NO811955L - Skumplast inneholdende svellbare polymerpartikler, samt fremgangsmaate for fremstilling derav - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en skumplast hvis hulrom utgjøres av åpne celler eller porer og som inneholder partikler av vannuoppløselig, hydrofil polymer, som er svell-, bar til en gel i vann. Oppfinnelsen angår også en fremgangsmåte til å inkorporere slike polymerpartikler i en skumplast.

Partikler eller korn av vannuoppløselig, hydrofil polymer som er svellbar til en gel i vann er tidligere kjent fra f.eks. svensk patentskrift 7301197-5. Det er også kjent å anvende pulver av slike polymerpartikler for rensning av væskende sår, hvorved man utnytter polymerpartiklenes kapillar-

og absorpsjonsegenskaper for drenering av eksudat fra skadede hudoverflater, spesielt dype sådanne.

Foruten de absorberende egenskaper er det også kjent å utnytte slike polymerpartikler som bærere av aktivt middel,

slik som desinfiserende middel eller farmasøytisk aktivt middel. Herved oppnåes en kontrollert suksessiv frigjøring av det aktive middel. Som eksempel kan nevnes østerriksk patentskrift 334 548, som beskriver polymerpartikler av ovennevnte type hvori jod er inkorporert. De herved erholdte såkaldte geljodoforerende kombinerer polymerpartiklenes absorberende egenskaper med en lagring av jod, hvorved der tilveiebringes en beskyttelsesef f ekt som mildner jodens .kjemisk aggressive egenskaper samtidig som holdbarheten i tørt miljø forlenges.

Disse kjente sårpulvere medfører et flertall ulemper-Således foreligger der vanskeligheter med å tilveiebringe

hensiktsmessige tilberedningsformer for applisering på hud og sår. Direkte applisering av det tørre pulver medfører problemer ved at fjerningen fra den behandlede overflate er be-sværlig og arbeidskrevende.. Andre konvensjonelle tilberedningsformer av typen salver eller lignende er ikke anvendbare,

da de vesentlig forringer eller forhindrer pulverets effekt.

Ved den hittil anvendte appliseringsmetode blandes pul-veret med en egnet væske slik som glycerol, og den dannede pulversuspensjon påføres behandlingsoverflaten, f.eks. et væskende sår. Også denne appliseringsmetode innebærer ulemper ved at den krever instruert personale og hyppig bytte av pul-versuspens jonen på grunn av partiklenes inntrengning i såret og tørking. Disse faktorer fordyrer et allerede dyrt produkt samt kan i visse tilfeller forlenge legningstiden ved den mekaniske påvirkning som såret utsettes for.

Foreliggende oppfinnelse har til hensikt å unngå problemer og ulempene med de kjente pulvere og tilveiebringe et pulverholdig produkt som er lett å applisere og fjerne fra en behandlingsoverflate, slik som et væskende sår.

Som antydet innledningsvis unngåes disse problemer og ulemper ved at partiklene av vannuoppløselig, hydrofil polymer som er svellbar til en gel i vann, inkorporeres i hulrommene i en skumplast.

Nærmere bestemt kjennetegnes produktet ifølge oppfinnelsen av at partiklene er vesentlig jevnt fordelt i skumplastens hulrom og forankret til skumplasten med et vannoppløse-lig bindemiddel, foruten at partiklenes størrelse er slik at de i usvellet tilstand lett kan innføres i skumplastens hulrom, mens de i svellet tilstand hovedsakelig fullstendig utfyller de hulrom hvori de er innført.

På tilsvarende måte kjennetegnes fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for inkorporering av slike polymerpartikler i en skumplast hvis hulrom utgjøres av åpne celler eller porer, av at partiklene suspenderes i et væskeformig medium som har hovedsakelig samme densitet som partiklene, og hvori er oppløst et vannoppløselig bindemiddel, at skumplasten impregneres med suspensjonen og at det væskeformige medium fjernes, hvorved partiklene holdes tilbake i skumplasten ved hjelp av bindemidlet, foruten at partiklenes størrelse er slik at de i usvellet tilstand er lett innførbare i skumplastens hulrom, mens de i svellet tilstand vesentlig fullstendig utfyller de hulrom hvori de' er innført.

Ved oppfinnelsen tilveiebringes et tørt produkt som kan appliseres på behandlingsoverflater slik som sår, med vekslen-de geometrisk konfigurasjon og som på en sammenhengende måte lett kan fjernes fra en ferdigbehandlet overflate. Dette innebærer et stort fremskritt i forhold til den kjente teknikk.

Skumplastprodukten ifølge oppfinnelsen virker videre ikke hindrende på polymerpartiklenes funksjon, idet disse kan fritt utøve sine ønskede, iboende egenskaper, slik som absorpsjon eller antibiotisk henholdsvis farmasøytisk aktivitet av- hengig av stoffene som er innkapslet i polymerpartiklene. Skumplastproduktet ifølge oppfinnelsen tillater således polymerpartiklenes egenskaper å komme til sin rett samtidig som et sterisk hinder skapes for polymerpartiklene slik at syste-met forblir homogent når polymerpartiklene sveller til en gel ved utnyttelse av skumplastens sammenholdende nettverksstruktur .

Oppfinnelsen innebærer også at det tidligere behov for særskilt utdannet personell henholdsvis spesielle anvendel-sesinstruksjoner bortfaller. Sårbehandlingsoverflaten kan tamponéres og dekkes-med stykker av ønsket størrelse, av skumplastproduktet, hvilket virker sammenholdende på de inkorporerte polymerpartikler under hele funksjonsprosessen, og skumplastproduktet kan lett fjernes fra sårbehandlingsoverflaten uten behov for smertefull og grundig rengjøring eller gjennomspyling av såret. Ved å inkorporere skumplastproduktet ifølge oppfinnelsen i egnede forbindinger muliggjøres således mindre hyppige, enkle ombytninger hvilket gir mindre smerte-tilfeller og letter behandlingen og derved gir lavere behand-lingsomkostninger.

Også fremgangsmåten ifølge.oppfinnelsen medfører et flertall fordeler. Ved at den suspensjon hvormed skumplasten impregneres inneholder som bærermedium en væske med hovedsakelig samme densitet som polymerpartiklene, er det lett å su-spendere polymerpartiklene i væsken, og polymerpartiklene holder seg svevende i denne. Ved at polymerpartiklene på grunn av at de har hovedsakelig samme densitet som væsken, holder seg svevende i væsken og ikke er tilbøyelige til å sedimente-re, følger polymerpartiklene væsken uten problem ved impregnering av skumplasten, hvorigjennom polymerpartiklene forde-

les homogent i skumplastens hulrom.

For at polymerpartiklene skal kunne inkorporeres i skumplasten har de selvsagt mindre dimensjoner enn skumplastens åpne celler og porer. Dette innebærer at der er risiko for at polymerpartiklene separerer fra skumplasten hvis de ikke på noen måte holdes tilbake deri. ' For dette formål innbefatter impregneringsmediet et bindemiddel som er oppløst i impregneringsmediet. Når bærervæsken eller impregneringen fjernes, virker bindemidlet til å holde tilbake polymerpartiklene i skumplastens hulrom. Bindemidlet har bare til oppgave å utøve denne bibeholdende funksjon ved fremstilling og lagring av skumplastproduktet. Ved anvendelse av skumplastproduktet sveller polymerpartiklene slik at de hovedsakelig utfyller de hulrom hvori de er innført, og herved skapes et sterisk hinder, som hindrer polymerpartiklene i å separere fra skumplasten. Ved anvendelse av skumplastproduktet er således bindemidlet ikke nødvendig, da dets funksjon opphører samtidig som det oppløses i eksudatet og erstattes av polymerpartiklenes oppsvellingsevne.. Dette tilveiebringes ved å anvende et vannoppløselig bindemiddel som således oppløses ved anvendelse og går bort fra skumplastproduktet. Bindemidlet skal ved oppfinnelsen følgelig være oppløselig såvel i det væskeformige bærermedium som i vann.

En ulempe med inkorporeringen av bindemidlet kan være at det virker forstivende på skumplasten■og nedsetter dens bøyelighet og smidighet. Av denne grunn er det hensiktsmessig å inkorporere i det væskeformige bærermiddel et som myk-ningsmiddel og overflateaktivt middel virkende stoff, slik som en såkaldt poloxamer, dvs. en polyoxyethylen-polyoxypro-pylensegmentpolymer. Denne motvirker eventuell forstivning og holder bindemidlet og skumplasten bøyelige og smidige slik at skumplasten lett kan tilpasses konfigurasjonen på ulike behandlingsoverflater.

I det følgende skal der gis en nærmere beskrivelse av de komponenter og metoder som utnyttes ved oppfinnelsen, og i forbindelse med dette vil ytterligere fordeler ved oppfinnelsen angis.

De partikler av vannuoppløselig, hydrofil polymer som er svellbare til en gel i vann, og som" anvendes ved oppfinnelsen, utgjøres av i og for seg kjente produkter slik som f.eks. de som er beskrevet i de tidligere nevnte svenske og østerrikske patentskrifter. Dermed synes en nærmere beskrivelse av disse kjente polymerpartikler ikke å være nødvendig, men for fullstendighets skyld skal der gis en kortfattet informasjon om de kjente produkter.

Det svenske patentskrift 7301197-5 beskriver anvendel-

se av- væskeabsorberende materiale for rengjøring av væskende hud-, sår- og slimhinneoverflater. De materialer det er tale om er hovedsakelig partikler av dextran eller carboxymethyl-, dextran som er tverrbundet ved hjelp av epiklorhydrin. De hydrofile polymerpartikler er begrenset svellbare til en gel i vann, og vannopptaket angis til ca. 0,5 - 30 g/g polymer, fortrinnsvis ca. 2 - 5 g/g polymer. Partiklenes midlere kornstørrelse angis til ca. 10 - 1000/tm. Polymerpartikler av den ovennevnte art selges av Pharmacia AB, Sverige, under varemerket DEBRISAN.<®>

Det østerrikske patentskrift 334.548 beskriver et desinfeksjonsmiddel samt en fremgangsmåte for fremstilling av dette, hvilket desinfeksjonsmiddel inneholder jod, som er kompleksbundet til en hydrofil, organisk bærer, som er svellbar i vann under dannelse av en gel. Bæreren kan utgjøres av et flertall materialer, slik som f.eks. de som er angitt i det ovennevnte svenske patentskrift, og omfatter f.eks. tverrbundet dextran, dextrin, stivelse og stivelsesderivat, sorbitol, saccharose og polyvinylalkohol. Vannopptagelsesevnen eller svellbarheten hos bæreren angis til ca. 2 - 100 ml/g,

og innholdet av kompelksbundet jod til opptil ca. 5 - 10 %

jod. En partikkelstørrelse på 0,01 - 1 mm for bæreren angis også.

Nylig er også særlig høyabsorberende, hydrofile polymerer med en absorpsjonsevne på 1000 - 1200 ml/g blitt kjent,

og disse polymerer innbefattes også for anvendelse som svellbare polymerpartikler ved foreliggende oppfinnelse. Disse høyabsorberende polymerer,som også er kjent under benevnelsen "Superslurper", "Stasorb" og""H-Span", utgjøres av pode-copolymerer av stivelse henholdsvis stivelsesderivat og vinylmo-nomerer, slik som acrylnitril, methylmetacrylat og acrylamid. Ved å innarbeide slike polymerer i en skumplast skapes en sammenholdende enhet som så å si armerer den høyabsorberende polymer. For nærmere informasjon angående de høyabsorberende polymerer henvises til en artikkel av Rakesh Mehrotra og Bengt Rånby med ti telen "Graft Copolymerisation Onto Staren",

Journal of Applied Polymer Science, vol. 21, 1977, sider 1647 - 1654.

De ovenfor beskrevne polymerpartikler skal bare sees

som eksempler på partikler av hydrofil, vannuoppløselig polymer som er svellbare i vann til en gel, hvilke kan anvendes ved oppfinnelsen, og det må innsees at også andre polymerpartikler som oppfyller de stillede krav til vannuoppløselighet, hydrofilitet samt svellbarhet i vann til en gel, kan anvendes ved oppfinnelsen og således faller innen oppfinnelsens ramme.

Helt generelt kan som slike polymerpartikler anvendes enhver type vannuoppløselige, hydrofile polymerer som er svellbare i vann til en gel. Polymeren har form av uregelmessige eller, fortrinnsvissfæriske partikler eller korn. Som særskilte eksempler på slike polymerer skal nevnes stivelse, dextran, dextrin, cellulose, saccharose, maltose, lactose, sorbitol eller lignende organiske polyhydroxylgruppeholdige materialer, som er tverrbundet ved hjelp av bifunksjonelle, organiske tverrbindingsmidler slik som epiklorhydrin. Svellbarheten i vann hos disse polymerer oppgår ved oppfinnelsen bare til ca. 1200 ml/g, men varierer normalt mellom 2bg 100 ml/g. Som tidligere nevnt kan de svellbare polymerkorn ved oppfinnelsen innbefatte biologisk aktive substanser, slik som desinfeksjonsmidler eller farmasøytisk aktive midler, hvilke frigjøres og aktiveres når polymerkornene bringes i kontakt med vann eller biologiske væsker. Kornstørrelsen hos polymerpartiklene ifølge oppfinnelsen oppgår til 10 - 1000 jum, hensiktsmessig 20 - 500fim, og fortrinnsvis .20 - 100 jum. Generelt kan det med hensyn til kornstørrelsen sies at den er av-hengig av størrelsen på skumplastens hulrom, hvorved det gjelder at polymerpartiklenes kornstørrelse i usvellet tilstand skal være mindre enn diameteren til skumplastens hulrom, mens kornstørrelsen i svellet tilstand skal være slik at polymerpartiklene hovedsakelig fullstendig skal utfylle de hulrom i skumplasten hvori de befinner seg. Det første vilkår for kornstørrelsen er oppstillet for at polymerpartiklene skal væ-

re lett inkorporerbare i skumplasten, mens det annet vilkår er basert på at de svellbare polymerpartikler positivt skal hol-

des tilbake av skumplastens nettverkstruktur ved sterisk hinder.

For nærmere å definere polymerpartiklenes kornstørrelse og forbindelsen mellom denne og skumplastens hulromsstørrelse kan følgende teoretiske resonnement oppstilles:

hvor

V^s er polymerpartiklenes volum i svellet tilstand,

V ^ er polymerpartiklenes volum i tørr tilstand, og S er svellningsfaktoren.

For skumplasten gjelder på tilsvarende måte:

hvor

Vpf er skumplastens hulromsvolum i fuktig tilstand,

V t er skumplastens hulromsvolum i tørr tilstand, og F er skumplastens svellningsfaktor.

Ved innarbeidelse av polymerpartikler i skumplastens hulrom gjelder: ,

Hvis skumplasten ikke forandrer sitt volum i fuktig tilstand, er F.= 1. Hvis samtidig polymerpartiklene sveller i vann til 5 ganger sitt opprinnelige volum, dvs. S = 5, erhol-des 'følgende forbindelse:

hvilket innebærer at de tørre polymerpartiklers volum bør være minst 1/5 av skumplastens hulromsvolum i tørr tilstand.

Hertil kommer den fyllingsgrad som efterstrebes, dvs. den andel av skumplastens hulrom i form av porer og åpne celler som er forsynt med polymerpartikler. Generelt kan der sies at minst ca. 1 %, og fortrinnsvis minst ca. 10 % av skumplastens hulrom bør være forsynt med svellbare polymerpartikler for at formålet med oppfinnelsen skal oppnåes. En foretrukken fyllingsgrad er ca. 40 - 50 %, hvorved skumplastens kapillaritet bevares. I visse tilfeller, når man helt ønsker å utnytte de svellede polymerpartiklers kapillaritet, kan til og med en så høy fyllingsgrad som ca. 90 - 100 % være ønskelig.

Det kan tilføyes at ovenstående resonnement gjelder såvel når skumplastens hulrom innbefatter og utfylles av iso-lerte polymerpartikler, dvs. en eneste polymerpartikkel har evne til ved svelling å utfylle det hulrom hvori den er inn-arbeidet, som når skumplastens hulrom innbefatter og utfylles av polymerpartikler som består av aggregater av mindre primærpartikler. I det sistnevnte tilfelle gjelder resonnemen-tet ovenfor for aggregatet av primærpartikler.

Den skumplast som velges for anvendelse ved foreliggen-

de oppfinnelse kan være av kjent type. Oppfinnelsen er således ikke begrenset til skumplast av noen bestemt type eller noe bestemt materiale, bortsett fra det vilkår at skumplas-

tens hulrom skal utgjøres av åpne celler eller porer. Dette er et selvsagt vilkår for at skumplasten skal kunne impregneres med polymerpartikler. Skumplastens oppgave er å gi en egnet nettverksstruktur som bærer for polymerpartiklene, og anvendbar skumplast er herved ikke-retikulert skumplast med god gjennomtrengelighet eller retikulert skumplast beroende på skumplastens ønskede tykkelse og dermed gjennomtrengelig-heten for væske og partikler. Med retikulert skumplast menes en skumplast med tredimensjonell struktur, hvilken definerer

tallrike individuelle celler hos hvilke de fleste eller alle

i

celleveggmembraner, som avgrenser cellene, er fjernet slik at bare skjelettet av den tredimensjonelle struktur gjenstår.

Med porer menes her gjennomgående, åpne kanaler i skumplasten.

Normalt utnyttes en skumplast som ikke - eller i det minste hovedsakelig ikke sveller ved kontakt med vannholdige oppløsninger, men oppfinnelsen utelukker ikke anvendelse av skumplast med særskilte egenskaper, slik som absorberende og/ eller svellbar skumplast for spesielle formål. Også hydrofil skumplast omfattes av oppfinnelsen. Særlig i de tilfeller når skumplastproduktet ifølge oppfinnelsen er bestemt for biologisk bruk, slik som rensning av væskende sår, er det hensiktsmessig å utnytte spesielt renset skumplast, dvs. skumplast av standardkvalitet som ved kjemisk rensning er befridd for oppløselige bestanddeler som kan virke forurensende ved den biologiske anvendelse.

Skumplasten ved oppfinnelsen har en porøsitet på 5 - 200 ppi (porer pr. tomme), hvilket tilsvarer en porestørrel-se på 0,12 - 5 mm i diameter. Med hensyn til hva som tidligere er angitt, må det innsees at skumplastens porestørrelse må avpasses til polymerpartiklenes størrelse og svellings-evne, og videre bør der taes e t visst hensyn til den ønskede tykkelse av skumplasten, hvorved man ikke bør velge en skumplast med liten porestørrelse ved stor skumplasttykkelse.

E-n særlig foretråkken type skumplast ved oppfinnelsen er polyester- eller polyetherbasert polyurethanskumplast. Særlig foretrekkes polyesterbasert polyurethanskumplast, da denne muliggjør en homogen og veldefinert porestørrelse, hvilket er en ønskelig egenskap ved oppfinnelsen, med tanke på innarbeidelsen av polymerpartiklene.

Det er -også mulig, og i visse sammenheng hensiktsmessig å laminere, skumplasten på den ene side med et skikt av et annet materiale slik som et ikke-vevet skikt.

Som tidligere angitt innbefatter skumplastproduktet ifølge oppfinnelsen et vannoppløselig bindemiddel som har til oppgave å forankre polymerpartiklene til skumplasten ved fremstilling og lagring av skumplastproduktet. Et kritisk vilkår for bindemidket ved oppfinnelsen er at det skal være oppløse-lig isåvel i det væskeformige impregneringsmedium som i vann-holdig medium, dette for at bindemidlet enkelt delvis skal kunne tilføres sammen med impregneringsmediet ved fremstillin-gen av skumplastproduktet, dels skal kunne fjernes ved anven-delsen av skumplastproduktet.

Eksempler på foretrukne bindemi-ler ved oppfinnelsen er polyvinylpyrrolidon (PVP) og copolymerer derav, slik som vinylpyrrolidon-vinylace tatcopolymerer (VP/VA, Mw = 4 0000-90000) , polyvinylalkoholer (PVA) samt poly-2-methyl-5-vinylpyridin (PMVP). PVP har generelt en molekylvekt, M , på fra 2500 + 1000 til 700000, hvorved det for biologiske formål foretrekkes PVP med en lavere molekylvekt på opp til ca. 40000.

Som tidligere nevnt er det ved oppfinnelsen er det ved oppfinnelsen ofte hensiktsmessig i impregneringsmediet å inn befatte et mykgjørende og overflateaktivt stoff. Som for bindemidlet gjelder at dette stoff skal være oppløselig såvel i impregneringsmediet som i vann. Likeledes gjelder både for bindemidlet og for det mykgjørende og overflateaktive middel at de bør være farmasøytisk akseptable når skumplastproduktet er beregnet for biologisk bruk, slik som rensning av sår.

Særlig foretrukne mykgjørende og overflateaktive stof-fer ved oppfinnelsen utgjøres av såkaldte poloxamerer, som er polyoxyethylen-polyoxypropylensegmentpolymerer med den gene-relle formel:

hvorved de sammensetninger ved hvilke b utgjør 5 - 25 %, og a + b utgjør 75 - 95 % av den to tale vekt av segmentpolymer-en og M er 5000 - 15500 spesielt foretrekkes. Et særlig ek-Wo (R)

sempel på en lignende poloxamer er PLURONIC ^F-87, også kaldt poloxamer 23.7, hvis hydrofobe del (polyoxipropylendelen) har en molekylvekt på ca. 2250, mens den hydrofile del utgjør ca. 70 % av den totale molekylvekt.

De ved oppfinnelsen anvendte mengder bindemiddel og mykgjørende og overflateaktivt stoff velges slik at de beste resultater når det gjelder bindings- og mykgjøringsegenskaper tilveiebringes. Særlig gode resultater er oppnådd ved et

i mengdeforhold polymerpartikler/bindemiddel + mykgjøringsmid-del på mellom 4:1 til 2:1. Der foretrekkes dessuten at meng-deforholdet bindemiddel/mykgjøringsmiddel ligger mellom 1:4 og 250:4.

Som tidligere nevnt utnyttes et væskeformig impregner-ings- eller bærermedium ved inkorporeringen av polymerpartiklene i skumplasten. De vilkår som gjelder for dette medium er at det skal ha hovedsakelig samme densitet som polymerpartiklene, det skal ikke virke oppløsende eller svellende på polymerpartiklene, det skal ikke virke oppløsende på skumplasten, det skal være et oppløsningsmiddel for bindemidlet og eventuelle andre tilsetningsmidler, og det bør videre være lett å fjerne fra skumplasten, f.eks. ved at det er lettflyk- tig. Det væskeformige medium behøver ikke bestå av en enkelt væske, men kan være sammensatt av en blanding av to eller fle-

re væsker.

Med kjennskap til ovenstående vilkår kan fagmannen lett utprøve et egnet væskeformig medium. Som egnede impregner-ingsmedier ved oppfinnelsen har man anvendt blandinger av ethanol/kloroform og ethanol/carbontetraklorid.

Før impregneringen av skumplasten tilsettes impregneringsmediet bindemiddel og hensiktsmessig også mykgjørende og overflateaktivt middel, hvilke oppløses i impregneringsmediet. Innholdet av bindemiddel i impregneringsmediet velges hensiktsmessig til 1-20 vekt%, fortrinnsvis 2-10 vekt%, og helst til 3-5 vekt%. Den eventuelle tilsetning av mykgjør-ende og overflateaktivt middel velges ifølge tidligere angit-

te relasjoner. Dessuten tilsettes impregneringsmediet polymerpartikler til et innhold på 1 - 80 vekt%.

Dette innhold avhenger av den ønskede fyllingsgrad, men

er fortrinnsvis 10 - 50 vekt%, og helst 20 - 40 vekt%. Efter at alle tilsetninger er foretatt til impregneringsmediet, er det ferdig til å anvendes for impregnering av skumplasten.

Selve metoden for impregnering av skumplasten er ikke kritisk, dvs. oppfinnelsen er ikke bundet til noen spesiell metode for impregnering av skumplasten, idet alle metoder som tilveiebringer en homogen fordeling av polymerpartiklene i skumplasten er anvendbare ved oppfinnelsen. Som eksempel på anvendbare metoder kan nevnes impregnering ifølge den såkaldte Foulardteknikk, applisering ved utsprøytning eller andre metoder, som anvendes innen f.eks. tekstilbransjen. Foulardteknikken innebærer i korthet, at skumplasten føres ned i et bad med impregneringsmediet ved styring ved hjelp av f.eks. val-

ser, hvorved impregneringsmediet trenger inn i skumplasten. Derefter føres skumplasten opp av badet og ledes gjennom en valseklype mellom to valser for utpressing av overskudd av impregneringsmedium. Efter at den inkorporerte mengde impregneringsmedium på denne måte er regulert, føres skumplasten inn

i en tørkeanordning såsom et kammer med tvangssirkulasjon av

luft med en temperatur som varierer fra romtemperatur til ca. 100°C. Når skumplasten har passert tørkeanordningen, er den tørr og ferdig for lever-

"i nrr

Utspredningsteknikken innebærer at skumplasten ledes under et.sprøytemunnstykke som på skumplasten sprøyter impregneringsmedium, hvorpå skumplasten, som ved Foulardteknikken, ledes gjennom en valseklype mellom to valser for utpresning

av overskudd av impregneringsmedium og derefter gjennom ert tørkeanordning.

Som det er fremgått av den tidligere beskrivelse er produktet ifølge oppfinnelsen først og fremst beregnet for klinisk bruk, slik som behandling av væskende sår, ved inkonti-nensbesvær og lignende, hvor dens absorpsjon er av særskilt verdi. ^Produktet ifølge oppfinnelsen er imidlertid ikke begrenset til klinisk anvendelse, men kan også anvendes teknisk, slik som ved desinfeksjon av forurenset vann i f.eks. svømme-basseng, kjøletårn og lignende. Ved slike utnyttelser anven-

des polymerpartikler som innbefatter desinfiserende middel,

slik som de tidligere beskrevne geljodoforerne.

Efter at oppfinnelsens forskjellige hovedtrekk og aspek-ter er blitt beskrevet ovenfor, .skal der i det efterfølgende angis enkelte illustrerende, men ikke begrensende eksempler for ytterligere å lette forståelsen av oppfinnelsen.

EKSEMPEL 1

3 g polyvinylpyrrolidon (Kollidon ®25, M ca. 30000)

og 1 g poloxamer 187 (Pluronic WF .64, M for den hydrofobe i . (F?) ww del 1750; den hydrofile andel utgjør 70 % av den totale M )

w

ble oppløst i et væskeformig impregneringsmedium bestående av en blanding av 77- ml carbontetraklorid og 22 ml ethanol

(95 %). Til impregneringsmediet ble derefter tilsatt 33 ml polymerpartikler av tverrbundet dextran-epiklorhydrin

(R)

(Sephadex ^ G 25 Coarse, Pharmacia). Partiklenes midlere kornstørrelse var 100 - 300 jiw, og 1 g partikler absorberte

opp til 4 ml vann.

Et 2 mm tykt og 100 mm bredt bånd av skumplast av retikulert polyesterbasert polyurethan med porestørrelse på 0,2 - 0,3 mm ble impregnert med det således fremstilte impregneringsmedium. Impregneringen skjedde ifølge Foulardteknikken ved hjelp av impregneringsbad, valsing og tørking. Ved regu- lering av valsetrykket ble mengden inkorporerte polymerpartikler tilpasset til 0,4 - 0,5 ml tørre partikler/cm 2 av skumplasten .

Der ble erholdt et tørt skumplastprodukt med homogent fordelte polymerpartikler, hvilket produkt tilpasset seg smi-dig en såroverflate ved applisering derpå, og som var lett å fjerne efter at skumplastproduktet hadde utøvet sin funksjon og suget opp eksudat fra såret.

EKSEMPEL 2

3,5 g polyvinylpyrrolidon (Kollidon ^12 PF fra BASF med M 2500 + 1000) samt 0,2 gDoloxamer 237 (Pluronic ®F-87) ble oppløst i en blanding bestående av 19 ml ethanol (99,5 %) og 78 ml carbontetraklorid.

I denne oppløsning ble suspendert 25 g polymerpartikler av typen beskrevet i eksempel 9 i det østerrikske patent 334 548 (jodoforgel), hvilke partikler bestod av jodholdig dextrangel (2,39 % jod).

Den således erholdte suspensjon ble anvendt som impregneringsmedium for impregnering av et 0,5 cm tykt og 10 cm bredt bånd av ikke-retikulert polyesterbasert polyurethanskumplast med hydrofile egenskaper, hvilken skumplast hadde en po-restørrelse på 0,30 - 0,34 mm.

i Efter impregnering ved hjelp av Foulardteknikk og tør-king ble der erholdt et skumplastprodukt som inneholde 0,21 g homogent fordelte polymerpartikler pr. cm 3 skumplast.

EKSEMPEL 3

Eksempel 1 ble gjentatt, men med den forskjell at som væskeformig impregneringsmedium ble anvendt en oppløsnings-middelblanding bestående av 84 ml kloroform og 15 ml ethanol (95 %) i stedet for carbontetraklorid/ethanol.

Efter impregnering ved hjelp av Foulardteknikk og tør-king ble der erholdt et skumplastprodukt med samme gode egenskaper som i eksempel 1.

EKSEMPEL 4

Eksempel 1 ble gjentatt, men med den forskjell at skum-plastbåndet hadde en tykkelse på 20 mm i stedet for 2 mm.

Efter impregnering, valsing og tørking på tilsvarende måte som i eksempel 1 ble der erholdt et skumplastprodukt som likeledes inneholdt homogent fordelte polymerpartikler . tiltross for den større tykkelse.

Oppfinnelsen er ovenfor blitt beskrevet under henvis-ning til særlig foretrukne utførelsesformer, men det innsees at forskjellige variasjoner kan gjøres av de inngående komponenter og fremgangsmåten for fremstilling, av sluttproduktet innen oppfinnelsens ramme, som definert i de etterfølgende krav.

Claims (12)

1. Skumplast hvis hulrom utgjø res av åpne celler eller porer og som inneholder partikler av vannoppløselig, hydrofil polymer som er svellbar til en gel i vann, karakterisert ved at partiklene er hovedsakelig jevnt fordelt i skumplastens hulrom og forankret til skumplasten med et vannoppløselig bindemiddel, foruten at partiklenes størrelse er slik at de i usvellet tilstand er lett innførbare i skumplastens hulrom, mens de i svellet tilstfend hovedsakelig fullstendig utfyller de_hulrom i hvilke de er innført.

2. Skumplast ifølge krav 1, karakterisert ved at minst 10 % av skumplastens hulrom er forsynt med partikler av vannuopplø selig, hydrofil, svellbar polymer.

3. Skumplast ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at skumplasten utgjøres av polyurethan.

4. Skumplast ifølge hvilket som helst av krav 1 - 3, karakterisert ved at partiklene av den vannuopp-løselige, hydrofile, svellbare polymer velges blant polymerer basert på stivelse, dextran, dextrin, cellulose, saccharose, maltosé, lactose eller sorbitol.

5. Skumplast ifølge krav 4, karakterisert ved at partiklene utgjøres av tverrbundet dextran.

6. Skumplast ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at partiklene innbefatter desinfiserende eller farmasøytisk aktivt middel.

7. Skumplast ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det vannoppløselige bindemiddel velges blant polymerer eller copolymerer basert på vin-ylalkohol og vinylpyrrolidon.

8. Skumplast ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at til bindemidlet ble tilsatt en poloxamer bestående av en segmentpolymer av polyoxyethylen og polyoxypropylen.

9. Fremgangsmåte til å inkorporere partikler av vannuopp-løselig, hydrofil polymer som er svellbar til en gel i vann, i en skumplast, hvis hulrom utgjøres av åpne celler eller porer, karakterisert ved at partiklene suspenderes i et væskeformig medium som har hovedsakelig samme densitet som partiklene og hvori er oppløst et vannoppløselig bindemiddel, at skumplasten impregneres med suspensjonen og at det væskeformige medium fjernes, hvorved partiklene holdes , tilbake i skumplasten ved hjelp av bindemidlet, foruten' at partiklenes størrelse er slik at de i usvellet tilstand er lett innfø rbare i skumplastens hulrom, mens de i svellet tilstand hovedsakelig fullstendig utfyller de hulrom i hvilke de er innført.

10. Fremgangsmåte ifølge krav.9, karakterisert ved at skumplasten føres ned i suspensjonen og efter opptag-ning av denne føres mellom et valsepar for utpresning av overskudd av suspensjon.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 9 eller 10, karakterisert ved at det væskeformige medium velges blant alko-holer og klorerte hydrocarboner samt blandinger derav.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at det væskeformige medium velges blant ethanol, kloro- . form, carbontetraklorid eller blandinger derav. i