NO813177L - Fremgangsmaate for fremstilling av broennbehandlingsvaesker - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrorer fremstilling av polymerholdige saltopplosninger, som er hensiktsmessige for forskjelli-ge anvendelser hvor det oppnåes okt viskositet, filtratsty-ring eller andre funksjonelle egenskaper som folge av polymer komposisjonen.

Polymerholdige saltopplosninger er hensiktsmessige som bronnservicevæsker, f.eks. borevæsker, revisjonsvæsker, fullfo-ringsvæsker, tetningsvæsker, behandlingsvæsker for bronner og underjordiske formasjoner, for avstandsholdelse og bronnopp-givelse samt til andre anvendelser hvor det er behov for tyknede, vandige medier. Det er kjent å bruke hydrofile polymerer, som hydroksyetyl-cellulose (HEC), som tykningsmidler for vandige medier, f. eks. de som brukes i bronnservicevæsker. Men slike polymerer lar seg ikke lett hydratisere, solvatere eller dispergere i vandige opplosninger som inneholder ett eller flere vannloslige salter av flerverdige kationer som de sterke oljefelt-saltopplosninger med en storre tetthet enn 1,39 g/cm , som foretrekkes for fremstilling av bronnser-vicevæskene. Det kreves forhoyede temperaturer og/eller blanding med hoy skjærkraft i lengre tid for effektiv tykning av slike saltopplosninger med hydrofile polymermaterialer for at en homogen blanding skal oppnåes. I mange tilfelle, f. eks. i revisjonsoperasjoner, er det tilgjengelige utstyr for fremstilling av bronnbehandlingsvæskene egentlig ikke egnet for slike forhold. Folgelig er det vanligvis nodvendig å tilbe-rede slike tyknede saltopplosninger på et annet sted enn sel - ve bronnområdet eller å sirkulere væsken i det varme bore-hullet, hvis det er onskelig å benytte slike tyknede saltopplosninger.

Foreliggende oppfinnelse går derfor ut på å tilveiebringe en fremgangsmåte for fremstilling av tyknede, polymerholdige saltopplosninger, særlig sterke saltopplosninger med storre tetthet enn 1,39 g/cm ved blanding med lav skjærkraft og uten varmetilforsel.

Andre formål og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av nedenstående beskrivelse, sammenholdt med de etterfSigende krav. Ifolge oppfinnelsen dannes en suspensjon av en hydrofil polymer og vann ved generell jevn dispersjon"av polymeren i vannet. Et uorganisk salt med positiv opplbsningsvarme settes deretter til suspensjonen uten ytre oppvarming, da den tilsatte saltmengde er tilstrekkelig til å forhoye dispersjonens temperatur til over 71,1°C som folge av saltets opplosningsvarme. Denne suspensjon kan benyttes direkte som bronnbehandlingsvæske, avhengig av den onskede tetthet.

I et annet utforelseseksempel av oppfinnelsen blir det tilsatt tilstrekkelig sterk, vandig saltopplosning til den flytende suspensjon av polymeren for fremstilling av en bronnbehandlingsvæske med onsket tetthet.

De hydrofile polymerer som er hensiktsmessige for gjennomfo-ring av oppfinnelsen er findelte organiske polymerer, som generelt er vannopploselige eller dispergerbare i vann og som etter opplosning eller dispersjon i et vandig medium oker systemets viskositet, men ikke lett lar seg hydratisere, so-lubilisere eller dispergere etter tilsetning til sterke saltopplosninger som har storre tetthet enn 1,39 g/crn^ og inne-, holder opploselige salter av flerverdige kationer. Slike polymerer velges fra den gruppe som består av cellulosederivater, vanndispergerbare stivelsederivater, polysakkaridgummi og blandinger derav. Eksempler på cellulosederivater er karboksyalkyl-celluloseeterne, som karboksymetyl-cellulose og karboksyetyl-cellulosep hydroksyalkyl-celluloseetere, som hydroksyetyl-cellulose og hydroksypropyl-cellulose? og blandede celluloseetere, som karboksyalkyl-hydroksyalkyl-cellulose, dvs karboksymetyl-hydroksyetyl-cellulose? alkyl-hydroksyalkyl-cellulose? dvs metyl-hydroksyetyl-cellulose, metyl-hydroksypropyl-cellulosej alkyl-karboksyalkyl-cellulose, dvs etyl-karboksymetyl-cellulose, jfr US-PS 4 110 230. Eksempler på stivelsederivater er karboksyalkyl-stivelse-etere, som karboksymetyl-stivelse og karboksyetyl-stivelse; hydroksyalkyl-stivelse-etere, som hydroksyetyl-stivelse og hydroksypropyl-stivelse? og blandede stivelseetere, som karboksyalkyl-hydroksyalkyl-stivelse, dvs karboksymetyl-hydroksyetyl-stivelse? alkyl-hydroksyalkyl-stivelse, dvs metyl-hydroksyetyl-stivelse? alkyl-karboksyalkyl-stivelse, dvs etylkarboksy- metyl-stivelse. Eksempler på polysakkaridgummi omfatter: bio-polymerene, som Xanthomonas (xantan) gummi? galaktomannan-gummi, som guargummi, johannesbrodgummi, taragummi, glukoman-nangummi og derivater derav, især hydroksyalkylderivatene, jfr US-PS 4 021 355 og 4 105 461. Andre polymerer som kan brukes omfatter pre-gelatinert stivelsespulver og stabilisert, delvis dekstrinert polysakkaridpulver, som er toksisk ikke-ionisk.

Spesielt foretrukket er HEC polymerene som generelt oppnåes med hoyt utbytte, er vannloselige og ikke-ioniske materialer, fremstilt ved behandling av cellulose med natriumhydroksyd etterfulgt av reaksjon med etylenoksyd. Hver anhydro-glykose-enhet i cellulosemolekylet har tre reaktive hydroksygrupper. Middel-tallet av mol av etylenoksyd som knyttes til hver an-hydro-glykoseenhet i cellulosen kalles mol av bundet substi-tuent. Generelt kan det sies at jo storre substitusjonsgrad, desto storre vannloselighet. I alminnelighet foretrekkes bruk av HEC polymerer med hoyest mulig mol-substitusjon.

Ved tilsetning av en av de torre, findelte hydrofile polymerer som er omtalt ovenfor til vandige medier, som saltopplosninger, gjennomgår polymerpartiklene vanligvis en overflatehy-dratisering som hindrer det indre av partikkelen fra å hydratiseres, solvateres eller på annen måte dispergeres lett i det vandige medium. Folgelig må det brukes hoy skjærkraft, lange blandeperioder og/eller forhoyede temperaturer for at et homogent system skal oppnåes. Ved hjelp av foreliggende oppfinnelse vil de hydrofile polymerer lett hydratiseres, opploses eller dispergeres i den vandige saltopplosning ved for-holdsvis lave skjærkrefter og omgivelsestemperaturer.

I fremgangsmåtens innledningstrinn blir den hydrofile polymer og vann, f.eks. ferskvann, destillert vann etc. blandet under forhold som gir en jevn dispersjon av polymeren i vannet. Be-tegnelsen "jevn dispersjon" betyr i denne forbindelse en til-stand hvor polymer og vann danner et generelt homogent system, det være seg en opplosning eller en blanding, hvor de enkelte polymerpartiklene generelt er jevnt fordelt i hele suspensjo nen av polymer og vann. Polymeren og vannet kan blandes sammen ved konvensjonelle blandeteknikker og uten spesielle betingel-ser når det gjelder temperatur, blandetider eller andre para-metre. Det er tilstrekkelig at polymeren og vannet blandes tilstrekkelig til å gi en jevn dispersjon av polymersuspensjon i vannet.

I neste trinn av fremgangsmåten tilsettes ett eller flere uorganiske salter i torr form til suspensjonen av polymer og vann. Saltet er av en type som har en positiv opplosningsvarme og hvor saltopplosning i vann genererer varme. Mengden av uorganisk salt som tilsettes til polymersuspensjonen vil være slik at det oppnåes en temperatur på mer enn ca. 71,1°C som folge av saltets opplosningsvarme og uten tillegg av utvendig oppvarming. Opplosning av saltet i polymersuspensjonen kan gjennomfdres med vanlige blandeteknikker.

Det eller de uorganiske salter som kan brukes i fremgangsmåtens annet trinn er vannloselige salter som genererer varme ved opplosning i vann og som fortrinnsvis danner saltopplosninger som er hensiktsmessige i hydrokarbon-utvinningsopera-sjoner. Foretrukne salter er de som velges fra gruppen som består av kalsiumklorid, kalsiumbromid, sinkklorid, sinkbromid og blandinger derav. Som nevnt bor den tilsatte saltmengde fortrinnsvis være slik at polymer/vannsuspensjonens temperatur heves over ca. 71,1°C. Det foretrekkes imidlertid at den tilsatte saltmengde er slik at temperaturen heves til minst 82,2°C og helst minst 93,3°C. Det vil være innlysende at for-skjellige salter har forskjellig positiv opplosningsvarme. Derfor vil den tilsatte saltmengde avhenge av det eller de spesielle valgte salter.

Polymer/vannsuspensjonene som er fremstilt som angitt ovenfor kan i seg selv brukes som bronnservicevæsker, såfremt mengden av tilsatte uorganiske salter er tilstrekkelig til oppnåelse av den onskede tetthet. I et tilfelle kan mengden av polymer, vann og iblandet uorganisk salt f. eks. være tilstrekkelig for at det skal dannes en tyknet saltopplosning med den onskede tetthet. Men som oftest vil det til polymer/vannsuspen- sjonen som inneholder det opploselige salt tilsettes en vandig saltopplosning med en gitt tetthet» Den vandige saltopplosning tilsettes i en slik mengde at det oppnåes en bronnbehandlingsvæske med fastsatt tetthet. Ved dette sistnevnte utforelseseksempel av fremgangsmåten ifolge foreliggende oppfinnelse, blir polymeren, vannet og det uorganiske salt blandet som nevnt ovenfor for hydratisering av polymeren og dannelse av polymer/vannsuspensjonen. Etter dette blir den vandige saltopplosning iblandet i polymer/vannsuspensjonen som inneholder det uorganiske salt og bronnbehandlingsvæsken er således tilberedt. De vandige saltopplosninger som kan blandes i polymer/vannsuspensjoner■ inneholder generelt opploselige salter, som et opploselig salt av et alkalimetall, et alkalisk jordmetall, et metall av gruppe Ib, et metall av gruppe Ilb, likesom vannloselige salter av ammoniakk og andre kationer. Generelt sett, inneholder slike vandige saltopplosninger opploselige salter av flerverdige kationer, f.eks. Zn og Ca. Vandige saltopplosninger som omfatter et salt som er valgt fra gruppen som består av kalsiumklorid, kalsiumbromid, sinkklorid, sinkbromid og blandinger derav er således spesielt foretrukket. De vandige saltopplosninger vil gene-reit ha en tetthet som varierer fra ca. 1,39 g/cm til ca. 2,30 g/cm<3>.

Den mengde hydrofil polymer som brukes ved fremgangsmåten ifolge foreliggende oppfinnelse vil være slik at den gir en endelig konsentrasjon fra ca. 0,29 til ca. 28,5 g/l, uansett om den endelige bronnbehandlingsvæske omfatter (a) den polymer/vannsuspens jon som dannes ved blanding av vann, polymeren og det uorganiske saltet eller (b) polymer, vann, uorganisk salt og en mengde vandig saltopplosning.

Skjont mekanismen av fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen ikke er forstått fullt ut, har det vist seg at saltopplosninger som fremstilles ved fremgangsmåten har bedrede reologiske og filtreringsegenskaper, sammenlignet med saltopplosninger som er fremstilt ved enkel dispersjon av den hydrofile polymer i torr form i en saltopplosning og deretter oppvarming av blandingen for solvatering av polymeren. Tilforsel av kunstig varme til blandingen av en hydrofil polymer og en saltopplosning, bedrer riktignok resultatet, men gir ikke de bemerkel-sesverdige resultater som oppnåes dersom polymeren forst dispergeres i vann og suspensjonen deretter gis forhoyet temperatur ved hjelp av den naturlige opplosningsvarme fra uorganisk salt som opploses i polymer/vannsuspensjonen. For å gi en mer utforlig illustrasjon av oppfinnelsen, fremlegges de folgende,eksempler som dog ikke er ment som en begrensning. Når ikke annet er angitt, ble alle målinger av fysiske egenskaper gjennomfort i overensstemmelse med testprosedyrer som angitt i Standard Procedure for Testing Drilling Fluid, API RP 13B, 7. oppi. april 1978. I nedenstående eksempler ble folgende hydrofile polymerer brukts

Karboksymetyl-cellulose (Hi Vis CELLEX)

ftantangummi (BARAZAN)

Hydroksyetyl-cellulose (NATRASOL 250 HHR)

Polyanionisk cellulosepulver (DRISPAC)

Tverrbunet hydroksyetyl-stivelse (BOHRAMYL)

Pregelatinert: : stivelsespulver (IMPERMEX)

Stabilisert delvisdekstrinert polysakkaridpulver, toksisk ikke-ionisk (DEXTRID)

Eksempel 1

Det ble brukt flere hydrofile polymerer for fremstilling av tyknede, vandige saltopplosninger som beskrevet nedenfor. Ca.

2 g av polymeren ble blandet i 204,4 g vann ved hjelp av en Multimixer i ca. 10 minutter. Deretter ble det til den prehydratiserte polymer tilsatt 114,0 g CaCl2- pellets (94-97%) og 280,5 g CaBr2(91%), etterfulgt av 16,8 ml av en 2,30 g/cm<3>CaB^/ZnB^ saltopplosning for at den resulterende saltopp-losningens tetthet skulle bli 1,82 g/cm<3>. Cpplosningsvarmen av de tilsatte salter forte til koking (100°C) av hver prove. De resulterende, tyknede blandinger ble hensatt natten over ved omgivelsestemperatur og deretter ble de reologiske og filtreringsegenskapene av hver blanding bestemt. De reologiske egenskaper ble målt ved bruk av et Fann Model 35A Viscone-ter og et Brookfield RVT Viscometer. Filtreringsegenskapene ble målt på en API filtreringspresse. De oppgitte egenskaper

er plastisk viskositet (PV) cp, flytegrense (YP) kg/m 2, tilsynelatende viskositet (AV) cp, 10-sek. gelstyrke (GEL 10 s) kg/m og API filtrat (API-FIL) ml. Alle filtreringstester ble gjennomfort etter at 28,5 g/l CaCo^var blitt tilsatt som foreneliggjorende middel ("bridging agent"). Resultatene av de gjennomforte målinger er angitt i tabell 1. Tabell 2. gir samme informasjon for identiske prover etter at disse var blitt rullet i 16 timer ved 65,6°C.

Eksempel 2

Det ble tilberedt kontrolltyknede vandige saltopplosninger ved tilsetning av 2 g av hver av de torre polymerer som var brukt i eksempel 1 til en f or håndslaget 1,82 g/cm3 sal/topp-^ losning, fremstilt ved blanding av 214,2 g H90, 119,5 g CaCl2, 294,0 g CaBr2og 16,2 ml av en 2,30 g/cm CaBr2/ZnBr2saltopplosning. Data for de reologiske og filtreringsegenskapene av kontrollprovene etter hensettelse natten over er angitt i tabell 3 nedenfor. Tilsvarende data for identiske prover som var blitt rullet i 16 timer ved 65,6°C er angitt i tabell 4. Sammenlignet med de data som er angitt i tabel-lene 1 og 2, viser de data som er angitt i tabell 3 og 4 at saltopplosninger som er fremstilt ifolge oppfinnelsen (Eksempel 1), hvor<*>polymeren forst hydratiseres og torre salter tilsettes,_har overlegen viskositet og gir lavere fil-trater i hvert enkelt tilfelle for rulling og i stort sett alle tilfelle etter rulling ved forhoyet temperatur.

Eksempel 3

Ved bruk av den fremgangsmåte som er angitt i Eksempel 1, ble polymerholdige, vandige saltopplosninger med forskjellig tetthet fremstilt. Fem gram karboksymetyl-cellulose (Hi Vis Cellex) ble prehydratisert i vann ved blanding i 10 minutter. Torre CaCl2pellets ble tilsatt til den prehydratiserte polymer og blandet for oppnåelse av et karboksymetyl-cellu-losekonsentrat med 1,39 g/cm tetthet, 140 ml av konsentratet ble tilsatt 210 ml av en vandig saltopplosning med 1,39 g/cm 3 tetthet for oppnåo else av en polymerkonsentrasjon påo 5/7 g/l. På samme måte ble det fremstilt vandige saltopplosninger på o 1,70 g/cm 3 og 2,04 g/cm 3,Sammensetningen av hver vandige saltopplosning er angitt i tabell 5 nedenfor.

Kbntrollprover av tyknede, vandige saltopplosninger ble fremstilt ved blanding av 2 g av den torre karboksymetyl- cellulosen (Hi Vis Cellex) med ferdiglagede saltopplosninger med en tetthet på 1,39, 1,70 hhv. 2,04 g/cm . Reologiske og filtreringsmålinger av provene som ble fremstilt med fremgangsmåten ifolge eksempel 1 og kontrollprovene ble gjennom-ført som angitt i de foregående eksempler. Resultatene er angitt i tabell 6. I tabell 7 sees de oppnådde data for alle prover etter rulling ved 65,6°C i 16 timer. Av disse data fremgår at de tilsynelatende viskositeter av saltopplosninger fremstilt ifolge oppfinnelsen har dobbelt så hoye og hoyere verdier enn de som er oppnådd for kontrollprovene. De overlegne filtreringsegenskaper av provene som er fremstilt ifolge oppfinnelsen vil også være iøynefallende ved en sam-menligning av data.

Eksempel 4

Saltopplosninger med en tetthet på o 1,85 g/cm 3 og med et innhold av 2,85 g/l karboksvmetyl-cellulose, enten i form av Hi Vis CELLEX (med hoy viskositet) eller polyanionisk cellulosepulver (DRISPAC), ble fremstilt ved at polymeren ble tilsatt og blandet ut i 176 ml vann for opplosning av polymeren. Deretter ble det under blanding tilsatt 114 g CaC^

(95%) og 180 g CaBr2(91%). Disse salters opplosningsvarme okte temperaturen til 100°C. API reologien og væsketapet ble bestemt for disse viskose opplosninger etter avkjoling til romtemperatur. De oppnådde data er angitt i tabell 8.

Eksempel 5

Det ble fremstilt saltopplosninger med forskjellig tetthet og et innhold av 4,28 g/l hydroksyetyl-cellulose (NATROSOL 250 HHR) ved at polymeren ble blandet med den vannmengde som er angitt i tabell 9, Etter hvert som polymeren hydra-tiserte i vannet, okte viskositeten. Deretter ble den angitte mengde CaCl2(95% aktiv) tilsatt under blanding. Opp-losningsvarmen fra CaCl2okte temperaturen ti 1 ca- 82,2°C og oppløsningen ble mer viskos. Den angitte mengde av en l,70g /cm CaBr9 opplosning ble langsomt tilsatt, etterfulgt av den angitte mengde av en 2,30 g/cm ZnBr2/CaBr2opplosning. Etter avkjoling til romtemperatur i en time, ble API reologien og væsketapet bestemt. Oppløsningene ble deretter rullet ved 65,6°C i 16 timer, avkjolt til romtemperatur og API reologien og væsketapet ble bestemt. De oppnådde data er angitt i tabell 9.

Eksempel 6

Tre karboksymetyl-cellulose (Hi Vis Cellex) polymerkonsentra-ter ble fremstilt ved dispersjon av 2 g polymer i 3,89 ml vann. Et konsentrat (kontrollprove) ble fortynnet med 155,5 ml H20 etterfulgt av tilsetning av 114,0 g CaCl2, 280,5 g CaBr2 og 16,8 ml 2,30 g/l CaBr2/ZnBr2saltopplosning. Temperaturen av denne prove nådde 100°C.

Et annet konsentrat (prove A) ble tilsatt en saltopplosning ved romtemperatur. Saltopplosningen var fremstilt med 155,5 ml H20, 114,0 g CaCl2, 280,5 g CaBr2og 16,8 ml av en 2,30 g/ ZnBr2saltopplosning. Iblanding av konsentratet forårsaket varmeutvikling, slik at proven fikk en temperatur på 45,6°C. Det ble observert at det umiddelbart dannet seg uopploselige klumper av karboksymetyl-cellulose. Da proven ble avkjolt natten over, dannet det seg en stor mengde suspenderte tråder som til slutt flot på overflaten. Det virket ikke som om noe av polymerkonsentratet inngikk i saltopplosningen.

Et tredje konsentrat (prove B) ble fremstilt som prove A, og det ble igjen varmeutvikling, da konsentratet ble iblandet, slik at temperaturen steg til 43,9°C. Prove B ble deretter rullet ved 100°C i 3 timer i en eldingscelle. Provens temperatur ble målt til 71,1°C etter elding. Skjont det dannet seg en del suspenderte polymertråder som flot på overflaten, sy-nes det meste av polymerkonsentratet å ha blitt dispergert.

De tre ovennevnte prover ble deretter rullet i 64 timer ved 65,6°C. Etter avkjoling ble de testet på et Brookfield Viscometer ved 50 omdreininger/minutt. Kontrollproven bibeholdt en avlesningsverdi på 1590 cp og viste en jevn konsistens, som for rulling.

Det meste av de uopploselige klumpene og alle suspenderte tråder loste seg opp i prove A. Brookfieldavlesningen viste ikke desto mindre bare 180 cp.

Prove B, som virker homogen, resulterte i en Brookfieldavles-ning på 250 cp.

Av de nevnte resultater^ fremgår at enkel prehydratisering

av polymeren i vann alene (prove A) ikke er samme mekanisme som saltaktiveringsmetoden ifolge foreliggende oppfinnelse. Det er med andre ord nodvendig at tort salt med positiv opplosningsvarme tilsettes polymerkonsentratene etter at polymeren er dispergert i vann. Skjont tilforsel av ytre varme (rulling ved 100°C) forer til en viss respons (250 cp Brook-fieldavlesning ved prove B, sammenlignet med 180 cp Brook-fieldavlesning ved prove A), er virkningen fortsatt langt fra den 1590 cp Brookfield-avlesning som ble oppnådd for kontrollproven som var fremstilt ifolge oppfinnelsen.

Oppfinnelsen kan gjennomføres i andre spesielle utforelses-eksempler uten avvikelse fra oppfinnelsens ramme. De omtalte eksemplene skal derfor betraktes som illustrerende, men ikke begrensende, i alle henseende. Oppfinnelsens ramme er angitt i de etterfølgende krav, snarere enn i ovenstående beskrivelse, og alle endringer som faller innenfor kravenes mening og ramme er å betraktes som dekket av oppfinnelsen.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en flytende suspensjon av en hydrofil polymer i en vandig saltopplosning, karakterisert ved at en hydrofil polymer og vann blandes under forhold som gir en generelt jevn dispersjon av polymeren i vannet, at det i nevnte dispersjon opploses et uorganisk salt med positiv opplosningsvarme, hvor saltet tilsettes i en slik mengde at det i dispersjonen som-folge av saltets opplosningsvarme oppnåes en temperatur over 71,1°C, fortrinnsvis over 82,2°C og helst en temperatur over 93,3°C.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at den hydrofile polymer er valgt fra en gruppe som består av karboksyalkyl-cellulose-etere, hydroksyalkyl-cellulose-etere, blandede cellulose-etere, karboksyalkyl-stivelse-etere, hydroksyalkyl-stivelse-etere, blandede stivelse-etere, polysakkaridgummi, pregelatinert stivelsespulver, stabilisert, delvis dekstrinert polysakkaridpulver, toksisk-og ikkeionisk, og blandinger derav, og fortrinnsvis er hydroksyetyll-cellulose.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at det uorganiske salt er valgt fra den gruppe som består av kalsiumklorid, kalsiumbromid, sinkklorid, zinkbromid og blandinger derav.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-3, karakterisert ved at den hydrofile polymer foreligger i en mengde på 0,29-28,5 g/l i suspensjonen.

5. Fremgangsmåte for fremstilling av en vandig saltopplosning, som er hensiktsmessig som bronnbehandlingsvæske, karakterisert ved at en hydrofil polymer og vann blandes under forhold som gir en generelt jevn dispersjon av polymeren i vannet, at det i dispersjonen opploses et uorganisk salt med en positiv opplosningsvarme, hvor saltet tilsettes i en slik mengde at det i dispersjonen som folge av saltets opplosningsvarme oppnåes en temperatur over 71,1°C, - fortrinnsvis over 82,2°C og helst over 93,3°C, og at det til nevnte dispersjon tilsettes en vandig saltopplosning med en gitt tetthet i tilstrekkelig mengde for fremstilling av en bronnbehandlingsvæske med fastsatt tetthet.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 5, karakterisert ved at den hydrofile polymer velges fra den ,:j . gruppe som består av karboksyalkyl-celluloseetere, hydroksyalkyl-celluloseetere, blandede celluloseetere, karboksyalkyl-stivelseetere, hydroksyalkyl-stivelseetere, blandede stivelseetere, polysakkaridgummi, pregelatinert stivelsespulver, stabilisert, delvis dekstrinert polysakkaridpulver, toksisk, ikke-ionisk, og blandinger derav, fortrinnsvis hydroksyetyl-cellulose.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 5 eller 6, karakterisert ved at det uorganiske salt velges fra den gruppe som består av kalsiumklorid, kalsiumbromid, sinkbromid og blandinger derav.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 5-7, karakterisert ved at den vandige saltopplosning inneholder minst et salt som er valgt fra den type som består av vannloselige salter av alkalimetaller, alkaliske jordmetaller, metaller av gruppe Ib, metaller av gruppe Ilb og blandinger derav, fortrinnsvis et vannloselig salt som er valgt fra den gruppe som består av kalsiumklorid, kalsiumbromid, sinkklorid, sinkbromid og blandinger derav.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 5-8, karakterisert ved at polymeren foreligger i en mengde fra 0,29 til 28,5 g/l.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 5-9, karakterisert ved at bronnbehandlingsvæsken har en tetthet fra 1,39 til 2,30 g/cm <3> .