NO800609L

NO800609L - Fremgangsmaate og innretning for utfoerelse av elektriske undersoekelser

Info

Publication number: NO800609L
Application number: NO800609A
Authority: NO
Inventors: Joseph W Rog; Karl Nicholas; Charles G Waits
Original assignee: Harco Corp
Priority date: 1979-03-05
Filing date: 1980-03-04
Publication date: 1980-09-08
Also published as: GB2049943B; US4322805A; GB2049943A

Description

Oppfinnelsen angår generelt elektriske inspeksjoner eller undersøkelser av nedgravde metallkonstruksjoner, såsom rørledninger eller andre konstruksjoner, og nærmere bestemt en fremgangsmåte og en elektrisk innretning for utførelse av slike inspeksjoner.

Ved kontroll av korrosjon av rørledninger eller langstrakte metallkonstruksjoner som er nedgravd under jorden eller befinner seg under vann, er katodiske beskyttelsesmeto-der blitt benyttet. Jorden eller vannet er. en elektrolytt.. For å bestemme hvor katodisk beskyttelse bør anvendes, og for å sikre at tilstrekkelig katodisk beskyttelsesspenning tilfø-res til rørledningen, kan det utføres en rørledningsinspek-sjon ved å ta elektriske målinger av potensialf orsk jell.en mellom rørledning og jordbunn og/eller av jordbunnens spe-sifikke motstand på utvalgte steder langs rørledningens lengde. De data som innsamles i en sådan inspeksjon, kan analyseres for å bestemme hvor og/eller hvordan katodisk beskyttelse kan anvendes effektivt for å forlenge rørlednin-gens levetid.

Målingen av potensialforskjellen mellom rørledning og jordbunn eller mellom rørledning og vann krever en kontakt til rørledningen, et passende voltmeter eller potensiometer, en anordning for å danne kontakt med elektrolytten, og til-koplings- eller forbindelsestråder. En kobber^kobbersulfat (Cu-CuSO^)-celle er en industristandard eller industrinormal for tilveiebringelse av den nødvendige kontakt med elektrolytten. Kontakt med rørledningen tilveiebringes vanligvis ved hjelp av en trådforbindelse til en,prøveledning som er per-manent tilkoplet til den nedgravde rørledning og er ført over jorden på et beskyttet, lett tilgjengelig sted. Sådanne prøveledninger er vanligvis installert langs rørledningen med en innbyrdes avstand på ca. 1,5 - 4 km. Målinger blir vanligvis utført på årsbasis på prøveledningsstasjonene for å oppnå generell informasjon angående rørledningens tilstand og dens forhold til det omgivende miljø.

For å oppnå mer fullstendige data angående rørled-nings tilstanden, kan imidlertid en mer omfattende, kontinuerlig inspeksjon over rørledningen utføres en gang iblant for å måle potensialforskjellen, f.eks. med mellomrom på ca. 3

15 m langs rørledningens lengde.

Tidligere er forskjellige metoder blitt benyttet for å utføre slike forholdsvis tett beliggende inspeksjoner. Ved én metode blir en rull av forholdsvis tung, isolert metalltråd tilkoplet til rørledningen ved en prøveledning, og metalltråden trekkes fra rullen over bakken langs rørlednings-strekningen. Kobber-kobbersulfat-halvcellen anbringes direkte over rørledningen med mellomrom på f.eks. 3 - 15 m, og både avstands- og potensialforskjellsmålinger utføres og registreres manuelt. Ved denne metode har målingsunøyaktig-heter inntruffet på grunn av akkumulasjon av statisk elektri-sitet på den slepede metalltråd. Alternativt festes metalltråden til prøveledningen, og rullen transporteres ved hjelp av et kjøretøy langs rørledningsstrekningen. I begge tilfeller kreves imidlertid en eller annen form for kjørende transport for rullen, og vanligvis er motordrevet utstyr nødvendig for å spole tilbake metalltråden på rullen. Et slikt system har imidlertid en rekke ulemper. Det rulltrans-porterende kjøretøy og det motordrevne tilbakespolingsutstyr er tungt, kostbart og forbruker energi, såsom brennstoff og/ eller elektrisk kraft. Flere arbeidere er vanligvis nødven-dig. Da mange inspeksjoner må. utføres over jordbruksland, avling, etc, og i barskt terreng, såsom klippefulle fjell eller skogkledte områder, over strømmende elver, gjerder.og liknende hindringer, er bruken av et kjøretøy ofte forbudt eller umulig. Også den fysiske anstrengelse som er nødvendig for å trekke eller slepe den tunge metalltråd, er betydelig, spesielt når over en kilometer med metalltråd trekkes manuelt over ujevnt terreng. Den resulterende slitasje på metalltråden og hyppige brudd, og dertil elektrisk rullvedlikehold, bidrar ytterligere til omkostningene ved slike tidligere kjente systemer.

Ved en nylig forbedret metode for utførelse av slike forholdsvis tett beliggende inspeksjoner tilveiebringer en fleksibel dobbeltfunksjons-ledningstråd både elektrisk forbindelse med rørledningen via en prøveledning og nøyaktig avstandsmålingsinformasjon til inspektøren som beveger seg langs lengden av rørledningen. En rull med en sådan lett lednings- eller metalltråd bæres av inspektøren som kan gå langs rørledningens lengde, og ledningstråden driver en av-standsmålende enhet som bæres av inspektøren, for å indikere avstanden fra prøvestasjonen. Inspektøren bærer også en kobber-kobbersulfat-halvcelle som anbringes i kontakt med jord på utvalgte prøvesteder, og et måleinstrument for måling av potensialforskjellen mellom ledningstråden og halvcellen. En eneste inspektør utfører således både avstands-og potensialmålingene og kan skrive verdiene i. en journal, registrere dem verbalt på en bærbar båndspiller eller over-føre dem verbalt ved hjelp av radio for registrering på et annet sted. Lednings- eller metalltråden som benyttes for forbindelse med prøveledningen, trekkes ikke over bakken. I. stedet blir den ganske enkelt nedlagt etter hvert som rullen lettvint transporteres langs rørledningens bane. Dessuten er tråden økonomisk kasserbar og trenger ikke spoles tilbake for gjentatt bruk.

Ved en annen nyere metode blir trådforrådet, av-standsmålingsutstyret og det elektriske måleutstyr transpor-tert av en båt over en undervannsrørledning.

Transporterbarheten av det utstyr som benyttes ved denne forbedrede metode>letter gjennomføringen av tett beliggende inspeksjoner, f.eks. ved å redusere arbeidskraft- og/ eller utrustningsomkostninger i forhold til den førstenevnte metode. Da videre det benyttede utstyr er lett å transportere, kan det bæres av en eneste.inspektør, f.eks. også over barskt terreng og over de områder hvor kjørende trafikk er forbudt. Selv om metoden har en rekke fordeler fremfor de tidligere metoder som er beskrevet foran, blir likevel imidlertid avstandsinformasjonen og den elektriske informasjon vanligvis visuelt avlest og/eller manuelt registrert.

I tillegg til de fysiske problemer som er iboende

i tidligere kjente metoder, er kanskje den viktigste faktor riår det gjelder denne type inspeksjon, nøyaktigheten av.de innsamlede data. Rørledningsoppmålingén er ofte uriktig på grunn av flere faktorer. Disse omfatter strekking av måle-tråden på grunn av stans og stopp for hver avlesning, og unøyaktige metoder for å følge topografien i noen områder. Også verdien av det galvaniske potensial som utvikles mellom referanseelektroden og rørledningen, er en verdi som er mye

vanskeligere å måle nøyaktig enn hva som er åpenbart ut fra en overfladisk forståelse. Denne spenningsverdi kan være utsatt for en høy kontaktmotstand ved grenseflaten mellom elektrode og jord. Med mindre det benyttes et passende spen-ningsmåleinstrument med høy inngangsimpedans ville derfor mange avlesninger ha vesentlige feil. Tradisjonelt er det frem til de siste to eller tre år blitt benyttet potens.io-metriske voltmetre eller "D1 Arsonval"-måleinstrumenter med høy motstand. Uansett måleinstrument, er de begge helt under-legne sammenlignet med moderne elektroniske voltmetre (méd

en inngangsimpedans på 10 Mfi eller høyere). En annen faktor som bidrar til voltmetermålefeilen, er statisk eller frik-sjonsmessig elektromotorisk kraft (EMF) som genereres når kontakttråden trekkes langs bakken. Polariteten av disse ladninger kan være positiv eller negativ, men forvrenger i begge tilfeller den virkelige galvaniske spenning.

Fremgangsmåten og innretningen ifølge den foreliggende oppfinnelse letter inspeksjoner av nedgravde konstruksjoner, såsom rørledninger, elektriske kabler eller lignende, særlig ved i hovedsaken automatisk måling og registrering av elektrisk informasjon og avstandsinformasjon. Denne informasjon registreres fortrinnsvis i en form som lettvint kan manipuleres eller behandles i en regnemaskin og fremvises, f.eks. grafisk, for lettvint vurdering. Målingene kan-dessuten utføres med meget små avstandsintervaller mellom prøve-steder, for å oppnå en i hovedsaken kontinuerlig inspeksjon eller besiktigelse av rørledningen med mange data, men uten de tidligere ulemper med vesentlig reduksjon av inspeksjons-hastigheten og økning av vanskeligheten med dataevaluering.

Oppfinnelsen skal beskrives i forbindelse med inspeksjon av en.rørledning som er nedgravd under jorden. Oppfinnelsen kan. imidlertid også benyttes for inspeksjon av andre konstruksjoner, såsom kabler, og uttrykket rørledning kan derfor bety alle sådanne konstruksjoner, og den kan benyttes for måling av potensialforskjell, spesifikk motstand og andre målinger, eller med hensyn til andre elektrolytter, såsom vann, og uttrykket jordbunn kan derfor bety alle slike elektrolytter.

Kort angitt omfatter den elektriske inspeksjons innretning en elektrodeanordning som kan bringes i kontakt med elektrolytten nær konstruksjonen, en ledningstrådanord-ning for elektrisk og mekanisk sammenkopling av innretningen med konstruksjonen på et referansested på denne, og en log-gingsanordning for automatisk elektrisk avføling og lagring av potensialforskjellen mellom elektrodeanordningen og ledningstrådanordningen på et antall steder langs konstruksjonen.

Ifølge en utførelse av oppfinnelsen er innretningen tilpasset for å utføre elektriske inspeksjoner av konstruksjoner som er inneholdt i en elektrolytt, ved avføling og lagring av informasjon angående minst én variabel parameter med mellomrom i avhengighet av en andre variabel parameter, og omfatter en føleranordning for avføling av verdien av den nevnte ene parameter, en intervallanordning for overvåkning aV den nevnte andre parameter, idet intervallanordningen omfatter en anordning for frembringelse av intervallsignaler som indikerer forekomsten av sådanne respektive intervaller i avhengighet av den andre parameter, og en lagringsanord-ning som reagerer på forekomsten av intervallsignalene for automatisk lagring av informasjon som representerer den av-følte verdi av den nevnte ene parameter.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for utførelse av inspeksjoner av potensialforskjeller mellom en konstruksjon og en elektrolytt omfatter de trinn at det tilveiebringes et forråd av en langstrakt elektrisk leder, at lederen tilkoples elektrisk og mekanisk til konstruksjonen på et referansested på denne, at lederen slippes ut langs konstruksjonen, at en referanseelektrode bringes i kontakt med elektrolytten .på flere prøvesteder nær konstruksjonen, og at potensialforskjellen mellom referanseelektroderi og lederen på slikeprøvesteder automatisk avføles og lagres.

Med det foregående i minnet er det et hovedformål med oppfinnelsen å lette utførelsen av elektriske inspeksjoner av nedgravde metallkonstruksjoner, såsom rørledninger.

Et annet hovedformål er å øke mengden og nøyaktig-heten av data som oppnås under en sådan inspeksjon, og således øke informasjonsverdien av inspeksjonen.

Andre formål omfatter minimering av vekten av innretningen for utførelse av en sådan inspeksjon og minimering av kraftforbruket for en sådan innretning, idet en naturlig konsekvens erøkningen av kraftforsyningens levetid og den rørledningslengde som inspiseres før fornyelse av kraftforsyningen er nødvendig, tilveiebringelse av allsidighet, f.eks. ved å variere avstandsintervallene mellom målinger,

og ved å tillate flere typer av elektriske målinger dersom det ønskes, lettelse, når det gjelder utfiring av den kasser-bare ledningstråd, unngåelse av jordingsstøy som tidligere ble påtruffet f.eks. under våte forhold, tillatelse av sådan inspeksjonsutførelse under forhold hvor et kjøretøytransport-system ikke kan benyttes, reduksjon av omkostningene for slike inspeksjoner, minimering av avlingsbeskadigelse, reduksjon av den tid som kreves for å utføre slike inspeksjoner, og å gjøre det mulig å utføre flere typer av inspeksjoner og å utføre analyser av data.

Disse og andre formål og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå klarere etter hvert som beskrivelsen skrider frem.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med et illustrerende utførelseséksempel under henvisning til tegningene, der fig. 1 er et omgivelsesbilde som viser en inspektør som benytter innretningen ifølge oppfinnelsen til å praktisere den foreliggende fremgangsmåte for å inspisere en nedgravd rørledning, fig. 2 viser et sideriss, delvis bortbrutt og i snitt, av innretningens avstandsmåleenhet med dennes deksel fjernet,.fig. 3 viser et enderiss av avstandsmåleenheten i retning av pilene 3 - 3 på fig. 2, fig.

4 viser et grunnriss av avstandsmåleenheten i retning av pilene 4 - 4 på fig. 2, fig. 5 viser et ufullstendig snitt gjennom trådspole-sikringsmekanismen i enheten på fig. 2, fig. 6 viser et planriss idet man kikker inn i kraftforsy-nings- og elektronikk-ryggenheten av innretningen ifølge oppfinnelsen, fig. 7 viser et skjematisk blokkdiagram av elek-tronikkdelen av den elektriske inspeksjonsinnretning, fig. 8 er et flytdiagram som illustrerer den elektriske inspeksjons-innretnings virkemåte ved utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, fig. 9 viser et skjematisk elektrisk koplingsskjema av avstandsmålekretsen ifølge oppfinnelsen, fig. 10 viser et skjematisk elektrisk koplingsskjerna av den sentrale behandlingsenhet og dens direkte tilknyttede elektroniske kretser ifølge oppfinnelsen, fig. 11 viser et skjematisk elektrisk koplingsskjerna av en analog/digital-omformerkrets, fig. 12 viser et skjematisk elektrisk koplingsskjema av en mellomkoplingskrets for styring av en bånddrivanordning,

fig. 13 viser et skjematisk elektrisk koplingsskjerna av tastbord/indikatorenhet-kretsen i innretningen, og fig. 14 - 26 viser delvise flytdiagrammer som i forbindelse med fig. 8 illustrerer den beste måte for praktisering av oppfinnelsen.

Idet det nå henvises til tegningene, og innlednings-vis til fig. 1 - 6, er en elektrisk inspeksjonsinnretning ifølge oppfinnelsen generelt betegnet med 1. Den elektriske inspeksjonsinnretning er fortrinnsvis beregnet for å bæres og opereres av en eneste inspektør 2, og den er følgelig forholdsvis lett av vekt, bekvemt bærbar, holdbar og effektivt utnyttet. Innretningen 1 omfatter en avstandsmåleenhet (DMU) 3, én og fortrinnsvis to kontaktanordninger 4 for elek-, trisk potensial, en kraftforsyning, elektroniske målekretser og en bånddrivanordning som alle er inneholdt i en kraftfor-synings- og elektroriikk-ryggenhet 5, og en tastbord/indikator-enhet (KDU) 6, fortrinnsvis med en konvensjonell visuell indikator 7 og et tastbord 8 i

Avstandsmåleenheten 3 inneholder en spole eller et annet forråd. 10 (fig. 2) av forholdsvis lett, isolert, kasserbar lednings- eller metalltråd 11, fortrinnsvis av kobber, som tilveiebringer to funksjoner. Den ene funksjon av metalltråden 11 er tilveiebringelsen av en elektrisk forbindelse via en konvensjonell prøveledning 12 til én nedgravd metallrørledning 13. Den andre funksjon av metalltråden 11 er å drive en avstandsmålemekanisme 14 som frembringer elektrisk informasjon som angir den trådlengde som er lagt ut fra spolen eller rullen 10..

Spolen 10 er montert i en metallramme 15 for å avgi tråd 11 til avstandsmålemekanismen 14 med spinnertypevirk-ning, dvs. som en konvensjonell fiskesnørésnelle av spinner-typen. Da spolen 10 ikke roterer,' er muligheten for at denne setter seg fast og resulterende trådbrekkasje eliminert,, og integriteten av den elektriske forbindelse av tråden 11 med innretningens elektriske målekrets er maksimert. En trakt 16 leder tråden 11, etter hvert som den hvirvler av spolen 10, inn i avstandsmålemekanismen 14 hvor den føres over en friksjonsdrivhjulmontasje 17 og gjennom et lederør

18 fra hvilket tråden forlater avstandsmåleenheten 3.

Rammen 15 er understøttet i en elektrisk ikke-ledende beholder eller kasse 19 i avstandsmåleenheten, og de elektriske kretser i avstandsmåleenheten er isolert fra rammen for å unngå jordingsstøy via inspektøren.

Avstandsmålemekanismen 14 omfatter en bæreramme 20 på hvilken et drivtannhjul 21 er montert for å roteres sammen med drivhjulet 17. Videre roterer drivtånnhjulét 21 et følertannhjul 22, slik det er best vist på fig. 4. På føler-tannhjulet 2 2 er montert to magneter 23, 24 som fortløpende roterer forbi en pick-up eller oppfanger 25 av Hall-effekt-typen med en hastighet som er bestemt av den hastighet med hvilken tråden 11 legges ut fra avstandsmåleenheten 3. Ledninger 26 kopler pulser som frembringes i oppfangeren 25 etter hvert som de respektive magneter 23, 24 roterer forbi oppfangeren, til elektroniske målekretser i avstandsmåleenheten 3. En konvensjonell mekanisk teller 27 kan være koplet til følertannhjulet 22 for å frembringe en visuell indikasjon på.den trådlengde som legges ut.

Spolen 10 kan bære opp til flere kimometers lengde av tråden 11 på grunn .av den lille tråddiameter og den lette vekt av tråden. Ledningstråden 11 har fortrinnsvis en iso-lasjon av lakk- eller plasttype for å hindre elektrisk forbindelse med bakken, metallgjerder eller liknende etter hvert, som den legges ned mens inspektøren går langs bakken over rørledningen 13 for å utføre en inspeksjon. Spolen 10 er forsvarlig montert i avstandsmåleenheten 3 men lett avtag-bar for utskiftning når dette er nødvendig, ved hjelp av en f riks jonsholdemekanisme 30 (fig. 5),. Friksjonsholdemekanis-men 30 omfatter en gjenget bolt 31 som strekker seg gjennom en åpning 32 i metallrammens 15 basis, et hode 34 på. bolten, en på bolten mellom hodet 34 og rammen 15 anordnet sylinder eller brikke 35 av gummi eller et annet fjærende, elastomert materiale, og en vingemutter eller en annen strammer 36 på bolten 31. Boltens 31 hode 34 og en vesentlig del av gummisylinderen 35 strekker seg inne i spolens 10 hule, sentrale volum 37 som er avgrenset av en sylindrisk vegg 38 av spolen. Med spolen 10 anbragt over sylinderen 35 vil tiltrekking av vingemutteren 3 6 trekke bolthodet 3 4 mot rammen 15 for å ut-vide gummisylinderen 35 mot spoleveggén 38, slik at spolen 10 dermed pa sikker måte holdes i en fiksert posisjon i avstandsmåleenheten 3.

Den ene ende av tråden 11 strekker seg utenfor avstandsmåleenheten 3. Den andre ende av tråden 11 er ved et endeparti lia av denne forbundet med en. isolert polklemme 39 (fig. 2).

En avstandsmålekrets 4 0 i avstandsmåleenheten 3 mottar pulser på ledningen 2 6 fra Hall-effekt-bryter-oppfangeren 25 og.omformer disse pulser til elektrisk informasjon som indikerer lengden av tråd.11 som er lagt ut, og således den avstand som inspektøren 2 har gått langs bakken over rørledningen 13 bort fra prøveledningen 12. Avstandsmålekretsen 4 0 omfatter en målingsintervall-styrékrets .41 med et antall hånd- eller tommelhjulbrytere 42 eller andre anordninger som kan innstilles manuelt av inspektøren 2 for å bestemme de avstandsintervaller med hvilke potensialfor-sk jellsmålinger skal tas av innretningen 1. Som et typisk eksempel kan disse avstandsintervaller være så små som 15 cm og opp til så mye som 100 m eller mer, etter ønske. For optimalt effektiv anvendelse av den elektriske inspeksjonsinnretning 1 vil imidlertid avstandsintervallene fortrinnsvis være av størrelsesordenen 3/4 til ca. 15 ra.. Avstandsmålekretsen 40 frembringer et målingsintervall-styresignal hver gang en trådlengde lik det avstandsintervall som er innstilt på tommelhjulbryterne 42, er blitt lagt ut fra avstandsmåleenheten 3, for å bringe de elektroniske kretser i ryggenheten 5 til å utføre og registrere en potensialfor-sk jellsmålére? Et signalhorn 43 blir også kortvarig energi-sert som reaksjon på hvert målingsintervall-styresignal for å indikere at en potensialmåling er blitt tatt, og en null-stillingsbryter 44 kan opereres selektivt av inspektøren 2 for å nullstille avstandsmålekretsen 40 ved begynnelse... av en inspeksjonsoperasjon.

Flere integrerte kretser 45 i målingsintervallstyrekretsen 41 og også signalhornet 4 3 og nullstillihgsbry-teren 44 er montert på ett eller flere trykte kretskort 46 i avstandsmåleenheten 3. Et flerlederkoplingsstykke 4 7 mottar rørlednings-potensialsignale.ne fra ledningstråden 11 og klemmen 39 via en ledning 48, målingsintervall-styresignalene fra avstandsmålekretsen 40 via en ledning 49, og jordbunnpotensialsignalene fra kontaktanordningene via en bananplugg .. 50 og en ledning 50a. En flerlederkabel 51 kobler disse signaler til de elektroniske kretser i ryggenheten 5.

Ryggénheten. 5 omfatter en metallkappe 52 med en hengslet dør 53 som understøttes på ryggen og skuldrene til inspektøren 2 ved hjelp av et metallrammeverk, fortrinnsvis av lette aluminiumsøyler 54 og remmer 55. Innei i kappen 52 finnes en elektrisk kraftforsyning 57 for innretningen 1, elektroniske kretser 58 av hvilke de fleste fortrinnsvis befinner seg på. trykte kretskort som er montert i en kort-holder 58a, og en kassettbånddrivanordning eller et annet registreringsapparat 59. Kraftforsyningen 57 inneholder fortrinnsvis to gjenoppladbare batterier, f.eks. 12 volt bly-akkumulatorbatterier, for tilførsel av positiv, og négativ spenning i forhold til en felles jord, og som er i stand til å skaffe effekt til innretningen 1 i opp til ca. 20 timer. Kraftforsyningen 57 kan også være koplet via kabelen 51 for

å tilføre effekt til avstandsmålekretsen 40. De elektroniske kretser 58, som skal beskrives nærmere nedenfor, under henvisning til fig. 9 - 13, bevirker elektronisk måling av potensialf orsk jéllssignaler og styring av bånddrivanordningen 59 for lagring av data angående sådanne signaler, de steder på hvilke potensialforskjellsmålinger tas, og informasjon angående generelle trekk, såsom den klient for hvilken inspeksjonen skal gjøres, topografiske hindringer i inspeksjonsbanen, etc. Registreringsapparatet 59 er fortrinnsvis en bånddrivanordning av typen Memodyne 933 som drives i en inkremental modus bare når den anropes, og dermed sparer effekt, for å lagre digital informasjon angående inspeksjonen på et magnet-bånd.

Tastbord/indikator-enheten 6, som kan aktiveres og deaktiveres selektivt ved omstilling av en bryter 60, omfatter et konvensjonelt hexadesimalt (16-tasters) tastbord 8. Ved inntrykking av respektive taster kan inspektøren 2 inn-føre tastborddata, såsom ordredata for å beordre en viss operasjon av de elektroniske krets-.er 58 eller særtrekkdata angående inspeksjonens beskaffenhet, f.eks. rørledningseier, inspeksjonsdato, beliggenheten av hindringer, såsom gjerder og elver, ete., for lagring av bånddrivanordningen 59. Tastbord/indikator-enheten 6 er koplet til kretsanordningen 58 via en kabel 62. Den visuelle indikator 7 er fortrinnsvis en indikator av væskekrystalltype som energiseres av signaler fra den elektroniske kretsanordning 58 som avgis via kabelen 62 for å indikere potensialforskjellsmålinger som utføres automatisk av den elektriske inspeksjonsinnretning 1, tastborddata som innføres via tastbordet 8, etc.

Hver av potensial-kontaktanordningene 4 omfatter for eksempel en kobber-kobbersulfat-halvcelleelektrode 63, 64 som er festet til en ikke-metallisk stokk 65, 66. En elektrisk ledning 67, 68 fra hver halvcelle er fastklebet til en respektiv stokk, og ledningene er forenet i en mekanisk og elektrisk forbindelse 69, slik at halvcellene effektivt er elektrisk parallellkoplet. En ytterligere ledning 70 avgir jordbunnpotensialsignalene via bananpluggkoplings-stykket 50 og tråden 50a til koplingsstykket 47.

Under drift av den elektriske inspeksjonsinnretning i overensstemmelse med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ville en inspektør 2 feste avstandsmåleenheten 3, ryggénheten 5 og tastbord/indikator-enheten 6 på seg selv, f.eks. som vist på fig. 1. Inspektøren 2 ville også tilkople en ende av ledningstråden 11 til prøveledningen 12, han ville innstille tommelhjulbryteren 42 på et ønsket avstandintervall mellom suksessive potensialforskjellsmålinger for utførelse av den elektriske inspeksjonsinnretning 1, og med tastbordet 8 innkoplet ved hjelp av bryteren 60 ville han på tastbordet inntaste spesiell identifiseringsinformasjon angående in-, speksjonen, slik som foran angitt. Deretter ville bryteren

60 bli omstilt for å utkople tastbordet 8, inspektøren ville kortvarig omstille nullstillingsbryteren 44 for å nullstille avstandsmålekretsen 40 som forberedelse for start av inspeksjonen. Deretter taes stokkene 65, 66 i hånden for å holde halvcellene 63, 64 i kontakt med jordbunnen. Inspektøren 2 går deretter langs .bakken over rørledningen 13 mens også stokkene og halvcellene medføres idet han fortrinnsvis sikrer at minst én halvcelle alltid er i direkte kontakt med jord-, bunnen. Etter hvert som inspektøren går, legges ledningstråden 11 ut fra avstandsmåleenheten 3, og hver gang et avstandsintervall lik det intervall som er innstilt på tommelhjulbryterne 42 er lagt - ut og følgelig medført av inspek-tøren, energiserer et målingsintervallstyresighal kortvarig signalhornet 43 og bringer den elektroniske kretsanordning 58 til å måle potensialforskjellen mellom jordbunnpotensial-signalet på ledningen 50a fra den ene eller begge halvceller 63, 64 og rørledningspotensialsignalet fra ledningstråden 11. Dataene angående størrelsen av dette potensialforskjellssignal registreres i bånddrivanordningen 59.

Lydsignalene fra signalhornet 43 indikerer for inspektøren at målinger,taes av den elektriske inspeksjonsinnretning på automatisk måte, og signalenes repetisjonsfre-kvens Indikerer også den hastighet med hvilken inspektøren utfører inspeksjonen.

Da avstanden og de elektriske data måles og registreres automatisk, da ledningstråden 11 er lett, lang og kasserbar, hvilket eliminerer behovet for tilbakespoling,

og da batteriet 57 har en vesentlig lagringskapasitet, kan store avstander dekkes av inspektøren 2 ved utførelse av en effektiv inspeksjon uten at han må erstatte eller gjenopp-lade batteriet, erstatte ledningstråden 11, tilkople på nytt til en etterfølgende prøveledning 12, etc, og således forbedres den effektivitet med hvilken slike rørlednings-inspeksjoner kan utføres. Da videre inspektøren 2 også kan krysse vanskelig terreng eller hindringer, såsom gjerder, avlingsfelter, elver, etc, på meget effektiv måte, særlig i forhold til tunge kjøretøyers evne til å gjøre dette,.blir den effektivitet med hvilken en inspeksjon kan utføres, ytterligere øket.

De data som oppnås med innretningen 1, registreres fortrinnsvis i digitalt format ved hjelp av bånddrivanordningen 59. Dataene kan være særdeles rikelige når meget små avstandsintervaller benyttes, og de kan lett tilpasses for regnemaskinanalyse på ytterst effektiv måte for å tilveiebringe, utgangsinformasjon i mange forskjellige formater, deriblant kvantitative, grafiske, komparative og andre for mater. Denne evne optimerer ytterligere verdien og anven-delsen av inspeksjonsinformasjonen for maksimal effektivitet ved katodisk beskyttelse av den inspiserte rørledning, iberegnet for eksempel ikke bare analyse av data som er tatt under en fersk inspeksjon, men også en historisk sammenlikning med dé data som ble tatt tidligere.

Etter at en inspeksjon er blitt fullført, kan inspeksjonssluttinformasjonen inntastes til bånddrivanordningen 59 via tastbordet 8. Magnetbåndkassetten kan deretter fjernes og sendes til et regnemaskinanlegg for dataanalyse, slik at' sådan analyse dermed lettes.

På bakgrunn.av det foregående vil det være klart at de elektriske målinger som tas ved hjelp av den elektriske inspeksjonsinnretning, vil være ytterst nøyaktige på grunn av at disse målinger på den ene side tas automatisk, og målingene på den annen'side tas med forholdsvis nøyaktig definerte mellomrom som er bestemt elektronisk ved hjelp av målingsintervallstyrekretsen 41 uten hensyn til den hastighet med hvilken inspektøren 2 går langs banen for rørledningen 13.

På fig. 7 er vist et skjematisk blokkdiagram av de elektriske deler av innretningen 1. Innretningen 1 inneholder en mikroregnemaskin 80 med et antall inngangs/utgangs- . meliomkoplihger som er koplet til periferiutstyr. Mikroregnemaskinen 80 omfatter en mikroprosessor 81, en høyfre-kvens-klokkegenerator 82, en kraftforsyning 83 som kan være av regulatortypen som mottar uregulert ihngangseffekt fra kraftforsyningsbatteriet 57, et leseminne (ROM) 84 og et konstant-aksesstidsminne (RAM) 85. Periferiutstyret som mikroprosessoren 81 er tilkoplet til, omfatter bånddrivanordningen 59, tastbordet 8 og væskekrystallindikatoren 7 i. tastbord/indikator-enheten (KDU) 6, og en sanntidsklokke 87 som angir for eksempel den aktuelle tid på dagen. Andre periferianordninger eller utstyr som er koplet til mikroprosessoren 81, omfatter en intervall-vippekrets (latch circuit) 88 som mottar pulsene i målingsintervall-styresignalet fra avstandsmålekretsen 40, og en analog/digital (A/D)-omformerkrets 89. En multiplekset inngangsimpedanskrets 90 er koplet som vist for å motta rørledningspotensialsignalet hhv. jord-bunnpotensialsignalet på ledninger 91, 92 som er forbundet med kabelen 51. Kretsen 90, som skal beskrives i detalj under henvisning til fig. 11, forbedrer ytterligere nøyaktig-heten av de potensialforskjellsmålinger som utføres av innretningen 1, i hovedsaken ved å kompensere for høy kontaktmotstand mellom referansecellene 63, 64 og jorden. A/D-omformeren 89 omformer det analoge potensialforskjellssignal på ledningene 93, 94 på kretsens 90 utgang til digital informasjon som kan behandles av mikroprosessoren 81 og lagres via bånddrivanordningen 59. Mikroprosessoren 81 er via en adresse-samleleder eller såkalt adressebuss 95 og en databuss 96 koplet til visse periferianordninger som vist, og er via en ledning 97 koplet for å motta målesignaler fra intervall-vippekretsen 88 som bestemmer når den digitale verdi av forskjellen mellom rørlednings- og jprdbunn-potensialsignalene skal avføles, måles og lagres.

På fig. 8 er vist et flytdiagram 100 som representerer virkemåten for den elektriske inspeksjonsinnretning 1

under styring av mikroregnemaskinen 80. I overensstemmelse med konvensjonell regnemaskinprogrammeringsteknikk kan flytdiagrammet 100 reduseres til regnemaskinprograminformasjon som kan lagres for eksempel i ROM-minnet 84 for å bevirke sådan styrt operasjon av innretningen 1. Flére subrutiner er angitt i flytdiagrammet 100, og disse skal beskrives kort nedenfor.

Når en inspektør kort omstiller en nullstillings-bryter 44a (fig. 10) til dennes nullstillingsposisjon, som angitt ved 101 i flytdiagrammet 100, starter systemet 1 sin operasjon, blokk 102. Følgelig blir de forskjellige registre i mikroregnemaskinen 80 igangsatt eller initialisert på konvensjonell måte, blokk 103, og deretter kalles en systeminitialiseringssubrutine (ISYS), blokk 104, for å initialisere periferianordningene som er koplet til regnemaskinen 80. Systeminitialiseringssubrutinen 104 initialiserer primært bånddrivanordningen 5 9 for å sikre at kassetten er på plass, at hodet er belastet og at kassetten er klar til å operere i transport-forbvermodus. Systeminitialiseringssubrutinen 104 initialiserer også indikatoren 7, tastbordet 8 og A/D-omformeren 89.

Etter denne systeminitialisering kalles en inspek- sjonsinitialiseringssubrutine (ISUR), blokk 105. Inspeksjonsinitialiseringssubrutinen 105 benyttes til å innmate data fra tastbordet 8 angående firmanavn, f.eks. rørled-ningseier, rørledning-til-rørledningssted som inspiseres,: inspeksjonsretning og operatør- eller inspektøridentifika-sjon.

Etter å ha fullført disse inxLialiseringsprosedyrer går flytdiagrammet 100 inn i en sløyfe ved hjelp a<y>hvilken

mikroregnemaskinen 80 fortsetter å se etter et signal som

l indikrerer at tastbordet 8 er innkoplet eller gjort funksjonsdyktig, blokk 106, eller et målingsintervall-styresignal som indikerer at en potensialforskjellsmåling skal ut-føres, blokk 107. Dersom tastbordet 8 er innkoplet, blokk

106, ved hjelp av bryteren 60, kalles en tastborbehandlings-subrutine (KYBD), blokk 108, for å muliggjøre innføring.av informasjon fra tastbordet 8 i mikroregnemaskinen 80. Når tastbordet er innkoplet på denne måte, blir den fra tastbordet innførte tastbordinformasjon vanligvis fremvist på indikatoren 7. Når en målingsintervall-styresignalpuls mottas, ) blokk 107, kalles en potensialavlesningssubrutine (PTRDG),

blokk 109, hvoretter innretningen 1 utfører en potensialfor-sk jellsmåling , lagrer de data som oppnås angående denne måling, og returnerer til punktet 110 i den viste flytdia-gramsløyfe. En mer omfattende beskrivelse av de trinn som i er vist i flytdiagrammet, skal beskrives mer detaljert i forbindelse med fig. 14 - 25.

På fig. 9 er avstandsmålekretsen 40 vist i'detalj.

En sådan krets er beskrevet mer detaljert i den parallelt-løpende US-patentsøknad nr. 972 041 av 21. desember 1978,

) med titelen "Electrical Survey Apparatus and Method With Automatic Distance Measuring". Elektrisk effekt til denne krets tilveiebringes av batteriet 5 7 som har sin negative pol koplet til en kilde for jordreferansepotensial 120,

hvis symbol benyttes i alle de viste og beskrevne koplings-> skjemaer, og hvor batteriets positive pol er koplet via en bryterarm 121 i nullstillingsbryteren 44 til en klemme 122 for regulert V ^-effekt. En kondensator 123 sørger for

konvensjonell filtrering for Vcc~effektsignalet. Andre eksempler på V -effektforbindelser, som mottar effekt fra cc

klemmen 122, er på liknende måte identifisert med bokstavene Vcci alle de foreliggende tegninger. Nullstillingsbryteren 44 omfatter også en bevegelig bryterarm 124 og en fjær 125. Nullstillingsbryteren 44 har følgende tre stillinger: I én stilling, av-stillingen, er bryterarmen 121 åpen og bryterarmen 124 er tilkoplet som vist på fig. 9. I på-s tiningen er bryterarmen 121 lukket og bryterarmen 124 forblir også, som vist på fig. 9, tilkoplet for å motta et Vcc-effektsig-nal. I en nullstillingsposisjon av bryteren 44, som er en ustabil posisjon som motvirkes av fjæren 125 tilbake mot på-stillingen, kan bryterarmen 124 kortvarig holdes manuelt i forbindelse med kilden for jordreferansepotensialet 120 for å bevirke nullstilling av en konvensjonell "avhoppings"-krets ("debouncing circuit") 127. Kretsen 127 omfatter to inverterende forsterkere 128, 129 som etter nullstilling frembringer et positivt nullstillingssignal på en ledning 130. Hensikten med dette nullstillingssignal er å bevirke energisering av signalhornet 43 og en nullstilling av målingsintervall-styrekretsens 41 tellere som skal beskrives nedenfor. Etter at bryteren 44 er frigjort til "på"-tilstand, vil systemet 1 være klart til å operere slik som beskrevet i detalj nedenfor.

I avstandsmålekretsen 4 0 frembringer Hall-effekt-bryter-oppfangeren 25 (fig. 4) på ledningen 26 en rekke elektriske pulser med en frekvens som er lik det doble av føler-tannhjulets 22 rotasjonsfrekvens, da det i dette hjul er anordnet to magneter. Størrelsen av følertannhjulet 22 og dettes tannhjulsforhold i forhold til drivtannhjulet 20 velges fortrinnsvis slik at en separat puls frembringes på ledningen 26 hver gang en lengde på 0,15 m av tråden 11 er blitt utmatet via friksjonsdrivhjulet 17 og lederøret 18. Puls-toget på ledningen 26 passerer via en buffer-OG-port 133 og fra denne via en ledning 134 til en "vippe"-flip-flop-krets 135 av D-type ("D type toggle flip-flop circuit"),. Når.flip-flopen 135 nullstilles av et signal på en.ledning 136, blir Q-utgangen lav. Deretter vil Q-utgangen bli høy etter mottagelse av den første puls på ledningen 134, den vil- bli lav etter mottagelse av den neste puls på ledningen 134, etc. Hver gang Q-utgangen er høy, er dette således ehindikasjon på at en trådlengde på 0,15 m, 0,45 m, etc., er blitt utmatet, mens hver gang Q-utgangen er høy, indikerer dette at et like multiplum av 0,15 m er blitt utlagt fra avstandsmåleenheten 3.

Flip-flopens 135 Q-utgang er via en ledning 137 koplet i en tilbakekoplingsbane via en ledning 138 og til en klokk.einngang til en programmerbar BCD-nedfeller ("binary coded decimal down counter") 139, f.eks. en integrert krets av typen RCA nr. CD4 0102BE. En liknende programmerbar BCD-nedteller 140 er koplet til tellerens 139 utgangsledning 141 for å motta klokkesignaler på en ledning 14 2 fra denne hver gang telleren 139 når null. Tommelhjulbryterne omfatter fire konvensjonelle tommelhjulbrytermontasjer 42a - 42d, f.eks.

de som fremstilles av Cherry Manufacturing, som kan justeres for å innstille henholdsvis 1-, 10-, 100- og 1000-verdier fra hvilke tellerne 139, 140 vil telle ned på konvensjonell måte som reaksjon på klokkesignaler som tilføres til disse. Fire ledninger som er vist innkoplet mellom tommelhjulbryteren 4 2a og telleren 139, angir henholdsvis høye eller lave logiske, signalverdier avhengig av innstillingen på bryteren 42a, ved å danne forbindelser med V -tilførselen eller med

cc

jord, f.eks. via motstander 42a' som er vist med hensyn til bryteren 42a, for å programmere telleren til en verdi fra hvilken den må telle nedover som reaksjon på klokkesignaler som tilføres fra ledningen 137. Fire ledninger forbinder på liknende måte tommelhjulbryteren 42b og ikke viste motstander som er lik de ved 42a', med telleren 139 for samme formål . Det skal her bemerkes at der hvor parallelle ledninger skal sammenkoples, er det på alle tegninger for lettvint illustrasjon vist to klammere og en felles, eneste ledningsforbindelse, slik som den som er vist ved 143. Tommelhjulbryterne 4 2c og 42d er tilkoplet på liknende måte for å programmere den verdi fra hvilken telleren 140 vil telle nedover som reaksjon på klokkesignaler som mottas pa ledningen 142. Tellerne 139, 140 kan nullstilles ved hjelp av et signal fra en inverterende forsterker 144 og en ledning 145 for effektivt å lagre de i tommelhjulbryterne 4 2 innstilte, respektive verdier fra hvilke tellerne vil telle nedover som reaksjon på respektive klokkesignaler til disse. Når begge tellere 139, 140 har talt ned til en forutbestemt verdi,

etter ønske, f.eks. null, slik at signalene på deres utgangsledninger 141, 146 er logiske nullnivåer, vil et logisk null-signal bli frembragt av en ELLER-port 147 og invertert til et logisk én-signal ved hjelp av en inverterende forsterker 148 for tilførsel til en OG-port 149. Det signal som frembringes av den inverterende forsterker 148, er i virkeligheten et

foreløpig trådlengdesignal som indikerer at den ønskede trådlengde eller heltallige trådlengde målt i fot, slik den er innstilt i tommelhjulbryterne 42, er blitt utlagt fra avstandsmåleenheten 3 .

Tommelhjulbryterne 42 omfatter også en ytterligere tommelhjulbryter 4 2e som benyttes til å bestemme om lengden målt i fot eller størrelsen av det avstandsintervall med hvilket målinger skal utføres, skal være et helt tall eller et brøktall. Spesielt kan tommelhjulbryteren 42e innstilles for å frembringe et høyt signal på en ledning 150, slik at hver gang flip-flopens 135 Q-utgang blir høy, hvilket indikerer at et helt antall fot er blitt, lagt ut fra avstandsmåleenheten, frembringes et positivt signal ved hjelp av en OG-port 131 på en ledning 152, og dette positive signal blir ved hjelp av en ELLER-port 153 og en ledning 154 tilført til OG-portens 14 9 andre inngang, hvoretter denne vil frembringe et.målingsintervall-styresignal via en ELLER-port 155. Dette styresignal trigger en enkeltforløpsmultivibrator 156 som energiserer signalhornet 43 i en forutbestemt tidsperio-de , og overføres via en ELLER-port 157 og koplingsstykket 47

til den elektroniske kretsanordning 58 for å utføre måling av potensialforskjelissignalet. Når tommelhjulbryteren 42e alternativt frembringer et høyt signal på en ledning 160, vil en OG-port 161 frembringe et høyt signal på en ledning 162 hver gang en lengde av tråden 11 på 0,5 fot (0,15 m) er blitt utlagt fra avstandsmåleenheten 3, for å energisere OG-porten 14 9, som foran angitt, inntil den neste datapuls mottas av flip-flopen 135.

I den foreliggende beskrivelse betyr uttrykkene logisk én, positivt og høyt signal det samme, og logisk null, negativt og lavt signal betyr det samme.

Idet virkemåten for avstandsmåleenheten 40 oppsum-meres i det følgende, blir tommelhjulbryterne 42 manuelt innstilt på et ønsket målingsintervall på fra 0,5 fot til 9999,5 fot. Etter påvirkning av nullstillingsbryteren 44 for å nullstille denne krets, forårsaker et nullstillingssignal på ledningen 130 energisering av enkeltforløpsmultivibra-toren 156 for å påvirke signalhornet 43 og nullstille bryterne 139, 140 via den inverterende forsterker 144 og ledningen 145. Når inspektøren 2 deretter går over rørledningen 13, vil det på ledningen 132 bli frembragt et antall pulser som bevirker nedtelling av tellerne 139, 140. Hver gang den ønskede lengde av tråd 11 er blitt utlagt fra avstandsmåleenheten 3, slik som innstilt på bryterne 42, vil også et målingsintervallstyresignal fra ELLER-porten 135 bevirke energisering av signalhornet 43, en ytterligere nullstilling av tellerne 139, 140 til de verdier som er innstilt på tommelhjulbryterne 42a - 42d, og påvirkning via ELLER-portén 157

av den elektroniske kretsanordning 58 for å ta.en potensialforskjellsmåling og registrere dataene angående denne.

Fig. 10 viser den sentrale behandlingsenhet (CPU) 170 og.tilhørende kretser i den elektroniske kretsanordning 58. CPU-enheten 170 er fortrinnsvis en mikroprosesser 81 av typen RCA Model nr. CDP1802 med integrerte kretser. En 2000 MHz klokkesignalgenerator 82 som inneholder en krystall-oscillator 172, er koplet for å tilveiebringe klokkesignaler til CPU-enheten 170. Et antall inngangsklemmer, såsom VDD, Vcc, VENT, etc, som er vist ved 173, er koplet til Vcc-kraftforsyningen, og V -klemmen 174 er koplet til jordreferansepotensialet 120. Videre er et antall inngangsporter 175, såsom de som typisk er identifisert ved betegnelsene EFl, EF2 og EF3, koplet for å prøves av programvare, og en inngangsklemme FF4 er over én ledning 176 koplet til intervall-vippekretsen 88, for eksempel en flip-flop av D-type, som på en ledning 178 som klokkesignaler mottar målingsintervall-styresignalene fra kabelen 51, koplingsstykket 47 og ELLER-porten 157 (fig. 9). Det signal som tilføres til mikroprosessorens CPU-enhet 170 på ledningen 176,.vil således bevirke at den sentrale behandlingsenhet påvirker den.elektroniske kretsanordning 58 for å bevirke en måling og registrering, av potensialforskjellen mellom rørledning og elektrolytt. En puls på CPU-enhetens 170 Q-utgang vil nullstille flip-flopen 88 etter fullførelse av en sådan individuell måling og registrering.

Nullstillingsbryteren 44a kan manuelt lukkes kort-' varig for å tilveiebringe effekt via en avhoppings-vippekrets 181 for å nullstille den elektroniske kretsanordning 58. Nullstillingssignalet tilveiebringes på en ledning 182 til CPU-enhetens 170 CLÉAR-inngang for å forberede CPU-enheten for operasjon, f.eks. ved effekttilkopling ved start av en inspeksjon, eller etter korrigering av en feil slik som beskrevet nedenfor, ved å dirigere CPU-enheten 170 til starten 102 på dennes program (fig. 8).

Adressesamlelederen eller adressebussen 95 fra CPU-enheten 170 er koplet i to grupper av fire ledninger 183a hhv. 183b til to RAM-minner 184, 185 med integrerte kretser, f.eks. av typen RCA nr. CDP1822 . Adressebussen 95 er også koplet til et ROM-minne 186, f.eks. en integrert krets av typen INTEL EPROM nr. B2708L. Databusseh 96 fra CPU-enheten 170 er koplet i to grupper på fire ledninger 187, 187b til respektive konvensjonelle bussdrivkretser. 188a, 188b (RCA nr. CDP1856) og via sistnevnte til RAM-enhetene 184, 185 og ROM-enheten 186 via ledninger 189a, 189b. Data-, bussen er også koplet til en åtte-bits utgangsvippekrets 190 for å velge respektive I/O-porter, såsom individuelle kretskort som inneholder kontroller for bånddrivanordningen 59, KDU-enheten 6 og A/D-omformeren 89. CPU-enheten 170 frembringer tidsinnstillingspulser på utgångsporter som er koplet, til tidsinnstillingsledninger 191 for å styre visse kretser, slik som vist, idet tidsinnstillingspulsene på ledningene 191 angir hvor den sentrale behandlingsenhet befinner seg i sin.maskinsyklus til enhver tid. En NAND-port 192'som er koplet til den ene av tidsinnstillingsledningene 191, styrer operasjonen av dn vippekrets 193 som mottar bare de laveste fire bits fra adressebussen 183b og tilfører' de mottatte data ("latched in data") til en dobbel to-av-fire-dekoder 194 som dekoder adresseinformasjonen for å angi om informasjon skal innleses i den ene av RAM-enhetene 184, 185 eller utleses fra ROM-enheten 186. Vippekretsen 193 kan være en integrert krets av typen RCA nr. CD4076, og den doble to-av-f ire-dekoder 194 kan være en integrert krets av typen

RCA nr. CD4555. Et signal på den ene eller den andre av ledningene 195., 196 vil følgelig gjøre RAM-enhetene 184, 185 funksjonsdyktige. Et høyt signal på en ledning 197 og også et høyt signal på en ledning 198 på utgangen fra en NAND-port 198a som styres direkte av CPU-enheten 170, vil-bringe NAND-porten 199 til å utføre en chip- eller brikke-valgfunk-sjon for ROM-enheten 186 via en ledning 199a.

Videre tilveiebringes minnelesesignaler på en ledning 200 fra CPU-enheten 170, og minneskrivesignaler tilveiebringes på en ledning 201 fra CPU-enheten 170 for spesielt å styre operasjonen av RAM-enhetene 184, 185, og dessuten- vippekretsen 190.

Inngangs/utgangs- (I/O)-portvalgsignaler frembringes på ledninger 202, 203, 204 for å indikere hvilken I/O-port som er valgt til enhver tid. Ledningene 202 - 204 er koplet til en tre-av-åtte-dekoder 205 som frembringer et høyt signal på en ledning 206 når en I/O-port skal gjøres funksjonsdyktig. Signalet på ledningen 206 tilføres til vippekretsen 190 som et brikke-valgsignal for denne. I/O-portvalgledninger 207 kan gjøres selektivt funksjonsdyktige ved hjelp av vippekretsen 190 for å velge respektive I/O-porter etter ø-nske i overensstemmelse med informasjon som mottas fra databussen 189a, 189b. I den foretrukne utførel-se vil primært bare ledningene 208, 209 bli benyttet. Et høyt signal på ledningen 208 gjør bånddrivanordningen 59 (fig. 12) og KDU-enheten 6 (fig. 13) funksjonsdyktige, og et høyt signal på ledningen 209 gjør A/D-omformeren 89 (fig. 11) funksjonsdyktig. En ledning 214 fra vippekretsen 190 er koplet via en inverterende forsterker 215 til et signalhorn

215a for energisering av dette når en funksjonsfeil detek-teres av CPU-enheten 170, slik at operatøren kan ta hjelpe-forholdsregler. Signalhornet 215a kan også benyttes til å sørge for et programmerbart signal for å angi at en spesiell måling eller innføring skal gjøres på dette sted.

En logisk krets 216 som omfatter to ELLER-porter 217, 218 som er koplet til de respektive ledninger 202 - 204 fra CPU-enheten 170, og to NAND-porter 219, 220, som ved hjelp av en ledning 221 er koplet for å motta minnelesesignalet'på ledningen 200, styrer operasjonen av bussdrivkret sene 188a,. 188b. Hensikten med den logiske krets 216 er å muliggjøre drift av databussen i tre-tilstands-modus ("tri-state mode"), hvilket er konvensjonelt, for å hindre at støy på databussen 96 fra CPU-enheten 170 passerer videre til databussledningené 189a, 189b.

Virkemåten for den sentrale behandlingsenhet (CPU) 170 og de tilhørende kretser skal beskrives nærmere nedenfor i forbindelse med de kretser som er vist på fig. 11 - 13, og den flytdiagram-programinformas jon som er vist i de etter-følgende figurer.

En målekrets 249 for måling av potensialforskjellen mellom rørledning og jordbunn omfatter A/D-omformeren 89 som er vist på fig. 11. A/D-omformeren 89 benytter en integrert krets 250, f.eks. av typen Analog Devices D7550, som omformer det analoge signal som tilføres til denne via et konvensjonelt lavpassfilter 251 og en forsterker 251a på ledninger 252, 253, til "potensialindikerende" digitale data som representerer størrelsen av et slikt analogt signal. Kretsen 250 er en "quad-slope"-integrator med multipleksede utgangsbusser 254, 255 på hvilke det digitale signal avgis. Bussen 254 velges når et høyt signal frembringes på et multipleks-styreledning 256 for å frembringe det nevnte digitale signal. På liknende måte frembringes digitale data på bussen 235 når et høyt signal frembringes på en multipleks-styreledning 25 7. De multipleksede utgangsbusser 254, 255 er koplet til en åtte-bits énveis-bufferkrets 258 som energiseres av logiske NAND-og NOR-porter 259 hver gang den ene av de multipleksede styreledninger 256, 257 blir høye.. Utgangsledningene 260

fra bufferkretsen 258 er koplet til databussene 189a, 189b for å tillate avlesning av de potensialindikerende digitale data ved hjelp av CPU-enheten 170, særlig for senere lagring på kassetten (ikke vist) i bånddrivanordningen 59.

Elektrisk effekt tilføres til kretsen 250 ved klemmer 261 som vist. En kondensatorkopling 262 til jord 120 er anordnet for klokkeinngangen til kretsen 250, og en integra-torkrets bestående av en motstand 263 og en kondensator 264 er koplet til respektive klemmer i A/D-omformerkretsen 250. Kalibrering av kretsen 250 tilveiebringes ved hjelp av en motstands-delerkrets som omfatter et potensiometer 265 og to kondensatorer 266, 267. En referansespenning for kretsen 250 er tilveiebragt ved hjelp av en konvensjonell referanse-spenningsgenerator 268 som omfatter en operasjonsforsterker 269, en zenerdiode 270bg et stillbart potensiometer 271.

Målekretsen 24 9 omfatter også den multipleksede, variable inngangsimpedanskrets 9 0 mellom ledningene 91, 92 på hvilke rørledning-til-jordbunn (elektrolytt)-signalene mottas fra kabelen 51, og ledningene 93, 94 på den filtrerte inngang til A/D-omformeren 89. Inngangsimpedanskretsen 90 omfatter en høyimpedans-forsterkerkrets 27 2 som for eksempel har en inngangsimpedans (Rn) på ca. lx 10-^ ohm, en multi-plekserbryter 273 med brytere 273A, 273B-, en fast impedans 274A med en motstand (R,-,) på f .eks. ca. 22 x 10 ohm, og en fast impedans 274B med en motstand (Rc) på f .eks. 10 x 10<6>ohm. Dioder 275, 27 6 sørger for overspenningsbeskyttelse. Multipleksingskretsen arbeider for å prøve om det foreligger en brutt tråd- eller ledningsforbindelse til prøvestasjonen, eller en høyimpedans-réferanseelektrodekontakt. Med dette bryterarrangement kan tre forskjellige potensialer registreres: 1. E1- Normalt potensial, bryterne 273A og 273B åpne, 2. E2Bryteren 273B lukket, bryteren 273A åpen, 3. E3Bryteren 273A lukket, bryteren 273B åpen. Multiplekseren 273, f.eks. RCA 4052, benyttes som analog bryter. Når denne multiplekser koples åpen, vil kretsens 90 impedans ha en maksimal verdi, dvs. verdien av forsterkeren 272. Med bare multiplekserbryteren 273A lukket er kretsens 90 impedans tilnærmet lik verdien av motstanden 274A, og med bare multiplekserbryteren 273B lukket vil kretsens 90 impedans være tilnærmet lik verdien av motstanden 274B.

Ved drift av målekretsen 249 utføres potensialfor-skjellsmålingen av signalet over ledningene 91, 92 minst to ganger på hvert prøvested, f.eks. hver gang et målingsintervallstyresignal frembringes av avstandsmålekretsen 40. En sådan potensialmåling (E^) utføres med multiplekserens 273 brytere åpne, og den andre potensialmåling (E2) med bare multiplekserbryteren 273B lukket. Dersom forskjellen mellom de to målte potensialer er mindre eller lik en forutbestemt størrelse, f.eks. 5 millivolt, antas kontaktmotstanden mellom referanseelektroden 63 eller 64 og jordelektrolytten å være neglisjerbar, og den første potensialmåling E-^anses for å være det sanne potensial ET, som vil bli registrert. Dersom imidlertid størrelsen av forskjellen mellom E-^og R-overskrider den forutbestemte størrelse, utføres en tredje måling av potensialet E^med bare multiplekserbryteren 273A lukket. Dersom størrelsen av det sistnevnte potensial E^overskrider en ytterligere forutbestemt størrelse, f.eks. 3,5 volt, antas at forbindelsen mellom DMU-enheten 3 og prøve-ledningen 12 er avbrutt, f.eks. på grunn av en brekkasje i ledningstråden 11. Operatøren får da automatisk signal om feilen ved igangsetting av en alarm, f.eks. signalhornet, 215a, og fremvisning av en passende feilkode på indikatoren 7. Dersom imidlertid det sistnevnte potensial E^er mindre

ériJi' en sådan ytterligere, forutbestemt størrelse, antas at det foreligger en kontakt mellom referanseelektroden og jord med høy impedans, og det sanne potensial E^beregnes da i overensstemmelse med nedenstående likning:

Denne operasjon vil muliggjøre oppnåelse av i hovedsaken sanne potensialmålinger (ET) uten hensyn til endringer i kohtaktmotstand mellom de respektive elektroder 63, 64 og jordbunnen (elektrolytten). Det sanne potensial (E^,) lagres på kassetten og fremvises på indikatoren 7 ved hjelp av CPU-enheten 170.

A/D-omformeren 89 omfatter også en tre-av-åtte-dekoder 280, f.eks. en integrert krets av typen RCA Model CDP1853. Dekoderen 280 er forbundet med CPU-enhetens 170 ledninger 191 og 202 - 204 og med vippekretsens 190 ledning 209. Dekoderen 280 styrer start av integrasjon ved hjelp av A/D-omformeren 250 ved å tilveiebringe et startsignal på en ledning 281, og velger også inngangs/utgangs-portene eller I/O-bussene 254 eller 255 fra A/D-omformerkretsen 250. For eksempel virker et høyt signal på ledningen 209 slik at det gjør funksjonsdyktig dekoderen 280 pg følgelig også A/D-omf ormerkretsen 250, og et høyt signal på ledningen 281 med-fører at omformeren 250 begynner å integrere signalet på ledningen 252 i den av motstanden 263 og kondensatoren 264 bestående RC-integrator i.overensstemmelse med typisk "quad-slope"-operasjon. Kretsen 250 omformer det analoge potensialforskjellssignal på ledningen 252 til digital in-, formasjon i form av to åtte-bits informasjonsenheter.eller såkalte "bytes", idet hver byte inneholder for eksempel to fire-bits binært kodede desimalord. Den høyere ordens byte er i stand til å levere til bussen 254, og den lavere ordens byte er i stand til å levere til bussen 255 under styring av dekoderen 280 som styrer multipleksstyreledningene 256, 257 som reaksjon på signaler på ledningene 191, 202 - 204 og 209 fra GPU-enheten 170 og vippekretsen 190.

Dekoderen 280 styrer også en flip-flop 282 av dual D-typé, f .eks . en RCA CD4 013, som benyttes til å innlåse data fra to av databussens 189b ledninger 283, 284 på utgangen av bufferkretsen 258 for å gjøre funksjonsdyktige (lukke) eller å gjøre funksjonsudyktige (åpne) de analoge brytere i multi^-plekseren 273 via ledninger 285, 286. En OG-port 287 er koplet til den ene av tidsinnstillingsledningene 191 og til en utgangsledning 288 fra dekoderen 280 for å motta periodiske åpningssignaler fra denne for å strobe data fra ledningene 283, 284 inn i vippekretsen 282 for derved selektivt å åpne og lukke multiplekserens 273 bryterforbindelser.

På fig. 12 er vist mellomkoplingskretsen 300 for kassettdrivanordningen. Hensikten med kretsen 300 er å danne mellomkopling med bånddrivanordningen 59 som inneholder en indre elektrolyttstyreenhet som leveres av fremstilleren Memodyne, for å styre bånddrivanordningen og å utlese og innskrive data med hensyn til denne. Kassett-mellomkoplingskretsen 300 omfatter to bussdrivkretser 301a, 301b, f.eks. integrerte kretser av typen RCA nr. CDP185 7D, som er koplet til respektive av de toveis databussledninger. 189a, 189b. Bussdrivkretsene 301a, 301b er også koplet via ledningen 200 til CPU-enhetens 170 minne-leseklemme (fig. 10). Bussdrivkretsen 301a deler opp databussledningen 189a i et duplikat par av énveisbusser 189a' og 189a" som respektive datainn-' gangs (mottagnings)- og datautgangs-bussledninger, slik som vist med piler på fig. 12. På liknende måte oppdeler bussdrivkretsen 301b databussledningen 189b til et duplikatpar av énveisinngahgs- og énveisutgangs-bussledninger ved 189b<1>og 189b". Bussdrivkretsene 301a, 301b er som vist tilkoplet til fire åtte-bits data-vippekretsér 3 02 - 3 05 . En inngangs/ utgangs-port-dekoderkrets 306 er koplet til ledningene 191 og 202 - 204. Dekoderen 306 i forbindelse med den ene av tidsinnstillingsledningene 191 og minneleseledningen 200 bestemmer hvilken av vippekretsene 302 - 305 som skal påvirkes ved hvilket som helst gitt tidspunkt ved tilkoplinger til ledninger 307, 308. Minnelesesignalet på ledningen 200 tilføres til vippekretsenés 302 - 305 brikkevalgporter. En logisk ELLER-portkrets 309 kopler de forskjellige utgangsledhinger fra dekoderen 306 til bussdrivkretsene 301a, 301b for å påvirke disse hver gang høye signaler befinner seg på de respektive inngangsledninger til ELLER-portene 309. Utgangsledningene 310 fra kassettstatusregisteret, vippekretsen 302, er koplet til respektive klemmer i bånddrivanordningen 59 for å prøve eller kontrollere denne. Avhengig av de signaler som mottas på ledningene 310 fra bånddrivanordningen, kontrollerer vippekretsen 302 for å bestemme om kassetten er på plass, om båndet i kassetten befinner seg ved begynnelsen eller slutten av den rene båndsladd, om lydbåndhodet er innkoplet, om kassetten er skrive- eller innspillingsbeskyt-tet, og om kassetten er opptatt eller ikke, f.eks. om det forekommer en lese-, skrive-, tilbakespolings- eller frem-transportprosess. Kassett-kommandoregisteret, vippekretsen 303, er over ledninger 311 forbundet med bånddrivanordningen for å styre operasjon av denne, for eksempel å tilbakespole, reversere, innskrive, utlese, ta tilbake, stoppe, starte og transportere fremover. Kassettdataregisteret, vippekretsen 304, er over ledninger 312 forbundet med bånddrivanordningen for å avgi data for innskriving eller innspilling på kassetten, og for dette formål tilveiebringer de åtte ledninger 312 respektive informasjonsenheter ("bytes") for innspilling på kassettbåndet. Dataleseregisteret, vippekretsen 305,

er over ledninger 313 forbundet med bånddrivanordningen for

å utlese dataene fra kassetten etter at de er blitt innskrevet på kassetten, for verifiseringsformål og fremvisning på indikatoren 7. Hver av vippekretsene 302 - 305 kan være en integrert krets av typen RCA nr. CDP1852D.

Databussledningene 189a" og 189b" fra bussdrivkretsene 301a hhv. 301b er koplet til indikator- eller frem-visningskretsen 320 for å ta seg av styring av energisering av antallet av væskekrystallindikatorelementer 7' som utgjør respektive sifre 321 - 326 i indikatoren 7, slik som vist på fig. 13. De første to sifre 321, 322 er fortrinnsvis data-kontrollsifre (DCD) som angår visse status- eller operasjons-opplysninger om systemet 1, f.eks. om systemet arbeider i en initialiserings-, kjennemerke-datainnførings- eller potensialmålingsmodus, om en feiltilstand har inntruffet, etc, og de siste fire sifre 323 - 326 er datafremvisningssifre (DDD) som for eksempel fremviser elektrisk potensialforskjell som måles ved hjelp av systemet 1, kjennemerke- eller særtrekkinformasjon osv. Hver av busslednihgene 189a" og 189b" er koplet til tre respektive BCD-syvsegmentdekoder- og indika-tordrivvippekretser 327 - 332, f.eks. integrerte kretser av typen RCA nr. CD4056. Slik det er vist på fig. 13, er drivkretsene 327 - 332 ved hjelp av respektive forbindelser av busstype koplet for å bevirke energisering av respektive væskekrystallindikatorelementer 7' i de individuelle væske-krystallsifre 321 - 326 for derved å fremvise visse alfa-numeriske data. En firkantbølgegenerator 333 som f.eks. omfatter en integrert krets av typen RCA nr. 4047 og en RC-krets med en motstand 334 og en kondensator 335, tilveiebringer et firkantbølgesignal for konvensjonelle formål til drivkretsene 327 - 332. Videre er det anordnet en fire-bits indikatordrivkrets 339, f.eks. RCA 4054, for slukking og energisering av respektive kolon 340 via ledninger 341 og komma 342 via ledninger 343 etter ønske.

Tre OG-porter 350, 351, 352 for funksjonsdyktig-gjørelse av indikatordrivkretsene er koplet til respektive utgangsledninger fra dekoderen 306 (fig. 12) og til en OG-port 353 og en invertereride forsterker 354 . Når det ikke finnes noe minnelesesignal på ledningen 200 fra CPU-enheten 170, vil OG-porten 353 gjøre funksjonsdyktige eller åpne OG- portene 350 - 352. I overensstemmelse med respektive ut-gangssignaler fra dekoderen 306 vil da respektive OG-porter 350 - 352 frembringe nye signaler på respektive av ledningene 355 - 357 for å gjøre funksjonsdyktige respektive driv-kretser 327 - 332 for energisering av respektive indikator-sifre 321 - 326 (fig. 13).

Bryteren 60 for virksomgjørelse og uvirksomgjørel-se. av tastbordet er koplet til en virksomgjørelses- eller åpnings-vippekrets 360. Når bryteren 60 er i sin tastbord-virksomgjørelsesstilling, forårsaker et signal som frembringes på en ledning 361, at en NAND-port 362 på en ledning 363 frembringer et signal som koples direkte til CPU-enheten 170 (fig. 10) for å bringe CPU-enheten til å virksomgjøre tastbordet 8 og til å avlese dette. Når på den annen side bryteren 60 er i sin uvirksomgjørelsesstilling, vil utgangs-signalet fra vippekretsen 360 og,NAND-porten 362 hindre at CPU-enheten 170 avleser tastbordet, og dermed effektivt på elektronisk måte gjør dette funksjonsudyktig.

En NAND-port 364 mottar inngangssignaler fra minneleseledningen 200 og en ledning 365 fra dekoderkretsen 306 (fig. 12) når CPU-enheten 170 på en ledning 363 har mottatt, et signal som indikerer at tastbordet 8 er gjort funksjonsdyktig ved hjelp av bryteren 60. Når begge inngangssignaler til NAND-porten 364 er logisk én, avgis et elektronisk, åpningssignal via en ledning 366 til tastbortkretsen 367 (fig..13). Det elektroniske åpningssignal på ledningen 366 virksomgjør en tastbord-dekoderkrets 368, f.eks. en'National 74C922, for å omforme informasjon som mottas på bussledninger 369 fra respektive taster på tastbordet 8, til binært kodet desimalinformasjon på databussledningene 189a'. En kondensator 370 tilveiebringer en "avhoppings"-funksjon for å eliminere transientsignaler som frembringer på ledningene 369 ved lukning av respektive kontakter når taster på tastbordet 8 inntrykkes.

En ledning 371 som angir at tastborddata er tilgjengelige, tilveiebringer et lavt signal fra dekoderen 368 når en vilkårlig tast på tastbordet 8 er blitt inntrykket, for å operere via en NAND-port 372 som tilveiebringer informasjon til CPU-enheten 170 (fig. 10) som indikerer at en tast er blitt inntrykket, slik at den sentrale behandlingsenhet vil avlese informasjonen fra denne tast. Nærmere bestemt er ledningen 373 fra NAND-porten 372 koplet via en tilsvarende nummerert ledning direkte til CPU-enheten 170, slik det fremgår av fig. 10. Når sådanne tastborddata skal avleses, tilveiebringes dataene via databussen 189a' (fig. 12 og 13) til bussdrivkretsen 301a og fra sistnevnte til databussen 189a fra hvilken de avleses.

Den foretrukne utførelse av oppfinnelsen, omfattende både innretningen og fremgangsmåten for benyttelse av denne for å utføre inspeksjoner, er blitt beskrevet foran. Den etterfølgende beskrivelse vil bli rettet på flytdiagrammene ifølge fig. 14 - 25 som fremviser informasjon angående den beste driftsmodus for innretningen 1 under styring av mikroregnemaskinen 80 for utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Flytdiagrammene på fig. 14 - 25 er subrutiner som

innkalles under operasjon av hovedprogram-flytdiagrammet som er vist på fig. 8. Det vil innses at de trinn som er representert ved de forskjellige blokker i flytdiagrammene, av en fagmann på området kan omformes på konvensjonell måte til regnemaskinspråk og informasjon som kan lagres i ROM-enheten 84 for å styre operasjonen av mikroregnemaskinen 80 og hele innretningen 1. Selv om det ikke er vist, vil det innses at forskjellige subrutiner innføres eller kalles og returneres via typiske innførings- eller kalle- og retur-rutiner som holder seg å jour med forskjellige eksisterende tilstander og programbeliggenheten ved overgang til respektive subruti- . ner.

I den foretrukne utførelse er mikroprosessoren 81 en RCA CDP1802 med seksten interne registre (såkalte "kladde-bok"- eller "scratch pad"-registre), og følgelig er flytdiagrammene og programmet som skal beskrives nedenfor, kom-pilert eller sammenstilt for operasjon med en sådan mikroprosessor. Selvsagt kan også andre typer av mikroprosesso-rer benyttes når passende modifikasjoner utføres i flytdiagrammene og programmet.

Under registerinitialiseringsoperasjonen, blokk 103 på fig. 8, initialiseres de interne registre i CPU-enheten 170. For eksempel lagres adressene for to minnedel- eller magasinvisere ("stack pointers"), nemlig en parameter-magasinviser (PSP) og en program-magasinviser (SP) , i respektive interne registre 6 og 2 i mikroprosessoren 81, registeret (f.eks. register 3) som skal inneholde programtelleren (PC) bestemmes, og adressene for å peke på respektive subrutiner, iberegnet "innførings"-rutinen og "retur"-ru.tinen, bestemmes.

Når systeminitialiseringssubrutinen (ISYS), blokk 104 (fig. 8) innkalles, følger flytdiagrammet fig. 14. I blokken 400 velges I/O-porten 3 hvilket bevirker et høyt signal på ledningen 208 (fig. 10) som virksomgjør de kretser som er knyttet direkte til bånddrivanordningen 59, indikatoren 7 og tastbordet 8 på fig. 12 og 13. På samme tid holder et lavt signal på I/O-porten 2, dvs. ledningen 209 (fig. 10), A/D-omformeren 89 uvirksom. Deretter initialiseres kassett-kommandoregisteret 303 (fig. 12), blokk 401. Dette bevirker at kassettkommandoregisteret 303 utmater et åtte-bits dataord som for eksempel inneholder en stoppuls for å sikre.at kassetten stoppes, en foroverretningsbit for å sikre at bånddrivanordningen er klar for forover- og ikke revers-operasjon, en skrivebit i motsetning til en lesebit, en ikke-tilbakespolingsbit, en ikke-forovertransportbit og en ikke-startbit.

Kassettstatusen inrtmates deretter til statusregisteret 302 (fig. 12), blokk 402, og denne status avleses av CPU-enheten 170 for å bestemme,■ved hjelp av konvensjonell bitsammenlikningsteknikk, om kassetten er pa plass og lydbåndhodet er belastet, blokk 4 03. Dersom svaret på den fore-spørsel som er gjort i blokken 403, er bekreftene, utmates en forovertransportordre til bånddrivanordningen 5 9 via kom-mandoreristeret 303 (fig. 12), blokk 404. En forovertrans-port bevirker at bånddrivanordningen frembringer et inter-innspillingsmellomrom på magnetbåndkassetten, hvilket, til-kjennegir starten av en inspeksjon. Data vil deretter bli registrert på båndet etter det nevnte mellomrom, og bånddrivanordningen bør nå være klar for registrering. Kassettstatusen kontrolleres på nytt, blokk 4 05, ved avlesning av statusregisteret 302, og CPU-enheten 170 kontrollerer om forovertransportoperasjonen, som tar ca. 1 sekund, er blitt fullført, blokk 406. Dersom svaret på forespørselen i blokken 406 er negativt, går flytdiagrammet inn i en sløyfe via en bane 407 inntil forovertransportoperasjonen er blitt full-ført. Etter fullførelse av forovertransportoperasjonen, blokk 406, returnerer flytdiagrammet på fig. 14 via retursubrutinen til flytdiagrammet 100 på fig. 8.

Dersom svaret på forespørselen som gjøres i blokken 403 (fig. 14) er negativt, hvilket indikerer at kassetten ikke er på plass eller at hodet ikke er belastet, kalles en kassett-ikke-klar-subrutine (CNR) i blokken 410. CNR-subrutinen som er vist på fig. 15, innføres via "innførings"-subrutinen. En kassettkontrollkode, dvs. et spesielt dataord, som indikerer at bånddrivanordningen 59 ikke er klar, er innmatet eller innført i CPU-enhetens 17 0 akkumulator, fortrinnsvis ved hjelp av en innfør-umiddelbart-instruksjon, blokk 411. I blokkene 412 - 414 er det deretter hensikten

å bevirke operasjon av indikatoren 7 for å fremvise spesielle data, i dette tilfelle en kode "Hl" hvor det første siffer betyr at noe er galt med systemet og det andre angir at problemet ligger i bånddrivanordningen 59.

Hvert internt register i mikroprosessoren 81 eller CPU-enheten 170 er inndelt i to åtte-bits deler, f.eks. registre: 8.0 og 8.1 som kollektivt betegnes som register 8, og registeret 8.1 mates i blokken 412 med et åtte-bits dataord, nemlig datakontrollbitene (DCB), som vil bevirke at datakontrollsifrene (DCD) 321, 322 i indikatoren 7 (fig. 13) fremviser koden "Hl". Spesielt vil de fire høyere ordens bits i det åtte-bits ord som er lagret i registeret 8.1, når de er riktig-dekodet som binært kodede desimaldata, for eksempel, forårsake at indikatorsifferet 321 (fig. 13) fremviser bokstaven "H". På liknende måte vil de fire lavere ordens bits i registeret 8.1 styre indikatorsifferet. 322 (fig. 13) slik at det fremviser "1".

Registeret 9 i CPU-enheten 170 benyttes til å lagre et 16-bits dataord som inneholder fire diskrete fire-bits ord som nedenfor betegnet som datafremvisningsbitene (DDG) og som benyttes til å styre datafremvisningssifrene 323 - 326 (fig. 13). I blokken 413 fylles registeret 9 med tomrom slik at.DDG-bitene vil bevirke at datafremvisningssifrene 323 - 326 blir tomrom. I blokken 414 blir fylle-indikator-subrutinen (LDDSP) kallet, og blir innført via inn-føringssubrutinen.

Som det første trinn i LDDSP-subrutinen som er vist på fig. 16, innstilles eller velges parametermagasinviseren (PSP) i blokken 415, for eksempel for å være inneholdt i registeret 6. X-registeret i CPU-enheten 170 fylles følge-lig med informasjon som utpeker register 6 som den PSP til hvilken CPU-enheten vil henvise for etterfølgende trinn. Parametermagasinviseren PSP viser eller peker på adressen for en tom minneordcelle i RAM-minnene 184, 185 (fig. 10). Hver integrert krets i RAM-enhetene ("RAM IC") tilveiebringer fire bits av et 8-bits ord i hvert RAM-minne. Ved innskriv-ning i RAM blir følgelig informasjon innskrevet i begge RAM-enheters integrerte kretser. I blokken 416 blir datakontrollbitene (DCB) fra registeret 8.1 innmatet i både CPU-enhetens 170 akkumulator og i den RAM-minnecelle som er adressert av PSP, og utmates til vippekretsene 327, 328 som da energiserer datakontrollsifrene (DCD) 321, 322 for å fremvise koden "Hl". CPU-enheten 170 inkrementerer automatisk parametermagasinviseren PSP når den RAM-minnecelle som er adressert av PSP, er blitt benyttet. I blokken 417 dekrementeres følgelig PSP med én, slik at det vil innses at den minneordcelle som adresseres av PSP, benyttes bare som en "blind"- eller "narre"-celle på grunn av CPU-enhetens 170 spesielle krav. Under denne innmatning av datakontrollbitene (DCB) i vippekretsene 327, 328 vil forskjellige I/O-instruk-sjoner til dekoderen 306 (fig. 12) ha operert respektive NAND-porter 350 - 352 for selektivt å virksomgjøre de respektive vippekretser 327, 328 som vist.

I blokken 418 blir på liknende måte datafremvisningsbitene (DDG) fra registeret 9.1 innmatet i akkumulatoren og i den RAM-minneordcelle som er adressert av PSP, og utmates til vippekretsene 329, 330 slik de virksomgjøres eller strobes til åpning ved hjelp av et signal fra NAND-porten 351, for styring av datafremvisningssifrene 323, 324. I dette tilfelle vil disse datafremvisningssifre være tomrom. Parametermagasinviseren PSP dekrementeres på nytt i blokken 419, og en liknende operasjon utføres i blokken 420 f or . å innmate den lavere ordens "byte" av datafremvisningsbitene (DDG) fra registeret 9.0, og å fremvise de derved beordrede tomrom i datafremvisningssifrene 325, 326, slik som beordret av vippekretsene 331, 332. I blokken 421 dekrementeres PSP på nytt, og flytdiagrammet returnerer via retursubrutinen til blokken 422 på fig. 15.

I blokken 422 kalles en subrutine for innføring av tastborddata (EKB). EKB-subrutinen er vist på fig. 17A og 17B. Hovedhensikten med å innføre EKB-subrutinen ved dette tidspunkt, idet man er klar over at innføringen skyldes at kassetten ikke vaf klar i blokken 410 på fig. 14, er å få inspektøren eller operatøren av innretningen 1 til å erkjenne en forståelse av at kassetten ikke var klar. Denne erkjennelse oppnås ved at operatøren virksomgjør tastbordet 8 via bryteren 60 og inntrykker innføringstasten 60E (fig. 13).

I blokken 423 i EKB-subrutinen (fig. 17A) gjøres en forespørsel for å bestemme om tastbordet 8 er virksomgjort av bryteren 60, i hvilket tilfelle et signal avgis til CPU-enhetens 170 inngangsledning eller inngangsklemme 363. Dersom tastbordet ikke er virksomgjort, følger flytdiagrammet en sløyfe via en bane 424 i påvente av sådan v.irksom-<g>jørelse.

Når tastbordet 8 er virksomgjort, velges I/O-porten 3, blokk 425, hvoretter CPU-enheten plasserer et høyt signal på utgångsvippekretsens 190 ledning 208, og dermed virksomgjør kassettmellomkoplingskretsen 3 00, fremvisnings-kretsen 320 og tastbordkretsen 367. Målekretsen 249 gjøres da uvirksomt på grunn av et lavt signal på ledningen 209, I/O-port 2. Signalene på I/O-portens valgledninger 208, 209 vil vanligvis være komplementære.

Deretter initialiseres parametermagasinviseren (PSP), blokk 426, for å velge det interne CPU-regist.er 6 og for i dette register å plassere den adresse til en RAM-minneordcelle i hvilken data kan lagres i parametermagasinet ("parameter stack"). Deretter innstilles register X for å fortelle CPU-enheten 170 hvilket internt register som inneholder PSP, blokk 427. En forespørsel gjøres for å se om tastbordet 8 er blitt virksomgjort, blokk 428, ved at CPU- enheten på nytt kontrollerer ledningen 373. Dersom tastbordet ikke er virksomgjort, blir tomrom deretter innmatet i DDG-registeret 9, blokk 4 29, og i blokken 43 0 kalles deretter LDDSP-subrutinen (fra fig. 16) for å fremvise tomrom i indikatorsifrene 323 - 326.

Dersom imidlertid tastbordet 8 er virksomgjort i blokken 428, gjøres en forespørsel i blokken 431 for å se om eventuelle tastborddata er tilgjengelige, dvs. om en even-tuell tast er blitt inntrykket. For eksempel vil ledningen 373 (fig. 13) bli høy når en vilkårlig tastbordtast er blitt inntrykket, for å indikere direkte for CPU-enheten 170 at tastbordet skal avleses. Tastborddataene avleses deretter fra samlelederen eller bussen 189a'. Dersom ingen data er tilgjengelige, dvs. det er ikke inntrykket noen tast, følger flytdiagrammet en sløyfe via en bane 432 inntil en tast inntrykkes eller tastbordet gjøres uvirksomt. I sistnevnte tilfelle følger flytdiagrammet blokkene 429 og 430 slik som foran.

Når tastborddata er tilgjengelige, blokken 431, innmates disse via databussen 189a', blokken 433, til CPU-enheten 170. Da det bare er seksten taster på tastbordet 8, kan hver tast identifiseres ved hjelp av bare fire bits som tilføres til de fire databussledninger 189a'. Disse fire bits innmates for eksempel i de første fire eller fire lavere ordens bits i CPU-akkumulatoren, og i blokken 434 avmaskes akkumulatorens øvre fire bits. I blokken 435 blir det 4-bits dataord som identifiserer tastborddataene, dvs. den nettopp inntrykte tast, lagret i parametermagasinet slik det er adressert av PSP. En tidsforsinkelse er tilveiebragt i blokken 436 og sløyfen 437 inntil tasten er blitt frigjort.. Deretter gjøres en forespørsel i blokken 438 for å undersøke om den inntrykte tast var datainnføringstasten 60E. Idet det antas at innføringstasten 60E ble inntrykket for å indikere operatørens erkjennelse av at en feil var blitt oppdaget, for eksempel at kassetten ikke var klar, og idet det også antas at feilen nå er blitt korrigert, følger.flytdiagrammet linjen 439 til blokkene 429, 430 og til slutt til blokken 402

(fig. 14) for å fortsette i en sløyfe inntil kassetten er på plass og. hodet er belastet, slik som forespurt i blokken 403

på f ig . 14 .

De trinn som er identifisert ved 440 - 457, koor-dinerer innføringen av data via tastbordet 8 og fremvisningen av disse i respektive datafremvisningssifre 323 - 326. Når en datatast inntrykkes, skal den numeriske verdi av denne tast fremvises i det laveste ordens datafremvisningssiffer, såsom sifferet 326, og når den neste datatast inntrykkes, vil den første dataverdi bli forskjøvet én plass til venstre for fremvisning i det neste høyere ordens datafremvisnings-sif f er, såsom sifferet 325, og verdien av den nettopp inntrykte datatast vil bli fremvist i det laveste ordens datafremvisningssiffer 326, osv. Når alle fire datafremvisningssifre 323 - 326 er opptatt, vil inntrykking av en ytterligere datatast på tastbordet 8 forårsake at dataverdien i det høyes-te ordens fremvisningssiffer blir forskjøvet ut av indikatoren 7 da dens plass opptas av den neste lavere ordens bit, men dataverdien som forskyves ut av indikatoren, vil fremdeles være lagret i minnet for gjenoppkalling dersom det ønskes.

Idet det nå henvises til blokken 440 på fig. 17A, gjøres en forespørsel for å undersøke om den inntrykte tast er datautvisknings- eller dataslettetasten 60R. Dersom dette ikke er tilfellet, inkrementeres PSP i blokken 441 for å adressere en tom RAM-minneordcelle i parametermagasinet. Den høyere ordens 8-bits byte av datafremvisningsbits (DDG) fra registeret 9.1 innmates i CPU-akkumulatoren, blokk 442. Denne byte eller informasjonsenhet, av hvilken de fire høyes-te og fire laveste ordens bits styrer henholdsvis den høyes-te og nest høyeste ordens fremvisningssifre 323, 324, forskyves til venstre fire ganger, blokken 443, for å ødelegge den høyeste ordens dataverdi selv pm verdien fremdeles lagres i en spesiell celle i RAM 85. De forskjøvne data lagres deretter i parametermagasinet, blokk 444. De fire bits av et slikt lagret ord representerer verdien av det høyeste ordens datafremvisningssiffer 323. Deretter blir den laveste ordens byte av DDG-data fra CPU-registeret 9.0 innmatet i akkumulatoren, blokk 445, og forskjøvet mot høyre fire ganger, blokk 446, for å isolere verdien av den neste høyeste orden av datafremvisningssifferet 324 i de fire laveste ordens bit-posisjoner. De første og andre sifre som nettopp er oppnådd, kombineres i blokken 447 ved å kombinere den vor-di.' som da er til stede i akkumulatoren, med verdien i den RAM-minneordcelle som er adressert av PSP. Det nye dataord som således er oppnådd, lagres i det interne CPU-register. 9.1 (det høyere ordens DDG-register), blokk 448, idet de øvre fire bits i dette ord styrer datafremvisningssifferet 323 og de laveste fire bits styrer datafremvisningssifferet 324.

Deretter dekrementeres PSP, blokk 449, for å peke på den RAM-minneordcelle i hvilken den dataverdi som representerer den nettopp inntrykte tast, er lagret. Den lavere 8-bits byte av fremvisningsdata (DDG) fra registeret 9.0 innmates i akkumulatoren, blokk 450, forskyves fire ganger mot venstre, blokk 451, og kombineres i blokken 452 med tast-dataverdien, dvs. dataverdien av den nettopp inntrykte tast, fra parametermagasinet for å danne et 8-bits fremvisningsord som representerer de laveste verdier av de to lavere ordens datafremvisningssifre 325, 326 som skal fremvises av indikatoren 7. Det nye fremvisningsdataord (DDG) lagres deretter i det interne CPU-register 9.o, blokk 453. Maskering tilveiebringes deretter på konvensjonell måte, blokk 454, for å angi at den type data som er lagret i registeret 9.0, er en

kommando eller særtrekkode som er innført fra tastbordet 8,

. i stedet for en potensialforskjellsverdi.

I blokken 455 inkrementeres parametermagasinviseren PSP for å peke på en tom RAM-minneordcelle som inneholder parametermagasinet, og en annen viser TP6, som er en ord-viser som indikerer det antall 4-bits koder som er blitt innskrevet i minnet på grunn av inntrykking av fortløpende taster på tastbordet 8, blir også inkrementert. Viseren TP6 kan for eksempel være inneholdt i CPU-register 15. I blokken 456 kalles LDDSP-subrutinen (fig. 16) for å bevirke fremvisning av den DDG-informasjon som da er inneholdt i CPU-registeret 9. Etter fullførelse av LDDSP-subrutinen følger flytdiagrammet blokken .457 (gå til neste innføring) og en sløyfe LP2 tilbake til blokken 427 på fig. 17A.

Når ingen flere data skal innføres fra tastbordet 8, gjøres dette f unks jonsudyktig ved hjelp avbryteren 60. Som foran nevnt, returnerer flytdiagrammet da via blokkene 428 - 230 til blokken 402 på fig. 14 og går inn i enten den foran omtalte sløyfe via blokkens 403 benektelse eller fortsetter via blokkens 403 bekreftelse og kommer til slutt til blokken 105 i flytdiagrammet på fig. 8,

De trinn som er antydet i blokkene 458 - 465 (fig. 17B), har til hensikt å eliminere verdien av det laveste ordens datafremvisningssiffer fra den DDG-informasjon som er lagret i CPU-enhetens interne register 9 som styrer datafrem-visningssif rene 323 - 326. Ved inntrykking av slettetasten 60R slettes således den siste dataverdi som ved hjelp av en tast er inntastet fra tastbordet 8, og de gjenværende datafremvisningssifre på indikatoren 7 forskyves én plass mot høyre, idet det enten etterlates ét tomrom i det høyeste ordens datafremvisningssiffer 323, eller den dataverdi som var blitt forskjøvet ut av indikatoren, men fremdeles var lagret i minnet.

Dersom således den inntrykte tast er slettetasten. 60R, dekrementeres PSP i blokken 458 på fig. 17B, for å peke på det siste ord som ble innført i parametermagasinet. Den aktuelle avlesning eller utgangsverdi på indikatoren 7, som er lagret i CPU-registeret 9, innmates i CPU-akkumulatoren, blokk 459. Disse data i akkumulatoren forskyves ett fullstendig siffer mot høyre, dvs. fire bits, for å eliminere de fire bits som like før styrte datafremvisningssifferet'326, blokk 460. Dessuten kan de trinn som er beskrevet foran med hensyn til for eksempel blokkene 441 - 454, gjentas på konvensjonell måte for effektivt å oppnå en revers operasjon, slik den er representert ved avbruddet 460a i flytdiagrammets linje, for til slutt å oppnå et nytt DDG-dataord for lagring i CPU-registeret 9, blokk 461. Det neste trinn er å innmate i akkumulatoren verdien av viseren TP6 fra registeret 15 for det antall 4-bits ord som er innført fra tastbordet og lagret i minnet, blokk 462. I blokken 463 gjøres en forespør-sel for å undersøke om viseren TP6 er lik null. Dersom dette ikke er tilfellet, dekrementeres viseren TP6 med én, blokk 464, og LDDSP-subrutinen (fig. 16) kalles i blokken 465 for å.fremvise den nye DDG-informas jon i CPU-registeret 9 på datafremvisningssifrene 323 - 326. Etter at LDDSP-subrutinen er bli^t fullført returnerer flytdiagrammet via sløyfen LP2 for å fortsette.i overensstemmelse med de foran beskrevne trinn som for eksempel begynner i blokken 427 på fig. 17A. Dersom imidlertid viseren TP6 finnes å være lik null i blokken 463, hvilket indikerer at ingen DDG-data.skal finnes i registeret 9, følges linjen 466 som går forbi dekremente-ringstrinnet i blokken 464, for til slutt å kalle på LDDSP-subrutinen i blokken 4 65., som foran nevnt, for å fremvise tomrom i fremvisningssifrene 323 - 326.

Inspeksjonsinitialiseringssubrutinen ISUR, blokken 105 på fig. 8, innkalles nå for å innføre numeriske koder i innretningen 1 for lagring på kassettbåndet. Disse koder kan utleses i fremtiden ved hjelp av en regnemaskin når informasjonen på båndet analyseres. Kodene kan benyttes til for eksempel å identifisere det firma for hvilket inspeksjonen utføres, den rørledning som inspiseres, det spesielle avsnitt av rørledningen som inspiseres, inspeksjonsretningen, dvs. mot eller med strømmen av rørledningsproduktet, dag, måned og år for inspeksjonen, og det mannskap som utfører inspeksjonen.

ISUR-subrutinen er vist på fig. 18. I blokken 469 mates DCB-registeret 8 med det DCB-dataord som krever at datakontrollsifrene 321, 322 (fig. 13) fremviser "LO", hvilket indikerer at innretningen er klar til å akseptere informasjon som identifiserer navnet på det firma for hvilket inspeksjonen skal utføres. I blokken 470 mates DDG-registeret 9 med informasjon som vil forårsake at datafremvisningssifrene 323 - 326 fremviser tomrom. I blokken 471 kalles LDDSP-subrutinen (fig. 16) for å fremvise "LO" i datakontrollsifrene 321, 322 og tomrom i datafremvisningssifrene.

I blokken 472 innstilles datatypemasker, og et register, f.eks. register 14, i hvilket det vil finnes en adresse eller viser TP5, utpekes for å adressere en RAM-minneordcelle som inneholder datamaskene. Hensikten med disse masker er å vise at de umiddelbart etterfølgende data som vil bli lagret på kassettbåndet, er innledende informasjon om inspeksjonen."

Subrutinen for innføring av tastborddata (EKB) kalles deretter i blokken 473 for å tillate operatøren å innføre i minnet den informasjon som identifiserer det firma for hvilket inspeksjonen utføres. Etter at operatøren på tastbordet 8 har innført en passende kode for å angi dette firma, vil operatøren inntrykke innføringstasten 60E for å returnere fra EKB-subrutinens blokk 438 på fig. 17A. I blokken 474 innkalles deretter kassettinnskrivningssubrutinen (CWRT) for å påvirke bånddrivanordningen 59 på inkremental måte for å lagre på båndet informasjon som nettopp er innført av opera-tøren.

CWRT-subrutinen er vist på fig. 19. I blokken 475 initialiseres parametermagasinviseren (PSP) for å peke på en beliggenhet eller celle i RAM-minnet som befinner seg ved toppen av parametermagasinet i hvilket data ble innført for eksempel under EKB-subrutinen.

Magasinviseren (SP) innstilles i blokken 476 for å fortelle CPU-enheten 170 i hvilket register, nemlig register 2, magasinviseren er beliggende. Magasinviseren identifiserer en adresse i RAM-minnet i hvilken data vil bli lagret når de mottas på databussen 189. Statusen for.kassettbånddrivanordningen blir i blokken 477 tilført til den adresse i RAM-minnet som er utpekt av magasinviseren, slik som beskrevet fpran under henvisning til blokken 402 (fig. 14) .1 blokken 4 78 gjøres en forespørsel for å avføle om kassetten er på plass og hodet er nede. Dersom svaret er benektende, kalles CNR-subrutinen (fig. 15) i blokken 479. Dersom svaret i blokken 4 78 er bekreftende, blir båndstatusen på nytt innmatet i blokken 480 ved strobing av kassettstatusinformasjon fra ledningene 310 inn i statusregisteret 302 (fig. 12).

I blokken 481 gjøres en forespørsel for å avføle om kassettbånddrivanordningen er opptatt. Dersom kassetten er opptatt, går flytdiagrammet inn i en sløyfe via en linje 482 inntil kassetten ikke lenger er opptatt. Når kassetten ikke lenger er opptatt, mates akkumulatoren med verdien av viseren TP6 fra register 15, blokk 483, for å angi det antall dataord som det gjenstår å innskrive på båndet.

Idet det antas av viseren TP6 ikke er lik null, blokk 484, dekrementeres denne viser med én i blokken 485..

I blokken 486 innstilles PSP på nytt for å fortelle CPU-enheten i hvilket register, nemlig register 6, parametermagasinet eller parameterstabelen er beliggende. I blokken 487 blir informasjonen, nemlig den som nettopp er innført fra tastbordet 8 under EKB-subrutinen og lagret i den minnecelle i RAM som er adressert av.PSP, utmatét til kas-settdata-vippekretsen 304 (fig. 12) via bussene 189a, 189b og 18.9a" og 189b" for å gjøre disse data tilgjengelige for kassettbånddrivanordningen når det kreves av sistnevnte i overensstemmelse med dennes konvensjonelle, indre kontroll-krets som leveres sammen med bånddrivanordningen av leveran-døren Memodyne. Etter at disse data er utmatet.til kassett-data-vippekretsen, inkrementeres PSP automatisk med én i blokken 487, vanligvis for å peke på den neste beliggenhet i parametermagasinet. Inkrementeringen er en.automatisk operasjon i mikroprosessoren av typen RCA CDP1802.

Deretter skal dataene i datavippekretsen 304 ved hjelp av bånddrivanordningen 59 registreres på kassettbåndet ved hjelp av en instruksjon av typen "umiddelbar utmatning", hvorved et ord tas fra minnet og utmates til en utgangsport.

I blokken 488 innstilles følgelig CPU-enhetens 170 X-register på en verdi som angir programtellerens (PC) register 3. X-registeret er CPU-enhetens 170 minneadresseregister, og ved å innstille dette for å adressere programtellerregisteret, blir derfor CPU-enheten effektivt innstilt for en funksjon av typen "umiddelbar utmatning". Fra kassettkommandoregister-datavippekretsen 303 avgis deretter en kort startpuls på den ene av dennes utgangsledninger, blokk 489, for å starte bånddrivanordningen 59. De åtte databits fra datavippekretsen

304 vil deretter bli registrert i serie på kassettbåndet.

For å sikre gyldighet av de data.som registreres

på kassettbåndet, forekommer en feilkontrolloperasjon i overensstemmelse med trinnene 490 - 503. Parametermagasinviseren (PSP) dekrementeres med én, blokk 490, for å adressere den celle eller beliggenhet i RAM-minnet fra hvilken de data som nettopp er blitt innskrevet på kassettbåndet, ble avledet. I blokken 491 blir datainformasjonsenheten eller data-byte'n fra en sådan adressert RAM-beliggenhet innmates i en midler-tidig beliggenhet i CPU-enheten 170, f.eks. i viseren TP2 som er den laveste byte i det interne register 7 (7,0) . PSP inkrementeres med én, blokk 492, for å peke på det neste dataord i parametermagasinet som skal være det neste ord som

skal innskrives på kassettbåndet. I blokken 493 innstilles magasinviseren (SP) for å bringe CPU-enheten til å undersøke sitt interne register 2 for den neste RAM-adresse på hvilken data skal utleses eller innskrives. I blokken 494 innmates bånddrivanordningens status i den RAM-beliggenhet som a.dres-seres av magasinviseren. I blokken 495 gjøres en forespør-sel i konvensjonell bitsammenlikningsteknikk for å avsløre om kassetten er opptatt eller ikke. Dersom kassetten er opptatt, innføres en tidsforsinkelsesventesløyfe ved linjen 496. Dersom kassetten ikke er opptatt, blir dataene som mottas på ledningene 313 fra bånddrivanordningen, som angir de data som nettopp er skrevet på kassettbåndet, innført i lese- eller verifiserings-datavippekretsen 305, og tilføres via buss-ledningene 189a' og 189b' til den beliggenhet i RAM-minnet som adresseres av magasinviseren (SP). Akkumulatoren blir deretter i blokken 4 98 matet med den laveste databyte fra den midlertidige beliggenhet i viseren TP2, og i blokken 499 utføres en sammenlikning mellom akkumulatordataene og de data som er lagret i den RAM-beliggenhet som adresseres- av SP. I blokken 500 gjøres en forespørsel om det eksisterer noen feil. Dersom det ikke finnes noen feil, følger flytdiagrammet en sløyfe LP3 til blokken 483 for å innskrive det neste ord fra parametermagasinet på kassettbåndet, eller for å returnere tilbake til ISUR-subrutinen på fig. 18 dersom viseren TP6 er lik null i blokken 484.

Dersom det imidlertid finnes en feil i blokkene 499 og 500, dekrementeres PSP (to ganger) i blokken 501 for å peke på en beliggenhet eller celle i parametermagasinet som er en ubenyttet celle eller en celle i hvilken det ikke lenger er nødvendig, å opprettholde data. I blokken 502 lagres en "skrivefeil"-kode, f.eks. "B3", i en sådan celle eller beliggenhet som adresseres av PSP. Skrivefeilkoden tilveiebringes for endelig lagring på kassettbåndet, slik at en regnemaskin, for eksempel ved avspilling under analyse ved hjelp av regnemaskinen, vil motta denne kode som en indikasjon på at de umiddelbart foregående data kan inneholde en feil. I blokken 503 blir deretter viseren TP6, register 15, inkrementert med én for å indikere at det antall ord som er lagret i parametermagasinet, er lik feilkoden pluss det data ord i hvilket en feil nettopp ble oppdaget, pluss det antall gjenværende dataord i parametermagasinet som fremdeles skal innskrives på kassettbåndet. Deretter går CWRT-subrutinen gjennom blokkene 487 osv. til blokken 500. Dersom det ikke er blitt påtruffet noen feil ved registreringen av skrivefeilkoden på kassettbåndet, slik som forespurt i blokken 500, følges sløyfen LP3 slik som foran angitt, for å fullføre inn-skrivningen av informasjon på kassettbåndet. Hver gang en feil finnes i blokken 500, vil således to ekstra ord bli innskrevet på kassettbåndet, nemlig skrivefeilkoden og det umiddelbart foregående ord i hvilket en feil ble funnet ved det tidspunkt da det skulle ha blitt innskrevet på kassettbåndet.

Når viseren TP6 er lik null, blokken 484, går flytdiagrammet til blokken 510 (fig. 18) hvor det gjøres en fore-spørsel for å bestemme om DCB-verdien har nådd 7. Opprinne-lig var DCB-verdien lik null (blokken 4 69) med et prefiks "L". Dersom DCB-verdien ennå ikke er lik syv, inkrementeres DCB-verdien med én i blokken 511, og de prosedyrer som er angitt i blokkene 471 - 474, gjentas via sløyfelinjen 512 inntil alle særtrek'k;-koder er innført og lagret på kassettbåndet.

Når den forespørsel som foretas i blokken 510 er bekreftende, fortsetter ISUR-subrutinen til blokken 513 hvoretter den kontinuerlige potensialmodus-subrutine (CPM) på

fig. 20 kalles. Hensikten med CPM-subrutinen er å måle og fremvise potensialforskjellen mellom den konstruksjon eller struktur som inspiseres, og elektrolytten, såsom jordbunn

som kontakteres av elektrodene 4, for å informere operatøren om at systemet arbeider på riktig måte. Inntil en ytterligere kommando utføres av operatøren, blir imidlertid ingen måle-data lagret på kassettbåndet.

I CPM-subrutinen (fig. 20), blokk 514, kalles inn-gangspotensial-subrutinen (INPPT) på fig. 21. I INPPT-subrutinen på fig. 21 velges mikroregnemaskinens 80 I/O-port 2, blokk 515, ved å tilveiebringe et høyt signal på ledningen 209 fra vippekretsen 190 (fig. 10) for å gjøre målekretsen

249 funksjonsdyktig. A/D-omformeren 89 startes, blokk 516, for eksempel ved utmatning av et dataord fra dekodervippe-kretsen 280 som forårsaker at et høyt signal opptrer på ledningen 281 (fig. 11). CPU-enheten 170 avgir et høyt signal

på sin Q-utgang 177 for å nullstille intervallvippekretsen 88, blokk 517. Intervallsperrekresten 88' er deretter klar til å motta det neste målingsintervallsignal fra DMU-enheten 3.

I blokken 518 og sløyfelinjen 519 tilveiebringes en tidsforsinkelsessløyfe inntil A/D-omformingen er blitt fullført av målekretsen 249. I blokken 520 blir utgangsin-formasjonen fra A/D-omformerkretsen 25 0 innmatet og lagret i CPU-enhetens 170 interne register 10 som er betegnet "POT". Innmatningen og lagringen av disse potensialdata utføres i flere trinn under styring for eksempel av sekvensmultipleks-styresignaler på ledningene 256, 257 (fig. 11) for å bevirke fortløpende innmatning av dataordene fra bussen 254 og bussen 255 for lagring i registeret 10.

I blokken 521 velges I/O-porten 3 som fjerner det høye signal på ledningen 209 (fig. 10), slik at målekretsen 249 dermed deenergiseres og et høyt signal plasseres på ledningen 208, slik at bånddrivanordningens mellomkoplingskrets 300 (fig. 12) dermed gjøres funksjonsdyktig for senere bruk, om nødvendig. INPPT-subrutinen på fig. 21 returnerer deretter til CPM-subrutinen på fig. 20, og i blokken 522 kalles en potensialfremvisningssubrutine (PTDSP) som er vist på fig. 22.

I PTDSP-subrutinen på fig. 22 initialiseres PSP i blokken 523 for å peke på den første beliggenhet eller celle i parametermagasinet, og i blokken 524 kalles en subrutine (CBD) for omforming fra binært til binært kodet desimalformat. En sådan subrutine er en standard subrutine som finnes i RCA Manual MPM-206 og har titelen "Two's Complement To binary Coded Decimal Conversion Subroutine". Rådataene som avgis direkte fra A/D-omformerkretsen 250 på bussene 254, 255, er i form av et 13-bits toer-komplementtall, og hensikten med CBD-omformingssubrutinen i blokken 524 er å omforme dette tall til binært kodet desimalinformasjon for å drive de respektive datafremvisningssifre 323 - 326 (fig. 13). Den første bit i dette. 13-bits toer-komplementtall, som er lagret i register 10, angir tallets fortegn, og CBD-subrutinen lagrer informasjon angående dette fortegn og fire binært kodede desimalverdier, hvor alle representerer dette tall fra register 10, i fem fortløpende minneordceller i parametermagasinet ("parameter stack").

I blokken 525 initialiseres PSP på nytt, og i blokken 526 blir de fire binært kodede desimaldataord i parametermagasinet sammenpakket til to 8-bits ord for lagring i DD.G-register 9. I blokken 527 kalles LDDSP-subrutinen (fig. 16) for å utføre fremvisning av den potensialforskjell som nettopp er målt av målekretsen 24 9, påde fire datafremvisningssifre 323 - 326. Flytdiagrammet returnerer deretter til blokken 528 i CPM-subrutinen på fig. 20.

De gjenværende trinn og sløyfelinjer 528 - 535 på fig. 20 som følger etter blokken 522, er beregnet å tilveiebringe en sløyfe som vanligvis passeren 64 000 ganger for å tilveiebringe en tidsforsinkelse. Målekretsen 249, og spesielt A/D-omformeren 89, opereres derfor for å oppnå bare ca. to eller tre målinger eller omforminger av potensialfor-sk jellsinf ormas jonen pr. sekund. Uten at det var sørget for en eller annen type tidsforsinkelse, ville sådanne omforminger opptre altfor ofte og resultere i visse unøyaktigheter, deriblant for eksempel flimring på indikatoren 7. I blokken 528 blir derfor alle de seksten bits i TP2-viseren, register 7, fylt med enere. I blokken 529 dekrementeres TP2-viseren med én, og i blokken 530 oppnås den laveste data-byte i viseren TP2 for eksempel fra register 7.0. I blokken 531 gjøres en forespørsel for å avføle om disse data er lik null. Dersom dette ikke er tilfellet, følges en sløyfe via en linje 532 inntil denne laveste data-byte blir lik null. I blokken 533 oppnås den høyeste data-byte i viseren TP2 fra register 7.1 og kontrolleres i blokken 534 for å avføle om disse data er lik null. Dersom dette ikke er tilfellet, følges en sløyfe via en linje 535 inntil alle bits i TP2-viseren er lik null. Deretter returnerer CPM-subrutinen til blokken 536 i ISUR-subrutinen på.fig. 18. Så lenge operatøren fortsetter' å holde den ene av elektrodene 4 i kontakt med elektrolytten (jordbunnen), og inntil operatøren inntrykker den ene av tastbordets taster, vil således potensialforskjellen fortsette å bli fremvist på indikatoren 7. Potensialforskjellen vil imidlertid ennå ikke bli innskrevet på kassettbåndet.

Når inntrykkingen av en tastbordtast avføles i

blokken 536 i ISUR-subrutinen på fig. 18, hvilket for eksempel forårsaker at et lavt signal på utgangen fra NAND-porten 372 (fig. 13) avgis via ■ ledningen 373 direkte til CPU-enheten 170 (fig. 10), går flytdiagrammet videre til blokken 537.

Det er således nødvendig med en tastbordinntrykkingshandling fra operatøren for at innretningen skal fullføre initialise-ringstrinnene og gå inn i potensialmålings-driftsmodusen.

I blokken 537 i ISUR-subrutinen (fig. 18) gjøres en forespørsel for å avføle om tastbordet 8 er blitt gjort funksjonsudyktig. Når bryteren 60 er blitt omkastet for å gjøre tastbordet funksjonsudyktig, slik som avfølt i blokken 537, mates DCB-register 8 med kodebokstaven "P" for fremvisning

i fremvisningssifferet 321, og et tomrom for fremvisning i fremvisningssifferet 322, blokk 538. Fremvisningskoden "P" angir at innretningen 1 arbeider i en potensialmålingsmodus og at eventuelle data som fremvises i datafremvisningssifrene 323 - 326, representerer potensialforskjellsinformasjon som virkelig måles og registreres. I blokken 539 kalles LDDSP- - subrutinen som ble beskrevet foran under henvisning til fig. 16, for å bevirke fremvisning av koden i DCB-register 8.

Innretningen 1 er nå blitt fullstendig initialisert og er klar til å begynne automatisk drift for å avføle potensialf orskjellsinf ormas jon og å registrere og fremvise denne. Følgelig returnerer flytdiagrammet til fig. 8, og i blokken 106 gjøres en forespørsel for å avføle om tastbordet 8 er blitt innkoplet, dvs. gjort funksjonsdyktig. Dersom tastbordet ikke er blitt innkoplet, gjøres en forespørsel i blokken 107 for å avføle om et målingsintervall-styresignal er blitt mottatt på kabelen 51 fra avstandsmåleenheten (DMU) 3. Når et slikt målingsintervall-styresignal er blitt frembragt på denne måte, innstilles intervall-vippekretsen 88 for å avgi et signal på ledningen 176 til CPU-enheten 170. I blokken 109 innkaller CPU-enheten 170 deretter potensialåvles-ningssubrutinen (PTRDG) som er vist på fig. 23, for å oppnå det sanne potensial ET på dette målested, og for å fremvise og registrere dette.

I PTRDG-subrutinen på fig. 23 kalles INPPT-subrutinen som er beskrevet foran under henvisning til fig..21, blokk 541, for å avføle potensialforskjellen over ledningene 91, 92 med bryterne 273A, 273B i multiplekseren 273 (fig. 11) åpne. Det avfølte potensial E^lagres i POT-registeret og i parametermagasinet i den beliggenhet som er adressert av PSP. I blokken 542 overføres dataordet i POT-registeret til et annet ledig register som er identifisert som SPOT, og multiplekserbryteren 273B lukkes for å innkople motstanden 274B over ledningene 91, 92 (fig. 11). I blokken 543 kalles deretter INPPT-subrutinen (fig. 21) på nytt, idet den andre potensialavlesning E2denne gang lagres i POT-registeret. I blokken 544 åpnes multiplekserbryteren 273B.

Forskjellen mellom de to potensialer,, nemlig det første E-^som er lagret i SPOT-registeret, og det etter-følgende E2som er lagret i POT-registeret, kontrolleres i blokken 545. Dersom forskjellen er mindre enn eller lik ca.

-5 mV, går f lytdiagrammet videlre til blokken 546 for å kalle potensialfremvisnings-subrutinen (PTDSP) på fig. 22, for å fremvise det første potensial E, (som det sanne potensial ET) som befinner seg i SPOT-registeret og, hvilket er viktig, i parametermagasinet i den beliggenhet som da adresseres av PSP. I blokken 547 fylles viseren TP6, register 15, med tallene null og 2 for å indikere at to ord som er lagret i

parametermagasinet, skal innskrives på kassettbåndet. Disse to 8-bits ord inneholder i virkeligheten den informasjon som er lagret i POT-registeret og.som representerer binærverdien av det øyeblikkelige potensial som da måles av målekretsen

249. I blokken 548 kalles deretter CWRT-subrutinen (fig. 19) for å innskrive de to ord fra parametermagasinet på kassettbåndet. Flytdiagrammet returnerer deretter fra fig. 23 til knutepunktet 110 på fig. 8.

Dersom imidlertid forskjellen mellom de to potensialer E-, og E2i blokken 545 på fig. 23 er større enn ca.' -5 mV, måles det tredje potensial E^. Det andre potensial E2som da befinner seg i POT-registeret, blir i blokken 549 lagret i minnet, dvs. i parametermagasinet i en beliggenhet som adresseres av PSP, og multiplekserbryteren 273A lukkes for å tilkople, ledningen 91 (fig. 11) til en 15 volts til-førsel via impedansen 274A. INPPT-subrutinen (fig. 21) kalles i blokken 550 for å utføre måling av det tredje potensial E^, og deretter åpnes bryteren 273A i blokken 551. I blokken 552 utføres en sammenlikning for å avgjøre om det tredje potensial E^ er større enn f.eks. 3,5 volt. Dersom det tredje potensial E^. ikke overskrider en sådan spenning, blir det sanne potensial E^i blokken 553 beregnet ved hjelp av mikroregnemaskinen 80 i overensstemmelse med den foran angitte likning 1. Det beregnede, sanne potensial ET lagres i de første to celler i paramtermagasinet, og deretter fortsetter flytdiagrammet via.blokkene 546 - 548, slik som oven-for, for å fremvise det sanne potensial ET og å innskrive det sanne potensial E^ på kassettbåndet. Flytdiagrammet retur- . nerer deretter til knutepunktet 110 på fig. 8.

Dersom imidlertid den tredje potensialavlesning E^

i blokken 552 i PTRDG-subrutinen på fig. 23 overskrider ca. 3,5 volt, hvilket indikerer en avbrutt ledningstråd 11,

låter varselsummeren 215a (fig. 10), blokk 554. I blokken 554 fylles også DCB-register 8 med informasjon som vil forårsake at datakontrollsifrene 321, 322 (fig. 13) fremviser et kodeord "H6" som indikerer en avbrutt tråd. I.blokken 555 kalles LDDSP-subrutinen (fig. 16) for å fremvise kodéordet H6, og i blokken 556 kalles EKB-subrutinen på fig. 17A,

17B. Summeren eller signalhornet 215a vil fortsette å lyde inntil operatøren erkjenner problemet ved å innkople tastbordet 8 og inntrykke innføringstasten 60E for å forlate EKB-subrutinen. Deretter deaktiveres summeren 215a i blokken 557, og tastborddata-subrutinen (KYBD) på fig. 24A, 24B kalles i blokken 558. Operatøren må deretter reparere den avbrutte tråd, innkople tastbordet, foreta en passende tastbord-innføring og/eller inntrykke innføringstasten, og ut-' kople tastbordet før flytdiagrammet følger sløyfen 559 tilbake til blokken 541 for å fortsette operasjonen i PTRDG-subrutinen på fig. 23.

KYBD-subrutinen er vist på fig. -24A, 24B. I blokken 560 blir en spesialkodebokstav "A" og et tomrom innmatet og lagret i DCB-register 8 for fremvisning i datakontroll-sif rene 321, 322, for å angi at tastbordet er blitt innkoplet og at data, f.eks. kjennemerke- eller særtrekkdata, som inn-føres via tastbordet 8, vanligvis vil komme. I blokken 561 innmates tomrom i DDG-registeret 9, slik.at datafremvisnihgs- sifrene 323 -. 326 vil fremvise tomrom. I blokken 562 kalles LDDSP-subrutinen (fig. 16) for å fremvise kodebokstaven "A"

i fremvisningssifferet 321 og tomrom i de resterende fremvisningssifre 322 - 326 (fig. 13).

En kjennemerkemaske for å'indikere at de etter-følgende, data vil angi kjennemerker eller særtrekk, i motsetning til for eksempel potensial, oppstilles i blokken 563, og i blokken 564 kalles EKB-subrutinen som ble beskrevet foran under henvisning til fig. 17Å og 17B, for å avvente inntrykking av én eller flere taster på tastbordet 8. I EKB-subrutinen lagres de løpende tastborddata i parametermagasinet for senere registrering på kassettbåndet og fremvisning på indikatoren 7. Når innføringstasten 60E inntrykkes, for-lates EKB-subrutinen via blokkene 429, 430 (fig. 17A),• idet. de tastborddata som nettopp er innført, da fremvises i datafremvisningssifrene 323 - 326 på indikatoren 7 (fig. 13).

I blokken 565 (fig. 2-3A) initialiseres PSP for å peke på den første minneordcelle i parametermagasinet, og i blokken 566 innstilles X-registeret for å fortelle CPU-enheten 170 at. PSP i register 6 er en adresse til en RAM-minneordcelle.

I blokken 567 blir de tastborddata som nettopp er lagret via EKB-subrutinen, innmatet i akkumulatoren. Nærmere bestemt blir det dataord som er lagret i den parametermagasin-minneordcelle som da adresseres av PSP, innmatet i akkumulatoren, og i blokken 568 utføres en kontroll for å undersøke om disse data er en kommandotastkode, såsom koden "siffer 4D". I blokken 569 gjøres en forespørsel for å avføle om en sådan kommandokode er blitt innført på tastbordet 8. Dersom dette ikke er tilfellet, kalles CWRT-subrutinen (fig..19) i blokken 570, for å innskrive de kjennemerkedata som nettopp er blitt innført fra tastbordet og lagret i parametermagasinet, på kassettbåndet. I blokken 571 gjøres en forespørsel for å avføle om tastbordet fremdeles er innkoplet, dvs. funksjonsdyktig. Dersom dette er tilfellet, blir de foran beskrevne trinn i blokkene 564 - 571 gjentatt inntil all kjennemerke-informasjon eller feilbeskrivende informasjon er blitt innskrevet på kassettbåndet. Når utkoplingen av tastbordet avføles i blokken 571,. blir den automatiske potensialavfø-lings-, registrerings- og fremvisningsmodus, dvs. "P"-modusen, gjenopprettet i blokken 5 72 ved å innmate i DCB-register -8 et dataord som vil forårsake at bokstaven "P" blir fremvist i fremvisningssiffer 321 og et tomrom blir fremvist i fremvisningssiffer 322. DDG-register 9 fylles også for å bevirke en fremvisning av tomrom i fremvisningssifrene 323 - 326. Deretter kalles LDDSP-subrutinen (fig. 16) i blokken 573 for å fremvise en P og tomrom, og flytdiagrammet returnerer via linjen 559 til blokken 541 i PTRDG-subrutinen på fig. 23.

Etter at den avbrutte tråd er blitt reparert og informasjon angående feilen er blitt innført i den nettopp beskrevne KYBD-subrutine på fig. 24A, vil flytdiagrammet fortsette gjennom resten av PTRDG-subrutinen på fig. 23 for å oppnå det sanne potensial ET og å fremvise og. registrere dette. Deretter returnerer flytdiagrammet til knutepunktet 110 på fig. 8 for å fortsette den automatiske avføling, registrering og fremvisning av potensialforskjellsinformasjon slik som beskrevet foran.

Idet det vendes tilbake til flytdiagrammet på fig. 8, fortsetter flytdiagrammet, etter at PTRDG-subrutinen er blitt fullført i blokken 109, via den viste sløyfelinje til knutepunktet 110 for å muliggjøre fortsatt automatisk operasjon av innretningen 1, slik som nettopp beskrevet. Når videre tastbordet er innkoplet ved hjelp av bryteren .60, slik det avføles i blokken 106, for eksempel for å innføre kjennemerke- eller særtrekkinformasjon som viser at det på.det umiddelbare sted i inspeksjonen er blitt påtruffet et visst særtrekk, såsom en elv, et gjerde, etc, innkalles tastbord-databehandlingssubrutinen (KYBD) i blokken 108. Den like foran beskrevne operasjon av KYBD-subrutinen vil bli fulgt for .eksempel for å innføre særtrekkinformasjon og for å fremvise og registrere denne via blokkene 560 - 573. Flytdiagrammet returnerer deretter til blokken 107 på fig. 8.

Idet man fortsetter i KYBD-subrutinen på fig. 23A, 23B, inkrementeres PSP med én i blokken 574 dersom de tastborddata som er innført på tastbordet 8, er en kommandokode, slik som avfølt i blokken 569. Kommandokodetallet verifi-seres i blokken 57 5. Kommandokodetallet er det tall, vanligvis et tosifret tall, som innføres på tastbordet etter at kommandotastkodesifferet eller kombinasjonen av sifre er blitt innført. Ifølge den foretrukne utførelse vil kommandokodetallet være et tosifret tall, idet det første siffer er 9 og det siste siffer er 1 eller 5. Et siste siffer 1 forårsaker at systemet 1 fortsetter avføling, måling og fremvisning av potensial, men ikke registrering av dataene, f.eks. mens en full spole 10 med ledningstråd 11 anbringes i avstandsmåleenheten (DMU) 3. Et siste siffer 5 betyr at inspeksjonen av vedkommende avsnitt av nedgravd konstruksjon er

blitt fullført, idet man f .eks., har nådd frem til den neste prøveledning 12. Tråden 11 blir da kuttet, og en ny ende av tråden 11 fra DMU-enheten forbindes med den neste prøveled-ning . Inspeksjonen kan deretter fortsette. I blokken 575 blir dataordet i den parametermagasincelle som adresseres av

PSP, innmatet i akkumulatoren. I blokken 576 gjøres en fore-) spørsel for å avføle om dette tall er "9".

Dersom det høyeste ordens siffer i kommandokodetallet ikke er 9, som avfølt i blokken 576, kalles feil-subrutinen (,ERR1) . ERRl-subrutinen som er vist på fig. 25, bevirker at det i CPU-enhetens 170 DCB-register 8 innmates informasjon som vil forårsake at datakontrollsifrene 321 - 322 fremviser en kode "H5", blokk 577. I blokken 578 fylles DDG-registeret 9 med informasjon som vil forårsake at datafremvisningssifrene 323 - 326 fremviser tomrom. I blokken 579 kalles LDDSP-subrutinen (fig. 16) for å bevirke fremvisning av "H5" og fire tomrom på indikatoren 7. EKB-subrutinen, som ble beskrevet foran under henvisning til fig. 17A, 17B, kalles i blokken 580 for å kreve at operatøren av innretningen inntrykker innføringstasten 60E på tastbordet 8 som en erkjennelse av en feil. Flytdiagrammet returnerer deretter via returblokken til begynnelsen av KYBD-subrutinen på fig. 24A for å tillate gjentatt innføring av tastborddata i blokken 560.

Dersom den forespørsel som gjøres i blokken 576 i KYBD-subrutinen på fig. 24B, viser at det første siffer i kommandokodetallet er 9, inkrementeres PSP i blokken 582, og det andre siffer i kommandokodetallet, som er lagret i den minneordcelle i parametermagasinet som adresseres av PSP, innmates i akkumulatoren i blokken 583. Dette andre eller siste, siffer i kommandokodetallet kontrolleres, blokk 584, ved å forespørre om kommandokodetallet er 1, blokk 585. Dersom det andre siffer i kommandokodetallet er 1, kalles

en potensialmodus-subrutine (PMD).

PMD-subrutinen på fig. 26 foretar i blokken 586 innkalling av CPM-subrutinen som ble beskrevet foran under henvisning til fig. 20, for å fremvise kontinuerlig den potensialforskjell som da avføles mellom elektrodene 4 som kontakter elektrolytten, og den nedgravde konstruksjon, nemlig rørledningen 13, via tråden 11. Denne potensialforskjell vil bli fremvist inntil en vilkårlig tast på tastbordet 8 inntrykkes, slik det avføles i blokken'587, som reaksjon på et signal fra NAND-porten 372som via ledningen 373 er koplet til CPU-enheten 170. Flytdiagrammet returnerer deretter til blokken 588 (fig. 24B) i KYBD-subrutinen, hvoretter det gjøres en forespørsel om det andre siffer i kommandokodetallet er forskjellig fra 1 eller 5. Svaret på denne forespørsel i blokken 588 vil være benektende på dette tidspunkt da det i blokken 585 ble bekreftet at kommandokodetallet var 1. En ytterligere forespørsel gjøres i blokken 590 hvor-vidt det andre siffer i kommandokodetallet er 5, og på liknende måte vil svarer der være benektende. Flytdiagrammet går derfor til ERRl-subrutinen (fig. 25), hvoretter feilkoden H5 vil bli fremvist i datakontrollsifrene 321>322. Deretter vil flytdiagrammet returnere til blokken 560 på fig. 24A ved begynnelsen av KYBD-subrutinen.

På det nåværende tidspunkt vil kommandokodetallet forventes å være enten."91" eller "95". Dersom derfor det andre siffer i kommandokodetallet i blokken 588 er forskjellig fra 1 eller 5, går flytdiagrammet til ERRl-subrutinen, slik som foran angitt.

Dersom det andre siffer i kommandokodetallet i blokken 590 er lik 5, blir X-registeret i blokken 591 innstilt for å være lik programtelleren (PC) med henblikk på en umiddelbar utmatningsinstruksjon. X-registeret er et register som forteller CPU-enheten 170 hvilket av de seksten interne "kladdebok"-registre ("scratch pad registers") som skal benyttes som adresseregister. I blokken 592 strobes informasjon inn i kassettkommandoregisteret 303 (fig. 12) for at dette register på den ene av sine utgangsledninger 311 kort varig skal frembringe en puls som forårsaker en forover-transport-réspons i bånddrivanordningen 59. Forovertransport-responsen i bånddrivanordningen frembringer et inter-registre-ringsmellomrom på kassettbåndet som indikerer at inspeksjonen er blitt fullført. For eksempel har man nådd frem til den neste prøveledningsbeliggenhet 12. Den interne elektronikk i bånddrivanordningen frakopler deretter effekten til bånddrivanordningen. Innretningen 1 er da klargjort for senere operasjon for å inspisere det neste avsnitt av rørledningen etter at tråden 11 er forbundet med den neste prøveledning 12. I blokken 593 innstilles følgelig X-registeret på PSP, og i blokken 594 innmates båndstatusen til akkumulatoren fra statusregisteret 302 (fig. 12). I blokken 595 gjøres en forespørsel for åavføle om kassetten er opptatt, og når kassetten ikke lenger er opptatt, mates DCB-register 8 med informasjon som vil forårsake at datakontrollsifrene 321, 322 fremviser en kode "H9", blokk 596. I blokken 597 kalles LDDSP-subrutinen som er beskrevet foran under henvisning til fig. 16, for å fremvise koden "H9" som indikerer fullførelse av vedkommende avsnitt av inspeksjonen. I blokken 598 kalles EKB-subrutinen som er beskrevet foran under henvisning til fig. 17A, 17B, for å anbringe innretningen 1 i en ventetil-stand inntil operatøren inntrykker innføringstasten 60E på, tastbordet. Ved inntrykking av denne innføringstast 60E returnerer flytdiagrammet til startblokken 102 på fig. 8 for å påbegynne den neste del av inspeksjonen.

På bakgrunn av det'foregående vil.det innses at den elektriske inspeksjonsinnretning og den beskrevne fremgangsmåte kan benyttes til å inspisere forskjellige typer av nedgravde konstruksjoner eller strukturer, såsom rørledninger, kraftkabler, telefonkabler og liknende. Sådanne konstruksjoner kan være nedgravd i forskjellige elektrolyttyper, såsom jord, vann, sand, sand under en vannmasse, etc. Videre kan mikroregnemaskinen 80, iberegnet dennes forskjellige deler, benyttes ikke bare til å utføre automatisk overvåkning av potensialforskjellsverdier under en inspeksjon, men den kan også benyttes til å avføle, registrere og/eller fremvise andre parametre som reaksjon på målingsintervallsstyre-signaler eller liknende som avgis periodisk som reaksjon på en valgt parameter, såsom avstand, tid, lysintensitet, tem-peratur, etc. Ved benyttelse av innretningen og fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan en stor datamengde oppnås og bekvemt analyseres og benyttes etter ønske. I den foretrukne utførelse benyttes disse data selvsagt til å lette effektiv og økonomisk katodisk beskyttelse av nedgravde konstruksjoner .

Claims

Innretning for utførelse av elektriske inspeksjoner av konstruksjoner (13) som er inneholdt i en elektrolytt, omfattende en elektrodeanordning (63, 64) som kan bringes i kontakt med elektrolytten nær konstruksjonen, og en lednings-trådanordning (11) for elektrisk sammenkopling av innretningen med konstruksjonen på et referansested på denne, karakterisert ved at den omfatter en loggings-anordning (1) som automatisk elektrisk avføler og lagrer potensialforskjellen mellom elektrodeanordningen (63, 64) og ledningstrådanordningen (11) på et antall steder langs konstruksjonen (13).
2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at ledningstrådanordningen (11) omfatter et forråd (10) av tråd (11) som ved den ene ende kan tilkoples elektrisk til konstruksjonen (13), og at det er anordnet en støttean-ordning (3, 5) som understøtter forrådet og loggingsanordningen (1) for transport langs konstruksjonen, en avstands-måleanordning (3, 17, 40) som også er transportabel langs konstruksjonen og som måler lengden av den fra forrådet ut-leverte tråd som en indikasjon på den avstand som er tilbake-langt langs konstruksjonen, en intervalltelleranordning (41, 45) som reagerer på avstandsmåleanordningen for å frembringe intervallsignaler med valgte mellomrom og derfor på forutbestemte steder langs konstruksjonen, og en koplingsanordning (51) for kopling av sådanne intervallsignaler for å styre loggingsanordningen slik at den avfø ler og lagrer potensial-forskjellsinformasjonen på sådanne steder.
3. Innretning ifølge krav 2, karakterisert ved at loggingsanordningen (1) omfatter en måleanordning (81, 89) for måling av den nevnte potensialforskjell, en styreanordning (40, 81, 88) for styring av måleanordningen for å måle potensialforskjellen på de nevnte steder, en registreringsanordning (59) for registrering av den målte potensialforskjellsinformasjon, en impedansendrende anordning (90) for endring av måleanordningens impedans minst to ganger på hvert sted, og en styreanordning (81) for styring av måleanordningen for å måle potensialforskjellen ved hver av de nevnte impedanser på hvert sted.
4. Innretning ifølge krav 3, karakterisert ved at styreanordningen omfatter en anordning (81, 90) for bestemmelse av den ene av de målte potensialforskjeller på et respektivt sted som den sanne potensialforskjell på dette sted, for lagring på basis av forskjellen mellom stør-relsene av de målte potensialforskjeller på dette sted, og en sammenlikneranordning (81, 273) for sammenlikning av stør-relsene av de potensialforskjeller som måles på et respektivt sted ved to forskjellige inngangsimpedanser, og - dersom forskjellen mellom størrelsene av disse målte potensialforskjeller overskrider en forutbestemt verdi - for beregning av det sanne potensial for lagring av loggingsanordningen på basis av den følgende likning:

hvor ET er det sanne potensial, E, er den første målte poten- sialf orsk jell ved en inngangsimpedans RA, ogE^ er den andre målte, potensialforskjell ved en inngangsimpedans .
5. Innretning ifølge ett av kravene 1-4, karakterisert ved at loggingsanordningen omfatter et lagringsmiddel (59) og en krets (300) for lagring og verifise-ring av data i dette lagringsmiddel, hvilken krets omfatter en inngangsdataanordning (304) for mottagelse av data angående en potensialforskjell som avføles av loggingsanordningen, og levering av dataene til lagringsmiddelet, en leverings-anordning (189a", 189b") for levering av data til inngangs-dataanordningen, en kommandoanordning (303) for å påby ope-, rasjon av lagringsmiddelet for å lagre dataene fra datainn-gangsanordningen, en dataleseanordning (305) for avlesning av dataene i lagringsmiddelet, og en sammenlikneranordning (81) for sammenlikning av sådanne data som avleses av data-leseanordhingen, med de data som leveres av leveringsanord-ningen, for å verifisere nøyaktigheten av de data som lagres i lagringsmiddelet.
6. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at loggingsanordningen (1) omfatter en analog/ digital-omformeranordning (89) for omforming av den avfølte potensialforskjell på hvert sted til en digital verdi, og en registreringsanordning (59) for lagring av sådanne digitale verdier, en automatisk styreanordning (81) for drift av analog/digital-omformeranordningen og registreringsanordnin-gen for å oppnå sådanne digitale verdier og lagre disse med forutbestemte mellomrom langs konstruksjonen, og videre en intervallstyreanordning (40) for frembringelse av intervallsignaler på valgte steder langs konstruksjonen, og en anordning (51) for kopling av sådanne intervallsignaler til den automatiske styreanordning for å bringe denne til å påvirke analog-digital-omformeranordningen og registreringsanordnin-gen på de nevnte steder.
7. Innretning ifølge krav 6, karakterisert ved at elektrodeanordningen omfatter elektroder (63, 64) for opprettholdelse av en i hovedsaken kontinuerlig kontakt med elektrolytten, idet elektrodene (63, 64), ledningstrådanordningen (11) og loggingsanordningen (1) er transpor-table langs konstruksjonen, idet ledningstrådanordningen omfatter et forråd (10) av tråd (11), og idet intervallstyre-anordningen (14, 40) omfatter en anordning for måling av lengden av tråd som utlegges fra forrådet etter hvert som dette transporteres langs konstruksjonen, og videre en jus-terbar anordning (41, 42) for bestemmelse av lengden av intervaller i hvilke potensialforskjellsinformasjon avføles og automatisk registreres.
8. Innretning ifølge ett av kravene 1-7, karakterisert ved at den omfatter en indikator-anordning (7) for fremvisning av potensialforskjellsverdiene som avføles av loggingsanordningen, idet indikatoranordnin-gen omfatter en anordning (321 - 326) for fremvisning av informasjon angående innretningens driftsmodus, deriblant drift i potensialavfø lingsmodus, initialiseringsmodus og feilmodus, og at en datainnfø ringsanordning (8) er anordnet for innføring av informasjon i loggingsanordningen, idet datainnføringsanordningen omfatter et tastbord, og at en programstyreanordning (84, 170) som reagerer på informasjon som innføres ved hjelp av tastbordet, er anordnet for å inn-føre særtrekkinformasjon i lagringsanordningen (59) og for å styre operasjon av loggingsanordningen (1).
9. Fremgangsmåte for utførelse av inspeksjoner av potensialforskjeller mellom en konstruksjon og en elektrolytt, omfattende de trinn at det tilveiebringes et forråd av en langstrakt elektrisk leder, at lederen tilkoples elektrisk til konstruksjonen på et referansested på denne, at lederen legges ut langs konstruksjonen,, og at en referanseelektrode bringes i kontakt med elektrolytten på flere prøvesteder nær konstruksjonen, karakterisert ved at potensialforskjellen mellom referanseelektroden og lederen på slike prøvesteder avføles og lagres automatisk.
10. Fremgangsmåte.ifølge krav 9, karakterisert ved at det tilveiebringes et bærbart forråd av langstrakt elektrisk leder, at lederen legges ut kontinuerlig, og at det dannes kontakt med elektrolytten i hovedsaken kontinuerlig langs lengden av konstruksjonen, iberegnet det nevnte antall prøvesteder.
11. Fremgangsmåte ifølge krav 9 eller 10, karak- terisert ved at den automatiske avføling omfatter automatisk elektrisk avføling av potensialforskjellen på hvert prøvested ved to forskjellige ihngangsimpedanser av hvilke den ene er høyere enn den andre, og avføling. av .for- skjellen mellom de to potensialforskjeller som automatisk avføles på hvert prøvested, og at lagringen-, dersom størrel- sen av den nevnte forskjell er lavere enn et forutbestemt beløp, omfatter lagring av den potensialforskjell som avføles ved den største av de to inngangsimpedanser, og at den automatiske avføling, dersom den nevnte forskjell er større enn en forutbestemt verdi, videre- omfatter avføling av potensialforskjellen på et slike prøvested ved en inngangsimpedans med enda mindre verdi, og dersom verdien av den potensialforskjell som avføles i det sistnevnte trinn, er mindre enn et forutbestemt beløp, beregnes en sann potensialforskjell RT i overensstemmelse med likningen: hvor ET er det sanne potensial, E, er den første målte potensialforskjell med en inngangsimpedans RA, og E2 er den andre målte potensialforskjell med en inngangsimpedans Rc , og at lagringen omfatter lagring av den sanne potensialforskjell som den som avføles på det nevnte prøvested.
12. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 9-11, karakterisert ved at lederforrådet, referanseelektroden og automatisk avfølings- og lagringsutstyr transporteres langs konstruksjonen, og at lederens avstand langs konstruksjonen avføles automatisk i forhold til et referansested ved å frembringe intervallsignaler som representerer diskrete intervaller som er tilbakelagt langs konstruksjonen, idet den automatiske avføling omfatter automatisk avføling av potensialforskjell som reaksjon på forekomsten av respektive intervallsignaler, og idet lederforrådet, referanseelektroden og utstyret for automatisk avføling og lagring beveges i hovedsaken kontinuerlig langs konstruksjonen.
13. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 9- 12, karakterisert ved at den automatiske avføling og lagring utføres ved benyttelse av en regnemaskin, idet den nevnte benyttelse omfatter selv-diagnostisering av feil som opptrer under den automatiske avføling og lagring, og videre innføring av data angående inspeksjonsidentifiserende informasjon og særtrekkinformasjon for lagring, idet fremvisningen omfatter fremvisning av regnemaskinens driftsmodus i potensialmålings-, feilavfølings- bg informasjonsavfølingsmodi, og videre avføling av en feil under inspeksjonen, stansing av ytterligere avføling og lagring av informasjon ved avføling av en sådan feil, og automatisk diagnostisering av beskaffen-heten av en sådan feil og fremvisning av feilens beskaffenhet.
14. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 9-13, karakterisert ved at den lagrede potensialfor-sk jellsinf ormas jon benyttes som en veiledning for effektiv katodisk beskyttelse av konstruksjonen.