NO803757L - Nye acylpeptider og farmasoeytiske preparater herav, samt deres fremstilling og anvendelse - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører nye acylpeptider avledet fra somatostatin og dens analoger, fremgangsmåte for fremstilling av disse acylpeptider, farmaceytiske preparater innholdende disse samt anvendelse av disse forbindelser, respektiv preparater for terapeutiske formål. Acylpeptidene i henhold til oppfinnelsen, er derivater av somatostatin og av dette avledede analoger, hvori e-aminogruppen til lysinresten i 9-stilling og eventuelt også e-aminogruppen til lysinresten i 4-stilling og/eller den N-terminalaminogruppe, er substituert med resten av en karbonsyre, hvorved aminosyresekvensen kan være modifisert ved utelatelse av enkelte aminosyrer eller ved ombytting mot andre aminosyrer.

Somatostatin, et cyklisk tetradecapeptid med formel:

[Science 179, 77 (1973)], hemmer som bekjent den hypofyse-styrte sekresjon av veksthormonet (Somatotropin). Dessuten hemmer den den sekretoriske aktivitet av det endokrine pan-creas, som sekresjon av insulin og glukagon. Disse verdifulle egenskaper kan ved somatostain selv ikke komme til full praktisk anvendelse, da denne forbindelse har en for kort virkningstid. Dessuten er det ofte foretrukket når virkstoffet utøver sin hemmende virkning hovedsakelig på et av de nevnte hormoner. Dessuten tilstrebes det modifisering av grunnse-kvenser, spesielt ved utelatelse av enkelte opprinnelige aminosyrer og/eller deres ombytning mot andre, ofte også "unaturlige" aminosyrer, å oppnå en disosiasjon av hemvirk-ningen samt en mest mulig lang virkningstid.

Overraskende ble det nå fastslått at ved en helt uvanlig modifisering av grunnstrukturen og det ved acylering av e-aminogruppen til lysinresten i 9-stilling av somatostatin eller av en likeverdig virkende strukturanalog, derav eventuelt med et substituert alkankarbonsyre, dannes et _acylpeptid, i hvilken den opprinnelige aktivitet av grunnstrukturen ikke bare opprettholdes, men ofte i den ovenfor diskuterte mening, spesielt med hensyn til virkningstid, ytterligere forhøyes og fordypes. Et slikt resultat overras-ker om så mer, da derved den basiske karakter til den henstå-ende aminogruppe til Lys 9-rest oppheves, som gjaldt som uun-værlig for den biologiske virkning.av sonatostatin og analoge virkestoffer.

Forbindelsene i henhold til oppfinnelsen, er ofte teknisk fordelaktige, da ved deres syntese av mindre bygg-elementer, nødvendigheten av selektiv beskyttelse av de be-treff ede aminogrupper, spesielt c-aminogruppene i lysinrester, bortfaller og dermed forenkles syntesefremgangsmå ten.

Ut fra dette standpunkt er generelt blant acylpeptidene i henhold til oppfinnelsen, samt de nedenfor sær-skilte fremhevede representanter, slike foretrukket, hvori alle aminogrupper som kommer i betraktning, bærer den samme acylrest.

Foreliggende oppfinnelsen vedrører spesielt av somatostatin og dens analoger avledede acylpeptider med den generelle formel:

hvor i

Ac er en på den frie aminogruppe tilstedeværende acylrest til en eventuelt substituert alkankarbonsyre,

A er resten med delformelen [Ala<1->Gly<2->Cys<3->-cys^<4->

OH, Ac-A la1Gly2- Cys3- -c<y>s<14>-OH, H-Cys3- -cys14-OH, Ac-Cys3--cys<14>eller Bmp^ ^cys<14->OH] (hvorved cys står for L-Cys eller D-Cys og Bmp står for desaminocystein-resten), eller resten til en w-aminolaverealkankarbonsyre med delformel [-NH-CH(R)-(CH2)n-CO-j (hvorved n betyr et helt tall fra 0 til 6 og R står for hydrogen eller karboksyl), hvilken også, dersom n=2 og R er hydrogen, kan være substituert med en cyklisk hydrokarbylrest og i et slikt tilfelle, betegnes nedenfor som [Gaba(Ar)],

B [Lys, Lys(Ac) eller Lys (X)], hvorved X er en z-

aminobe skytteIsesgruppe,

C er [Asn, Ala eller His],

D er Phe, eller, dersom i resten A ikke forekommer svovelholdige aminosyrerester, kan være sammen med E resten [-Cys6 -Cys<11->] ,

trp er [L-Trp, D-Trp eller en analog rest], som i indol-kjernen, f.eks. i 5-stillingen, bærer et halogen, spesielt fluor,

E er [Phe eller Tyr ], eller har tilsammen med D den

ovenfor angitte betydning,

G er [L-Ser, D-Ser] eller resten av en sekundær ct-aminosyre med høyest 8 karbonatomer, og

a,b,c,f og g står uavhengig for 0 eller 1-tall,

samt ikke-toksiske salter og farmakologiske anvendbare komplekser derav.

Alkankarbonsyren som ligger til grunn for acylresten Ac har fortrinnsvis ikke mer enn 18 karbonatomer, når den er usubstituert og fortrinnsvis ikke mer enn 8 karbonatomer når den er substituert. Substituentene er på den ene side hydroksyl-, merkapto-, laverealkylmerkapto-, samt metylmerkapto-, guanido-, karboksyl-, karboksamido- og fremfor alt primære aminogrupper, eller en til to forskjellige karbonatomer bundet iminogruppe, på den andre side mono- eller bicykliske hydro-karbyl- eller heterocyklylrester, som spesielt fenyl, [p-hydroksyfenyl, 1- eller 2-naftyl, 2-, 3- eller 4-pyridyl, 2- eller 3-indolyl, 2- eller 4-imidazolyl, 2-, 4- eller 5-tiazolyl, 2-tienyl eller 2-furyl]. Syren kan bære en eller flere likartede eller forskjellige substituenter hvorved det totale antall karbonatomer innebefattet de karbonholdige substituenter utgjør fortrinnsvis høyest 18 C-atomer. Særskilt foretrukket er acylrester, avledet fra enkeltforgrenede eller spesielt rettkjedede usubstituerte alkan-(mono eller di)-karbonsyrer, hvorved de første har høyst 18, de sistnevnte høyst 9 karbonatomer, som av eddik-, propion-, smør-, iso-smør-, [valerian-, isovalerian-, kapron-, oenant-, undekan-, ,laurin-, myristin-, palmitin-] og stearinsyren på den ene side, og malon-, rav-, glutar-, adipin-, pimelin- og kork-

syren på den annen side.

Særskilt foretrukket er også acylrester avledet fra i naturen, spesielt som peptid-byggestener, forekommende a-aminosyrer av L-rekken og deres nære beslektede analoger, som spesielt enantiomerende av den "unaturlige" D-rekken. Blandt de foretrukkede a-aminosyrer kommer eksempelvis følgende helt særskilt i betraktning: glycin, alanin, valin, leucin, iso-leucin, fenylalanin, asparaginsyre, flutaminsyre, arginin, lysin og histidin, videre 3-alanin , a-aminosmørsyre, y-aroino-smørsyre, [norvalin, isovalin, norleucin og ornitin, samt også asparagin, glutamin, tyrosin, tryptofan, metionin, treo-nin, serin], og helt spesielt også prolin og hydroksyprolin, ved hvilken a-aminogruppen er sammenbundet med alkylresten til en ring.

Med symbolet X betegnede e-aminobeskyttelsesgruppe til Lys^-resten har de videre nedenfor angitte betydninger.

De adskiller seg fra den ovenfor karakteriserte acylgruppe

Ac i det vesentlige derved, at den under frigjørelse av aminogruppen er selektiv avspaltbar, derimot er acylgruppen Ac ikke avlørbar med e-aminogrupper uten samtidig bestadigelse av de peptidiske amid-bindninger.

Den som Gaba(Ar) betegnede rest er nærmere definert med formelen:

hvori en av symbolene Ra, Rg og R^er en usubstituert eller substituert cyklisk hydrokarbylrest Ar, og de øvrige to står for hydrogen. Den substituerte y-arninosmør syr e som tilsvarer resten Gaba(Ar) har forkortelsen [H-Gaba(Ar)-0H].

Den cykliske hydrokarbylrest Ar er en mono-, di-eller polycyklisk cykloalkylrest eller en tilsvarende, minst en aromatisk ring, innholdende arylrest med høyst 18, fortrinnsvis høyst 12 ringkarbonatomer. Blant cykloalkylrestene er foretrukket slike med 3- til 8-, og fremfor alt 5- og/eller 6-leddede ringer, som eksempelvis cyklopropyl, cyklobutyl, cykloheptyl, cyklooktyl og helt spesielt cyklopentyl og cyklohexyl, videre også [1-bicyklo[2,2,2]oktyl, 2-bicyklo-[2,2,2]oktyl, 2-bicyklo[2,2,1]heptyl, 1- eller 2-adamantyl,

og 1- eller 2-perhydronaftyl, dvs. bicyklo[4,4,0]decy1].

En arylrest er i første rekke en naftyl, som 1- eller 2-naftyl, en tilsvarende delvis hydrert naftyl, som spesielt [1-, 2-, 5 eller 6-(1,2,3,4-tetrahydronaftyl), fenyl, en antryl, en fluorenyl og azulenyl]. Alle disse cykliske hydrokarbylrester kan bære en eller flere lavere alifatiske hydrokarbylrester, spesielt alkylrester med høyst 4 karbonatomer, f.eks. metyl, etyl, propyl, isopropyl eller en butyl, og/eller ytterligere cykliske, spesielt monocykliske hydrokar bylrester , som ovenfor definert, hvorved det totale antall av karbonatomer utgjør høyst 18 karbonatomer. Som slike cykliske hydrokarbylrester er eksempelvis å nevne [4,4-dimetylcyklohexyl, et tolyl, som 2-, 3- eller 4-tolyl og en bifenylyl, f.eks. 4-bifenylyl].

I deres aromatiske del kan de cykliske hydrokarbylrester være substituert med en, to eller flere, like eller forskjellige substituenter, som halogen, f.eks. klor, brom,

jod og spesielt fluor, fenoxy, laverealkoksy, f.eks. en slik som avleder seg fra en av de ovenfor nevnte laverealkylrester med høyst 4 karbonatomer, deriblant fremfor alt metoksy,

videre også nitro og amino, spesielt primært amino, dilavere-alkylamino og acylamino-, som laverealkanoylamino, f.eks. acetamino. Særskilt foretrukket er med de nevnte substituenter substituerte fenylrester.

Rester Ar befinner seg i [cx-, y-] eller fortrinns-

vis i 8-stilling av kjeden til -aminosmørsyren; følgelig avler det seg særskilt foretrukkede rester med formel

[Gaba(Ar)] fra de følgende smørsyrer: [4-amino-3-fenyl-, 4-amino-3-cykloheksyl-, 4-amino-3-(2-naftyl)-] og fremfor alt 4-amino-3-(1-naftyl)-smørsyre og 4-amino-3-(3-fenoksyfenyl)-smør syre.

Den ved symbolet G omtalte sekundære a-aminosyre

jned høyst 8 C-atomer er en a-laverealkylaminolaverealkylkarbon-syre, i hvilken begge laverealkylrester kan være bundet sammen

med en C-C-binding, et oksygenatom, et svovel(II)atom eller en eventuelt laverealkyliert nitrogenatom, hvorved hvert enkelt av laverealkylrestene inneholder høyst 6 karbonatomer og alle tilsammen inneholder høyst 7 karbonatomer. Laverealkylresten som er grunnet på ka rbonskjellettet til karbonsyren, inneholder fortrinnsvis mer enn 1 C-atom, og er spesielt en slik som forekommer i de naturlige aminosyrer, som butyl, isobutyl, pentyl og spesielt etyl eller isopentyl. Laverealkylet som forekommer som substituent til aminogruppen eller til nitro-genbroen, er fortrinnsvis metyl. C-C-bindingen, hvilken eventuelt forbinder de begge laverealkylrestene er fortrinnsvis en enkeltbinding. a-aminogruppen befinner seg fortrinnsvis i en slik sterisk konfigurasjon, som tilsvarer den i de naturlige aminosyrer, dvs. L-aminosyrene. Det er spesielt foretrukket restene av slike sekundære a-aminosyrer som er kjent som i naturen forekommende aminosyrer, som fremfor alt L-prolin, eller er umiddelbar strukturell analog til denne,

som på den ene side 4-oxa- og spesielt 4-tiaprolin med formel:

hvori Z er oksygen eller svovel, og på den annen side en N-laverealkylert,.spesielt N-metyliert, alifatisk aminosyre, fremfor alt N-metyl-L-leucin.

Blant acylpeptidene i henhold til oppfinnelsen,

er slike å fremhevde, som avleder' seg fra i og for seg kjente, spesielt verdifulle somatostatinartede grunnpeptider, og erkarakterisert vedde spesifike formler som angis som følgende:

Således ligger [somatostatin, D-Trp o-somatostatin, [D-Trp<8->D-Cys<14->]-Somatostatin, [(5-F)-D-Trp<8>]-somatostatin og Des-[ Ala-^-Gly2 ]-somatostatin ] til grunn for acylpeptidene med følgende formel IA:

hvori A<1>står for [Ala-Gly-, Ac-Ala-Gly-, H- eller Ac-] og Ac, B, trp og cys har de ovenfor angitte betydninger, av [Des-[ Ala-L-Gly2] -desamino-Cys3-somatostatin] og deres strukturana-loger er acylpeptidene med formel IB avledet:

hvori [Ac, Bmp, B, trp og G] har de ovenfor angitte betydninger og C' står for Asn eller His, av oligopeptider i hvilke en eller flere av aminosyrene i stillingene 1, 2, 4, 5, 12 og 13 [[n-Trp<8>]-somatostatin eller [D-Trp<8->D-Cys<14>]-somatostatin] er utelatt, avleder seg acylpeptidene med formel IC:

hvori Ac, B og cys har de ovenfor angitte betydninger, og a, b, c, f og g står uavhengig for 0 eller 1, av analoger med (6-11)-cystin-bro stammer de bicykliske acylpeptider med formel I, hvori A står for resten til co-aminoheptansyr e, D og E står tilsammen for resten av [-Cys<6->-Cys<11->], a står for 1 og b, c, f og g står for 0 og hvilke tilsvarer formel

ID

hvori Ac og trp har de ovenfor angitte betydninger, og ende-lig ligger svovelfrie cyklopeptider med delsekvenser av minst 6 og høyst 11 av aminosyrene til somatostatin-ringen til grunn for acylpeptidene med formel IE:

hvori a, b, c, f og g uavhengig står for 0 eller 1, Ac, trp.

og B har de ovenfor angitte betydninger, A" betyr den tidlig-

ere angitte karakteristiske rest [-NH-CH(R)-(CH2)n-C0- respektiv Gaba(Ar)] og C" står for Asn eller Ala.

Blant acylpeptidene med formelen IE er slike spesielt foretrukkede hvori Ac har de ovenfor definerte generelle og særskilt fremhevede betydninger, trp står for D-trp, A" betyr en to-aminolaverealkankarbonsyre-rest, i hvilken R står for hydrogen og n står for et helt tall fra 0 til 3, B står for [Lys, Lys(Ac) eller Lys(INOC)] (hvorved INOC betyr c-aminogruppe som befinner seg på isonikotinyloksykarbonyl),

f og minst et av symbolene a, b, c og g er like 1, hvorved de øvrige betyr uavhengig 0 eller 1, som spesielt slike forbindelser hvori a = 0 og b, c, f, g = 1, eller a, b = 0

og c, f, g = 1, eller a, b, c = 0 og f, g = 1, eller a, b, g = 0 og c, f = 1.

Av acylpeptidene med formel IE er de helt spesielt fortrukkede peptider hvori Ac har de ovenfor angitte og spesielt foretrukkede betydninger, trp står for D-Trp, A" angir den ovenfor definerte rest [Gaba(Ar)], spesielt en slik med ; hydrokar bylen Ar i 3-stilling eller angir en slik oj-amino-laverealkylkarbonsyre-rest, i hvilken n betyr et helt tall fra 0 til 6, spesielt fra 1 til 3, og fremfor alt 2, og R betyr karboksyl og spesielt hydrogen, C" står for Ala og spesielt for Asn, a er lik 1, c er lik 0 eller spesielt 1 og b, f og g er lik 0. Blant disse foretrekkes på den annen side forbindelser hvori i resten A" er n = 5 og R er hydrogen eller karboksyl, a = 1 og b, c, f og g er alle like 0, og fremfor alt forbindelser med formel

hvori trpQstår for D-Trp, hvilken også i 5-stilling kan bære fluor, Ac har de ovenfor generelle og spesielt foretrukkede betydninger, og U betyr hydrogen eller den ovenfor definerte rest Ar, spesielt fenyl-, cyklohexyl-, 2-naftyl- og fremfor alt 1-naftyl- eller m-fenoksyfenyl-rest.

Som resultat av substitusjonen med resten Ar dannes på6-karbonatomet til Y-aminosmøsyren et asymmetrisentrum, hvilket har til følge dannelsen av hver to diastereomere former av cyklopeptidene i henhold til oppfinnelsen, hvilke cyklopeptider kan skilles fra hverandre men også kan anvendes som diastereomer blanding for samme anvendelsesformål.

Helt spesielt foretrukkede er acylpeptider med de ovenfor stående formler I til IF, i hvilke Ac står for en acylrest ifølge utførelseseksemplene, eller i hvilke grunn-skjellettet har en av de i eksemplene viste acylpeptider. Fremfor alt er der for de i eksemplene viste acylpeptider foretrukkede.

De av de ovenfor generelt eller som spesielt foretrukkede karakteriserte acylpeptider med formel I som inneholder en fri karboksylgruppe, kan også foreligge som salter, f.eks. natrium-, kalium-, kalsium- eller magnesiumsalter, eller også foreligge som ammoniumsalter avledet fra ammoniakk eller en fysiologisk tålbar organisk nitrogenholdig base.

De av de ovenfor generelt eller som spesielt foretrukkede karakteriserte acylpeptider med formel I som inneholder en fri aminogruppe, kan også foreligge i form av salter, og det

i form av syreaddisjonssalter. Som syreaddisjonssalter kommer spesielt fysiologisk anvendelige salter med vanlig terapeutisk anvendbare syrer i betraktning, av uorganiske syrer skal nevnes halogen, hydrogen, syrer som klorhydrogensyren, men også

svovelsyre og fosfor- resp. pyrofosfor syre skal nevnes, av de organiske syrer skal i første rekke nevnes sulfonsyrer, f.eks. benzen-, eller p-toluol-sulfonsyre eller laverealkan-sulfonsyre, som metansylfonsyre, videre også karbonsyrer,

som eddiksyre, melkesyre, palmitin- og stearinsyre, eplesyre, vinsyre, askorbinsyre og sitronsyre.

Acylpeptider med formel I i henhold til oppfinnelsen, kan også foreligge som kompleks. Under komplekser er det å forstå de i deres struktur ennå ikke helt avklarte forbindelser som ved tilsetning av visse uorganiske eller organiske stoffer oppstår til peptider og gir disse en forlenget virkning. Slike stoffer er eksempelvis omtalt for ACTH og andre [adrenocorticotrop] virksomme peptider. Å nevne er f.eks. uorganiske forbindelser som avleder seg fra metaller som kalsium, magnesium, aluminium, kobolt og spesielt sink, fremfor alt tungt oppløselige salter som fosfater, pyro-fosfater og polyfosfater, samt hydroksyder av disse metaller, videre alkalimetallpolyfosfater, f.eks. ["Calgon ®N", "Calgon® 322" , "Calgon ©L88" eller "Polyron@B 12"]. Organiske stoffer som frembringer en forlengning av virkningen er eksempelvis ikke-antigene gelatintyper, f.eks. polyoksy-gelatin, polyvinylpyrrolidon og karboksymetylcellulose, videre sulfonsyre- eller fosfor syreester av alginsyre, dextran, polyfenoler og polyalkohol, fremfor alt polyfloretinfosfat og pytinsyre, samt polymerisater og copolymerisater av basiske eller fremfor alt sure aminosyrer, f.eks. protamin eller polyglutaminsyre.

Når intet annet angis referer betegnelsen av aminosyrerestene seg til rester av a-aminosyre av L-rekken,

som forekommer i naturen.

Når intet annet er angitt, betegner begrepet "lavere", hvor den alltid forekommer i forbindelse med en organisk rest eller en forbindelse, en slik rest eller en slik forbindelse med maksimalt 7, men fortrinnsvis med maksimalt 4 karbonatomer.

De nye acylpeptider i henhold til oppfinnelsen har

en fysiologisk virkning som i grunnkarakter tilsvarer virkningen av somatostatin. De kan derfor med fordel anvendes i tilsvarende terapeutiske indikasjoner som slike, f.eks. for behandling av funksjonsforstyrrelse, hvor sekresjonen av veksthormoner eller glukagon er overnormalt høy, som ved akromegali eller diabetes. Idet de dessuten også hemmer blod-tap i fordøyelseskanalen kan de også anvendes i dette indi.ka-sjonsområdet med suksess. De kan også tjene som verdifulle mellomprodukter for fremstilling av andre terapeutiske verdifulle forbindelser, f.eks. slike med en ytterligere modifisert acylrest Ac.

Acylpeptidene i henhold til oppfinnelsen erholdes under anvendelse av konvensjonelle på i og for seg kjente fremstillingsfremgangsmåter i peptidkjemien.

Således fremstilles de eksempelvis idet man acylerer et tilsvarende peptid med fri e-aminogruppe i lysinresten i 9-stilling, eventuelt under midlertidig beskyttelse av foreliggende frie hydroksylgrupper og/eller andre frie aminogrupper. Acyleringen skjer spesielt ved at man behandler et peptid med formel

hvori A0betyr en rest tilsvarende den ovenfor definerte rest A, i hvilken a-aminogruppen til en N-terminal aminosyrerest kan være en a-aminobeskyttelsesgruppe X<1>av den nedenfor definerte betydning, YQer en på oksygenatomet forekommende hydrogenatom eller hydroksylbeskyttelsesgruppe Y av den nedenfor definerte betydning, og hvori de øvrige symboler har de ovenfor angitte betydninger, med en alkankarbonsyre Aco0H, hvori Ac0betyr en rest tilsvarende den ovenfor definerte acylrest Ac, i hvilke tilstedeværende amino- og hydroksylgrupper kan bære beskyttelsesgrupper X, X' resp. Y, eller med et reaksjonsdyktig derivat av en slik syre og dersom ønsket eller dersom nødvendig, frigjør i det dannede produkt ved avspaltning av beskyttelsesgruppene X, X<1>og Y aminogrupper henholdsvis hyreoksylgrupper.

Den ovenfor omtalte rest til en N-terminal aminosyre forekommer ikke i alle betydninger av A eller AQ, men forekommer bare i slike som er angitt med symbolet A<1>, og er representert ved resten [H-Ala<1->eller H-Cys<3->].

Betydningen av symbolet X' tilsvarer vidt slike

av a-aminobeskyttelsesgrupper, hvilke anvendes ved syntesen

av peptidkjeden og er beskrevet utførlig nedenfor. Fortrinnsvis anvendes likartede eller ennå bedre, like beskyttelsesgrupper såvel i rester AQ som også AcQog avspaltes samtidig i tilknytning til acyleringsreaksjonen.

Et reaksjonsdyktig derivat til syren Aco0H er eksempelvis et anhydrid, spesielt et symmetrisk anhydrid med formel [Aco-0-Aco] eller cyklisk anhydrid av en dikarbonsyre, som sukksinanhydrid eller glutaranhydrid, men også et blandet anhydrid med en annen organiske syre, f.eks. med trifluoreddiksyre, eller spesielt med en uorganisk syre, f.eks. et syreacid eller syrehalogenid, fortrinnsvis syreklorid. Et reaksjonsdyktig syrederivat er fortrinnsvis en aktivert rest, f.eks. et slikt, i hvilken syren foresteret med 2,4,5-tri-klorfenyl, pentaklor fenol, pentafluorfenol, 2-nitrofenol eller spesielt 4-nitrofenyl, eller foresteret med N-hydroksyforbind-else, som N-hydroksysuccinimid, 1-hydroksybenzotriazol eller N-hydroksypiperidin, eller foresteret med et N,N'-di substituert isourinstoff, som spesielt N,N'-dicyklorhek sylisourin-stoff, eller foresteret med et lignende fra peptidkjemien kjent aktiveringskomponent, jevnfør [Houben-Weyl: Methoden der organischen Chemie;] 4. opplag, bind 15/1 og II, [E. Wiinsch] (utgiver): [Synthese von Peptiden (Georg Thieme Verlag, Stuttgart; 1974)].

Acyleringen skjer på i og for seg kjent måte, fortrinnsvis i vanlige kjente oppløsningsmidler, eksempelvis dioxan, tetrahydrofuran, acetonitril, pyridin, dimetylformamid, dimetylacetamid, dimetylsulfok syd, N-metylpyrrolidon, hexametylfosfor triamid, samt kloroform og metylenklorid, og i hensiktsmessige blandinger derav. Man kan også arbeide med en tilsetning av en organisk base, f.eks. en kvartenært eller fremfor alt tertiært amin, som trietylamin, N-etylmorfolin eller N-metylpiperid in, for å erholde aminogruppen som skal acyleres, i avprotonisert form. Reaksjonstemperaturen er vanligvis -20° til +70°C, fortrinnsvis ca 0°C til vær-elses temper a tu r .

Som acyleringsmidler er generelt fordelaktig aktivester derfor at disse foretrukkede acylerer aminogrupper fremfor hydroksylgrupper og således gjør beskyttelse av hydroksylgrupper praktisk overflødig. Ved dikarbonsyrer er dog cykliske anhydrider foretrukket, såfremt disse er for hånden. For å unngå en uønsket O-acylering anvender man vanligvis

kun et ekvivalent av acyleringsmiddelet for hver fri amino-gruppe av utgangsstoffet med formel II.

Når det av en eller annen grunn er fordelaktig å gi avkall på selektiv acylering, som kan være tilfelle ved omsetning med syreklorider, så anvender man acyleringsmiddelet i overskudd og setter fri senere de medacylerte hydroksylgrupper på samme konvensjonelle måte som de beskyttede hydroksylgrupper, spesielt ved basisk hydrolyse, f.eks. med natrium-eller kaliumhydroksyd i nærvær av vann.

Den etterfølgende avspaltning av foreliggende be-skyttelsegrupper retter seg etter deres art og skjer på i og for seg kjent måte, slik som utførlig beskrevet nedenfor. Derved er avspaltningen av foreliggende hydroksylbeskyttelses-grupper Y samt av a-aminobeskyttelsestrupper X<1>i restene AQ og Ac0en obligatorisk forholdsregel, derimot avspaltes en e-aminobeskyttelsesgruppe X i 4-stående lysinrest bare dersom ønskelig.

Acylpeptidene i henhold til oppfinnelsen kan man også fremstille idet man cykliserer et til acylpeptidet tilsvarende liniært peptid, evt. under midlertidig beskyttelse av foreliggende frie hydroksyl-, karboksyl- og/eller aminogrupper. Et tilsvarende lineært peptid er et slikt som har de samme aminosyrer i samme rekkefølge som det cykliske peptid i henhold til oppfinnelsen har, men hvorved en binding mellom to av hvilket som helst nærliggende ringdannende aminogruppe er avbrudt og er erstattet med tilsvarende funksjonelle grupper som også kan foreligge i aktivert form. Når ringen på den amidiske binding mellom to vilkårlige etter hverandre følgende aminosyrer er avbrutt, er de endestående grupper av det liniære peptid hver en karboksylgruppe og aminogruppe; men avbrytes ringen mellom to cysteinrester, som spesielt mellom slike i 3- og 14-stilling, så oppløses en disulfidisk binding og det tilsvarende liniære peptid har som endestående grupper to frie eller funksjonelt omdannede merkaptogrupper. Alt etter arten av spesifik type til de endestående grupper anvendes også tilsvarende cykliseringsfremgangsmåte.

Forbindelsene i henhold til oppfinnelsen, kan også fremstilles ved cyklisering, således at man cykliserer et

.tilsvarende lineært peptid med formel

hvori I angir en til formel I tilsvarende rest, i hvilken den amidiske binding mellom to vilkårlige naboplasserte aminosyrerester av peptidringen er avbrutt, og V står for en fri hydroksylgruppe, en av en aktiveringsgruppe omdannet hydroksylgruppe eller hydrozinogruppe [-NH-NH2], hvorved eventuelt foreliggende, ved cykliseringsreaksjonen ikke deltatte amino-, karboksyl- og hydroksylgrupper etter behov foreligger i beskyttet form og senere frigjøres. Blant de lineært peptider med formel III er slike foretrukket, hvori resten A står som en endestående aminosyre i resten [Ia]. Disse foretrukkede utgangsstoffer erkarakterisert vedformlene og spesielt

hvori [Ac, A, B, C, D, trp, E og G, samt a, b, c, f og g] har de ovenfor nevnte betydninger, og V har de umiddelbart ovenfor angitte betydninger. Helt spesielt foretrukket er forbindelser med formlene Illa og Illb, hvori resten A foreligger ingen svovelholdig aminosyre.

En ved symbolet V angitt funksjonelle gruppe kom-pletterer carbonylgruppen til C-terminal aminosyre-resten og danner tilsammen med denne en fri karboksylgruppe, en aktivert estergruppe, henholdsvis karbazolylgruppen.

Aktiver ingsgruppen, ved hvilken hydroksylgruppen er omdannet, er spesielt en slik som danner den aktiverte ester av [N-hydroksysuccinimid, 1-hydroksybenzotriazol, N,N<1->dicykloheksylisourinstoff, 2 , 4 , 5-triklor fenol, 2-'nitrofenol, 4-nitrofenol, pentaklorfenol eller pentafluorfenol], men også en andre fra peptidkjemien kjent aktiver ingsgruppe av denne art, jfr. [Houben-Weyl, bind 15/11].

Cykliseringen ifølge oppfinnelsen av de lineære peptider med formel III foregår på i og for seg kjent måte ved hjelp av vanlige for dannelse.av amidbinding vanlige koblingsmetode, idet imidlertid de peptidiske utgangsstoffer anvendes i en meget lav konsentrasjon for å forskyve koblings-forløpet til gunst av den intramolekylære cyklisering på bekostning av intramolekylær polykondensasjon.

De lineære peptider anvendes fordelaktig i en

ca. 1.10-<4->molar til ca. 1.10<-2->molar, fortrinnsvis imidlertid i en ca. 1.10 -molarkonsentrasjon som tilsvarer en vekt-volum-konsentrasjon på ca. 0,01 til 1,0%, fortrinnsvis 0,1%. En tilsvarende fortynning kan innstilles i reaksjonsblandingen fra begynnelsen eller fortløpende fremstilles ved langsom inn-drypning av utgangsstoffet og eventuelt de øvrige reagenser

i reaksjonsblandingen.

Fortrinnsvis skjer cykliseringen idet man ved en

av de ovenfor angitte begynnelseskonsentrasjoner a) behandler et utgangsstoff med formel III, hvori V betyr en fri hydroksylgruppe, under midlertidig beskyttelse av foreliggende ytterligere amino-, karboksyl-, samt hydroksylgrupper med et karbodiimid, eventuelt i nærvær av en aktivester-dannende komponent, eller b) omsetter et utgangsstoff med formel III, hvori V angir en til aktivert ester omdannet hydroksylgruppe og den endestående aminogruppe foreligger i protonisert form, hvorved minst de ved cykliseringen ikke deltagende aminogrupper og karboksylgrupper er beskyttet, med en organisk base, eller c) behandler et utgangsstoff med formel III, hvori V betyr gruppen -NHNI-^rhvorved minst de ved cykliser ingen ikke deltagende aminogrupper er beskyttet, først under sure betingelser med salpetersyrling eller en laverealkylrest derav, og deretter cykliserer med en av de ovenfor nevnte lave konsentrasjoner med overskytende organisk base.

En karboksylgruppe beskyttes på den nedenfor beskrevne måte av en beskyttelsesgruppe W. For beskyttelse av amino- og hydroksylgrupper anvendes hensiktsmessig gruppene X, X<1>henholdsvis Y.

Cykliseringen gjennomføres i egnede oppløsningsmid-ler; eksempelvis kan nevnes dioxan, tetrahydrofuran, acetonitril, pyridin, dimetylformamid, dimetylacetamid, dimetylsul-foksyd, N-metylpyrrolidon, hexametylfosfor triamid, samt også klorform, metylenklorid eller etylacetat, samt blandinger

derav.

Ved fremgangsmåtevariant a) tilveiebringes cykliseringen ved hjelp av et karbodiimid, fortrinnsvis N,N'-dicykloheksylkarbodiimid, med fordel anvender i overskudd, det er å anta at derved går utgangsstoffet med formel III med fri karboksylgruppe primært over i en aktivert ester av de cykloheksylisourinstoffer (henholdsvis et analogt isourinstoff) og denne in situ dannede aktivester videre-reagerer med en gang. For en intermediær danning av en aktivester er utvilsomt å tilbakeføre på tilsetningen av en aktiv ester-dannende komponent som hjelpereagens; for denne hensikt kan tjene de vanlige aktivester-dannende komponenter i peptid-kjemien, samt spesielt [2,4,5-triklorfenol, 2- eller 4-nitrofenol, pentaklor- og pentafluorfenol], eller fremfor alt N-hydroksyforbindelser, hvorav spesielt fordelaktig er å nevne N-hydroksysuccinimid, N-hydroksypiperidin og fremfor alt 1-hydroksybenzotriazol. Arbeidstemperaturen ved denne variant utgjør vanligvis 0-70°C, fortrinnsvis 35-55°C.

Ved variant b), som arbeider med ferdige aktive

estere, spesielt de allerede fremhevede, foregår cykliseringen spontant så snart den endeplasserte aminogruppe avproto-niseres med basen. De anvendte baser er fortrinnsvis kvate-nære og fremfor alt tertiære aminer, f.eks. trietylamin

eller N-etylmorfolin. Fortrinnsvis arbeider man ved 10-30°, spesielt ved værelsestemperatur.

Ved variant c) kan den første fase, dvs. dannelsen av syreazidet foregå ved behandling med salpetersyrling eller et ester derav, med fordel ved en vesentlig høyere konsentrasjon av utgangsstoffet enn den etterfølgende cyklisering.

Hensiktsmessig arbeider man med omtrent en ekvivalent av et laverealkylnitrit, som etyl-, isoamyl- og spesielt tert-butyl-nitr it, i saltsurt miljø ved temperaturer fra ca -30°; til ca. -5°, fortrinnsvis ca. -20°C; et lite overskudd av nitrit er tillatelig. Deretter blir oppløsning av det dannede azid etter en nødvendig fortynning ved en temperatur fra ca. 0° til ca. 35°C stilt basisk ved hjelp av en overskytende organisk base, f.eks. en av de ovenfor nevnte, og derved brakt til spontan cyklisering som ved fremgangsmåteva riant b.

I spesialtilfelle kan forbindelsene i henhold til oppfinnelsen, såfremt de inneholder et par svovelholdige aminosyrerester som de av D- eller L-cystein eller S-merkaptopro-pionsyre, fremstilles derved at man oksyderer et tilsvarende lineært peptid med formel

hvori Is angir en til formel I tilsvarende rest, i hvilken den disulfidiske binding mellom de svovelholdige aminosyrerestene er avbrutt, og TQstår for hydrogen eller en merkapto-beskyttelsesgruppe T, for dannelse av bisulfid-broen, evt. under forangående eller samtidig avspalting av merkaptobeskyt-telsesgruppene, og eventuelt frigjør i beskyttet form foreliggende amino-, karboksyl- og/eller hydroksylgruppen. Det lineære peptid IV er spesielt et slikt med formel

hvorved A, står for [Ac-Ala-Gly-Cys-, H-Ala-Gly-Cys-, Ac-Cys-, H-Cys- eller Bmp-], A2står for [D- eller L-Cys-OH],

T0har den umiddelbart ovenfor angitte betydning, og de øvrige symboler har de ovenfor angitte betydninger.

Det lineære peptid IV kan imidlertid også være et slikt med formel

hvorved A" betyr en under betingelsene av A angitte svovel-;

fri aminosyrerest, TQhar den umiddelbart ovenfor angitte betydning og de øvrige symboler har de tidligere angitte betydninger.

Den oksydative cyklisering skjer på konvensjonell, på i og for seg generelt kjent måte, derved kan man oksydere et lineært peptid med formel IV, i hvilken alle beskyttelsesgrupper tidligere ble avspaltet. Dersom imidlertid det lineære peptid med formel IV foreligger i en form med beskyttet amino-, hydroksyl- og/eller karboksylgrupper, som erholdes i de fleste tilfeller ved en forangående syntese, er det fordelaktig, først å gjennomføre cykliser ingen, og først deretter å gjennomføre avspaltningen av beskyttelsesgruppene, (dvs. gruppene X, X<1>, Y og W). I et slikt tilfelle beskytter man fortrinnsvis foreliggende karboksylgrupper som tert-butyl-ester, e-aminotruppen ved den tert-butyloksykarbonylgruppe, hydroksylgruppene til serin- og treoninrester, såfremt de overhodet beskyttes, som tert-butyleter, og merkaptogruppene av trityl-, acetaminometyl-, p-metoksy-benzyl-, PCH- henholdsvis MPCH-, eller ved tetrahydropyranylgrupper (Thp).

Foruten acetaminometyl kan alle disse funksjonelle grupper avspaltes i ett. trinn ved innvirkning av syrer, (acidolyse). Merkapto-beskyttelsesgrupper av type trityl, acetaminometyl og tetrahydropyranyl, kan imidlertid, dersom ønsket, selektivt avspaltes under bibehold av beskyttelsesgruppene av tert-butyl-type med tungmetallsalter, f.eks. kvikksølvacetat, og svovelhydrogen. Man erholder således et lineært peptid med frie merkaptogrupper, som man på i og for seg kjent måte kan cyklisere oksidativt, f.eks. med jod, med dijodetan i organisk oppløsningsmidler, eller med oksygen, spesielt luftoksygen, som med luftoksygen i flytende ammoniakk.- Ennå mer fordelaktig er det å fjerne de ved trityl-, tetrahydropyranyl- eller acylaminometylgrupper beskyttede merkaptogrupper under samtidig dannelse av disulfidbroen med jod, f.eks.

i metanol, eddiksyre og spesielt dimetylformamid, hvorved de øvrige beskyttelsesgrupper av den nevnte type erholdes og senere avspaltes. Det snevrere utvalg av beskyttelsesgrup-.-pene retter seg etter det spesifike formål, hvorved man spe--

sielt ved flere flunksjonelle grupper sara skal beskyttes, hensiktsmessig må velge kombinasjoner.

Som e-amino-beskyttelsesgrupper X kan anvendes alle i peptid-kjemien vanlige amino-beskyttelsesgrupper, slik de sammenfattende omtales i de tilsvarende oppslagsverker, f.eks. i [Houben-Weyl: Methoden der organischen Chemie]; 4. opplag, bind 15/1, [E. Wunsch] (utgiver): [Synthese von Peptiden.

(Georg Thieme Verlag, Stuttgart; 1974)].

Således kan man anvende f.eks. reduktiv eller basisk avspaltbare amino-beskyttelsesgrupper, f.eks. spesielt benzyloksykarbonyl-gruppen og benzyloksykarbonyl-gruppene,

som i den aromatiske del er substituert ved halogenatomer, nitrogrupper, laverealkoksygrupper og/eller laverealkylrester, som [p-klor- og p-brombenzyloksykarbonyl-, p-nitrobenzyloksykarbonyl-, p-metoksybenzyloksykarbonyl-, p-tolyloksykarbonyl-gruppen], eller isonikotinyloksykarbonylgruppe, videre også acylgrupper, som p-toluolsulfonyl, benzensulfenyl, o-nitro-benzensulfenyl, henholdsvis også formyl, tr i fluoracetayl eller ftaloyl.

En spesielt fordelaktig e-amino-beskyttelsesgruppe

X er en etoksykarbonylgruppe, som i (3-stilling har en med tre hydrokarbonrester substituert silylgruppe, som trifenylsilyl-,. dimetylbutyl-silyl- eller fremfor alt trimetylsilylgruppe.

En slik 6-trihydrokarbylsilyl-etoksykarbonylgruppe, som en 6-(tr i laverealkylsilyl)-etoksykarbonyl-, f.eks. spesielt 6-(trimetylsilyl)-etoksykarbonylgruppen, danner med e-aminogruppen som skal beskyttes en tilsvarende 3-trihydrokarbylsilyl-etoksykarbonylaminogruppe (f.eks. (3 -tr imetylsilyl-etoksykarbonylaminogruppe), hvilke under betingelsene får den sure hydrolyse og hydrogenolyse er bestandig, men under helt spesifike, meget milde betingelser lar seg avspalte ved innvirkning av fluorid ioner. I denne henseende forholder den seg analogt de videre nedenfor som karboksyl-beskyttelsesgrupper omtalte 6-silyletylestergruppe. (Denne likehet må tas spesielt hensyn til ved syntesen hvor enkelte unntak utelukker anvendelsen av en av disse beskyttelsesgrupper, ved samtidig anvendelse av en annen beskyttelsesgruppe).Ytter- ligere detaljer er angitt nedenfor ved beskyttelse av karboksylgruppen med B-silyletylester.

Helst spesielt foretrukkede er acidolytisk avspaltbare grupper, som i første rekke tert-butoksykarbonyl-gruppen og analoge grupper, f.eks. tert-amyloksykarbonyl-, isopropyl-oksykarbonyl-, di isopropylmetoksykarbonyl-, allyloksykarbonyl-, . cyklopentyloksykarbonyl-, cyklohexyloksykarbonyl-, d-isobor-nyloksykarbonyl- og adamantyloksykarbonylgruppen, samt også grupper av aralkyl-type, som benzhydryl og trifenylmetyl (trityl), eller bestemte aralkoksykarbonyl-grupper av 2-(p-bifenylyl)-2-propyloksykarbonyl-type, som er beskrevet i sveitsisk patent 509 266.

Som hydroksyl-beskyttelsesgruppe Y kan anvendes

alle i peptid-kjemien vanlige grupper, jfr. det ovenfor omtalte oppslagsverk (Houben-Weyl). Foretrukket er acidolytisk avspaltbare grupper som 2-tetrahydropyranyl og helt spesielt tert-butyl, samt også tert-butoksykarbonyl. Videre kan man også anvende reduktiv eller basiske avspaltbare hydroksyl-beskyttelsesgrupper, f.eks. benzyl- og benzyloksykarbonylgrupper, som i den aromatiske del kan være substituert med halogen, nitro og/eller laverealkoksy, henholdsvis lavere-alkanoylrester, som acetyl, eller aroylrester, som benzoyl.

Det er også mulig å arbeide under overholdelse av bestemte innskrenkende forholdsregler uten beskyttelse av hydroksylgruppene.

Som karboksyl-beskyttelsesgrupper W kan anvendes

hver av de vanlig for dette formål anvendelige grupper, jfr. det ovenfor omtalte oppslagsverk (Houben-Weyl). Således beskyttes karboksylgrupper, eksempelvis ved hydraziddannelse eller ved forestering. For forestering egner seg f.eks. lavere, eventuelt substituerte alkanoler, som metanol, etanol, cyanmetylalkohol, 2,2,2-triklor-etanol, benzoylmetyl-alkohol eller spesielt tert-butylalkohol, men også en eventuelt substituert benzylalkohol. En særskilt fordelaktig kategori av de substituerte alkanoler, er etylalkoholer som

-i 6-stilling bærer en trisubstituert silylgruppe, som trifenylsilyl-, dimetyl-butyl-silyl- eller fremfor alt trimetyl-

silylgruppe. Som f.eks. er beskrevet i belgisk patent nr. 851.576, egner seg disse alkoholer for beskyttelse av karboksylgrupper derfor spesielt bra, da den tilsvarende 8-silyl-ester, f.eks. 3-(trimetyhlsilyl)-etylester, riktignok har stabiliteten av vanlige alkylester, lar seg imidlertid under milde betingelser ved innvirkning av fluoridioner under bevaring av alle andre beskyttelsesgrupper selektivt avspalte.

Som merkapto-beskyttelsesgruppe T kan man anvende alle for dette formål i peptid-kjemien vanlige grupper, hvorved merkaptogrupper beskyttes spesielt ved egnet acylering eller alkylering. For acylering egner seg f.eks. acetyl-eller benzoylresten, en laverealkyl- (f.eks. etyl-) -karba-moyl eller en eventuelt, som ovenfor angitt, substituert benzyloksykarbonyl-gruppe,(karbobenzoksy-gruppe). For alkylering egner seg f.eks. tert-butyl-, isobutyloksymetyl-, benzyltiometyl- eller tetrahydropyranylresten eller eventuelt med halogen, laverealkoksy eller nitro substituerte aryl-metylrester som benzyl, p-metoksybenzyl, difenylmetyl, di-metoksybenzhydryl eller helt spesielt trityl, samt også

[fenylcykloheksyl (PCH), p-metoksyfenylcykloheksyl (MPCH), tienyl(2)-cykloheksyl o.a., jfr. Ber. 101, 681 (1968)].

Meget fordelaktig er også en acylaminometylrest med den generelle formel [Rt~CO-NH-CH2], hvori [Rt~CO-] resten av en karboksylsyre, jfr. [Tetrahedron Letters 19 6 8 (26), 3057]

og det tyske Offenlegungsschrift 2 060 969. Arylresten R^-CO- kan avlede seg fra en alifatisk, cykloalifatisk, aromatisk, aralifatisk eller heterocyklisk karboksylsyre eller fra et karbonsyremonoderivat (som en karboksylsyremonoester eller en karbaminsyre). Ved symbolet Rt er i første rekke representert en eventuelt substituert laverealkylrest, f.eks. metyl-, etyl-, propyl-, isopropyl-, n-butyl eller tert-butyl-rest, som som substituenter kan inneholde f.eks. klor, tri-fluormetyl eller nitrogruppen. Videre betyr Rt eksempelvis en eventuelt substituert cykloalkylrest med 3-8, fortrinnsvis 5-6, ringatomer som cyklopentyl- eller cykloheksylresten

.eller en eventuelt substituert aromatisk eller aralifatisk, . fortrinnsvis monocyklisk rest, fremfor alt en eventuelt sub-

stituert fenyl- eller eller benzylrest, f.eks. usubstituert eller i fenylresten med lavere alkyl, laverealkoksy, halogen eller nitro substituert fenyl eller benzyl, eller en monocyklisk heterocyklylrest, f.eks. tienyl eller furyl. Særskilt foretrukket blant acylaminometylgruppene er acetylaminometyl-gruppen.

Fortrinnsvis blir beskyttelsesgruppene Y og W samt den nedenfor nærmere karakteriserte a-aminobeskyttelsesgruppe X' valgt slik at de er avspaltbare under lignende betingelser;

særskilt foretrukket er derved de allerede fremhevede acido-lyttiske avspaltebare grupper. Avspaltningen av alle disse beskyttelsesgrupper skjer derfor fordelaktig i en eneste op-erasjon, det kan imidlertid også anvendes grupper av forskjel-lig art, og hver enkelt avspaltes.

Dersom imidlertid i sluttproduktet med formel I skal beholdes en beskyttelsesgruppé X, dvs. en i Lys<4->resten forefinnelig e-aminobeskyttelsesgrup pe., så er restene X<1>, Y og W å velge slik at de ved bevaring av gruppen X kan avspaltes.

Avspaltningen av beskyttelsesgrupper foregår på i og for seg kjent måte; den sure hydrolyse (acidolyse) gjennom-føres f.eks. ved hjelp av tr i fluoreddiksyre, saltsyre eller fluorhydrogen, ved syrefølsomme beskyttelsesgrupper, også ved hjelp av en lavere-alifatisk karboksylsyre, som maursyre og/eller eddiksyre, i nærvær av vann og eventuelt av en polyhalogenert lavere-alkanol eller lavere-alkanon, som 1,1,1,3,3,3-hexa-fluorpropan-2-ol eller hexafluoraceton. De reduktivt avspaltbare grupper, spesielt slike som inneholder benzylrester, fjernes fortrinnsvis hydrogenolyttisk, f.eks. ved hydrogene-ring under palladium-katalyse. Isonikotinyloksykarbonylgrup-pen avspaltes fortrinnsvis ved sink-reduksjon.

Produktene ifølge oppfinnelsen, som inneholder basiske grupper, fås alt etter typen av isolering som baser eller syreaddisjonssalter, disse kan senere omdannes i hverandre på i og for seg kjent måte. På analog måte kan sluttproduktet med sure grupper også foreligge i form av salter,, hvorved begge former er overførbare i hverandre på kjent måte.

Også dannelsen av de ovenfor omtalte komplekser

skjer i henhold til kjente metoder: komplekser med tungt opp-løselige metall-, f.eks. aluminium- eller sinkforbindelser fremstilles fortrinnsvis på analog måte, slik det er kjent for ACTH, f.eks. ved omsetning med et oppløselig salt av det angjeldende metall, f.eks. sink-klorid eller sink-sulfat, og utfelling med et alkalimetallfosfat og/eller -hydroksyd. Komplekser med organiske forbindelser av typen polyoksygela-tin, karboksymetylcellulose, polyvinylpyrrolidon, polyfloretinfosfat, polyflutaminsyre etc. fåes ved blanding av disse stoffer med peptider i vanndig oppløsning. På samme måte kan det også fremstilles uoppløslige forbindelser med alkalimetallpolyfosfater.

Utgangsstoffer av den ovenfor karakteriserte

formel III og IV, dersom intet annet er angitt, og også de for deres syntese tjenende mellomprodukter er nye og som dels også for syntese av andre somatostatin-analoger, f.eks. slike med analoge aminosyre-delsekvenser, med fordel anvend-bar. De hører, samt også deres fremstillingsfrem<q>angsmåte,

til gjenstand for foreliggende oppfinnelse. De fåes ifølge i og for seg kjente.metoder, idet man i de for deres oppbyg-ning nødvendige aminosyrer, henholdsvis mindre peptidenheter under dannelse av CO-NH-bindinger i vilkårligere tidsrekke-følge kondenserer med hverandre, hvorved funksjonelle grupper som ikke deltar i reaksjonen, beskyttes intermediært.

Ved fremstilling av disse utgangsstoffer, som også alle nødvendige mellomprodukter, kommer som beskyttelsesgrupper for de endestående a-amino- og karboksylgrupper særskilt i betraktning, de ved syntesen av langkjedede peptider vanlige beskyttelsesgrupper, som f.eks. ved solvolyse eller reduksjon av lett og selektivt avspaltes. De ble ovenfor under betegnelsen X' henholdsvis W allerede flere ganger omtalt.

Som a-amino-beskyttelsesgruppe X' er eksempelvis

å nevne: eventuelt, f.eks. med halogen, nitro, laverealkyl eller laverealkoksy, substituert di- eller triaryllavereal-kylgrupper, som di fenylmetyl- eller tr i fenylmetylgrupper,

f.eks. benzhydryl, trityl, di-(p-metoksy)-benzhydryl, eller-

fremfor alt av karboksylsyren seg avledende hydrogenolyttisk avspaltbare grupper, som eventuelt i aromatisk rest med halogenatomer, nitrogrupper, laverealkyl- eller laverealkoksygrupper substituerte benzyloksykarbonylgrupper, f.eks.

[benzyloksykarbonyl (dvs. karbobenzoksy), p-brom- eller p-klorbenzyloksykarbonyl, p-nitrobenzyloksykarbonyl, p-metoksybenzyloksykarbonyl]; videre også t2-(p-bi-fenyl)-2-pro-pyloksykarbonyl] og lignende i sveitsisk patent 509 266 beskrevne aryloksykarbonylgrupper. Derved er å beakte, at a-aminobeskyttelsesgruppen X' må være selektiv avspaltbar under bevaring av den eventuelt forekommende e-aminobeskyttelsesgruppe X til den 4-stående lysinrest. Det er forøvrig ofte en fordel når ved deres avspaltning også en eventuelt forekommende karboksyl- og hydroksylbeskyttelsesgruppe W, henholdsvis Y, forblir upåvirket.

Karboksyl-beskyttelsesgruppene for dette formål er de samme som de ovenfor ved den tilsvarende betydning av symbolet W ble omtalt.

Disse beskyttelsesgrupper kan avspaltes på kjent måte. Således kan man avspalte benzyloksykarbonylgruppen ved hydrogenolyse, N-tritylgruppen med mineralsyrer som halogen-hydrogensyre, f.eks. fluorhydrogen eller fortrinnsvis klor-hydrogen eller en organisk syre, som maursyre, eddiksyre, kloreddiksyre eller trifluoreddiksyre, i vanndig eller abso-lutt trifluoretanol som oppløsningsmiddel (jfr. DOS 2 346 147) eller med vanndig eddiksyre, tert-butyloksykarbonylgruppen med trifluoreddiksyre eller saltsyre, 2-(p-bifenylyl)-iso-propyloksykarbonylgruppen med vanndig eddiksyre eller f.eks. med en blanding av eddiksyre, maursyre (82,8%-ig) og vann (7:1:2) eller etter fremgangsmåten i henhold til DOS 2 346 147.

B-silyletylestergruppene avspaltes fortrinnsvis med fluoridioner-avgivende reagenser, f.eks. fluorider av kvarte-nære organiske baser som tetraetyl-ammoniumfluorid. De kan imidlertid også på samme måte som de vanlige alkylestere avspaltes ved alkalisk hydrolyse, f.eks. ved hjelp av alkali-.metallhydroksyder, -karbonater eller -bikarbonater, eller

ved hjelp av hydrazinolyse, f.eks. ved hjelp av hyd razinhyd-

rat omdannes i de tilsvarende karbazoylgrupper. Til avspaltning av tert-butylestere anvender man fortrinnsvis acidio-lyse, for benzylestere da hydrogenolyse.

Den for fremstillingen av utgangsstoffer gjennom-førte kondensasjon av aminosyre- og/eller peptidenhetene føres på i og for seg kjent måte, idet man fortrinnsvis tilknytter en aminosyre eller et peptid med beskyttet a-aminogruppe og eventuelt aktivert terminal-karboksylgruppe (= aktiv komponent) til en aminosyre eller et peptid med fri a-amino-gruppe og fri eller beskyttet, f.eks. foresteret terminal karboksylgruppe (= passiv komponent), idet dannede produkt frigjør den terminale aminogruppe og omsetter dette peptid, inneholdende en fri a-aminogruppe og en eventuelt beskyttet terminal karboksylgruppe, med ytterligere en aktiv komponent, dvs. en aminosyre eller et peptid med aktivert terminal karboksylgruppe og fri a-aminogruppe, osv. Karboksylgruppen kan eksempelvis aktiveres ved overføring i et syreazid, -anhydrid, -imi-dazolid, -isoxazolid eller en aktivert ester som en av de ovennevnte eller ved reaksjon med karbodiimid, som N,N1 - dicykloheksylkarbodiimid, eventuelt under en tilsetning av N-hydroksysuccinimid, eller et usbustituert eller f.eks. med halogen, metyl eller metoksy substituert 1-hydroksybenzotriazol eller 4-hydroksy-benzo-l,2,3-triazin-3-oksyd (jfr. bl.a. tysk patent 1 917 690, 1 937 656, 2 202 613), eller spesielt med N-hydroksy-5-norbornen-2,3-dikarboksimid, eller med N,N'-karbonyldiimidazol. Som den mest.vanlige koblingsmetode er det å nevne karbodiimidmetoden, videre også azidmetoden, metoden med aktiverte estere og anhydridmetoden, samt Merri-field-metoden og metoden med N-karboksyanhydrider eller N-tiokarboksyanhydrider.

For dannelse av aktiverte estere som nevnt ovenfor, egner seg f.eks. eventuelt med elektrontiltrekkende substituenter substituerte fenoler og tiofenoler som fenol, [tiofenol, tiokresol, p-nitrotiofenol, 2,4,5- og 2,4,6-tr iklor fenol, pentaklorfenol, o- og p-nitrofenol, 2,4-dinitrofenol, p-cyanofenol, videre f.eks. N-hydroksycuccinimid, N-hydroksy-.. ftalimid og N-hydroksypiperidin].

Ved en særskilt foretrukket fremstilling av peptider med formel III og IV anvender man som koblingsmetode kar bodiimid-metoden med N,N'-dicykloheksylkarbod iimid i nærvær av 1-hydroksybenzotriazol. Den terminale karboksylgruppe beskyttes derved i form av 3-(trimetyl-silyl)-etylesteren, a-aminogruppen til den aktive komponent' beskyttes med benzyloksykarbonylgruppen, som etter hvert koblingstrinn avspaltes ved hydrogenolyse. For beskyttelse av e-aminogruppen til 4-stående lysinrest anvendes acylering med tert-butoksy-karbonylgruppen og for hydroksylgruppen til serin- og treo-ninresten anvendes foretering med tert-butylgruppen. Begge disse beskyttelsesgrupper kan, dersom ønsket, avspaltes til slutt i ett skritt ved sur hydrolyse, f.eks. ved hjelp av fri fluoreddiksyre, saltsyre eller fluorhydrogen. e-aminogruppen til lysinresten i 9-stilling foreligger i acylert form og behøver derfor ingen beskyttelse.

De svovelholdige aminosyrerester (Bmp og cys) inn-fører man fortrinnsvis først i det siste stadiet av syntesen, da nærværet av svovel som bekjent kan minske aktiviteten av hydreringskatalysatorer og dermed stille anvendelsen av de ellers fordelaktige hydrogenolyttiske avspaltbare grupper i tvil. Merkaptogruppene i de nevnte syrer beskyttes med fordel med tr itylgruppene, hvilke for gjennomføringen av den foretrukkede fremgangsmåtevariant er særskilt egnet.

Alt etter arbeidsmåte får man forbindelsene med formel III og IV, alt etter deres karakter, i form av baser eller syreaddisjonssalter, men også i form av syrer eller deres salter. Av syreaddisjonssaltene kan man på i og for seg kjent måte utvinne basene. Av sistnevnte lar seg videre ved omsetning med syre, f.eks. med slike som danner de ovenfor nevnte syrer, utvinne terapeutiske anvendbare syreaddisjonssalter. I et lignende forhold står også syrer og deres salter til hverandre. Forbindelser som har såvel en fri karboksylgruppe og en basisk gruppe, kan også foreligge som indre salter.

På grunn av det snevre forhold mellom de nye forbindelser i fri form og i form av deres salter er de fore-gående og følgende med fri forbindelser eller deres salter også eventuelt å forstå de tilsvarende salter respektivt fri forbindelser.

I oppfinnelsen gjelder der også de utførelsesfor-mer av fremgangsmåten hvor man går ut fra et på vilkårlig fremgangsmåtetrinn som mellomprodukt oppnåelig forbindelse og gjennomfører de manglende fremgangsmåtetrinn, eller i det et utgangsstoff dannes under reaksjonsbetingelsene eller anvendes i form av et derivat herav, f.eks. et salt.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen anvendes fortrinnsvis slike utgangsstoffer som fører til de innled-ningsvis og spesielt verdifulle omtalte forbindelser.

Oppfinnelsen vedrører likeledes farmaceytiske preparater som inneholder forbindelsen med formel I eller farmaceytiske anvendbare salter herav. Disse preparater kan spesielt finne anvendelse i de ovenfor angitte indikasjoner når de administreres intraperitonealt som intravenøst, intra-muskulært eller subkutant, eller også intranasalt. Den nød-vendige dose avhenger av den spesielle sykdom skal skal be-handles, dens tyngde og terapiens varighet. Antall og mengde av enkeltdoser såvel administreringsskjerna kan best bestem-mes ved hjelp av en individuell undersøkelse av pasienten. Metoder til bestemmelse av disse faktorer er vanlig for fag-folk. Vanligvis ligger imidlertid ved en injeksjon av en terapeutisk virksom mengde av en slik forbindelse i dosis-området fra ca. 0,001 til ca. 0,2 mg/kg legemsvekt. Foretrukket er området fra ca. 0,0015 til ca. 0,15 mg/kg legemsvekt, og administreringen foregår ved intravenøs infusjon eller subkutan-in jeks jon . Følgelig inneholder farrnaceutiske preparater for parenteral administrering i enkeltdosis-

form i avhengighet av applikasjonstypen pr. dose ca. 0,08 til ca. 15 mg av en av forbindelsene ifølge oppfinnelsen. Ved siden av det virksomme stoff inneholder de vanligvis dessuten en puffer, f.eks. en fosfatpuffer, som skal holde pH mellom ca. 3,5 og 7, videre natr iumk lor id, mannit eller

sorbit til innstilling av isotonien. De kan foreligge fryse-tørket eller i oppløst form idet oppløsningen med fordel kan inneholde et antibakterielt virkende konserveringsmiddel,

f.eks. 0,2 - 0,3% 4-hydroksybenzosyre-metylester eller -etyl-ester. Skal i slike preparater det virksomme stoff foreligge i form av et kompleks med forlenget virkningstid, så kan det-

te dannes direkte ved tilsetning av de kompleksdannende komponenter til en injeksjonsoppløsning som f.eks. tilberedes i henhold til de ovennevnte forholdsregler. Som tilsetning egner det seg f.eks. 0,1 - 1,0 vekt-% av et sink(II)-salt (f.eks. sulfat) i forbindelse med 0,5 - 5,0 vekt-% protamin (f.eks. som sulfat), referert til injeksjonsoppløsningens samlede volum. Denne tilberedning foreligger som oppløsning av pH 3,5 til 6,5 eller som suspensjon fra ca. pH 7,5 til 8,0.

Et praparat for intranasal administrering kan foreligge som en vanndig oppløsning eller gele, en oljeaktig opp-løsning eller suspensjon, eller også en fettholdig salve.

Et preparat i form av en vanndig oppløsning får man f.eks.

ved at man oppløser det virksomme stoff med formel I, eller et terapeutisk anvendbart syreaddisjonssalt herav, i en vanndig pufferoppløsning av pH inntil 7,2 og tilsetter et isotoni-frembringende stoff. Den vanndige oppløsning tilsettes hensiktsmessig et polymert klebemiddel, f.eks. polyvinylpyrrolidon og/eller et konserveringsmiddel. Enkeltdosen utgjør ca. 0,08 til ca. 15 mg, fortrinnsvis 0,25 til 10 mg, som er inneholdt til ca. 0,05 ml av en oppløsning, respektive 0,05 g av en gele.

En oljeaktig applikasjonsform for en intranasal administrering får man f.eks. ved suspendering av et peptid

med formel I eller et terapeutisk anvendbart syreaddisjons-

salt herav i en olje, eventuelt under tilsetning av svelle-midler som aluminiumstearat og/eller grenseflate-aktive midler (tensider), hvisHLB-ver,di ( " hydr of ilic-1 ipof i lic-balance") ligger under 10, som fettsyre-monoester av fler-.verdige alkoholer, f.eks. glycerol-monostearat, sorbitan-monolaurat, sorbitanmonostearat eller sorbitanmonoleat.

En fettholdig salve får man f.eks. ved suspendering av det virksomme stoff ifølge oppfinnelsen i et strykbart fettgrunn-lag, eventuelt under tilsetning av et tensid med HLB-verdi under 10. En emulsjonssalve får man ved utdrivning av en vanndig oppløsning av det peptidiske virksomme stoff i et

mykt strykbart fettunderlag med tilsetning av et tensid,

hvis HLB-verdi ligger under 10. Alle disse intranasale appli-kasjonsformer kan også inneholde konserveringsmidler. Enkeltdosene utgjør ca. 0,08 til ca. 15 mg, fortrinnsvis

0,25 til 10 mg, inneholdt i ca. 0,05 til ca. 0,1 g av grunn-massen .

For den intranasale administrering egner det seg videre også inhalasjons- respektivt insufflasjonspreparater,

som insufflasjonskapsler, som muliggjør å insuffliere det virksomme stoff i form av et pudder med åndedrettet eller aerosoler og spray som kan fordele det farmakologiske virksomme stoff i form av et pudder eller i form av dråper av en oppløsning eller suspensjon. Preparater med pudder-fordelende egenskaper inneholder foruten det virksomme stoff vanligvis hjelpemidler; insufflasjonskapsler inneholdende f.eks. faste bærestoffer som laktose; aerosol- respektiv spraytilbéredninger inneholdende f.eks. en flytende driv-

gass med et kokepunkt under værelsestemperatur, samt hvis ønsket, ytterligere bærestoffer som flytende eller faste ikke-ioniske eller anioniske tensider og/eller faste for-tynningsmidler. Preparater hvori det farmakologisk virk-

somme stoff foreligger i oppløsning, inneholder foruten dette et egnet drivmiddel, videre hvis nødvendig, et ekstra oppløsningsmiddel og/eller en stabilisator. I steden for drivgass kan det også anvendes trykkluft som frembringes ved hjelp av en egnet komprimerings- og avspennincsinnret-

ning etter behov.

Oppfinnelsen vedrører likeledes anvendelsen av de

nye forbindelser med formel I og terapeutiske anvendbare syreaddisjonssalter herav, som farmakologiske aktive forbindelser, spesielt i de tidligere angitte indikasjoner, fortrinnsvis i form av farmaceytiske preparater. De daglige

doser som administreres et varmblodsdyr av ca. 70 kg utgjør fra ca. 0,1 til ca. 120 mg.

I de etterfølgende eksempler illustreres oppfinnelsen, men begrenser den ikke av eksemplene. Temperaturer angis i Celsius-grader; som forkortelse anvendes f.eks. for be-tegnelse av aminosyrer, peptider, beskyttelsesgrupper etc. de vanlige, f.eks. de i ["Synthese von Peptiden" (utgiver: E. Wiinsch) , bind XV, det fra "Methoden der org. Chemie"

(Houben-Weyl) (1974; G. Thieme, Stuttgart)], oppstilte forkortelser. Spesielt anvendes følgende forkortelser:

Boe Tert-butoksykarbonyl,

But tert-butyl (som eterdannende gruppe),

DCC N,N'-disyklohexylurinstoff,

DCCI N,N1-disyklohexylkarbodi imid,

Gaba 4-aminosmørsyre-resten, -NH-(CH2)3-CO-,

OBzl Benzyloksy (som esterdanhende gruppe),

Z Benzyloksykarbonyl (karbobenzoksyd),

CD Sirkulardikroismus,

ORD Optisk rotasjonsdispersjon,

DC Tynnsjiktkromatografi.

I DC anvender man, dersom ikke annet er angitt, kiselgél som absorbsjonsmiddel og følgende systemer som løpemiddel:

System 52 : n-butanol-eddiksyre-vann (71,5:7,5:21),

101 : n-butanol-pyridin-eddiksyre-vann (38:24:8:30), 104 : kloroform-metanol-17%-ig vanndig ammoniakk

(41:41:18),

111B: n-butanol-pyridin-25%-ig vanndig ammoniakk-vann (40:24:6:30),

112A: n-butanol-pyridin-maursyre-vann (42:24:4:20), 151 : n-butanol-pyridin-eddiksyre-vann (38:20:6:24), 157 : kloroform-metanol-vann-eddiksyre (70:42:10:0,5), 157B: " (85:13:1,5:0,5) 157C: " (75:27:5:0,5) 157E: " (55:47:13:5).

Eksempel 1.

[r^-acetyl-Ala<1>, Nc-acetyl-Lys4, ;N£-acetyl-Lys^ ]-somatostatin

50 mg somatostatin (peptidinnhold 82%, rest vann og eddiksyre) i 175 [ul] dimetylformamid omrøres med 16 mg 4-nitrofenylacetat og 12 trietylamin 2 timer ved værelsestemperatur. Det med eter-hexan utfelte produkt filtreres i kloroform-metanol (1:1) over en [Sephadex LH-20<R>] -kolonne og de etter DC rene fraksjoner isoleres. Utbytte: 44 mg [DC: kloroform-metanol-vann-iseddik (55:47:13:0,5)] Rf 0,46.

Eksempel 2.

[D-Trp<8>, Ne<->acetyl-Lys-Gaba<12>]-cyklo-somatostatin(5-12)-octapeptid.

oppløses med 15[ul] N-metylmorfolin og 20 mg p-nitrofenyl-acetat i 1,0 ml dimetylformamid, og holdes 20 timer ved værelsestemperatur. For opparbeidelse opptas reaksjonsblandingen i 20 ml etylacetat og vaskes 3 ganger med hver gang 5 ml vann. Den organiske fase blir etter tørkingen over natriumsulfat inndampet i vakuum. Residiet opptas med 5 ml eter, avfiltreres og vaskes med eter. Råproduktet kromatograferes på en kiselgélkolonne (70g) ved hjelp av en kloroform-metanol-blanding (med graduelt stigende andel av 5 til 15% metanol). Egnede tynnsjiktkromatografiske enhetlige fraksjoner forenes, inndampes i vakuum, oppløses i 20 ml tert-butanol og lyofiliseres.

DC: [CHCI3-CH3OH-H2O (14:6:1)] Rf 0,65,

[CHCI3-CH3OH (85:15)] Rf 0,20,

[n-butanol-eddiksyre-H20 (3:1:1:)] Rf 0,77.

På analog måte fåes av det samme peptid (som fri base) under overholdelse av de øvrige betingelser følgende [NE<->Acyl-Lys^-derivater] som tjener som mellomprodukter for sluttpro-duktene i det nedenfor angitte eksempel 3: a) Ne<->(N-bensyloksykarbonylglycyl)-Lys^-derivatet (Ac = Z-Gly) fåes med 33 mg Z-Gly-p-nitrofenylrester.

DC: [CHC13-CH30H-H20 (14:6:1)] Rf 0,74

[CHCI3-CH3OH (85:15) ] Rf 0,29

b) N<£->(N-benzyloksykarbonylleucyl)-Lys<9->derivatet (Ac = Z-Leu) fåes med 38 mg Z-Leu-p-nitrofenylester.

DC: [CHCI3-CH3OH-H2O (14:6:1)] Rf 0,80

[CHCI3-CH3OH (85:15) Rf 0,35

c) Ne-(N-benzyloksykarbonyl-fenylalanyl)-Lys^-deriva tet

(Ac = Z-Phe) fåes med 42 mg Z-Phe-p-nitrofenylester.

DC: [CHC13-CH30H-H20 (14:6:1)] Rf 0,84

[CHCI3-CH3OH (85:15) ] Rf 0,39

d) N<£->(N-bensyloksykarbonyl-prolyl)-Lys<9->derivatet (Ac = Z-Pro) fåes med 39 mg Z-Pro-p-nitrofenylester.

DC: system 157B Rf 0,35

e) Ne- (N(X-ter t-butyok sykar bonyl-Ne-benzy lok sykar bonyl-lysyl-derivatet (Ac = Z-Pro) fpes med 39 mg Z-Pro-p-nitrofenylester .

DC: [CHC13-CH30H (8:2)] Rf 0,55

Eksempel 3.

[D-Trp<8->Ne<->Flycyl-Lys<9->Gaba<12>]-cyklo-somatostatin(5-12)-■octapeptid

(Ac = Gly)

En løsning av 78 mg

2a) i 10 ml etanol og 0,5 ml lN-vanndig eddiksyre hydreres etter tilsetning av 10 mg palladium-karbon (10%) ved værelsestemperatur og normaltrykk under 10 timer. For opparbeidelse avfiltreres fra katalysatoren, filtratet inndampes i vakuum og residiet oppløses i 20 ml tert-butanol og lyofiliseres.

På analog måte fremstilles også det tilsvarende [Ne<->leucyl-(Ac = Leu), NE<->fenylalanyl-(Ac = Phe),N<c->prolyl-(Ac =Pro) og Ne<->(Na<->tert-butoksykarbonyl)-lysyl-derivat (Ac = Boc-Lys):)

DC (silicagel) :

Det sistnevnte [NG<->(Na<->tert-butoksykarbonyl)-lysyl-derivat (Ac = Boc-Lys)] overføres videre til tilsvarende peptid med fri lysyl-rest, dvs. til [ D-Trp<8->N£-Lysyl-Lys<9->Gaba1<2>-cyklo-somatostatin(5-12)-octapeptid] med formel på følgende måte: 100 mg

opp-

løses i 1,9 ml av en blanding av 89 volum-% trifluoreddiksyre, 10 volum-% vann og 1 volum-% tioglykolsyre under nitrogen ved

5°, oppløsningen oppvarmes straks til 25°, las stå 25 minutter ved værelsestemperatur under nitrogen. Produktet utfelles med 20 ml eter og lyofiliseres av tert-butanol.

DC: System 101 Rf 0,55

Eksempel 4.

[D-Trp<8->Ne<->octanoyl-Lys<9->Gaba<12>]-cyklo-somatostatin(5-12)-octapeptid

0,25 ml dimetylformamid tilsettes med 10 ul trietylamin og 23 mg caprylsyreanhydrid (oktansyreanhydrid) og hensettes 15 timer ved værelsestemperatur. Produktet felles med vann og for rensning filtreres i kloroform-metanol (1:1) over en Sephadex LH-20 ©-kolonne.

De etter DC rene fraksjoner isoleres.

DC: [Kloroform-metanol-vann-iseddik (90:10:1:0,5)] Rf 0,33

Eksempel 5.

[D-Trp<8->NE<->stearoyl-Lys<9->Gaba<12>]-cyklo-somatostatin(5-12)-octapeptid

En oppløsning av 66 mg

(som acetat) 26 mg stear insyre-p-nitrof enylester og 9 i.'l trietylamin i 0,2 ml dimetylformamid las henstå over natten ved værelsestemperatur. Det med vann felte material filtreres etter følgende i klorof orm-metanol (1:1) over en kolonne av-. Sephadex LH-2o(^) og de etter DC rene fraksjoner isoleres. •

DC: [kloroform-metanol-vann-iseddik (75:26:5:0,5)] Rf 0,18.

Eksempel 6.

[D-Trp<8->Ne<->(6-karboksypropionyl)-Lys<9->Gaba<12>]-cyklo-somatostatin ( 5-12 ) -octapeptid .

oppløses i 0,8 ml dimetylformamid og tilsettes med 9ul N-metylmorfolin og 8,2 mg ravsyreanhydrid. Etter 1 time reak-sjonstid ved værelsestemperatur tilsettes 5 ml (peroksydfr i) eter. Det utfelte, polyaktige råprodukt utrøres for rensning med 5 ml eter, oppløses i 5 ml tert-butanol og lyofi li seres.

Eksempel 7.

[D-Trp<8->Ne<->acetyl-Lys<9->Gaba<12>]-cyklo-somatostatin(5-12)-octapept id

En oppløsning av 283 mg rå H-Asn-Phe-Phe-(D-trp)-Lys(Ac)-Thr(but)-Phe-Gaba-OH (trinn 7.7), 324 mg N-hydroksybenzotriazol og 495 mg DCCI i 240 ml dimetylformamid holdes under 20 timer ved 50°. For opparbeidelse avdampes oppløsningsmidde-let i høyvakuum ved ca 30°, og residiet utrøres med 10 ml etylacetat. Det utfelte dicyklohexylurinstoff fjernes ved avfiltrer ing, filtratet tynnes med etylacetat til 50 ml, vaskes tre ganger med hver 20 ml IN vanndig oksalsyre og deretter med vann til neutralitet, tørkes over natriumsulfat og inndampes i vakuum. Råproduktet underkastes forrensning med motstrømfordeling i systemet metanol-vann-kloroform-tetraklorkarbon (2700:675:900:1575 vol.-deler) over 430 trinn. De i elementene 210 til 254 innholdende faser (K = 1,16) forenes og inndampes i vakuum. Residiet oppløses i.

20 ml tert-butanol og lyofiliseres, hvormed resulterer et tynnsjiktkromatografisk enhetlig material med formel:

DC: [Kloroform-metanol (85:15)] Rf 0,15

[Kloroform-metanol-vann (14:6:1)] Rf 0,70

Dette beskyttede cyklopeptid (186mg) oppløses ved 5° under N2i 1,5 ml av en blanding av 89 volum-% trifluoreddiksyre, 10 volum-% vann og 1 volum-% tioglykolsyre, opp-løsningen oppvarmes straks til 25° og etter 90 minutter ved værelsestemperatur under N2utfelles med 15 ml eter. Det re-sulterte råprodukt lyofiliseres av tert-butanol.

Den oppnådde tittelforbindelse er i tre systemer tynnsjiktkromatogra fisk identisk med produktet fra eksempel 2.

Det som utgangsstoff anvendte lineære octapeptid fremstilles på følgende måte:

Trinn 7. 1

Z-( D- trp)- Lys( Ac)- OH

Til en oppløsning av 33,84 g Z-(D-Trp)-OH og 17,42g 8-hydroksykinolin i 50 ml acetonitril tildryppes ved 0° til 5° en oppløsning av 21,87 g DCCI i 100 ml acetonitril under 45 minutter. Ftter ytterligere 30 minutter ved 5° fjernes det utfelte dicyklohexylurinstoff ved filtrering og utvasking med 50 ml acetonitril. Filtratet tilsettes med en oppløsning av 20,7 g H-Lys(Ac)-OH i 25,9 ml 4,25N-kalilut og 80 ml acetonitril og lar henstå under 15 timer ved værelsestemperatur. For opparbeidelse inndampes reaksjonsblandingen i vakuum, residiet opptas i 1 liter etylacetat, vaskes tre ganger med' hver gang 200 ml lN-saltsyre ved 0° og tre ganger med hver gang 200 ml vann, den organiske fase tørkes over natriumsulfat og inndampes i vakuum. Den oppnådde brune olje oppløses i 150 ml kloroform og inndryppes under sterk omrøring i 1,5 1 hexan. Den flockige, klebrige utfelling avfiltreres, vaskes med 500 ml hexan og tørkes i vakuum. For ytterligere rensning oppløses materialet i 150 ml tetraklorkarbon-etylacetat (6:4: volum-deler), og kromatograferes på en kiselgel-kolonne med denne oppløsningsmiddel-blanding. Egnede tynnsjiktkromatografiske enhetlige fraksjoner inndampes i vakuum, hvorved fåes det rene produkt i form av en skumartet masse.

DC: [Kloroform-metanol-vann (14:6:1)] Rf 0,45.

Trinn 7. 2

Z-( D- Trp)- Lys( Ac)- Thr( But)- Phe- OTmse

En oppløsning av 7,24 g rå (87%-ige ifølge titrer-ing) H-Thr(But)-Phe-OTmse og 7,58 g Z-(D-Trp)-Lys(Ac)-0H

;(trinn 7.1) i 100 ml dimetylformamid tilsettes ved 5° med 2,28 g N-hydroksybenzotriazol og 3,38 g DCCI og reaksjonsblandingen holdes 1 time ved 5° og ytterligere 15 timer ved værelsestemperatur. For opparbeidelse fjernes det utfelte dicyklohexylurinstoff ved avfiltrering, og filtratet inndampes i høyvakuum. Residiet omfelles to ganger av etylacetat-petroleter og tørkes i vakuum.

DC: [Kloroform-etylacetat (1:1)] Rf 0,18

[Toloul-aceton (1:1) ] Rf 0,50

Trinn 7. 3.

H-( D- Trp)- Lys( Ac)- Thr( But)- Phe- OTmse.

En oppløsning av 5,00 g Z-(D-Trp)-Lys(Ac)-Thr (But)-Phe-OTmse (trinn 7.2) i 300 ml metanol hydreres etter tilsetning av 0,50 g palladium-karbon (10%) ved værelsestemperatur og normalt trykk i 5 timer. For opparbeidelse avfiltreres

;fra katalysatoren og det etter inndampningen av filtratet gjenværende residium innsettes straks i trinn 7.4.

Tr inn 7. 4.

Z- Asn- Phe- Phe- ( D- Trp)- Lys( Ac)- Thr( But)- Phe- OTmse.

En oppløsning av 632 mg Z-Asn-Phe-Phe-OH og 803 mg H-(D-Trp)-Lys(Ac)-Thr(But)-Phe-OTmse (trinn 7.3) i 5 ml di-metylf ormamid tilsettes med 210 mg N-hydroksybenzotriazol og 276 mg DCCI og hensettes i 15 timer ved værelsestemperatur. For opparbeidelse fjernes det utfelte dicyklohexylurinstoff ved avfiltrering og filtratet inndampes i høyvakuum. Det oljeaktige residium utrøres med 5 ml metanol og avsuges.

Det uoppløste material utrøres for rensing en gang til med

5 ml metanol ved 50°, avsuges, vaskes med metanol og tørkes i høyvakuum. Produktet er ifølge DC enhetlig.

DC: [Kloroform-metanol (85:15)] Rf 0,78

[Kloroform-metanol-vann (14:6:1) ] Rf 0,82

Trinn 7. 5.

Z- Asn- Phe- Phe-( D- Trp)- Lys( Ac)- Thr( But)- Phe- OH.

900 mg Z-Asn-Phe-Phe-(D-Trp)-Lys(Ac)-Thr(But)-Phe-Otmse (trinns 7.4) oppløses i 23 ml av en frisk fremstilt, vannfri 0,15N-tetraetylammoniumfluorid-oppløsning i dimetylformamid og holdes 30 minutter ved 25°. Etter avkjøling til 5° tilsettes reaksjonsblandingen under bra omrøring med 0,68 ml IN vanndig saltsyre og produktet utfelles etter tilsetning av 70 ml vann. Det avfiltrerte material vaskes med 5 ml vann, tørkes i vakuum over fosforpentoksyd og innsettes direkte i trinn 7.6.

Trinn 7. 6.

Z- Asn- Phe- Phe-( D- Trp)- Lys( Ac)- Thr( But)- Phe- Gaba- ODz1

En blanding av 411 mg Z-Asn-Phe-Phe-(D-Trp)-Lys(Ac)-Thr(But)-Phe-OH (trinn 7.5) og 82 mg Gaba-benzylester-p-tol-oulsulfonat i 2 ml dimetylformamid tilsettes med 61 mg 1-hydroksybenzotriazol og 9.3 mg DCCI og hensettes 20 timer ved værelsestemperatur. For opparbeidelse tilsettes blandingen-, med 15 ml iskald metanol og avfiltreres. Det utvunnede fast- stoff innrøres for ytterligere rensning med 5 ml varm metanol under 10 minutter, suspensjonen avkjøles på 0°, det rene produkt avfiltreres og tørkes i vakuum.

DC: [Kloroform-metanol (85:15)] Rf 0,75

Trinn 7. 7.

H- Asn- Phe- Phe-( D- Trp)- Lys( Ac)- Thr( But)- Phe- Gaba- OH.

En oppløsning av 400 mg Z-Asn-Phe-Phe-(D-Trp)-Lys(Ac)-Thr(But)-Phe-Gaba-OBz1 (trinn 7.6) i 25 ml dimetylformamid hydreres etter tilsetning av 50 mg palladium-karbon (10%) under 6 timer ved værelsestemperatur og normalt trykk. For opparbeidelse konsentreres oppløsningen etter avfiltrer-ingen av katalysatoren i høyvakuum på 2 ml og produktet utfelles med 25 ml peroksydfri eter, avfiltreres og tørkes i vakuum. Råproduktet underkastes uten ytterligere rensning sluttrinnet (cyklisering) .

Claims (5)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av acylpeptider som avleder seg fra somatostatin eller et virkningsanalogt derivat derav, hvis aminosyresekvens er modifisert ved utelating av enkelte aminosyrer og/eller ved ombytting mot andre aminosyrer og i hvilke c-aminosyregruppen til lysinresten i 9-stilling og eventuelt også c-aminogruppen til lysinresten i 4-stilling og/eller N-terminal a-aminogruppe, bærer acylresten av en eventuelt substituert alkankarbonsyre, samt salter og komplekser derav, karakterisert ved at man acylerer et tilsvarende peptid med fri e-aminogruppe til lysinresten i 9-stilling, eventuelt under midlertidig beskyttelse av tilstedeværende frie hydroksygrupper eller øvrige frie aminogrupper, eller cykliserer et lineært peptid som tilsvarer acylpeptidet, eventuelt under midlertidig beskyttelse av tilstedeværende frie hydroksyl-, karboksyl- og/ eller aminogrupper, og, dersom ønsket, omdanner i form av salter oppnådde forbindelser i den tilsvarende frie form eller omdanner en oppnådd fri forbindelse i et tilsvarende salt, og/eller, dersom ønsket, overfører en oppnådd forbindelse i dets kompleks.
2. 2. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, for fremstilling av acylpeptider med den generelle formel

   hvor i Ac er en på den frie aminogruppe tilstedeværende acyl rest av en eventuelt substituert alkankarbonsyre, A er resten med delformelen Ala <1-> Gly <2-> Cys <3-> -cys14- OH, Ac-Ala1-Gly2-Cys3 ^cys14-OH, H-Cys <3-> -c ys 14- OH, Ac-Cys <3-> ^cys1 <4-> OH eller Bmp^ ^cys14-OH (hvorved cys står for L-Cys eller D-Cys og Bmp står for desaminocystein-resten), eller er resten av .en oj-aminolaverealkankarbonsyre med delformel -NH-CH(R)-(CH2 )n -C0- (hvorved n betyr et helt tall fra 0 til 6 og R står for hydrogen eller karboksyl), hvilken også, dersom n = 2 og R er hydrogen, kan være substituert med en cyklisk hydrokarbylrest og i et slikt tilfelle betegnes med symbolet Gaba(Ar), B er Lys, Lys(Ac) eller Lys(X) (hvorved X er en e-aminobeskyttelsesgruppe), C er Asn, Ala eller His, D er Phe, eller, dersom i resten A ikke forekommer svovelholdige aminosyrerester, kan være ti Isammen med E resten -Cys6- Cys11-, trp er L-Trp, D-Trp eller en analog rest, som i indol- kjernen f.eks. i 5-stilling, bærer et halogen, spesielt fluor, E er Phe eller Tyr, eller sammen med D har den ovenfor angitte betydning, G er L-Ser, D-Ser eller resten av en sekundær o-aminosyre med høyst 8 karbonatomer, og a, b, c, f og g står uavhengig for 9 eller 1-tall, samt av ikke-toksiske salter og farmakologiske anvendbare kom- plekser derav, karakterisert ved at man behandler et peptid med formel

   hvori AQ betyr en rest tilsvarende den ovenfor definerte rest A, i hvilken a-aminogruppen til den N-terminale aminosyrerest kan bære en a-aminobeskyttelsesgruppe X <1> , YG er hydrogen eller en hydroksyl-beskyttelsesgruppe, og hvori de øvrige symboler har de ovenfor angitte betydninger, med en alkankarbonsyre Aco 0H, hvori AcQ betyr en rest tilsvarende den ovenfor definerte acylrest Ac, i hvilke tilstedeværende amino- og hydroksylgrupper kan være forsynt med beskyttelsesgrupper X, X <1> , henholdsvis Y, eller med et reaksjonsdyktig derivat av en slik syre og, dersom ønsket eller nødvendig, i det oppnådde produkt frigjør ved avspaltning av beskyttelsesgrupper X, X' og Y aminogrupper, henholdsvis hydroksylgrupper.
3. 3. Fremgangsmåte i henhold til krav 2, karakterisert ved at man behandler med et reaksjonsdyktig derivat til en alkanmonokarbonsyre med høyst 18 karbonatomer eller til en alkandikarbonsyre med høyst 9 karbonatomer .
4. 4. Fremgangsmåte i henhold til krav 2, karakterisert ved at man behandler med et reaksjons-tyktig derivat til en i naturen forekommende r;-aminosyre, i hvilken aminogruppen(e) foreligger i beskyttet form og av-spalter beskyttelsesgruppene senere.
5. 5. Fremgangsmåte i henhold til krav 1 for fremstilling av acylpeptider med den generelle formel

   hvori Ac, A, B, C, D, E, G, trp, a, b, c, f og g har de i krav 2 angitte betydninger, karakterisert ved at man cykliserer et lineært peptid med formel

   hvori Ia angir en rest tilsvarende den i krav 2 definerte formel I, i hvilken den amidiske binding mellom to vilkårlige nærliggende aminosyrerester til en peptidring er avbrutt, og V står for en fri hydroksylgruppe, en av en aktiveringsgruppe omdannet hydroksylgruppe eller hydrazinogruppen -NH-NH2 , hvorved eventuelt tilstedeværende, ved cykliseringsreaksjonen ikke deltagende amino-, karboksyl- og hydroksylgrupper etter behov foreligger i beskyttet form og i tilslutning hertil fri- <g> jøres. Fremgangsmåte i henhold til krav 5, k a r a k - terisert ved at man cykliserer et lineært peptid' med formel eller

   hvori Ac, A, B, C, D, trp, E og G samt a, b, c, f og g har de i krav 2 nevnte betydninger og V har de i krav 5 angitte betydninger, hvorved eventuelt foreliggende, ved cykliseringsreaksjonen ikke deltagende amino-, karboksyl- og hydroksylgrupper etter behov foreligger i beskyttet form og i tilslutning hertil frigjøres. 7. Fremgangsmåte i henhold til krav 6, karakterisert ved at man cykliserer en forbindelse med formel Illa eller Illb, hvori i resten A foreligger ingen svovelholdig aminosyre. 8. Fremgangsmåte i henhold til krav 1 for fremstilling av acylpeptider med den generelle formel

   hvori Ac, A, B, C, D, E, G, trp, a, b, c, f og g har de i krav 2 angitte betydninger, karakterisert ved at man oksyderer et tilsvarende lineært peptid med formel

   hvori Is angir en rest tilsvarende den i krav 2 definerte med formel I, i hvilken de sulfidiske binding mellom de svovelholdige aminosyrerester er avbrutt, og TG står for hydrogen eller en merkapto-beskyttelsesgruppe T for dannelse av disulfidbroen, eventuelt under forangående eller samtidig av-,spaltning av merkaptobeskyttelsesgruppen T, og eventuelt frigjør i beskyttet form tilstedeværende amino-, karboksyl-; og/eller hydroksylgrupper. 9. Fremgangsmåte i henhold til krav 8, karakterisert ved at man cykliserer et lineært peptid med formel

   i krav 2 angitte betydning og de øvrige symboler har de i krav 2 angitte betydninger.10. Fremgangsmåte i henhold til krav 8, karakterisert ved at man cykliserer et peptid med formel

   hvori A" betyr en under betingelsene for A i krav 2 angitt svovelfri aminosyrerest, TQ har den i krav 2 angitte betydning, og de øvrige symboler har de i krav 2 angitte betydninger. 11. Fremgangsmåte i henhold til kravene 1-10, karakterisert ved at man fremstiller et acylpeptid med den generelle formel

   hvori A' står for Ala-Gly-, Ac-Ala-Gly-, H- eller Ac- og Ac, B, trp og cys har de i krav 2 angitte betydninger, eller et ikke-toksisk salt eller et farmakologisk anvendbart kompleks derav. 12. Fremgangsmåte i henhold til kravene 1-10, karakterisert ved at man fremstiller et acylpeptid med den generelle formel

   hvori Ac, Bmp B, trp og G har de i krav 2 angitte betydninger og C' står for Asn eller His, eller et ikke-toksisk salt eller et farmakologisk anvendbart kompleks derav.13. Fremgangsmåte i henhold til et av kravene 1-10, karakterisert ved at man fremstiller et acyl^ peptid med den generelle formel

   hvori Ac, B, og cys har de i krav 2 angitte betydninger og a, b, c, f og g uavhengig står for 0 eller 1, eller et ikke-toksisk salt eller et farmakologisk anvendbart kompleks derav.14. Fremgangsmåte i henhold til et av kravene 1-10, karakterisert ved at man fremstiller et acylpeptid med den generelle formel

   hvori Ac og trp har de i krav 2 angitte betydninger, eller et ikke-toksisk salt eller et farmakologisk anvendbart kompleks derav.15. Fremgangsmåte i henhold til et av kravene 1-7, karakterisert ved at man fremstiller et acylpeptid med den generelle formel

   ,hvori a, b, c, f og g uavhengig står for 0 eller 1, Ac, trp. og B har de i krav 2 angitte betydninger, A" betyr den i krav 2 karakteriserte rest -NH-CH(R)-(CH2 )n~ C0- henholdsvis Gaba(Ar) og C" står for Asn eller Ala, eller et ikke-toksisk salt eller et farmakologisk anvendbart kompleks derav. 16. Fremgangsmåte i henhold til et av kravene 1-7, karakterisert ved at man fremstiller et acylpeptid med den generelle formel IE, hvori Ac har de i krav 2 definerte betydninger, trp står for D-trp, A" betyr en w-aminolaverealkankarbonsyre-rest, i hvilken R står for hydrogen og n står for et helt tall fra 0 til 3, B står for Lys, Lys(Ac) eller Lys(INOC) og C" står for Asn eller Ala, og f samt minst en av symbolene a, b, c og g, er lik 1, hvorved de øvrige betyr uavhengig 0 eller 1, eller et ikke-toksisk salt eller et farmakologisk anvendbart kompleks derav. 17. Fremgangsmåte i henhold til et av kravene 1-7, karakterisert ved at man fremstiller et acylpeptid med den generelle formel IE, hvori Ac har de i krav 2 definerte betydninger, trp står for D-Trp, A" angir den i krav 2 definerte rest Gaba(Ar) med hydrokarbylen Ar i (3-stillingen, eller angir den i krav 2 definerte to-amino-laverealkylkarbonsyre-rest, C" står for Ala eller Asn, a er lik 1, c er lik 0 eller 1 og b, f og g er lik 0 eller et ikke-toksisk salt eller et farmakologisk anvendbart kompleks derav. 18. Fremgangsmåte i henhold til et av kravene 1-7, karakterisert ved at man fremstiller et acylpeptid med den generelle formel IE, hvori A" betyr resten -NH-CH(R)-(CH2 )n -C0- i hvilken n = 5 og R er hydrogen eller karboksyl, a er lik 1, og b, c, f og g er alle lik 0, og de øvrige rester har de i krav 17 angitte betydninger, eller et ikke-toksisk salt eller et farmakologisk anvendbart kompleks derav. 19. Fremgangsmåte i henhold til et av kravene 1-7, karakterisert ved at man fremstiller et acylpeptid med den generelle formel

   hvor trpQ står for D-Trp eller D-(5F)Trp, Ac har de i krav 2 definerte betydninger og U betyr hydrogen eller en aventu-elt substituert cyklisk hydrokarbylrest, eller et ikke-toksisk salt eller et farmakologisk, anvendbart kompleks derav . 20. Fremgangsmåte i henhold til et av kravene 1-7, karakterisert ved at man fremstiller et acylpeptid med formel IF, hvori U betyr hydrogen og de øvrige symboler har de i krav 19 angitte betydninger, eller et ikke-toksisk salt eller et farmakologisk anvendbart kompleks derav. 21. Fremgangsmåte i henhold til et av kravene 1-7, karakterisert ved at man fremstiller et acylpeptid med formel IF, hvori U betyr fenyl-, cyklohexyl-, 2-naftyl- eller 1-naftylrest og de øvrige symboler har den i krav 19 angitte betydning, eller et ikke-toksisk salt eller et farmakologisk anvendbart kompleks derav. 22. Fremgangsmåte i henhold til et av kravene 1-7, karakterisert ved at man fremstiller et acylpeptid med formel IF, hvori U betyr 3-fenoksyfenylresten og de øvrige symboler har de i krav 19 angitte betydninger, eller et ikke-toksisk salt eller et farmakologisk anvendbart kompleks derav. 23. Fremgangsmåte i henhold til et av kravene 1-7, karakterisert ved at man fremstiller et acylpeptid med formel

   hvori Ac står for glycyl, eller et ikke-toksisk salt eller et farmakologisk anvendbart kompleks derav. 24. Fremgangsmåte i henhold til et av kravene 1-7, karakterisert ved at man fremstiller et acylpeptid med formel IG, hvori Ac står for Leucyl, eller et ikke-toksisk salt eller et farmakologisk anvendbart kompleks derav. 25. Fremgangsmåte i henhold til et av kravene 1-7, karakterisert ved at man fremstiller et acylpeptid med formel IG, hvori Ac står for fenyl-alanyl, eller et ikke-toksisk salt eller et farmakologisk anvendbart kompleks derav. 26. Fremgangsmåte i henhold til et av kravene 1-7, karakterisert ved at man fremstiller et acylpeptid med formel IG, hvori Ac står for prolyl, eller et ikke-toksisk salt eller et farmakologisk anvendbart kompleks derav. 27. Fremgangsmåte i henhold til et av kravene 1-7, karakterisert ved at man fremstiller et acylpeptid med formel IG, hvori Ac står for Lysyl eller Na <-> tert-butoksykarbonyllysyl, eller et ikke-toksisk salt eller et farmakologisk anvendbart kompleks derav. 28. Fremgangsmåte for fremstilling av farmaceytiske preparater innholdende- minst et i henhold til et av kravene 1-21 og 23-25 fremstilt sluttprodukt, på ikke-kjemisk vei. 29. Fremgangsmåte for fremstilling av farmaceyti ske preparater inneholdende minst et i henhold til et av kravene 22, 26 og 27 fremstilt sluttprodukt på ikke-kjemisk vei. 30. Et farmaceytisk preparat innholdende minst et i henhold til et av kravene 1-21 og 23-25 fremstilt slutt- produkt. 31. Et farmaceytisk preparat innholdende minst et i henhold til et av kravene 22, 26 og 27 fremstilt sluttprodukt. 32. Anvendelse av et i henhold til et av kravene 1-21 og 23-25 fremstilt sluttprodukt for behandling av diabetes og/eller gastro-intestinal blødning hos mennesker og patte-dyr . 33. Anvendelse av et i henhold til et av kravene 22, 26 og 27 fremstilt sluttprodukt for behandling av diabetes og/eller gastro-intestinal blødning hos mennesker og patte-dyr. 34. En fremgangsmåte i henhold til et av kravene 1-27 gjennomført i prinsipp på den i eksemplene beskrevne måte.