NO793526L - Elektrolysecelleelektrode og fremgangsmaate ved fremstilling derav - Google Patents

Elektrolysecelleelektrode og fremgangsmaate ved fremstilling derav

Info

Publication number
NO793526L
NO793526L NO793526A NO793526A NO793526L NO 793526 L NO793526 L NO 793526L NO 793526 A NO793526 A NO 793526A NO 793526 A NO793526 A NO 793526A NO 793526 L NO793526 L NO 793526L
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
coating
burned
manganese
antimony
electrode
Prior art date
Application number
NO793526A
Other languages
English (en)
Inventor
Mary R Suchanski
Jeries I Bishara
Original Assignee
Diamond Shamrock Corp
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Diamond Shamrock Corp filed Critical Diamond Shamrock Corp
Publication of NO793526L publication Critical patent/NO793526L/no

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C25ELECTROLYTIC OR ELECTROPHORETIC PROCESSES; APPARATUS THEREFOR
    • C25BELECTROLYTIC OR ELECTROPHORETIC PROCESSES FOR THE PRODUCTION OF COMPOUNDS OR NON-METALS; APPARATUS THEREFOR
    • C25B11/00Electrodes; Manufacture thereof not otherwise provided for
    • C25B11/04Electrodes; Manufacture thereof not otherwise provided for characterised by the material
    • C25B11/051Electrodes formed of electrocatalysts on a substrate or carrier
    • C25B11/073Electrodes formed of electrocatalysts on a substrate or carrier characterised by the electrocatalyst material
    • C25B11/091Electrodes formed of electrocatalysts on a substrate or carrier characterised by the electrocatalyst material consisting of at least one catalytic element and at least one catalytic compound; consisting of two or more catalytic elements or catalytic compounds

Description

Elektrolysecelleelektrode og fremgangsmåte ved fremstilling derav.
Oppfinnelsen angår generelt elektroder for anvendelse ved elektrokjemiske prosesser, med et ventilmetallsubstrat som bærer et elektrokatalytisk aktivt belegg bestående av et halvledende mellombelegg av tinn og antimonoxyder og et toppbelegg bestående av et oxyd av mangan, for tilveiebringelse av en elektrode til en meget lav pris samtidig med oppnåelse av lave cellespenninger for gitte strømtettheter og en lang levealder for elektroden. Oppfinnelsen angår nærmere bestemt en sterkt forbedret elektrode med et ventilmetallsubstrat, som titan, med et påført halvledende mellombelegg bestående av tinn- og antimonforbindelser påført i form av en rekke lag og brent under dannelse av de respektive oxyder, og et toppbelegg bestående av et oxyd av mangan påført ved elektroplettering og brent for å omvandle det elektropletterte Mn02til 3-Mn02~strukturen ved en temperatur av 38.0-420°C.
Elektrokjemiske fremstillingsmetoder blir stadig viktigere innen den kjemiske industri på grunn av at de er bedre økologisk aksepterbare og byr på muligheter for energibevaring og for ned-satte omkostninger. Omfattende forsknings- og utviklingsanstreng-elser er derfor blitt viet elektrokjemiske prosesser og utstyret for disse. Et hovedelement ved selve utstyret er elektroden som sådan. Formålet har vært å tilveiebringe en elektrode som vil være istand til å motstå den korroderende omgivelse i en elektro-•lytisk celle, en effektiv anordning for elektrokjemisk produk-sjon og en elektrodepris som er kommersielt aksepterbar. Bare noen få materialer kan effektivt anvendes for fremstilling av en elektrode, spesielt for fremstilling av en elektrode som skal anvendes som anode, på grunn av at de fleste andre materialer er tilbøyelige til å være utsatt for de sterke korroderende betingelser. Av egnede elektrodematerialer kan nevnes grafitt, nikkel, bly, blylegeringer, platina eller platinisert titan. Elektroder av denne type har begrensede anvendelser på grunn av forskjellige ulemper, som mangel på dimensjonsstabilitet, høy pris, kjemisk aktivitet, forurensning av elektrolytten, forurensning av av-setninger på katoden, ømfintlighet overfor forurensninger eller høye overspenninger. Overspenning betegner det elektriske potensial utover det teoretiske potensial ved hvilket det ønskede element utlades på elektrodens overflate.
Utviklingshistorien for elektroder er full av eksempler på forsøk og forslag på å overvinne en del av de problemer som er forbundet med elektrodene i en elektrolysecelle, men ingen av disse synes å ha ført til en optimalisering av de ønskede egenskaper ' f or en elektrode som skal anvendes i en elektrolysecelle. Som et eksempel kan det nevnes at for tiden ved en elektroutvinningsprosess drives cellen med en forholdsvis lav strømtetthet av under 155 mA/cm . Problemet i dette tilfelle er å komme frem til en elektrode som vil ha flere av de ovennevnte ønskede egenskaper og som dessuten vil ha en lav halvcellespenning ved gitte strømtettheter, slik at en betydelig energimengde kan bevares ved den elektrokjemiske prosess. Det er således kjent at platina er et utmerket materiale for anvendelse i en elektrode som skal anvendes som anode i en elektroutvinningsprosess og at det til-fredsstiller en rekke av de ovennevnte krav. Platina er imidlertid kostbart og har derfor hittil ikke vist seg egnet for industriell anvendelse. Carbon- og blylegeringselektroder er genérelt blitt anvendt, men carbonanoden er beheftet med den ulempe av den sterkt forurenser elektrolytten på grunn av den hurtige slitasje av anoden og at den får en tiltagende høyere elektrisk motstand som fører til en økning av halvcellepotensialet. Dette høye halvcellepotensial forårsaker at elektrolysecellen forbruker mer elektrisk kraft enn ønsket er. Ulempene ved blylegeringsanoden er at blyet oppløses i elektrolytten og at det oppløste materiale avsettes på katoden med derav følgende nedsatt renhet for det erholdte avsatte materiale, og at oxygenoverspenningen blir for høy. En annen ulempe ved blylegeringsanoden ved elektroutvinning av kobber er at det antas at Pb02 forandres til en dårlig strømleder. Oxygen kan trenge inn under dette låg og føre til at filmen flaker av som igjen fører til at partikler blir oppfanget i det avsatte kobber på en katode. Dette forårsaker en sterkt uønsket forringelse av kobberbelegget.
Det er blitt foreslått at platina eller andre edelmetaller kan påføres på et titansubstrat for å bibeholde edelmetallenes tiltalende elektriske egenskaper og for ytterligere å nedsette fremstillingsomkostningene. Selv denne begrensede anvendelse av edelmetaller, som platina som kan koste ca. 1615 kr/m 2 av elektrodeoverflatearealet, er imidlertid kostbar og derfor ikke ønsket for industriell anvendelse. Det er også blitt foreslått at overflaten av titan kan elektropletteres med platina på hvilket en annen elektrisk avsetning av blydioxyd eller mangandioxyd kan. påføres. Elektrodene med blydioxydbelegget er beheftet med den ulempe at de har forholdsvis høye oxygenoverspenninger, og begge beleggtyper har høye innvendige spenninger når de avsettes elektrolytisk ved hjelp av de kjente metoder, og de er utsatt for å løsne fra overflaten under kommersiell anvendelse og forurense elektrolytten og produktet som avsettes på katodeoverflaten. Strømtett-heten for slike anoder er derfor begrenset, og slike anoder må håndteres med meget stor forsiktighet. Andre forsøk på forbedringer har vært å påføre et lag av mangandioxyd på overflaten av et titansubstrat som er forholdsvis porøst og å bygge opp en rekke lag av mangandioxydet for å oppnå et integrerende belegg. Denne metode gir forholdsvis lave halvcellespenninger så lenge strømtettheten er under 77,5 mA/cm 2, men efterhvert som strømtettheten øker til nær 155 mA/cm 2, stiger den nødvendige halvcellespenning forholdsvis hurtig for denne elektrodetype og fører til en vesentlig ulempe ved høyere strømtettheter. Dessuten er det kostbart å anvende porøse substratmaterialer. Intet av disse forslag har derfor hittil oppnådd kommersiell fremgang, hovedsakelig på grunn av at de ønskede utbytter og omkostningsreduksjoner hittil ikke er blitt oppnådd.
Det tas derfor ved oppfinnelsen sikte på å tilveiebringe en elektrode med deønskede arbeidsegenskaper og som kan fremstilles til en pris som er kommersielt aksepterbar.
Det tas ved oppfinnelsen dessuten sikte på å tilveiebringe
en forbedret elektrode for anvendelse i en elektrolysecelle og som har bedre slitasjeegenskaper under de gitte betingelser i cellen og en lengre levealder.
Oppfinnelsen angår således en elektrode for anvendelse i en elektrolysecelle, og elektroden er særpreget ved at den omfatter et massivt titansubstrat, et halvledende mellombelegg bestående av. oxyder av tinn og antimon inneholdende 0,1-30 vekt% antimon påført på minst en del av substratets overflate i en mengde av over 2 g/m 2 av substratets overflate, og et elektrokatalytisk aktivt toppbelegg påført på overflaten av det halvledende mellombelegg og bestående av et oxyd av mangan elektroplettert på mellombelegget og omvandlet til p-MnC^-strukturen ved at det er blitt brent i en oxyderende atmosfære ;ved en temperatur av 380-420°C for oppnåelse av en mengde over 300 g/m<2.>
Oppfinnelsen angår også en fremgangsmåte ved fremstilling av en elektrode for anvendelse i en elektrolysecelle, og frem-gangsmåten er særpreget ved at det på et ventilmetallsubstrat fra gruppen aluminium, molybden, niob, tantal, titan, wolfram, zirkonium eller legeringer derav påføres på minst en del av overflatearealet av ventilmetallsubstratet et halvledende mellombelegg av termisk spaltbare forbindelser av tinn og antimon inneholdende 0,1-30 vekt% antimon, hvorefter det halvledende mellombelegg tørkes og det halvledende mellombelegg brennes i en oxyderende atmosfære ved forhøyet temperatur for å omvandle tinn-og antimonforbindelsene til deres respektive oxyder, hvorefter det på overflaten av de halvledende mellombelegg påføres et elektrokatalytisk aktivt toppbelegg bestående av forbindelser av mangan, og toppbelegget brennes i en oxyderende atmosfære ved en temperatur av 380-420°C for oppnåelse av oxydformen.
Ventilmetallsubstratet som utgjør bærerkomponenten av elektroden, er et elektrisk ledende metall med tilstrekkelig mekanisk styrke til at det kan anvendes som bærermateriale for beleggene, og det bør ha høy motstandsdyktighet overfor kor-rosjon når det utsettes for de innvendige omgivelser i en elektrolysecelle. Typiske ventilmetaller omfatter aluminium, molybden, niob, tantal, titan, wolfram, zirkonium eller legeringer derav. Et foretrukket ventilmetall ut fra omkostnings-messige vurderinger, tilgjengelighet og elektriske og kjemiske egenskaper er titan. Titansubstratet kan ha en rekke forskjellige former ved fremstillingen av en elektrode, omfattende f.eks. et måséivt plåtemateriale, et ekspandert metalldukmateriale med en stor prosentuell andel av åpent areal og et porøst titan med en densitet av 30-70% av rent titan som kan fremstilles ved kaldkompaktering av titanpulver eller ved sintring. Porøst titan foretrekkes innen teknikkens stand på grunn av dets høye overflateareal, men det er kostbart. Ekspandert metallduk er den minst kostbare form og foretrekkes ifølge oppfinnelsen fordi et slikt substratmateriale lar seg godt anvende til redusert pris ved den foreliggende fremgangsmåte.
Betegnelsen "massivt titansubstrat" skal derfor omfatte ekspandert metallduk og massivt plåtemateriale.
Det halvledende mellombelegg av tinn- og antimonoxyder er
et tinndioxydbelegg som er blitt modifisert ved tilsetning av andeler av et egnet uorganisk materiale, vanlig betegnet som "dopemiddel". Dopemidlet i det foreliggende tilfelle er en antimonforbindelse, som SbCl^, som danner et oxyd når den brennes i en oxyderende atmosfære. Selv om den nøyaktige form for anti-monet i belegget ikke er helt sikker, antas det at det er tilstede som Sb-jO^for vektberegninger. Sammensetningene er bland-inger av tinndioxyd og en mindre mengde antimontrioxyd, idet det sistnevnte er tilstede i en mengde av 0,1-30 vekt%, beregnet på grunnlag av den samlede vekt% av Sn02og Sb20^. Den foretrukne mengde antimontrioxyd i et slikt belegg er. 3-15 vekt%.
Det finnes en rekke metoder for å. påføre det halvledende mellombelegg av tinn- og antimonoxyder på overflaten av ventilmetallsubstratet. Slike belegg kan typisk dannes ved først fysisk og/eller kjemisk å rense substratet, f.eks. ved avfetting og etsing av overflaten i en egnet syre, som oxal- eller salpeter-syre, eller ved sandblåsing. Derefter påføres en oppløsning av egnede termisk spaltbare forbindelser, fulgt av tørking og oppvarming i en oxyderende atmosfære. Forbindelsene som kan anvendes, omfatter et hvilket som helst uorganisk eller organisk salt eller en ester av tinn og antimondopemidlet.som kan spaltes termisk til deres respektive oxyder, omfattende alkoxyder, alkoxyhalogenider, aminer eller klorider derav. Typiske salter omfatter antimon-pentaklorid, antimontriklorid, dibutyltinndiklorid, fireverdig tinnklorid eller tinntetraethoxyd. Egnede oppløsningsmidler omfatter amylalkohol, benzen, butylalkohol, ethylalkohol, pentyl-alkohol, propylalkohol, toluen eller andre organiske oppløsnings-midler og. dessuten enkelte uorganiske oppløsningsmidler, som vann. Dessuten vil bruk av svovelsyre sammen med metallkloridene eller bruk av tinnsulfat føre til en bedre tilbakeholdelse av tinn og
er derfor foretrukket ifølge oppfinnelsen.
Oppløsningen av termisk spaltbare forbindelser, inneholdende salter av tinn og antimon i de ønskede forholdsvise mengder, kan påføres på den rensede overflate av ventilmetallsubstratet ved påstrykning, dypping, valsing, påsprøyting eller ved hjelp av andre egnede mekaniske eller kjemiske metoder. Belegget tørkes derefter ved oppvarming til 100-200°C for å fordampe oppløsnings-midlet. Dette belegg brennes derefter ved forhøyet temperatur, som 250-800°C, i en oxyderende atmosfære for å omvandle tinn- og antimonforbindelsene til deres respektive oxyder. Denne metode gjentas så mange ganger som nødvendig for å oppnå en ønsket belegg-tykkelse eller -vekt som er egnet for den spesielle elektrode som skal fremstilles. For en massiv titanplate kan den ønskede tykkelse oppnås ved å påføre 2-6 belegg av tinn- og antimonforbindelsene. En ønsket tykkelse for det halvledende mellombelegg kan også bygges opp ved å påføre et antall lag med tørking mellom hver påføring, slik at brenningsprosessen for å omvandle tinn-
og antimonforbindelsene til deres respektive oxyder bare utføres én gang efter at antallet av lag er blitt påført.
Elektrodens toppbelegg og som består av mangandioxyd, kan påføres ved hjelp av en rekke forskjellige metoder, som dypping, elektroplettering, påsprøyting eller andre egnede metoder. Toppbelegget kan utgjøres av flere lag på samme måte som mellombelegget for derved å bygge opp en tykkelse eller vekt pr. arealenhet som ønsket for den spesielle elektrode. Ved bruk av titanduk er en metode for påføring av mangandioxydet før tørking å elektroplettere mangandioxyd direkte på den belagte elektrode.
På grunn av de forholdsvis store åpne arealer i en duk anvendt for disse gjennomhullede elektroder er elektroplettering en mer • effektiv metode for å påføre mangandioxydet for å sikre en full-stendig og jevn belegning av elektrodens samlede overflate. Dersom en titanplate eller porøst titan anvendes, kan de termisk spaltbare manganforbindelser males eller sprøytes på elektroden i en rekke lag med tørking mellom hvert lag og avpensling av eventuelt overskuddsmateriale som ér tilstede på overflaten efter tørkingen.• Éfter at strimmelen har fått tørke ved værelsetem-peratur, kan den brennes i kort tid ved en forhøyet temperatur av 380-420°C for å omvandle manganforbindelsene til mangandioxyd. Det har vist seg at dette temperaturområde gir en betydelig forbedring hva gjelder de erholdte elektroders levealder.
Den foretrukne påføringsmetode for toppbelegget av mangandioxyd er ved elektroplettering fra et bad som inneholder MnfNO-j^*Dette utføres ved å sentrere elektrodematerialet mellom to katoder
i et pletteringsbad og ved å påføre en elektrisk strøm, samtidig som en forhøyet badtemperatur opprettholdes for å bygge opp en tykkelse eller vekt pr. arealenhet som ønsket for den spesielle elektrode. Badtemperaturen bør være 95-100°C. Strømtettheten bør være 1-3 mA/cm . Efter en tid på 20-40 timer vil elektroden ha fåo tt en vektøkning av 300-500. g/m 2. Elektroden blir derefter brent i en ovn med en temperatur av 380-420°C i en tid av 0,5-24 timer for å omvandle MnC>2til p-MnC^-strukturen for derved å oppnå de beste resultater.
Når den ovennevnte metode anvendes, vil mindre kostbare massive titansubstratmaterialer kunne anvendes for oppnåelse av gode elektrodebelastninger og -levealdre ved spenninger som er kommersielt aksepterbare.
Det forventes at hovedånvendelser av denne elektrodetype
vil være innen elektroavsetning av metaller fra vandige opp-løsninger av metallsalter, som ved elektroutvinning av antimon, kadmium, krom, kobolt, kobber, gallium, indium, mangan, nikkel, tallium, tinn eller sink, fremstilling av hypokloritt eller i kloralkaliceller for fremstilling av klor og kaustiske materialer. Andre mulige.anvendelser omfatter katodisk beskyttelse av marint utstyr, elektrokjemisk utvikling av elektrisk kraft, elektrolyse av vann og andre vandige oppløsninger, elektrolytisk rensing, elektrolytisk fremstilling av metallpulver, elektroorganiske synteser eller elektroplettering. Ytterligere spesielle anvendelser kan være ved fremstilling av klor eller hypokloritt.
Oppfinnelsen vil bli nærmere beskrevet ved hjelp av de nedenstående eksempler.
Eksempel 1
En oppløsning for det halvledende mellombelegg -bié frém^stilt ved å blande 30 ml butylalkohol, 6 ml konsentrert svovelsyre (H2S04), 1,1 g antimontriklorid (SbCl^) og 9,7 g fireverdig tinnkloridpentahydrat (SnCl4. 5H20). En strimmel av titan
(Ti)-duk med et ca. 0,033 cm lag av porøst titan på begge sider ble belagt med Sn- og Sb-sulfatoppløsningen ved påpensling, tørket ved. 120°C i 30 minutter og derefter brent ved 600°C i 30 minutter. Denne metode ble gjentatt 3 ganger for dannelse av
et overflatelag av Sn02og Sb203(85,6 vekt%:14,4%). Tolv belegg av en 50%-ig vandig oppløsning av MnfNO^^ ble påført ved påpensling på titanet, fulgt av oppvarming ved 235°C i 30 minutter efter hver beleggpåføring. En samlet vektøkning for MnO~av 386 g/m 2ble oppnådd. Anodespenningen i en elektrolytt inneholdende 150 g H-SO. pr. 2 liter ved 50°C var 1,48 V 2målt i forhold til en SCE ved 0,15 A/cm , og 1,57 V ved 0,45 A/cm . Anodens levealder (målt som den tid det tok før den samlede cellespenning nådde 8 V) i en oppløsning av 150 g H2S04pr. liter ved 50°C
og en strømtetthet av 0,45 A/cm<2>var 224 timer.
Eksempel 2
En strimmel av titanduk med et ca. 0,033 cm lag av porøst titan på begge sider ble belagt med Sn02og Sb20^som beskrevet i eksempel 1. Tolv belegg av en 50%-ig vandig oppløsning av MntNO-j),, ble derefter påført ved påpensling på titanplaten, fulgt av oppvarming ved 315°C i 30 minutter efter hver beleggpåføring. En samlet vektøkning for Mn02av 463 g/m 2 ble oppnådd. Anodens levealder i en oppløsning av 150 g H.^ 50^ Pr- liter ved 50°C pg en strømtetthet av 0,45 A/cm2 var 540 timer.
Eksempel 3
En strimmel av titanduk med et ca. 0,0 33 cm lag av porøst titan på begge sider ble belagt med Sn02og Sb^^ som beskrevet i eksempel. 1. Tolv belegg av en 50%-ig vandig oppløsning av Mn(NC>2)2ble derefter påført ved påpensling på titanplaten, fulgt av oppvarming ved 400°C i 30 minutter efter hver beleggpå-føring. En samlet vektøkning for Mn02av 643 g/m 2ble oppnådd. Anoden var fremdeles i bruk efter 900 timer i en oppløsning av 150 g H^SO. pr. liter ved 50°C og en arbeidsstrømtetthet av 0,45 A/cm 2. I den nedenstående tabell I er virkningen av brenningstemperaturen på anodens bruksegenskaper mer tydelig gjengitt.
Eksempel 4
En strimmel av titanduk ble belagt med Sn- og Sb-sulfatopp-løsningen beskrevet i eksempel 1, tørket ved 120°C i 15 minutter og derefter brent ved 600°C i 15 minutter. Denne metode ble gjentatt 3 ganger for oppnåelse av et overflatelag av SnC>2og Sb203(85,6 vekt%:14,4 vekt%). Tolv belegg av en 50%-ig vandig oppløsning av Mn(N03)2ble påført ved påpensling på titanet, fulgt av oppvarming ved 235°C i 15 minutter efter hver belegg-påføring. En samlet vektøkning for Mn02av 171 g/m 2 ble oppnådd. Anodens levealder i en oppløsning av 150 g H2S04pr. liter ved 50°C og en arbeidsstrømtetthet av 0,45 A/cm<2>var 28 timer.
Eksempel 5
En strimmel av titanduk ble belagt med Sn- og Sb-sulfat-oppløsningen som beskrevet i eksempel 4. Seksten belegg av en 50%-ig vandig oppløsning av Mn(N0^)2ble påført ved påpensling på titanet, fulgt av oppvarming ved 400°C i 15 minutter efter hver beleggpåføring. En samlet vektøkning av 909 g Mn02/m 2 ble oppnådd. Anodens levealder i en oppløsning av 150 g H2S04pr. liter ved 50°C og en arbeidsstrømtetthet av 0,45 A/cm<2>var 1512 timer.
Eksempel 6
En strimmel av titanduk ble belagt med Sn- og Sb-sulfatet som beskrevet i eksempel 4. Femten belegg av en 50%-ig vandig oppløsning av Mn(N03)2ble påført ved påpensling på titanet, fulgt av oppvarming ved 400°C i 15 minutter efter hver belegg-påføring. En samlet vektøkning av 742 g Mn02/m 2 ble oppnådd. Anoden beholdt et stabilt halvcellepotensial i 4000 timer i en oppløsning av 150 g H2S04 pr. liter^ ved 50°C og en strømtetthet av 0,075 A/cm2.
Eksempler 7- 24
Flere strimler av titanduk ble belagt med Sn- og Sb-sulfatopp-løsingen som beskrevet i eksempel 4. Disse ble derefter belagt med en 50% vandig oppløsning av MnlNO^ ved påpensling og brent ved forskjellige temperaturer ifølge den nedenstående tabell I for oppnåelse av de viste Mn02-katalysatormengder. Resultatene av levealderforsøket er gjengitt i den nedenstående tabell I.
Eksempel 25
En 0,5 mm tykk Ti-plate (5 cm x 12 cm) ble etset i en blanding av destillert H2<D og HC1 (50:50) og derefter belagt med et halvledende mellombelegg av Sb-dopet Sn02. Dette ble gjort ved å male en oppløsning bestående av 30 ml n-butylalkohol, 6 ml
. konsentrert svovelsyre (H2S04), 1,1 g antimontriklorid (SbCl3) og 9,7 g fireverdig tinnkloridpentahydrat (SnCl4.5H20) på Ti-platen, hvorefter platen ble tørket ved 120 C i. 15 minutter og derefter brent ved 600°C i 15 minutter. Denne metode ble gjentatt 3 ganger. Ti-platen ble sentrert mellom to Ti-stavkatoder (9,5 mm diameter) i et pletteringsbad bestående av 300 ml 50%-ig vandig Mn(N03)2og 10 g av et overflateaktivt middel som selges under varemerket "TRITON X100". Elektrolytten ble oppvarmet til 95°C, og elektrolytten ble omrørt ved hjelp av en magnetisk om-røririgsmotor. En samlet strøm av 0,45 A (3,75 mA/cm 2) ble påført på cellen i 13 timer, hvorefter anoden ble fjernet fra cellen, skylt med destillert vann og tørket ved 100°C. Anoden ble derefter brent i 1 time ved 400°C for å omvandle det elektrolytiske MnO„ til MnO„-strukturen. En sterkt vedheftende, metallisk, grå
2 avsetning med en samlet vekt av 1,8 g Mn02(150 g Mn02pr. m ) ble oppnådd ved hjelp av denne metode. Anodespenningen i en opp-løsning av 150 g H2S04 pr. liter ved 50°C var 1,49 V målt mot SCE ved 0,15 A/cm2 og 1,54 V målt mot SCE ved 0,45 A/cm<2.>
Eksempel 26
En 2 mm tykk Ti-duk eller -netting ble sandblåst og etset i en blanding av destillert H20 og HC1 (50:50) og derefter belagt med et mellomlag av Sb-dopet Sn02som beskrevet i eksempel 1. Ti-duken ble derefter sentrert mellom to Ti-stavkatoder (9,5 mm diameter) i et pletteringsbad bestående av 800 ml (2Mn(N03)2og 0,5 g av et overflateaktivt middel som selges under varemerket "TRITON X100". Elektrolytten ble oppvarmet til 95°C og omrørt ved hjelp av en magnetisk omrøringsmotor. En samlet elektrisk strøm av 0,085 A (3,4 mA/cm 2) ble påført over cellen i 17 timer, hvorefter anoden ble fjernet fra cellen, skylt med destillert vann og tørket ved 100°C. En meget sterkt vedheftende, metallisk/grå
avsetning (341 g Mn02 pr. m 2) ble oppnådd ved hjelp av denne metode.
Efter at anoden var blitt brent i 1 time ved 400°C ble elektroden polarisert anodisk ved en strømtetthet av 0,75 A/cm 2 i en opp- løsning av 150 g t^SO^ pr. liter ved 50°C. Anodens levealder (målt som den tid det tok før den samlede cellespenning nådde 8,0 V) var 312+ timer. Det fremgår av vektøkninqen at Ti-nettingen gir en overlegen levealder.
Eksempler 27- 37
Stykker av 060 Ti-netting ble etset i en blanding av destillert HjO og HC1 (50:50) og derefter belagt med et mellomlag av Sb-dopet Sn02som beskrevet i eksempel 1. Ti-nettingen ble
derefter.sentrert mellom to Ti-stavkatoder (9,5 mm diameter) i et pletteringsbad som besto av MnSO^for eksemplenes 27-29 vedkommende, og av Mn(N03)2ror eksemplenes 30-37 vedkommende. Anodene ble plettert med Mn<0>2 ifølge de data som er gjengitt i den nedenstående tabell II. Efter elektropletteringen ble anoden brent. Denne metode ga en overflatebelegning med MnO„ som angitt. Elektroden ble polarisert anodisk ved en strømtetthet av 0,75 A<7>cm<2>i en oppløsning av 150 g I^SO^pr. liter ved 50°C under oppnåelse av de levealdre som er gjengitt i den nedenstående tabell II.

Claims (11)

1. Elektrode for anvendelse i en elektrolysecelle, karakteri see r t ved at den omfatter et fast titansubstrat, et halvledende mellombelegg påført på minst én del av substratets overflate og bestående av oxyder av tinn og antimon inneholdende 0,1-30 vekt% antimon, i en mengde over 2 g pr. m <2> av substratets overflateareal, og et elektrokatalytisk aktivt toppbelegg på overflaten av det halvledende mellombelegg og bestående av et oxyd av mangan elektroplettert på det halvledende mellombelegg og omvandlet til (B-MnC^-strukturen ved at det. er blitt brent i en oxyderende atmosfære ved en temperatur av 380-420°C for oppnåelse av en mengde av over 300 g/m2.
2. Fremgangsmåte ved fremstilling av en elektrode for anvendelse i en elektrolysecelle, karakterisert ved at det på i det minste en del av overflatearealet av et ventilmetallsubstrat fra gruppen aluminium, molybden, niob, tantal, titan, wolfram, zirkonium eller legeringer derav påføres et halvledende mellombelegg av termisk spaltbare forbindelser av tinn og antimon inneholdende 0,1-30 vekt% antimon, hvorefter det halvledende mellombelegg tø rkes og det halvledende mellombelegg brennes i en oxyderende atmosfære ved forhø yet temperatur for å omvandle tinn-og antimonforbindelsene til deres respektive oxyder, hvorefter det på overflaten av det halvledende mellombelegg påføres et elektrokatalytisk aktivt toppbelegg bestående av forbindelser av mangan og som brennes til dets oxydform i en oxyderende atmosfære ved en temperatur av 380-420°C.
3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, klarakterisert ved at det halvledende mellombelegg påføres i form av en rekke lag som hvert tørkes før det neste lag påføres, og at lagene efter at samtlige lag er blitt påført, brennes til deres respektive oxyder.
4. Fremgangsmåte ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at titannetting anvendes som substrat.
5. Fremgangsmåte ifølge krav 2-4, karakterisert ved at toppbelegget dannes ved å påfø re et belegg av termisk spaltbare forbindelser av mangan, hvorefter toppbelegget tørkes og derefter brennes.
6. Fremgangsmåte ifølge krav 2-4, karakterisert ved at toppbelegget dannes ved at et oxyd av mangan elektropletteres på overflaten av det halvledende mellombelegg, og toppbelegget brennes for å omvandle manganoxydet til (3-oxydformen.
7. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at toppbelegget påføres slik at det fås en vektøkning av 2 over 300 g/m .
8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at toppbelegget påføres fra et bad av mangannitrat.
9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at elektropletteringsbadet holdes på en temperatur av 95-100°C og at strømtettheten holdes på 1-3 mA/cm <2> i 20-40 timer.
10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at det tilveiebringes en vektøkning for Mn09 av 300-500 g/m<2>.
11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at toppbelegget brennes i en tid av opp til 24 timer.
NO793526A 1978-11-03 1979-11-02 Elektrolysecelleelektrode og fremgangsmaate ved fremstilling derav NO793526L (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US05/957,474 US4265728A (en) 1978-11-03 1978-11-03 Method and electrode with manganese dioxide coating

Publications (1)

Publication Number Publication Date
NO793526L true NO793526L (no) 1980-05-06

Family

ID=25499615

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO793526A NO793526L (no) 1978-11-03 1979-11-02 Elektrolysecelleelektrode og fremgangsmaate ved fremstilling derav

Country Status (9)

Country Link
US (1) US4265728A (no)
EP (1) EP0010978A1 (no)
JP (1) JPS5565378A (no)
AU (1) AU5245879A (no)
FI (1) FI793448A (no)
NO (1) NO793526L (no)
PL (1) PL119843B1 (no)
ZA (1) ZA795879B (no)
ZM (1) ZM8579A1 (no)

Families Citing this family (8)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
FR2460343A1 (fr) * 1979-06-29 1981-01-23 Solvay Cathode pour la production electrolytique d'hydrogene
GB2083837B (en) * 1980-08-18 1984-06-27 Diamond Shamrock Corp Manufacture of electrode with manganese dioxide coating valve metal base intermediate semiconducting layer
US4465573A (en) * 1981-05-12 1984-08-14 Hare Harry M O Method and apparatus for the purification of water
GB8509384D0 (en) * 1985-04-12 1985-05-15 Marston Palmer Ltd Electrode
US5501924A (en) * 1995-06-07 1996-03-26 Eveready Battery Company, Inc. Alkaline cell having a cathode including a tin dioxide additive
GB9930277D0 (en) * 1999-12-23 2000-02-09 Univ Strathclyde Anode
FI118159B (fi) * 2005-10-21 2007-07-31 Outotec Oyj Menetelmä elektrokatalyyttisen pinnan muodostamiseksi elektrodiin ja elektrodi
CN102191513B (zh) * 2011-04-28 2012-08-22 北京化工大学 一种不溶性钛基催化电极的制备方法

Family Cites Families (10)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
DE52481C (de) * A. E. haswell und A. g. H as well, Beide in Wien IV., Theresianumgasse 10 Verfahren zum galvanischen Ueberziehen von Eisen mit Mangansuperoxyd
GB1214654A (en) * 1966-12-21 1970-12-02 Matsushita Electric Ind Co Ltd A process for electrolytic deposition of manganese dioxide
US3616302A (en) * 1967-02-27 1971-10-26 Furerkawa Electric Co Ltd The Insoluble anode for electrolysis and a method for its production
GB1277033A (en) * 1968-12-13 1972-06-07 Ici Ltd Electrodes for electrochemical cells
US3775284A (en) * 1970-03-23 1973-11-27 J Bennett Non-passivating barrier layer electrodes
CA1041944A (en) * 1974-11-04 1978-11-07 Shinichiro Abe Non-contaminating anode suitable for electrowinning applications
DE2461800A1 (de) * 1974-12-30 1976-07-08 Basf Ag Anode fuer elektrochemische prozesse
IT1050048B (it) * 1975-12-10 1981-03-10 Oronzio De Nora Impianti Elettrodi rivestiti con biossido di manganese
US4028215A (en) * 1975-12-29 1977-06-07 Diamond Shamrock Corporation Manganese dioxide electrode
US4048027A (en) * 1976-03-30 1977-09-13 Union Carbide Corporation Process for producing electrolytic MnO2 from molten manganese nitrate hexahydrate

Also Published As

Publication number Publication date
FI793448A (fi) 1980-05-04
ZM8579A1 (en) 1980-07-21
AU5245879A (en) 1980-05-08
ZA795879B (en) 1980-10-29
PL219357A1 (no) 1980-07-28
JPS5565378A (en) 1980-05-16
PL119843B1 (en) 1982-01-30
US4265728A (en) 1981-05-05
EP0010978A1 (en) 1980-05-14

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO764378L (no)
US4243503A (en) Method and electrode with admixed fillers
US3882002A (en) Anode for electrolytic processes
US3878083A (en) Anode for oxygen evolution
JP4673628B2 (ja) 水素発生用陰極
JPS6411718B2 (no)
US4040939A (en) Lead dioxide electrode
EP0014596B1 (en) Method for producing electrodes having mixed metal oxide catalyst coatings
EP1313894B1 (en) Copper electrowinning
US6231731B1 (en) Electrolyzing electrode and process for the production thereof
US4444642A (en) Dimensionally stable coated electrode for electrolytic process, comprising protective oxide interface on valve metal base, and process for its manufacture
NO793526L (no) Elektrolysecelleelektrode og fremgangsmaate ved fremstilling derav
Liu et al. Effect of molar ratio of ruthenium and antimony on corrosion mechanism of Ti/Sn-Sb-RuOx electrode for zinc electrowinning
JP2000110000A (ja) 電解プロセスにおける酸素発生用アノ―ド
US4208450A (en) Transition metal oxide electrodes
US4670122A (en) Low over-voltage electrodes for alkaline electrolytes
JPS633031B2 (no)
JPS586786B2 (ja) 改良された電極の製造方法
JPS6147231B2 (no)
US3969217A (en) Electrolytic anode
CA1112607A (en) Transition metal oxide electrodes
Liu et al. Effect of K2Cr2O7 on preparation and properties of Ti/Sn–Sb–RuOx/α-PbO2 for zinc electrowinning
JPS6125789B2 (no)