NO814213L - Gassdrevet skytevaapen og sluttstykkebaerer for dette - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår skytevåpen og deler av disse, og særlig, men ikke utelukkende, gassdrevne automatiske skytevåpen, selv om oppfinnelsen også kan brukes i forbindelse med halvautomatiske våpen.

Automatiske våpen er velkjente, og uttrykket brukes om et våpen, som når avtrekkeren blir påvirket avfyrer en rekke skudd i serie så lenge avtrekkeren holdes inne eller inntil den siste patronen er avfyrt. Halvautomatiske våpen er tilsvarende godt kjente, og dette uttrykket brukes vanligvis om et våpen, som når avtrekkeren blir påvirket avfyrer en patron, kaster deretter ut tomhylsen, spenner sluttstykket og innfører en ny patron i kammeret automatisk, men avfyrer ikke neste patron før avtrekkeren er frigjort og på ny påvirket for å gjenta skytesyklusen. Automatiske og halvautomatiske våpen er generelt av tre forskjellige typer, nemlig rekyldrevne, bakslagsdrevne eller gassdrevne, og foreliggende oppfinnelse angår særlig et våpen med sistnevnte virkemåte.

Automatiske og halvautomatiske våpen er grundig beskrevet i litteraturen, og eksempler er "Small Arms of the World" av W.H.B. Smith, 10. utgave fullstendig revidert av Joseph E. Smith, publisert av Stackpole Books, Harrisburg, Pennsylvania, USA, og Janes Infantry Weapons fra 1977, ut-gitt av Dennis H.R. Archer og publisert av Janes Publishing Company, og et kjent gassdrevet automatisk våpen er United States 7,62 mm NATO M.60 maskingevær, som er beskrevet på

s. 695-699 i Small Arms of the World og s. 332-337 i Janes Infantry Weapons, og 5,56 mm AR18 rifle, som er beskrevet

på s. 656 i Small Arms of the World og s. 229-231 i Janes Infantry Weapons.

Et gassdrevet våpen, slik som nevnte AR18, har en kapsling som inneholder sluttstykket/sluttstykkebæreren,

som blir presset i retning mot løpet av en hovedfjær, og påvirket av en avtrekker ved hjelp av en avtrekkerhake. I

en forutbestemt avstand langs løpet er det laget en boring gjennom løpsveggen, og boringen samvirker.med en gass-stempel- gass-sylinderanordning. Ved skyting vil sluttstykket/sluttstykkebæreren fjerne en patron i magasinet og føre

patronen over en skråflate på en løpsforlengelse og inn i kammeret. Sluttstykket blir da vanligvis dreiet inn i en låst stilling slik at patronen er sikkert fastholdt i kammeret. Da sluttstykket og sluttstykkebæreren er så vel glidbare som roterbare i forhold til hverandre, og da tennstiften er båret av sluttstykkebæreren, vil den bevegelses-energien i lengderetningen som bæreren har på slutten dreie, og låse sluttstykket samtidig som den driver tennstiften inn i patronen og setter av denne. Ved avfyringen av patronen blir det utviklet gass, hvilken gass vil strømme inn i radial-boringen straks kulen har passert boringen, og strømmer videre inn i gassylinderen, mens kulen ennå er i løpet.

Med en gang kulen har forlatt løpet, vil selvfølgelig gass-trykket forsvinne. Sylinderen er anordnet for å være den bevegelige del og er forbundet med sluttstykkebæreren ved hjelp av en stang, slik at når sylinderen fylles med gass, blir den drevet bakover av gassen, sluttstykkebæreren blir da drevet bakover, hvorved den opphever låsingen av sluttstykket, trekker ut den brukte patronhylsen, kaster ut den samme og spenner våpenet for en ny serie med slike handlinger. En ny slik skuddsyklus vil man få så lenge avtrekkeren holdes inntrykket og selvfølgelig så lenge det finnes patroner som kan gi gassutvikling. Det skal bemerkes at den bevegelige sylinder ikke nødvendigvis beveger seg like langt som slutt-' stykkebæreren.

I likhet med mange andre automatiske våpen avfyrer AR18-riflen patronen når sluttstykket er i lukket stilling, hvilket vil si at sluttstykket/sluttstykkebæreren har beveget seg helt fram og patronen er innført i kammeret ved den forutgående syklus. Når avtrekkeren så blir påvirket, vil bare hanen eller en annen avfyringsmekanisme av liten vekt bevege seg. Sluttstykket og sluttstykkebæreren vil ikke bevege seg før avfyring har funnet sted, og det er ingen bevegelse eller kraft som skyldes skytingen som gis våpenet før skuddøyeblikket. Dette er til forskjell fra et våpen som avfyrer fra såkalt åpen sluttstykkestilling (slik som et maskingevær av typen M-6 0), hvor sluttstykket/sluttstykkebæreren blir fastholdt bak patronmateområdet ved at foregå- ende syklus blir avbrutt, og sluttstykkebæreren blir fanget av en avtrekkerhake før sluttstykket/sluttstykkebæreren blir drevet helt fram av hovedfjæren. På den måten vil det til å begynne med ikke være noen patron i kammeret, og først når avtrekkeren blir påvirket og sluttstykket/sluttstykkebæreren frigitt og drevet fram, vil patronen bli ført fram og avfyrt. Når våpenet avfyres fra den åpne sluttstykkestilling, vil det på våpenet virke en bakoverrettet kraft før avfyring, noe som skyldes reaksjonen i drivfjæren idet denne skyver sluttstykkebæreren forover.

I skytesyklusen beveger sluttstykkebæreren seg til en bakre stilling, hvorved bæreren forbipasserer mate-stillingen, f.eks. magasinets utlever ingsåpning, ;slik at en ytterligere patron kan mates frem og innføres i kammeret.

I kjente gassdrevne våpen er det vanlig at sluttstykkebæreren støter mot den bakre vegg i kapslingen, for å begrense bakoverbeyegelsen, og i mange kjente våpen, slik som nevnte M-60, skjer støtet via en buffer.

Med uttrykket "buffer" menes her et middel som plasseres mellom sluttstykkebæreren og stopperen, for raskt å retardere sluttstykkebæreren, og som har en kraft som er minst to ganger større enn gjennomsnittet av alle de andre samvirkende fjærkreftene.

Således vil det kjente gassdrevne våpen ikke bare være en rekyl fra våpenet når patronen avfyres, men det vil også være en rekyl når sluttstykkebæreren treffer kapslingens bakvegg, selv om dette skjer via en buffer. Virkningen av slik rekyl på brukeren av våpenet er slik at selv om første skuddet har truffet målet, vil de påfølgende skudd ha en tendens til å heve våpenløpet, slik det skytes over målet. Man må her huske på at slike automatvåpen vanligvis avfyrer 6-12 skudd pr. sekund, og at det tar noe tid, av størrelses-orden 1-2 sekunder, før skytteren er i stand til å kompensere for rekylvirkningen og bringe siktet tilbake på målet. Slike våpen vil, på grunn av manglende kontrollerbarhet, gjerne være unøyaktige.

Selv om tapet i kontrollerbarhet ved både bakslagsdrevne og rekyldrevne våpen er blitt vesentlig redusert, ved at det er tilveiebragt mykere rekyl, har de løsninger som er anvendt ved disse våpen ikke vært ansett som brukbare for gassdrevne våpen, noe som skyldes forskjellen i virkemåte mellom disse våpentypene. Det rekyldrevne våpen er ikke lenger så populært på grunn av at våpenet er innviklet, derved at både løp og sluttstykke henholdsvis sluttstykkebærer må beveges bakover for fornyet spenning av våpenet,

og bakslagsvåpen kan bare anvende svak kortholdsammunisjon, selv om bakslagsvåpen fremdeles brukes av infanteristyrker. Av disse grunner er det svært ønskelig at gassdrevne våpen, som foretrekkes av dagens infanteri, på grunn av liten føl-somhet for tilgrising av søle eller sand og lignende, kan gis en forbedret nøyaktighet når. de skyter helautomatisk.

De gassdrevne våpen ér det gjort mange forsøk på å minske virkningen av at sluttstykkebæreren støter mot kapslingens bakvegg, for at energigjenvinningen skal være null. Med uttrykket "energigjenvinning" menes den delen av energien fra en støtende masse som gis tilbake til massen, når denne støter mot en fast solid gjenstand. Hvis således en sluttstykkebærer av stål slår mot en bakre stålvegg i kapslingen, vil mesteparten av energien i den støtende sluttstykkebæreren bli returnert til denne i motsatt retning fra kapslingens bakvegg. I et slikt tilfelle vil det således være 100% gjenvinning, dvs. svært stor rekyl, og AR18-riflen er et eksempel i så måte.

I Ml6-riflen (beskrevet på s. 650-653 i Small Arms of the World og s. 226-228 i Janes Infantry Weapons) er det gjort et forsøk på å redusere gjenvinningen, ved at det bak på sluttstykkebæreren er anordnet en buffer for å absor-bere noe av energien i det støtende sluttstykke ved kapslingens bakvegg. Bufferen er sammenpressbar mellom bakveggen og bakkant av sluttstykkebæreren. Selv om gjenvinningskoef-fisienten ved M16-riflen blir betraktet som liten, vil det fremdeles finnes en betydelig rekyl ved bakveggen på grunn av støtet fra bufferen/sluttstykkebæreren.

Rekylvirkningen ved et gassdrevet våpen er vanligvis betraktet som mindre enn for et våpen med sylinderlås, for selv om det siste ikke er automatisk, har det mange lik- hetspunkter med et gassdrevet våpen. I den forbindelse har de begge en låst og stiv oppbygging, som prøver å avgi patronimpulsen mens kulen er i løpet. Den svakere rekylen har vært tilskrevet gassen i sylinderen, som ikke bare driver den bevegelige del, det være seg sylinderen eller stemplet, bakover, men gassen driver også den framre veggen i den faste del forover. Således har det gassdrevne våpen tendens til å ha en mykere virkning enn forannevnte våpen

med sylinderlås. Ikke desto mindre er virkningen av rekylen fremdeles som beskrevet ovenfor, dvs. skytteren, minster siktepunktene etter at første skudd er avfyrt, og det er tydelig at grunnen til at skytteren mister siktepunktet er det antall forskjellige rekylvirkninger som opptrer, og som føles av skytteren som en serie med separate skarpe slag.

Det har vært gjort mange forsøk på å overvinne rekylen, og man kan i den forbindelse vise til "Hatcher's Note Book" av Julian S. Hatcher, publisert i USA av Telegraph Press, 3. utgave, 2. opptrykk, april 1976, s. 262 og de følgende.

På grunn av rekylvirkningens innflytelse på kon-trollerbarheten i kjente gassdrevne våpen, har slike våpen en dårlig treffsannsynlighet. De forsøk på å forbedre treff-sannsynligheten til slike gassdrevne våpen omfatter tre skuddsalvebegrensere, rifler som avfyrer 3 eller 4 skudd ytterst hurtig, slik at våpenet ikke får tid til å bevege seg bort fra målet, samt doble eller tredoble patroner som avfyrer 2 eller 3 prosjektiler i hvert skudd. Ingen av disse forslagene har vist seg vellykket, og de har bare vist hvor fortvilet våpenkonstruktørene har forsøkt å forbedre nøyak-tigheten i gassdrevne automatiske våpen. Det er en hoved-hensikt med oppfinnelsen å fremskaffe et forbedret skytevåpen, og særlig et forbedret gassdrevet skytevåpen.

De kjente anordninger for å betjene sluttstykket er vanligvis av to typer, nemlig sluttstykkebærertypen, som

det første trekk i oppfinnelsen henhører til, og en drivstang-type. I sistnevnte type blir sluttstykket og stang ført hver for seg i kapslingen, og drivstangen strekker seg lengre frem enn bakstykket (et eksempel er M60-maskingeværet). Til forskjell fra dette har sluttstykkebærertypen sluttstykket inne-

holdt i bæreren, og det er bare bæreren som blir ført i kapslingen, og vanligvis er det ingen del av anordningen som strekker seg foran bakstykket (et eksempel er M-l6). Det er ønskelig å forlenge én del av bæreren foran sluttstykket for å forbedre føringen, gi rom for drivfjæren og å bruke vekten uten at kapslingens tverrsnitt eller lengde øker, men kjente forlengede sluttstykkebærere har en tendens til å ha en innviklet konstruksjon.

Det er et formål med et første trekk ved oppfinnelsen å fremskaffe en sluttstykkeanordning av typen med forlenget bærer, hvilken anordning er enkel å produsere, samt å fremskaffe et våpen omfattende samme.

Ifølge det videste aspekt ved foreliggende oppfinnelse er det frembragt et gassdrevet automatisk eller halvautomatisk våpen, som omfatter en kapsling, et løp festet ved den ene enden av nevnte kapsling, en kolbe festet ved den motsatte enden av nevnte kapsling mot en bakvegg i denne, en sluttstykkeanordning inne i nevnte kapsling, hvilken sluttstykkeanordning beveger seg frem og tilbake mellom nevnte løp og nevnte bakvegg, og et gassystem for å drive sluttstykkeanordningen i retning mot nevnte bakvegg, hvor kapslingen, sluttstykkeanordningen og gassystemet er slik innrettet at sluttstykkeanordningen ikke støter mot nevnte bakvegg.

Fortrinnsvis er løpet slik festet at de delvis er inne i kapslingen, ved at kapslingen er forlenget forover fra kammeret i løpet og henimot nevnte gassystem, hvilket gassystem med fordel omfatter en bakover skrånende boring gjennom løpsveggen til en sylinder-stempelanordning, hvorved nevnte stempel er i stand til å drive sluttstykkeanordningen bakover.

I en foretrukket utførelsesform omfatter sluttstykkeanordningen et hus med en langsgående boring, hvor selve sluttstykket er glidbart anordnet, en del med P-formet tverrsnitt med den lengste siden festet til huset, hvor den P-formede delen er forlenget forover i forhold til sluttstykket, for under bruk å ligge inntil stemplet i gass-systemet, og en hovedfjær som er plassert langs utsiden av det lukkede partiet av den P-formede delen, hvilken fjær er anordnet for å gi drivbevegelse forover for huset og den P-formede delen.

Bakveggen omfatter fordelaktig et kanaljern, som er festet til kapslingen og som kolben støtter seg mot, hvilket kanaljern har en utsparing for å tillate fjernelse av sluttstykkeanordningen, samt en vegg som er glidbart anordnet i nevnte kanaljern for å dekke nevnte utsparing.

Ifølge et aspekt ved foreliggende oppfinnelse

er det frembragt en sluttstykkebæreranordning for et gassdrevet våpen, som omfatter et hus for å bære et sluttstykke, en del med P-formet tverrsnitt, som har den lengste siden i P-formen festet til huset, hvor den P-formede delen strekker seg lenger frem enn sluttstykket for under bruk å ligge inntil gassystemet som spenner våpenet, hvilket gassystem er anordnet ved en bestemt avstand langs løpet, og en hovedfjær som strekker seg langs det lukkede partiet i den P-formede delen, hvilken hovedfjær er anordnet slik at den gir bevegelse til huset og den P-formede delen.

Fortrinnsvis er huset en blokk med en boring hvor sluttstykket er glidende bevegbart, og hensiktsmessig er blokken utformet med en bæreflate for å understøtte anordningen og tillate frem-og-tilbake-bevegelse av denne.

Fordelaktig går de knastene som skal få inngrep med avtrekkerhaken gjennom både den P-formede delen og huset, og av de to knastene går en gjennom P-formens lukkede del og den andre går gjennom P-formens plane del. Det er også fordelaktig at blokken strekker seg like langt nedover som knastene, for å sikre at knastene ikke får kontakt med patronen som blir matet frem av magasinet når blokken beveger seg bakover.

Fortrinnsvis er en lukkedel anordnet ved den enden av den P-formede delen som er lengst borte fra huset, og nevnte lukkedel er slik at den kan være en ende av hovedfjæren. En motstøtsvekt er passende montert inne i P-forméns lukkede del, og nevnte motstøtsvekt har en avskråning i den ene enden som kan gå inn mellom en vegg i den P-formede delen og en av knastene for avtrekkerhaken. Den andre enden av motstøtsvekten er festet til en trykkfjær, som støter mot lukkedelen, slik at fjæren blir sammenpresset av motstøts-vekten for blokken og den P-formede delen blir plutselig avbremset.

En kamflate er anordnet på blokkens sidevegg og samvirker med en kampinne for sluttstykket. En åpning er fordelaktig tatt ut i blokkens motsatte sidevegg i forhold til kamflaten, for å lette fjernelsen av nevnte kampinne.

Fordelaktig er det anordnet en utsparing på toppen av den P-formede delen nær lukkedelen, hvilken utsparing er egnet for inngrep med en spennemekanisme.

I en foretrukket utførelsesform er en patronuttrekkerklo anordnet i eri del av sluttstykkets vegg, og nevnte uttrekkerklo er dreibar og fjærbelastet slik at en åpning i kloen kan få inngrep med en rille i den innførte patronen, og under bruk vil kloen trekke nevnte patron tilbake når sluttstykket blir drevet bakover.

I nevnte utførelsesform er en fjærbelastet utkaster anordnet på den motsatte side av sluttstykkets lengdeakse i forhold til uttrekkerkloen, og kombinasjonen av klo og utkaster er slik at en uttrukket brukt patron vil få en siderettet drivkraft.

Ifølge et annet aspekt ved nevnte oppfinnelse er det frembragt et gassdrevet våpen med en kapsling, en bakvegg i nevnte kapsling, en føringsskinne i nevnte kapsling for glidbart å understøtte et hus for et sluttstykke, som er en del av en sluttstykkebæreranordning, en del med p-formet tverrsnitt som har den lengste delen i P-formen festet til huset, hvor nevnte P-formede del strekker seg lengre frem enn sluttstykket, slik at den ligger inntil den gassdrevne spennanordningen, som er anordnet ved en forutbestemt avstand langs løpet, og en hovedfjær som ligger langs det lukkede partiet av den P-formede delen, og som er innrettet til å gi bevegelse til huset og den P-formede delen.

Fortrinnsvis er hovedfjæren båret av førings-stang og presset mellom en lukkedel, anordnet ved den ende av den P-formede delen som er lengst fra huset, og en rørfor-met krage, som innenfor bestemte grenser er glidbar, ved den motsatte enden av føringsstangen. Bakveggen i kapslingen er helst glidbart anordnet, og på innsiden av nevnte vegg er det anordnet en knast, som skal samvirke med nevnte rør-formede krage idet .den normalt går inn i kragen, mens det utenpå kapslingen er betjeningsmidler, som er innrettet til å skyve kragen bort fra knasten, slik at bakveggen kan tas ut for å tillate at sluttstykkebæreranordningen blir fjernet fra kapslingen.

Fortrinnsvis strekker nevnte sluttstykke seg på langs inne i nevnte hus, og sluttstykkets utside er utstyrt på et antall radielle knaster for å låse nevnte sluttstykke til et løp. En fjærbelastet sperrehake er slik utformet og dimensjonert at den kan gå mellom nevnte knaster, og nevnte sperrehake er tilbaketrekkbar i husets lengderetning.

Fortrinnsvis er sperrehaken slik at den bare

går gjennom to naboknaster.

Huset er passende utformet som en blokk, og sluttstykket er anordnet inne i en boring i nevnte blokk, mens sperrehaken er glidbart anordnet i en blindrenne i ytterflaten av blokken. Ytterflaten til blokken er beliggende inntil en del som skal bære en hoveddrivfjær.

Fortrinnsvis omfatter sperrehaken en stang som er utformet og dimensjonert for å gå mellom naboknaster, og en trykkfjær som kan være en skruefjær, er anordnet mellom stangen og enden i nevnte blindrenne.

Fordelaktig har stangen en tverrgående sliss, og en tverrgående pinne i blokken samarbeider med nevnte tverrgående sliss, slik at stangens langsgående bevegelse begrenses.

Uttrykkene "forover" og "bakover" og lignende ut-trykk blir her brukt i relasjon til våpenmunningen, slik at f.eks. er kolben plassert bakenfor munningen.

Oppfinnelsen skal nå beskrives ved hjelp av et eksempel under henvisning til de medfølgende tegninger, hvor: Figur 1 viser den venstre side av et gassdrevet helautomatisk våpen ifølge oppfinnelsen, tegnet i mindre målestokk sammenlignet med de øvrige figurer, Figurene 2A, 2B og 2C anskueliggjør de delene i sluttstykkebæreranordningen som er sveiset sammen, idet figur 2A viser delene trukket fra hverandre og figurene 2B og 2C viser motsatte sider åv den sammensatte anordningen.

Figur 3A viser sluttstykkebæreranordningen hvor et par

knaster for avtrekkerhaken er innsatt,

Figur 3B er et tverrsnitt etter de doble pillinjer B-B i

figur 3A, og viser en motstøtsvekt,

Figur 3C er et tverrsnitt tatt etter de doble pillinjer

C-C i figur 3A, tegnet i større målestokk,

Figur 4A viser den fullstendige sluttstykkebæreranordningen

ifølge oppfinnelsen,

Figur 4B er et tverrsnitt etter de doble pillinjer B-B i

figur 4A, tegnet i større målestokk,

Figur 4C er et tverrsnitt etter de doble pillinjer C-C i

figur 4A, tegnet i større målestokk,

Figur 4D er et tverrsnitt etter de doble pillinjer D-D i

figur 4B, tegnet i samme målestokk som figur 4A, Figur 4E viser et delvis tverrsnitt av sluttstykkebæreranordningen vist i figur 4A, og Figur 4F er et delriss av gjenstanden i retningen av pilen F i figur 4A.

På figurene viser like tall til like deler.

Det gassdrevne automatiske våpen som er vist i figur 1 har en kapsling 1, til bakveggskanalen 131 av hvilken er festet en kolbe 2, og ved den motsatte ende av kapslingen I sett fra kolben 2, er det festet et løp 10. Et pistolgrep II er ved hjelp av skrue og mutter festet under kapslingen 1, og et fremre håndgrep 12 er festet ved skruer til undersiden av løpet 10. Pistolgrepet 11 er festet til kapslingen 1 ved hjelp av en avtrekkerbeskyttelse 72, som omgir en avtrekker-anordning 73, som har en dreibar utløser 77 (sikring) for avtrekkerhaken.

I bunnbrønnen i kapslingen 1 er det montert et patronmagasin 4, som er av trommeltypen, selv om også et flatt stavmagasin kan anvendes. Magasinet 4 er fastholdt til kapslingen ved hjelp av en magasinlåsanordning 5.

På toppen av kapslingen 1 og bak på denne er det montert en baksikteoppsats 96, og på den høyre side av kaps lingen er det et bærehåndtak 97. På den høyre side av kapslingen er også en utkasteråpning 104, og på begge sider av kapslingen er det foran anordnet fire kjøleåpninger 105, som skal hjelpe til med å fjerne varme fra den bakre ende av løpet 10. Et gassystem 9 er festet mellom fronten av kapslingen 1 og et fremre sikte 95. En bajonettklakk 98 er anordnet på løpet, og ved munningen er det en flammedemper 99.

En manuell spennanordning 6 er anordnet på venstre side av kapslingen 1, og omfatter en spennstanganordning 60, som igjen omfatter et spennhåndtak 601, idet spennstang-anordningen er forbundet til en sluttstykkebæreranordning 3 (vist i figurene 2A - 4F).

Idet det vises til figurene 2A - 4F er sluttstykkebæreranordningen 3 glidbart anordnet på en skinne (ikke vist) i kapslingen, og anordningen omfatter en blokk 300, som har en egnet form for kontakt med skinnen, til hvilken blokk er festet et par vertikale knaster 325 for låsing til avtrekkerhaken, idet knasten befinner seg en på hver side av våpenets langsgående akse. Til toppen av blokken 300 er f.eks. ved sveising festet i en platedel 301 med P-formet tverrsnitt, hvor den rette delen av P-formen er horisontal, slik at P-formen på en måte ligger på ryggen. Inne i den lukkede delen av P-formen er en fjærpåvirket motstøtsvekt 354, og langs den ikke lukkede delen av P-formen strekker det seg en hovedfjæranordning 302. Hovedfjæranordningen 302 har en føringsstang 3 03 med sirkulært tverrsnitt og med endepartier 304 henholdsvis 305, idet delen mellom endepartiene 304 og 305 er utstyrt med parallelle flater 306. Rundt førings-stangen 303 går en hovedfjær 307. Ved den enden av den P-formede delen 301 som er fjernest fra blokken 300 er det en bøssing 308 med en fordypning 309, hvor fjæren 307 er fiksert, og en sirkulær fordypning 310 for glidende å kunne motta enten 304 til føringsstangen 303. Ved den motsatte ende av hovedfjæren 307 sett fra bøssingen 308 er det en krage 311, som er festet til føringsstangen 303 ved hjelp av en tverrpinne 312, og hensikten med kragen 311 er å være en endebegrensning for fjæren 307 samt å holde bakenden til føringsstangen 303 på en knast (ikke vist) på innsiden av kapslingens bakvegg 131.

Inne i blokken 300 er en tennstift 313 anordnet koaksialt med løpsaksen, og tennstiften er presset bakover av en trykkfjær 314, idet tennstiftens bevegelseslengde er begrenset ved hjelp av en sliss 315 i tennstiften og en tverrpinne 316 som samvirker med slissen, og fjæren 314 og pinnen 316 er i første rekke anordnet for at tennstiften skal kunne demonteres.

Et sluttstykke 317 omgir den fremre delen av tennstiften og er glidbar og dreibar om løpsaksen inne i blokken 300, slik at sluttstykket er bevegelig i forhold til sluttstykkebæreren. Sluttstykket 317 er på vanlig måte utstyrt med en kampinne 318, som på kjent måte samvirker med en kam-sliss 343 på venstre side av blokken 300 (når man ser forover) . Dessuten er sluttstykket 317 på vanlig måte utstyrt med en utkasterpinne 319, som er forskutt til venstre side av løpsaksen (når man ser forover), hvilken pinne blir presset forover av en skruefjær 320, idet foroverbevegelsen til pinnen 319 begrenses av en stopper 321 som virker i en sliss i pinnen 319. Sluttstykket 317 har også en fjærbelastet klo 360, som under bruk for inngrep med patronrillen for å fjerne patronen fra patronkammeret, som er beliggende inne i en vanlig løpsforlengelse. Ved den bakre ende av løpsforlengel-sen er det låseknaster, som de tilsvarende knaster 322 på sluttstykket 317 går imellom, og når sluttstykket blir dreiet ved at kampinnen løper i den samvirkende kamslissen, blir knastene 322 på sluttstykket låst i inngrep med låseknastene på løpsforlengelsen, slik at sluttstykket 317 ikke kan bevege seg bakover. For å sikre at knastene 322 på sluttstykket og knastene på løpsforlengelsen går mellom hverandre på rik-tig måte, er sluttstykkeknastene når sluttstykket er trukket tilbake fra løpsforlengelsen forhindret i å dreie seg, ved at en sperrehake 326 med generelt V-formet tverrsnitt blir presset forover av fjæren 327 inn mellom to av de øverste knastene 322. Sperrehaken og fjæren 327 befinner seg langs våpenets lengdeakse, og de er bevegelige inne i blokken 300

i en lengde som er begrenset av en sliss 328 i sperrehaken 326 og en tverrgående stoppepinne 329.

Idet det vises til figurene 2A, 2B og 2C er metallblokken 300 sømsveiset til delen 301 med det P-formede tverrsnitt, slik at blokken 300 ligger under en ende av den ytre lengste flaten til den P-formede delen. Ved den motsatte enden av den P-formede delen 301 sett fra blokken 300 er det en bøssing 308, med et ben 332, som er formet slik at det passer inn i det lukkede partiet i den P-formede delen 301, og bøssingen 308 er fastsveiset til den P-formede delen 301.

Delen 301 med det P-formede tverrsnittet er laget av en metallplate og den ombøyde platedelen som danner det lukkede rommet i P-formen er sømsveiset til den rette platedelen ved stedene 331. Den P-formede delen 301 har en sliss 333 tatt ut i toppen av P-formen ved den ende hvor bøssingen 308 er. Slissen 333 har en bueformet avslutning og er slik dimensjonert at den kan tjene som en skulder 334 for spenn-håndtaket, og det er denne skulder som spennanordningen 6 samarbeider med når delen 3 01 trekkes tilbake for å spenne våpenet. Man skal merke seg at lengden av slissen 333 er mindre enn lengden til benet 332, slik at hulrommet i den P-formede delen 301 er lukket ved den enden hvor bøssingen 308 befinner seg.

Man skal merke seg at den flaten på bøssingen 308 som er lengst fra den P-formede delen 301 er den flaten som det konvensjonelle stemplet i gassystemet slår mot når våpenet spennes automatisk. Bøssingen 308 har en fordypning 309 for å motta en ende av hovedfjæren 307 og en sirkulær fordypning 310 for å motta enden 304 til føringsstangen 303. På den venstre side av bøssingen 308 (som vist på figurene 2A og 2B) er en sliss 335 for å lette monteringen av hovedfjæranordningen 302 (se også figur 4E). I den henseende er bredden til slissen 335 bare litt større enn avstanden mellom flatene 306 og føringsstangen 303, slik at denne kan inn-føres i bøssingen 308, og hovedfjæren 307 holder den sirku-lære enden 304 av føringsstangen i fordypningen 310. Slissen er således for liten til at hovedfjæren kan passere gjennom. Ved den motsatte enden av bøssingen 308 sett fra slissen 335 er det en renne 336, som er på linje med slissen 333 i den

P-formede delen 301.

Blokken 300 har to parallelle bæreflater 338, ved hjelp av hvilke sluttstykkebæreranordningen 3 glir på føringsskinner inne i kapslingen, samt et forlenget parti 339 med samme dypde som knastene 325 for låsing til avtrekkerhaken. Hensikten med det forlengede parti 339 er å sikre at en patron blir holdt nede i magasinet når sluttstykkebæreranordningen 3 løper bakover, slik at låseknasten 322 på sluttstykket ikke slår mot patronkanten, noe som ville skade patronen. Som det tydeligst fremgår av figur 4C, har blokken 300 en langsgående boring 340, hvor sluttstykket 317 glir, og boringen 340 er via en passasje 341 knyttet til en annen boring 342, som er koaksial med boringen 340 og som inneholder fjæren 314 for tennstiften 313.

På høyre side av blokken 300 (som man ser den på figurene 2A og 2B) er kamsporet 34 3 hvor kampinnen 318 har inngrep. Et tverrgående hull 344 for tverrpinnen 316 går gjennom blokken 3 00.

På toppen av blokken 300, dvs. ved grenseflaten til den P-formede delen 301, er det en langsgående blindrenne 345, hvor sperrehaken 326 for sluttstykket blir innsatt, og det er anordnet en tverrgående renne 346 for plas-sering av stoppepinnen 329. Den fremre ende av blokken 300 har på motsatt side av kamsporet 343 et tverrgående hull 347, som er dimensjonert så stort at et verktøy kan stikkes inn for å presse kampinnen ut.

Gjennom den bakre enden til den P-formede delen 301 og blokken 300 strekker det seg to nedadrettede hull 348 for knastene 325 for låsing til avtrekkerhaken.

Idet det nå vises til figurene 3A, 3B og 3C, vil man se at knastene 325 har sirkulært tverrsnitt, og de nedre endene av knastene er utstyrt med fremre flate overflater 34 9, som samvirker med den bakre toppdelen til den vanlige avtrekkerhaken, som igjen er en del av avtrekkeranordningen

73. Ved at knastene 325 går igjennom både den P-formede delen 301 og blokken 300, styrkes forbindelsen mellom disse delene 301 og 300. Låseknasten 325 blir holdt i stilling av en tverrpinne 316 med sirkulært tverrsnitt og med en plan øvre flate 315, som er maskinert for å danne en støtteflate 352. Pinnen 316 er på sin øvre plane flate 351 i kontakt med en pinne 353, som er vinkelrett til pinnen 316, og pinnen 353 er anordnet i den hensikt å hindre fullstendig ut-trekning av tverrpinnen 316, ved at pinnen 353 får kontakt med støtteflaten 352. Som vist på figur 4D opprettholder pinnen 316 den langsrettede stillingen til tennstiften 313. Grunnen, til at tverrpinnen 316 skal kunne trekkes delvis tilbake, er at tennstiften skal kunne fjernes, slik at kampinnen og sluttstykket kan fjernes fra sluttstykkebæreren. Hensikten med fjæren 314 i forbindelse med tennstiften er å sikre konstant kontakt med tverrpinnen. Man ser av figurene 4D og 4C at tennstiften generelt har rundt tverrsnitt, men den bakre enden av tennstiften har rektangulært tverrsnitt, og man ser også i den øvre kanten slissen 315 som gir plass til tverrpinnen 316. . En motstøtsvekt, vist på figur 3B, i form av en stang 354 med firkantet tverrsnitt, har en avskråning 355 i den ene enden og et andre endeparti 35 6 med et mindre og sirkulært tverrsnitt, som er tilpasset en trykkfjær 357. Motstøtsvekten er plassert slik at i den ene enden hviler avskråningen 35 5 mellom den ombygde delen av P-formen og låseknasten 325, og vekten presses av trykkfjæren 357, hvis andre ende støter mot benet 332. Motstøtsvekten 354 virker etter at sluttstykket 317 treffer løpsforlengelsen og kampinnen er dreiet av kamsporet 343. Blokken 300 fortsetter å bevege seg forover for å drive tennstiften 313 inn i patronens endeflate og samtidig slå mot løpsforlengelsen. Når blokken 300 slår mot løpsforlengelsen, vil blokken og de deler som er festet til dejine ha en tendens til å kastes bakover bort fra løpet. Hensikten med motstøtsvekten er at når blokken 300 treffer løpsforlengelsen og forsøker å bevege seg bakover, vil energien i motstøtsvekten bringe vekten forover mot kraften i fjæren 357, inntil vekten treffer 332, slik at sluttstykkets tilbakekasting oppheves. På den måten får man praktisk talt null gjenvinning av støtenergien. Med en gang støtsjokket er overvunnet, blir motstøtsvekten drevet

bakover av trykkfjæren 357, og avskråningen 355 sikrer at motstøtsvekten 354 blir innført mellom den P-formede delen 301 og låseknasten 325, og på den måten blir motstøtsvekten 354 fastkilt, slik at den ikke fortsetter frem-og-tilbake-kastingen inne i sluttstykkebæreren.

Idet det vises til figur 4A, er kampinnen 318 vist i bunnen av kamsporet 343, og i denne stillingen er knastene 322 på sluttstykket innrettet til å gå mellom de vanlige låseknastene på løpsforlengelsen, og knastene er låst i denne stillingen ved hjelp av sperrehaken 326. Som tidligere beskrevet har sperrehaken 326 en sliss 328 i topp-flaten (som vist på figurene 4A og 4D), og, som særlig vist på figur 4D, sperrehaken 326 blir presset forover av fjæren 327. Stoppepinnen 329, som er plassert i rennen 346, be-stemmer sammen med slissen 328 hvor langt sperrehaken 326

kan bevege seg. Som vist på figur 4C er på motsatte sider av sluttstykkets 317 akse utkasterpinnen 319 og uttrekkerkloen 360 plassert. Pinnen 319, som befinner seg inne i sluttstykkets vegg er beskrevet tidligere og vil ikke bli ytterligere beskrevet i detalj.

Uttrekkerkloen 360 er en del av den perifere veggen i sluttstykket. Kloen har en åpning 361 som patron-kragen går inn, og kloen er svingbar om en aksel 362 og påvirket av en skrueformet trykkfjær 363, slik at åpningen 361 påvirkes mot sluttstykkets 317 akse.

Som tidligere nevnt er hovedfjæren 307 i den ene enden fiksert i fordypningen 309, og den andre fjærenden blir fastholdt av kragen 311. Kragen 311 har tverrpinnen 312 ført i en sliss 364, og den frie enden til tverrpinnen 312 befinner seg på utsiden av kragen 311 og er festet til et håndgrep 365. Kragen 311 er slik anordnet at den blir presset bakover av hovedfjæren 307, til kragen, som er rørformet, være fiksert på en knast på kapslingens bakvegg. På den høyre side av kapslingen når man ser fremover, er det en sliss som tverrpinnen 312 går igjennom, slik at håndgrepet 365 befinner seg på utsiden av kapslingen. For at sluttstykkebæreren 3 skal kunne demonteres, blir kolben 2 fjernet, og kapslingens bakre vegg har en del som er glidbar i vertikalretningen.

For at nevnte veggdel skal kunne trekkes ut, blir håndgrepet 365 skjøvet forover (innenfor slissens 364 grenser) slik at kragen 311 går ut av inngrep med knasten på veggen. Vegg-delen er da i stand til å bevege seg nedover og sluttstykkebæreranordningen kan trekkes bakover langs sin føringsskinne og ut av kapslingen.

Når knastene 322 på sluttstykkebæreranordningen

3 under bruk går mellom knastene på løpsforlengelsen, vil en del på løpsforlengelsen skyve sperrehaken 326 bakover mot trykkraften i fjæren 327. Sluttstykket er ikke lenger sperret og kan fritt dreie seg, og når sluttstykkebæreren 3 fortsetter sin bevegelse forover og sluttstykket innfører patronen i kammeret, vil den fortsatte foroverbevegelse av blokken 300 bevirke at kampinnen 318 blir drevet oppover (som vist på figur 4A) i kamsporet 343, slik at sluttstykket dreies og låses til løpsforlengelsen. Støtet av blokken 300 mot løps-forlengelsen bevirker at motstøtsvekten 354 blir drevet forover mot virkningen av fjæren 357, og på grunn av den nøyak-tige beregningen av vekten til stangen 354 vil blokkens 300 tendens til å kastes bakover praktisk talt være eliminert. Fortsatt foroverbevegelse av sluttstykkebæreren 3 driver tennstiften 313 inn i patronens endeflate og tenner patronens drivladning.

Når patronen avfyres, dannes det gass under trykk som bevirker at gasstemplet blir drevet bakover, og da gass-stemplet er dannet for normalt å ligge an mot bøssingen 308

på føringsstangen 303 (selv om det i praksis vil være et lite gap mellom de tilstøtende flater på grunn av toleranser),

blir bøssingen 308 drevet bakover for å sammenpresse hovedfjæren 307. Bakoverbevegelsen av sluttstykkebæreren 3 og dermed også kamslissen bevirker at kampinnen 318 løper gjennom kamslissen i motsatt retning, slik at sluttstykket 317 dreier seg og går ut av låseinngrep med knastene på løpsforlengelsen. Fortsatt bakoverbevegelse av sluttstykkebæreren trekker sluttstykket 317 bakover og bevirker at patronuttrekkerkloen 360, som bæres av sluttstykket og som i den låste stilling har inngrep med rillen i patronen, trekker patronen bakover og således fjerner dem fra kammeret. Ytterligere bakoverbevegelse

av sluttstykkebæreren 3 bevirker at den brukte patronen kommer på høyde med utkasteråpningen 104 på høyre side av kapslingen. Utkasterpinnen 319 vil, på grunn av at den er forskutt til venstre for den brukte patronens lengdeakse og på grunn av at kloen på sluttstykket holder deri høyre siden av patronen, under virkningen av kraften til fjæren 320 støtes forover, hvilket gjør at patronen blir kastet ut av utkasteråpningen 104. Fortsatt bakoverbevegelse av sluttstykkebæreren avdek-ker den øverste patronen i magasinet og bringer knastene 325 bak bakkanten til avtrekkerhaken, slik at våpenet spennes på ny. Forutsatt at avtrekkeren fremdeles holdes inne vil sluttstykkebæreren gå forover igjen, og hele skytesyklusen vil gjenta seg enten inntil avtrekkeren blir sluppet, slik at avtrekkerhaken på ny får inngrep med knastene, og hvor støtet som skjer eventuelt blir opptatt av en buffer (ikke vist), eller inntil den siste patronen er avfyrt, og i sistnevnte tilfeller vil, dersom avtrekkeren fremdeles holdes inne, syklusen avsluttes når sluttstykket er låst til løpsforlengel-sen .

Man skal merke seg at ifølge foreliggende oppfinnelse blir sluttstykkebæreranordningen 3 retardert kun ved virkningen av hoveddrivfjæren 307, og til forskjell fra kjente gassdrevne automatiske våpen er det ved oppfinnelses gjenstanden ikke noen sluttstykkebærer som på noen måte støter mot kapslingens bakre vegg 100, dvs. den forannevnte buffer ved M16 og lignende våpen er utelatt, og når det ikke er noe bufferstøt eller noe direkte støt, blir våpenets kontrollerbarhet forbedret.

Sluttstykkebæreranordningen med dette oppfinnelses-trekket har følgende fordeler: 1. Det oppnås stor knekkfasthet på grunn av det P-formede tverrsnittet til delen 301, 2. I den lukkede delen av P-formen blir det dannet en kanal for motstøtsvekten 354, 3. Anordningen av hoveddrivfjæren 307 på utsiden og langs den lukkede delen av P-formen og inntil den plane over-flaten, bevirker at hovedfjæren kan få maksimal dia-meter, da fjæren således ikke behøver å kapsles inne på

alle sider,

4. Den plane baksiden av den P-formede delen 301 skjermer fjæren fra løpsvarmen, og 5. Ved at knastene for avtrekkerhaken går igjennom både den P-formede delen 301 og blokken 300 oppnås øket styrke og stivhet.

Claims (25)

1. Et gassdrevet automatisk eller halvautomatisk våpen omfattende en kapsling (1), et løp (10) festet ved den ene ende av kapslingen, en kolbe (2) festet ved den motsatte ende av kapslingen mot en bakvegg (131) i kapslingen, en sluttstykkeanordning (3) som befinner seg inne i kapslingen og beveger seg mellom løpet og bakveggen, samt en gassanord-ning (9) for å drive sluttstykkeanordningen mot bakveggen,karakterisert vedat kapslingen (1), sluttstykkeanordningen (3) og gassanordningen (9) er slik anordnet at sluttstykkeanordningen ikke støter mot bakveggen (131).

2. Et våpen som angitt i krav 1,karakterisert vedat sluttstykkeanordningen (3) omfatter et hus (300) med en langsgående boring hvor et sluttstykke (317) er glidbart anordnet, en del (301) med P-formet tverrsnitt hvor den lengste siden er festet til nevnte hus, idet den P-formede delen er forlenget forover i forhold til sluttstykket slik at den under bruk vil ligge inntil stemplet i gassystemet (9), og en hovedfjær (307) som er plassert langs den lukkede delen av den P-formede delen, hvilken fjær er innrettet til å gi foroverbevegelse til huset og den P-formede delen.

3. En sluttstykkebæreranordning for et gassdrevet våpen omfattende et hus (300) for understøttelse av et sluttstykke (317),karakterisert veden del (301) med P-formet tverrsnitt, hvor den lengste siden i P-formen er festet til huset, hvilken P-formede del er forlenget forover i forhold til sluttstykket, for at den under bruk kan ligge inntil det gassystemet (9) som spenner våpenet, hvilket gassystem er anordnet ved en forutbestemt avstand langs løpet, samt en hovedfjær som er plassert langs det lukkede partiet i den P-formede delen og som skal gi bevegelse til huset og den P-formede delen.

4. En sluttstykkebæreranordning som angitt i krav 3,karakterisert vedat huset er en blokk (300) med en boring (340) inne i hvilken sluttstykket er glidende anordnet.

5. En sluttstykkebæreranordning som angitt i krav 4,karakterisert vedat blokken (300) er slik utformet at det dannes en bæreflate (338) for under-støttelse av anordningen og for å tillate frem-og-tilbake-bevegelse av denne.

6. En sluttstykkebæreranordning som angitt i krav 4 eller 5,karakterisert vedat knastene (325) for kontakten med avtrekkerhaken strekker seg gjennom den P-formede delen (301) og huset (300).

7. En sluttstykkebæreranordning som angitt i krav 6,karakterisert vedat det er anordnet to knaster (325), hvor den ene går gjennom det lukkede partiet i den P-formede delen og den andre går gjennom det plane partiet i den P-formede delen.

8. En sluttstykkebæreranordning som angitt i krav 6 eller 7,karakterisert vedat blokken (300) har en nedadrettet forlengelse (339) med hovedsakelig samme dypde som knastene (325), for derved å sikre at patronen som blir fremmatet av magasinet ikke blir truffet av knastene når blokken (300) beveger seg bakover.

9. En sluttstykkebæreranordning som angitt i et hvilket som helst av kravene 3-8,karakterisertved at det er anordnet en lukkedel (308) ved den enden av den P-formede delen (301) som er fjernest fra huset (300).

10. En sluttstykkebæreranordning som angitt i krav 9,karakterisert, v e d at lukkedelen (308) er innrettet til å støtte en ende av hoveddrivfjæren (307) .

11. En sluttstykkebæreranordning som angitt i krav 9 eller 10,karakterisert vedat en mot-støtsvekt (354) er anordnet inne i det lukkede partiet i den P-formede delen.

12. En sluttstykkebæreranordning som angitt i krav 11,karakterisert vedat motstøtsvekten (354) i den ene enden av en avskråning (355) som griper inn mellom den ombøyde delen i P-formen og en av knastene (325) som kon- takter avtrekkerhaken, mens den andre enden av motstøtsvekten er festet til en trykkfjær (357), som har anlegg mot lukkedelen (308), slik at fjæren blir sammenpresset av motstøts-vekten når kombinasjonen av blokken og den P-formede delen blir plutselig retardert.

13. En sluttstykkebæreranordning som angitt i krav 4,karakterisert vedat en kamflate (343) er anordnet i en av sideveggene i blokken (300) for samvirke med en kampinne (318) i sluttstykket.

14. En sluttstykkebæreranordning som angitt i krav 13,karakterisert vedat det i den motsatte sideveggen av blokken i forhold til kamspolen (343) er anordnet en åpning (347) for å lette fjernelsen av kampinnen (318) .

15. En sluttstykkebæreranordning som angitt i et hvilket som helst av kravene 9-12,karakterisertved at det i toppen av den P-formede delen er tatt ut et spor (333) inntil lukkedelen, hvilket spor er egnet for inngrep med en spennanordning (6).

16. En sluttstykkebæreranordning som angitt i et hvilket som helst av kravene 3-15,karakterisertved at en patronuttrekkerklo (360) er anordnet i en del av veggen til sluttstykket (317), at uttrekkerkloen er sving-bart anordnet og fjærbelastet slik at en åpning (361) i kloen kan få inngrep med en rille i den i kammeret værende patron, slik at ved bruk vil kloen trekke nevnte patron tilbake når sluttstykket blir drevet bakover.

17. En sluttstykkebæreranordning som angitt i krav 16,karakterisert vedat en fjærbelastet utkaster (319) er anordnet på den i forhold til uttrekkerkloen (360) motsatte side av sluttstykkets (317,) lengdeakse, og at kombinasjonen av klo og utkaster er innrettet til å gi en side-veis kraft til en uttrukket brukt patron.

18. Et gassdrevet våpen med en kapsling (1), en bakvegg (100) i nevnte kapsling, en føringsskinneanordning inne i nevnte kapsling for glidbar understøttelse for et hus (300) med et sluttstykke (317), som er en del av en sluttstykkebæreranordning (3),karakterisert veden del (301) med P-formet tverrsnitt, hvor den lengste siden i den P-formede delen er festet til huset (300) og hvor den P-formede delen er forlenget forover i forhold til sluttstykket, slik at den under bruk vil ligge inntil gassystemet (9) som spenner våpenet, hvilket gassystem er anordnet ved en forutbestemt avstand langs løpet (10), samt én hovedfjær (307) som er plassert langs det lukkede partiet i den P-formede delen og som skal gi bevegelse til huset og den P-formede delen.

19. Et gassdrevet våpen som angitt i krav 18,karakterisert vedat hoveddrivfjæren (307) er avstøttet på en føringsstang (303) , og at fjæren presses mellom en lukkedel (308) ved den enden av den P-formede delen som er lengst fra huset og en rørformet krage (311), som innen fastsatte grenser er glidbar ved den motsatte enden av føringsstangen.

20. En sluttstykkebæreranordning omfattende et hus (300) for et sluttstykke (317), hvor sluttstykket strekker seg på langs inne i huset, og hvor det på den delen av sluttstykket som er utenfor huset er anordnet et antall radiale knaster (322) for låsing av sluttstykket til et løp,karakterisert vedsperremidler (326, 327, 328, 329) som er fjærpåvirket, utformet og dimensjonert til å gå inn mellom knastene (322), og at sperremidlene er tilbake-trekkbare i husets lengderetning.

21. En sluttstykkebæreranordning som angitt i krav 20,karakterisert vedat sperremidlene (326-329) bare går inn mellom to naboknaster (322).

22. En sluttstykkebæreranordning som angitt i krav 20,karakterisert vedat huset er en blokk (300), at sluttstykket er anordnet inne i en boring (340) i blokken, og at sperremidlene (326-329) er glidbare i en blindrenne (345) i en ytre flate i blokken.

23. En sluttstykkebæreranordning som angitt i krav 22,karakterisert vedat den nevnte ytre flate i blokken (300) er beliggende inntil en del (301) som bærer hoveddrivfjæren (307) .

24. En sluttstykkebæreranordning som angitt i krav 22 eller 23,karakterisert vedat sperremidlene omfatter en stangdel (326), utformet og dimensjonert til å gå inn mellom to tilgrensende knaster, og en trykkfjær (327), idet både stangdelen og fjæren er innrettet i blindrennen (345) med fjæren beliggende mellom stangdelen og enden av blindrennen.

25. En sluttstykkebæreranordning som angitt i krav 24,karakterisert vedat stangdelen (326) har en tverrgående sliss (328), og at en tverrgående pinne (329) i blokken samvirker med slissen, slik at stangdelens bevegelse i lengderetningen begrenses.