NO812795L - Triazolderivater og fremstilling derav. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse gjelder triazol- og imidazol-forbindelser som er nyttige som fungicider, en" metode til å fremstille dem, soppdrepende og plantevekstregulerende preparater som inneholder dem, fremgangsmåter der de benyttes for å bekjempe soppinfeksjoner på planter og for å regulere plantevekst. Oppfinnelsen gjelder også fremstilling av farmasøytiske preparater og veterinær-preparater som inneholder triazol-forbindelser, og særlig slike preparater som kan tas inn oralt.eller påføres lokalt på mennesker eller dyr for behandling av soppsykdommer. Disse preparatene fremstilt ifølge oppfinnelsen, er særlig nyttige ved behandling av candidiasis og hudsoppinfeksjoner hos mennesker.

Oppfinnelsen gir en racemisk blanding 'som har formelen (I) :

eller en stereoisomer av denne, der R"*" er alkyl, cykloalkyl (f.eks. cyklopropyl, cyklopentyl eller cykloheksyl) eller valgfritt substituert fenyl; R 2 er en heterocyklisk gruppe; og A z er et 1,2,4-triazolyl-radikal; og syreaddisjonssalter, etere, estere og metallkomplekser av disse. Az representerer et 1,2,4-triazol-l-yl-radikal eller et 1,2,4-triazol-4-yl-radikal. ;Forbindelsene ifølge oppfinnelsen fås vanligvis i form av en racemisk blanding som kan skilles i de individuelle isomere ved kjente metoder. ;Alkylgruppene kan være rette eller grenede kjeder som har 1 til 6, særlig 1 til 4, karbonatomer; som eksempler kan.nevnes metyl, etyl, propyl (n-eller iso-propyl) og butyl (n-, sek-, iso- eller t-butyl) . ;Eksempler på egnede substituenter for fenylgruppen kan være halogen (f.eks. fluor, klor eller brom) , C-^_^alkyl [f.eks. metyl, etyl, propyl (n- eller iso-propyl) og butyl (n-, sek-,. iso- eller _t-butyl) ], C-^ ^alkoksy (f.eks. metoksy og etoksy) , halogensubstituert alkoksy (f.eks. trifluormetoksy), trifluormetyl, nitro, fenyl og fenoksy. ;Fenylgruppen er gjerne usubstituert eller substituert med ;1, 2 eller 3 ring-substituenter som beskrevet ovenfor. Fenylgruppen må gjerne ha en enkel ringsubstituent i 2-posisjon. Eksempler på disse gruppene er fenyl, 2-, 3- eller 4-klorfenyl, -2.,4-.-eller 2 , 6-diklorf enyl, 2-, 3- eller 4-f luorf enyl, 2,6-difluorfenyl, 2-, 3- eller 4-bromfenyl, 2-klor-4-fluorfenyl, 2-klor-6-fluorfenyl, 2-, 3- eller 4-metoksyfenyl, 2,4-dimetoksy-fenyl, 2-, 3- eller 4-etoksyfenyl, 2-, 3- eller 4-nitrofenyl, 2- , 3- eller 4-metylfenyl, 2-, 3- eller 4-t-butylfenyl, 2-, 3-eller 4 trifluormetylfenyl, 2-, 3 eller 4-fenoksyfenyl, og 2-, 3- eller 4-fenylfenyl (2-, 3- eller 4 bifenylyl). Den heterocykliske gruppen, som kan være usubstituert eller substituert, kan f.eks. være en tiofen, furan, pyridin, pyrimidin eller pyrrol-ring. Substituenter på ringen kan være, for eksempel halogen (særlig klor) eller alkyl, (særlig ^ alkyl, og særlig t_-butyl) . Særlig anbefalte forbindelser har gruppene ; I et videre aspekt frembringer oppfinnelsen en triazol-forbindelse .som beskrevet ovenfor, hvor R er fenyl eller fenyl substituert med halogen, C1-5alkyl,C1_4alkoksy, halogen-alkoksy, trifluormetyl, nitro, fenyl eller fenoksy. ;På den annen side frembringer oppfinnelsen en triazol-forbindelse som beskrevet ovenfor, hvor R"*" er fenyl eller fenyl substituert med 1, 2 eller 3 ringsubstituenter.

Videre frembringer oppfinnelsen en triazol-forbindelse som beskrevet ovenfor, hvor R er fenyl 2-, 3- eller 4 klorfenyl, 2,4- eller 2,6-diklorfenyl, 2-, 3-, eller 4-fluorfenyl, 2,6-difluorfenyl, 2-, 3- eller 4-bromfenyl, 2-klor-4-fluor-fenyl, 2-klor-6-f luorfenyl,- 2-, 3- eller 4-metoksy f enyl, 2, 4-dimetoksyfenyl, 2-, 3- eller 4-etoksyfenyl, .2-, 3- eller 4-nitrofenyl, 2-, 3- eller 4-metylfenyl, 2-, 3- eller 4-t-butylfenyl, 2-, 3- eller 4-trifluormetylfenyl, 2-, 3- eller 4-fenoksyfenyl, og 2-, 3- eller 4 fenylfenyl (2-, 3- eller 4-difenylyl) .

Videre frembringer oppfinnelsen en triazol-forbindelse som beskrevet ovenfor hvor R 2er en usubstituert eller halogen-eller alkyl-substituert, tiofen, furan, pyridin, pyrimidin

.eller pyrrolring. Fortrinnsvis er R 2 tienyl, og meget vel eg-2 '1 net er det hvis R er 2-(5-klortienyl) , særlig hvis R er fenyl eller halogensubstituert fenyl. Videre som fremlagt, frembringer oppfinnelsen en forbina deise med formelen

hvor R . er fenyl, 2- eller 4-, klor- eller fluor-fenyl, eller 2, 4-diklorfenyl, eller 2, 4-difluorfenyl, og R 2 er 2-tienyl, 2-[ 5-klortienyl ], 2-furyl, 2-( 5-butylfuryl) , 2-, 3- eller 4-pyridyl eller 2-tienyl. R 2er fortrinnsvis 2-tienyl eller 2-[5-klortienyl] når R er fenyl eller halogensubstituert fenyl. Særlig påpekes følgende forbindelse som fremkommer ved oppfinnelsen

Saltene kan være salter med uorganiske eller organiske syrer f.eks. saltsyre, salpetersyre, svovelsyre, eddiksyre, 4-toluensulfonsyre eller oksalsyre.

Det egnede metallkompleks er ett hvori metallet er kobber, sink, mangan eller jern. Det har fortrinnsvis følgende generelle formel:.

hvor R 1 og R 2 er som definert ovenfor, M er et metall, A er et anion (f.eks. et klor-, brom-, jod-, nitrat-, sulfat- eller fosfat-anion), n er 2 eller 4, y er 0 eller et helt tall fra 1 til 12, og m er et helt tall i henhold til valensen.

Eksempler på forbindelser ifølge oppfinnelsen som svarer til den generelle formel: og

Struktur B

er vist i tabell i under, og de fysikalske data (smeltepunkt) er vist i kolonne A og B for den gjeldende struktur.

Forbindelsene med den generelle formel (I) kan . fremstilles

• ved reaksjon mellom en forbindelse med den generelle formel

'(II) eller (III) :

hvor R 1 og R 2 er definert ovenfor, og X er et halogenatom, (fortrinnsvis et klor- eller brom-atom), og 1,2,4-triazol enten i nærvær av et syrebindende reagens eller i- form av ett av dets alkalimetallsalter i et passende oppløsningsmiddel. I overens-stemmelse med dette, bringes forbindelsen med generell formel (II) eller (III) til å reagere ved 20-l00°C, med .natriumsaltet... av 1,2,4 -triazol (saltet kan fremstilles ved å tilsette enten natriumhydrid eller natriummetoksyd til 1,2,4-triazol) i et . passende oppløsningsmiddel såsom acetonitril, metanol, etanol eller dimetylformamid. Produktet kan isoleres ved å helle reaksjonsblandingen i vann og rekrystallisere det faste stoff som dannes, fra et egnet oppløsningsmiddel.

Forbindelsene med generell formel (II) og (III) kan fremstilles ved reaksjon mellom en forbindelse med generell formel (IVa) eller (IVb):

. hvor R , R og X er som definert ovenfor, med respektivt en Grignard-forbindelse med generell formel (Va), eller (Vb) :

12

hvor R og R er som definert ovenfor og Y er halogen (fortrinnsvis klor, brom eller jod) i e.t egnet oppløsningsmiddel såsom dietyleter eller tetrahydrofuran. Vanligvis dannes en blanding av forbindelser med generell formel (Iij eller (III) . For eksempel, hvis en forbindelse med generell formel (IVa)

hvor R er alkyl eller cykloalkyl, er det ene reagens, vil forbindelser med formel (II) være i overvekt i blandingen; på den annen side, hvis R er valgfritt substituert fenyl, vil forbindelsen med den generelle formel (III) vanligvis dominere i blandingen. Forbindelsene med formel (II) og (III) er viktige mellomprodukter og fremstillingen av disse er en del av oppfinnelsen.

Forbindelser© med generell formel (IV) og (V) kan fremstilles ved metoder beskrevet i litteraturen.

Forbindelsene med generell formel (II) hvor R^ er usubstituert eller substituert fenyl og R 2 er en heterocyklisk gruppe, kan også fremstilles ved reaksjon mellom det passende keton med generell formel (vi)

hvor R og R er som beskrevet ovenfor, og dimetyloksosulfon-' "'" metylid (Corey andChaykovsky, JACS, 1965, 87, 1353-1364) eller dimetylsulfonmetylid (Corey and Chaykovsky,JACS, 1962, 84, 3782) etter metoder som er beskrevet i litteraturen.

Ketonene med generell formel (VI) kan fremstilles vedFriedel-Crafts reaksjon eller ved metoder beskrevet i littera-■ turen. Disse er verdifulle mellomprodukter, og fremstillingen er' en del av oppfinnelsen.

Forbindelsene med den generelle formel (il) hvor R er alkyl., cykloalkyl eller valgfritt substituert fenyl og R 2er en heterocyklisk gruppe, kan også fremstilles ved reaksjon mellom en B-hydroksyselenid-forbindelsé med generell formel (VII)

(VII)

hvor R 1 og R 2 er som beskrevet ovenfor, og metyljodid i kalium-t-butoksid i henhold til Van Ende,Dumont og Kriefs metode

(Angew.Chem. Int. Ed., 1975, 14, 700.)

Æ-Hydroksyselenid-forbindelsen kan fremstilles ved å be-

handle diselenidet med det passende keton i nærvær av litium-•butyl.'

Saltene og metallkompleksene av forbindelsene med generell .formel (I)', kan fremstilles fra denne siste etter kjente metoder. For eksempel kan kompleksene dannes ved reaksjon mellom forbindelsen (I) og et metallsalt i et passende oppløsningsmid-del. Eterne fremstilles ved å behandle natriumsaltet av alkoholen med en reaktiv halogensubstituert forbindelse (f,eks. metyl-bromid eller -jodid, benzylklorid eller allylbromid) . Esterne fremstilles på lignende måte ved å behandle natriumsaltet av alkoholen med et syreklorid (f.eks. acetylklorid, ben-zoylklorid eller métansulfonylklorid).

Forbindelsene og saltene og metallkompleksene, eterne og

e.s terne av disse, er aktive fungicider, særlig mot sykdommene: -

Piricularia oryzae på ris

Puccinia recondita, Puccinia striiformis og andre rust-sykdom-" mer på hvete, Puccinia hordei, . Puccinia striiformis og andre rust-sykdommer på bygg, og rust-sykdommer på andre verter, f. eks. kaffe, epler, grønnsaker og prydplanter.

Erysiphe graminis (meldugg) på bygg og hvete og andre meldugg-typer på forskjellige verter såsom Sphaerotheca fuliginea på gresskarfamilien (f. eks. agurk), Podosphaera leucotrica på epler og Uncinula necator på vinranker

Helminthosporium spp. og Rhynchosporium spp. på kornsorter Cercospora arachidicola på peanøtter og andre Cercospora-arter på f.eks. sukkerroe, bananer og soyabønner

Botrytis cinerea (grå mugg) på tomater, jordbær, vinranker og andre verter

Venturia inaequalis (skurv) på epler

Noen av forbindelsene har også vist et bredt aktivitetsspekter mot sopp in vitro. De er aktive mot forskjellige sykdommer etter høsting på frukt (f.eks. Penicillium digatatum og itali-cum på appelsiner og Gloeosporium musarum på bananer). Videre er noen av forbindelsene aktive til frøbeising mot: Fusarium spp., Septoria spp., Tilletia spp. (dvs. stinksott, en frøbåret .sykdom på hvete), Ustilago spp., Helminthosporium spp. på kornsorter, Rhizoctonia solani på bomull og Corticium sasakii på ris.

Forbindelsene kan bevege seg akropetalt i plantevevet.

Dessuten kan forbindelsene være flyktige nok til å være aktive

.i dampfase mot sopp på planter.

Forbindelsene og deres derivativer som beskrevet ovenfor,

har også regulerende virkning på plantevekst. Forbindelsenes plantevekstregulerende virkning viser seg for eksempel som en hemmende og forkrøblende virkning på den vegetative vekst hos tre- og urte-aktige en- og to-frøbladede planter. Slik hemming eller forkrøbling kan være nyttig, for eksempel, på peanøtter, kornsorter og soyabønner hvor reduksjon i stilkens vekst kan redusere faren for legde, og kan også tillate bruk av økte mengder gjødsel. Hemming av treaktige arter er nyttig når det gjelder å kontrollere veksten av underskogen under kraftlinjer etc. Forbindelser som medfører hemming eller forkrøbling kan også være nyttige når det gjelder å modifisere stengelveksten i sukkerrør og dermed øke konsentrasjonen av sukker i røret når det høstes; i sukkerrør vil også blomstring og modning kunne kontrolleres ved å benytte forbindelsene. Hemming av peanøtter vil lette høstingen. Veksthemming av gressarter kan hjelpe til med vedlikeholdet av plener. Eksempler på egnede gressarter er Stenotaphrum secundatum (St. Augustin-gress), Cynosurus cris-tatus, Lolium multiflorum og perenne, Agrostis tenuis, Cynodon dactylon (Bermuda-gress), Dactylis glomerata, Festuca spp.

(f.eks. Festuca rubra) og Poa spp. (f.eks. Poa pratense). Forbindelsene kan hemme gresset uten signifikante tegn på forgift-ning i plantene og uten å virke ødeleggende inn på gressets ut-seende (særlig farven); dette gjør forbindelsene attraktive til bruk på prydplener og gresskanter. De kan også ha effekt på fremkomsten av blomsterhoder i for eksempel gressarter. Forbindelsene kan også hemme ugressarter som er tilstede i gresset, eksempler på-slike ugressarter er siv (f.eks. Cyperus spp.) og tofrøbladete ugress (f.eks. tusenfryd, kjempe, slirekne, vero-nika, tistel, syre og svineblom). veksten av planter som ikke tilhører avlingen (f.eks. ugress eller kratt-vegetasjon) kan sinkes, og slik lette vedlikeholdet av avlingen på plantefelt og jorde. I frukthager, særlig slike som er utsatt for jord-erosjon, er tilstedeværelsen av et gressdekke viktig. Imidlertid krever overdreven gressvekst mye vedlikehold.Forbindel-sene fremstilt ifølge denne oppfinnelse kan være nyttige i

denne situasjon ettersom de kan begrense veksten, uten å drepe

plantene, noe som ville føre til jord-erosjon; samtidig ville •gressets konkurranseevne når det gjelder næring og vann reduse-res og dette kunne bety øket fruktavling. I noen tilfelle vil en gressart hemmes mer enn en annen gressart; denne selektivi-tet kunne være nyttig for eksempel til å bedre kvaliteten på én gressplen ved fortrinnsvis å undertrykke veksten av uønskede arter.

Forkrøblingen kan også være nyttig når det gjelder å for-minske pryd-, stue-, have- og'planteskole-planter (f.eks. jule-stjerner, krysantemum, nelliker, tulipaner og påskeliljer).

Som påpekt ovenfor, kan.forbindelsene også benyttes for å hemme tre-aktige arter. Denne egenskap kan nyttes for å kontrollere hekker eller forme frukttrær (f.eks", epler) . Noen nåle-trær' er ikke vesentlig hemmet av forbindelsene, så forbindelsene kunne være nyttige når det gjelder å kontrollere uønsket vegetasjon i nåletre-planteskoler. •

Denne plantevekst-regulerende effekt kan, (som antydet ovenfor) gi seg utslag i en økning i avkastningen.

Når det gjelder poteter, kan det være mulig å kontrollere

slyngsøtvier på jordet og hemme groingen under lagring.

Andre plantevekstregulerende effekter forårsaket av forbindelsene, omfatter endring- av bladvinkelen og befordring av rotskudd-dannelse i enfrøbladete planter. Denne første effek-ten kan være nyttig for eksempel ved å endre bladorienteringen på, for eksempel potetavlinger, og derved slippe mer lys inn blant plantene og frembringe en økning i fotosyntese og knoll-vekt. Ved å øke rotskudd-darinelsen i enfrøbladete avlinger (f.eks. ris), vil antall blomstrende skudd pr. arealenhet øke og dermed øke kornavkastningen av slike avlinger. I gressple-ner ville en økning i rotskudd-dannelsen føre til en tettere plen som igjen ville gi større motstand mot slitasje.

Behandling av planter med forbindelsene kan føre til at bladene får en mørkere grønn farge.

Forbindelsene kan hindre, eller i det minste utsette, blomstringen hos sukkerroen, og derved øke sukkerutbyttet. De kan også redusere størrelsen på sukkerroene uten vesentlig re-.duksjon av sukkerutbyttet, og derved gjøre mulig en økning i plantetettheten. På samme måte vil det ved dyrking av andre rotfrukter, (f.eks. nepe, kålrot, mangold, pastinakk, rødbete, yara og cassava) være mulig å øke plantetettheten.

Forbindelsene kan nyttes til å hemme den vegetative veksten hos bomull og derved føre til en øket avkastning av bomull. -Forbindelsene kan nyttes til å gjøre plantene motstands-dyktige mot stress ettersom forbindelsene kan forsinke utvik-lingen av planter fra frø, forkorte stammen og utsette blomstringen; disse egenskaper kunne være nyttige når det gjelder å forhindre frostskader i land hvor det er. et tykt snødekke om vinteren, ettersom de behandlede planter da ville forbli under snødekket i den kalde perioden. Videre kan forbindelsene gi øket motstand mot trekk og kulde hos visse planter.

Brukt til behandling av frø i lav konsentrasjon, kan forbindelsene ha vekststimulerende effekt på p'lantene.

Når de plantevekstregulerende metoder ifølge denne oppfinnelsen utføres, vil mengden av forbindelsen som benyttes for å regulere planteveksten, avhenge av en rekke faktorer, for

■ eksempel den spesielle forbindelse som velges brukt og plante-sorten, hvis vekst skal reguleres. imidlertid, generelt brukes en konsentrasjon av 0,1 til 15, fortrinnsvis 0,1 til 5, kg pr. hektar. imidlertid, på visse planter kan tilogmed konsentra-sjoner innen disse grenser gi uønskede planteforgiftnings-effekter. Rutine-undersøkelser kan være nødvendig for å be-stemme den mest egnede konsentrasjon av en spesiell forbindelse til det spesielle formål der den er anvendelig.

Forbindelsene kan brukes som de er til soppdrepende eller plantevekstregulerende formål, men det er mer hensiktsmessig å lage dem til som preparater til slike formål.

Slik frembringer oppfinnelsen videre et soppdrepende eller plantevekstregulerende preparat som omfatter en forbindelse med generell formel. (I) som tidligere definert, eller et salt, metallkompleks, eter eller ester av denne; og, valgfritt, et hjelpestoff eller fortynningsmiddel.

Oppfinnelsen frembringer også en metode for bekjempelse av sopp som omfatter at en forbindelse, eller et salt, metallkompleks, eter eller ester av denne, som tidligere definert, på-føres en plante, frø av en plante eller steder der planten eller frøet er plantet.

Oppfinnelsen frembringer også en metode for plantevekst-regulering, som omfatter at en forbindelse, eller et salt, metallkompleks, eter eller ester av denne, som tidligere definert, påføres en plante, frø av en plante eller stedet der planten eller frøet er plantet. •Forbindelsene, saltene, metallkompleksene, eterne og esterne kan påføres på en rekke forskjellige måter, de kan lages opp til preparater eller brukes som de er, direkte på en plantes bladverk, eller de kan også påføres busker og trær, frø eller andre medier som plantene, buskene eller trærne vokser i eller skal.plantes i, eller de kan dusjes på, strøs på eller påføres i form av krem eller pasta, eller de kan påføres som damp. Påføring kan skje på en hvilken som helst del av planten, busken eller treet, for eksempel bladverket, stammen, grenene eller røttene, eller til jorden rundt røttene eller til frøet før det blir sådd.

Uttrykket "plante" brukt som her, inkluderer frøplanter, busker og trær. Videre, de soppbekjempende metoder ifølge de' denne oppfinnelsen, omfatter forhindrende, beskyttende, fore-byggende og utryddende behandling.

Forbindelsene brukes fortrinnsvis til jordbruks- og hage-bruks-formål i form av et preparat. Typen preparat som brukes, vil i et hvert tilfelle avhenge av det spesielle formål som be-traktes.

Preparatene kan være i form av strøpulvere eller partikler som omfatter den aktive ingrediens og et fast fortynningsmiddel eller hjelpestoff, for eksempel fyllstoffer, slike som kaolin, bentonitt, kiselgur , dolomitt,. kalsiumkarbonat, talk, pulverisert magnesia, Fuller's earth, gips, Hewitt's earth, diatomé-jord og kaolin. Slike partikler kan være forpressede partikler, egnet til å påføres jorden uten videre behandling. Disse par-tiklene kan lages enten ved å impregnere pellets av fyllstoffet med den aktive ingrediens, eller ved å pelletere en blanding av den aktive ingrediens og pulverisert fyllstoff.

Preparater til frøbeising, for eksempel, kan inneholde et middel (for eksempel en mineralolje) for letteæ å feste preparatet til frøet; alternativt kan den aktive ingrediens prepare-res for frøbeisingsformål ved å bruke et organisk oppløsnings-. middel (for eksempel N-metyl-pyrrolidon eller dimetylformamid) .

Preparatene kan også være i form av dispergible pulvere, partikler eller korn som omfatter et fuktemiddel for å lette dispersjonen av pulveret eller kornene, som også kan inneholde fyllstoffer og suspens jonsmidler , i-.væsker.

De vandige dispersjonene eller emulsjonene kan fremstilles .ved å løse opp den/de aktive ingrediensar) i et organisk opp-løsningsmiddel som valgfritt inneholder fuktende, dispergerende eller emulgerende ingredienser, og så blande denne blandingen med vann, som også kan inneholde fuktende, dispergerende eller emulgerende midler. Egnede organiske oppløsningsmidler er etylendiklorid, isopropylalkohol, propylenglycol, diåcetonalko-hol, toluen, petroleum, metylnaftalen, xylenene, trikloretylen, furfurylalkohol, tetrahydrofurfurylalkohol, og glycoletere (f.eks. 2-etoksyetanol og 2-butoksye. tanol) .

Preparatene som skal brukes som spray,' kan også være i form av aerosoler, hvor preparatet er under trykk i en beholder i nærvær av et drivmiddel, f.eks. fluortriklormetan eller di-klordif luorme.tan.

Forbindelsene kan blandes i tørr tilstand med en pyrotek-nisk blanding, så det dannes et preparat som egner seg til å fremstille en røyk som inneholder forbindelsene i et lukket rom. Alternativt kan forbindelsene brukes i mikroinnkapslet tilstand.

Ved å inkludere passende tilsetningsstoffer, for eksempel tilsetningsstoffer for å forbedre fordelingen, festeevnen og motstandkraft overfor regn på behandlede overflater, kan de forskjellige preparater bedre tilpasses de forskjellige formål.

Forbindelsene kan brukes i blanding med gjødselstoffer (f.eks. gjødselstoffer som inneholder nitrogen, kalium eller fosfor). Preparater som kun består av korn av gjødselstoffer, som inneholder, for eksempel er overtrukket med forbindelsen, er å foretrekke. Slike korn inneholder helst opp til 25 vektprosent av forbindelsen. Oppfinnelsen frembringer derfor også et gjødselpreparat som inneholder forbindelsen med den generelle formel (i) eller et salt, metallkompleks, eter- eller ester-kompleks av denne.

Preparatene kan også være i form av væsker til bruk som "dip" eller spray. Disse er vanligvis vandige dispersjoner eller emulsjoner som inneholder den aktive ingrediens i nærvær av et eller flere overflateaktive stoffer f.eks. fuktemiddel-(midler), dispersjonsmiddel(midler), emulgeringsmiddel(midler) eller suspensjonsmiddel(midler). Disse midler kan være ka-

tioniske, anioniske eller ikkeioniske. stoff. Egnede kation-midler er kvaternære ammoniumforbindelser, for eksempel cetyl-trimetylammoniumbrdmid.

Egnede anion-midler er såper, salter av alifatiske mono-estere av svovelsyre (for eksempel natriumlaurylsulfat), og salter av sulfonerte aromatiske forbindelser (for eksempel natriumdodecylbenzensulfonat, natrium-,. kalsium- eller ammo-niumlignosulfonat, butylnaftalensulfonat, og en blanding av natriumdiisopropyl- og triisopropyl-naftalensulfona ter) .

Egnede ikkeioniske midler er kondensasjonsproduktene av etylenoksyd med fettalkoholer- såsom oleyl- eller cetyl-alkohol, eller med alkylfenoler såsom octyl- eller nonyl-fenol og octyl-cresol. Andre ikkeioniske midler er de partielle estere som fremstilles fra fettsyrer med lange kjeder og heksitol-anhydri-der, kondensasjonsproduktene mellom de nevnte partielle estere og etylenoksyd, og lecitinene. Egnede suspensjonsmidler er hydrofile kolloider (for eksempel polyvinylpyrrolidon og nat-riumkarboksymetylcellulose), og plantegummier (for eksempel akasiegummi og tragakantgummi).

Preparatene som skal brukes som vandige dispersjoner eller emulsjoner, er vanligvis levert i form av et konsentrat som inneholder en stor del av den. eller de aktive ingrediensar) , og konsentratet må fortynnes med vann før bruk. Disse konsentrater bør ofte være istand til å tåle lagring i lengre perioder, og etter lagringen kunne fortynnes med vann og danne et vandig preparat som forblir homogent i tilstrekkelig lang tid til at de kan påføres med konvensjonelt sprøyte-utstyr. Konsentratene kan passende inneholde opp til 95%, helst 10-85%, for eksempel 20-60% av den/de aktive ingrediens(er). Disse konsentrater inneholder gjerne, organiske syrer (f .eks. alkaryl- eller aryl-sulfonsyrer. såsom xylensulfonsyre eller dodecylbenzensulforisyre) ettersom tilstedeværelse av slike syrer kan øke oppløseligheten av den/de aktive ingrediens(er) i det polare oppløsningsmiddel som ofte brukes i konsentratene.Konsentratene inneholder også gjerne en stor andel av overflateaktive stoffer, slik at det kan oppnås tilstrekkelig stabile emulsjoner i vann. Etter for-tynning for å lage det vandige preparat, kan slike preparater inneholde forskjellige mengder av den/de aktive ingrediens(er), avhengig av hvilket formål det skal brukes til, men et vandig

preparat som inneholder 0,0005% eller 0,01% til 10% i vekt av den/de aktive ingrediens(er), er brukbart.

Preparatene fremstilt ifølge denne oppfinnelsen, kan også inneholde andre forbindelser som har biologisk aktivitet, f. eks. forbindelser som har lignende eller utfyllende soppbekjempende eller plantevekstregulerende virkning eller forbindelser som har ugressdrepende eller ihsektdrepende virkning.

Den andre fungicide forbindelse kan for eksempel være en som kan bekjempe aks-sykdommer på kornslag"(f.eks. hvete), såsom Septoria,' Gibberella og Helminthosporium spp., sykdommer som overføres med frø og jord, forskjellige typer meldugg på druer og meldugg og skurv på epler osv. Disse blandingene av fungicider kan ha et bredere aktivitetsspek-ter enn forbindelsen med generell formel (i) alene; videre kan det andre fungicid ha en synergistisk effekt på den.fungicide aktivitet til forbindelsen med den generelle formel (I) . Eksempler på den andre fun-... gicide forbindelse er imazalil, benomyl, carbendazim, tiofanat-metyl, captafol, captan, sulfur, triforine, dodemorph,tride-, morph, pyrazofos, furalaksyl, etirimol,dimetirimol, bupirimate, klortalonil, vinclozolin, procymidone, iprodione, metalaksyl, fosetyl-aluminium, carboksin, oksycarboksin, fenarimol, nuari-mol, fenfuram, metfuroksam,, nitrotal-isopropyl, triadimefon, thiabendazole, etridiazole, triadimenol, biloksazol,dltianon, binapacryl, quinometionate, guazatine, dodine, fentin acetate, fentin hydrokside, dinocap, folpet, diclofluanid, ditalimfos, kitazin, fenpropermorf, cykloheksimid, diklobutrazol, en ditio-karbamat, en kobberforbindelse, en kvikksølvforbindelse, DPX 3217, RH 2161, Chevron RE 20615, CGA 64250, CGA 54251 og R0-14-3169.

Egnede insekticider er pirimor, croneton, dimetoat, meta-systox og formotion.

Den andre plantevekstregulerende forbindelse kan være en som kontrollerer ugress eller frøhoder, forbedrer virkningen eller levetiden til forbindelsen med generell formel (I), kontrollerer selektivt veksten av mindre ønskede planter (f.eks. gressarter) eller gjør at forbindelsen med generell formel (i) reagerer hurtigere eller saktere som plantevekstregulerende middel. Noen av disse andre midlene er ugressdrepere. Eksempler på egnede midler er gibberellinene (f.eks. GA^, GA4eller GA7) , auxinene (f.eks. indoleddiksyreindolsmørsyre, naftoksy-eddiksyre eller naftyleddiksyre), cytokininene (f.eks. kinetin, 'difenylurea, benzimidazol, • benzyladenin ellerBAP), fenoksy-eddiksyre (f.eks. 2,4-D eller MCPA), substituerte benzoesyrer (f.eks.TIBA), morfactinene (f.eks. klorfluorecol), maleinhyd-razid, glyfosat, glyfosin, fettalkoholer og syrer med lange kjeder, (f.eks. Off Shoot 0 eller Off Shoot T), dikegulac, Sustar, Embark, substituerte kvaternære ammonium- og fosfonium-forbindelser (f.eks.CCCeller Phosfon-D) , ethrel, carbetamid, Racuza, Alar, asulam, abscissesyre, isopyrimol, RH 531, hydrok-sybenzonitriler (f.eks. bromoksynitril), Avenge, Suffix eller Lontrel.

Som tidligere nevnt har forbindelsene", fremstilt ifølge oppfinnelsen antisopp-egenskaper som er nyttige i behandling av candidiasis og hudsoppinfeksjoner hos mennesker. For disse formål er det hensiktsmessig å fremstille farmasøytiske prepa-""rater eller veterinær-preparater av forbindelsene.

De farmasøytiske preparater og veterinær-preparatene fremstilt i følge oppfinnelsen, kan være i en konvensjonell farma-søytisk form egnet til oral administrering, for eksempel en tablett, en kapsel, en emulsjon eller en oppløsning eller suspensjon i vann eller olje, eller egnet til lokal påføring, for eksempel som krem, salve eller gele. Preparatet kan inneholde vanlige farmasøytiske bindemidler, og kan fremstilles med vanlige farmasøytiske teknikker.

De anbefalte farmasøytiske preparater og veterinær-preparater fremstilt ifølge oppfinnelsen, er preparater egnet til oral administrering, og særlig tabletter og kapsler.

Den antifungale aktivitet av det aktive stoff i preparatet fremstilt ifølge oppfinnelsen, motCandida albicans, en sopp som forårsaker candidiasis, og Trichophyton mentagrophytes var. quinkeanum,. ble demonstrert som følgende:-.

Mus av hunkjønn med vekt ca. 30 g ble injisert subcutant på en fredag med 0,5 mg østradiolbenzoat. Den følgende mandag (dag 0) ble de klippet på ryggen og fikk så en oral dose med testforbindelsen. De ble så inokulert med Candida albicans i vagina og Trichophy ton mentagrophy tes var. quinkeanum på ryggen-, og fikk så en ny dose av den samme forbindelse. En slik dose ble gitt en gang om dagen på dag 1. til 4. På dag 7. ble hud- skader undersøkt visuelt og vaginalprøver tatt til agarkultur. Grupper på 5 mus tale tarukt, og doserihgsnivået var til å be-gynne med 2 50 mg/kg.Dosen tale så redusert fortløpende inntil

■minimum effektiv dose (MED) ble funnet, den var 5 mg/kg mot Candida og 50 mg/kg mot Trichophyton.

Slik, i samsvar med nok et trekk ved oppfinnelsen, frem-bringes et farmasøytisk eller til veterinær-formål, fungicid-preparat, som omfatter en forbindelse med formel (I) som definert tidligere, eller et salt, metall-kompleks, en eter eller ester av denne, sammen med farmasøytiske eller til veterinær-formål akseptable fortynningsmidler eller taærestoffer.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen; temperatu-rene er gitt i grader Celsius (°C) .

EKSEMPEL 1

Dette eksempel illustrerer fremstillingen av: 1-( 1, 2, 4- Triazol- l- yl)- 2- feny1- 2-( 2- tienyl) etan- 2- ol ( Forbindelse nr. 1 i- tabell i) En oppløsning av dimetyloksosulfonmetylid ble fremstilt under nitrogen av natriumhydrid (0,03 mol) bg pulverisert tri-metyloxosulfonjodid (0,03 mol) i tørr dimetylsulfoksyd (DMSO; 30 ml). En oppløsning av fenyl (2-tienyl)keton (0,025 mol) i DMSO (10 ml) ble tilsatt dråpevis ved romtemperatur. Oppløs-ningen ble så varmet ved 50° i 1,5 timer, kjølt til romtemperatur og helt i vann. Oppløsningen ble ekstrahert med dietyleter (100 ml), vasket med vann (3x100 ml), og tørret over vannfritt natriumsulfat. Ved å fjerne oppløsningsmidlet fremkom 1-fenyl-1-(2-tienyl)etylenoksyd (90%) som' en fargeløs væske.

1,2,4-Triazol (0,04 mol) ble tilsatt porsjonsvis til natriumhydrid (0,04 mol) i DMF (40 ml) og oppløsningen ble rørt ved romtemperatur inntil brusingen sluttet. 1-fenyl-1-(2-tienyl)etylenoksyd (0,02 mol) i DMF (10 ml) ble tilsatt dråpevis, og oppløsningen ble rørt ved 80° i 4 timer. Oppløsningen ble helt i vann og gnidd med petroleter så det ble dannet et hvitt krystallinsk stoff som ble filtrert fra og tørret. Rekrystallisering fra petroleter (60-80°)/metylklorid, ga tittel-fortaindelsen (70%) som et hvitt krystallinsk stoff.

.De resterende forbindelsene i tataell I ovenfor ble fremstilt på tilsvarende vis med bruk av hensiktsmessige utgangs-

stoffer.

EKSEMPEL 2'

Dette eksempel illustrerer fremstillingen av: - l-( l- ;2 , 4- Triazol- l- yl) - 2-( 2 , 4- diklorfenyl) - 2- ( 5- klortien- 2- yl) etan- 2- ol ( Forbindelse nr. Ila i tabell i) 2 ,4-Diklorfenyl-5-klortiem-2-ylketon (14,6 g), trimetylsul-foksoniumjodid (12,1 g), 1,2,4-triazol (3,8 g) og kaliumhydrok-syd-pellets (6,2 g) fikk reagere med tilbakeløp i tertiær buta-nol (100ml) i 3 timer. Reaksjonsblandingen. ble så avkjølt,

helt i vann (800ml), ekstrahert med metylendiklorid (2x800 ml), og ekstraktene ble blandet og tørret over vannfritt natriumsulfat. Oppløsningsmidlet ble så fjernet under vakuum og den resulterende oljen tatt opp i karbontetraklorid. Det uoppløse-lige stoff ble filtrert fra, og heksan ble tilsatt filtratet for å felle ut nok et fast stoff som ved rekrystallisering fra... heksen/karbontetraklorid ga tittelforbindelsen med smeltepunkt 139-140°C.

EKSEMPEL 3

Dette eksempel illustrerer fremstillingen av: 1-( 1, 2, 4- Triazol- 4- yl)- 2-( 2, 4- diklorfenyl)- 2 -( 5- klortien- 2- yl) etan- 2- ol ( Forbindelse nr. 11b i Tabell i)

Det karbontetraklorid-uoppløselige materiale fra fremstillingen ovenfor, ble påført 20 x 20 cm x 2 mm PLC-plater (sili-cagel 60 F254) i metanol, ble utviklet i etylacetat, og det ak-tuelle bånd nær basislinjen, ble ekstrahert med metanol. Det faste stoff ble etter fjerning av oppløsningsmidlet, rekrystallisert fra vandig metanol og ga tittelforbindelsen med smeltepunkt 247-8°C.

EKSEMPEL 4

Dette eksempel illustrerer en to-trinns prosess for å fremstille: 1- ( 1, 2, 4- Triazol- l- yl)- 2-( 2, 4- difluorfenyl)- 2 -( 2- tienyl) etan-2- ol ( Forbindelse nr. 60A i Tabell I)

Trinn 1

En oppløsning av dimetylsulfoksoniummetylid ble fremstilt under nitrogen av 80% natriumhydrid (0,6 g) og pulverisert tri-metylsulfoksoniumjodid (4,4 g) i tørr dimetylsulfoksyd (DMSO 30 ml) . En oppløsning av 2,4-difluorfenyl-2-tienylketon i DMSO (20 ml) ble tilsatt dråpevis ved romtemperatur. Oppløsningen ble så varmet ved 50°c i 1 time, avkjølt og helt i vann, eks--trahert med eter (3 x 100 ml) , vasket med saltvann, og så med vann før den ble tørret over natriumsulfat. Ved fjerning av oppløsningsmidlet fremkom l-(2,4-difluorfenyl)-1-(2-tienyl)-etylenoksyd som en mørk brun olje.

Trinn 2

1,2,4-Triazol (1,9 g) ble satt porsjonsvis til 80% natriumhydrid (0,8 g) i DMF (20 ml) og oppløsningen ble rørt ved romtemperatur inntil brusingen sluttet. Oljen (3,3 g) . som ble fremstilt i trinn 1 ble helt dråpevis i DMF (10 ml) og oppløs-ningen ble rørt ved 80°C. i 2 timer. Den ble så avkjølt, helt i vann og ekstrahert med metylendiklorid og tørret over natriumsulfat. Ved fjerning av oppløsningsmidlet fremkom en olje som ble fast stoff ved gniing med eter. Dette ble rekrystallisert fra eter og ga tittelforbindelsen med smeltepunkt 101-3°C.

EKSEMPEL,5

Et emulgerbart konsentrat ble laget ved å blande ingrediensene og røre blandingen inntil alle bestanddelene var opp-løst.

EKSEMPEL 6

Et preparat i form av korn som lett dispergerer i en væske, f.eks. vann, ble fremstilt ved å male sammen de tre første ingredienser i nærvær av tilsatt vann og så blande inn natrium-acetat. Den resulterende blandingen ble tørret og siktet gjennom en British Standard mesh sikt, størrelse 44-100, for å opp-nå den ønskede kornstørrelse.

EKSEMPEL 7

Alle ingrediensene ble malt sammen og dannet et pulverpre-'parat som lett dispergerte i væsker.

EKSEMPEL 8

Den aktive ingrediens ble løst opp i et oppløsningsmiddel og den resulterende væsken ble sprayet på korn av kaolin. Opp-løsningsmidlet fikk så fordampe<p>g et granulert preparat fremkom.

EKSEMPEL 9

Et preparat egnet til frøbeising ble fremstilt ved å blande de tre. ingredienser.

EKSEMPEL 10

Et strøpulver ble fremstilt ved å blande det aktive ingrediens med talk.

EKSEMPEL 11

Et Col-preparat ble laget ved å male bestanddelen nevnt nedenfor i kulemølle og deretter lage en vandig suspensjon av den malte blandingen og vann.

EKSEMPEL '12

Et dispergibelt pulverpreparat ble laget ved å blande ingrediensene nevnt nedenfor og deretter male blandingen inntil alt var omhyggelig blandet.

EKSEMPEL 13

Dette eksempel illustrerer fremstilling av et dispergibelt pulverpreparat.Ingrediensene ble blandet og blandingen deretter malt i en mølle.

EKSEMPEL 14

Det ble laget et dispergibelt pulver av ingrediensene beskrevet nedenfor, ved å blande dem og deretter male dem.

I eksemplene 5 til 14 er forholdet mellom ingrediensene gitt ved vekt.

Videre følger en forklaring når det gjelder preparatene eller stoffene som er representert ved de- forskjellige varemer-ker og handelsnavn tidligere-.

EKSEMPEL 15

En blanding av 5, 10, 25', 50, 100 eller 250 deler av forbindelse nr. 11A i Tabell i og 70 deler kalsiumkarbonat og 200 deler av en 10% pasta av maisstivelsé tørres og siktes deretter gjennom en 16 mesh sikt. 5 Deler magnesiumstearat tilsettes og kornene presses til tabletter med varierende styrke, egnet til oral administrering i terapevtisk hensikt.

Denne aktive . ingrediens kan erstattes av en terapevtisk ekvivalent mengde av et hvilket som helst av de andre triazol-derivater som er definert tidligere.

EKSEMPEL 16

En blanding av 2, 5, 10, 25, 50 ellér 100 deler av forbindelse nr. 11A i Tabell I, 500 deler laktose og 100 deler maisstivelsé behandles med tilstrekkelig 10% maisstivelsespasta til at massen blir granulær. Hver blanding siktes gjennom en 16-mesh sikt, tørres, blandes med 8 deler magnesiumstearat og presses til tabletter. Dette gir en variasjon av tabletter egnet til oral administrering i terapevtisk hensikt.

Den . aktive ingrediens kan erstattes med en terapevtisk ekvivalent mengde av et hvilket som helst triazol derivat som er definert tidligere.

EKSEMPEL 17

En blanding av 10deler av forbindelse nr. llA i Tabell I og 190 deler hvetekimolje fylles i myke gelatinkapsler for å danne kapsler egnet for oral administrering for terapeutiske formål.

Den aktive bestanddel kan erstattes med en terapeutisk ekvivalent mengde av et hvilket som helst av de andre triazol-.derivater som er definert tidligere.

EKSEMPEL 18 .

En oppløsning av 10 deler av forbindelse nr. 11A i Tabell • I i 83 deler vann, 250 deler glycerol og 125 deler etylalkohol blandes méd en oppløsning av 300 deler sukrose i 150 deler vann. Et passende smaksstoff og fargestoff tilsettes for å lage en sirup egnet til oral administrering i terapevtisk hensikt.

Den aktive ingrediens kan erstattes av en terapevtisk ekvivalent mengde av et hvilket som helst annen triazolderivat som definert tidligere.

EKSEMPEL 19

En blanding av 3 deler akasiegummi og 1,5 deler tragakantgummi settes til en blanding av 1 del av forbindelse nr. 11A i Tabell i og 33,7 deler flytende parafin. Til den omhyggelig rørte blandingen tilsettes sakte under røring en oppløsning av 0,1 del cetylalkohol-polyoksyetylen-kondensat, 40 deler sukrose, 0,03 deler propyl-p-hydroksybenzoat, 0,3 deler metyl-p-hydroksybenzoat, et passende smaksstoff. og 0,002 deler spiselig fargestoff i 110 deler vann. Blandingen homogeniseres så på vanlig måte og det dannes en emulsjon som er egnet til oral administrering i terapevtisk hensikt.

Den aktive ingrediens kan erstattes med en terapevtisk ekvivalent mengde av et hvilket som helst annet triazolderivat som tidligere er definert.

EKSEMPEL 20

En blanding av 0,5 deler findelt forbindelse nr. 11A i Tabell I propionamid i 3 deler propylenglykol og 2 deler ety-lenglykolmonoeter ble tilsatt en rørt blanding av 4 deler lano-lin og 90,5 deler smeltet hvit parafin. Den resulterende blandingen ble kjølt til romtemperatur under rask røring for å gi en ensartet salve som inneholdt 0,5 vektprosent av den aktive ingrediens og var egnet til lokal påføring i terapevtisk hensikt.

Den aktive ingrediens kan erstattes av et hvilket som helst annet triazolderivat som tidligere definert, for å gi lignende salver.

EKSEMPEL 21

En oppløsning ble. fremstilt av 1 del av forbindelse nr. 11A i Tabell I i 20 deler etanol og 27 deler dietylenglykol- .

monoetylester, deretter ble 50 deler renset vann tilsatt, fulgt

■av 2 deler av karboksypolymetylen gelerende middel ("Carbapol 940"-varemerke) og det ble dannet en fint dispergert.gel egnet Jb.il lokal påføring i terapevtisk hensikt.

Den aktive ingrediens kan erstattes av en hvilken som helst annen triazol- eller imidazol-forbindelse, eller derivat, som definert tidligere her.

EKSEMPEL 22

Forbindelsene ble testet mot en rekke soppsykdommer på planteblader. Metoden som ble fulgt var som videre beskrevet.

Plantene vokste i John Innes Pottihg Compost (No 1 or 2)

i minipotter 4 cm i diameter. Et lag fin sand var plassert i bunnen av pottene som inneholdt de tofrøbladete plantene for å lette opptaket av testoppløsningen gjennom røttene. Testfor-bindelsene ble preparert enten ved maling i kulemølle med vandig Dispersol T eller som en oppløsning i aceton/etanol som ble fortynnet til den rette konsentrasjon umiddelbart før bruk. For bladsykdommene, ble suspensjoner (100 ppm aktiv ingrediens) sprøytet på jorden. Unntak fra dette var testene på Botrytis cinerea og Venturia inaequalis. Sprayen ble påført til maksi-mal retensjon, og rotfuktingen til en-endelig konsentrasjon ekvivalent med ca. 40 ppm a.i./tørr jord. Tween 20 i en endelig konsentrasjon av 0,05% ble tilsatt når sprayen ble påført kornsorter.'1de fleste av testene ble forbindelsene påført jorden (røttene) og bladverket (ved sprøyting) en eller to dager før

plantene ble inokulert med sykdommene. Ett unntak var testene med Erysiphe graminis hvor plantene ble inokulert 24 timer før behandlingen. Etter inokuleringen ble plantene plassert i passende omgivelser slik at infeksjonen kunné finne sted, og så inkubert inntil sykdommen kunne bedømmes. Tiden mellom inoku-lering og bedømmelse varierte fra fire til fjorten dager i henhold til sykdommen og omgivelsene.

Bedømmelse av sykdommen ble ført opp etter følgende skala:

4 = ingen sykdom

3 = spor- 5% sykdom på ubehandlede planter

2 = 6-2 5% sykdom på ubehandlede planter

1 = 26-59% sykdom på ubehandlede planter 0 = 60-100% sykdom.på ubehandlede planter

Resultatene er vist i Tabell II.- .

Claims (16)

1. Racemisk forbindelse, karakterisert ved den generelle formel (i) :

og stereoisomere av denne , hvor R er alkyl, cykloalkyl (f. eks. cyklopropyl, cyklopentyl eller cykloheksyl) eller valgfritt substituert fenyl, og R 2 er en heterocyklisk gruppe; og Az er et 1,2,4-triazolyl-radikal; og syreaddisjonssalter, metallkomplekser, etere og estere av disse.

2. Forbindelse i henhold til krav' 1, karakterisert ved at Az er et 1, 2 , 4-triazol-l-yl-radikal eller et 1,2,4-triazol-4-yl~ radikal.

3. Forbindelse i henhold til krav 1 eller 2, karakterisert ved at R"*" er en alkylgruppe med rett eller grenet kjede og fra 1 til 6, særlig 1 til 4, karbon-a t orne r .;4.

Forbindelse i henhold til krav 1 eller krav 2, karakterisert ved at R1 er fenyl eller fenyl substituert med halogen, C-^^alkyl, C^ _4 alkoksy, halogen-alkoksy, trif luorme tyl, nitro, fenyl eller fenoksy .;5.

Forbindelse i henhold til hvilke som helst av kravene 1, 2 og 4, karakterisert ved at R er fenyl, 2-, 3-eller 4-klorfenyl, 2,4- eller 2,6-diklorfenyl, 2-, 3-, eller 4-fluorfenyl, 2,4- eller 2,6-difluorfenyl, 2-, 3-, eller 4-bromfenyl, 2-klor-4-fluorfenyl, 2-klor-6-fluorfenyl, 2-, 3-, eller 4-metoksyfenyl, 2-, 3-, eller 4-nitro'fenyl, 2-, 3-, eller 4-metylfenyl, 2-, 3-, eller 4-t-butylfenyl, 2-, 3-, eller 4-trifluormetylfenyl, 2-, 3-, eller 4-fenoksyfenyl, og 2-, 3-, eller 4-fenylfenyl (2-, 3-, eller 4-bifenylyl).;6.

Forbindelse i henhold til et av kravene 1 til 5, karakterisert ved at R 2 er en usubstituert, eller halogen- eller alkyl-substituert, tiofen, furan, pyridin, pyrimidin eller pyrrol-ring.;7.

Forbindelse, karakterisert ved at den har formelen ;hvor R <1> er fenyl, 2- eller 4-, klor- eller fluor-, fenyl, eller' 2,4-diklorfenyl, eller 2,4-difluorfenyl, og R 2er 2-tienyl, 2-[ 5-klortienyl ], 2-furyl, 2- (5-butylfuryl) , 2-, 3- eller 4-pyridyl eller 2-tienyl..;8.

Forbindelse i henhold til krav 4, karakterisert ved at R''" er fenyl eller halogen-fenyl og R 2er 2-[5-klortienyl] eller 2-tienyl.;9.

Forbindelse, karakterisert ved at den har formelen ; 10.

Fremgangsmåte for å fremstille en forbindelse som definert i et av kravene 1 til 9, karakterisert ved at en forbindelse med den generelle formel (II) eller (III): ;12 o hvor.

R og R er som definert ih oen av de foregående krav, og X er et halogenatom (fortrinnsvis et-klor- eller brom-atom) , omsettes med 1,2,4-triazol, enten i nærvær av et syrebindende. reagens eller- i form av et av dets alkalimetallsalter, i et oppløsningsmiddel.;11.

Fremgangsmåte i henhold til krav 10, karakterisert ved at forbindelsene med de generelle formler (II) og (I II) fremstilles ved at en forbindelse med den generelle formel (IVa) eller (IVb): ;12 hvor R og R og X er som definert tidligere, omsettes med hen-holdsvis enG rignard-forbindelse med generell formel (V a) eller (Vb) : ;12 hvor R og R er som definert ovenfor og'Y er" et halogen, (fortrinnsvis klor, brom eller jod) i et passende oppløsningsmiddel såsom dietyleter eller tetrahydrofuran.;12.

F remgangsmåte i henhold til krav 10, karakterisert ved at forbindelsene med generell formel (I I) der R^ er ikke-substituert eller substituert fenyl og R 2er en heterocyklisk gruppe, fremstilles ved at det passende keton med den generelle formel (VI ) ;12 hvor R og R er som definert, omsettes med dimetyloksosulfo-nium-metylid eller dimetylsulfonium-metylid.;13.

Fremgangsmåte i henhold til krav 12, karakterisert ved at ketonet med generell formel (VI) fremstilles ved Friedel-Crafts reaksjon-, eller ved metoder beskrevet i litteraturen.;14.

Nye mellomprodukter, karakterisert ved at de er epoksyder og halogenhydriner som definert i krav 10 og ketoner som definert i krav 12.;15. -"Plantefungicid-preparat karakterisert ved at den aktive ingrediens er en forbindelse i henhold til et a-v kravene 1 til 9, eller et salt* metallkompleks, eter eller ester av denne, sammen med et hjelpestoff eller oppløsningsmid- del...

16. Metode for bekjempelse av soppsykdommer på planter, eller . til å regulere plantevekst, karakterisert ved at det påføres planten, frøet av planten, stedet hvor planten eller frøet er plantet, en forbindelse eller et salt, metall-kompleks, eter eller ester av denne, som definert i noen av kravene 1 til 9, eller et preparat som definert i krav 15.