NO801401L - Anordning for omlasting av kolli. - Google Patents

Abstract

I en anordning for omlasting av kolli, som befinner seg på land eller ombord i et skip og som skal omlastes på land eller et skip ved hjelp av et heisespill som er utstyrt med en lastløftekabel og som befinner seg på land, på et skip eller på et helikopter,. er det på heisespillet (1,1a) anordnet en vertikal lastbæredel (3,7) som i forhold til heisespillets lastløfte-kabel er bevegelig i vertikal retning ved hjelp av kolliet som er festet til lastbænedelen, hvorved lastløftekabelen blir holdt stram ved sjøgang.For å unngå at lastbærekabelen blir slakk ved anbringelse eller avlfting av kolli under sjøgang, er det på lastheisespillet (1,1a) anordnet f.eks. en pal (9) som under anvendelse av et retningsforandrings-indikerende organ, f.eks. ved hjelp av fjær (10) og pal. (9), er innrettet til å forbinde heisespillet (1,1a). v fast med lastløftekabelen i lastbæredelens øvre dødpunkt. Derved oppnås det ved sjøgang støtfri drift.

Description

Den .foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning for omlasting av kolli, stasjonære eller særlig ombord på et skip, ved hjelp av et heisespill som befinner seg på et annet skip, på land eller i et helikopter, under anvendelse av en mekanisme for stramming av løftekabelen i sjøgang.

Det er kjent, ved omlasting av kolli fra et skip til et. annet ved hjelp av en flytekran, å anvende en talje som er utformet som kabelmagasin og innbefatter tre blokkskiver og en kabel som er ført rundt disse. Den øvre blokkskive tjener som omledningshjul og er opplagret i taljens hoveddel. De to øvrige blokkskiver er anordnet over hverandre ved hjelp av kabelen,

og begge kabelender er fastgjort til nevnte hoveddel.

Akselen i den midtre- blokkskive er forbundet med to

stenger (eller kabler) hvor det ved endene er anordnet en krok. Den midtre blokkskive og den'nedre blokkskive er utstyrt med hver sin anslagskloss, og klossene er beliggende rett overfor hverandre. Denne blokktalje kan bringes, i to endestillinger. ;Hvis• kroken er ubelastet, vil den nedre blokkskive befinne seg i sin nedre endestilling og den øvre blokkskive i sin øvre endestilling. Hvis det derimot henger en last i kroken, vil de to blokkskiver befinne seg i midtstilling (midtveis mellom den øvre og den nedre endestilling), og endeanslagsklossene ligger ved hverandre. I sjøgang er det derved en ulempe at lasten, under hevingen i en bølgedal, bare kan opptas på kraftbestemt måte og at taljen avlastes under innvirkning av den etterfølgende bølgetopp, slik at de to blokkskiver med endeanslagsklossene slår støtende mot hverandre foran den neste bølgedal, på grunn av den plutselige frigjøring av lasten. Blokkskivene vil støte sammen med ennå større kraft under Ipåvirkning av en ytterligere og etterfølgende bølge. Disse støt vil først opphøre når lasten

er hevet tilstrekkelig høyt. Støtene kan medføre at lasten be-skadiges eller at lastbærekabelen avslites.

Formålet ved den foreliggende oppfinnelse er å frembringe en anordning for omlasting av kolli i sjøgang, som vil fungere på stort sett støtfri måte.

Dette er ifølge oppfinnelsen oppnådd ved at det i tilknytning til lastopptakerinnretningen ved en omlasteranordning av den innledningsvis nevnte type er anordnet en vertikal lastbæredel som kan beveges i vertikal retning i forhold til heisespillets lastbærekabel og som, under anvendelse av et apparat for bestemmelse av retningsforandringen, kan fastgjøres automatisk til lastheveinnretningen i sitt øvre dødpunkt. Dette medfører fremfor alt at lasten under innledningen av hevepro-sessen, kan avløftes av e'n bølgetopp, slik at det bare opptrer små støtvirkninger under drift.

Ifølge patentkrav 2 vil; det bare behøves få og enkle byggeelementer.

Ifølge krav 3 vil lasten kunne avløftes av en bestemt bølgetopp og nedsettes under innvirkning av en annen, bestemt bølgetopp.

Ifølge krav 4 vil det bare behøves enkle byggeelementer,

og lastbæredelen vil under innvirkning av en høy bølgetopp skyves videre oppad, slik at en slakking av lastbærekabelen forebygges.

Ifølge krav 5 vil det praktisk talt ikke kunne oppstå slitasje på tannstangen ved innføringen av klemsperrepalen.

Ifølge krav 6 kan avlasiningsinnretningen ha små dimensjoner.

Ifølge krav 7 vil avlastningsinnretningens kraft være uav-hengig av bevegelsesbanen.

Ifølge krav 8 vil sperremekanismen ikke kunne bringes i inngrep under oppadgående bevegelse av tannstangen;

Ifølge krav 9 vil paler ikke kunne bringes i inngrep under! nedadgående bevegelse av tannstangen.

Utførelseseksempler av oppfinnelsen er nærmere beskrevet i det etterfølgende<*>under'henvisning til de medfølgende teg-

j

ninger, hvori:

Fig. 1 viser en sjøgangskompensator for fastgjøring, løfting, firing og løsgjøring av lette kolli, i! 1 I ' ! ,.; ! \ !

Fig. 2 viser et prinsippriss av en sjøgangsko! mpensaitor.

I

Fig. 2a-2d viser detaljer ved konstruksjonen ifølge fig.

3 og virkemåten av sjøgangskompensatoren.

Fig. 3,viser et annet prinsippriss, sett forfra, av en

andre sjøgangskompensator.

Fig. 41 viser et sideriss av sjøgangskompensatoren ifølge

f ig. 3 .

Fig. 5 viser et prinsippriss, sett forfra, av en tredje

sjøgangskompensator.

Fig. 6 viser et sideriss av sjøgangskompensatoren ifølge

fig. 5.

Fig. 7 og 8 viser hver for seg en kamskive for en klem-,

sperremekanisme.

Fig. 9-16 viser prinsippriss vedrørende klemsperremekanis-mens virkemåte. j Fig. 17 viser et prinsippriss av klemsperremekanismen. Fig. 18 viser et utsnitt av fig. 17, omfattende'en sperre-pal i inngrepsstilling. Fig. 19 viser et vertikalsnitt av klemsperremekanismen.

Fig. 20 viser et snitt etter linjen XX-XX i 'fig. 19.

Fig. 21 viser et snitt etter linjen XXI-XXI ;i fig. 17. Fig. 22 viser et snitt etter linjen XXIT-XXIi<I>i fig: 20. Sjøgangskompensatoren ifølge fig. 1 omfatter! et vertikalt føringsrør 1, hvis øvre ende er opphengt i en krankrok 2 og som omslutter en innvendig trekkstang 3 som kan beveges i vertikal retning eller fastlåses til føringsrøret 1. Trekkstangen 3 står

dessuten i forbindelse med en motvekt 4 og fastholdes derved i sin øvre endestilling når trekkstangens krok 5 er ubelastet. Sjøgangskompensatoren innbefatter videre en bowdenkabel 6 for automatisk fastlåsing eller frigjøring av trekkstangen 3 i forhold til føringsrøret 1..Denne mekanisme er vist i fig. 2, og mekanismens virkemåte fremgår av fig. 2a til 2b. Trekkstangen er utført som tannstang 7, og stangens øvre ende står i forbindelse med en fjærforspent rulle 8 som er dreibart opplagret på førings-røret la. En fjærbelastet pal 9 er anordnet ved den nedre ende av føringsrøret la.

Det antas, for enkelthets skyld, at lasten befinner seg

på et skip, mens kranen er montert på land. Ved hjelp av løfte-stropper er lasten opphengt i sjøgangskompensatorkroken 5a og befinner seg på dekk, mens palen 9 er ute av inngrep. -I sjøgang vil tannstangen 7 beveges oppad og nedad i takt med bølgebevegel-

I 1 sen. Dette er vist i fig. 2a. Når. lasten skal løftes blir fjæren 10 ved hjelp av bowdenkabelen 6 forbundet med palen 9 på slik

måte, at'palen tvinges mot tannstangen 7. Palen utjøver ingen sperrevirkning dersom stangen 7 føres oppad av en [bølge. Straks: bølgetoppen er passert vil imidlertid palen 9 bringes i inngrep og hindre en fortsatt, nedadgående bevegelse, hvoretter

lasten opptas. Dette er vist i fig. 2b. Hvis den påfølgende bølge har større amplityde enn den foregående, vil tannstangen 7 føres ytterligere oppad, og palen 9' bringes i inngrep idet bølgetoppen passerer. Derved hindres en slakking av løfte-kabelen.

Det antas videre at lasten skal losses på et annet skip.

Under firingen av lasten fastgjøres fjæren 10 ved hjelp av bowdenkabelen 6 til palen, 9 på slik måte, at palen bringes ut av inngrep. Dette er vist i fig. 2c. Da lasten fires meget langsomt mens bølgene i en sone beveger seg meget hurtig oppad og nedad, vil palen 9 rykkes ut og lasten frigjøres idet den bringes i berøringskontakt med skipet. Tannstangen 7 vil derved atter beveges vekselvis i nedad- og oppadgående retning. Ved hjelp av denne mekanisme kan lasten løftes eller fires tilnærmelsesvis støtfritt.

Fastgjøringen og løsgjøringen av lasten er beskrevet i

det etterfølgende.

Innen lasten på det stampende skip fastgjøres, oppfanges! sjøgangskompensatorkroken 5a ved hjelp av.en hjelpestropp 11 som er fastgjort til kroken 5. Etter å være forbundet med lasten, vil hjelpestroppen 11 dra trekkstangen 3, som er belastet med motvekten 4, mer eller mindre ut av føringsrøret 1. Det opprettes en konstant avstand mellom lasten og kroken 5. Løfte-stroppene 12 kan deretter opphenges i kroken og hjelpestroppen 11 løsgjøres.

Frigjøringen av lasten på et skip som beveges av bølger, foregår ved firing av sjøgangskompensatoren, til løftestroppene 12 også slakkes under innvirkning av en bølgetopp. Hjelpestroppen 11 fastgjøres til lasten, og løftestroppene 12 løsgjøres.

Hvis kolliene som flyttes er meget store og tunge slik at en betjeningsmann ikke lenger er i stand til å bevege trekkstangen 3 ved anvendelse av hjelpestroppen 11, kan denne hjelpestropp 11 erstattés eksempelvis av et kabelspill som kan være utstyrt med en elektromotor. Løftestroppene 12 kan derved, f.eks.

ved fastgjøringen av lasten og under den langsomme avstandsøkning

mellom kroken 5 og lasten, overføre lasten med små støtvirkninger til,kroken 5. Det samme gjelder ved løsgjøring av lasten, når løftestroppene er frigjort og trekkstangen 3 beveges støtfritt i sin. øvre endestilling ved hjelp av kabelspillet.

Fig. 3 og 4 viser en sjøgangskompensator som omfatter en blokktalje som er utformet som kabelmagåsin. Blokktaljen som er opphengt i en krankrok 2, innbefatter tre blokkskiver 13a, 13b og 13c og en kabel 14. Den øvre blokkskive 13a som er opphengt i taljens øvre trinsehus 15, tjener som omledningshjul.

De to andre blokkskiver 13b og 13c er anordnet over hverandre ved hjelp av kabelen 14 som er fastgjort til trinsehuset 15. Akselen i den midtre blokkskive 13b er forbundet med to vertikale tannstenger 7a, hvor det 'i de nedre ender er anordnet en løfte-krok 5b. Taljeverket kan bringes i en endestilling. Hvis ingen last er opphengt i kroken 5b, vil den nedre blokkskive 13c befinne seg i sin nedre endestilling. Den nedre blokkskive er opplagret i et trinsehus 16.Trinsehuset.16 er forbundet med to motsatt beliggende paler 9a som, på samme måte som beskrevet i forbindelse med fig. 2-2d, kan styres ved hjelp av en bowdenkabel som ikke er vist i fig. 3 og 4. Hvis kroken 5, ved hjelp av løftestropper, er forbundet med.en last som eksempelvis befinner seg på et skip, vil blokkskivene 13b og 13c bevege seg mot hverandre eller fra hverandre i takt med bølgegangen.

i

Palstengene 9a beveges derved med tilnærmelsesvis dobbel

i

hastighet i motsatt retning i forhold til den nedre blokkskive 13c. Løftingen eller firingen av lasten foregår slik som beskrevet i forbindelse med fig. 2-2d.

Fig. 5 og 6 viser en sjøgangskompensator med et førings-rør i form av et firkantrør 17 og en trekkstang i form av en firkantrørstang 18. Den øvre ende av firkantføringsrøret 17 er utstyrt med et oppheng 19 som er forbundet med en sjakkel 20. En dobbelkrok 21 er fastgjort til den nedre ende av firkantrør-trekkstangen 18. En sperre- eller utløsermekanisme 22 omfatter to paler 9b. Motvekten 4 er forbundet med firkantrørtrekkstangen 18 gjennom to kabler 23 som er ført over to omledningshjul 24

i den øvre ende av firkantføringsrøret 17.

Fig. 7 og 8 viser hoveddelene av sperre- eller utløserr mekanismen. Disse hoveddeler består av to kamskiver 25a og 25b med hver sin utsparing i forsiden. Hver utsparings'overflate

i

danner en plan flate, og endekantene av disse flater forløper i 90° vinkel mot kamskivenes 25a og 25b midtakser. Fig. 7 viser den nedre kamskive 2 5a som innbefatter en sektorformet vulst som er anordnet i tilknytning til en plan flate, rettvinklet mot utsparingens overflate, hvor den plane flate danner en vinkel av 135°. Fig. 8 viser den øvre kamskive 2 5b som innbefatter en sektorformet vulst som er anordnet i tilknytning til en plan flate, parallell med utsparingens overflate, hvor de to flater avgrenser en mellomliggende vinkel av 135°.

Fig. 9-16 viser kamskivene 25a og 25b og en antydet, fjærbelastet pal 26. Via en transmisjon som er beskrevet i det etterfølgende, står den øvre kamskive 25b i forbindelse med firkantrørtrekkstangen 18, mens den nedre kamskive 25a er opplagret. Fig. 9 viser bevegelsene av kamskivene 25a og 25b ved oppadgående bevegelse av firkantrørtrekkstangen 18. Den øvre kamskive 25b dreies mot høyre og vil, ved hjelp av sin segmentformete vulst, dreie den nedre kamskive 25a. Ytter-kantene av de to kamskiver 25a og 25b danner derved en sirkel, hvorved palen 26 fastholdes i utrykket stilling. I fig. 10 er firkantrørtrekkstangen 18 vist i sitt øvre dødpunkt. Fig. 11-15 viser kamskivenes 25a og 25b bevegelser med nedadgående bevegelse av firkantrørtrekkstangen 18. Den øvre kamskive 25b dreies mot urviserretningen. De andre anslagsflater på de seg-, mentformete vulster berører hverandre, og kamskivene 25a og 25b danner en kamkontur (fig. 12). Ved fortsatt dreining av kamskivene (fig. 13) opprettholdes denne kamkontur. Hj/is kamkontur-flaten når palen 26 (fig. 14 og 15) vil palen 26 beveges i sperreretningen. Fig. 16 viser hvordan palen 2 6 atter utløses ved bevegelse av den øvre kamskive 25b i urviserretningen: Sperre- eller utløsermekanismen er vist i fig. 17 pg 19.

Mekanismen omfatter to paler 26a som befinner seg rett oyerfor hverandre på hver sin side av firkantrørtrekkstangen 18. De to paler 2 6a er forbundet med hverandre gjennom et stangsystem 27. Den høyre pal 26a i fig. 17 tvinges mot sin sperrestilling ved hjelp av en trykkfjær 28a. Den venstre pal 26a i fig. 17 er forbundet med kamskiver 25c og 25d gjennom et annet stangsystem 28. Den nedre kamskive 25c er forbundet med firkantrørtrekk-stangen 18 gjennom fire tannhjul 29 og et tanndrev 30. Hver av de to kamskiver 2 5c og 25d innbefatter to kamflatekonturer i motsetning til kamskivene 25a og 25b i fig. 9-16. De to støt- stenger 27 og 28 er utstyrt med såkalt bufferfjærer 31 som hindrer innbyrdes fastkiling av mekanismens enkeltdeler.

Den høyre pal 26a i fig. 17 kan frigjøres ved hjelp av en hjelpepal 32. Dette foregår under anvendelse av en bowdenkabel. Hjelpepalen 32 er dessuten forbundet med transmisjonen gjennom

en arm 33a, og vil derved være fastlåst f.eks. under en nedadgående bevegelse av firkantrørtrekkstangen 18, slik-at palene 26a ikke kan bringes i inngrep. Denne rigelmekanisme er nærmere beskrevet i i det etterfølgende. Stillingen av støtstengene 27 og 28 når palene 26a befinner seg i inngrep, er antydet ved prikkstrekete linjer 33 i fig. 17. Inngrepsstillingen er vist i fig. 18. ;

Som det fremgår av fig. 20 og 22, er firkantrørtrekkstangen ført gjennom to tannhjul '3 0. Det ene av de to tannhjul 3 0 er drivhjulet for transmisjonen, mens det annet er anordnet fritt dreibart. De to sperrepaler 26a befinner seg i inngrep mellom de motsvarende tenner på firkantrørtrekkstangen 18. Den nedre ende av firkantrørtrekkstangen 18 er utstyrt med anslagsklosser 34 som forhindrer at trekkstangen 18 ihnskyves for langt i fir-kantf øringsrøret 17. Sperre- eller utløsermekanismens ytter-

hus er utstyrt med gummibuffere 34a som hindrer at motvekten 4 støter an mot og beskadiger ytterhuset.

Rigelmekanismen er vist i fig. 21 og 17. Den nedre ende av armen 33a er forbundet med en gjengebøssing 35 med stor gjengestigning. Bøssingen 35 kan bringes|i to endestillinger. Ved nedadgående bevegelse av firkantrørtrekkstangen 18 inntar hjelpepalen 32 den stilling som er vist i fig. 21, og ved oppadgående bevegelse av firkantrørtrekkstangen 18 inntar hjelpepalen 32

den stilling som er antydet ved prikkstrekete linjer i fig. 21. Hjelpepalen 32 er utført som to-armet vektstang, hvor svinge-punktet 38 er anordnet elastisk ved hjelp av en fjær 37. Den nedre ende av hjelpepalen 32 påvirkes av en trykkfjær 38 som tvinger gjengebøssingen mot et gjengestykke 39. Dette gjengestykke 39 drives av firkantrørtrekkstangen 18 ved hjelp av tann- '" hjul 29 og 40. Denne rigelmekanisme som bevirker at palen stort sett bare kan bringes i inngrep i det øvre dødpunkt, er slik konstruert at palene 26a ikke kan bringes i inngrep hvis f.eks.

I ■ i

den angjeldende bølge har meget stor stigning, og firkantrør-trekkstangen 18 beveges raskt nedad etter at det øyre dødpunkt er passert. !

Sjøgangskompensatorens virkemåte er beskrevet i det neden-stående.

Innen fastgjøringen av lasten som befinner seg på et skip, forbindes løftekroken med lasten ved anvendelse av en hjelpestropp. Firkantrørtrekkstangen 18 blir derved trukket ut av firkantføringsrøret 17, og det opprettes en konstant avstand mellom dobbelkroken 21 og lasten. Løftestroppene opphenges i dobbelkroken 21 som beveges langsomt oppad etter at hjelpestroppen er løsgjort. Ved hjelp av kranen bringes sjøgangs-kompensatoren i slik posisjon at motvekten 4 beveges om null-stillingen eller midtpunktstillingen "0" (som vist i fig. 15). Hvis lasten deretter skal løftes, frigjøres jhjelpepalen

32 ved betjening av bowdenkabelen. Når lasten befinner seg i

sitt øvrq dødpunkt, dreies de to kamskiver 2 5c og 25d i forhold til hverandre, hvorved firkantrørtrekkstangen 18 fastlåses ved hjelp av sperrepalene 26a. Hvis det deretter opptrer en bølge med større amplityde enn den førstnevnte bølge,, vil firkantrørtrekkstangen 18 avlastes slik at de Jto motsvarende tenner på trekkstangen 18, under innvirkning av motvekten 4,.tvinger palene 26a ut av inngrep. Ved fortsatt oppadgående bevegelse vil kamskivene 25c og 25d atter danne en sirkelkon-tur og tvinge palene 26a ytterligere fra hverandre. På bølge-toppen bringes palene 26a automatisk i inngrep på ny. Ned-settingen av lasten på et skip gjennomføres ved langsom firing av sjøgangskompensatoren. Ved plasseringen av lasten på dekk vil palene 26a, som tidligere beskrevet, tvinges ut av inngrep og fastlåses av hjelpepalen 32. Lasten fires ytterligere til heisekabelen slakkes, hvoretter hjelpestroppen fastgjøres og løftestroppene fjernes fra løftekroken. Hjelpestroppen blir deretter løsgjort og firkantrørtrekkstangen 18 ført til sin endestilling ved hjelp av motvekten 4.

Claims (9)

1. Anordning for omlasting av kolli, stasjonære eller særlig ombord på et skip, ved hjelp av et heisespill som er montert på et annet skip, på land eller i et helikopter og utstyrt med en lastløftekabel, under anvendelse av en mekanisme for stramming av løf tekabelen i sjøgang, .. karakterisert ved at det ved lastløfteinnretningen er anordnet en lastbæredel (3,7,7a;18) som er bevegelig i vertikal retning i forhold til heisespillets lastlø ftekabel (2) og som i sitt øvre dødpunkt kan fastgjøres automatisk til lastløfteinnretningen (l,la;17) ved hjelp av. et apparat for bestemmelse av retningsforandringen. ■

2. Anordning i samsvar, med krav 1, kar ak.,t e r i - sert ved at lastbæredelen utgjør en del av en talje som fungerer som kabelmagasin, og at lastbæredelen (7a), kabelen (14) som tjener som kabelforråd eller en av blokkskivene i taljen kan fastklemmes.

3. Anordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at lastbæredelen (3,7; 18) er utstyrt med en avlastningsinnretning (8;4) og derved fastholdes i sin øvre posisjon i ubelastet tilstand, og at lastløfteinnretningen er forbundet med en sperremekanisme, slik at lastbæredelen (8;4) er innrettet itil å forankres til eller frigjøres fra. lastløfte-innretningen.

4. Anordning i samsvar med krav 3, karakterisert ved at lastbæredelen består av en palstang j(7) og sperremekanismen av en pal (9).

5. ■* Anordning i samsvar med krav 3, karakterisert ved at lastbæredelen består av en tannstang (18) og sperremekanismen av en klemhake (26a). 1 i

6. Anordning i samsvar med krav , 3, karakterisert ved at avlastningsinnretningen innbefatter en fjærforspent trinse (8) .

7. Anordning i samsvar med krav 3, karakterisert ved at avlastningsinnretningen innbefatter en motvekt (4) som er forbundet med lastbæredelen (18) gjennom kabler (23) som er ført rundt omledningshjul (24).

8. Anordning i samsvar med krav 4 eller 5, k a r a k - terisiert ved at sperremekanismen omfatter to klem-mer (26a) som befinner seg rett overfor hverandre på hver sin side av lastbæredelen (3,7;18) og som påvirkes av skyvekraften fra en trykkfjær (28), og at det på en aksel er opplagret to kamskiver,(25a,25b,25c,25d) hvorav den ene, ved hjelp av minst ett tannhjul, er forbundet med tannstangen (18) og bringes i rotasjon ved bevegelse av tannstangen i langsgående retning, og at hver av de to kamsk',iver (25a, 25b, 25c, 25d) innbefatter et segmentparti som med samme radius er konsentrisk på hver av de angjeldende kamskiver (25a,25b,25c,25d) slik at kamskivene (25a, 25b,25c,25d) i forening gjennomlø pér en sirkelflate ved dreiebevegelse i den ene retning, og i forening danner en kamkontur ved dreiebevegelse i den annen retning, hvorved klemmene (26a) lukkes eller åpnes ved hjelp av et,stangsystem (27,28).

9. Anordning i samsvar med krav 8, karakterisert ved at klemmene (26a) står i innbyrdes forbindelse i ved hjelp av !en to-armet vektstang! (33) som befinner seg i an-legg dels mot en av klemmene (26a)'og dels>ligger fjærbelastet an mot en aksel som kan dreies av tannstangen (18) og er forbundet med en kort': gjengebøssing (39) med stor gjengestigning, hvorved klemmene (2 6a) ikke kan bringes i inngrep under nedadgående bevegelse av tannstangen (18).