NO802042L - Anordning for innfoering av gasser i metallsmelter. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning for innføring av gasser i metallsmelter så vel som drift av en sådan anordning.

Ved en rekke metallurgiske arbeidsoperasjoner føres gass inn

i en flytende metall smelte.. Noen av disse prosesser utføres under, atmosfæretrykk, slik det er tilfelle ved utgassing, blanding av en metallsmelte med forskjellige tilsatser eller reaktive slaggmidler, eller eventuelt ved innføring av en gass med henblikk på å frembringe en forandring av den metal-lografiske struktur av det behandlede metall etter støpningen. Andre arbeidsprosesser utføres under nedsatt trykk, f.eks. vacumutgassing ved innføring av en spylegass. Det samlede volum av de gasser som anvendes herunder kan varieres innen-for vide grenser, f.eks. mellom 60 og 600 liter pr. tonn behandlet aluminium, eller 30 til 300 liter pr. tonn produsert stål.

Den ofte anvendte fremgangsmåte som består i at en gass føres inn i metallsmelten ved at et metallisk lan$eformet rør ned-dykkes i smeiten, idet dette rør vanligvis er forsynt med et beskyttelseskikt av ildfast material, samt gjennom en reduk-sjonsventil er tilsluttet en handelsvanlig trykkbeholder, gir en dårlig fordeling av den innførte gass. I tillegg nedkjøler den innførte rørlanse metallsmelten og nedbrytes forholdsvis raskt, og dens overtrekk av ildfast material brytes lett av, hvilket innebærer uønskede tilsatser til metallet.

Videre er det foreslått å forsyne bunn eller vegger av den anvendte beholder (holdeovnen eller lignende) med porøse stykker av ildfast material, idet det indre av disse stykker forbindes med en kilde for trykkgass, som tilføres metallsmelten gjennom porene i de porøse stykker. Det er kjent porøse ildfaste elementer som med tilstrekkelig tett anlegg kan for-ankres til veggene i smeltebeholderen. Det kan imidlertid forekomme at det opptrer et skadet sted i et porøst element eller forbindelsen med beholderveggen ikke er tilstrekkelig tett.

Skjønt sådanne tilfeller er forholdsvis sjeldne i driftsprak-sis, frembringer de imidlertid omfattende skader i vedkommende installasjoner når de likevel iblant opptrer.

På denne bakgrunn er det et formål for foreliggende oppfinnelse å frembringe en anordning og angi en fremgangsmåte for innføring av gasser i metallsmelter på sådan måte at det kan dannes størst mulige grenseflater mellom gass og smelte og derved en mest mulig fullstendig reaksjon mellom gassene og de foreliggende forurensninger i smeiten kan sikres, hvilket vil si det samme som en høy utnyttelsegrad for de innførte gasser. På denne måte tar man sikte på å unngå de angitte ulemper ved den foreliggende kjente teknikk i så høy grad som mulig. Særlig forsøker man å oppnå en forbedring av den dårT lige gassf ordeling som er observert i forbindelse med røri ani-sen, å hindre at smeiten forurenses av landsematerialet samt å redusere smeltens nedkjøling av den innførte gass, i tillegg forsøker man å motvirke de vanskeligheter som opptrer ved innføring av gass ved hjelp av et porøst innløpslegeme gjennom beholderens vegg, idet særlig utslipp av gass og raer. talltap igjennom riss og slisser mellom vegg og innløpslergeme søkes forhindret. Ved en sådan fremgangsmåte kan metallsmelten særlig bli blandet med dyre eller arbeidshygienisk betenkelige gasser med obtimal utnyttelsegrad, hvilket tilr*later nedsatt forbruk av sådanne gasser ved uforandret kvalitet av den rensede metallsmelte.

Dette oppnås ved hjelp av en anordning hvis særtrekk i henhold til oppfinnelsen består i at; a) anordningen oppviser et stråleblandeapparåt for blanding av smelte og gass samt med et konisk innløp for smeiten, et midt stykke hvor blandeprosessen finner sted og en kor. nisk difusor for blandingen,

b) kjeglevinkelen for den koniske difusor beløper seg til

7 15°, fortrinnsvis 9°,

c) det hulsyl inderformede midtstykke oppviser hulkanaler for innføring av en gass eller gassblanding, d) diameteren dø av midtstykket forholder seg til den største diameter DØ av difusoren og det koniske innløp som 1:4 til

1:6, og

e) lengdeutstrekningen langs hovedaksen såvel av det koniske innløp som av midtstykket forholder seg til den tilsvarende lengde av difusoren som 1:5 til 1:8.

Fremgangsmåten ved drift av dette stråleblandeapparat har som særtrekk at: a) metallsmelten som virker som drivmiddel innføres under et innløpstrykk på 0,2 til 10 bar, fortrinnsvis 0,8 bar i

stråleblanderen,

b) i blanderens midtstykke oppnås en strømningshastighet på

2 til 100 m/sek, fortrinnsvis 20 m/sek,

c) således at gassen som virker som f.ordremiddel, ved et un-....i dertrykk på 0,0,5 til 0,09 bar, fortrinnsvis 0,2 bar, som

er frembragt av strømmen av flytende metall suges inn i metallsmelten som strømmer gjennom midtstykket.

Et sådant stråleblandeapparat som arbeider etter Venturiprinsippet muliggjør en vesentlig forbedret finfordeling og der-med en høyere utnyttelsegrad av den innførte gass enn ved tid-ligere kjent teknikk, samtidig som det sikres en tilsvarende kvalitet av den rensede metallsmelte som ved kommensjonelle fremgangsmåter. Ved samme produktkvalitet kan herved betrak-telige mengder spylegass innspares, hvilket i praksis er av særlig betydning i de tilfeller det anvendes dyre .edelgasser eller blandinger av sådanne gasser .hvilket fra et driftssyns-punkt fremtrer som særlig ønskelig når det anvendes aggres-sive gasser som betraktes som skadelige i forbindelse med arbeidshygiene og miljøvern.

I tillegg til dette forenkler stråleblandeapparatet i henhold til oppfinnelsen smeltehåndteringen, idet antallet behandlings-trinn hvor det arbeides med smeltet metall nedsettes. Videre bevirker dette apparat nedsatt avfallsmengde som dannes under smeltebehandlingen samt nedsatt metalltap på grunn av overfla-teoksydering.

Endelig fjerner stråleblandeapparatet i henhold til oppfinnel-' sen de prosess - og materialtekniske vanskeligheter som opptrer ved de vanlige fremgangsmåter av foreliggende art, Metalltap på grunn av fuger mellom beholdervegger og innløpsle-gemer er ikke mere å frykte. Blandingsforholdet mellom gass og smelte kan findoseres på sådan måte at en ukontrollert av-kjøling av smeiten heller ikke kan opptre, slik det er tilfelle ved smeltebehandling med rørlanse. Heller ikke utslipp av material fra rørlansen i metallsmelten kan forekomme i forbindelse med foreliggende oppfinnelse, hvis det velges- hensiktsmessig konstruksjonsmaterial for stråleblandeapparatet. På tross av at det til å begynne med var visse vanskeligheter ved dette valg av konstruksjonsmaterial, ble det i aluminiumtitanat og i silisiumnitrit funnet fremragende konstruksjons-materialer/ for dette formål, som på den ene side kunne bearbei-des med tilstrekkelig nøyaktighet og på den annen side hadde mekaniske egenskaper som kunne tilpasses trykket i metallsmeli-. ten og utover dette i høy grad kunne motstå erosjonspåvirkning fra den strømmende smelte. Tilfredsstillende resultater kan også oppnås med sintret siliumoksyd eller en sammenføyning av asbestfibre med et bindemiddel av kalsiumsilikat.

For bedre forståelse av foreliggende oppfinnelse vil det nå bli beskrevet utførelseeksempler under henvisning til de ved-føyde tegninger, hvorpå: Fig. 1 anskueliggjør skjematisk oppfinnelsens fremgangsmåte ved hjelp av flytdiagrammer med to forskjellige vari-anter av smeltebehandlingen etter utløpet fra stråleblandeapparatet,

I tillegg til dette forenkler stråleblandeapparatet i henhold til oppfinnelsen smeltehåndteringen, idet antallet behandlings-trinn hvor det arbeides med smeltet metall nedsettes. Videre bevirker dette apparat nedsatt avfallsmengde som'dannes under smeltebehandlingen samt nedsatt metalltap på grunn av overfla-teoksydering.

Endelig fjerner stråleblandeapparatet i henhold til oppfinnel-, sen de prosess - og materialtekniske vanskeligheter som opptrer ved de vanlige fremgangsmåter av foreliggende art, Metalltap på grunn av fuger mellom beholdervegger og innløpsle-gemer er ikke mere å frykte. Blandingsforholdet mellom gass og smelte kan findoseres på sådan måte at en ukontrollert av-kjøling av smeiten heller ikke kan opptre, slik det er tilfel-le ved smeltebehandling med rørlanse. Heller ikke utslipp av material fra rørlansen i metallsmelten kan forekomme i forbindelse med foreliggende oppfinnelse, hvis det velges hensiktsmessig konstruksjonsmaterial for stråleblandeapparatet. På tross av at det til å begynne med var visse vanskeligheter ved dette valg av konstruksjonsmaterial, ble det i aluminiumtitanat og i silisiumnitrit funnet fremragende konstruksjons-materialer for dette formål, som på den ene side kunne bearbei-des med tilstrekkelig nøyaktighet og på den annen side hadde mekaniske egenskaper som kunne tilpasses trykket i metallsmelJ-ten og utover dette i høy grad kunne motstå erosjonspåvirkning fra den strømmende smelte. Tilfredsstillende resultater kan også oppnås med sintret siliumoksyd eller en sammenføyning av asbestfibre med et bindemiddel av kalsiumsilikat,

For bedre forståelse av foreliggende oppfinnelse vil det nå bli beskrevet utførelseeksempler under henvisning til de ved-føyde tegninger, hvorpå: Fig. 1 anskueliggjør skjematisk oppfinnelsens fremgangsmåte ved hjelp av flytdiagrammer med to forskjellige vari-anter av smeltebehandlingen etter utløpet fra stråleblandeapparatet,

Pig.i.2,: viser et snitt gjennom en anordning for utførelse av oppfinnelsens fremgangsmåte og som viser stråleblandeapparatets forankring i anordningen som helhet, og

Fig. 3 , 4, og 5 viser lengdesnitt gjennom forskjellige utfør-elseformer av stråleblandeapparatet i henhold til oppfinnelsen .

Som angitt i flytdiagrammet i fig. 1 tilføres den metallsmelte som skal gassbehandles ved hjelp av en føfcingspumpe 1 av i og for seg kjent konstruksjon ( f.eks. en elektromagnetisk føringspumpe med en ydelse i området 4-20 tonn pr time og som særlig anvendes for fremføring av flytende natrium i kjer-nekraftteknikken ) frem til det koniske innløp for stråleblandeapparatet 2 for blanding av gass og smelte, og trenger derpå med forut bestemt strømningshastighet og tilsvarende trykk inn i midtstykket av dette apparat. Den gass som skal innføres i smeiten trenger igjennom en tilordnet trykkreguleringsinnret-ning 3 som ytterst finfordelte bobler inn i den strømmende metallsmelte på grunn av det nedsatte trykk som hersker i midtstykket. I stråleblandeapparatets koniske difusor omsettes blandingens strømningsenergi atter i trykk. Igjennom innløps-stussene 4 trenger blandingen inn i en gjennomløpsbeholder 5 som står under atmosfæretrykk og gjør tjeneste som dempnings-kammer. I denne gjennomløpsbeholder 5 føres smeiten enten gjennom et egnet keramikkfilter 6 (fig. 1 a)' eller igjennom et passende løst masseskikt 7 (fig. lb) av i og for seg kjent sammenslutning og trenger derpå inn i et samlekammer '8, hvorfra smeiten igjennom en utløpsstuss 9 kan taes ut for ytterligere anvendelse. Den tilførte gass forlater smeiten etter varierende oppholdstid som avhenger av gassens finfordelings-grad og oppsamles i en øvre sone 10, hvorfra gassen gjennom utløpsstusser 11 enten tilbakeføres eller eventuelt etter hensiktsmessig rensin slippes ut i den omgivende atmosfære.

Fig. 2 viser detaljert hvorledes stråleblandeapparatet 2 er

.'"fesjtet i anordningen. Apparatet som er utført i ildfast

material er formtilpasset innført i en tilsvarende uttagning i en vegg 21 av ildfast material for en tilordnet smeltebeholder. Formtilpasning foreligger også mellom stråleblanderen 2 og et hulsylinderformet metallisk formstykke 22. Den sistnevnte komponent er på sin side innpasset i en tilsvarende utformet uttagning i veggskiktet 21 så vel som i en tilstøtende uttagning i en stålkappe 23 utenpå beholderen. Dette formstykket 22 fastholdes i denne stilling ved hjelp av et mellomstykke 24 og et hovedsaklig ringformet ytterligere formstykke 25 samt en skrueforbindelse 26. Spylegassen trenger igjennom en utboring 27 inn i det hulrom 28 som danner det indre av hulsylinderen

22 og trenger derpå igjennom en utboring 29 i stråleblanderen

2 inn i den metallsmelte som strømmer igjennom blanderens sylinderformede midtavsnitt, Utboringen 29 kan naturligvis erstattes av andre egnede hulkanaler (se fig. 3 - 5). Ved et lite overtrykk av gassen i forkammeret 28 kan det eventuelt forhindres at den strømmende metallsmelte trenger ut gjennom utboringen 29, eller at den innførte gass går tapt gjennom fuger i blandeapparatet.

Stråleblanderen 2 fastholdes i den en gang valgte stilling ved hjelp av et formstykke 30, som ved hjelp av en skrueforbindelse 31 og en pakning 32 står i forbindelse med det ytterligere formstykke 25. Formstykke 30 oppviser på den ene side et sirkel-rundt utløp 37, hvis diameter er tilpasset innløpet til stråleblanderen 2, På den side som er vendt mot føringspumpen er det videre forsynt med en uttagning 33 med rektangelformet eller kvadratisk tverrsnitt. Dette.formstykke 30 kan herunder bestå av et egnet metallisk eller keramisk material.

I uttagningen 33 med rektangelformet tverrsnitt er det innpasset et smelteførende rør 34 av ildfast material, idet forbindelsen mellom formstykket og røret er tetningssikret ved en pakning 35 av passende material (f. eks. asbestbånd eller siljikongummi) . Dette rør 34 er på sin side opplagret i en kappe 36 av metal--i-lisk material. Den elektromagnetiske føringspumpe 1 er montert omkring dette rør 34.

I fig. 3 - 5 er det vist forskjellige utførelseformer av stråleblandeapparatet 2 for blanding av flytende material og gass. Alle disse utførelseformer grunner seg på Venturiprinsippet

og består av et konisk innløp 41, et sylinderformet innsnevret midtstykke 42 samt en difusor 43, som er sammenføyet til en enhet med ytre form som en sylinder eller avskåret kjegle. Det hul sylinderformede midtstykke 42 oppviser i tillegg hulkanaler av forskjellig art for innføring av gass. I det indre rom ut-øver trykkreduksjonen i det flytende material som gjør tjeneste som drivmiddel, en sugevirkning på det flytende eller gassfor-mede fordremiddel som tilføres gjennom hulkanalene. Denne sugevirkning avhenger av forskjellen mellom fordremiddelets trykk og det herskende trykk i det drivmiddel som befinner seg i stråleblandeapparatets sylinderformede midtstykke 42. Dette sistnevnte trykk er i henhold til Bernoullis lov bestemt av drivmiddelets innløpstrykk før det trenger inn i stråleblandeapparatet, slik det hovedsaklig er bestemt av førings-pumpen 1, samt

av forskjellen mellom kvadratet av drivmiddelets strømnings-hastighet foran det koniske innløp 41 og i det innsnevrede midtstykke 42 av stråleblandeapparatet.

Denne forandring i strømningshastigheten avhenger videre hovedsaklig av stråleblandeapparatets utforming., som således må omhyggelig optimaliseres i samsvar med de fastlagte driftsbe-tingelser. Herunder bør det tilstrebes å unngå hvirveldannel-ser i det flytende material samt en maksimal injektorvirk-. ningsgrad Y£ , som er definert som forholdet mellom den innsugede fordremiddelmengde D ' F pr. tidsenhet og den anvendte dr ivmiddelmengde D " pr . tidsenhet:.

På grunnlag av systematiske obtimaliseringsforsøk med hensyn til- stråleblandeapparatets dimensjonering har det vist seg hensiktsmessig å velge forholdet mellom lengden av så vel det koniske innløp og det sylinderformede midtstykke 42 målt langs hovedaksen på den ene side samt den tilsvarende lengde av den koniske difusor 43 på den annen side fra 1:5 til 1:8. For å oppnå passende strømningshastighet i det sylinderformede midtstykke av stråleblanderen og for å sikre en optimal om-setning av strømningshastigheten i trykk bør den minste og den største diameter så vel for det koniske innløp som for difusoren stå i et innbyrdes forhold på 1:4 til 1:6. Av samme grunner har det vist seg fordelaktig å velge kjeglevinkelen ) for den koniske difusor til en verdi mellom 7 og 15°, fortrinnsvis 9°.

Valg av et egnet konstruksjonsmateriale for stråleblanderen 2 byr på betraktelige vanskeligheter, da det av dette apparat ikke bare fordres god varmebestandighet, men utover dette også kjemisk og mekanisk bestandighet overfor raskt strømmende metallsmelter. Som allerede nevnt, har konstruksjonsmaterialene aluminiumtitanat og silisiumnitrit vist seg som særlig egnet, og tilfredsstillende resultater er også oppnådd med sintret silisiumoksyd og med en sammenstilling av asbestfibre ved hjelp av et bindemiddel av kalsiumsilikat.

Hulkanalene for innføring av gassen i stråleblanderens midtstykke 42 kan være utført på forskjellig måte. Den utførelse-form som er vist i fig. 3 er en utboring 44 i rett vinkel med anordningens hovedakse i midtstykket 42, idet utboringen oppviser en diameter og rom for opptagelse av en gassinnløps-nippel. Hvis det som vist i fig 2, anvendes et forkammer 28 for innføring av gassen, kan også en eller flere glatte utboringer 45, 45'være utført i det syliderformede midtstykke 42 (fig. 4). For å sikre optimal dosering og finfordeling av gassen i metallsmelten bør diameteren av det sylinderformede midtstykke forholde seg til diameteren av utboringen for gass-tilførselen som 4:1 til 6:1. Herunder har det vist seg hensiktsmessig å la boringsvinkelen for gassinnløpet inn i det sylinderformede midtstykke av stråleblanderen variere mellom 3 0 log 90°.

I et sådant tilfelle kan de enkelte utboringer erstattes av et hulsylinderlignende midtstykke 46 av et gassgjennomtrengelig porøst material, som oppviser en indre diameter på dø og danner den midtre del 42. Innløpet 41, midtstykket 42 eller 46 og difusoren 43 sammenføyes i denne utførelseform f. eks. ved hjelp av et varig bindemiddel. Som material for midtstykket 46 har fremfor alt tilsvarende porøst aluminiumtitanat f eller silisiumnitrit vist seg å være egnet. (fig. 5).

EKSEMPEL 1.

En råaluminiumsmelte med et aluminiuminnhold på 99,5% (1100) og en begynnelsetemperatur mellom 720 og 760°c ble ved hjelp av en elektromagnetisk pumpe med et innløpstrykk mellom 0,2 og 10 bar f. eks. 0,8 bar, pumpet inn i det sylinderformede midtstykke 4 av stråleblanderen. Denne oppviste et konisk innløp

3 med en kjeglevinkel på 30 - 35° og en største diameter D0=

50mm, et sylinderformet midtstykke med en diameter dø mellom

6 og 12mm samt for enkelte industrielle anvendelser opptil 30mm,

såvel som en konisk difusor med en kjeglevinkel ^/ 2 = 9°.

En dø på 8mm tillater f.eks. metallgjennomstrømninger på 4 tonn pr. time. Ved disse dimensjoner fremkom en strømningshastighet 1 midtstykket på omkring 20m/sek. Lignende resultater kunne

imidlertid også oppnåes ved andre strømningshastigheter mellom

2 og 100 m/sek. Som spylegass ble det anvendt argon, som ved et undertrykk på 0,05 til 0,9 bar, fortrinnsvis ca. 0,2 bar, frembragt.av smeltestrømningen, suges inn i midtstykket 42 gjennom en utboring 44 med en diameter & = 2mm. Lignende resultater kan også oppnåes med andre gasser som er inert overfor vedkommende metallsmelte (andre edelgasser, nitrogen) eller blanding av sådanne gasser. Under disse forhold ble

-2 spylegassen fordelt i bobler med et tverrsnitt på mindre 10 mm, mens det ble oppnådd en injektorvirkningsgrad på: 3,754 V£ T 4,0

Den gassbehandlede aluminiumsmelte ble ledet igjennom et gjen-nomløpsfilter av kjent utførelse, som gjorde tjeneste som av-dempningsrom og der atter utgasset ved atmosfæretrykk. Herunder ble det observert at gassboblene forenet seg forholdsvis langsomt på vei mot smelteoverflaten, således at ca. 50% av boblene beholdt sin begynnelsestørrelse helt til sin opp-løsning ved overflaten, således at forutsetningene for kraf-tig stoffutveksling faktisk forelå ved grenseflaten mellom bobler og smelte og derved en høy utnyttelsegrad av den anvendte gass ble oppnådd. Innholdet av hydrogen i aluminiumsmelten ble ved en sådan behandling nedsatt fra omkring 40 mlH^/lOOgr smelte til omkring 20 ml tilsvarende en nedsettelse av begynnelseverdien med omkring 50%. Som følge av denne behandling sank konsentrasjonen av ikke metalliske innesluttede partikler fra 33 pr.dm 2 til 9, henholdsvis fra 47 til 12 pr.dm^9,tilsvarende en reduksjon av begynnelseverdien på 70 til 75%.

EKSEMPEL 2.

En aluminiumsmelte av samme sammensetning som i eksempel 1 ble behandlet under de samme betingelser med blandinger av argon (eventuelt nitrogen) som bæregass og opptil 5 volumprosent av et aliphatisk chlorfluorhydrokarbon. Resultatene av disse for-søk er sammenstilt i tabell 1 og viser at aluminiumsmeltens innhold av oppløste alkalimetaller (Na, Li, K) og jordalkali-metaller (Mg,Ca) ved hjelp av en sådan forsøksanordning kan senkes til en verdi på 5 ppm i et prosesstrinn.

Claims (12)

1. Anordning for innføring av gasser i metallsmelter, særlig aluminiumsmelte, karakterisert ved at; a) anordningen oppviser et stråleblandingsapparat(2) for blanding av smelte og gass samt med et konisk innløp (41) for smeiten, et midtstykke (42) hvor blandeprosessen finner sted og en konisk difusor (43) for blandingen, b) Kjeglevinkelen for den koniske difusor (43) be-løper seg til 7 til 15°, fortrinnsvis 9° c) det hulsylinderformede midtstykke oppviser hulkanaler for innføring av en gass eller gassblanding, d) diameteren dø av midtstykket (42) forholder seg til den største diameter DØ av difusoren (43) og det koniske inn-løp (41) som 1:4 til 1:6, og e) lengdeutstrekningen langs hovedaksen av så vel det koniske innløp (41) som av midtstykket (42) forholder seg til den tilsvarende lengde av difusoren (43) som 1:5 til 1:8.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at hulkanalene for innføring av 'gassen i midtstykke (42) består av en eller flere utborin ger (44, 45) i et material som i seg sely er ugjennomtrenge-lig for gass.

3. Anordning som angitt i krav 2, karakterisert ved at diameteren dø av midtstykket (42) forholder seg til diameteren £ av utboringene (44, 45) som 4:1 til 6.:1.

4. Anordning som angitt i krav - 2, karakteris v.e r t ved at utboringene (44; 45) danner en vinkel mellom 30 og 90°, fortrinnsvis 90°, med hovedaksen for midtstykket (42).

5. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at hulkanalene for innfø-ring av gass i midtstykket (42) er dannet ved at midtstykket består av et porøst bearbeidet material.

6. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at stråleblandeapparatet ;(2) for blanding av flytende material og gass består av et av konstruksjonsmaterialene aluminiumtitanat, silisiumnitrit, sintret silisiumoksyd eller sammenføyning av asbestfibre ved hjelp av et bindemiddel av. kalsiumsilikat.

7. Anordning som angitt i krav 5, J; karakterisert ved at det porøst bearbeidede konstruksjonsmaterial for midtstykket (42) utgjøres av aluminiumtitanat eller silisiumnitrit.

8. Fremgangsmåte for drift av den anordning som er angitt i krav 1, karakterisert ved at: a) metallsmelten som virker som drivmiddel innføres i strå leblanderen ved et innløpstrykk på 0,2 til 10 Bar, fortrinnsvis 0,8 Bar b) i stråleblanderens midtstykke (42) opprettes en strøm-ningshastighet mellom 2 og lOOm/sek, fortrinnsvis 20m/sek, c) således at den gass som virker som fordremiddel suges inn i den strømmende metallsmelte' gjennom midtstykket(42) under innflytelse av et undertrykk mellom 0,05 og 0,9 Bar, fortrinnsvis 0,2 Bar, som frembringes av strømningen av det flytende material.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, karakterisert ved at metallsmelten utgjøres av aluminium eller en aluminiumlegering som før innføringen i stråleblanderen oppviser en temperatur mellom 720 og 760°C.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 8 eller 9, karakterisert ved at den innførte gass ikke reagerer kjemisk med metallsmelten.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 10, karakterisert ved at gassen utgjøres av en edelgass eller nitrogen eller en blanding av edelgasserr innbyrdes eller med nitrogen,

12. Fremgangsmåte som angitt i krav 8 eller 9, karakterisert ved at en inert bæregass blandes med opptil 5volumprosent av et aliphatisk -chlorfluorhydrokarbon.