NO793008L - Eske med kappelokk. - Google Patents

Description

Eske med kappelokk.

Oppfinnelsen vedrører en eske med kappelokk med en snepplås, hvilken eske er beregnet for sigaretter eller lignende.

Fra US patentskrift nr. 3 708 108 er det kjent en eske med kappelokk, hvor det på en innsatt krave rager ut side fremspring som ved lukket lokk griper inn i pregelinjer i lokket.

Fra US patentskrift nr. 3 963 173 er det videre

kjent å låse lokket i en kappelokkeske ved hjelp av i rett vinkel på hverandre anbragte fremspring. Disse fremspringene er plassert ved de fra klaffkanten eller svingeaksen vendte lokk-hjørner og ved eskens frontvegg, idet de på frontveggen tilform-ede forlengelser rager sideveis ut over esken. Likeledes rager de på lokket anordnede fremspring ut over eskens frontvegg ved lukket lokk. De på lokket og på- esken anordnede fremspring ligger i innbyrdes loddrette plan. En ulempe ved denne kjente snepp-låsutførelse er at man ikke kan benytte en cellofan omhylling, fordi fremspringene vil ødelegge en slik omhylling.

Fra US patentskrift nr. 2 848 152 er det kjent en snepplås for en kappelokkeske med sideåpning, hvor inngrepet mellom låsedelene likeledes skjer i to innbyrdes loddrette plan. På den fra lokkets klaffkant vendte lokkende er det anordnet gaffellignende fremspring som ligger i lokkets sideveggflater. Disse fremspring griper ved lukket lokk bak over eskens utragende fremspring. En slik eske kan heller ikke omhylles med cellofan, fordi de sideveis utragende fremspring vil ødelegge cellofanen.

Ytterligere snepplåsutførelser er eksempelvis kjent fra US patentskriftene nr. 2 202 280, 2 848 153, 4 114 777,

4 083 455, 3 794 238, 3 823 865 og 3 207 416. En ulempe ved de kjente snepplåsutførelser er enten at de innbefatter sideveis utragende deler og således ikke tillater cellofan omhylling, eller at man har en komplisert snittføring og/eller emnetil-forming, når eskelegemet ikke har utragende låseelementer.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er derfor

å tilveiebringe en kappelokkeske med snepplås, hvilken eske kan fremstilles ved hjelp av en mest mulig enkel snittføring, idet sammenbrettingen av esken skal kunne skje ved hjelp av vanlige pakkemaskiner. Oppfinnelsen tar dessuten sikte på

å utforme snepplåsen slik at den sammensatte eske kan omhylles med cellofan. Dessuten skal lukkingen av lokket og dermed snepplåsen være hørbar og/eller følbar.

Ifølge oppfinnelsen er det derfor tilveiebragt en eske som angitt i krav 1 og med de der angitte kjennetegnede trekk. Med en slik eske oppnår man at alle snepplåsdeler ligger i et felles plan og ikke rager ut over eskelegemet. Dessuten vil snepplåsen åpne og lukke seg med et merkbart "klikk" som særlig gir brukeren beskjed om at eskelokket er lukket og låst.

En ytterligere fordel ved oppfinnelsen er at såvel de til lokket hørende snepplåsdeler og de til det øvrige eske-legeme hørende snepplåsdeler kan fremstilles på en material- og tidsbesparende måte ved hjelp av en eneste snittlinje.

Den nye snepplås kan anbringes i nær sagt en hver lokkutførelse for en kappelokkeske av papp eller av et annet stivt.eller avstivet materiale. Ved esker som har et lokk som frigjør et hjørne av eskelegemet, ligger snepplåsene i sideveggene, og det samme gjelder ved de vanlige hengsellokkesker (eksempelvis som i DE-AS 26 50 195).

Som frontvegg betegnes i det etterfølgende den vegg hvorfra i åpningsområdet en sigarett lettest kan tas ut ved åpning, fra den sigarettrekke som er mest frigitt.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene, hvor

fig. 1 viser et perspektivriss av en ny snepplås for en kappelokkeske,

fig. 2 viser et sideriss av en utførelse av en kappelokkeske ,

fig. 3 viser et emne for kappelokkesken i fig. 2, fig. 4 viser et snitt etter linjen 4-4 i fig. 2,

fig. 5 viser et sideriss av en annen utførelse av

en ny kappelokkeske,

fig. 6 viser et emne for kappelokkesken i fig. 5, fig. 7 viser et snitt etter linjen 7-7 i fig. 5,

fig. 8 viser et sideriss av nok en utførelse av den nye kappelokkeske,

fig. 9 viser et emne for kappelokkesken i fig. 8,

fig. 10 viser et snitt etter linjen 10-10 i fig. 8,

fig. 11 viser et emne for en krave som kan settes inn i en eske ifølge fig. 8 - 10, og

fig. 12 viser et perspektivriss av en hengsellokkeske med en snepplås ifølge oppfinnelsen. Fig. viser den nye snepplås i et hjørne av en kappelokkeske. Lokket 6 har en tunge 8 som ved lukket lokk griper inn i en tilsvarende utformet utsparing 4. Utsparingen 4 ligger her i sideveggene. Snepplåsen er videre anordnet enten i nærheten av lokkveggen (fig. 2 og 8) eller i avstand fra lokkveggen (fig. 5 og 12). Den av utspringen 4 og tungen 8 dannede snepp± lås behøver ikke nødvendigvis ligge ved en kant 7 av eskelegemet, men kan også være anordnet i en avstand fra denne kant, idet det som er vesentlig bare er at svingeradiusen for det i forhold til lokkets svingeakse 2 lengst fraliggende punkt på tungen 8 er større enn avstanden mellom svingeaksen 2 og et mot lokket vendt punkt 3 i utsparingen 4.

Fig. 2 viser en utførelse av en kappelokkeske 10

med et par parallelle sidevegger 12, 14, en fronvegg 16,■-•en bakdel 18, en lokkvegg 20 og en bunnvegg 22. Esken 10 har en åpning 24 i sitt øvre, fremre hjørne. Denne åpning lukkes med et lokk 26 som er svingbar om en brettelinje 28. Brettelinjen 28 danner således lokkets 26 svingeakse.

Fig. 3 viser et emne for fremstilling av esken 10 med lokk 26. Lokkveggen 20 er ved hjelp av brettelinjene 30

og 32 forbundet med et par sidevegger 12 og 14. Sideveggene er ved hjelp av brettelinjer 34 og 36 forbundet med bunnveggene 22 og 23. Sideveggen 14 er med en brettelinje 38 forbundet med frontveggen 16 og er forbundet med bakveggen 18 ved hjelp av en brettelinje 40. Sideveggen 12 henger på en indre frontvegg 17 og indre bakvegg 19. Sideveggen 12 er tilknyttet den indre frontvegg 17 ved hjelp av brettelinjen 42 og er tilknyttet den

indre frontvegg 17 ved hjelp av brettelinjen 42 og er tilknyttet den indre bakvegg 19 ved hjelp av brettelinjen 44. Ved frem-stillingen av den i fig. 2 viste eske sammenklebes frontveggene 16 og 17, bakveggene 18 og 19 og bunnveggene 22 og 23, slik at man får den vanlige kappelokkeske for sigaretter. For fag-mannen tør det være klart at innerveggene 17, 19 og 23 kan være smalere enn ytterveggene 16, 18 og 22 og eventuelt i en annen utførelse bare kan være utformet som smale strimler.

For tilforming av lokket 26 er det i frontveggen 16 anordnet en brettelinje 28, mens det i den indre frontvegg 17 er anordnet en brettelinje 29. Brettelinjene 28 og 29 har like avstander til brettelinjene 30 og 32 og løper parallelt med disse. I den ferdige eske ligger brettelinjene 28 og 29 over hverandre.; og danner lokkets 26 svingeakse. I sideveggene 12 og 14 er det anordnet stanselinjer 46 og 48. Disse går ut i fra snittpunktene mellom brettelinjene 28 og 38 henholdsvis 29 og

42 og går frem til brettelinjene 30 og 32. Stanselinjene 46 og 48 går i den i fig. 2 viste utførelse rettlinjet mot lokkveggen 20 . I '.en annen utførelse dannes de av et par i vinkel eller perpendikulært på hverandre forløpende stanselinjer, eksempelvis derved at et første stanselinjeavsnitt danner en rettlinjet eller avvinklet fortsettelse av brettelinjen 28 henholdsvis 29, mens et andre stanselinjeområde løper mot lokkveggen 20. Vesentlig er i denne sammenheng at stanselinjene danner en i eske-legemeveggplanet liggende snepplås. I en annen, ikke vist ut-førelse kan stanselinjene ha et bueforløp.

Stanselinjene 4 6 og 48 går i nærheten av lokkveggen 20 over i halvsirkelformede stanselinjer 50 og 52, som fort-setter parallelt med brettelinjene 30 og 32. Endene til stanselinjene 50 og 52 er forbundene med hverandre ved hjelp av en tvers over lokkveggen 20 forløpende stanselinje 54. Denne stanselinje 54 er i det viste utførelseseksempel utført som en rett linje, men i en annen utførelse kan den eksempelvis ha et bueformet forløp. Som følge av det beskrevene snittlinje-forløp kan det fremstilles et lokk som har et øvre lokkveggområde 20a, et par i hovedsaken trekantformede lokksidevegger 12a og 14a, et ytre lokkfrontveggområde 16a, et indre lokkveggområde 17a og et indre lokkveggområde 20b. Med unntak av to ytterligere snittlinjer 56 og 58 i det indre lokkveggområde 20b er alle de andre veggene i lokket 26 forbundene med hverandre ved hjelp av brettelinjene 30, 32, 38 og 40.

Mellom de rettlinjede forlengelser av stanselinjene 50 og 52 og de respektive hosliggende brettelinjer 32 og 30

blir det igjen sideveggavsnitter 60 og 62 som danner faststående utsparinger 64, 64 i sideveggene 12 og 14, slik det går frem av fig. 2. Utsparingene 64, 64 tjener ved lukket lokk 26 til opp-tak av tungene 66 og 68 og de ligger således i lokksideveggene 12a og 14a. Det som er vesentlig er at radiusen til det opp-over rettede lokksideveggavsnitt av tungen er større enn radiusen til et punkt i utsparingen, slik at åpningen og lukkingen av snepplåsen skjer ved en forbisnepping av tungen. Som vist har lokkvegg-stanselinjen 54 en mindre radius med hensyn på svingeaksen 28 i den ferdige eske enn endene til tungene 66 og 68 har. Ved en åpning av lokket 26 vil tungene 66 og 68 bevege seg mot innerveggen i utsparingene 64, 64, og en åpning av lokket hindres. Først når man utøver en ytterligere kraft og svinger lokket videre vil sideveggavsnittene 60, 62 henholdsvis tungene 66, 68

vike unna og bevirke en frigjøring av tungene. Denne frigjøring skjer under overvinnelse av en tydelig, uventet motstand som utsparingene 6 4 utøver på tungene 66, 68. Etter at tungene 66, 68 er frigitt vil tunge og utsparing gå tilbake i det felles plan. Lokket 26 kan så svinges fritt.

Ved lukkingen av lokket vil tungene 6 6 og 6 8 gli over sideveggavsnittene 60 og 62 og gå inn i utsparingene 64, 64 i sideveggene 12 og 14. Når tungene 66 og 68 snepper inn i utsparingene 64, 64 vil man få en merkbar lyd. Denne "klikking" viser brukeren at esken er lukket.

I fig. 2 og 3 er det med strekpunkterte linjer vist en krave 74 som innbefatter et par indre sidevegger 76 og 78,

en indre frontvegg 80 og en indre lokkvegg 82. Disse innervegger er alle forbundene med hverandre ved hjelp av brettelinjer og kraven er slik tilskåret at i den ferdige eske og med åpnet lokk 26 vil de indre sidevegger 76 og 78 rage ut over den nedre del av sideveggene 14 og 12 og danne føringsflater

84, 84. Den indre lokkvegg 82 rager likeledes ut over lokkveggen 20. Også den iiidre frontvegg 80 rager ut over frontveggen 16. Kraven 74 frigjør således en åpning 24 i den

ferdige eske. Befestigelsen av kraven skjer eksempelvis ved

en sammenklebing av den indre lokkvegg 82 og lokkveggen 20.

I en annen utførelse kan føringsflåtene også være anordnet på innersiden av det svingbare lokk, slik at de ved åpningen beveg-es sammen med lokket.

Fig. 5 til 7 viser et lokk 126 som i hovedsaken svarer til lokket 26, men leddforbindelsen er annerledes. Lokkets 126 svingeakse 128 ligger nemlig i eskens lokkvegg 120. Åpningen av lokket 126 skjer derfor ved en oppoversvinghing. Omtrent på midten av lokkveggen 120 er brette- eller svingelinjen 128 plassert. Denne svingelinje går loddrett på sideveggene 112 og 114

i den ferdige eske. i fig. 5.

Stanselinjene 146 og 148 svarer til stanselinjene 46 og 48 i fig. 3. I det i fig. 1 viste emne går det imidlertid ut fra endene til lokkveggbrettelinjen 128 og slutter ved frontveggen 116 i brettelinjene 138 og 142. Derved dannes utsparinger 164, 164 i sideveggen 112 og 114, mens tungene 166 og 168 ligger i lokksideveggene 112a og 114a. Den av utsparingen 16 4 og tungen 166 henholdsvis 168 dannede snepplås virker på samme måte som snepplåsen i den i fig. 2-4 viste utførelse.

Fig. 6 viser en i forhold til kraven 74 modifisert krave 174. Kravens indre sidevegg er rett vinklet og danner dermed en føringsflate 184 på begge sider av åpningen'i eskelegemet. Den indre frontvegg har omtrent samme høyde som den indre sidevegg, slik at i en utførelse også frontsiden..er lukket. Forkanten 183 på kravens 174 indre lokkvegg 182 danner en åpning i eskelegemet 10. Den indre frontvegg 180 er forbundet med en indre sidevegg 181 som ved ferdig eske er forbundet med kravens indre sidevegg 176, eksempelvis klebet sammen med denne. I en annen utførelse er sideveggene festet til lokket som foran, slik at altså lokket bærer føringsflåtene.

Åpning og lukking av lokket 12 6 skjer på samme øåte som i fig. 2-4. Også her er det vesentlig at tungenell66 og 168 ved lukket lokk ligger i utsparingene 164, 164. Ved åpning av lokket 126 vil tungene 166 og 168 først støte an mot inner-sidene til frontveggene i utsparingene 164. Ved ytterligere kraftbruk kan lokket 126 åpnes, idet tungene 166 og 168 da går ut av inngrepet med utsparingene 164, 164. Denne frigjøring av tungene 166 og 168 skjer som følge av det anvendte materialets ettergivenhet eller elastisitet. Som materiale kan som tidligere

nevnt eksempelvis benyttes papp. Som tidligere nevnt vil også denne snepplås åpne seg med et tydelig klikk. Også ved lukking vil tungene 166 og 168 sneppe inn i utsparingene 164, 164 med et klikk.

Fig. 8 til 11 viser en eske som bare adskiller seg fra utførelsen i fig. 2 til 4 med hensyn til formen av kraven 274. Kraven er i fig. 9 antydet med strekpunkterte linjer.

Et vesentlig trekk ved kraven 274 er at den ikke rager ut over konturene til eskeomrisset og således kan fremstilles med mat-erialbesparelse. Kraven 274 har indre sidevegger 276 og 278,

og brettelinjer 277 og 279 løper gjennom kraven i lengderetningen. I den ferdige eske ligger brettelinjene 277 og 279 på stedene

til brettelinjene 30, 32. Overkantene 283 løper ikke parallelt med overkantene 46 og 48, men løper i en slik vinkel dertil at føringsflåtene 284 blir smalere i retning mot svingeaksen 28. Alle innervegger 276, 278, 280 og 282 i kraven 274 ligger i åpningen 24 ved de hosliggende vegger 12, 14, 20 og 16. På

denne måten dannes en føringskant på lokket 26. Befestigelsen av kraven 274 skjer ved sammenklebing med eskelegemet 10, eksempelvis idet den indre lokkvegg 2 82 i kraven 274 sammenklebes med innersiden av lokkveggen 20 i fig. 9.

Fig. 12 viser en ytterligere utførelse av oppfinn-' eisen, hvor utsparingene 364 ligger i sideveggene 312 og 314.

Den viste eske er en vanlig hengsellokkeske ifølge DE-AS 26 50 195. Tungene 366 og 368 ligger ved lokkets 326 nederste ender og i samme plan som utsparingene 364. En krave 384 danner på samme måte som i fig. 2, 5 og 8 en føringsflate for tungene 366 og 368. Det er klart at føringsflåtene på samme måte som ved de tidligere nevnte, ikke viste utførelser også kan være anordnet på lokket, og da svinges sammen med dette.

Den nye snepplås kan fremstilles på en enkel måte

ved hjelp av en eneste stanselinje, og et i følge oppfinnelsen utstanset emne kan brettes i vanlige pakkemaskiner. Tungen og tilhørende utsparing ligger i samme plan før og etter lokkets åpning, og det er bare ved åpning og lukking av lokket at man får en bevegelse i parallelle plan, med tilhørende klikk-lyd.

Claims (13)

1. Eske med kappelokk, for sigaretter eller lignende, med en frontvegg, en bakvegg, to sidevegger, en lokkvegg, en bunnvegg og et av en del av front-side- og lokkveggene dannet lokk som for åpning og lukking av esken kan svinges om en i en eskevegg liggende svingeakse, og med minst en snepplås mellom lokket og eskelegemet, karakterisert ved at snepplåsen dannes av en utsparing (4) og en i samme plan som utsparingen liggende og tilsvarende utformet tunge (8), og ved at det med hensyn på svingeaksen (2) lengst borte liggende punkt på tungen (8) har en større svingeradius enn minst et av tungen(8)ved åpning og lukking av lokket (6) passert område av utsparingen (4).

2.. Eske ifølge krav 1, karakterisert ved at tungen er tilformet på lokket (6) og at den tilsvarende utformede utsparing (4) er anordnet på eskelegemet (1).

3. Eske ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at ved i frontveggen (16) liggende svingeakse (28) for lokket (26) er tungen (68) og den tilsvarende utsparing (64) anordnet i nærheten av lokkveggen (20) (fig.2 og 8) .

4. Eske ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at ved i lokkveggen (120) anordnet svingeakse (128) er tungen (168) og den tilsvarende utsparing (164) anordnet i nærheten av frontveggen (116) (fig. 5).

5. Eske ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at ved en hengsellokkeske (fig. 12) er tungene (366, 368) anordnet i området ved sideveggene (312, 314).

6. Eske ifølge et av kravene 1-5, karakterisert ved at den av lokket (6, 26, 126, 326) lukkede åpning (24) i eskelegemet (1, 10) er foret med en krave (84, 184, 284, 384) som danner føringsflater for de inn i eller ut av utsparingene (4) bevegede tunger (8, 68, 168, 368).

7. Eske ifølge krav 6, karakterisert ved at kravens (184) overkant forløper parallelt med eske-legemets lokkvegg (120) (fig. 5).

8. Eske ifølge krav 5, karakterisert ved at kravens (84) overkant forlø per parallelt med overkanten til det eskeutsnitt som danner åpningen (24) (fig. 2).

9. Eske ifølge krav 6, karakterisert ved at kraven (284) smalner av i retning mot lokkets (26) svingeakse (28), slik at kravens (284) overkant (283) ikke går parallelt med overkanten til det eskeutsnitt som danner åpningen (24) (fig. 8).

10. Eske ifølge et av kravene 1-9, karakterisert ved at tungen (68', 168) og utsparingen (64, 164) ligger i sideveggene (12, 14, 112, 114) (fig. 2, 5 og 8).

11. Eske ifølge et av kravene 1-9, karakterisert ved at tungene (366, 368) og de tilsvarende utsparinger (364) ligger i sideveggene (312, 314) og i ett plan (fig. 12).

12. Eske ifølge et av kravene 1- 11, karakterisert ved at tungen (8) og tilsvarende utsparing (4) er utstanset i samme veggavsnitt av eskelegemet (1).

13. Eske ifølge et av kravene 1- 12, karakterisert ved at tungen, (66, 68) og tilsvarende utsparing (64) er utstanset i et sammenhengende emne ved hjelp av en eneste, sammenhengende snittlinje (46, 48).