NO793821L - Anordning ved preparering av skiloeyper. - Google Patents

Abstract

Anordning ved. preparering av skiløyper.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning ved preparering

av skiløyper, spesielt av heis og utforløyper samt av langrenns-løyper, med minst en høvel som gjennom en drageanordning er koblet til en horisontal på tvers av kjøreretningen gående og foran høvelen anordnet akse, hvilken akse på sin side støtter seg på en slede som er anordnet foran høvelen.

Fra DE-OS 25 33 831 er en anordning av denne type kjent. Ved denne kjente og "sporapparat" nevnte anordning er en forbind-elsesramme med to paralelle langsgående holdere koblet som drageanordning rundt en horisontal og på tvers av kjøreret-ningen gående dreieakse umiddelbart til sleden. På forbindel-sesretningen er en skrapekniv med en bestemt (innstillbar) skråningsvinkel opphengt som høvel og etter skrapkniven følger så komprimeringsorgan en sporslede som er hengslet festet til den bakre ende av forbindelsesrammen.

Når et heng kjøres i en vinkel med falllinjen (skråhengkjøring) med den kjente anordning heller den fremre sleden tilsvarende terenghellingen. Med denne sleden heller imidlertid også obli-gatorisk skrapekniven og den etterfølgende sporsleden. Planet til den behandlede løypa er altså stadig omtrent paralell med terrenget som det kjøres i. Dette er ikke alltid ønsket, spesielt ikke ved heiseløyper og ved langrennsløyper. Der tilstre-ber man at den behandlede løypen - sett på tvers av kjøreret-ningen - går så horisontalt som mulig, altså at skiens senere kjøreretning så vidt mulig faller sammen med fall-linjen til flaten av den preparerte løypa slik at skiløperen ikke stadig må belaste skikanten for ikke å gli i'side. Ifølge en like-ledes kjent anordning (DE-OS 26 27 893) er det anordnet flere høvellegemer, som hver er koblet gjennom en dragstang til en | ! i horisontal akse som strekker seg på tvers av kjøreretningen, som igjen er utformet som på en dragramme, hvilken står på en glideslede anordnet foran høvellegemene. Også her er eggene til høvelknivene alltid paralelle med det plan som er bestemt av to glidesleder som ligger-ved siden av hverandre. Denne anordning greier imidlertid bare å preparere en bakke hvis helling i det vesentlige tilsvarer hellingen til terrenget som kjøres.

Ved en ytterligere kjent anordning (US patent 3.926 262) er det

dannet en dragramme gjennom to paralelle langsgående holmer, og denne dragrammen er direkte bundet til et dragkjøretøy rundt horisontalaksen som går på tvers av kjøreretningen. Dette har også her til følge at den på dragrammen stivt festede oppriv-ningsplate med den påfølgende anordnede planeringsplate nødven-digvis forblir paralell med terrenget kjøretøyet kjører. Ved en skråkjøring (skråning i side for kjøretøyet) ville dermed også her den preparerte løypa bli omtrent paralell med terrenget som kjøres.

I lys av denne teknikkens stand må det ansees som et mål for oppfinnelsen å fremskaffe en anordning av den innledningsvis nevnte type ved hvilken det er mulig - så vidt ønsket - å velge sideskråningen av den preparete løypa i det vesentlige uavhengig av sideskråningen til terrenget som kjøres.

For dette formål er den foreslåtte anordning ifølge oppfinnelsenkarakterisert vedat den nevnte akse og med denne dragrammen og høvelen ved hjelp av føringsstenger dreibar om en dreiakse som i det vesentlig er paralell med kjøreretningen i forhold til sleden.

Ved dreibarheten til enheten dragramme-høvel i forhold til sleden kan denne enheten ved' skråheng-kjøring holdes den stilling gjennom føringsstengene som den deretter dannede løype skal ha. Sleden derimot ligger stadig flatt mot det foreliggende terreng.

Derved kan den nevnte akse som høvelen er fritt dreibart koblet til gjennom dragrammen være anordnet på bakre ende av ehramme

i som på sin side er koblet til sleden gjennom dreiaksen

i i som er anordnet på langs midt i sleden. Denne rammen kan ha to etterfølgende anordnede og i sine frie ender gjennom langbærere med hverandre forbundene tverrstrebere, hvilket.tverrstrebere i midten er koblet til et lager på sleden, hvilke lå-gere bestemmer dreieaksen.

Når høvlen dreies rundt dreieaksen i forhold til den foran anordnede slede, trenger høvelen på en side dypere inn i snedekket som kjøres enn på den andre. På denne ene siden fjernes dermed mye sne av høvelen og høvelen må også overvinne en større motstand. ifølge en foretrukket utførelsesform er derfor høve-len festet på dragrammen gjennom en loddrett aksel hvorom høve-len, kan dreies til begge sider mot virkningen av en fjær. ' Høve-len som med sin egg normalt strekker seg på tvers av kjøreret-ningen dreies dermed ved denne utførelsesformen i mot virkningen av fjæren rundt den loddrette aksen noe bakover til den ene siden hvor intregningsdybden er større, d.v.s. den største motstand må overvinnes. Ved denne utførelsesformen er det hensiktsmessig å anordne føringsblikk som strekker seg på oversiden av høvelen .i det vesentlige rettvinklet på høvelens egg, hvis oppgave ved dreiet og følgelig vridd høvel å forskyve den avhøvlede sne fra den ene, dypere avhøvlede side av snedekket enn mot den andre.

I det følgende illustreres gjennom tegningen et utførelseseksem-pel på oppfinnelsens gjenstand.

Det viser skjematisk:

Fig. 1 sett fra siden

Fig. 2 ovenfra en anordning for preparering av ski-løyper,

Fig. 2a ovenfra en detalje fra fig. 2,

Fig..3 og 4 forfra forskjellige former for strykekanten til en planeringsplate som anordnet etter hø-velen, og Fig. 5 og 6 anvendelsen av anordningen ifølge fig. 1 og 2

ved preparering av en løype som går på tvers horisontalt i et skråheng.

I Den i fig. 1 og 2 viste anordning for preparering av løyper har en slede 1 som hviler på bakken, d.v.s. på løypa 2 som

skal prepareres. Denne sleden har ramme 3, som har to innbyrdes paralelle langbærere 4 som strekker seg i kjøreret-ning A og to tverrstrebere 5 som forbinder dem med hverandre og som er V-formige. Disse tverrstrebere 5 er festet ved hjelp av lagringer 6, hvilke bestemmer en omtrent med kjøreretningen A paralell lett stigende dreiakse 7 i denne retningen,,festet til sleden. Rammen 3 er dreibar rundt denne dreiaksen 7 i forhold til sleden 1 mot begge sider. På rammen 3 er det anbragt to paralelle føringsstenger eller holmer 8 som strekker seg fremover og i kjøreretningen A, som tjener til å trekke og føre anordningen på en måte som skal beskrives nærmere. På den bakre enden er hver føringsstang 8 festet forstillbar i høyde på en festeplate

9 anbragt på den bakre tverrstreber 5. Denne høyde forstillingen

av festepunktet til føringsstengene 8 er vist skjematisk i fig. 1 og betegnet med 10. Hver føringsstang 8 er dertil dreibart forbundet ved hjelp av en bride 11 rundt en akse 12 med en holder 13, som er festet til den fremre tverrstreber. Ved forstilling av den. bakre enden til føringsstangen 8 i festeplaten dreies førings-stengene 8 rundt den nevnte akse 12 og forandrer dermed sin skråning.

En draganordning 14 er forbundet med rammen 3, hvilken har en utlegger 15 som strekker seg bakover. Denne utlegger 15 har på sin fremre ende en tverrarm 16 som er forbundet dreibart til lagerplater 17 festet på den bakre tverrstreber 5.Dreiaksen 18 til draganordning 14 som bestemmes av lagerplatene 17 for-løper i rett vinkel med kjøreretningen A og paralelt med løy-

pa 2 som skal prepareres, den i fig. 1 viste stilling horisontalt. I en avstand bak denne dreiaksen 18 er en lagerboks 39 lagt inn i utliggeren 15, i hvis i det vesentlige loddrettgående borring er dreibart lagret en.dreitapp 40 og er sikret ved hjelp av en mutter 41 mot aksealforskyvning. Dreitappen 40 er forankret på den øvre ende av en nedadgående rettet streber 19. Streberen 19 har en bakover rettet sentreringsarm 42, som - sammenlign fig. 2a - griper mellom to mothverandre virkende,

nær horisontalt anordnede trykkfjærer 43. Trykkfjærene 43 til-streber dermed å holde sentreringsarmen 42 rettet ut langs utliggeren 15. Streberen 19 har også en høvel 20 som har en på

i streberen 19 anbragt festearm 21, hvilken ved hjelp av en heng-j-slingsbolt 22 er hengslet forbundet med streberen 19 og gjen- 1 nom en stikkbolt 23 som går gjennom streberen 19 er fiksert i sin stilling. På sin fri ende er festearmen 21 utstyrt med en knivbærer 24, som på sin bakre ende har en oppoverbøyet kant 25. På fremre ende av knivbæreren 24 er en høvelkniv 26 festet.

Denne høvelkniven, som kan ha en rett eller - som vist - tannet skjærkant 26, skrår bakover i forhold til loddlinjen, d.v.s har en bestemt skråningsvinkel mot planet til løypa 2 som skal

prepareres.

På bakre ende av utliggeren 15 er det festet en planeringsplate 28 på denne, som er dreibar rundt en akse 27 som er paralell

med dreiaksen 18 til.utliggeren 15. Planeringsplaten 28 ligger med sin strykekant 29 på bakken d.v.s. på løypa 2. Skråningen til planeringsplaten 28 og dermed også høyden til denne strykekanten 29 med hensyn til høvelkniven 26 kan forandres ved hjelp av en forstillingsanordning. Denne forstillingsanordning 30

har et skrurør 31 som på sin ene ende er forbundet hengslet med planeringsplaten 28 ved hjelp av et lagringsøye 32. I dette skrurøret 38 griper en skrugangsspindel 33 inn, som er lagret i et lag 34 festet på utliggeren 13. For å dreie skrugangs-spindelen 33 er denne på sin fri ende utstyrt med en sveiv 35.

Gjennom dreining av den stedsfaste skrugangsspindel 33 forstil-les skrurøret i lengderetning til spindelen 33, hvilket fører

til en dreining av planeringsplaten 28 rundt dreieaksen 27. Gjennom denne forstillingsanordning 30 fastholdes dermed planeringsplaten 28 i sin aktuelle dreiestilling. Strykekanten 21 til planeringsplaten 28 kan, som vist i fig. 1 og 2, ha et rett forløp. Det er dog også mulig å utforme eller profilere denne strykekanten 29 på annen måte. Som fig. 3 viser, som skjematisk

visSr den nedre del av planeringsplaten 28 forfra, kan det på ..undersiden av strykekanten 29 være anordnet fremspring 36 som står ut fra denne, hvilke ved drag av de i fig. 1 og 2 viste anordninger tjener til å danne skispor. Det er selvfølgelig og-så mulig å anordne mer enn to slike fremspring 36 for å danne flere skispor som går ved siden av hverandre.

For å gi hele anordningen en sideføring, kan det på planeringsplaten 28, slik det er vist i fig. 4, på begge sider over j ; - i strykékanten 29 være anordnet føringsmeier 37, som under drag I av apparatet graver i sneen på siden av løypa som skal prepareres og forhindrer en glidning i siden. Anvendelsen og ar-beidsmåten av den beskrevne anordning er som. følger: Først innstilles om nødvendig skråningen til planeringsplaten 28 og eventuelt også føringsstengene 8. Ved hjelp av kroker 8a som er anbragt på deres fremre ende henges føringsstengene

8 f.eks. inn i bøylen til en slepeheis. En operatør som befin-ner seg mellom føringsstengene fører apparatet og bestemmer tippestillingen til rammen 3 og den dermed forbundene dragramme med hensyn til sleden 1. Under slepingen av apparatet graver høvelen 20 seg inn i sneen som følge av skråningsvinkel til høvelkniven 26, river snedekket opp og blander de dypere-liggende snesjikt med det forbrukte øverste skjikt. Da høvelen 20 er fritt deribar gjennom draganordningen 14 rundt dreinings-aksen 18, dreies utliggeren 15 utover under inngravningen til høvelen 20. Denne dreibevegelsen av utliggeren 15 overføres til planeringsplaten 28 som er stivt forbundet med denne, hvilken derigjennom med sin strykekant 29 trykkes mot løypa 2. Gjennom inntregningen til høvelen 20 oppstår dermed en nedad-rettet kraft-komponent som overføres gjennom.utliggeren. 15 som nevnt til planeringplaten 28. Gjennom trykket som planeringsskiltet 28 utøver på det nå oppløste sneskjiktet komprimeres

.dette igjen. Dertil bevirker planeringsplaten 28 med sin strykekant 29 en utjevning av den preparerte løypa. Planeringsplaten 28 tjener dertil også som oppfangningsplate for sneklu-mper som er brutt opp av høvelkniven 26, glidd vekk over knivbæreren 24 og kastet opp ved den oppbøyde.kant 25, hvilke faller på planeringsplaten 28 og derved knuses. Fordi planeringsplaten 28 gjennom høvelen 20 som graver seg inn trykkes mot løypa, besørger planeringsplaten i en viss grad som sparkel en utmerket komprimering av.den oppløste sneen uten at planeringsplaten 28 må konstrueres spesielt tung for dette formål. På den annen side oppnås også at planeringsplaten 28 med sin strykekant trykker med et viss trykk på løypa 2, slik at det får nød-vendig utjevning sikres en god fordeling av sneen som hoper seg opp foran planeringsplaten. Den fare at planerinsplaten 28 kun-i ne gli vekk over en sneansamling uten å utøve.en fordelings- |

I

virkning unngås derfor i stor grad på'denne måten. Planéringsj platen 28 som hviler på løypa 2 forhindrer også en altfor dyp inn-tregn av høvelen i løypa som skal prepareres, slik at inntregningsdybden til høvelen 20 begrenses gjennom planeringsplaten. Gjennom forstilling av skråningen til planeringsskiltet 28 kan - som tidligere nevnt. - høyden til strykekanten 29 i forhold til høvelen 20 og dermed også høvelens inntregningsdybde forandres.

Den frie dreibarheten til høvelen 20 i forhold til sleden 1 har den fordel at høvelen 20 ikke i en hver henseende nødvendigvis må følge bevegelsene til sleden 1. Høvelen 20 er derfor i stand til ved ujevnheter i løypa som skal prepareres å effektivt av-, skjære disse ujevnhetene slik at sådanne ujevnheter kan fjernes fullstendig i en vending eller i det minste hovedsaklig.

Hvis planeringsplaten 28, som tidligere vist 'i fig. 3, på sin strykekant 29 er utstyrt med spordannende fremspring 36, kan i tilknytning til komprimeringen og utjevningen av sporet et eller flere skispor anlegges, hvilket er særlig interessant for lang-rennsløyper.

Operatøren er gjennom heving henholdsvis nedtrykkning av de to føringsstenger 8 i stand til å forandre deres vinkel i forhold til løypa 2. Der gjennon endres også høyden.til breiaksen 18 i forhold tii løypa, hvilket fører til en tilsvarende endring av høvelknivens skråningsvinkel og dermed inntregningsdybden av høvelen 20. For operatøren er det altså mulig under fart etter behov å tilpasse intregningsdybden til høvelen til den foreliggende tilstand av den uprepa-rerte løypa. Ved dreining i side av rammen 3 rundt dreinings-aksen.7, d.v.s. gjennom nedtrykning av den ene og/eller heving av den andre av føringsstengene 8 kan dertil høvelknivens 26 stilling"likeledes forandres i forhold til sleden 1. Dette er av be-tydning når - som fig. 5 tydlig viser - en horisontal løype 39 skal frembringes i ét skråheng på tvers. Sleden 1 som ligger flatt på terrenget.man kjører på inntar, som fig. 6 viser, skråningen til terrenget som kjøres. Drag.eanordningen 14-og dermed høvelen 20 og<p>laneringsplaten kan derimot .holdes i horisontal stilling gjennom dreining rundt dreiaksen '7, slik at en løype prepareres hvis skråning i side ikke er.avhengig av sideskråningen til terrenget som man kjører i. Når nå som forut beskrevet høvelen 20 vippes ved hjelp av før-ingsstengene 8 (og dermed planeringsplaten 28) i forhold til sleden 1, trenger høvelen 20 på den ene side dypere inn i sne-skjlktet enn på den andre. På denne ene siden oppstår derfor og-

så en større motstand mot høvelen 20. Da høvelen 20 med streberen 19 er begrenset dreibar gjennom den loddrette dreitappen 40 og mot virkningen av trykkfjæren 43, dreies den på den siden

noe bakover som har størst inntregriingsdybde. I fig. 2a er med strekpunktert linje vist omrisset av høvelen 20 i en således dreiet stilling. På den øvre siden av knivbæreren 24 er nå før-ingsblikk 44 som står omtrent . i rett vinkel på høveleggen, hvil-

ke har den oppgave å forskyve den oppbrutte sneen fra den side som har størst inntregningsdybde av høvelen mot den andre siden før den planerende virkningen til planeringsskiven 28 begynner.

Så lenge høvelen 20 derimot ikke er dreiet vekk, bidrar disse føringsblikk 44 (omtrent som meiene 37) til at høvelen 20 føres-rett.

I stedet for som beskrevet å trekke apparatet med hjelp av en slepeheis, kan dette også trekkes av et trekkjøretøy. I dette tilfelle må det istedet for føringsstenger anvendes, påhengnings-holder, hvis festepunkter er individuelt forstillbare i høyden på trekkkjøretøyet.

Ved en annen utførelsesform av apparatet er planeringsplaten 28 ikke foranderlig i sin helling. For å innstille inntregnings-dybdén til høvelen 20 er planeringsplaten 28 dog forskyvbar i høyde i retning av pilen C (fig. 1), slik dette er vist streket i fig. 1. For dette formål kan f.eks. streberen 19 være forstill-bart anordnet på utliggeren 15 i retningen til pilen C og holdes fast_ved hjelp av en arretreringsanrodning i den..aktuelle stilling.

Den beskrevne anordning egner seg ikke bare for å frembringe ski-heisløyper, men kan også - avhengig av bredden - anvendes for å preparere utforløyper og langrennsløyper.

'l

Claims (7)

1. Anordning ved preparering av løyper, spesielt av skiheis og utforløyper samt langrennsløyper, med minst en høvel, som gjennom en draganordning er fengslet fritt dreibart til en horisontal, på tvers av kjøreretning og foran høvelen anordnet aksel, hvilken aksel igjen hviler på en slede som er anordnet i kjøre-retningen foran høvelen, karakterisert ved at den nevnte aksel (18) og med denne draganordning (14) <p> g hø-velen (20) ved hjelp av fø ringsstenger (8) er dreibar om en dreiakse (7) som i det vesentlige er paralell med kjøreretningen (A) i forhold til sleden (1).

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved åt den nevnte aksel (18) er anordnet på bakre ende av en ramme (3) som igjen gjennom dreiaksen (7) på langs gjennom midten av sleden (1) er hengslet til sleden (1).

3. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at rammen (3) har to etterhverandre anordnede og på sine frie ender gjennom langsbærere (4) innbyrdes forbundne tverrstrebere (5), hvilke i midten er hengslet til hver sin lagring (6) på sleden (1), hvilke lagringer (6) bestemmer dreiaksen (7).

4. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at tverrbærerene (5) har form av en stump, oppad åpen V.

5. Anordning ifølge krav 2-4, karakterisert ved at føringsstengene er dannet gjennom to på siden av rammen .(3) festede holder (8) som strekker seg fremover.

6. Anordning ifølge et av kraven 1-5, ka r.akte r' iset ved at høvelen (20) er festet til drageanordningen (14) gjennom en loddrett aksel (40) rundt hvilken høvelen (20) er begrenset dreibar til begge sider mot virkningen av en fjær (43).

7. Anordning ifølge krav 6, karakterisert ved at høvelen (20) har en høvelkniv (26) som er festet på en kniv-rj i bærer (24), idet flere føringsblikk (44) som står i rett vinkel <j> til høvelens (20) egg (26a) er festet på den øvre siden av hø-velkniven ,( 26 ) og/eller knivbæreren (24).