NO802547L - Stiftemaskin med stillbar neieambolt. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en stiftemaskin og

mer bestemt en kraftdrevet stiftemaskin med en neieambolt som kan anbringes under stiftemaskinens nesestykke for neiing eller ombøyning av stifter som drives gjennom materialet, og denne ambolt kan trekkes vekk fra området ved stiftemaskinens nesestykke slik at stifter kan drives inn i et materiale uten å bli ombøyet eller neiet. Slike stiftemaskiner gir mulighet for å sette sammen adskilte stykker, f.eks. klaffer på en pappeske, der stiftene neies etterat de er drevet gjennom klaffene. Dessuten kan, når ambolten er forskjøvet bort fra neiestilling, stiftene drives for å holde to deler sammen, f.eks. en klaff på en pappeske og trematerialet i en laste-pall, der stiftene ender i trematerialene og ikke blir ombøyet eller neiet.

Stiftemaskiner, med ambolter som er stillbare fra neiestilling i flukt med nesestykket til en ikké-neiende stilling der ambolten ligger i avstand fra nesestykket er tidligere kjent. I alminnelighet er ambolten montert på stiftemaskinens fot og hovedrammen for stiftemaskinen er svingbart lagret på foten på en slik måte at foten og rammen for stiftemaskinen kan svinge i forhold til hverandre for å bringe ambolten i flukt med nesestykket for neiing av stifter eller for å bringe ambolten godt vekk fra nesestykket når det er ønskelig å drive inn stifter uten neiing. Ofte finnes det en låsmekanisme som holder stiftemaskinens ramme og dens fot i den ene eller hver av de valgte stillinger. En slik stiftemaskin er kjent fra U.S. patent nr. 2.824.30 7.

Andre kjente modifikasjoner finnes beskrevet i U.S. patentene nr. 1.855.178, 2.059.021, 2.218.794, 2.378.725, 2.687.522 og 4.051.991.

Ofte holdes stiftemaskinen i den ene eller den

annen av de valgte stillinger ved en friksjonsanordning eller ved en eller annen form for lås. Ofte har låsen sin betjenings-del under foten og på et uhensiktsmessig sted. Videre er slike kjente anordninger ikke i alminnelighet egnet for kraftigere kraftdrevne stiftemaskiner som har en ambolt og en amboLfc-bærearm med ganske betydelig vekt.

I henhold til foreliggende oppfinnelse er en ambolt montert på en bærearm for denne som på sin side er svingbart lagret i stiftemaskinens ramme, der amboltens bærearm kan dreies om svingeaksen til den ene av to stillinger som ligger omtrent 180° fra hverandre. I den første stilling blir ambolten rettet inn med stiftemaskinens nesestykke for neiing av stifter og i den annen stilling ligger ambolten svingt 180° fra den førstnevnte stilling for å muliggjøre driving av stifter uten neiing. Stoppanordninger for den første og den andre stilling finnes i rammen, og samvirkende stoppanordninger finnes på amboltens bærearm for samvirkning med hverandre slik at amboltens bærearm holdes i den ene av de to valgte stillinger på grunn av armens vekt som søker å svinge armen om svingeaksen.

For å kunne bevege armen fra den første til den

annen stilling beveges arm og ramme på tvers i forhold til hverandre, det vil si langs svingeaksen. En fjær er anbrakt mellom den svingbart lagrede bærearm og rammen for å føre disse i forhold til hverandre langs svingeaksen for å holde de valgte stoppanordninger og samvirkende stoppanordninger i flukt med hverandre. Fjærkraften kan overvinnes manuelt for å be-virke relativ bevegelse mellom rammen og svingbar bærearm langs svingeaksen for å muliggjøre frikopling mellom stoppanordningene,og ved derpå følgende rotasjon om svingeaksen til den annen valgte stilling vil fjæren sørge for relativ bevegelse mellom ramme og arm aksialt langs svingeaksen for igjen å sikre inngrep mellom stoppanordningene i den nye stilling.

Oppbygningen og virkemåten vil bli forstått av fag-folk på grunnlag av den følgende beskrivelse under henvisning til tegningene der: Fig. 1, sett fra siden, viser en kraftdrevet stiftemaskin med en bærearm for ambolt i henhold til oppfinnelsen,

fig. 2 viser i noe forstørret målestokk, den nedre del av anordningen på fig. l,sett fra dens motstående side,

fig. 3 viser, i forstørret målestokk, den nedre del

av stiftemaskinen på fig. 1 sett forfra,

fig. 4 viser i forstørret målestokk, et snitt tatt etter linjen 4-4 på fig. 1,

fig. 5 viser det samme som fig. 1 der ambolten gjen-gis i neiestilling som vist på fig. 1 og 2, men betydelig forstørret og med deler av stiftemaskinen fjernet for oversiktens skyld,

fig. 6 viser det samme som fig. 5, med ambolten

ført ut av neiestilling,

fig. 7 viser, i forstørret målestokk, det som.sees langs linjen 7-7 på fig. 5,

fig. 8 viser et.snitt tatt etter linjen 8-8 på

fig.. 7,

fig. 9 viser det samme som fig. 7, men med amboltens bærearm ført langs aksen for svingning av armen i forhold til stiftemaskinens ramme for å frigi denne fra den første stilling,

fig. 10 viser et snitt tatt etter linjen 10-10 på fig. 9, og

fig. 11 viser et snitt tatt etter linjen 11-11.

på fig. 6.

På fig. 1 er det vist en kraf tdrevet/. stiftemaskin 10 med et håndtak 12, en utløsermekanisme som generelt er betegnet med 14, et stiftmagasin som generelt er betegnet med 16 og som inneholder en rekke stifter som mates frem av en fjærbelastet følgerdel 22 og inn i nesestykket 20 for stiftemaskinen. Stiftene drives av et driveblad (ikke vist) ved hjelp av en pneumatisk drevet sylinder-stempelanordning (ikke vist), som er anbrakt i huset 24, og dette hus 24 er i ett stykke med håndtaket 12. Trykkluft tilføres det indre av håndtaket 12 og til mekanismen som finnes i huset 24 ved hjelp av en hensiktsmessig innløpsstuss 26 for tilkopling av trykkluft (ikke vist). Konstruksjonen og betjeningen av den kraftige pneumatisk drevne stiftemaskin 10 er kjent og skal ikke her beskrives i'detalj.

Ved foreliggende oppfinnelse innbefatter rammen for stiftemaskinen 10 håndtaket 12, det enhetlige hus 24 og en underramme 30, 32 som er montert på motstående sider av stiftemaskinen 10. Som vist er underrammedelen 30 festet med skruer 28 til håndtaket 2 ved den bakre ende av underrammedelen 30.og ved den forreste ende ved hjelp av en skrue 34 som stikker gjennom en flens 36 på underrammedelen 30 og inn i huset 24 for stiftemaskinen 10. Underrammedelen 32 er også ved sin forreste ende festet med en skrue 38 som stikker inn i huset 24 gjennom en åpning i en flens 42 på underrammedelen 32. Ved den bakre ende av underrammedelene 30 og 32 er det festet et tverrstykke 40 som kan være sveiset fast som best vist på fig. 4. Magasinet 16 har en nedad åpen, stort sett U-formet kanal 44 hvori det kan innpasses en liten plate 46. Et par skruer 48 stikker gjennom åpninger i tverrstykket 40 og er skrudd inn i platen 46 for å feste tverrstykket 40 til den U-formede kanal 44 for magasinet.

Hver av underrammedelene 30 og 32 har et nedad-rettet øre 50, 52 (se fig. 3). Gjennom hensiktsmessige åpninger i ørene 50 og 52 er det skrudd inn en svingebolt 54 med en vingemutter festet til en ende. Bolten 54 stikker også gjennom passende åpninger i oppadrettede ører 60, 62 på en bærearm 58 for en ambolt. Svingebolten 54 er ikke gjenget inn i åpningene i ørene 50, 52, 60, 62, men passer løst i disse. Ehfjær 80 ligger mellom det nedadrettede øre 52 på rammen og det oppadrettede øre 60 på amboltens bærearm 58. Fjæren 80 står sammentrykket og søker å bevege amboltens bærearm 58 og rammen (bestående av håndtaket 12, huset 24 og underrammedelene 30, 32) i motsatte retninger langs aksen for svingebolten 54. Som vist på fig. 3 blir rammen som innbefatter det nedadrettede øre 52, drevet.til venstre og amboltens bærearm 58

med det oppadrettede øre 60 drevet mot høyre.

På grunn av den løse pasning mellom ørene 60, 62 og svingebolten 54 kan amboltens bærearm 58 svinges i en bue rundt aksen for svingebolten 54 som angitt med pilen 64 på fig. 5. Amboltens bærearm 58 holdes imidlertid i enten den stilling som er vist på fig. 5 eller i den stilling som er vist på fig. 6 ved hjelp av hensiktsmessige stoppanordninger som skal beskrives nærmere i det følgende. Amboltens bærearm 58 har en hensiktsmessig ambolt 70 som i den stilling som er vist på fig. 5, står under stiftemaskinens nesestykke 20*- f-or å neie stifter som drives av stiftemaskinen 10 gjennom materi-aler som er anbrakt mellom nesestykket 20 og ambolten 70. Som vist på fig. 6 er ambolten 70 på bærearmen 58 svinget bakover til en annen stilling 180° fra den første stilling. I den stilling av ambolten 70 som er vist på fig. 6, kan stiftemaskinen 10 benyttes for å drive stifter som ikke neies inn i arbeidsstykket. ;Under henvisning til fig. 3 skal det pekes på at det nedadrettede øre 50 har fastsveiset en stoppknast 66 på under-siden. Det oppadrettede øre 60- på amboltens bærearm 58 har fastsveiset en samvirkende stoppeknast 68. Dessuten har det oppadrettede øre 62 fastsveiset en stoppknast 72 for samvirkning med stoppflater på den nedre kant av underrammen 32, som forklart i det følgende. ;På fig. 5 er den nedre ende av øret 50 på underrammen 30 fjernet for å vise den ellers skjulte stoppknast 66. Bruddstykket viser også den ellers skjulte øvre del av stoppknasten 68 som er festet til det oppadrettede øre 60 (se fig. 3). Stoppknasten 6 6 har en nedre kant 7 4 som i området nær ved den bakre ende ved 76 har en stoppflate som samvirker med en. stoppflate 78 ved den øvre kant av stoppknasten 68 for å hindre rotasjon av amboltens bærearm 58 bm svingebolten 54. På fig. 5 er den nedre flate på stoppknasten 66 og den øvre flate på stoppknasten 68 vist i avstand fra hverandre for oversiktens skyld, men det skal påpekes at i den viste stilling er de nevnte deler i kontakt med hverandre over så godt som deres fulle lengde, og særlig langs den bakre del 76 av de nevnte flater. Det samme gjelder gjengivelsen av disse deler på fig. 3, 7 og 8, der amboltens bærearm er stillet med ambolten under, nesestykket for neiing av stifter og der stoppknastene er vist. ;På den motstående side har stoppknasten 72 en øvre flate 92 som samvirker med den nedre flate 94 ved den nedre kant av underrammedelen 32 slik at det dannes en andre stopp-mekanisme på den motstående side for å holde ambolten 17 og dens bærearm 58 i den stilling som er vist på fig. 5. Når det er ønskelig å bevege ambolten 70 ut av flukt med nesestykket 20, løsner den som bruker stiftemaskinen vingemutteren 56_til-strekkelig til at ørene 60, 62 og bærearmen 58 kan bevegfe's*til venstre som vist på fig. 3, for å frigjøre stoppknastene 60, 68 og også stoppknasten 72 fra den nedre kant 94 på delen 32. Når dette er gjort, vil delene stå i den stilling som er vist på fig. 9 og 10. Man vil se at ørene 60 , 62 og bærearmen 5.8 som vist på fig.. 9 og 10, er forskjøvet til høyre på fig. 9 og 10 fordi anordningen her betraktes i en retning som er den motsatte av betraktningsretningen på fig. 3. Straks delene har inntatt den stilling som er vist på fig. 10, kan amboltens bærearm 58 og dens oppadrettede ører 60, 62 svinges om svingebolten 54 til den stilling som er vist på fig. 6. Denne svingebevegelse er mot urviserretningen sett på fig. 5. Som vist på fig. 10 vil bærearmen 58 bevege seg ned og mot leseren på figuren og deretter oppad. Når bevegelsen har gjennomløpt en bue på 180°, vil fjæren 80 igjen være i stand til å føre amboltens bærearm 58 til venstre, som vist på fig. 10, og til den stilling som er vist på fig. 11. Vingemutteren 56 kan da igjen trekkes til.

Som vist på fig. 11 er ambolten 70 ført til en stilling 180° fra dens første stilling og strekker seg bakover med amboltens bærearm 58 nu stort sett i planet for tverrstykket 40. Et hjørne av ørene 60 og 62 er som vist ved 102, avrundet eller buet for å muliggjøre svingning forbi tverrstykket 40. En fri kant 104 på amboltens arm 50 kan dermed komme i anlegg mot tverrstykket 40 og begrense rotasjonen av amboltens bærearm 58 mot urviserretningen, som vist. på fig. 6, og om svingebolten 54. I den stilling amboltens bærearm 58. har. på fig. 6 og 11 står stoppknastene 68 og 72 omvendt, :.og de samvirkende stoppflater 78 og 92 på disse ligger 180° fra stoppflatene 74 og 94 som de samvirker med i den første stilling anordningen hadde, som vist på fig. 5, 7 og 8. Stoppknasten 68 har en flate 98 som er parallell med og på den motstående side av svingebolten 54 i forhold til. stoppflaten 78. På samme måte har stoppknasten 72 en stoppflate 96 på den motstående side av svingebolten 54 i forhold til stoppflaten 92. Stoppflatene 96 og 98 er. nu i en stilling der de samvirker henholdsvis med stoppflatene 74 og 94.

Egentlig omfatter stoppflaten 74 som vist på fig. 6, to innstillingsstoppflater 76 og 100. Stoppflaten 100 sam-, virker med stoppflaten 98 på stoppknasten 68 når amboltens bærearm 58 er i den stilling som er vist på fig. 6. På den annen side vil stillingsstoppflaten 76 som tidligere forklart under henvisning til fig. 6, samvirke med stoppflaten 78 når amboltens bærearm 58 er i den stilling som er vist på fig. 5. Som vist omfatter stoppflatene 76 og 100 forskjellige deler av en enkel sammenhengende flate 76. Det skal imidlertid påpekes at disse godt kunne være to adskilte stoppedeler om det ønskes. På grunn av den plassering i anordningen og tyngdekraftens tilbeøyelighét til å svinge amboltens bærearm 58 i urviserretningen som vist på fig. 6, er stoppflaten 74 og den samvirkende flate 98 ikke helt parallelle som vist, men i stedet er stoppflaten 100 og stoppflaten 98 i kontakt, med hverandre mens det ved den annen ende kan være et mellom-rom i området ved stoppflaten 76, mellom denne og den mot-vendte flate på stoppknasten 68. Som vist på fig. 5 er det samme tilfellet, men motsatt når det gjelder stoppflaten 74 og stoppflaten 78. Stoppflaten 78 vil være i kontakt med stoppflaten 76 mens det finnes et gap mellom stoppflaten 100 og stoppknasten 68.

På den annen side, med fortsatt henvisning til fig. 11, er nu stoppflaten 96 kommet i kontakt med stoppflaten 94 på den nedre ende av underrammedelen 32. Stoppflaten 94 på samme måte som stoppflaten 74 har forover og bakovervendte stoppflater (se fig. 2) 104 og 106 som samvirker med stoppflater 92 og 94 når det gjelder neiestilling (fig. 2) og ikke-neiestilling (fig. 6). Selv om de samvirkende stoppflater 104 og 106 er vist som en enkel sammenhengende flate 94 ved den nedre kant av underrammedelen 32, skal det påpekes at hver av dem kunne være et separat del.

Selv om det foretrekkes av en rekke årsaker å ha vingemutteren 5 6 forholdsvis fast trukket til under bruk i den ene eller annen av de to arbeidsstillinger og å løsne mutteren for å muliggjøre relativ bevegelse mellom ramme og amboltens bærearm 58 aksialt på svingebolten 54 når det er ønskelig å stille om fra den ene stilling til den annen, til-later fjæren 80 at vingemutteren 56 er løs til enhver, tid - fordi fjæren vil.sikre riktig innstilling av stoppknastene og samvirkende stoppanordninger innenfor de grenser som gis av fjærens elastisitet.

Claims (6)

1. Ved en stiftemaskin med en ramme, en ambolt for neiing av stiftene, en amboltbærearm og svingeanordning for opphengning av bærearmen på rammen for rotasjonsbevegelse om aksen for svingeanordningen til og mellom en første neiestilling og en andre ikke-neiestilling, den forbedring som omfatter: (a) første og andre stillingsstoppere på den nevnte ramme, (b) første og andre samvirkende stoppere på armen for samvirkning med henholdsvis de første og andre stillingsstoppere, .(c) hvilken første samvirkende stopper kommer i anlegg mot den nevnte første stillingsstopper i den nevnte første stilling av ambolten for å holde den nevnte arm og ambolt i den nevnte første neiestilling, (d) hvilken andre samvirkende stopper ligger an mot den nevnte andre, stillingsstopper for å holde armen og ambolten i den nevnte andre ikke-neiende stilling og (e) hvilken svingeanordning som danner opplagring for amboltens bærearm i rammen også muliggjør relativ bevegelse aksialt på svingeanordningen mellom ramme og amboltens bærearm for å låse og frigi den samvirkende stopper i forhold til stillingsstopperen, for dermed å muliggjøre bevegelse av armen til og mellom de nevnte første og andre stillinger.

2. Stiftemaskin som angitt i krav 1, karakterisert ved at den omfatter ettergivende anordninger mellom ramme og bærearm for å føre de samvirkende stoppere til anlegg med stillingsstopperne aksialt på svingeanordningen.

3. Stiftemaskin som angitt i krav 2, karakterisert ved midler for å hindre relativ bevegelse mellom ramme og bærearm aksialt på svingeanordningen.

4. Stiftemaskin som angitt i krav 3, karakterisert ved at vekten av ambolten og amboltens bærearm søker å dreie armen om svingeanordningen og holde den valgte samvirkende stopper i anlegg med den valgte stillingsstopper under påvirkning av tyngdekraften.

5. Stiftemaskin som. angitt i krav 4, karakterisert ved at rammen innbefatter et par underrammedeler i avstand fra hverandre og et .tverrstykke som er festet mellom underrammedelene, et par oppadrettede ører på bærearmen, der minst ett av ørene har et buet hjørne som passerer tverrstykket ved bevegelse av bærearmen fra den første til den annen stilling.

6. Stiftemaskin som angitt i krav 5, karakterisert ved at bærearmen har en begrensende stopper som i den annen stilling av bærearmen står slik at den kommer i anlegg mot det nevnte tverrstykke for å begense rotasjonen av armen om svingeanordningen.