NO814214L - Automatisk eller halvautomatisk skytevaapen - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et automatisk eller halvautomatisk våpen og særlig de deler av våpenet hvor et magasin innsettes og festes.

Automatiske våpen er velkjente og uttrykk-t brukes

om et våpen som når avtrekkeren blir påvirket, avfyrer en rekke patroner i serie så lenge avtrekkeren holdes inne eller så lenge det ennå er patroner som kan avfyres. Halvautomatiske våpen er tilsvarende godt kjente, og dette uttrykket brukes vanlig om et våpen som når avtrekkeren blir påvirket avfyrer én patron, deretter kaster ut tomhylsen, spenner sluttstykket og fører en ny patron automatisk inn i kammeret, men avfyrer ikke neste patron før avtrekkeren er frigjort og på ny trukket inn for å gjenta 'skytesyklusen. Automatiske og halvautomatisk våpen er generelt av tre forskjellige typer, nemlig rekyldrevne, bakslagsdrevne og gassdrevne, og foreliggende oppfinnelse angår særlig et våpen av sistnevnte type.

Automatiske og halvautomatiske våpen er grundig beskrevet i litteraturen, og eksempler er "Small Arms of the World" av W.H.B. Smith, 10. utgave fullstendig revisert av Joseph E. Smith, publisert av Stackpole Books, Harrisburg, Pennsylvania, U.S.A., og Janes Infantry Weapons fra 1977 utgitt av Dennis H.R. Archer, publisert av Janes Publishing Company, og en kjent type av gassdrevne automatiske våpen er United States 7,62 mm NATO M.60 maskingevær, som er beskrevet på sidene 695 - 699 i Small Arms of the World og sidene 332 - 337 i Janes Infantry Weapons, og 5,56 mm AR18-riflen, som er beskrevet på side 656 i Small Arms of the World og side 229 - 231 i Janes Infantry Weapons.

I automatiske og halvautomatisk våpen må magasinet, som inneholder patronene, være stivt og nøyaktig fiksert i en matestilling, slik at det er sikret en korrekt mating av patronene fra mateområdet og inn i våpenkammeret. Dessuten er det et krav at magasinet skal kunne skiftes ut på så kort tid som mulig. For tiden er det to magasintyper i vanlig bruk, nemlig et flatt stavmagasin, hvor patronene er stablet på hverandre i en rad eller i en dobbelrad, og et trommeImagasin hvor patronene er fiksert i ett eller flere spiralformede eller

sirkulære spor.

Ved våpen som kun er beregnet på flate stavmagasiner vil en magasinbrønn strekke seg nedover en bestemt avstand og omgi magasinet på alle sidene, og den lange magasinbrønnen avstiver kapslingen og forhindrer magasinet fra å bevege seg forover og bakover, og likeledes sideveis i forhold til løps-aksen.

Ved et våpen som bare er beregnet på trommelmaga-siner unngår man de lange nedadrettede sidene i magasinbrønnen. Ved trommeImagasiner er det dessuten ønskelig at.høyden av matestrekningen fra ringsporet inne i magasinet til leppene ved utløpet skal være så liten som mulig da denne med lepper forsynte del av mateveien er utsatt for skader, og da patroner i en lang matestrekning er vanskelig å kontrollere, kan det skje at de ikke entrerer mateskråflaten med den nødvendige parallellitet. Det er dessuten ønskelig å holde totalhøyden av våpenet regnet fra toppen av løpet til bunnen av magasinet på et minimum. Fikseringen av et trommeImagasin blir vanlig-vis oppnådd ved å feste en kile til baksiden av magasinet for å forhindre sideveisvugging og, for å forhindre frem- og tilbakevugging av magasinet blir enten den lange nedadrettede fremveggen på magasinet holdt tilbake, eller det er en sperre-hake som går inn i nevnte fremvegg.

I mange tilfeller er det nødvendig at et våpen er istand til å bruke både flate stavmagasiner og trommelmagasin-er, og et slikt våpen er beskrevet i "Small Arms of the World" av W.H.B. Smith, 10. utgave, fullstendig revisert av Joseph E. Smith (som vist til ovenfor), på side 674, hvor et vertikalt T-formet kilespor bak i magasinbrønnen brukes for innsettelse av et flatt stavmagasin, og. det er et ytterligere horisontalt l-formet kilespor i fronten av magasinbrønnen hvor et trommelmagasin som alternativ kan skyves inn.

Foreliggende oppfinnelse søker å fremskaffe en maga-sinbrønn og en låseanordning som brukes både for flate stavmagasiner og for trommeImagasiner.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det fremskaffet et automatisk eller halvautomatisk våpen med en kapsling, inn rettet til å motta et magasin i en åpning som danner en brønn, hvor kapslingen har første fikseringsmidler, som strekker seg fra utsiden til innsiden av kapslingen og er innrettet til å komme i inngrep med magasinet i denne, og andre fikseringsmidler, som også er innrettet til å komme i inngrep med magasinet, og som strekker seg sideveis i forhold til kapslingen og langs brønnen, hvilke andre fikseringsmidler har en sideret-tet lengde tilstrekkelig til å forhindre uønskede sidebevegelser av magasinet i forhold til kapslingens lengdeakse, og hvor de første fikseringsmidler er innrettet til å forhindre frem-og tilbakegående bevegelser av magasinet i forhold til kapslingens lengdeakse.

Fortrinnsvis omfatter de første fikseringsmidler

to i lengderetningen avstandsplasserte pinner, som er fjærbelastet mot det indre av kapslingen, og fordelaktig er det hvis pinnene blir fjærbelastet av en bladfjær som er plassert utenpå kapslingen. I en for tiden foretrukket utførelsesform er begge pinnene avskrådd på den siden som først får inngrep når man setter et magasin inn i magasinbrønnen, slik at mun-ningsveggen i magasinet kan presse pinnene mot bladfjæren.

Det er særlig gunstig hvis det anvendes bare to pinner og tilsvarende bare to hull i magasinet, hvor én av pinnene er innrettet til å passe tett inn i sitt magasinhull for således å fiksere magasinet, og hvor den andre pinnen er innrettet til å passe inn i sitt hull med en viss toleranse for slik å ut-jevne for toleransefeil med hensyn til pinnenes avstandsplas-sering.

Pinnene er helt løst festet til bladfjæren for å gi en løs fiksering av pinnene med hensyn til bladfjæren, men fast fiksering med hensyn til kapslingen. Fortrinnsvis er bladfjæren L-formet med ett ben i L-en beliggende fjernt fra pinnene og buttende mot kapslingsveggen. En stang er innrettet til å gå gjennom kapslingen og å ligge an mot bladfjæren, slik at ved bruk vil et trykk på stangen på den motsatte side av kapslingen regnet fra bladfjæren, bevirke at bladfjæren trekker pinnene utover fra nevnte brønn og således frigjør magasinet.

I en alternativ anordning går en U-formet.del rundt kapslingen slik at én gren på den U-formede del ligger mellom ytterveggen på kapslingen og den tilgrensende bladfjær, og den andre gren på den U-formede del er tilgrensende den motsatte kapslingsvegg, slik at når man trykker på den andre grenen i den U-formede delen, bevirker det at den første armen i den U-formede del støter bladfjæren bort fra kapslingen og således frigjør pinnene fra magasinet.

Fortrinnsvis er det anordnet en stopper for å begrense magasinets innskyvning, og de andre fikseringsmidler har en sideveis utstrekning slik at avstanden fra stopperen til det fjerneste punkt hvor det er kontakt mellom magasin og kapsling er 2,7 x bredden av nevnte brønn.

Fordelaktig er de andre fikseringsmidler en del med C-formet'tverrsnitt innrettet slik at åpningsleppene på C-formen tjener som et kilespor for en tilsvarende bred kile på magasinet. Den C-formede del strekker seg på innsiden av nevnte brønn, og en tange er anordnet ved enden av C-formen på innsiden av brønnen for å samarbeide med en stopper for den siste patronen i magasinet.

Man anvender en jigg som forestiller brønnen og den C-formede delen når man borer opp de magasinhullene som samarbeider med nevnte pinner. Magasinet som har en kile med rund eller avskrådd fot, blir skjøvet inn i jiggen til den runde eller avskrådde foten støter mot de ytre hjørner av det som skal forestille leppene i den C-formede del, og hullene blir deretter boret opp.

Kapslingen er laget av platemateriale og delt i en øvre og nedre del som overlapper hverandre, og i området ved brønnen er den nedre del U-formet og den øvre del går inn i U-formen.

Uttrykkene "forover" og "bakover" og lignende uttrykk blir heretter brukt i relasjon til våpenmunningen, slik at f.eks. er kolben plassert bak munningen.

Oppfinnelsen skal nå beskrives ved hjelp av et eksem-pel med henvisning til de medfølgende tegninger, hvor: fig. 1 viser den venstre side av et gassdrevet hel- automatisk våpen i henhold til oppfinnelsen tegnet i mindre målestokk sammenlignet med de øvrige figurer,

fig. 2A er et delriss av fig. 1 og viser en låseanordning som holder et trommelmagasin,

fig. 2B er et tverrsnitt etter linjene B-B i fig. 2A,

fig. 2C er et tverrsnitt tatt etter linjene C-C

i fig. 2A,

fig. 3A er et delriss av våpenet vist i fig. 1 og viser låseanordningen brukt i forbindelse med et flatt stavmagasin,

fig. 3B er et tverrsnitt etter linjene B-B i fig. 3A.

I figurene vil like henvisningstall vise til like deler.

Det gassdrevne automatiske våpen som er vist i

fig. 1 har en kapsling 1, til bakveggen 131 av hvilken er festet en koble 2, og ved den motsatte ende av kapslingen 1 sett fra kolben 2 er det forbundet et løp 10. Et pistolgrep 11 er ved hjelp av skrue og mutter festet underkapslingen 1, og et fremre håndgrep 12 er forbundet ved hjelp av skruer til undersiden av løpet 10. Pistolgrepet 11 er festet til kapslingen 1 ved hjelp av en avtrekkerbeskyttelse 72, som beskyt-ter en avtrekkeranordning 73, som har en dreibar utløser (sik-ring) 77 for avtrekkerhaken.

I bunnbrønnen av kapslingen 1 er anordnet et patron-magasin 4, som er av trommeltypen, selv om det også kan anvendes et flatt stavmagasin. Magasinet 4 er fastholdt til kapslingen ved en magasinlåseanordning 5, som har en fjærarm 500 som er forsynt med en 90° dreining 501, og pinner 502, 503, som strekker seg gjennom sideveggen i kapslingen for å få inngrep med tilsvarende hull i magasinet 4. Pinnene 502 og 503 forhindrer at magasinet rugger i frem- og tilbakeretningen, og for å forhindre rugging av magasinet i sideretning (relativt til den langsgående akse i våpenet) er magasinet utstyrt med en vertikal kile 410., som er anordnet inne i en med C-formet tverrsnitt utformet skillevegg 510, som er formet som en vertikal fremre del av avtrekkerbeskyttelsen 72.

Fjærarmen 500 er innrettet til å bli skjøvet utover, dvs. bort fra kapslingen, når det anvendes en kraft på den høyre ende (når man ser fremover) av en utløserstang 505, som går gjennom begge sideveggene i kapslingen 1, slik at pinnene 502 og 503 går ut av inngrep med magasinet 4.

En manuell spennanordning 6 er anordnet på den venstre side av ka<p>slingen 1 og omfatter en spennstanganordning 60 som igjen omfatter et spennhåndtak 601.

Bak på kapslingen 1 og på toppen av denne er anordnet en baksikteoppsats 96, og på den høyre side av kapslingen er det et bærehåndtak 97. På den høyre side av kapslingen er også en utkasteåpning 104, og på begge sider av kapslingen er det foran fire kjøleåpninger 105, som skal hjelpe til med å fjerne varme fra den bakre ende av løpet 10. Et gassystem 9

er festet mellom fronten av kapslingen 1 og et fremre sikte 95. En bajonettklakk 98 er anordnet på løpet og ved munningen er det en flammedemper 99.

Ifølge fig. 2A - 3B er både det flate stangmagasin

4' og trommelmagasinet 4 utstyrt med en vertikal kile 410',

410 på bakveggen av magasinet, og magasinene er innført i en brønn 106. I trommelmagasinet 4 er kilen i det vesentlige dannet av to vertikale ribber 411, mens ved det flate stangmaga-sinet 4' er kilen fremskaffet ved å stemple ut et fremspring 410' i magasinets bakvegg.

Til bakveggen i brønnen 106 er ved hjelp av sveising festet skilleveggen 510, som har C-formet tverrsnitt, og som tidligere beskrevet også danner avtrekkerbeskytteren 72. Skilleveggen 510 er C-formet i et horisontalt tverrsnitt, og har på toppen en tange 511, hvis funksjon vil bli beskrevet senere. C-formen til skilleveggen 510 tjener som kilespor for kilene 410, 410' og tjener også til å avstive kapslingen bak magasinet.

I begge magasintypéne har kilen 410, 410', en avrundet list eller avskråning 412 ved bunnen av kilen, og leppene 512 til skilleveggen er innrettet til å samarbeide med den av-rundede eller avskrådde bunnen i kilen. Samarbeidet mellom lep pene 512 og bunnavrundingen eller avskråningen 412 blir oppnådd ved hjelp av en jigg, som vil bli beskrevet senere.

Hensikten med skilleveggen 510 er å redusere til et minimum den sideveis (relativt til løpsaksen) vuggingen av magasinet-4. Dess lenger kilen 410 og kilesporet til magasinet henholdsvis skilleveggen er, desto bedre er reduksjonen i den siderettede vugging. I en for tiden foretrukket utfør-else er den siderettede utstrekning av skilleveggen fra undersiden av pinnene 515 til det laveste gripepunkt mellom kilen 410 og leppene 512 gitt av forholdet 2,5:1, hvor enheten er den innvendige bredde i magasinbrønnen 106 i kapslingen.

Magasinlåsen omfatter fjærarmen 500 hvortil er festet to låsepinner 502, 503, som er innrettet til å gå glidbart igjennom tilsvarende hull på den venstre siden (når man ser forover av kapslingsveggen). Begge låsepinnene 502 og 503 har full diameter der de går gjennom kapslingsveggen, og et parti med redusert diameter, henholdsvis 506 og 507, omfattende en fremre avskråning, for å hjelpe til med fikseringen av pinnene 502 og 503 i de tilhørende hull i magasinet. Låsepinnen 502 har bare en meget liten avskråning, og den frie enden av den delen 506 som har redusert diameter har tilnærmet samme diameter som det tilsvarende hull i magasinet, for slik å fiksere magasinet i frem- og tilbakeretningen, «mens avskråningen øker i diameter mot den fulle diameter, slik at det er en større diameter enn den som det tilsvarende hull i magasinet har,

som fastholder magasinet sikkert. Låsepinnen 503 har et redusert parti 507 i det området som samarbeider med hullet i magasinet, og er avskrådd bare foran og bak slik at den tillater toleranser i avstanden mellom de to pinnene sammenlignet med hullene i magasinet. Begge pinnene 502 og 503 er avskrådd på undersiden (som vist i fig. 2B), slik at pinnene støtes utover for å bevege fjærarmen-500 utover, bort fra kapslingen, når magasinet blir innsatt fra undersiden.

Fjærarmen 500 er utstyrt med en 90° dreining 501, for å skaffe et i sideretningen (med hensyn til kapslingen) forholdsvis stivt fremre parti og et fleksibelt bakre parti. Pinnene 502 og 503 er festet til det fremre parti til fjæramen 500 ved hjelp av aksiale slisser i pinnene som har inngrep med de største flatene til fjærarmen 500. Pinnene 502 og 503 er innrettet til å gli tett i hullene som er dannet i kapslingen 1, men er løst festet til fjærarmen 500 ved hjelp av tverr-pinner 509. Grunnen til at pinnene 502 og 503 er montert i romslige hull i fjærarmen 500 er at låsepinnene kan bevege seg i lengderetningen, og således forandre deres stilling med hensyn til armen 500 når armen svinges utover i en vinkel og der-for pinnene 502 og 503 er beveget utover fra posisjonene vist i fig. 2A og 2C under innsettelse eller frigivelse av et magasin. Fjærarmen 500 har en tverrstang 504 som støtte, og er utformet som en L, med ett ben 513 som gir fjæren dens nødven-dige spenning for å gjøre fjærarmen 500 istand til å virke som en bladfjær og holde låsepinnene 502 og 503 i inngrep med magasinet.

For å frigjøre magasinet er det fortrinnsvis anordnet en utløserstang 5 05, som strekker seg på tvers gjennom kapslingen 1 frem til fjærarmen 500, slik at trykk på en knapp 517 med større diameter bevirker at armen 500 blir svinget nedover (som vist på fig. 2C), slik at låsepinnene 502 og 503 trekkes tilbake fra magasinet 4. En ikke vist fjær er fortrinnsvis anordnet mellom den ytre vegg i kapslingen og knappen 517, for å holde utløserstangen 505 borte fra fjærarmen og for å forhindre stangen 505 i å vibrere.

Låsepinnene 502 og 503 passer således til låsehullene i kapslingen 1 og når magasinet 4 er på plass, passer pinnene inn i låsehull i magasinet. Hensikten med låsepinnene 502 og 503 er å fastholde magasinet til våpenet, og dessuten å minske frem- og tilbakebevegelser og frem- og tilbakevugging av magasinet, og dessuten å holde magasinet bakover mot skilleveggen 510 slik at det oppnås en skikkelig kilekontakt. Avstanden mellom låsepinnene 502 og 503 er dimensjonert tilstrekkelig stor til å forhindre forannevnte frem- og tilbakebevegelse og frem- og tilbakevugging.

To faste pinner 515 i forkant av magasinbrønnen 10 6 strekker seg innover fra hver side av magasinbrønnen 106, og hensikten med disse pinnene 515 er å danne en stopper for maga sinet, slik at når magasinet blir innsatt inn i magasinbrøn-nen, blir det ikke skjøvet oppover forbi posisjonen til låsepinnene 502 og 503.

Da det kan forekomme variasjoner i bunnradien eller avskråningen 412, blir de sikringshull i magasinet som skal samarbeide med låsepinnene 502 og 503 boret opp når man bruker en jigg. Borjiggen er innrettet til nøyaktig å tilsvare maga-sinbrønnen og kilen, og man vil forstå at avstanden mellom leppene 512 på skilleveggen er nøyaktig forutbestemt og om nødvendig må maskineres opp til riktig størrelse. I borjiggen blir magasinet således skjøvet bakover inntil bunnradien eller avskråningen 412 på kilen støter mot de ytre hjør-ner av det som skal forestille leppene 512 i jiggen. Hullene for låsepinnene blir deretter boret inn i en fordypning i utløpspartiet av magasinet. Når man bruker en slik jigg, vil låsehullmønsteret i magasinet være i svært god overensstemmel-se med låsepinnene i fjærarmen når kilebunnpartiet eller avskråningen 412 blir skjøvet bakover til kontakt med de ytre hjørner av leppene 512 til skilleveggen 510.

Kapslingen er fortrinnsvis laget av platemateriale og delt i en øvre og nedre del, og sideveggen er helst avstiv-et ved å anordne en U-formet nedre kanaldel 107 i området til magasinbrønnen 106, inn i hvilken U-form den øvre del går inn. Den tredoble vegg gir en tilstrekkelig tykkelse til en skikkelig støtte for låsepinnene, og den naturlige radius i den U-formede del 107 sørger for et avrundet inngangsparti for å lette en rask innsettelse av magasinet 4.

Fig. 3A og 3B tilsvarer fig. 2A og 2C unntatt at

et flatt stavmagasin 4' er vist i stilling i magasinbrønnen 106.

For å innsette et magasin 4 i magasinbrønnen 106 blir kilen 410 til magasinet innsatt mellom leppene 512, skjøv-et oppover (med henvisning til fig. 2A og 3A), og etter å ha blitt ledet av de U-formede delene 107 vil utløpsveggene for magasinet nå avskråningen 508 på de nedre sider til pinnene 502 og 503. Fortsetter man å skyve magasinet oppover, blir pinnene 502 og 503 presset utover mot fjærarmen 500, og når låsehullene i magasinet møter pinnene 502 og 503, vil de siste bli presset innover av fjærarmen 500 for å låse magasinet i en stilling klar for bruk. Herunder vil pinnene 515 forhindre en for lang oppskyvning av magasinet.

Magasiner har ofte en utløser for den siste patron

i magasinet, og denne utløseren vil når den siste patronen er avfyrt, bevege seg oppover og ut av magasinet, og denne ut-løseren for den siste patron i magasinet brukes til å støte mot en tange 511, slik at den bakre del av magasinet blir presset nedover. Når knappen 517 blir skjøvet innover i kapslingen, vil stangen 505 støte mot fjærarmen 500, pinnene 502 og 503 blir frigjort fra sitt inngrep med magasinet, og kraf-ten fra den nevnte utløer på tangen 511 hjelper til med å kaste magasinet 4 ut fra magasinbrønnen 106. Man vil således se at det å sette inn og å ta ut et magasin kan gjøres svært raskt og pålitelig.

Ved noen våpen er det ikke mulig å la utløserstangen 505 gå gjennom kapslingen, da rommet i det indre av kapslingen ofte er opptatt av f.eks. en avtrykkermekanisme for en hammer. For å løse dette problemet er, med henvisning til fig. 2A og 2C, en utløserstang 526 (vist med brutte linjer i fig. 2A) anordnet langt nede på kapslingsveggen og behøver ikke gå gjennom begge av kapslingens sidevegger. Det er anordnet en U-formet arm 527 (vist med brutte linjer) som strekker seg fra stangen 526 under kapslingen til en stilling mellom fjærarmen 500 og kapslingsveggen langs denne. En trykkfjær kan innsettes mellom kapslingsveggen og armen 527 som støter mot et forstør-ret hode til stangen 526. Den U-formede arm 527 er på den side av kapslingen hvor fjærarmen 500 befinner seg fiksert ved at fjæren settes over en pinne (ikke vist) i kapslingsveggen, hvilken pinne kan være en forlengelse av stangen 526.

I bruk vil ved denne utførelse en inntrykking av stangen 526 bevirke at armen 527 støter utover mot fjærarmen 500 slik at pinnene 502 og 502 frigis.

Claims (14)

1. Et automatisk eller halvautomatisk våpen som har en kapsling (1) innrettet til å motta et magasin (4) i en åpning som danner en brønn (106), karakterisert ved at kapslingen har første fikseringsmidler (500 - 503) som strekker seg fra utsiden til innsiden av kapslingen og er innrettet til å komme i inngrep med et magasin i denne, og andre fikseringsmidler (510, 512) , som også er innrettet til å komme i inngrep med magasinet, og som strekker seg sideveis i forhold til kapslingen fra en posisjon langs brønnen, hvilke andre fikseringsmidler har en sideveis lengde tilstrekkelig til å forhindre uønskede sidebevegelser av magasinet i forhold til kapslingens lengdeakse, og hvor de første fikseringsmidler er innrettet til å forhindre frem- og tilbakebevegelser av magasinet i forhold til kapslingens lengdeakse.

2. Våpen som angitt i krav 1, karakterisert ved at de første fikseringsmidler omfatter to i lengderetningen avstandsplasserte pinner (502, 503) som er presset mot det indre av kapslingen.

3. Våpen som angitt i krav 2, karakterisert ved at pinnene (502 og 503) er belastet av en bladfjær (500) som befinner seg utenpå kapslingen.

4. Våpen som angitt i krav 2 eller 3, karakterisert ved at begge pinnene (502 <p> g 503) har skråkanter (508) på de delene som først blir kontaktet når man setter et magasin inn i magasinbrønnen, hvilke skråkanter gjør det lett for magasinets utløpsvegg å presse pinnene mot bladfjæren.

5. Våpen som angitt i et hvilket som helst av'kravene 2-4, karakterisert ved at det anvendes bare to pinner (502 og 503) og kun to tilsvarende hull i magasinet, hvor én av pinnene (502) er innrettet til å passe tett i sitt magasinhull for således å fiksere magasinet, og hvor den andre pinnen er innrettet til å passe i sitt hull med en viss toleranse for å avhjelpe toleransefeil med hensyn til pinnenes plassering.

6. Våpen som angitt i krav 4 eller 5, når disse er knyttet til krav 3, karakterisert ved at pinnene (502 og 503) ér lø st koblet (509) til bladfjæren (500) for å tillate en lø s fiksering av pinnene med hensyn til bladfjæren (500), men fast fiksering i kapslingen (1).

7. Våpen som angitt i krav 4, 5 eller 6, når disse er knyttet til krav 3, karakterisert ved at bladfjæren er L-formet med ett ben (513) av L-en beliggende fjernt fra pinnene (502 og 503) og i anlegg med kapslingsveggen.

8. Våpen som angitt i krav 3, karakterisert ved at det er anordnet en stangdel (505) som går gjennom kapslingen og er i anlegg med bladfjæren (500), slik at ved bruk vil et trykk på stangdelen på den motsatte side av kapslingen regnet fra bladfjæren bevirke at bladfjæren trekker pinnene (502 og 503) utover fra brønnen (106) slik at magasinet frigjøres.

9. Våpen som angitt i krav 3, karakterisert ved at en U-formet del (527) går rundt kapslingen, slik at én arm på den U-formede del ligger mellom kapslingens yttervegg og den tilgrensende bladfjær (500), og den andre armen i den U-formede delen ligger inntil den motsatte kapslingsvegg, slik at ved et trykk på nevnte andre arm i den U-formede delen bevirker at den første armen til den U-formede del støter bladfjæren vekk fra kapslingen og således frigjør pinnene (502 og 503) fra et magasin.

10. Våpen som angitt i ett av de foregående krav, karakterisert ved at det er anordnet en stopper (515) for å begrense graden av innskyvning av et magasin, og at de andre fikseringsmidler (510 og 512) har en sideveis utstrekning, regnet fra undersiden av stopperen (515) til det fjerneste punkt hvor det er kontakt mellom magasin og kapsling, som er 2,7 x bredden av brønnen (10 6).

11. Våpen som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at de andre fikseringsmidler er en del (510) med C-formet tverrsnitt, innrettet slik at de åpne lepper (512) på C-formen tjener som et kilespor for en tilsvarende bred kile på magasinet.

12. Våpen som angitt i krav 11, karakterisert ved at den C-formede del (510) strekker seg på innsiden av brønnen (106), og at en tange (511) er anordnet ved enden av den C-formede del inne i brønnen for å samarbeide med en stopper for den siste patronen i magasinet.

13. Våpen som angitt i krav 11 eller 12, når disse er knyttet til kravene 2-10, karakterisert ved at det er fremskaffet en jigg, som forestiller brønnen (10 6) og den C-formede del (510), for maskinering av de magasinhull som samarbeider med pinnene (502 og 503) , at magasinet har en langsgående kile (411). med en avrundet bunn eller en avskråning (412), hvorved magasinet blir skjøvet inn i jiggen så langt at avrundingen eller avskråningen ligger an mot de ytre hjørner av det som skal forestille de åpne lepper på C-formen, hvoretter hullene blir boret.

14. Våpen som angitt i ett av de foregående krav, karakterisert ved at kapslingen (1) er laget av platemateriale, og delt i en øvre og nedre overlappende del, og at i området til brønnen er den nedre del U-formet (107) og den øvre del går inn i U-formen.,