NO802600L - Fremgangsmaate for fremstilling av jernsvamp - Google Patents

Fremgangsmaate for fremstilling av jernsvamp

Info

Publication number
NO802600L
NO802600L NO802600A NO802600A NO802600L NO 802600 L NO802600 L NO 802600L NO 802600 A NO802600 A NO 802600A NO 802600 A NO802600 A NO 802600A NO 802600 L NO802600 L NO 802600L
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
gas
loop
cooling
zone
steam
Prior art date
Application number
NO802600A
Other languages
English (en)
Inventor
Juan Federico Price-Falcon
Enrique Ramon Martinez-Vera
Original Assignee
Hylsa Sa
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Hylsa Sa filed Critical Hylsa Sa
Publication of NO802600L publication Critical patent/NO802600L/no

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C21METALLURGY OF IRON
    • C21BMANUFACTURE OF IRON OR STEEL
    • C21B13/00Making spongy iron or liquid steel, by direct processes
    • C21B13/04Making spongy iron or liquid steel, by direct processes in retorts
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C21METALLURGY OF IRON
    • C21BMANUFACTURE OF IRON OR STEEL
    • C21B13/00Making spongy iron or liquid steel, by direct processes
    • C21B13/0073Selection or treatment of the reducing gases
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C21METALLURGY OF IRON
    • C21BMANUFACTURE OF IRON OR STEEL
    • C21B13/00Making spongy iron or liquid steel, by direct processes
    • C21B13/02Making spongy iron or liquid steel, by direct processes in shaft furnaces
    • C21B13/029Introducing coolant gas in the shaft furnaces
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C21METALLURGY OF IRON
    • C21BMANUFACTURE OF IRON OR STEEL
    • C21B2100/00Handling of exhaust gases produced during the manufacture of iron or steel
    • C21B2100/20Increasing the gas reduction potential of recycled exhaust gases
    • C21B2100/22Increasing the gas reduction potential of recycled exhaust gases by reforming
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C21METALLURGY OF IRON
    • C21BMANUFACTURE OF IRON OR STEEL
    • C21B2100/00Handling of exhaust gases produced during the manufacture of iron or steel
    • C21B2100/60Process control or energy utilisation in the manufacture of iron or steel
    • C21B2100/64Controlling the physical properties of the gas, e.g. pressure or temperature
    • YGENERAL TAGGING OF NEW TECHNOLOGICAL DEVELOPMENTS; GENERAL TAGGING OF CROSS-SECTIONAL TECHNOLOGIES SPANNING OVER SEVERAL SECTIONS OF THE IPC; TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
    • Y02TECHNOLOGIES OR APPLICATIONS FOR MITIGATION OR ADAPTATION AGAINST CLIMATE CHANGE
    • Y02PCLIMATE CHANGE MITIGATION TECHNOLOGIES IN THE PRODUCTION OR PROCESSING OF GOODS
    • Y02P10/00Technologies related to metal processing
    • Y02P10/10Reduction of greenhouse gas [GHG] emissions
    • Y02P10/134Reduction of greenhouse gas [GHG] emissions by avoiding CO2, e.g. using hydrogen

Landscapes

  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Manufacturing & Machinery (AREA)
  • Materials Engineering (AREA)
  • Metallurgy (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Manufacture Of Iron (AREA)
  • Agricultural Chemicals And Associated Chemicals (AREA)
  • Preparation Of Compounds By Using Micro-Organisms (AREA)
  • Pharmaceuticals Containing Other Organic And Inorganic Compounds (AREA)

Description

i
Foreliggende oppfinnelse?angår gassreduksjon av jernmalm i en vertikal reaktor med beveget sjikt til jernsvamp, og mere spesielt angår oppfinnelsen en ny fremgangsmåte for å anvende hydrokarbonholdigSgass, spesielt koksovngass, som kilde for i reduserende enheter . i en slik gassreduk-sjonsprosess. !
Typiske gassreduksjonssystemer omfatter vertikal-delt jernmalmreduksjonsreaktorer med'beveget sjikt, og slike beskrives i amerikanske patenter nr. 3,765,872; 3,770,421; 3,779,741; og 3,816,102. I slike systemer er reduksjonen av malm vanligvis gjennomført med en reduserende gass, hovedsakelig bestående av karbonmonoksyd og hydrogen,
som er fremstilt på en hvilken som helst egnet måte, ved katalyttisk omdanning av en blandning av naturgass og damp. Slike systemer omfatter karakteristisk en vertikal skaft-reaktor, med en reduserende sone i den øvre del, og en kjøle-sone i den nedre del. Malmen som skal reduseres, mates
til toppen av reaktoren, som strømmer nedover gjennom denne, først gjennom den reduserende sone der den bringes i kontakt med oppvarmet reduserende gass, og deretter gjennom en kjølesone der den avkjøles av et gassformig kjølemiddel før uttak ved bunnen av ' reaktoren. Avløpsgass fra den reduserende
i
sone avkjøles for ålfjerne vann, og i de fleste tilfeller,
blir en hovedandel av den avkjølte avløpsgass varmet opp igjen, og tilbakeført til reduksjonssonen. På lignende
måte blir i det minste en del av kjølegassen som trekkes av
fra kjøle.sonen vanligvis avkjølt og tilbakeført til kjøle-sonen. Ved den nedre ende av reaktoren er det anordnet midler for å regulere utslipp av avk:jølet jernsvamp fra reaktoren, f.eks. en roterende utløpsventil, en vibrasjons-sjakt, et transportbelte e.l.
Det er nylig funnet fordelaktig å benytte jern-
svamp som er fremstillet i en slik reaktor som en del av råstoffet til en masovn. Ved å benytte jernsvamp som en del av masovnråstoffet, kan ovnens produktivitet økes,
og kokskravet i ovnen kan reduseres. Man kan således oppnå
en betydelig forbedret økonomi ved masovndrift på denne
må te.
Fordi masovner benytter koks både som brendsel
og som reduksjonsmiddel, og i vesentlige mengder, befinner disse seg vanligvis nær et batteri av koksovner som frem-stiller både koks og biproduktet koksovngass, som inneholder reduserende bestanddeler. I tilfeller der jernsvamp skal benyttes som del avj i masovnr åstof f , ei t ./ ■ ville det være øko-
nomisk fordelaktig jå integrere jerns.vampanlegget med mas-ovnen, og koksanlegjget, dvs. å plassere jernsvampproduk-sjonsenheten nær masovnene. Slik fysisk nærhet for jern-svampanlegget og masovnene vil gi et antall fordeler.
Således reduserer man behandlingsbehovet for jernsvampen
og behovet for å avkjøle jernsvampen.
En ytterligere potensiell fordel ved et slikt integrert-anlegg, er muligheten for å benytte biproduktet, koksovngass, som kilde for reduserende bestanddeler for malmreduksjonsreaktoren. Et problem i denne forbindelse skyldes at den råe Ikoksovngass ik'ke er et meget effektivt reduksjonsmiddel for jernmalm. Mens det er mulig å be-
handle koksovngassen for å forbedre dens reduksjonseffek-tivitet, f.eks. ved katalyttisk omdanningsprosesser,
krever de eksisterende katalyttis.ke anlegg, betydelige kapitalinvesteringer, som vesentlig.øker prisen på den behandlede gass. Videre har koksovngass også et relativt høyt svovelinnhold,: som ugunstig 'påvirker de katalysatorer som vanligvis benyttes i katalyttiske anlegg. Hvis således koksovngassen skal omdannes i en kjent type katalyttisk anlegg, må svovelinnholdet i gassen først reduseres til et meget lavt nivå.! Det foreligger•således et behov for en forbedret fremgangsmåte for å forbedre reduksjonseffektiviteten for uren koksovngass".
I henhold: til dette er en gjenstand for foreliggende oppfinnelse å frembringe en ny fremgangsmåte for omdanning av en gass inneholdende en j vesentlig andel hydrokarbon, f.eks. koksovngass, ..for å øke effektiviteten som jernmalmreduksjonsmiddel. En ytterligere gjenstand for oppfinnelsen, er å frembringe en ny fremgangsmåte for omdanning av gass inneholdende hydrokarbon, f.eks. koksovngass o.l., for å oppnå en blanding som inneholder vesentlige mengder karbonmonoksyd og hydrogen. Videre er det en gjenstand for oppfinnelsen, å tilveiebringe en fremgangsmåte for jernmalmréduksjon, som letiter integrering av et jernsvampproduks jonsanlegg . med en;e.ller flere masovner og et batteri koksovner for å oppnå ert totaløkning i mas-ovnenes produktivitet, og en forbedring av brendselsøkono-mien. Ytterligerei en gjenstand-for oppfinnelsen, er det å eliminere behovet for separate katalyttiske gassomfor-mere for å bedre reduksjonseffektiviteten for et gassformig hydrokarbon, spesielt koksovngass. Andre gjen-stander for oppfinnelsen, vil delvis være åpenbare og
delvis påpekes nedenfor.
f
Gjenstandene for foreliggende oppfinnelse
oppnås generelt ved å benytte en. vertikal reaktor med beveget sjikt, hvori kjølesonen brukes ikke bare for å
kjøle og å carburisere jernsvampen, som i tidligere systemer, men også i som et område -for omdanning av en blanding av damp og hydrokarbonholdig gass. I henhold til oppfinnelsen, opprettes det én kjølesløyfe, som inkluderer kjølesonen i reaktoren, og damp og en hydrokarbonholdig gass, i vanligvis en metanholdig gass, mates enten til separatejpunkter i kjølesløyfen, eller blandes
på forhånd, og mates til kjølesløyfen som blanding. Jernsvampen i kjølesonen benyttes som en katalysator,
for å bevirke omdanning av det gassformige hydrokarbon
i blandingen av gass og damp, og/den resulterende gass brukes deretter som kilde for reduserende gass, for reaktorens reduksjonssone. Det er funnet at koksovn-mategassen ikke behøver å være helt avsvovlet ved foreliggende fremgangsmåte, fordi avsetning av svovel på jernsvampen i kjølesonen ikke ugunstig påvirker dens virkning, og videre danner jernsvampen kontinuerlig for-nyet katalysatormasse. Mengden åv svovel som avsettes på jernsvampen, kan lett justeres under det etterfølgende stålfremstillingstrinn. Avsvovlingsomkostningene reduseres således ved hjelp av foreliggende oppfinnelse.
Det er øniskelig at gassen som blandes med damp inneholder opptil ca. 30 volum-%' méthan eller en annen hydrokarbongass. Hvis høyere andeler hydrokarbon brukes,
kan det inntre forjstor avsetning av karbonet på jernsvampen. i
Gjenstandene og fordelene ved oppfinnelsen, kan
best forstås underjhenvisning til den ledsagende tegning som viser et direkte gassreduksjonssystem tilpasset bruk ved gjennomføring ai v en foretruk". ke■ t •■utførelsesform og en modifikasjon av oppfinnelsen.
Under henvisning til tegningene, angir tallet
10 en vertikal reduksjonsreaktor med beveget sjikt, og med en reduksjonssone,12,i den øvre del, og en avkjølings-sone,14,som 'er delt i en øvre del,14a,<q>g en nedre del,
14b,i den nedre del av reaktoreir. Jernmalm som skal reduseres, beskikkes på toppen av reaktoren gjennom inn-løpet, 16, og strømmer nedover gjennom reduksjonssonen, 12, der den reduseres ved en oppådstrømmende varmegass, beveger seg deretter inn i og gjennom kjølesonen, 14, og ut av reaktoren gjennom utløpet,. 18.
Reduksjonen av malmen bevirkes ved hjelp av en reduserende gass, bestående i det vesentlige av karbonmonoksyd og hydrogen, som oppvarmes i varmer, 20,til en temperatur på f.eks. 750 til 100.0°C, og strømmer deretter gjennom ledningen22, til et rihgkammer, 24, som dannes av en indre sirkulær ledeplate, 26, og reaktorveggen.
Fra kammeret, 24, strømmer gassen rundt bunnen av platen,
26, og deretter oppover og gjennom den partikkelformige jernmalmmasse i reduksjonssonen,'12, og reduserer malmen til jernsvamp. Gass som forlater toppen av malmsjiktet i reduksjonssonen trer ut av reaktoren gjennom rørledningen, 28, og strømmer til en kjøler, 30, der den avkjøles og avvannes ved direkte kontakt med' kjølevann.
Avkjølt og avvannet redukjsjonsgass forlater kjøleren,30, gjennom rør ledningen,. "32 , og deles deretter i en andel som strømmer gjennom rørledningen, 34, til et egnet bruks- eller lagringspunkt, f.eks. til anvendelse som brenngass. Resten av den reduserende gass som strømmer gjennom rørledningen, 32, føres:igjennom rørledningen, 36,
til en pumpe, 38, ved hjelp av hvilken den pumpes gjennom rørledningen, 40, rtilbake til varme.ren, 20'. Således strøm-mer én vesentlig andel av den reduserende gass i en lukket sløyfe, som omfattjer reduks jonssonen, 12, rørledningen,
28, kjøleren 30, rørledningene 3 2.og 36, pumpen, 38, rør-ledningen, 40, varmeren, 20, og .'rørledningen 22. Som vist i tegningen, er rørledningén,34, utstyrt med en returtrykkregula.tor, 42, for å opprettholde det ønskede forhøyede trykk i teaktoren. Ny reduserende gass tilføres til sløyfen fra en! rørledning, 44,•på en måte som beskrives nærmere nedenfor.
Kjølesonen, 14, utgjør på samme måte som reduksjonssonen, 12, også en del av cjasstrømsløyfen. Kjøle-
gass trer inn i bunnen av kjølesonen gjennom en rørled-ning, 46, og strømmer til et ringkammer, 48, definert av reaktorveggen og frustokonisk indre ledeplate,.50.
Fra kammeret, 48, strømmer kjølegassen rundt bunnen av
platen, 50, deretter opp gjennom avdelingene 14b og 14a i kjølesonen, til et kammer, 52,.' som defineres av veggen av reaktoren og en: frustokonisk plate, 54. Fra kammeret,
52, strømmer kjølegassen gjennom rørledningen, 56, til kjøleren, 58, der den kjøles og' avvannes, og deretter gjennom en rørledning, 60, til en sirkulasjonspumpe, 62,
der gassen pumpes gjennom rørledningen, 64, tilbake til rørledningen, 46.
I henhold til oppfinnelsen, er kjølegassen som
mates gjennom rørledning, 46, til bunnen av kjølesonen,
også en reduserende gass, som minner om gasstilmatningen til reduks jonssonen, 12, i det art den inneholder vesent-
lige mengder karbonmonoksyd og hydrogen. Kjølesløyfen mates med en oppfriskningsgass,som ,tilføres til sløyfen fra en egnet kilde<1>gjennom rørledningen, 66, under kon-
troll av en strømningsmøler, 68.-. Oppf r iskningsgassen inneholder en vesentlig mengde hydrokarbongass, og kan f.eks. være en gass som inneholder opp til 30 volum-%
metan, eller koksovngass, som inneholder en mindre andel metan. I ethvert itilfelle inneholder gassen som trer inn
i bunnen av kjølesonen fra rørledningen 46, en betydelig mengde hydrokarbon!.
Den avkjblte reduserende Igass som strømmer oppover gjennom kjølelsonene 14, utfører minst 3 forskjellige funksjoner. To av] disse funksjonell er utført i kjølesonene i tidligere kjente! reaktorer med beveget sjikt, nemlig kjølingen av redusert jernmalm og karbur iser ingen av svampjernet i henhold tjil ligningen:'
Under des betingelser som'1'foreligger i kjølesonen, reagerer mesteparten av det karbon som dannes ved karburi-seringsreaksjonen med jernsvampen og danner jernlllkarbid, som fordeles, gjennom jernsvamppartiklene som trer ut av reaktoren gjennom åpningen, 18.. Utsluppet jernsvamp . inneholder også en! relativt liten mengde elementært karbon. Ifølge oppfinnelsen, utfører kjølesonen en tredje funksjon, idet den tjener-til å omdanne hydrokarbon-bestanddelene i den oppover strømmende gass til karbonmonoksyd og hydrogen ifølge følgende ligning:
For å oppnå tilstedeværende vann, slik at reaksjonen kan skride frem, blir damp'matet til i reaktoren, fortrinnsvis mellom den øvre del', 14a, og den nedre del, 14b, av kjølesonen. Mere spesielt, mates damp til fra en egnet kilde gjennom rørledningen 70, inneholdende en strømningsregulator 72, og deretter gjennom rørledningen 74, inneholdende en stengeventil, 76, til et ringkammer, 78, hvorfra den strømmer gjennom,en serie åpninger, 80, til det indre av kjølesonen. Dampen blander seg med opp-overstrømmende hydrokar bonholdig,' gass, og reagerer med den i henhold til den ovenfor angitte Iligning. Reaksjonen mellom damp og hydrokarbon katalyseres av varm jernsvamp i delen 14a i kjølesonen, noe sorti • således vesentlig øker karbonmonoksyd- og hydrogeninnholdet i den sirkulerende kjølegass. Helst benyttes et stoitiometrisk overskudd av damp for å inhibere uønsket krarbonavsetning i reaktoren. Karakteristisk er molforholdet mellom damp og metan, eller annet hydrokarbon innen området il,0:1 til 1,5:1. Fordi omdanningsreaksjonen er endoterm, ville denne reaksjons-
varme trekkes av fra varm jernsvamp, og avkjøle denne.
Som antydet i tegningene, kan damp som tilføres gjennom rørledningen 70, også bringes til å strømme gjennom rørledningen 82, som inneholder en stengeventil, 84, til
den tilbakeførte gåss gjennom rørledningen 46. Således
kan dampen tilføres, enten til den tilbakeførte gass, 46, eller til et punkti mellom delene' 14a og 14b i kjølesonen, eller begge deler.;
Fordi gassen som strømmer oppover gjennom kjøle-sonen er vesentlig anriket med henblikk på karbonmonoksyd og hydrogen, er den brukbar som^reduksjonsgass i reduksjons-sonene. I henhold;til dette, blir det en andel av den tilbakeførte gass som strømmer gjennom kjølesløyfen, trukket av fra denne gjennom rørledningen 86, inneholdende en strømningsregulator, 88, og deretter gjennom rørledningen 44, som suppleringsgass til reduksjonsgassløyfen.
Fra den foregående beskrivelse er det åpenbart
at foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en fremgangs-
måte som kan oppnå!de forskjellige ovenfor angitte mål. Således oppnås det en ny og spesielt effektiv fremgangs-
måte for omdanning'av en gass, bestående av eller inneholdende en vesentlig mengde hydrokarbonbestanddeler,
f.eks. koksovngass ! eller en annen gass som inneholder opptil. 30 volum-% hydrokarbon, for'å forbedre reduksjonseffektiviteten for denne gass. Videre kari denne gassens kvalitets-forbedring oppnås uten å benytte en separat katalyttisk gassomformer, som, i slik det er påpekt ovenfor, medfører vesentlige kapitalinvesteringer.;Således oppnås det et eksepsjonelt effektivt reduksjonssystem.
Det skal selvfølgelig være klart at den foregående beskrivelse kun illustrerer, oppfinnelsen, og at tallrike forandringer kan foretas uten å gå utenfor opp-finnelsens ramme, slik den fremgår av de ledsagende krav.

Claims (15)

1. Fremgangsmåte for reduksjon av partikkelformig jernmalm til jermsyamppartikler i én vertikal reaktor med beveget sjikt, medj en reduksjonssone i. den øvre del, hvori en varm reduserende gass bringes til strømning gjennom en del av. sjiktet forjå redusere jernmalm til jernsvamp, og med en kjølesone i: den nedfe del; av; reaktoren for å av-kjøle jernsvampen,I hvorved en karbonholdig kjølegass mates til et punkt nær en ende av kjølesonen, for strømning gjennom kjølesonenj i kontakt med svampjernet, og for å karburisere dette,:og å fjerne kjølegassen på. et punkt nær den andre enden av kjølesonen, avykjøling. av fjernet gass, og tilbakeføring av denne til kjølesonen, for å danne en lukket k jølegassløyf e, k <;> arakter <:> isert ved at suppleringsgass inneholdende en vesentlig mengde gassformig hydrokarbon mates til sløyfen, at damp.mates til sløyfen for å bringe damp og gassformig hydrogen til reaksjon i kjølesonen for å oppnå karbonmonoksyd og hydrogen, og at endel av gassen fra sløyfen benyttes for å redusere jernmalm i reduksjonssonen.
2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at;suppler ingsgassen inneholder opptil 30 volum-% gassformigjhydrokarbon.
3. Fremgangsmåte ifølge krav. 2, karakterisert ved at det gassformige hydrokarbon er metan.
4. Fremgangsmåte ifølge krav. 1, ka'r akter i-, sert ved at!en strøm av gass trekkes av fra kjøle-sløyfen, og oppvarmes, og at oppvarmet avtrukket damp mates til reduksjonssonen for å redusere ,jernmalm.
5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at jernsvampen karburiseres i den nedre del av kjølesonen, og at tilført damp og gassformig hydro karbon reagerer for å danne karbonmonoksyd og hydrogen i den øvre del av ik jølesonen.'. i • • .
6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at| den avtrukkede strøm av gass fjernes fra sløyfen etter lat den sirkulerende' gass er avkjølt, og før suppleringsgaSj S og damp tilførés.
7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at: damp tilføres til gassen som sirkulerer i kjølesløyfen på et punkt nedstrøms kjølesoneutløpet og oppstrøms det punkt der suppleringsgass tilføres til sløyfen.
8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at> dampen tilføres til gassen som sirkulerer i kjølesløyfen på jet punkt nedstrøms det punkt der suppleringsgass tilføres, og oppstrøms: det punkt der avløps-gass fra avkjølingssonen avkjøles.
9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved . at: damp tilsettes direkte til kjølesonen.
10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at! damp tilføres' til kjølesonen nær midt-punktet av denne.
11.F remgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at; den avtrukkede gasstrøm er den eneste kilde for reduserende gass for reduksjonssonen i reaktoren.
12. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at reduksjonssorien( utgjør en del av en reduks jonsgassløyfe, som omfatter ejn kjøler for kjølegass som er trukket av fra reduksjonssonen, en pumpe for sirku-lering av gass i sløyfen, og en varmer for gjenoppvarming av sirkulerende gass, og at avtrukket strøm av gass mates til sløyfen.
13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakteri- i' ■ sert ved atiavtrukket gass mates til sløyfen på et punkt mellom pumpen og varmeren, og< at.brukt reduserende gass trekkes av før sløyfen på et .punkt mellom kjøleren og pumpen. i
14. Fremgangsmåte ifølge k'rav.l, karakterisert ved at I suppleringsgassen er koksovngass.
15. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at;molforholdet mellom damp og gassformig hydrokarbon er fra i 1,0:1 til 1, 5;.: 1.
NO802600A 1979-09-04 1980-09-03 Fremgangsmaate for fremstilling av jernsvamp NO802600L (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US06/072,412 US4261734A (en) 1979-09-04 1979-09-04 Method of making sponge iron

Publications (1)

Publication Number Publication Date
NO802600L true NO802600L (no) 1981-03-05

Family

ID=22107384

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO802600A NO802600L (no) 1979-09-04 1980-09-03 Fremgangsmaate for fremstilling av jernsvamp

Country Status (29)

Country Link
US (1) US4261734A (no)
JP (1) JPS5818963B2 (no)
AR (1) AR222719A1 (no)
AT (1) AT379829B (no)
AU (1) AU539025B2 (no)
BE (1) BE885062A (no)
BR (1) BR8005544A (no)
CA (1) CA1152749A (no)
DD (1) DD152943A5 (no)
DE (1) DE3033336C2 (no)
EG (1) EG14464A (no)
ES (1) ES494772A0 (no)
FR (1) FR2464304A1 (no)
GB (1) GB2058841B (no)
GR (1) GR70218B (no)
IL (1) IL60965A0 (no)
IN (1) IN153084B (no)
IT (1) IT1141026B (no)
MA (1) MA18945A1 (no)
MX (1) MX154187A (no)
NL (1) NL8004761A (no)
NO (1) NO802600L (no)
PL (1) PL124750B1 (no)
RO (1) RO81347B (no)
SE (1) SE448469B (no)
SU (1) SU995708A3 (no)
YU (1) YU217180A (no)
ZA (1) ZA805061B (no)
ZM (1) ZM7380A1 (no)

Families Citing this family (17)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
JPS5850162A (ja) * 1981-09-22 1983-03-24 Kobe Steel Ltd 銅系材料の連続鋳造押出方法
MX156697A (es) * 1982-05-12 1988-09-27 Hylsa Sa Metodo mejorado para la reduccion directa de minerales de hierro
US4528030A (en) * 1983-05-16 1985-07-09 Hylsa, S.A. Method of reducing iron ore
US4556417A (en) * 1983-05-17 1985-12-03 Hylsa, S.A. Process for the direct reduction of iron ores
US4536213A (en) * 1984-09-10 1985-08-20 Mildrex International, B.V. Reforming of higher hydrocarbons for metal oxide reduction
AT382166B (de) * 1985-05-13 1987-01-26 Voest Alpine Ag Verfahren zur direktreduktion von teilchenf¯rmigem eisenoxidhaeltigem material
US4752329A (en) * 1986-03-21 1988-06-21 Midrex International B.V. Rotterdam, Zurich Branch Apparatus and method for increasing carbon content of hot directly reduced iron
US4702766A (en) * 1986-03-21 1987-10-27 Midrex International, B.V. Rotterdam, Zurich Branch Method of increasing carbon content of direct reduced iron and apparatus
US5064467A (en) * 1987-11-02 1991-11-12 C.V.G. Siderurgica Del Orinoco, C.A. Method and apparatus for the direct reduction of iron
CA1336359C (en) * 1987-11-02 1995-07-25 Corporacion Venezolana De Guayana (Cvg) Method and apparatus for the direct reduction of iron
US5078788A (en) * 1989-12-22 1992-01-07 C.V.G. Siderurgica Del Orinoco, C.A. Method for the direct reduction of iron
US5069716A (en) * 1989-12-22 1991-12-03 C.V.G. Siderurgica Del Orinoco, C.A. Process for the production of liquid steel from iron containing metal oxides
DE102007032419B4 (de) * 2007-07-10 2013-02-21 Outotec Oyj Verfahren und Anlage zur Reduktion von eisenoxidhaltigen Feststoffen
CN103103305B (zh) * 2013-03-05 2014-07-30 周广砥 烷烃加热式还原海绵铁竖炉
RU2590029C1 (ru) * 2015-01-12 2016-07-10 Общество с ограниченной ответственностью "Научно-производственное внедренческое предприятие ТОРЭКС" Способ получения губчатого железа и шахтная печь для его осуществления
TW202325858A (zh) * 2021-10-14 2023-07-01 日商日本製鐵股份有限公司 還原鐵之製造方法
CN114107590B (zh) * 2021-11-26 2023-01-10 钢铁研究总院 一种球团氧化焙烧-纯氢还原冷却系统和方法

Family Cites Families (9)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US2311850A (en) * 1941-05-01 1943-02-23 United Merchants & Mfg Flock printing
DE1201377B (de) * 1961-11-23 1965-09-23 Huettenwerk Oberhausen Ag Verfahren und Anlage zur Herstellung von Eisen-schwamm aus Eisenerz in einem Reduktions-schacht mittels Reduktionsgas
US3375098A (en) * 1964-07-22 1968-03-26 Armco Steel Corp Gaseous reduction of iron ores
US3827879A (en) * 1973-02-22 1974-08-06 Fierro Esponja Method for the gaseous reduction of metal ores
US4046557A (en) * 1975-09-08 1977-09-06 Midrex Corporation Method for producing metallic iron particles
US4054444A (en) * 1975-09-22 1977-10-18 Midrex Corporation Method for controlling the carbon content of directly reduced iron
JPS52155116A (en) * 1976-06-18 1977-12-23 Kobe Steel Ltd Reduced iron preparation using hydrocarbon gas as reducing agent
US4150972A (en) * 1977-11-17 1979-04-24 Fierro Esponja, S.A. Controlling carburization in the reduction of iron ore to sponge iron
US4160663A (en) * 1978-02-21 1979-07-10 Jack Hsieh Method for the direct reduction of iron ore

Also Published As

Publication number Publication date
ZA805061B (en) 1981-08-26
MX154187A (es) 1987-06-08
DE3033336A1 (de) 1981-03-26
BR8005544A (pt) 1981-03-17
DE3033336C2 (de) 1986-12-04
PL226581A1 (no) 1981-07-24
GB2058841B (en) 1983-03-02
SE448469B (sv) 1987-02-23
SU995708A3 (ru) 1983-02-07
NL8004761A (nl) 1981-03-06
FR2464304A1 (fr) 1981-03-06
ES8106558A1 (es) 1981-08-16
BE885062A (fr) 1980-12-31
GR70218B (no) 1982-08-31
DD152943A5 (de) 1981-12-16
IN153084B (no) 1984-05-26
ES494772A0 (es) 1981-08-16
GB2058841A (en) 1981-04-15
YU217180A (en) 1983-01-21
US4261734A (en) 1981-04-14
CA1152749A (en) 1983-08-30
EG14464A (en) 1984-03-31
RO81347B (ro) 1983-04-30
ATA443680A (de) 1985-07-15
AT379829B (de) 1986-03-10
JPS5681609A (en) 1981-07-03
IT8024345A0 (it) 1980-08-28
ZM7380A1 (en) 1981-07-21
JPS5818963B2 (ja) 1983-04-15
IL60965A0 (en) 1980-11-30
RO81347A (ro) 1983-04-29
AR222719A1 (es) 1981-06-15
PL124750B1 (en) 1983-02-28
FR2464304B1 (no) 1985-05-10
IT1141026B (it) 1986-10-01
MA18945A1 (fr) 1981-04-01
AU6168380A (en) 1981-03-12
AU539025B2 (en) 1984-09-06
SE8005992L (sv) 1981-03-05

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO802600L (no) Fremgangsmaate for fremstilling av jernsvamp
RU2439165C2 (ru) Способ прямого восстановления оксидов железа до металлического железа, использующий газ коксовых печей или подобный ему газ
US4246024A (en) Method for the gaseous reduction of metal ores using reducing gas produced by gasification of solid or liquid fossil fuels
US4253867A (en) Method of using a methane-containing gas for reducing iron ore
US4150972A (en) Controlling carburization in the reduction of iron ore to sponge iron
EP2961854B1 (en) Direct reduction process with improved product quality and process gas efficiency
US2577730A (en) Iron oxide reduction
US5618032A (en) Shaft furnace for production of iron carbide
US10927424B2 (en) Method and system for producing high-carbon DRI using syngas
CN107352558A (zh) 一种高炉气综合利用生产合成氨尿素的装置及方法
US5110350A (en) Method of reducing iron ore
US4148709A (en) Hydroliquefaction of sub-bituminous and lignitic coals to heavy pitch
WO2017046653A1 (en) Method and apparatus for the direct reduction of iron ores utilizing coal-derived gas or syngas, with improved energy efficiency
CA1179505A (en) Method and apparatus for the gaseous reduction of iron ore to sponge iron
US3954596A (en) Production of low sulfur heavy oil from coal
US4067728A (en) Method for gaseous reduction of metal ores
US4099963A (en) Method for the batchwise reduction of metal ores
NO137647B (no) Fremgangsm}te og apparatur for direkte reduksjon av jernmalm
US2592591A (en) Manufacture of combustible gas
NO144833B (no) Fremgangsmaate til chargevis reduksjon av jernoksyder til svampjern
US2220357A (en) Synthetical production of liquid hydrocarbons from carbon monoxide and hydrogen
US3799521A (en) Method and apparatus for the gaseous reduction of iron ore to sponge iron
US4298190A (en) Apparatus for gaseous reduction of metal ores with cooling loop
NO133899B (no)
US2141768A (en) Manufacture of carbon bisulphide