NO803750L - Tannprotese og fremgangsmaate for fremstilling av samme - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte

for fremstilling av tannproteser såsom krone, broer o.l., samt.tannproteser som er fremstilt ved anvendelse av denne fremgangsmåte.

Oppfinnelsen og dens bakgrunn er for enkelthets skyld beskrevet i tilknytning til tannkroner og fremstillingen av disse, men det vil innsees at oppfinnelsen er egnet for anvendelse ved andre typer av tannproteser, f.eks. tannbroer.

En tannkrone er en av de viktigste gjenopprettelses-midler innenfor tannbehandlingsområdet idet den gjør det mulig å tilbakføre svekkede tenner til en frisk og funk-sjonsdyktig tilstand. En av hovedbetingelsene for en vellykket tannkrone er at den tilpasses mest mulig perfekt til den forarbeidede tannstruktur (d.v.s. at tannkronen påsettes tannen som er slipt til ønsket form). Hvis det ikke oppnås praktisk talt perfekt tilpasning, særlig ved kronekanten,

kan det oppstå mekaniske feil såsom kronebrudd eller løs-ning, eller biologiske feil såsom tannråte, rotbetennelse eller messialproblemer. De hittil kjente materialer for fremstilling av tannkroner innbefatter edle metaller f.eks.

i form av gullbaserte lageringer, akryl såsom polymetyll-metakrylat, dentalporselen eller en sammenetning av et metall og et dermed forenelig porselen- eller akrylmateriale. Den for tiden mest benyttede fremgangsmåte for fremstilling av tannkroner innbefatter støping av et metall-substat som deretter dekkes med et lag av dentalporselen.

Metallsubstratet tilvirkes ved en indirekte prosess,

den s.k. "voksutsmeltings-metoden". Nærmere beskrevet blir substratet først fremstilt og formet i voks. Denne teknikk innebærer fremstilling av et avtrykk av den bearbeidede tann, utstøping av dentalsement mot avtrykket for fremstilling av en hovedform, utstøping av en voksmengde mot hovedformen med påfølgende tildanning av voksemnet for dupliser-ing av den ytre fasong av den ønskede tannkrone. Voks-

formen må deretter overføres nøyaktig til metallet. Av den grunn blir voksformen innkapslet i et ildfast materiale som tjener som støpeform. I tilslutning fjernes voksen ved smelting eller utbrenning, hvorved det oppstår et hulrom

for støping av metallet som derved er opphetet til smeltet tilstand. Sideveggen i dette hulrom som er ment å være en eksakt kopi av den bearbeidede tann kan imidlertid være beheftet med unøyaktigheter som følge av den tretrinns-teknikk som kreves for tilvirkningen, nemlig forarbeiding

av hovedformen, fremstilling av voksformen av hovedformen og fremstilling av støpeformen av voksformen. Prosessen blir av denne grunn teknikk-ømfintlig. Hver metall-

legering har sin spesielle støpekrympningsgrad som må komp-enseres nøyaktig, og dette gjør prosessen ytterligere teknikk-ømfintlig.Kompenseringen er kritisk, avhengig av riktig valg og fagmessig behandling av samtlige, anvendte materialer. Teknikken er ømfintlig i og med at det under hvert av de tallrike, nødvendige prosesstrinh kan oppstå feil, såsom forvridning av voksformen, mangelfull innkapsling, utilstrekkelig formekspansjon, mangelfull utbrenning, eller mangelfull smelting og utstøping av metallet. Det er en hovedulempe ved denne teknikk at det vil medgå mange timer innen en feil som er oppstår under støpingen, kan bli opp-daget. Hvorvidt den sammensatte keramikk-metallkrone blir vellykket eller mislykket, er også i høy grad avhengig av den omhyggelig etterbehandling av den metalloverflate som skal beligges med keramikken. Nøyaktig etterbehandling som er vanskelig og tidkrevende, er avgjørende for en vellykket sammenbinding mellom keramikken og metallsubstratet. Videre vil de iboende, fysiske forskjeller mellom porselensbelegget og metallsubstratet, eksempelvis forskjellene i varmeut-videlse, kunne være årsak til tallrike tilfeller av senere oppstående feil.

Ved en alternativ fremgangsmåte som gjør metallstøpingen unødvendig, tilvirkes kronen av dentalporselen med et tynt underlag av plateinafplie. Den tynne platinafolie formes nøyaktig til en replikk av den bearbeidede tann, hvoretter dentalporselenet anbringes på folien som understøtter prose-lenet under de nødvendige, etterfølgende oppvarmingstrinn. Denne prosess er ytterst teknikk-ømfintlig og krever fagmessig og pinlig nøyaktig behandling. Riktig og nøyaktig forming av platinafolien over replikken er ekstremt vanskelig og resulterer ofte i dårlig tilpassede kroner. Ytterligere vanskeligheter ved tilpassingen skyldes dentalporselenets krymping som ofte medfører forvridning av den tynne piati-na-matrise under oppvarmingen. Det er derfor vanskeligere å oppnå den ønskede tilpasning med denne krone, jevnført med den førnevnte støptmetall-porselenssammensetning.

Foreliggende oppfinnelse omfatter en tannprotese som har utmerket styrke, holdbarhet, tetthet, utseende og passform, og som likevel kan fremstilles til relativt lav pris, både på grunn av det anvendte materiale og, i større grad, på grunn av den forenklede tilvirkningsprosess. Tannkronen eller en annen tannprotese innbefatter ifølge oppfinnelsen et tannomgripende substrat av krympefri keramikk. Når det, slik det vanligvis er tilfellet, er ønskelig at protesens gjennomskinnelighet og farge bringes nærmere i overensstemmelse med,den naturlige tanns, blir ytterflaten av substratet belagt med en porselens- eller glasseringsferniss av ønsket hvithet og gjennomskinnelig-hetsgrad.

En foretrukket krympefri keramikk for utøvelse av

oppf inreLsen vil bli detaljert beskrevet i det etterfølgende, men det vil på dette stadium være tilstrekkelig å nevne, at uttrykket "krympefri keramikk" er ment å betegne en keramikk som er fremstilt av en keramikkpulvertilberedning som ved komprimering og påfølgende oppheting til herdningsstatiet, omdannes til en tett, hard og monolitisk kropp av stort sett samme volum og form som det komprimerte keramikkpulver forut for opphetingen. Da keramikken ikke gjennomgår krymping under oppheting til herdningsstadiet, d.v.s. til høy styrke og hardhet, kan det komprimerte pulver, innen opphetingen, formes til den identiske størrelse og fasong. som ønskes for kronen- eller en annen tannprotese, med full sikkerhet for oppnåelse av den nødvendige, perfekte tilpasning til den bearbeidede tann hvortil keramikken skal fastgjøres, og da keramikkpulveret, ved relativt lav temperatur, lett kan støpes til en kompakt gjenstand av enhver ønsket form, hvor den frembrakte, kompakte gjenstand er forholdsvis myk i seg selv, slik at deler av denne lettvint

kan fjernes for eventuell, ytterligere utforming som måtte være nødvendig, er det ifølge oppfinnelsen frembrakt en meget forenklet fremstillingsmåte for tannkroner eller andre tannproteser med den nødvendige, perfekte passform i forening med høy styrke og alle øvrige, ønskede egenskaper.

Fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter i grunntrekk bare tre vesentlige prosesstrinn, nemlig: (1) tilvirking av en støpeform som er en eksakt replikk av den bearbeidede tann hvorpå kronen eller en annen tannprotese skal innpasses, (2) støping eller utforming på annen måte av et kompaktemne av den ubearbeidede, partikkelformede og krympefrie keramikk mot formen, med samtidig eller etter-følgende tildanning av de gjenstående flatepartier av emnet til den ønskede fasong og størrelse av tannprotesen, og (3) oppheting av det utformede emne til herdingstemperatur. Som et siste trinn som vanligvis er nødvendig for å oppnå overensstemmelse med utseende av den naturlige tann, blir det således fremstilte, opphetete og krympefrie keramikksubstrat belagt med et egnet porselensjikt eller glasur,

og dette trinn avslutter tilvirkingen av protesen som deretter fasgjøres til den bearbeidede tann.

Som nærmere beskrevet i det etterfølgende, kan det første prosesstrinn, omfattende fremstillingen av formen, gjennomføres ved anvendelse av teknikk som har vørt kjent i mange år., for tilvirking av hovedformer for fremstilling av tannkroner og andre tannproteser ved hjelp av kjente prosesser som beskrevet i det ovenstående. Det fremstilles deretter en støpeform hvori hovedformen inngår som veggparti. Voks ( som kan bestå av parafin eller annet termoplastmateriale såsom akryl eller annet, syntetisk termo-plasttisk polymermateriale) kan støpes mot hovedformen, hvoretter de gjenstående flater på de frembrakte voksemne kan tildannes til duplikat av den ønskede, ytre kronefasong. Dentalsten e.l. blir deretter støpt mot voksemnet, for fremstilling av en støpeform hvori selve hovedformen inngår som den støpeformvegg som er ment å være en eksakt replikk av den preparerte tann. Støpeformtilvirkningen fullføres ved smelting eller utbrenning av vokset eller et annet termo plastmateriale. Denne støpeform benyttes deretter for tildanning av den krympefrie keramikk til den ønskede kronefasong. Det flateparti av kronen som tilpasses mot den preparerte tann, er følgelig utformet mot selve hovedformen istedenfor mot en støpeformvegg som er tilvirket av et voksemne som er frembrakt ved støping av voks,mot hovedformen. Denne prosess forenkling vil i vesentlig grad tillate en nærmere og nøyaktigere tilpassing av kronen mot den preparerte tann, hvilket skyldes den kjennsgjerning at den krympefrie keramikk kan formes ved lav temperatur jevnført med de tamperaturer som kreves for støping av metall.

Ifølge den foretrukne fremgangsmåte, som beskrevet i det ovenstående, gjennomføres hele den endelige utforming av det krympefrie, keramiske kompaktemne samtidig med utformingen av det parti av emnet som, etter opphetingen, skal tilpasses mot den preparerte tann. Innenfor oppfinnel-sens ramme kan imidlertid de deler av kompaktemnet som ikke skal bringes i berøring med tannen, tildannes til endelig og ønsket fasong etter at emnet er utformet mot hovedformen. I så fall kan voksemnet som tildannes mot hovedformen, om ønskelig fremstilles med ytterflater som bare er grovt utformet for den endelige og ønskede fasong av kompaktemnet, idet den videre og endelige utforming av disse flatepartier av emnet, foretas etter støpingen. Som tidligere omtalt er denne endelige utforming av pulveremnet relativt enkel, da kompaktemnet er forholdsvis mykt innen det opphetes.

Oppfinnelsen er nærmere beskrevet i det etterfølgende

i forbindelse med de medfølgende teginger, hvori:

Fig. 1 viser et flytediagram omfattende.de forekommende prosesstrinn under utøvelse av en foretrukket versjon av oppfinnelsen, Fig. 2 viser et skjematisk riss av en støpeanordning

for utøvelse av den foretrukne oppfinnelsesversjon, samt

Fig. 3 viser et tverrsnitt av en tannprotese i overen-stemmelse med og fremstilt ved fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse.

Anvendelsen av krympefri keramikk som materiale for tannprotesesubstratet er, som tidligere forklart, et nøkkeltrekk ved foreliggende oppfinnelse. Ulike typer av krympefri keramikk har vært foreslått for anvendelse som Industrikeramikk, men innen disse beskrives nærmere, vil det være hensiktsmessig med en kortfattet omtale av noen av egenskapene ved mer konvensjonelle keramikktyper, og fremstillingen av disse typer.

Konvensjonelle keramikkdeler, vanligvis av aluminium-keramikk, fremstilles ved tilbereding av en grovsats av de ønskede, keramiske ingredienser i partikkelform (f.eks. aluminiumoksyd) med tilsetning av et bindemiddel, støping eller utforming på annen måte av grovsatsen til en kompakt del, og påfølgende oppheting av den kompakte del, til sintring eller klinkbranning av keramikken.

Under opphetingen vil det oppstå betydelig krympning, generelt fra 10 til 20%, og dette innebærer at kompaktemnet må gjøres større enn den ferdigbrente del. Da krympingen aldri foregår nøyaktig ensartet gjennom hele keramikk-delen, vil.det dessuten alltid oppstå en viss vindskjevhet eller forvridning, selv om denne, gjennom tilfredsstillende kvalitetskontroll, normalt vil kunne holdes innefor normale toleransegranser for elektriske isolatorer, mekaniske kompo-nenter og liknende, industrielle keramikkdete:.

Krymping oppstår av en av to mulig årsaker. For det første vil kompaktemnets tetthet, selv om det anvendes høye trykk ved støpingen eller utformingen på annen måte av emnet-, aldri motsvare det teoretisk mulig, idet det alltid vil forekomme en viss porøsitet, og det vil følgelig oppstå én viss krympning når emnet, ved oppheting, omdannes til en uporøs, monolitisk del av høy tetthet. Anvendelsen av et organisk bindemiddel i kompaktemnet, noe som vanligvis er ønskelig for å styrke det ferske materiale, kan øke emnets porøsitet ved å fordampe eller utbrennes under den etter-følgende opphetingsprosess, for herding av keramikken til en tett, monolitisk struktur. Hvis de keramiske ingredienser undergår kjemisk eller krystallinsk omdanning under opphetingen, og den frembrakte keramikk har større tetthet og mindre volum enn råkeramikk-ingrediensene, vil dette, for det andre, også øke krympingen.

Generelt vil den førstnevnte årsak (1) ikke kunne eli- mineres fullstendig, selv ved fremstilling av krympefrie keramikkdeler. Men i forbindelse med de fleste, krympefrie keramikkdeler er det partikkelformede, keramiske råmateriale av en tilberedning hvori en eller flere av ingrediensene undergår enten kjemisk eller krystallisk omdanning under opphetingen, og hvor den resulterende keramikk som er frembrakt ved hjelp av den kjemiske eller krystallinske omdanning, opptar et større volum enn ingrediensene i råmaterialet, med henblikk på at denne økning i volum skal kompensere nøyaktig det volumsvinn som skyldes den førstnevnte årsak (1). Det er således kjent at cyanitt omdannes til mulitt

og silisiumoksyd ved brenning, og at det samlede volum av mulitt og silisiumoksyd er større enn volumet av cyanitten. Det er følgelig kjent å tilberede en keramisk sats av cyanitt, vanligvis sammen med andre, keramiske ingredienser, hvor cyanittmengden er slik avpasset at det under brenning oppstår en volumøkning som er tilstrekkelig til å kompensere den krympning som ellers ville opptre på grunn av binde-middeltilsetningen og kompaktemnets relativt høye porøs-itet før brenningen. Diverse, ulike eksempler på krympefrie keramikker er beskrevet i en artikkel med tittel "Porcela-ins Håving Low-Firing Shrinkage", i Ceramic Bulletin of the American Ceramic Society, bind 43, nr. 5 (1964). Slike keramikker er også kjent fra US-patentskrift nr. 3 549 393.

Foruten å være krympefrie, må keramikk som anvendes ved utøvelse av oppfinnelsen, ha høy bøyningsfasthet (fortrinnsvis over 1050 kg/ca 2), høy trykkfasthet (fortrinnsvis over 3500 kg/cm 2), lav porøsitet og motsvarende, høy tetthet (fortrinnsvis over 80% av den teoretisk høyeste tetthet for den anvendte keramikktyoe) 1 og en lav varmeutvidelseskoeffisient (fortrinnsvis under 8.0 x 10 ^<oC>).

Den foretrukne, - krympefrie keramikk og behandlingen av denne, ved utøvelse av foreliggende oppfinnelse, er som beskrevet i US-patentsøknad P-400. En slik krympefri keramikk-masse er basert på utnyttelse av det faktum, at når alumini-•umoksyd og magnesiumoksyd forenes under oppheting og danner magnesiumaluminiumspinell (MgOA^O^) vil volumet øke. I denne foretrukne, krympefrie keramikk består bindemidlet av en silikonharpiks med en høy andel (opp til ca. 50 vekt-prosent) SiO-grupper, for at hoveddelen av bindemidlet skal bibeholdes, etter utbrenningen ved oppheting, i form av silisiumoksyd eller silikat i den frembrakte keramikkdel.

Den mest foretrukne satstilberedning for slik krympefri keramikk er angitt i det nedenstående:

Hensikten med den varierende partikkelstørrelse i

keramikksatsen er å oppnå høy komprimeringstetthet. Kalsium-stearatet og Acravokset virker som smøremidler under kompri-meringsprosessen. Når denne sats opphetes til en temperatur av ca. 1300°C, vil det tilstedeværende magnesia og en del av aluminiumet forenes og danne spinell, mens andre ingredienser, innbefattende silisiumoksyd fra silikonharpiksen, danner en glassfase, og den frembrakte, herdede del vil kjennetegnes ved høy tetthet (ca. 2.7 g/cm<3>), utmerket, fysisk styrke (bøyningsfasthet over 1050 kg/cm 2 og trykkfasthet over 3500 kg/cm 2) og en lav varmeutvidelseskoeffisient (under 6.0 x 10 ~~ 6 o C). Det oppstår ingen krympning av betydning under opphetingen, og det er i denne forbindelse

ønskelig med en gradvis oppheting av keramikken, f.eks.

ved at materialet først oppvarmes gradvis til ca. 500°C

og holdes på dette nivå i ca. 16 timer, hvoretter temperaturen gradvisøkes, over. en periode av ca. 9 timer, til 1300_^220°c'men det er derved unødvendig å opprettholde denne høyeste temperatur i nevneverdig tid. Denne gradvise oppvarming gjør det mulig å forebygge unnvikelse av SiO-grupper fra . silikonharpiksen, med henblikk på at praktisk talt alle SiO-grupper i silikonharpiksen skal bevares som silikat i

den brånte keramikkdel.

Som det fremgår av den førnevnte US-patentsøknad,

kan andre tilberedninger enn den ovennevnte komme til anvendelse, idet nøkkelingrediensene i den foretrukne tilbered-

ning består av aluminium og magnesium, de glasur- eller glassdannende ingredienser for frembringelse av en glassfase,

og silikonharpiks med en høy andel av SiO-grupper, over 50%*

som tjener som bindemiddel.

Det vil videre innsees, at selv om den beskrevne keramikktype hittil har vist seg å være best og følgelig er mest foretrukket, kan andre, krympefrie tilberedninger komme til anvendelse ved utøvelse av oppfinnelsen.

Det henvises til flytediagrammet i fig. 1.

Det første prosesstrinn omfatter tilvirking av hovedformen i nøyaktig overensstemmelse med fasongen av den preparerte tann. Dette kan gjennomføres på den vanlige måte som er velkjent for fagkyndige innenfor dentalteknikken.

Kort omtalt blir tannen som skal påføres en krone, preparert

av tannlegen som derved fjerner tannsubstans i tilstrekkelig grad til at den ferdige krone fil ha den riktige tykkelse, hvoretter tannlegen sikrer et negativ av den preparerte tann ved hjelp av et egnet avtrykksmateriale. Hovedformen fremstilles deretter ved ifylling eller støping av dentalsement e.l. i negativet. Deretter jevnføres denne form med en modell av den. motvendte bue (overtenner mot undertenner) på en artik-ulator som simulerer kjevebevegelser. Hvis formen på dette stadium omfatter flere tanner. Blir formene for de enkelte tenner som skal påføres kroner atskilt fra hverandre ved hjelp av tynne sagblad, for at formene lettvint skal kunne håndteres,

og deretter avpusset eller bearbeidet slik at kantsonene

(det nøyaktige avslutningspunkt for kronen) er synlige og tilgjengelige, slik som velkjent innen dentalteknikken.

Deretter blir formen som dupliserer tannen som skal krones, forankret som en inngående del av en støpeform for støping av den krympefrie, keramiske råsats. En slik form er vist i fig. 2. Som vist i fig. 2, omfattes hovedformen 10 en ytterflate 12 som er et duplikat av den preparerte tann som skal krones, og hvis nedre parti helt enkelt består av en sokkel som er innstøpt i et forankringsmateriale 14, eksempelvis gips, i den forsenkning i en nedre formbakke 16. En forsenkning 18 i en øvre formbakke 20 opptar en

hun- formdel 22 med en innerflate 24 som, i forening med hovedformen, og en andre kanal 30 for avledning av luft under ihellingen. Støperomsflaten bør påføres en tynn film av egnet formløsgjøringsmiddel, eksempelvis stearinsyre eller kolloidalgrafitt, innen formen tas i bruk for støping av den krympefrie keramikk.

Det er avgjørende vedutøvelse av oppfinnelsen, at en krympefri keramikktilberedning blir tildannet mot formen under tilstrekkelig trykk til å fullstendig konformitet mellom keramikken og formen. Det er ønskelig, men ikke av avgjørende betydning for utøvelse av oppfinnelsen innenfor dens videste ramme, at dette gjennomføres i en støpeprosess hvorved støpeformen har slik fasong at ytterflatene av det støpte substrat har den ønskede, endelige form. Hun-formdelen må derfor være slik tilvirket at den kan gi denne fasong, og dette kan oppnås ved anvendelse av en "voksutsmeltings"-teknikk. Dette innebærer at voks, f.eks. parafin, eller en termoplastpolymer såsom akryl eller liknende, varmemyknende materiale anbringes over formflaten og oppbygges og tildannes i overensstemmelse med ytterfasongen av det ønskede substrat, hvoretter et materiale, f.eks.

gips, støpes mot voksen eller det liknende materiale, for påfølgende avbinding til herdet tilstand. Montasjen opphetes, deretter for utbrenning eller utsmelting av voksen, termoplas-tpolymeren eller det liknende materiale.

Særlig hvis formen er tilvirket for støping av den krympefrie keramikktilberedning til den ønskede og endelige substratfasong, vil det foretrekk.es at det benyttes en prosess for overføringsstøping, som beskrevet i den før-nevnte patentsøknad P-4 00. Kort omtalt omfatter fremgangsmåten tilvirking av en pre-form av den komprimerte, krympefrie keramikksats, som deretter opphetes til flytende tilstand, hvoretter materialet overføres ved trykkpåvirkning inn i støpeformen. I likhet med trykkstøping og sprøytestøping, som hver for seg kan anvendes ved utøvelse av oppfinnelsen,

er overføringsstøping meget kjent i plaststøpeteknikken.

Det bør nevnes i denne forbindelse, at hvis bindemidlet som anvendes i den krympefrie keramikktilberedning består av silikonharpiks, kan satsen i sin helhet, med henblikk på støping, betraktes som en høymettet, organisk polymer, og da silikonharpiks mykner innen herdingen, kan materialet enten trykkstøpes ved herdingstemperatur, eller det kan sprøyte-støpes ved en lavere temperatur og beveges som en termo-plast, hvis den foretrukne, krympefrie keramikktilberedning som er angitt i det ovenstående anvendes og formes til en kompakt del ved støping, er det helt tilstrekkelig med en støpetemperatur av ca. 150°C.

Utformingen kan også gjennomføres ved anvendelse av

den s.k. isostatiske støpeteknikk som er velkjent innen den industrielle keramikkfremstillingsteknikk og som i realiteten nærmest består av en kaldpressings-prosess.

I korte trekk omfatter isostatisk støping anvendelse av en elastomerform som ved påføring av et ytre trykk, hydraulisk e.l. komprimerer og kompaktgjør den keramiske råsats i formen til en selvbærende kompaktdel.

Som tidligere nevnt er det for utøvelse av oppfinnelsen innenfor dens videste ramme, ikke nødvendig å støpe den krympefrie keramikktilberedning til den nøyaktige/ ønskede substratfasong, men bare å støpe den tannberørende del (d.v.s. det parti som er tildannet mot hovedformen) til den endelige, ønskede form. Formflatepartiet 24 i fig. 2 behøver følgelig ikke å utførmes nøyaktig til den ønskede ytterfasong for substratet. Substratet kan istedet støpes til annen ytterfasong som f.eks. bare tilnørmelsesvis motsvarer den ønskede, endelige ytterfasong, idet det støpte substrat, etter støpeprosessen, bibringes den ønskede, endelige ytterfasong ved fjerning av deler av substratet.

Da den krympefrie keramikk i ubrent tilstand er temmelig myk, av krittaktig konsistans, vil den lettvint kunne utformes. Løptappen og eventuelle gråter bør selvsagt fjernes før brenningen.

Etter støpeprosessen blir det støpte substrat opphetet, for at keramikken skal herde som tidligere beskrevet. Da det ikke forekommer krymping under opphetingen, vil den brente krone ha samme volum som før brenningen.

Som et siste trinn, for å oppnå utseendet av en naturlig tann, anbringes et tynt yttersjikt på det brente substrat. Substratets ytterflater belegges derved med en porselensgritte eller glasur, og opphetes deretter for å herde glasuren. Det er innlysende at den nøyaktige sammen-setning av glasuren vil avhenge av den ønskede hvithet og gjennomskinnelighet av kronen eller en anne tannprotese, og av substrates egen hvithetsgrad. I visse tilfeller kan yttersjiktet følgelig består av en gjennomsiktig glasur, mens det ellers og mer vanlig vil bestå av en hvit dentalporselen av den generelle type som for tiden benyttes til beligging av metallsubstrater. Det foretrekkes imidlertid i alle tilfeller at det valgte yttersjikt har en varmeutvidelseskoeffisient som helt eller tilnærmelsesvis over-ensstemmer varmeutvidelseskbeffisient for det brente, krympefrie keramikksubstrat.

Fig. 3 viser en tannkrone som er fremstilt i overens-temmelse med oppfinnelsen, og som består av et krympefritt keramikksubstrat 32 som er påført et tynt ytterlag 34 og fastgjort til den preparerte tann 36 ved hjelp av en egnet dentalsement.

Foreliggende, detaljerte beskrevelse omfatter foretrukne versjoner av oppfinnelsen, og det kan åpenbart foretas forandringer innenfor rammen av de etterfølgende patentkrav.

Claims (7)

1. • Fremgangsmåte for fremstilling av en tannprotese for fastgjøring til en naturlig tann etter at denne er preparert, ved fjerning av deler av tannen, for. påføring av protesen, karakterisert ved prosesstrinn som omfatter tilvirking av en kompaktdel av et partikkelformet, krympefritt keramikk-råmateriale, hvor det i kompaktdelen er anordnet en underflate i form av en forsenkning og en øvre flate av i hvert fall tilnærmelsesvis samme fasong som den naturlige tann innen bearbeidingen for protesen, og hvor forsenkningen er utformet stort sett identisk med tannen etter at denne er preparert for protesen, med på-følgende brenning av kompaktdelen til en hard, monolitisk del som i form og størrelse er stort sett identisk med kompaktdelen før brenningen. '

2. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at den brente protese belegges med et yttersjikt som simulerer utseende av en naturlig tann, og deretter brennes på ny for å herde yttersjiktet.

3. Fremgangsmåte for fremstilling av en tannprotese, karakterisert ved prosesstrinn som omfatter tilvirking av en form av en fasong som er stort sett identisk med fasongen av den preparerte tann hvortil protesen skal fastgjøres, tildanning mot formen av en kompaktdel av et partikkel formet, krympefritt keramikk-råmateriale, og påfølgende brenning av kompaktdelen til tett, monolitisk struktur.

4. Fremgangsmåte i samsvar med krav 3, karakterisert ved at kompaktdelen tildannes mot formen i et støperom hvori formen inngår som et veggparti.

5. Fremgangsmåte for fremstilling av en tannprotese for fastgjøring til en preparert tann, karakterisert ved prosesstrinne som omfatter: a. fremstilling av et avtrykk av den preparerte tann i et stykke plastisk materiale slik at det i materialet frembringes et avtrykk som av form er identisk med den preparerte tann, b. utforming av et annet materialstykke i og mot det nevnte avtrykk, for tilvirking av en form som er en replikk av den preparerte tann, c. utforming av et stykke termoplastmateriale mot formen, og tildanning av de frittliggende overflatepartier av termoplastmaterialstykket til den ønskede fasong av protesens ytterflater, d. tildanning av et materialstykke mot det utformede termoplastmaterialstykke mens sistnevnte materialstykke befinner seg på formbakken, for å tilvirke\ en hunformdel med en innerflate hvis form er identisk med den ytre fasong av termoplastmaterialstykket, e. oppheting av termoplastmaterialstykket, for å fjerne dette fra formbakken og hun-formdelen og derved opprette et støperom mellom formbakken og hun-formdelen, f. utforming av en sats av partikkelformet, krympefritt keramikk-råmateriale i støperommet, for tilvirking av en kompaktdel av nevnte materiale, hvor det som er underflate er anordnet en forsenkning av en fasong som er identisk med formbakkens, og hvor en øvre flate har identisk fasong med hun-formdelen, samt g. påfølgende brenning av kompakdelen til en hard, monolitisk keramikkdel som av form og størrelse er praktisk talt identisk med kompaktdelen før brenningen.

6. Tannprotese for fastgjøring til en preparert tann, karakterisert ved at den omfatter en hard, monolitisk kjernedel av krympefri keramikk med et flateparti i form av en forsenkning som er utformet for stort sett per fekt innpassing på den preparerte tann.

7. Tannprotese i samsvar med krav 6,k arakteri- .sert ved at flatepartier av kjernedelen, bortsett fra flatepartiene i forsenkningen, er påført et yttersjikt som simulerer utsendet av en naturlig tann og som har en varmeutvidelseskoeffisient som i hvert fall tilnærmelsesvis motsvarer kjernedelens.