NO811727L - Dobbeltvirkende pumpe. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en dobbeltvirkende brønnhullpumpe for anvendelse i brønner. Nærmere bestemt har oppfinnelsen befatning med en dobbeltvirkende brønnhullpumpe for pumping av brønnvæsker fra et reservoar til brønnoverflaten.

Ved produksjon av brønnvæsker er det ofte nødvendig å anvende andre midler enn reservoarenergien, for å løfte væskene til brønnoverflaten. Det har i detteøyemed vært benyttet for-skjellige metoder, innbefattende montering av pumper i gjennom-løpskanalen i den produksjonsrørstreng som er nedført i ut-vinningssonen. Pumpene plasseres under brønnvæskeoverflaten og drives av en utvendig kraftkilde, for å presse væskene opp til brønnoverflaten.

Typisk for de kjente pumpeanordninger er en pumpe som er beskrevet i US-patentskrift 3.617.152. Dette patentskrift om-handler en automatisk brønnpumpe som utnytter trykkluft eller trykkgass for å fortrenge produksjonsvæskene fra brønnkanalen. Pumpen er betegnet som enkeltvirkende, og krever relativt

høye trykk for å kunne løfte brønnvæskene til brønnoverflaten.

En brønnpumpe som drives av hydraulisk trykk, er kjent

fra US-patentskrift 4.084.923. I denne pumpe blir stemplene drevet av mer enn én maskin. Ifølge nevnte patentskrift benyttes en hul stempelstang, for fremføring av trykkvæske til en lavereliggende maskin.

Det har vært et mål for fagfo.lk på området å utvikle en dobbeltvirkende pumpe som kan drives med et relativt lite kraft-forbruk og som kan monteres i relativt store dybder i en brønn. En slik pumpe vil kunne anvendes i flere brønner med gjennom-løpsledninger som ender ved en enkelt plattform, slik det forekommer ved off-shoreutvinning av olje.

Det er et formål ved den foreliggende oppfinnelse å frembringe en fremgangsmåte og et system for anvendelse av en brønn- hullpumpe som er gassdrevet og innrettet for å fungere i brønner hvori det hydrostatiske trykk pr. cm 2 av væsken i rørstrengen er større enn drivgass trykket, innen pumpesystemet bringes i funksjon.

Et annet formål er å frembringe en fremgangsmåte og et system for drift av en brønnpumpe, hvorved væsken i rørstrengen blir gassløftet, helt til væskesøylen er tilstrekkelig lett til at pumpen kan overvinne mottrykket som utøves av væsken i rørstrengen.

Et annet formål er å frembringe en brønnpumpe hvor gassen, etter å ha drevet pumpen, ledes inn i væskene som pumpes oppad, slik at væskene blir gassblandet når de strømmer oppad gjennom rørstrengen ;

Et annet formål er å frembringe en dobbeltvirkende pumpe med styremidler som er uten dødpunkter og som fungerer drifts-sikkert.

Et annet formål er å frembringe en dobbeltvirkende pumpe som ikke vil banke ("pound").

Et annet formål-er å frembringe en brønnpumpe, hvor pumpe-hastigheten kan reguleres fra overflaten..

Et annet formål er å frembringe en brønnpumpe hvor pumpe-delenes bevegelse ikke er avhengig av brønnvæskene, men hvor samtlige pumpedelers bevegelse styres sikkert av trykkgass-kraften.

Det er ifølge oppfinnelsen frembrakt en gassdrevet brønn-hullpumpe som fungerer på slik måte, at den utstrømmende drivgass blandes med væskene som pumpes, idet disse forlater pumpen, hvorved gassinnholdet i væskene medfører reduksjon i det hydrostatiske trykk som motvirker pumpedriften.

Denne pumpe kan innmonteres i en rørstreng hvori det, ovenfor pumpen, er anordnet gassløfteventiler som først løfter væsken ovenfor pumpen til overflaten, for derved a redusere mottrykket til en verdi som tillater at pumpen drives av et relativt lavt gasstrykk.

En dobbeltvirkende brønnhullpumpe ifølge den foreliggende oppfinnelse omfatter et rørformet ytterhus, et ventilhus som er plassert i midtpartiet av ytterhuset, hvorved det avgrenses en øvre seksjon' over og en nedre seksjon under ventilhuset i ytterhuset, et stempel som er montert i hver av seksjonene, slik at det i den øvre seksjon opprettes et øvre pumpekammer og et øvre trykkammer og, i den nedre seksjon, et nedre pumpekammer og et nedre trykkammer, midler som forbinder stemplene innbyrdes, midler for overføring av trykkvæske til ventilhuset, en trykkpåvirkelig hovedventil som er anordnet i ventilhuset for å bevirke at det ene trykkammer tilføres væske mens det annet trykkammer tømmes, en styreventil hvorimot stemplene kan bringes i anlegg ved avslutningen av sine innadrettede slag, for regulering av væskestrømmen til den trykkpåvirkelige del av hovedventi len, slik at hovedventilen beveges og endrer væskestrømmen fra og til trykkamrene, reguleringsventiler i tilknytning til trykkamrene, for regulering av brønnvæske-strømmene inn i og ut av kamrene.

Ifølge en foretrukket utførelses form blir utløpsgassene fra pumpen ledet til produksjonsrørstrengen, ovenfor pumpen, for å blandes med brønnvæskene og derved lette pumpingen av disse til brønnoverflaten.

Ved utøvelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen

blir en gassdrevet brønnpumpe montert på den nedre ende av rørstrengen og nedført i. brønnen til passende dybde for pumping av brønnvæsker til overflaten.. Installasjonen kan være av konvensjonell type og innbefatte, eller mangle, et pakningselement for avtetting av ringkanalen mellom brønnrør og rørstreng. Hvis installasjonen omfatter et pakningselement, kan ringkanalen, om ønskelig, tjene som en ledning for overføring av drivgass fra overflaten til pumpen. Hvis ringkanalen ikke benyttes for dette formål, er det anordnet en hjelpeledning for overføring av gass for drift av pumpen. Hvis pumpen skal installeres under en betydelig væsketrykkhøyde, vil det i alle tilfeller, være innmontert gassløfteventiler med jevne mellomrom langs rør-strengen.. Hvis således pumpen nedsenkes til et væskenivå hvori det utøvete mottrykk er for stort til å overvinnes av pumpen, som derved bringes ut av funksjon, kan gassløfteven tilene ut-nyttes på konvensjonell måte til først å løfte væsken i rør-strengen til overflaten i tilstrekkelig grad til at mottrykket blir redusert til et punkt hvor pumpen kan bringes i drift... Etter at løftingen ved hjelp av gassvehtilene er gjennomført, kan injiseringstrykket reduseres på vanlig måte, slik at gass-løf teventilene stenges og all trykkgass ledes til pumpen.

Ifølge oppfinnelsen blir trykkga-ssen ført utnyttet til drift av pumpen og løfting av brønnvæsker, hvoretter utløps- gassen fra pumpen blandes med væskene som løftes, for å lette tyngden av væskesøylen i rørstrengen, slik at mot.trykket som utøves av væskene som løftes, reduseres i vesentlig grad.. På denne måte vil en gassdrevet pumpe kunne anvendes i mange til-f feller hvor den ellers ville vise seg ubrukelig, på grunn av høyden av væskesøylen i brønnen eller grunnet begrenset tilgang av gass av tilstrekkelig trykk for drift av pumpen.

Det er åpenbart at selv om de forutsettes å være stengt under normal drift av pumpen, vil gassløfteventilene kunne være i funksjon samtidig med pumpen, slik at en del av den tilførte gass vil medgå til drift av pumpen og til gassinn-blanding i den væskesøyle som pumpes, mens en annen del av gassen vil tilsettes brønnvæskene i sin helhet.

Oppfinnelsen vil bli nærmere beskrevet i det etter-følgende under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et skjematisk vertikalsnitt av en brønn-pumpeinstallasjon ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et skjematisk vertikalsnitt av en brønn-pumpeinstallasjon omfattende en alternativ utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 3A-3D viser kvart-vertikalriss av en monteringsnippel som er innkoplet i en rørstreng og som opptar en dobbeltvirkende pumpe ifølge oppfinnelsen, som er vist delvis i side-riss og delvis i snitt. Fig. 4 viser et horisontalsnitt langs linjen 4-4 i fig., 3C. Fig. 5 viser et vertikalsnitt av ventilhuset i en utførel-sesform ifølge oppfinnelsen, som er anordnet i pumpeytterhuset som er plassert i en monteringsnippel. Fig. 6 viser et vertikalsnitt av utførelses formen ifølge fig. 5, som illustrerer pumpens reverseringstakt. Fig. 7 viser et vertikalsnitt av ventilhuset i den foretrukne utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 8A-8C viser skjematisk vertikalsnitt av ventilhuset ifølge oppfinnelsen, som illustrerer bevegelsestrinn for styreventil og hovedventil under drift av pumpen.

Det skjematiske riss i fig. 1 viser en brønn med et brønn-rør 18 som opptar en produksjonsrørstreng 14 som er nedført v under overflaten 74 av brønnvæskene. Brønnvæskene trenger inn i brønnrøret 18 gjennom perforeringer 44- i røret 18. En utførelses-form av brønnhullpumpen ifølge oppfinnelsen, generelt betegnet med 10, er installert i kanalen 16 gjennom rørstrengen 14.. Et egnet drivfluidum overføres til pumpen 10 gjennom en ledning 22 som forløper mellom brønnoverflaten og pumpen 10.

Pumpen 10 ifølge oppfinnelsen innbefatter typisk et rør-formet ytterhus som kan opptas i kanalen i en egnet monteringsnippel 90 som vist i fig. 3A-3D som er innkoplet i rørstrengen 14. Et ventilhus 42 for leding av væskestrømmen gjennom ytterhuset, er anbrakt i ytterhuset, hvorved det dannes øvre kamre

48 og 52 samt nedre kamre 46 og 50.

Et stempel 36 er montert i de øvre kamre, for opprettelse av et øvre pumpekammer 48 og et øvre trykkammer 52. Et stempel 38 er på tilsvarende måte montert i de nedre kamre, for opprettelse av et nedre pumpekammer 46 og et nedre trykkammer 50. Stemplene 36 og 38 er fortrinnsvis forbundet med en stempelstang 40 som strekker seg gjennom ventilhuset 42.

Brønnvæsker trenger inn i det nedre pumpekammer 4 6 gjennom en væskekanal 72 som opptar en reguleringsventi 1 64. Det nedre trykkammer 50 vil på dette tidspunkt tømmes, og utløps-strømmen blir av ventilhuset 42 ledet gjennom en kanai 28 til en ledning 26. Utløpsstrømmen som forlater ventilhuset 14 gjennom ledningen 26, blir fortrinnsvis innført i rørstrengen 14 gjennom en innløpsåpning 30. Utløpsstrømmen som innføres i rørstrengen 14 ved innløpsåpningen 30, vil forårsake gass-innblanding i brønnvæskene som løftes til brønnoverflaten,

og derved øke pumpens 10 løftekapasitet ved å redusere det statiske væsketrykk med derav følgende reduksjon av trykket i den tilførte gass.

Under den oppadgående bevegelse av stemplet 38 som på dette tidspunkt fyller pumpekamrneret 46,. vil stemplet 36 pumpe ut de brønnvæsker som er oppsamlet i pumpekamrneret 48. Utstrøm-mende brønnvæsker fra buret 76 har åpnet reguleringsventilen i buret og bevirket at reguleringsventilen 58 har lukket væske-innløpsåpningen 59 i det øvre pumpekammer 48. Trykkvæske fra overflaten overføres gjennom ledningen 22 til ventilhuskanalen 24 og videre inn i det øvre trykkammer 52. Ekspansjonen i det øvre trykkammer 52 medfører en oppadgående bevegelse av stemplet 36 og tømming av det øvre pumpekammer 48.

Reversering av stempelstangens 40 slagretning bevirkes

av ventilsystemet som er anordnet i ventilhuset 42 og som er nærmere beskrevet i det etterfølgende.,'Brønnvæskene som forlater det nedre pumpekammer 46 vil imidlertid ledes inn i buret. 70 og gjennom reguleringsventilen 62 i buret. Disse utstrømmende brønnvæsker føres deretter gjennom en ledning 32 og innføres i rørstrengen 14 i et punkt 34, fortrinnsvis ovenfor pumpen 10.

En annen utførelsesform av installasjonen ifølge oppfinnelsen er vist i fig. 2, og innbefatter et pakningselement 19 som er montert på rørstrengen 14 over pumpen 12. Grunnet plasseringen av pakningselementet 19 i denne posisjon kan ringkanalen mellom rørstrengen og brønnrøret bringes under trykk, for drift av pumpen 12. Det er i detteøyemed opprettet væskeforbindelse gjennom pakningselementet 19, fra oversiden av dette, for overføring av trykkmedium til ledningen 23 som leverer trykkmedium til pumpen 12. For øvrig fungerer pumpen 12 på samme måte som pumpeinstallasjonen ifølge fig. 1.

Det kan tilføyes ytterligere trekk i tillegg til de installasjons-utførelsesformer ifølge oppfinnelsen som er vist i fig. 1 og 2. Det kan f.eks. være installert gassløftehylser ("gas lift mandrels") og ventiler 15 og 17 ovenfor pumpen 10

i rørstrengen 14. Disse ventiler og hylser kan være av typer som vist på side T337 og T338 den 33.. reviderte utgave av "Composite Catalog of Oil Field Equipment and Services".. Slike gassløftehyIse r kan likeledes innmonteres i rørstrengen 14 ovenfor pakningselementet 19 (fig. 2). Gassløfteventiler..

(ikke vist) som er anordnet i slike gassløftehyIser vil kunne benyttes til å medvirke under løfting av brønnvæsker til brønnoverflaten. GassløftehyIser og -ventiler vil være velkjent for den fagkyndige.

Fig. 3A-3D viser en monteringsnippel 90 som er egnet for opptakelse av den dobbeltvirkende pumpe 10 som er vist plassert i nippelen. Den viste monteringsnippel 90 omfatter en øvre boksundermontasje 90a med gjenger for opptakelse av tappenden av et rørstrengelement 14. Undermontasjen 90a er forbundet med en ytre og øvre endepåsveisning 93 for opptakelse av en om-føringsledning 92 hvorigjennom brønnvæsker pumpes til rør-strengen 14, for å løftes til brønnoverflaten.

Videre er det på undermontasjen 90a anordnet en- øvre endepåsveisning 95 for opptakelse av en utløpsledning 94 for •overføring av utløpsmedium fra pumpen 14 til rørstrengen 14, for innblanding av gass i brønnvæskene som løftes til brønn-overf laten gjennom rørstrengen 14.

Av hensyn til sammenføyningen er den viste monteringsnippel ifølge fig. 3A-3D sammensatt av undermontasjer 90a, 90b, 90c, 90d og 90e. Som vist, opptar monteringsnippelen 90 en pumpe 10' ifølge oppfinnelsen. Nippelundermontas jen 90c er delvis utelatt i fig. 3C, for å vise ytterpartiet av pumpen 10' i forhold til innerpartiet av nippelen 90. Det fremgår derav at det er anordnet en rekke glattslipte utboringssoner 100, 102, 104 og 106 i kanalen gjennom nippelen 90.. Det er på denne måte opprettet en rekke trykksoner 123, 121 og 122. Trykksonene 122 og 123 tjener for opptakelse av utløpsmedium fra pumpen. Trykksonen 121 mot-tar trykkmedium, fortrinnsvis gass under trykk, fra brønnover-flaten, for drift av pumpen 10'..

Under pumpens 10' vekselvise slag ledes utstrømningsgass fra det indre av pumpen enten til trykksonen 122, og gjennom en kanal 180 og videre inn i en påsveisningskanal 120 og gjennom ledningen 94 til påsveisningen 95 i rørstrengen 14, eller til trykksonen 123, og gjennom en kanal 178 til påsveis-ningskanalen 120 og videre gjennom ledningen 94 og til rør-strengen 14, slik som tidligere.. Trykkgassen innføres i trykksonen 121 gjennom en kanal 98.

Fig. 4 viser plasseringen av brønnvæske-omføringspåsveis-ningen 96 på nippelundermontasjen 90c. Det er videre vist en gassutløpspåsveisning 97 og en trykkgasspåsveisning 97'.

Som det fremgår av fig. 3A-3D vil utløpsgassen fra pumpen 10' innføres i trykksonen 123 gjennom de øvre utløpsåpninger 133 i pumpeytterhuset. Utløpsgassen som forlater pumpen 10' i trykksonen 122, utstrømmer gjennom de nedre utløpsåpninger 133' i pumpeytterhuset. Trykkgass fra brønnoverflaten overføres til trykksonen 121 gjennom nippelkanalen 98 og innstrømmer i pumpen 10' gjennom trykkåpninger 133 i pumpeytterhuset.

Under innvirkning av trykkgass som innføres i pumpen 10', vil stemplene 36' og 38' beveges i frem- og tilbakegående retning. Som vist i fig. 3B, er det øvre stempel 36' forbundet med stempelstangen 118a ved hjelp av en låsmutter 128, eller på annen,, hensiktsmessig måte. Stemplet 36' er forbundet med minst én tetningsring 124 som atskiller det øvre pumpekammer 48' fra det øvre trykkammer 52". Det er imidlertid vist en rekke tetningsringer 124 som er montert på stemplet 36'.

Et elastisk trykkelement, vist som en fjær 130a, er til-knyttet undersiden av stemplet 36', for å fungere som støt- demper når stemplet 36<*>beveges mot ventilhuset 42. Fjæren 130a fastholdes av en fjærbeskytter 134a i det øvre stempel 36'. Ved det øvre stempels 36' bevegelse mot ventilhuset 42 bringes fjær-beskytteren i kontakt med den øvre ende 162 av styreventilen 160 og bringer styreventilen i den stilling som er vist i fig. ;5. Fjæren 130a tillater fortsatt' bevegelse av stemplet 36',;uten beskadigelse av styreventilen 160, i det nødvendige tidsrom for overføring av trykkgass til det øvre trykkkammer 52'. ;På samme måte som det øvre stempel 36' er det nedre stempel 38' forbundet med tetningsringer 126, en fjær 130b eller et annet, elastisk element, og en fjærbeskytter 134b. ;I pumpens 10' taktsekvens, som vist i fig. '3A-3D, beveges stempelstangen 118a, 118b nedad, hvorved trykkgassen som innstrømmer i ventilhuset 4 2 gjennom trykkåpningene 131 ;i pumpeytterhuset, ledes til det nedre trykkammer 50'. Under innvirkning av trykkgassen i det nedre trykkammer 50' skyves stemplet 38' nedad, hvorved det nedre pumpekammer 46' tømmes. ;De tidligere oppsamlete brønnvæsker i det nedre pumpeKammer;46' forlater pumpekammeret 46' og følger en strømningsbane som vist ved piler. Derved tvinges reguleringsventilkulen 62' fra ventilsetet, mens den nedre ventil 64' for regulering av brønnvæskeinnstrømningen er lukket. Brønnvæskene fra det nedre pumpekammer overføres til omledingspåsveisningen 96 og inn-strømmer i denne gjennom kanalen 152 i nippelhuset 90c (se fig. 3C). Brønnvæskene som forlater det nedre pumpekammer 46', strømmer gjennom en kanal 128 og inn i ringkanalen 127 mellom pumpen 10' og nippelen 90 (se fig. 3D) . ;Grunnet en nedre pumpepakning 140 som befinner seg i tettsluttende anlegg mot en tilslipt utboringssone 107 på innersiden av nippelundermontasjen 90c, avgrenses brønnvæskene til ringkanalen 127. Den tilslipte utboringssone 107 rager innad fra nippelundermontas jen 90c og danner derved en stasjonær-flate for understøttelse av pumpen 10'. ;Det øvre pumpekammer 48' er vist idet det fylles med brønnvæsker som innstrømmer i kammeret 48<*>gjennom en~nippel-kanal 91 og pumpekammerkanalen 30 3. Ved innstrømningen i det øvre pumpekammer 48' følger brønnvæskene en bane som er angitt ved piler. Brønnvæskene vil følgelig tvinge reguleringsventilkulen 58 fra ventilsetet. Under innvirkning av det statiske væsketrykk i rørstrengen 14 fastholdes reguleringsventilkulen 60' mot ventilsetet. Brønnvæsker innstrømmer i ringkanalen 156 gjennom en åpning 300 og innføres i kammeret 48' gjennom en kanal 301, vist ved brutte linjer, i en rigel 302.

Brønnvæsker som innføres i nippelen 90 gjennom nippelkanalen 91, avstenges i en ringkanalsone 117 mellom pumpen 10

og nippelen 90, grunnet den tettende funksjon av en øvre pumpepakning 142 som ligger an mot et tilslipt utboringsparti 108

på innersiden av nippelundermontasjen 90a (se fig. 3A).

I løpet av den viste pumpesekvens blir også det øvre trykkammer 52' tømt gjennom den øvre utløpssone 123, som tidligere beskrevet.

Den dobbeltvirkende pumpe ifølge oppfinnelsen kan, ved anvendelse av kjent kabelteknikk, plasseres i monteringsnippelen eller opphentes fra denne. I dette øyemed er det i den øvre ende av den dobbeltvirkende pumpe 10' anordnet en oppfiskingshals 114 som kan bringes i inngrep med oppfiskerverktøy av standard-typer. Det er videre vist et utjevnerelement 300a som er for-skyvbart montert i den øvre undermontasje 116 av pumpen 10'.. Ved å forskyves nedad åpner elementet 300a en utjevningskanal 301a med derav følgende trykkutjevning mellom brønnrøret 16

og ringkanalen mellom pumpen 10' og monteringsnippelen 90 nedenfor pakningen 142.

Virkemåten av styreventilen 166 og hovedventilen 200

ved styringen av pumpesekvensen for den dobbeltvirkende pumpe ifølge oppfinnelsen vil fremgå tydeligere av fig. 5 og 6. Den viste hovedventil 200 ifølge fig. 5 og 6 representerer imidlertid bare én utførelsesform av oppfinnelsen. Den viste ut-forming av styreventilen 166' og hovedventilen 201 som fremgår av fig. 7, er den foretrukne utførelsesform av oppfinnelsen.

Ifølge fig. 5 vil det øvre trykkammer 156, når stemplene (ikke vist) beveges fra bunnstilling til toppstilling, motta trykkgass gjennom en kanal 186 (vist ved brutte linjer) i ven-tilhuset. Som tidligere beskrevet, blir trykkgassen ledet til monteringsnippelen 90 gjennom en ledning 99a som ender i påsveisningen 99. Trykkgassen innstrømmer i pumpeventil.huset 42, først gjennom nippelkanalen 98 og deretter gjennom ventilhuskanaler 131 og 191 til et hulrom 206.

Hovedventilen 200 omstilles i avhengighet av stillings-forandring av styreventilen 166. I den viste utførelsesform ifølge fig. 5 og 6 foregår dette ved opprettelse av en trykk differanse over hovedventilen 200. En nedadgående bevegelse av hovedventilen skyldes overføring av trykkgass til de motsatte ender av hovedventilen (kamrene 208 og 188) og er avhengig av bevegelse av styreventilen 166, hvorved det nedre kammer 188 tømmes for trykkgass. Under innvirkning av den fremkalte trykkdifferanse drives hovedventilen nedad og leder trykkgass til det nedre trykkammer 15 4. Under hovedventilens 200 bevegelse til sin nedre stilling, utstrømmer trykkgass fra det øvre kammer 208, hvorved kreftene mot de to sider av hovedventilen 200 atter balanseres. Når styreventilen føres til sin øvre posisjon, vil trykkgassen bevirke opprettelse av et trykk i det nedre kammer, hvorved det over hovedventilen atter oppstår en trykkdifferanse som medfører at hovedventilen drives til sin øvre posisjon hvori det øvre kammer på ny forbindes med trykkgasskilden, for atter å balansere hovedventilen .

Når styreventilen 166 er omstilt til sin nedre posisjon

vil pakninger 174a og 174b som er montert på styreventilen 166, avsperre trykkgasskanalen 19 2 i ventilhuset og lede trykkgassen til hulrommet 206. I denne posisjon er det gjennom styreventilhulrommet 190a opprettet forbindelse mellom gassutløpsåpningen 190 og kanalen 189, hvorved hovedventilkammeret 188 tømmes. Trykkgass som innstrømmer i hovedventilen, ledes gjennom ventilhuskanalen 186 til det øvre trykkammer 156, for å bevege det øvre stempel (ikke vist) slik at det øvre pumpekammer (ikke vist) tømmes.

I løpet av samme sekvens vil utløpsgass fra det nedre trykkammer 154 unnvike gjennom ventilhuskanalen 184 og inn i en mellomliggende sone 150. Denne sone 150 er avgrenset mellom pakninger 270 og 272a på hovedventilen 200. Utløpsgassen forlater denne mellomliggende sone 150 gjennom en hovedventilkanal 151 i den nedre utløpssone 172 og gjennom en kanal 180 i nip-pelens utløpspåsveisning 97, hvor innerkanalen 120 står i forbindelse med rørstrengen (ikke vist) gjennom ledningen 94, som tidligere beskrevet.

Utjevningskanalen 202 i hovedventilen danner forbindelse mellom det øvre hulrom 208 og hovedventilkanalen i sonen 150.

I den viste posisjon tømmes det øvre hulrom, gjennom kanalen 202, i sonen 150 og ut gjennom kanalen- 151, på samme tid som gassen utstrømmer fra det nedre kammer 54. Samtidig tømmes også det øvre hulrom 208 gjennom den øvre ventilhuskanal 204, og væsker ledes derfra til kanalen i rørstrengen 14 som inne-holder brønnvæsker, som tidligere omtalt.

Når s tyre ven ti len 176 omstilles ti 1- posis jonen ifølge

fig. 5, og med hovedventilen 200 i den øvre posisjon (se fig.

6), vil det opprettes en trykkdifferanse, på grunn av trykkgassen som oppfyller hovedventilkammeret 208 mens det nedre kammer 188 er tømt. Følgelig vil hovedventilen 200 beveges nedad, til den bringes i kontakt med det nedre ventilanslag 207. Under sin nedadgående bevegelse må hovedventilen 200 fortrenge utløpsgass inn i rommet 188 mellom ventilen 200 og ventilanslaget 207. Denne utstrømmende gass ledes gjennom en ventilhuskanal 189 som danner forbindelse mellom rommet 188

og et hulrom 190a som omgir et nedre parti av styreventilen 166. Utløpsgassen avsperres i styreventilhulrommet 190a ved hjelp av pakninger 174a og 174b på styreventilen 166. Fra styreventilhulrommet 190a strømmer utløpsgassen inn i den nedre trykksone 122 gjennom ventilhuskanalene 190 og å2 2".

Idet stemplene (ikke vist) når toppstillingen i bevegel-sesbanen, innledes reverserings takten ved at styreventilen 166 omstilles til motsatt posisjon, som vist i fig. 6. Denne sekvens innledes ved at stemplet, som vist i fig. 3C, bringes i kontakt med den nedre ende av styreventilen 166, som tidligere beskrevet.

Under styreventilens 166 bevegelse til sin øvre posisjon medføres de innmonterte pakninger 174a og 174b, hvorved gass-innløpskanalen 192 frilegges. Trykkgass innføres derved i det nedre styreventilhulrom 190a, mellom pakningene 174b og 174a, hvorfra den ledes til rommet 188, mellom den nedre ende av hovedventilen 200 og hovedventilanslaget 207, gjennom hovedventilkanalen 189. Derved omstilles hovedventilen 200 til sin øverste stilling hvori den lukker kanalen 204, som vist i fig. 6, og hvori trykkmedium atter innføres i det øvre kammer 208 gjennom kanalen 202.

Etter omstillingen blir trykkgassen ledet til det nedre trykkammer 154, for å tvinge det nedre stempel (ikke vist) nedad slik at det nedre pumpekammer (ikke vist) tømmes. Trykkgassen fra .ledningen 99a, som innstrømmer i trykkgasspåsveisningen 99, strømmer inn i nippelen 90 gjennom nippelkanalen 98 og innføres i ventilhuset gjennom ventilhuskanalen 182. Denne innstrømmende trykkgass ledes til den mellomliggende sone 150 som omgir midtpartiet av hovedventilen 42, og fremføres til det nedre trykkkammer 154 gjennom den nedre hovedventilkanal 184. Ved å med-føres under den oppadgående bevegelse av hovedventilen 42 har hovedventilpakningen 270 opprettet forbindelse mellom hovedventilkanalen 191 og den mellomliggende hovedventilsone 150.

I denne omstilte posisjon vil et par ats'kilte pakninger 172a og 172b på den nedre del av styreventilen 166 avsperre ventilhusets utløpskanal 190 og derved hindre innstrømning av avgass i avgasspåsvei.sningen 97, gjennom nippelkanalen 180. Avgassen som forlater det øvre trykkammer 156, vil strømme

ut av ventilhuset 42 utelukkende gjennom nippelkanalen 178. Denne bane innbefatter ventilhuskanalen 186 som danner forbindelse mellom det øvre trykkammer 156 og et hulrom 206 som omgir et øvre parti av hovedventilen. Dette hovedventilrom 206 er avgrenset mellom pakninger 274 og 270 på den øvre del av hovedventilen 200. Fra dette hulrom 206 utstrømmer avgassen gjennom en øvre ventilhuskanal 204 og videre gjennom ventilhuskanalene 176 i den øvre avgass-sone.

Det fremgår av fig. 5, at i den nedadskjøvete posisjon har pakningen 270 på hovedventilen bevirket at trykkgassen som innstrømmer i hovedventilen gjennom ventilhuskanalen 191, ledes inn i det øvre hovedventilrom 206 og videre inn i den øvre ventilhuskanal 186 til det øvre trykkammer 156. v

I den foretrukne utførelsesform som er vist i fig. 7, tømmes hvert av trykkamrene 156 og 154 mens det motsatte trykkammer ekspanderer under innføring av trykkgass gjennom den nedre ventilhuskanal 228. Dette gjennomføres ved at de motsatte ender av hovedventilen blir påvirket vekselvis og stort sett samtidig av trykkgass og av avgasstrykk. Denne utførelses-form har vist seg å gi en mer ensartet overgang, uten død-punkter, fra den ene syklus til den neste. Forholdet mellom de øvre styreventilpakninger 168a og 168b og kanalen 234, og mellom de nedre styreventilpakninger 172a og 172b og kanalen 214, er fortrinnsvis slik, at den ene kanal er udekket når den annen er dekket. Når disse kanaler dekkes og frilegges, vil videre den mellomliggende pakning 170 passere over kanalen 216. Følgelig blir, stort sett samtidig med at en av endene av hovedventilen 201 påvirkes av trykkgass, den annen ende innkoplet for avleding av trykk, for å sikre at hovedventilen beveges mellom sine to ytterstillinger og forblir i hver posisjon helt til den omstilles, som ; tidligere beskrevet.

Selv om hovedtrekkene ved den dobbeltvirkende pumpes ventilhus 42 er praktisk talt de samme som tidligere vist,

er det noen detaljer som avviker i vesentlig grad.

Det øvre parti 2 08 (i fig. 5) av hovedventilhulrommet'

er utelatt i fig. 7, bortsett fra et mindre, øvre enderom 240 som rager ut over den øvre ende av hovedventilen 201. Gjennom en øvre, tversgående ventilhuskanal 238 står det øvre enderom 2 40 i væskeforbindelse med et øvre styreventilkammer 236 som avgrenses mellom pakninger 168b og 170 på styreventilen 166'.

Videre bevirker en pakning 170 på hovedventilen 16 6' at trykkgass som innstrømmer i styreventilkammeret 2 32, avsperres under pakningen 170 og ledes til rommet 188 mellom den nedre ende av hovedventilen 201 og et hovedventilanslag 207. Under innvirkning av trykkgass fastholdes hovedventilen 201 i den øvre posisjon som er vist i fig. 7, slik at trykkgassen kan overføres gjennom kanalåpningen 2 26 og den nedre ventilhuskanal 228 til det nedre trykkammer 154. Når styreventilen befinner seg i sin hedre posisjon vil trykkgassen på liknende måte ledes til ringkammeret 236, kanalen 238 og kammeret 240, slik at hovedventilen skyves nedad.

Utjevningskanalen 202 (fig. 5)' er utelatt i den.utførel-sesform av oppfinnelsen som er vist i fig. 7. Det er i tillegg anordnet pakninger 168a og 168b på den øvre ende av styreventilen 166'. I versjonen ifølge fig. 5 var styreventilens 166 parti ovenfor pakningen 174a åpent for trykket i det øvre trykkkammer 156.

I den foretrukne utførelsesform■ifølge fig. 7 er de

øvre og nedre halvdeler av ventilhuset, hovedventilen og styreventilen stort sett utformet som speilbilder av hverandre. Trykkgass innføres i ventilhuset gjennom ventilhuskanaler 220a. Hovedventilens 201 stilling reverseres ved omstilling av styreventilen 166' til ny posisjon- Når styreventilen 166' fører pakningen 170 opp forbi ventilhuskanalen 216, vil trykkgassen innstrømme i det nedre styreventilkammer 232, ledes langs en nedre, tversgående ventilhuskanal 230 og innføres i rommet 188 mellom den nedre ende av hovedventilen 201 og det nedre hovedventilanslag 228. Derved skyves hovedventilen til sin øvre posisjon, slik at trykkgassen kan ledes til det nedre trykk-

kammer 154, som tidligere beskrevet. Når styreventilen bringes 1 sin nedre posisjon, hvorved pakningen 170 føres ned forbi ventilkanalen;216, vil det på liknende måte ledes trykkgass til det øvre ringkammer 236, kanalen 238 og rommet 240.

I denne utførelsesform vil det øvre trykkammer avlastes gjennom ventilhuskanalen 176a i den øvre del av ventilhuset 42. Ventilhusets nedre avgasskanal 214 er blokkert av pakninger 172a' og 172b' på styreventilen 166'.

Avgassen utstrømmer fra det øvre trykkammer 156 gjennom den øvre ventilhuskanal 244 og innføres, gjennom kanalåpningen 2 42, i det øvre hovedventilrom 2 25. Dette øvre hovedventilrom avgrenses mellom pakninger 274b' og 270' på hovedventilen. Fra det øvre ventilrom 225 utstrømmer avgassen via ventilhuskanalen 210 og gjennom ventilhuskanalen 176a. En pakning 274a' atskiller kammeret 240 fra kanalen 210 i samtlige stillinger av hovedventilen.

Gass som er avsperret i den Øvre ende 24 0 av hovedventil-rommet, kan unnvike derfra gjennom en tversgående, øvfe ventilhuskanal 238 som står i forbindelse med det øvre styreventilkammer 236. Dette øvre styreventilkammer står i forbindelse

med ventilhusets øvre avgasskanal 176a gjennom ventilhuskanalen 234-.

Det vil lett innses av den fagkyndige, at ventilsysternet er selve hjertet i den dobbeltvirkende pumpe ifølge oppfinnelsen. Systemet må kunne gjennomføre millioner av sykluser. Det er ønskelig at ventilsystemet kjennetegnes ved: 1) sikker funksjon uten dødpunkter, 2) minst mulig antall slitasjeutsatte enkelt-deler, og 3) rikelig trykk- og volumkapasitet for drift av pumpen under de rådende forhold ved brønnen.

Med henblikk på en klarere oppfatning av den sekvensvise. funksjon av ventilsystemet som er vist i fig. 7, henvises til de skjematiske riss i fig. 8A, 8B og 8C. I disse figurer er ventilsystemet ifølge oppfinnelsen vist i følgende sykluser: 1) trykkgassoverføring til trykkammeret 154 (fig. 8A), 2) midt-stadiet mellom sykluser, og 3) trykkgassoverføring ti-1 trykk-kammeret 154 (fig. 8C).

På samme måte som tidligere vist, forbinder stempelstangen 118a og 118b de to stempler (ikke vist) med hverandre. En ende 162 av styreventilen 167 rager- inn i trykkammeret 156, mens den annen ende 164 er innført i trykkammeret 154. Av hensyn til korrelasjonen er trykkammeret 154 betraktet som det "nedre" trykkammer.

Fig. 8A, 8B og 8C er i det etterfølgende beskrevet i tilknytning til ventilsysternets virkemåte, for å vise sek-

vensen for både de mekaniske og trykkmessige forandringer som forårsaker reversering av trykkene i kamrene 154 og 156.

I fig. 8A er styreventilen 167 vist forskjøvet mot det

øvre trykkammer 156. I denne posisjon kan trykkgassen strømme fritt til den nedre ende av hovedventilen 201. Den øvre ende 204 kan fritt tømmes gjennom tverrkanalen 238 gjennom styreventilkammeret 236 og ut gjennom utløpskanalen 176a. Gjennom den øvre kanal 244 tømmes trykkammeret 156 i det øvre hoved-' ventilrom 225 og ut gjennom den øvre ventilhuskanal 176b. Ventilhusets nedre avgasskanal 212 er blokkert av pakninger

272a og 272b på den nedre ende av hovedventilen 201. På lik-

nende måte er ventilhusets nedre avgasskanal 214 blokkert av pakninger 172a og 172b på den nedre del av styreventilen 167.

I denne situasjon vil hovedventilen 201, under Innvirk-

ning av trykkdifferansen, tvinges mot det øvre trykkammer 156.

Når hovedventilen 201 er plassert mot det øvre trykkammer 156,

kan trykkgassen fritt strømme inn i det "nedre trykkammer 154,

mens avgassen fritt kan utstrømme fra det øvre trykkammer 156.

Derved skyves stemplet (ikke vist) i det nedre trykkammer 154. bort fra ventilsystemet og stemplet (ikke vist) i-det øvre trykkammer 156 mot ventilsystemet, idet stemplene er forbundet med stempelstangen 118a og 118b..

Ifølge fig. 8B er det øvre stempel (ikke vist) brakt i anlegg mot den øvre ende 162 av styreventilen 16 7, og har skjøvet styreventilen 167 nedad til et punkt hvor trykkgassen,

ved hjelp av pakningen 170 på styreventilen 167, er avledet fra det nedre styreventilkammer 232 til det øvre styreventil-kajTuner 236. Følgelig vil trykkgassen ikke lenger fremføres til det nedre endekammer 188 i hovedventilen '201, gjennom ventilhusets tverrkanal 230. I stedet blir trykkgassen overført til det øvre styreventilkammer 236, gjennom ventilhusets øvre tverrkanal 238 og til den øvre ende 204 av hovedventilen 201.

Ved hjelp av sine påmonterte pakninger 168a og 168b har styreventilen 167 blokkert ventilhusets øvre avgasskanal 176a som står i forbindelse med den øvre ende 204 av hovedventilen 201, og har så vidt åpnet ventilhusets nedre avgasskanal 214

som s-tår i forbindelse med den nedre, ende 188 av hovedventilen 201.

På dette tidspunkt forandres trykkene over hovedventilen 201 som forblir i- samme stilling. Trykkgassen som fremføres til det nedre trykkammer 154, vil imidlertid fortsatt drive det nedre stempel (ikke vist) bort fra ventilsystemet, mens det øvre stempel (ikke vist) fortsatt beveges mot ventilsystemet og derved bevirker at styreventilen 167 omstilles full-stendig til sin nederste posisjon..

Som følge herav åpnes ventilhusets trykkgass.kanal 220a slik at trykkgassen fritt kan strømme til det øvre styreventilkammer 236 og videre til den øvre ende 204 av hovedventilen 201. Ved denne fullstendige omstilling av styreventilen 167 åpnes likeledes ventilhusets nedre utløpskanal 214, slik at avgass fra den nedre ende 188 av hovedventilen 201 kan passere gjennom kanalen, hvorved det opprettes en trykkforskjell over hovedventilen 201, slik at hovedventilen skyves mot det nedre trykk - kammer 154, som vist i fig. 8C.

Med hovedventilen i den posisjon som er vist i fig. 8C, ledes trykkgassen til det øvre trykkammer 156, mens det nedre trykkammer 154 tømmes. Stemplene (ikke vist) beveges derved i motsatt retning, til det nedre stempel (ikke vist) i det nedre trykkammer 154 bringes' i anlegg mot den nedre ende 164 av styreventilen 167, hvorved styreventi lens 167 funksjonssekvens reverseres.

Claims (23)

1. Dobbeltvirkende pumpe for anvendelse i brønnhull, karakterisert ved at den omfatter

et rørformet ytterhus, et ventilhus som er anbrakt i det midtre parti, av det rørformete ytterhus og derved avgrenser øvre og nedre, ventil-huskamre i ytterhuset, et .stempel som er anbrakt i hvert av ventilhuskamrene, for opprettelse av et pumpekammer og et trykkammer, midler for sammenkopling av stemplene, midler for fremfø ring av trykkvæske til ventilhuset, en trykkpåvirkelig hovedventil som er anordnet i ventilhuset og som kan beveges mellom to posisjoner, for vekselvis fremføring av trykkmedium til det ene trykkammer og samtidig uttømming av trykkmedium fra det annet trykkammer, en styreventil hvorimot stemplene kan bringes i anlegg ved avslutningen av sine innadrettede takter, for regulering-av trykkmediumstrømmen til den trykkpåvirkelige del av hovedventilen, slik at ventilen skifter stilling, samt reguleringsventilanordninger i tilknytning til pumpe-kamrene, for styring av bevegelsen av gjennomstrømmende brønn-væsker .

2. Pumpe i samsvar med krav 1, karakterisert ved at stemplenes sammenkoplingsmidler består av en stempelstang som forløper gjennom ventilhuset.

3. Pumpe i samsvar med krav 1, karakterisert ved at midlene for fremføring av trykkmedium til ventilhuset omfatter: en trykkmedium-innløpskanal i væskeforbindelse med styreventilen , anordninger i tilknytning til styreventilen, for leding av trykkmediet til den øvre ende av hovedventilen eller til den nedre ende av hovedventilen, hvorved hovedventilen omstilles i avhengighet av trykkmediumtilførselen, en andre trykkmedium-innlø pskanal i væskeforbindelse med hovedventilen, og anordninger i tilknytning til hovedventilen, for leding av trykkmediet til det øvre trykkammer eller til det nedre trykkammer.

4. Pumpe i samsvar med krav 1, karakterisert ved midler for uttømming av trykkmedium fra det øvre og det nedre trykkammer, gjennom ventilhuset.

5. Pumpe i samsvar med krav 4, karakterisert' ved at midlene for uttømming omfatter: fluidumsoverføringsmidler som forbinder hvert av kamrene med hovedventilen, øvre avgassutlø pskanaler for tømming av det øvre trykkammer, nedre avgassutløpskanaler for tømming av det nedre trykkkammer, og anordninger i tilknytning til hovedventilen, for selektiv leding av avgassmediet til de øvre eller til de nedre avgass-utløpskanaler.

6. Pumpe i samsvar med krav 5, karakterisert •ved at fluidumsoverfø ringsmidlene forbinder det øvre trykkkammer med hovedventilen, og at hovedventilen er forbundet med anordninger for leding av avgassmediet fra det øvre trykkkammer til de øvie avgassutløpskanaler.

7. Pumpe i samsvar med krav 5, karakterisert ved at fluidumsoverfø ringsmidlene forbinder det nedre trykkammer med hovedventilen, og at hovedventilen er forbundet med anordninger for leding av avgassmediet fra det nedre trykkkammer til de nedre avgassutløpskanaler.

8. Pumpe i samsvar med krav 6 eller 7, karakterisert ved at hovedventi lens anordninger for 1-eding av avgassmedium kan omstilles sammen med hovedventilen slik at det, når anordningene bevirker overføring av avgassmedium fra det ene trykkammer til den motsvarende avgassutløpskanal, samtidig ledes trykkmedium til det annet trykkammer.

9. Dobbeltvirkende pumpe for anvendelse i brø nnhulJ., karakterisert ved at den omfatter et rørformet ytterhus som er innrettet for å opptas og innmonteres i en brønnrørstreng, et ventilhus som er plassert i ytterhuset og avgrenser et øvre kammer ovenfor og et nedre kammer nedenfor ventilhuset i ytterhuset, et stempel som er anbrakt i hvert av kamrene, for opprettelse av et øvre pumpekammer og et øvre trykkammer i det øvre kammer, og et nedre pumpekammer og et nedre trykkammer i det nedre kammer, hvor det øvre og det nedre pumpekammer står i væskeforbindelse med rørstrengen, ovenfor pumpen, en stempelstang som er bevegelig i frem- og tilbakegående retning gjennom ventilhuset og som forbinder stemplene med hverandre, midler for fremføring av gass under trykk til ventilhuset, en trykkpåvirkelig hovedventil som er anordnet i ventil huset, for å bevirke at det ledes gass til det ene trykkammer mens det samtidig tømmes gass fra det annet trykkammer, en styreventil hvorimot stemplene kan bringes i anlegg ved avslutningen av de innadrettede takter, for regulering av trykkgasstrømmen til den trykkpåvirkelige del av hovedventilen, slik at hovedventilen bringes i en posisjon hvori ventilhuset forandrer gasstrømmen til og fra trykkamrene, og reguleringsventilanordninger i tilknytning til pumpe-kamrene, for styring av brønnvæsker som strømmer inn i og ut av trykkamrene.

10. Dobbeltvirkende pumpe i samsvar med krav 9, karakterisert ved midler for tø mming av gass fra ventilhuset.

11. Pumpe i samsvar med krav 10, karakteris' ert ved midler for tømming av det ene av trykkamrene samtidig med fremføring av trykkgass til det annet trykkammer,*og anordninger på hovedventilen, for reversering av trykkgasstrømmen til og avgasstrømmen fra de motsatte trykkamre.

12. Pumpe i samsvar med krav 9, karakterisert ved midler for innføring av trykkgass" i ventilhuset og til hver ende av hovedventilen.

13. Pumpe i samsvar med krav 12, karakterisert ved at midlene for leding av gasstrømmen omfatter pakninger på styreventilen, som bevirker at det, når styreventilen føres til sin øvre posisjon, ledes trykkgass til den nedre ende av hovedventilen som derved skyves til sin øvre posisjon, mens reversering av styreventilen medfører reversering av hovedventilen .

14. Pumpe i samsvar med krav 9, karakterisert ved andre midler for innføring av trykkgass i ven-tilhuset.

15. Pumpe i samsvar med krav 14, karakterisert ved at de andre midler for tilførsel av trykkgass, ved å styres av hovedventilen, kan bringes i forbindelse med hvert av trykkamrene.

16. Systera for pumping av brønnvæsker, karakterisert ved at det omfatter en brønnrørstreng som forløper mellom brø nnoverflaten og væskereservoaret, et ytterhus, innkoplet i rø rstrengen under brønnvæske-nivået, for opptakelse av en dobbeltvirkende brønnhullpumpe og innbefattende en langsgående kanal, midler for fremfø ring av "trykkgass til ytterhuskanalen, en dobbeltvirkende pumpe som er tettsluttende innmontert i ytterhuskanalen og som innbefatter et rørformet ytterhus for opptakelse og innmontering i en brønnrørstreng, et ventilhus som er anbrakt i pumpeytterhuset og avgrenser et øvre kammer ovenfor og et nedre kammer nedenfor ventilhuset i pumpeytterhuset, et stempel som er anbrakt i hvert av kamrene, for opprettelse av et øvre pumpekammer og et øvre trykkammer i det øvre kammer og et nedre pumpekammer og et nedre trykkammer i det nedre kammer, hvor det øvre og det nedre pumpekammer står i væskeforbindelse med rørstrengen, ovenfor pumpen, en stempelstang som kan beveges i frem- og tilbakegående retning gjennom ventilhuset, og som forbinder stemplene med hverandre, midler for innføring av trykkgass i ventilhuset-, en trykkpåvirkelig hovedventil som er anordnet i ventilhuset, for styring av trykkgasstrømmen til det ene av trykk-kamrene mens det samtidig utstrømmer gass fra det annet trykkkammer, reguleringsventilanordninger i tilknytning til pumpe-kamrene, for styring av brønnvæsker som strømmer inn i og ut av kamrene, midler for tømming av gass fra ventilhuset, og midler for leding av avgassen fra ventilhuset til det indre av brønnrørstrengen, slik at det innblandes gass i brønn-væskene som forlater den dobbeltvirkende pumpe.

17. Brønnpumpesystem, karakterisert ved at det omfatter en rørstreng, en brønnpumpe som drives av en gassfluidumstrøm og som er forbundet med rørstrengen, og minst én gassløfteventil i rørstrengen ovenfor brønn-pumpen, hvor innløpet til gassløfteventilen står i væskeforbindelse med trykkgasskilden til brønnpumpen, med henblikk på gassløfting av væskene i rørstrengen-.

18. System i samsvar med krav 17, karakterisert ved at brønnpumpens trykkgassutløp er forbundet med rør-strengen, slik at væskene i rørstrengen blir gassblandet.

19. Brønnpumpesystem, karakterisert ved at det omfatter en produksjonsledning, en gassdrevet brø nnpumpe med et gassutløp i væskeforbindelse med produksjonsledningen, og en gasstilførselskilde for drift av pumpen.

20. Fremgangsmåte for pumping av en brønn, karakterisert ved prosesstrinn som omfatter avlasting av produksjonsledningen over et forutvalgt nivå ved gass-løfting av væsken i ledningen, og pumping av brø nnvæsker til overflaten ved hjelp av en gassdrevet brønnpumpe, og innføring av utløpsgass fra pumpen i produks jonsledningen, slik at denne gjennorns trømmes.s av gass.

21. Fremgangsmåte i samsvar med krav 20, karakterisert ved at all trykkgass leveres til brønn-pumpen etter at gasslø ftingen i produksjonsledningen er fullført.

22. Dobbeltvirkende pumpe, karakterisert ved innbyrdes atskilte og sammenkoplete stempler som hvert for seg utgjør en del av et pumpekammer og et trykkammer, hvor trykkamrene er innrettet for frem- og tilbakegående bevegelse av de sammenkoplete stempler med derav følgende vekselvise fylling og tø mming av trykkamrene, en strømningsreguleringsventi1 som kan omstilles mellom to posisjoner og derved bevirker at en trykkmediumkilde vekselvis forbindes med hvert av trykkamrene-, mens det annet trykkkammer samtidig tømmes, motsatt beliggende, trykkpåvirkelige deler som er montert på strømningsreguleringsventilen, og en styreventil for regulering av trykkmediumsoverføringen til de trykkpåvirkelige deler, for vekselvis reversering av trykkdifferansen over strømningsreguleringsventilen i avhengighet av de sammenkoplete stemplers frem-b g tilbakegående bevegelse.

23. Pumpe i samsvar med krav 22, karakterisert ved at styreventilen omstilles for reversering av den nevnte trykkdifferanse innen de sammenkoplete stempler har avsluttet sin arbeidstakt, og at elastiske elementer sammen-trykkes av stemplene under bevegelsen mot stempeltaktens endepunkt, for å hindre at stemplene slår.