NO794074L - Sandstroeingsanordning. - Google Patents

Description

Sandstrøingsanordning.

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning for spredning av sand eller lignende på et kjøretøys dekksflater for å lette igangsetting og bremsing på glatte veier.

For å forbedre kjøresikkerheten på vinterveiene forsynes lettere kjøretøyer, såsom personbiler og mindre lastebiler normalt med såkalte piggdekk. Først og fremst på grunn av den derved kraftig økende slitasjen av den frie veibanen, utnyttes vanligvis ikke slike dekk på tyngre kjøretøyer såsom busser og lastebiler. Av samme årsak begrenser man bruk av snekjettinger og lignende til slike veier som er belagt med et tykkere is/snedekke; Spesielt igangsetting og bremsing på isglatte underlag utgjør et stort problem for disse kjøretøyene. Velkjent er også disse kjøretøyenes problemer med å ta seg

opp isbelagte stigninger. Også på personbiler git piggdekkene en meget stor slitasje på veibanen og dessuten et økt bensin-forbruk.

Det er kjent forskjellige anordninger for motorkjøre-tøyer som sprer sand og lignende vesentlig på veibanen foran hjulene. Disse anordningene savner riktignok ulempene med piggdekkene, men har hittil hatt en slik konstruksjon at de ikke har kunnet installeres i et kjøretøy for en rimelig pris eller har også vist seg å være funksjonsudyktige under praktiske driftsforhold, f.eks. på grunn av sammenbaking en sanden på grunn av kondens.

Ifølge oppfinnelsen foreslås derfor en enkel og driftssikker anordning med få bevegelige deler for spredning av et hensiktsmessig sandstrøiings- eller friksjonsmateriale som gir det aktuelle kjøretøyet et forbedret veigrep på isglatte veier og som kan fremstilles og installeres til lav pris.

En grunntanke for oppfinnelsen er at friksjonsmaterialet spres på kjøretøyets dekk i stedet for på veibanen. Ved all kjøring, også ved meget kaldt vær skapes nemlig varme

i dekkene noe som medrører at de på vinterveier alltid er fuktige på flaten. Et relativt fint materiale som blåses eller sprøytes mot dekkflaten kommer da til å feste på denne og medfører en stor økning av glidefriksjon mellom dekk og et islagt underlag.

Som friksjonsmateriale kan inan benytte sand eller

et annet kornet materiale. Fortrinnsvis benyttes rene, tørre materialer med lav fuktabsorbsjon. Materialet bør videre ha en slik størrelsesfordeling at det, samtidig som det i vesentlig grad setter seg fast på en fuktig dekksflate, når det med tilstrekkelig kraft blåses eller sprøytes mot denne, gir den ønskede friksjonen. Materialet bør dessuten harrela-tivt gode frirenningsegenskaper. En hensiktsmessig størrelses-fordeling er f.eks. 1-3 mm. Spesielt hensiktsmessig friksjonsmateriale er f.eks. leirfritt sandmateriale, såsom tørr slipesand, blåsesand og lignende.

Den nye sandstrøingsanordningen kan omfatte en eller flere forrådsbeholdere for et vesentlig risledyktig friksjonsmateriale ifølge ovennevnte, som er tilsluttet et ledningssystem med utløpsåpninger i nærheten av kjøretøyets bak- og/ eller forhjul, fortrinnsvis drivhjulene. Beholderen eller beholderne er anordnet slik at friksjonsmateriale ved selvtrykk renner ned i ledningssysternet, til hvilket en trykkgasskilde, f.eks. trykkluft ved behov kan innkoples. Ved hjelp av luften kan det i ledningssystemet nedrennende materialet blåses ut på kjøretøysdekkene.

Den del av ledningssystemet der friksjonsmateriålét møter trykkgassen, nedenfor kalt injektoren, kan utformes på forskjellige måter. Den er hensiktsmessig anordnet slik at den, når trykkgass ikke tilføres, holder tilbake en hensiktsmessig mengde friksjonsmateriale i trykkgassens vei, samtidig som ytterligere nedrenning fra beholderen forhindres.

Det kan eventuelt være anordnet en injektor for hver utløpsåpning på ledningssystemet. Injektoren kan f.eks. utformes som et nedsenket, fortrinnsvis svakt U-formet parti av ledningssystemet, der utløpet fra beholderen er tilkoplet. Friksjonsmaterialet samles opp vesentlig i det nedsenkede partiet og danner en "propp", som siden -.kan blåses ut på dekkene ved hjelp av trykkluftsystemet. For å forhindre at friksjonsmaterialet delvis trykkes tilbake opp mot beholderen når trykkluften koples til, kan en partiell skillevegg eller styreplate anordnes hvor trykkluften møter det fra beholderen nedrennende materialet, noe som skal forklares nærmere nedenfor. En hensiktsmessig utførelsesform av injektoren skal beskrives nedenfor.

Ledningssystemets utløpsåpninger er hensiktsmessig forsynt med sprederorganer eller munnstykker, slik at friksjonsmaterialet spres jevnt på dekkflåtene. Videre bør forbindelsen mellom beholderen og respektive injektor være så

kort som mulig og utformes slik at den letter friksjonsmaterialets transport gjennom forbindelsen.

Det kan benyttes en eneste beholder for friksjonsmaterialet, men i det minste for større kjøretøyer kan det være hensiktsmessig å anordne en beholder på hver side av kjøretøyet, fortrinnsvis i nærheten av respektive utblåsnings-sted. I f.eks. en buss kan beholderne med fordel plasseres under gunstig plasserte seter. På den måte oppvarmes beholderen samtidig som passasjerrommet og kondens i beholderen, som kan forårsake sammenbaking av friksjonsmaterialet, forhindres. Avhengig av det benyttede friksjonsmaterialet kan beholderne eller beholderen, også ved f.eks. busser, forsynes med oppvarmingsorganer for friksjonsmaterialet. Disse utgjøres hensiktsmessig av varmesløyfer, særlig elektriske som er anordnet slik at de omgis av friksjonsmaterialet. Eventuelt forsynes også en eller flere av forbindelsene mellom beholderene og injektor, injektoren selv, ledningssystemet frem til spred-ningsmunnstykkene og selve spredemunnstykkene med hensiktsmessig oppvarmingsanordninger, såsom elektriske varmesløyfer.

Sandstrøingssystemet ifølge oppfinnelsen passer for

de fleste typer av kjøretøyer, både slike som allerede har et innebygget trykkluftsystem, f.eks. busser og lastebiler,

og også personbiler etc., der en trykkgasskilde enkelt kan oppnås ved hjelp av f.eks. en kompressor og!en trykklufttank. Også et reservedekk kan benyttes som trykkluftkilde. Systemet kan naturligvis også benyttes på andre typer av kjøretøyer,

deri ombefattet slepevogner etc.

Hensiktsmessig anordnes systemet slik at det kan påvirkes elektrisk fra førerplassen, f.eks. med en trykknapp eller en annen regulering, som er tilkoplet en magnetventil eller lignende for innkopling av trykkluften. Ifølge en fore-trukket utførelsesform kan systemet koples til kjøretøyets bremsesystem, slik at utblåsning av friksjonsmaterialet på dekkene skjer ved bremsing. Utblåsningen kan da skje kontinuerlig så lenge bremsepedalen er nedtrykket eller også som "dusjer" med hensiktsmessige intervaller.

Som ovenfor nevnt er sandstrøingsaggregatet ifølge oppfinnelsen lett å installere og er på grunn av den enkle utformingen driftssikker og funksjonsdyktig. Ved at friksjonsmaterialet spres og festes direkte på dekkflatene i stedet for på veibanen, nedsettes forbruket av materialet vesentlig sammenlignet med tidligere kjente anordninger.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere ved hjelp av tegningene som viser noen spesielle utførelses-former. Oppfinnelsen er imidlertid ikke begrenset til disse utførelsesformene. På tegningene viser

fig. et skjematisk sideriss av enddel av et lastebilchassis, forsynt med en utførelsesform for en sandstrøingsan-ordning ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 viser skjematisk et riss ovenfra av en del av lastebilchassiet i fig. 1,

fig. 3 viser skjematisk et perspektivriss av sand-strøingsanordningen ifølge krav 1 og 2,

fig. 4 viser et perspektivriss av hoveddelen av en annen utførelsesform foren sandstrøingsanordning ifølge oppfinnelsen, og

fig. 5 er en utførelsesform for et spredemunnstykke for den i fig. 4 beskrevne anordningen.

I fig. 1-3 er en beholder for friksjonsmateriale la, f.eks. slipesand eller blåsesand på hensiktsmessig måte festet til et lastebilchassis 2 foran hvert bakhjulspar 3. Hver beholder 1 er over en i bunnen anordnet forbindelsesdel 4 tilkoplet en luftledning 5 som munner ut i spredemunnstykker 6 foran hvert hjulpar 3. Luftledningene 5 er i tilkoplings-punktene utformet til en forrådsdel eller injektor 7. Hver

luftledning 5 er videre via en hensiktsmessig ventil 8,f.eks.

en elektrisk drevet ventil, tilkoplet en på lastebilen an-

ordnet trykkluftledning 9 for andre funksjoner, f.eks. parkeringsbremsen, som i sin tur er tilkoplet en ikke vist trykkluftbeholder.

Beholderen er i den viste utførelsesformen kasseformet, men kan naturligvis ha en hvilken som helst annen hensiktsmessig form. Oventil er den forsynt med et avtagbart lokk lb som for i størst mulig grad å forhindre inntrengning av fuktig-het, er tettsluttende og skikkelig fastsettbart. Beholderen 1

kan på innsiden forsynes med (ikke viste) elektriske varme-sløyf er for oppvarming av friksjonsmaterialet la. Disse er fortrinnsvis anordnet i beholdervolumet, slik at de;:omgis av materialet la. Eventuelt er beholderen 1 forsynt med et gjennomsiktig parti som tillater avlesing av fyllingsgraden utenfra. Den kan også være forsynt med en hensiktsmessig giver som gir et signal når sandmaterialet må påfylles.

Injektoren 7 er i det viste tilfellet utformet som

et relativt de nærmest beliggende delene av luftledningene 5 nedsenket, svakt U-formet parti, hved hvis bunn forbindelsesdelen 4 er .tilkoplet. På r- det U-formede partiets innside er det anordnet en styreplate 10 ved forbindelsesdelens ^4 tilkopling. Styreplaten 10 går ut på å forhindre at friksjonsmaterialet la trykkes oppover i forbindelsesdelen 4.

Friksjonsmaterialet la renner på grunn av selvtrykk

ned i injektoren 7 fra beholderen via forbindelsesdelen 4.

Ved hjelp av styreplaten 10 forhindres materialet la fra

helt å fylle den U-formede injektorens bakre ben. Hvor høyt

det fremre benet fylles, beror på den geometriske utformingen av injektoren samt av friksjonsmaterialets la risleegenskaper. Injektoren 7 utformes og gis slike dimensjoner at en til

det tilkoplede lufttrykket og kjøretøyet avpasset mengde friksjonsmateriale la hele tiden finnes i injektoren 7.

Munnstykket 6, som i det viste tilfellet er anordnet

for å spre friksjonsmaterialet la på begge dekkene i et hjulpar 3, er hensiktsmessig plassert slik at friksjonsmaterialet la sprøytes på dekkenes øvre halvdel. Selve utformingen av munnstykkene 6 er forøvrig ikke kritisky-men de kan ha en eller annen hensiktsmessig konvensjonell form. For å forhindre

at munnstykkene tettes til av sne, is, etc. som kastes opp fra hjulene, plasseres hensiktsmessig en sprutplate 11 ovenfor hvert munnstykke.

De elektrisk styrte ventilene 8 er på hensiktsmessig, ikke vist måte, tilkoplet lastebilens instrumentpanel, slik at de f.eks. ved inntrykking av en trykknapp kan bringes til å åpne, slik at trykkluft fra ledningen 9 presses inn i ledningen 5. Eventuelt kan manøvreringskretsen for de elektriske ventilene 8 anordnes slik at f.eks. inntrykking av trykknappen gir en dusj av friksjonsmateriale, eller at manøvreringsknappen kan låses i inntrykket stilling og derved under hele inntrykningstiden gi dusjer med hensiktsmessige tidsintervaller, hvilket f.eks. kan oppnås ved hjelp av et innstillbart blinkrélé. Fortrinnsvis anordnes de elektriske ventilene 8 også slik at de kan påvirkes av kjøretøyets bremsesysteiri. Dette kan f .eks. skje ved hjelp av hensiktsmessig plasserte følere for trykket i bremseledningene,

som når et forutbestemt bremsetrykk overskrides, via en styrekrets påvirker de elektriske ventilene 8 til å å<p>ne. Fortrinnsvis koples imidlertid ventilenes styrekrets til kjøre-tøyets bremselyskrets, slik at ventilene åpner når bremse^lysene tennes. Innstilling av en slik bremsepåvirket stilling på ventilene 8 gjøres da likeledes med en eller annen form for hensiktsmessig regulering på instrumentpanelet.

Det i fig. 1-3 viste sandstrøingsapparatet fungerer

på følgende måte:

Når kjøretøyet f.eks. skal kjøres igang på et islagt underlag, hvilket ofte er vanskelig på grunn av den vannfilm som dannes mellom dekk og underlag, manøvrerer føreren den ovennevnte regulering på instrumentpanelet, f.eks. en trykk-knapp, slik at de elektriske ventilene 8 åpnes. Styrekretsen kan som ovenfor nevnt være anordnet på den måte at ventilene 8 er åpne hele tiden som trykknappen etc. er trykket inn eller også slik at ventilene 8 åpnes og lukkes med hensiktsmessige intervaller. Når ventilene 8 åpnes, tilkoples ledningene 6 til ledningen 9, som står i forbindelse med den ovenfor nevnte trykkluftsbeholderen (f.eks. 8 kp/cm<2>). Injektoren 7 er hele tiden fylt med friksjonsmateriale la som ved selvtrykk renner ned fra beholderen 1 via forbindelsesdelen 4. Gjennom varmesløyfene i beholjerens 1 indre forhindres kondens og derav forårsaket sammenbaking av friksjonsmaterialet la. Den tilkoplede trykkluften presser nå det friksjonsmaterialet som finnes i injektoren 7 via ledningsdelen 5a til munnstykkene 6, ved hjelp av hvilket materialet spres på de fremre, øvre dekkflåtene på hjulparene 3. Ved at dekkflåtene er fuktige på grunn av den ovennevnte væskefilmen mellom dekk og veibane, fester friksjonsmaterialet larsegopå dekkflatene og gir vesentlig økt friksjon mellom dekk og veibane, hvorved igangkjøringen lettes.

På samme måte lettes f.eks. kjøring oppover en islagt stigning. I slike tilfeller kan det være hensiktsmessig å

ha manøvreringsorganet innstilt i en slik stilling at små dusjer av friksjonsmaterialet kontinuerlig blåses ut på dekkflatene med hensiktsmessige intervaller, f.eks. hvert 10. - 20. sekund.

Dersom sandstrøingsaggregatet er til koplet kjøretøyets bremsesystem, slik som ovenfor beskrevet, kopler føreren ved behov inn avfølingskretsen for bremsetrykket eller bremselyset med dencovenfor omtalte reguleringen på instrument<p>anelet. Hver gang bremsing skjer, påvirkes de elektriske ventilene 8 til å åpne, slik at friksjonsmaterialet la blåses ut på dekkflatene. Derved får det dekkpartiet som treffes av materialet en mer eller mindre sandpapirlignende flate, og bremse-strekningene forkortes betydelig.

Eventuelt kan f.eks. elektrisk oppvarming med varme-sløyf er også anordnes for injektoren 7 og ledningsdelen 4, samt for munnstykkene 6.

I fig. 4 og 5 vises et eksempel på et sandstrøings-aggregat beregnet på å installeres i kjøretøyer som ikke har trykkluftsystem, og som er spesielt hensiktsmessige for personbiler.

På samme måte som tidligere omfatter anordningen en beholderen 12 for friksjonsmaterialet og en injektor 13 som er tilkoplet både en trykkluftkilde og til et ledningssystem, antydet med tallet 14, som fører til utløpsåpninger i nærheten av de hjul på hvilke friksjonsmaterialet skal blåses ut. Trykkluftkilden utgjøres av en kompressor 15 og en trykklufts-tank 16. Den sistnevnte er til koplet injektoren 13 over en magnetventil 17 og en ledning 18. Det hele er anordnet i en ramme 19 som hensiktsmessig plasseres i bilens bagasjerom.

Injektoren 13 som her er vist slik at man ser gjennom veggen, omfatter en ytre sylinderdel 20 med en åpen overdel i hvilken en bunnstuss 21 på beholderen 12 passer inn. Langs injektorsylinderens 20 bunn er en ledning eller et rør 22 anordnet, som er forsynt med en V-formet åpning 23. Røret 22 strekker seg gjennom sylinderveggen 20 og avsluttes i den ene enden med en tilkopling 24 for trykkluftsledningen 18, mens den andre enden er svingt opp og utformet slik at det ovennevnte ledningssystemet 14 lett kan festes til dette. Ledningssystemet 14 avsluttes med hensiktsmessige munnstykker, f.eks. slike som vist i fig. 5 og beskrevet nærmere nédenfor.

Den ovenfor beskrevne anordningen er enkel å installere. Som ovenfor nevnt plasseres den i en personbil fortrinnsvis

i bagasjerommet. Rammens 19 hele vegg 19a vendes utover, og man kan avlese lufttrykket i tanken 16 på et i veggen 19a festet manometer 26. Kompressoren 15 og magnetventilen 17 tilkoples bilens elektriske system via kontakter 3 2-34, idet magnetventilen 17 via en innkoplingskontakt på instrumentbordet koples til kjøretøyets bremselysledning. Fortrinnsvis anordnes som tidligere også en andre regulering på instrumentbordet ved hjelp av hvilke magnetventilen 17 kan påvirkes direkte, hensiktsmessig pulsvis. Det i fig. 4 antydede ledningssystemet 14, f.eks. en plastslange, er avgrenet slikjat en ledning går til hvert bakhjul og/eller forhjul, der det festes i munnstykket ifølge fig. 5. Disse munnstykkene omfatter et vinkel-rør 27 som i den ene enden er gjenget og forsynt med to muttere 28 og 29. På den ytre mutteren 29 er det festet en "skvettlapp" 30 (svarende til 11 i fig. 1).- Det viste* munnstykket kan på enkel måte festes innenfor sprutbeskyttelsene ved hjelp av hull i karosseriene, idet en mutter 28,29 anordnes på hver side av hullet. Munnstykkene er fortrinnsvis rettet mot dekkenes overside.

Den i fig. 4 og 5 viste anordningen fungerer på følgende måte: Et hensiktsmessig friksjonsmateriale, f.eks. vasket og tørket sand med en størrelsesfordeling på ca. 1-3 mm,f,eks. slipe- eller blåsesand, fylles i beholderen 12 gjennom en åpning i overdelen som lukkes ved hjelp av et tettsluttende lokk 31. Sanden renner ned i injektoren 20 gjennom en åpningen i beholderens 12 bunnstuss 21. Denne åpningen bør i det viste tilfelle være mindre enn stussens 21 diameter for å minske sandtrykket i injektoren. Sanden kommer da til å fylle opp sylinderen 20 og renne inn i røret 22 gjennom åpningen 23.

På grunn av det oppsvingte rørpartiet 25 hindres sanden fra å renne ut i ledningssystemet 14. Via en trykkvakt opprett-holder kompressoren 15 hele tiden et hensiktsmessig luft-trykk i tanken 16 (fig. ca. 5 kp/cm 2). Dersom systemet er innkoplet ved hjelp av den ovennevnte kontakten på instrumentpanelet, åpner magnetventilen 17 forbindelsen til injektoren 20 så snart bremsepedalen trykkes ned og bremselyset tennes, dvs. før noen bremsevirkning skjer. På samme måte som tidligere presser trykkluften da sanden ut i røret 22 ut:..i ledningene 14 og gjennom munnstykkene (fig. 5) på dekkene, Sanden fester seg på den fuktige dekkflaten som blir sandpapirlignende og gir et utmerket veigrep. Når bremsepedalen igjen slippes, stenges ventilen 17. Ved innkopling av den ovenfor nevnte andre reguleringen kan ventilen 17 fåes til å åpne f.eks. pulsvis å gi sanddusjer på dekket uten inntrykking av bremsepedalen og uavhengig om bremseavfølingskretsen er innkoplet.

En hensiktsmessig størrelse på sandbeholderen 12

for bruk i en personbil kan være f.eks. 10 liter, og en til-svarende hensiktsmessig mengde for trykklufttanken 16 f.eks. 6 liter. Ved bruk av tørr sand ifølge ovenstående, kreves ingen oppvarming av: sanden under normale betingelser.

Gjennom den ovenfor beskrevne ko<p>lingen av magnetventilen 17 til bremselyskretsen kommer dekket allerede til å være preparert når den egentlige bremsevirkningen skjer, ettersom bremselyset tennes så snart bremsepedalen berøres. Det friksjonsmateriale som med trykk sprøytes ut på dekket, sitter igjen på dette en viss tid selv etter kontakt med veibanen, og man får derfor feste direkte ved f.eks. igangkjøring etter en bremsing til stillstand. Videre blir sandtilgangen lav, ettersom man ved f.eks. kjøring oppover en bakke ikke behøver å dusje dekkene så ofte.

De ovenfor viste og spesielt beskrevne sandstrøings-apparatene kan naturligvis varieres og modifiseres innen rammen for de etterfølgende patentkravene. Således kan f«eks. kjøre-tøyet allerede ved fremstillingen forberedes for eller ut-styres: med det nye sandstrøingssystemet. Videre kan spesielt injektoren og munnstykkene utføres på forskjellig måte.

Claims (9)

1. Sandstrøingsanordning for kjøretøyer forsynt med dekk, omfattende i det minste en beholder (1) for friksjonsmateriale og organer for utmating fra denne, karakterisert ved at nevnte organer (1,4-10) er anordnet for å blåse eller sprøyte friksjonsmaterialet (la) direkte på dekkflatene (3) på bak- og/eller fremhjulene gjennom utmatingsåpninger (6), slik at friksjonsmaterialet (la) fester seg på dekksflatene når de er fuktige.

2. Sandstrøingsanordning ifølge krav 1, k a r a k - terisertvedat utmatingsorganene (1,4-10) omfatter en trykkgasskilde (15,16) tilkoplet utmatingsanordningene (6) via et ledningssystem (5) til hvilket friksjonsmaterialet (la) tilføres fra beholderen (1).

3. Sandstrøingsanordning ifølge krav 2, k a r a k terisert ved at friksjonsmaterialet (1) ved selvtrykk renner fra beholderen (1) ned i en injektor (7) anordnet iiledningssystemet (5) mellom trykkgasskilden (15,16) og ut-matingsåpningene (6), idet injektoren (7) er anordnet for å holde tilbake friksjonsmateriale og derved hindre nedrenning av dette fra beholderen (1), når trykkgass ikke tilføres.

4. Sandstrøingsanordning ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at trykkgasskilden (15,16) er tilkoplet ledningssystemet (5) via en fjærmanøvrerbar ventil (8) .

5. Sandstrøingsanordning ifølge krav 4, karakterisert ved at ventilen (8) er anordnet for å påvirkes av kjøretøyets bremsesysteiri, slik at f riks jonsmaterial-et sprøytes ut ved bremsing.

6. Sandstrøingsanordning ifølge krav 5, karakterisert ved at ventilen (8) påvirkes via kjøre-tøyets bremselyskrets.

7. Sandstrøingsanordning ifølge et eller flere av kravene fra 1-6, karakterisert ved at friksjons materialet (la) er ren, tørr sand, spesielt med en størrelses-fordeling på ca. 1-3 mm.

8. Sandstrøingsanordning ifølge et eller flere av kravene fra 2-7, karakterisert ved at trykkgasskilden omfatter en kompressor (15) og en trykkluftbeholder (16).

9. Sandstrøingsanordning ifølge et eller flere av kravene fra 5-8, karakterisert ved at ventilen (8) kan påvirkes uavhengig av aktiveringen ved bremsing.