skruegjenge er forbundet med en justeringsskrue (977)--og at det er fikseringsmidler (991, 994, 995) for å fastholde skyveanordningen i en av to forutbestemte stillinger, slik at i den ene av nevnte stillinger, brukes den ene-av >sikteåpningené og i den andre av nevnte stillinger, brukes den andre sikteåpningen .