NO792817L - Veggsystem. - Google Patents

Description

Veggsystem

Foreliggende oppfinnelse angår et veggsystem, særlig beregnet for anvendelse i sportshaller for slike sportsgrener som ballspill med racket og "squash", idet det er lagt stor vekt på utviklingen av et økonomisk og tilfredsstillende veggsystem egnet for disse sportsgrener. De vesentlige typer av veggsystemer som idag anvendes faller i to primære kategorier: gipsvegger, hvor forskjellige typer gips anvendes over murverk som underlag, og panelvegger hvor paneler på trebasis anvendes utenpå stålstendere.

Gips utenpå murverksvegger har vist seg utilfredsstil-lende på grunn av setning og krympesprekker, store omkostnin-ger, overflatekondens (svetting) i perioder med stor fuktighet, skjæring av gipsen bevirket ved slag av racketen på side-vegger, avskalling av frontveggene bevirket ved anslag av bal-ler og sugevirkning når ballen forlater veggen, lange tørke-tider nødvendige etter påføring av gips, hvilket forsinker åpning av anleggene, vanskeligheten med å få egnet kvalitetskontroll på arbeidsstedet med hensyn til blandingsforhold og påføringsteknikk, og den store vanskelighet med å få maling eller belegg til å binde permanent til gips. Som et resultat er gipsvegger kostbare å montere og er meget kostbare å ved-likeholde i god tilstand. Der er også en merkbar mengde tapte inntekter som en følge av stengning som er nødvendig for å utføre reparasjonsarbeider.

Vegger bestående av paneler på trebasis utenpå stålstendere har løst de fleste problemer som følger med gips-systemet ved å skjule setningssprekker, i det vesentlige redusere overflatekondens, tåle skjæring av racketer på sideveg-ger, lett tåle avskalling av frontveggene ved støt og sug, krever ikke noen tørketid, krever meget liten inspeksjon for kvalitetskontroll på arbeidsstedet, og har en utmerket evne til å holde overflatebelegg i form av maling og overtrekk såsom melamin. De problemer som normalt hører med anvendelsen av paneler på trebasis, stammer fra det faktum at panelene absorberer forskjellig grad av fuktighet som fører til krymping og ekspansjonskrefter inne i panelene. De krefter som genereres ved forandringene i fuktighetsinnholdet i panelene, bevirker krympesprekker, vindskjevnet i panelene og vridning eller bøyning av panelene, vanligvis i skjøtene og særlig de vertikale skjøter. Krympesprekker er skjemmende og vindskjev-het og bøyning av panelene i skjøtene ødelegger planheten av panelene og gjør veggflatene skjemmende og umulige å spille mot.

Det har vært gjort forsøk å redusere dette iboende bevegelsespotensial for paneler basert på tre, som skyldes forandringer, i fuktighetsinnholdet ved å innføre luftkondisjonering, ved å øke sportshallens ventilasjon til ca. 8 luft-vekslinger pr. time, ved å anvende paneler som har en merkbart høyere spesifikk vekt ved en meget høyere pris enn de som er normalt tilgjengelige, og ved å belegge panelene med forskjellige tykkelser av melaminoverflatematerialer som også øker prisen vesentlig. Ingen av disse veier har vist seg helt tilfredsstillende i praksis fordi utilstrekkelig luftkondisjonering og ventilasjon i idrettshaller er vanlig snarere enn noen unntagelse. Dessuten vil den transpirasjon som avgis av aktive spillere tjene til merkbart å øke den raltive fuktighet i hallene, en faktor som bidrar til den uønskede vekst av paneler på trebasis. Det er ofte nødvendig å installere paneler i bygningen før luftkondisjoneringen settes på og når der er merkbare, mengder av konstruksjonsfuktighet fremdeles i luften. Til slutt, vil luftkondisjonering, ventilasjon, anvendelsen av trepaneler med høy spesifikk vekt for å for-sinke graden av absorbert fuktighet i stedet for paneler med lavere spesifikk (0,99 g/cm 3 i stedet for 0,72 g/cm 3), og bruken av kostbare overflatematerialer av melamin på både forsider og baksider av panelene alle tjene til meget vesentlig å øke omkostningene ved konstruksjon og drift av sportsplas-sene.

Foreliggende oppfinnelse bygger på den iakttagelse at bruken av trepaneler har fordeler som i høy grad oppveier kjente ulemper. Foreliggende oppfinnelse er rettet på å av-hjelpe mangelen på dimensjonsstabilitet som normalt hører til trepaneler ved å styre deres normale krymping og vekstegen-skaper på en positiv og forholdsvis lite kostbar måte. Paneler med lavere spesifikk vekt (0,7 g/cm^) og malt overflate kan benyttes i veggsystemet i samsvar med foreliggende oppfin-

neise.

Foreliggende oppfinnelse er rettet på et veggsystem som er kjennetegnet ved et antall paneler bestående av materiale som reagerer dimensjonalt på variasjoner i fuktighetsinnholdet, idet hvert panel har en bakside anbragt i et felles plan med baksidene av de øvrige paneler, et antall hovedsakelig parallelle bæreelementer som er mer dimensjonalt stabile i sin lengderetning med hensyn til fuktighetsbevirkende dimensjonale forandringer enn de nevnte paneler i den nevnte lengderetning, hvilke bæreelementer er hovedsakelig stive i et plan vinkelrett på det nevnte felles plan, idet bæreelementene er festet til de tilhørende paneler, og organer for å hindre fuktighetsbevirket bevegelse av de nevnte paneler i en retning hovedsakelig parallelt med det nevnte felles plan og på tvers av nevnte lengderetning, idet de hindrende organer inkluderer et antall "strekklasker" som er dimensjonalt inerte med hensyn til fuktighetsvariasjoner i omgivelsene, hvilke "strekklasker" er festet til de tilhørende paneler og ligger i et plan parallelt med det nevnte felles plan i tverr-retningen og er anbragt mellom de nevnte tilhørende paneler og bæreelementene, og festeinnretninger som strekker seg inn i panelene og gjennom kryssende deler av "strekklaskene" og bæreelementene for sikkert å forbinde innbyrdes de tilhørende paneler med bærelementer og "strekklasker".

Det er et. formål med foreliggende oppfinnelse å skaf-fe et veggsystem som består av paneler laget av et materiale som er dimensjonalt reaktivt på variasjoner i fuktighetsinnholdet og konstruert på en slik måte at det styrer normal krymping og veksttendenser i panelene på en positiv og forholdsvis lite kostbar måte. Ved å oppnå dette formål er det nå mulig å benytte trepaneler med en normal spesifikk vekt som tillater senking av omkostningene og i høy grad øker til-gjengeligheten av panelene. I tillegg er det ikke nødvendig å påføre melaminoverflatebelegg på forsider og baksiden • av panelene i et forsøk på å redusere til et minimum fuktighets-vandringene inn i panelene som ellers ville bevirke vindskjev-het, svelling og bøyning. Elimineringen av dette trinn re-duserer også omkostningene for panelene betydelig. Ved å ad- skille de hindrende organer på en på forhånd fastlagt måte gjennom hoveddelen av hvert panel, kan indre panelspenninger som utvikles i avhengighet av varierende fuktighetsinnhold og som søker å bevirke bevegelse, bli fordelt jevnere inne i panelets hoveddel.

Ytterligere formål og fordeler vil fremgå av følg-ende detaljerte beskrivelse under henvisning til tegningene som på fig. 1 viser et frontoppriss av et veggsystem i samsvar med foreliggende oppfinnelse, idet en del av belegget er fjernet for illustrasjonsformål, fig. 2 er et snitt etter linjen 2-2 på fig. 1 men i en større målestokk, fig. 3 er et snitt etter linjen 3-3 på fig. 1 i større målestokk, og fig. 4 er en del av et oppriss bakfra av veggsystemet vist på fig. 1.

Panelene er fortrinnsvis festet til et antall parallelle vertikale stålstendere med flenser som er bøyd rettvink-let på stegene av stålstenderne, slik at flensene er tett inntil baksiden av panelene. Festeorganet, såsom selvgjengende metallskruer og bygnings-bindemiddel anvendes fortrinnsvis for å feste panelene til stålstenderne. Dette tjener den dobbelte oppgave å feste panelene til stenderne og begrense krymping eller svelling av panelene langs stålstendernes lengdeakse fordi stålstenderne ikke utsettes for krymping eller ekspansjon langs sin lengde som en følge av forandringer i den omgivende fuktighet. Det er også anordnet organer for å hindre krymping og svelling av panelene i en retning vinkelrett på stålstendernes lengdeakse og i panelenes plan. Det er i denne retning i planet for panelenes overflate at bevegelseskrefter frembragt ved forandringer i fuktighetsinnholdet for panelene nesten alltid er mest fremtredende. Organene for å gi hindring av krymping og svelling vinkelrett på stendernes lengdeakser i planet for panelene inkluderer et antall parallelle trekklasker av stål festet til en bakside av hvert panel. Hver lask er i kryssende forhold til lensene på stålstenderne nærmest panelet.

Selvgjengende metallplateskruer er fortrinnsvis anbragt i forsenkede huller boret gjennom overflaten av panelene på en forut fastlagt måte for å fordele deønskede hin drende krefter over hele panelet. Skruene passer nøye i disse forborede huller og går gjennom en kryssende del av en strekklask og en flens av en stålstender. Skruene forbinder sikkert innbyrdes hvert panel med flensene på stålstenderne og de strekklasker som hører til. Et fyllstoff påføres over skruene i hullene for å fylle hullene til plant med forsiden av hvert panel. Deretter påføres et siste strøk på panelets overflate, hvilket dekker den åpne overflate av fyllstoffet. Ved henvisning til tegningene mer detaljert, hvor like henvis-ningstall indikerer like elementer, er det på fig. 1 vist et veggsystem generelt betegnet med 10. Veggsystemet 10 er sam-mensatt av et antall paneler 12, 14, 16 og 18, idet hvert har en forside som ligger i et felles plan. Mens veggsystemet på fig. 1 består av bare fire paneler, vil en typisk vegg ha et - større antall paneler. Panelene kan være av en hvilken som helst ønsket dimensjon, f.eks. så lite som 1,2 x 1,2 til såvidt stort som 1,5 x 3,0 m. Den for tiden foretrukne dimensjon av panelene er 1,5 x 2,4 m. Hvert av panelene er laget av hensiktsmessige bindemidler og materialer som er dimensjonalt reaktive overfor forandringer i fuktighetsinnholdet. Dette materiale kan være landbruksmaterialer såsom knuste sukkerrør eller annet komprimert celluloseholdig materiale, og er fortrinnsvis et materiale på trebasis, såsom sponplater, fiberplater, finérplater eller lignende. tykkelsen av panelene varier normalt mellom 1,9 og 2,5 cm hvorav 2,5 cm er foretrukket som tykkelse.

Veggsystemet 10 har et slitebelegg 20 påført forsiden. På fig. 1 er belegget 20 vist påført bare på det øvre høyre hjørne på figuren for illustrasjonsformål. Paneler 12, 14, 16 og 18 behøver bare bli innbyrdes forbundet langs deres om-kretskanter ved hjelp av en not og fjær-konstruksjon med en kile fastlåst i to spor i tilstøtende paneler, med et klebemiddel 22 som forbinder sideflatene av tilstøtende paneler, eller ved hjelp av en kombinasjon av disse midler. Bindemiddel 22 kan være et hvilket som helst av et stort antall forskjellige materialer anvendt for adhesiv binding og det foretrukne materiale for slik binding betegnet med 22 på tegnin-gen er et som markedsføres under betegnelsen PL 400 fremstilt på gummibasis.

Hvert panel er festet til et antall bæreelementer. Bæreelementene kan være laget av et hvilket som helst materiale som er forholdsvis dimensjonalt inert eller stabilt når det gjelder forandringer i den omgivende fuktighet, i lengde-retningen sammenlignet med den potensielle bevegelse av panelet i samme retning som følge av forandringer i fuktighetsinnholdet. Bæreelementer av tre har en koeffisient for line-' ær ekspansjon langs deres lengdeakser på bare omkring 10 - 20 % av koeffisienten for lineær ekspansjon av panelelementer laget av sponplater eller fiberplater som anvendt i en foretrukket utførelse. I den for tiden foretrukne utførelse er bærelementene laget av stål, fordi stål er dimensjonalt upå-virket av forandringer i fuktighetsinnholdet i omgivelsene. Bærelementene er stive i et plan vinkelrett på planet for panelet for å motstå krefter påført overflaten av pane.lene og krefter som frembringes inne i panelene i denne retning.

Med henvisning til fig. 1, 2 og 4 har hvert bæreelement 24, 26 og 28 i form av stålstendere en flens eller en flate 34 ubevegelig festet til baksiden av panelet 14. Stenderne er vist med L-formet tverrsnitt på fig. 2 for rene illustrasjonsformål, men har fortrinnsvis et C-formet tverrsnitt. Stenderne er sikkert festet ved sin nedre del til et fundament. Flensene 34 er fortrinnsvis festet til den tilstøt-ende bakside av panelene ved hjelp av bindemiddel 22 som tjener den dobbelte oppgave med å feste panelene til stenderne mellom strekklasker 42 og 44 og fylle ut tomrommet som ellers ville foreligge mellom baksiden av panelene og yttersiden av flensene 34 bevirket av tykkelsen av strekklaskene. Da stenderne er lengre enn høyden av panelene, kan to eller flere paneler være forbundet med samme stender. Bindemiddel 22 påføres normalt med en pistol i en vulst langs flensen av stålstenderne og trykkes sammen i sin ikke herdede tilstand til en tykkelse på omkring 0,5 mm når panelet festes til stål-stenderens flens.

Strekklasker fremstilt av et materiale som ikke kry-per eller ekspanderer ved varierende grad av omgivende fuktighet og som har en høy grad av styrke mot riving når festeskruene går gjennom dem, påføres parallelt med hverandre og vinkelrett på lengdeaksen for stålbæreelementene mot baksiden av panelene. Stål er det for tiden foretrukne materiale fordi det har disse egenskaper og er forholdsvis rimelig i pris. Det foretrekkes å feste strekklaskene til baksiden av panelene med et bindemiddel såsom bindemidlet 22.

Klebing med bindemiddel av strekklaskene til panelene foretrekkes når tykkelsen av strekklaskene er slik at uten dette bindemiddel som støtte til å holde dem i et plan i tilfelle av påkjenninger, ville de bøye seg bort fra baksiden av panelet i det tilfelle panelet ville forsøke å krype etter at festeskruene er på plass. Hvis tykkelsen av strekklaskene er 0,5 mm, er det ønskelig å klebe strekklaskene til baksiden av panelet méd et klebemiddel såsom det under betegnelsen "PL 400" markedsførte for å styre deformering av en bøyende type fra krympekrefter frembragt inne i panelet og for å styre av-vikelsene fra planhet av strekklaskene slik at ingen uhindret bevegelse kan opptre hvis spenning skulle bli utøvet på strekklaskene ved ekspansjonskrefter frembragt inne i panelet. Dessuten blir den hindrende kraft fra strekklaskene økt ved å på-føre bindemiddel langs lengden av strekklaskene for å klebe disse til panelet og ved å påføre bindemiddel mellom strekklaskene og støttelementene.

På fig. 3 og 4 er vist parallelle strekklasker 40,

42 og 44. Strekklaskene kan ha hvilke som helst hensiktsmessige og økonomiske dimensjoner så lenge . de har de her omtalte, egenskaper. Strekklasker av stål med en tykkelse på omkring 0,4 - 1,5 mm og en bredde på omkring 12,7 - 101,6 mm er egnet. Strekklaskene kan være lenger enn den horisontale bredde av

et panel, slik at to eller flere paneler kan være festet til en lengde av strekklaskene. Den foretrukne tykkelse av de parallelle strekklasker er 0,5 mm og strekklaskene er fortrinnsvis tilstrekkelig lange til å tilsvare den horisontale bredde av panelet. Den foretrukne bredde av strekklaskene som befinner seg langs kantene av panelene, er 38 mm og for strekklasker som befinner seg nær senter av panelet 76 mm. Lasker 40 og 42 er festet til baksiden av panelet 14 hhv. 12, nær

skjøten mellom panelene. Lasken 44 ligger mellom de horisontale kanter av panelet 12. Tre strekklasker er fortrinnsvis anvendt for hvert panel, men flere kan anvendes i kombinasjon

med flere festeskruer hvis det er ønskelig å øke den mekan-iske hindring av påkjenninger inne i panelet. Flensen 34 på stålstenderne skjærer hver av strekklaskene av stål og er vanligvis vinkelrett på samme.

Som bedre vist på fig. 3, er huller boret gjennom panelene og forsenket som vist ved 50 og 52. Festeinnretninger 54 og 56 forbinder på en sikker måte panelene med hverandre og med de kryssende deler av strekklaskene 40 og 42 og flensen 34. Diameteren av festeinnretningenes 54 og 56 stammer (omkring 3,5 mm) skal meget nær tilsvare diameteren av de huller som er boret gjennom de bakre deler av panelene for å begrense eventuell siderettet bevegelse av panelet uavhengig av festeskruene. Alternativt kan festeinnretningene gå gjennom bæreelementflensen, strekklaskene og inn i baksiden av panelene. Dette har den fordel å eliminere nødvendigheten av å bore huller i panelet fra forsiden. Festeskruene 54 og 56 er fortrinnsvis selvgjengende platemetallskruer med en lengde på 38 mm. Hullene 50 og 52 blir deretter fylt med fyllstoff 51 hhv. 53 som vil fylle hullet til i plan med panelets overflate. Fyllstoffet skal slipes jevnt og må ha en høy grad av seighet for å motarbeide utpressing fra hullet under bruken av veggen. Et tilfredsstillende materiale er å få på marke-det undet betegnelsen "Durabond 90", som er en fyllstoffkompo-sisjon. Fyllstoff 51 og 53 er fullstendig skjult av slite-belegget 20. Belegget 20 kan være en konvensjonell maling, såsom halvblank emaljelakk, men fortrinnsvis er det en tokompo-nént polyestermaling.

Paneler på trebasis har en tendens til å krympe og til å svelle mer eller mindre jevnt i alle retninger på grunn av den vilkårlige orientering av trepartiklene inne i panelene. Beregning av den hindrende kraft som er nødvendig pr. kvadratmeter panel for å hindre bevegelse, gjør det først nød-vendig å bestemme over hvilket område av fuktighetsinnhold for panelene man ønsker å hindre bevegelse, og deretter å beregne hvilke tilnærmede krefter vil bli frembragt inne i panelene innenfor det valgte område av fuktighetsinnhold. Når det gjelder veggoverflater bestående av paneler på trebasis anvendt for racket-ballspill på innendørs baner har det vist seg at den normale variasjon i -fuktighetsinnhold ligger mellom 7% gjennom, tørre vintermåneder og 11% gjennom varmere og mer fuk-tige sommermåneder. Paneler fremstilles med et fuktighetsinnhold på mellom 6 og 8% og bør monteres med et fuktighetsinnhold på 9%. Da svelle- og krympekrefter også er mer eller mindre jevnt fordelt i paneler på trebasis, må de hindrende krefter som bygges inn i veggsystemet gi toleranse for en i 2% forandring av fuktighetsinnholdet i panelene.

Formelen til bestemmelsene av påkjenning i et spon-platepanel er som følger: spenning = lineær ekspansjonskoeffisient for panelet for hver 1 prosent forandring av fuktighetsinnhold x prosentvis forandring i fuktighetsinnhold som • man konstruerer for x elastisitetsmodul for panelet delt på "relaksasjonsfaktor" for panelet. Alle de ovennevnte verdier er relativt godt definert for et hvilket som helst gitt panel med unntagelse av "relaksasjonsfaktoren". Denne faktor er en eksperimentelt bestemt innrømmelsesfaktor for spennings-reduksjon bevirket ved plastisk flytning av det viskoelast-iske panelmateriale i seg selv ved opprettholdte økte trykk-nivåer. Denne faktor kan være forholdsvis lav, såsom 2 hvis fuktighetsinnholdets forandring foregår hurtig (f.eks. innenfor 24 timer), og kan normalt ventes å ha en verdi helt opp til 4 hvis forandringen finner sted langsomt over flere uker som ved en forandring i relativ fuktighet som langsomt tren-ger inn i panelet fra for til bak gjennom mange beskyttende malinglag (slik tilfellet er i den foretrukne utførelse av oppfinnelsen).

Den lineære ekspansjonskoeffisient for hver 1 prosent fuktighetsforandring for et foretrukket panel er 0,0003723. Pluss eller minus-toleranser for ventet forandring

. i fuktighetsinnholdet i panelet som det er ønskelig å hindre er 2,0. Elastisitetsmodulen for et foretrukket panel er ca. 281200.000 kg/m 2. Relaksasjonsfaktoren som skal anvendes for å foregripe langsom fuktighetsabsorbsjon inn i panelet = 4.0. Derfor er ligningen for spenning i den foretrukne utførelse som følger: spenning - 0 ,0003723 x 2 ,0 x 281 200 ,000 t- 4,0

= 52373,5 kg/m<2>av vertikalt kantareal. Hvis man går ut fra en paneltykkelse på 25,4 mm, ville den tilnærmede horisontale svellekraft eller krympekraft for hver vertikale centimeter

av panelkanten frembragt inne i panelet i en retning paral-lell med panelets overfla,te være lik spenning x kantareal/ vertikal cm. av panelkant = 52373,5 kg/m 2 x 25,4 mm x 304,8 mm = 404,98 kg/vertikal cm. panelkant.

Den hindrende kraft som kan utøves av strekklaskene, er en funksjon av flytegrensen for det materiale som anvendes i strekklaskene, tykkelsen av disse lasker., bredden av laskene, diameteren av de festeorganer som går gjennom laskene, den holdekraft som frembringes av klebeorganene for klebing av strekklaskene til panelene og bæreelementene, og den kompresjonskraft som utøves av festeorganene ved feste av strekklaskene mellom panelene og bæreelementene.

I den foretrukne utførelse beskrevet ovenfor, kan den maksimale horisontale holdekraft som kan fremskaffes ved hjelp av strekklasker av stål med bredde 76 mm x tykkelse 0,2 mm med en tillatelig flytegrense på 30.000 psi (den til-latelige flytegrense inkluderer en konstruksjons sikkerhetsfaktor på tilnærmet 2,43) kan bestemmes som følger:<F>(maks)=Spennin^(till<a>tt)X tverrsnittsareal x sikkerhetsfaktor = 30.000 psi x 3" x 0,020"

x 2.43 = 4374 pund pr. strekklask.

Da avstanden mellom strekklaskene i den foretrukne utførelse er o,76 m mellom senteret vertikalt,, blir den maksimale horisontale holdekraft som kan utøves av strekklaskene for hver vertikale fot av panelkant = F(majcs)r<2>,5 fot = 1750 pund pr. vertikal fot panel.

Hvis ikke noe bindemiddel påføres strekklasken og ingen trykkraft urøves på strekklasken av den bakre flate av panelet eller forsiden av det vertikale bæreelement når skruene trekkes til, vil den maksimale horisontale holdekraft gi spenning som strekklasken kan frembringe under forutsetning av at diameteren av skruene er 3,57 mm og tykkelsen av strekklasken er 0,5 mm, være definert ved formelen: F,u -, -, , t. v = 0.140" x 0 .020" x 30,ooo psi

(holdekraft) ^

x 2.43 = 204 pund pr. strekklask pr. sett motvirk-ende skruer.

Den virkelige horisontalte holdekraft av strekklaskene påført i samsvar med foreliggende oppfinnelse ligger mellom disse verdier. I den for tiden foretrukne utførelse er tre strekklasker med innbyrdes avstand 0,76 m mellom senter vertikalt festet ved klebning og mekanisk til hvert panel og til vertikale bæreelementer som har en innbyrdes senteravstand på 0,30 m. Den sammenlagte horisontale holdekraft som utøves av strekklaskene, må være lik de svellekrefter eller krympekrefter som induseres av fuktigheten og frembringes av panelet horisontalt for å styre panelets svelling.

Faktorer som kommer inn i bildet ved frembringelse

av den ønskede grad av holdekraft, inkluderer: den innbyrdes avstand for bærestenderne av stål (0,3 m senteravstand i den foretrukne utførelse); størrelse og dybde av bærestenderne (1,03 mm tykkelse med et 152 mm steg i den foretrukne utfør-else); dimensjon og avstand for stålstrekklaskene(0,5 mm tyk-ke x 76 mm brede x 2,4 m lange med senteravstand 0,76 m vertikalt i den foretrukne utførelse); forskyvningen av panelene fra rekke til rekke (vertikale skjøter har en avstand på 50% fra rekke til rekke i den foretrukne utførelse); klebing og fastkiling av horisontale skjøter til hverandre (dette er gjort i den foretrukne utførelse); overtrekk både av bakre og frontsider av panelene med flere lag fuktighetshindrende maling for vesentlig å nedsette eventuell overføring av fuktighet enten inn i eller ut av panelene (dette er gjort med tre lag lakk på baksiden av panelene og med to lag av poly-esterepoksypå forsiden av panelene i den foretrukne utførelse); antallet og diameteren av skruer eller festeorganer som anvendes til å feste panelene til bærestenderne og for samtidig å trenge gjennom strekklaskene (tilnærmet en skrue med en diameter pa 3,5 mm for hver 1,4 m 2panelareal er anvendt i den foretrukne utførelse); anbringelsen av vertikale kanter av panelene over en felles stenderflens slik at festeskruene på begge sider av kantene går gjennom stålstrekklaskene og den felles.flens på stålstenderen vil danne en kontinuerlig spenningshindring (dette er gjort i den foretrukne utførelse); og festet av panelene med strukturbindemiddel til hverandre, til strekklaskene og til bærestenderne (dette er gjort i den

foretrukne utførelse under anvendelse av kontinuerlig klebing som også binder yttersiden av strekklaskene til overflaten av s.tender f lensene. Som bindemiddel ble valgt det tid-ligere nevnte med betegnelsen "PL 400").

Et antall prototypbaner konstruert som beskrevet ovenfor med bare små variasjoner har vist at holdekreftene på-trykt ved hjelp av foreliggende oppfinnelse er større enn de potensielle bevegelseskrefter som genereres ved varierende fuktighetsinnhold inne i panelene innenfor 7 til 11% fuktig-hetsinnholdsområde. Dette ble demonstrert ved måling av fuktighetsinnholdet i panelene om vinteren (med oppnåelse av resultater på ca. 7%) og ved måling av fuktighetsinnholdet for paneler om sommeren' (og oppnåelse av resultater opp til 11% for fuktighetsinnhold). Gjennom denne forandring av fuktighetsinnholdet forble skjøter av paneler (både vertikale og horisontale skjøter) nesten usynlige for øyet når de først var belagt med en tokomponentpolyesterepoksy-maling (to lag epoksymaling kjent under betegnelsen ''Pittglaze") .

På grunn av det meget komplekse innbyrdes forhold for holdekraftfaktorene og for de krefter som virkelig ble frembragt av panelene kan ikke noen nøyaktig definisjon av de krefter som frembringes foretas. Den holdekraft som frembringes ved hjelp av foreliggende oppfinnelse oversteg krefter fra svelling og krymping av panelene.Likeledes viste andre vegger konstruert på tilsvarende måte, men uten strekklasker, alle sammen bevegelse i skjøtene.

Støttestenderne av stål er inerte overfor dimensjonale forandringer i lengden som en funksjon av varierende be-tingelser med relativ fuktighet og kan derfor med sikkerhet ventes å utøve en positiv vertikal holdekraft på eventuell vertikal svelling eller krymping i form av krefter som utøves inne i trepaneler festet til stålstenderne, forutsatt at panelene er sikkert festet til stenderne. Stålstendere satt opp med sine steg på tvers av planet for panelene har meget mindre hindring mot bøyning i planet for panelene og på tvers av stendernes lengdeakser enn de har i en retning på tvers av planet for panelene og av denne grunn er det nødvendig å an-ordne ytterligere horisontal hindring (i form av strekklasker i samsvar med oppfinnelsen) hvis der erønskelig å holde på svelle- og krympekrefter som skyldes fuktighet, i panelene i denne retning. Bruken av strekklasker av stål som beskrevet ovenfor, gir den nødvendige holdekraft. For at panelene skal svelle eller krympe langs lengdeaksene for stålstenderne ville det være nødvendig at disse også varierer i lengde eller at festeinnretningene kapper eller river stenderflensen og at strukturbindemidlet svikter. Dette ville kreve en kraft som er større enn den frembragt av panelet som gjennomgår en forandring av fuktighetsinnholdet på 2 %. I den horisontale retning kan svelling eller krymping bare forekomme hvis klebemid-let mellom panelene og strekklaskene svikter, hvis bindemidlet mellom strekklaskene og stenderflensene svikter, hvis de anvendte skruer for låsing av panelene, stenderflensene og strekklaskene svikter eller ved skjæring eller riving av strekklaskene langs deres lengde, hvis panelet svikter omkring skruene eller hvis strekklaskene brister. Også her har er-faring vist at de krefter som frembringes av panelene i prøve-situasjonen ikke utøver krefter av denne størrelse hverken ved krymping eller ved svelling.

Et fullstendig veggsystem i samsvar med foreliggende oppfinnelse og etter påføring av et belegg 20 er relativt skjøtefritt av utseende og krefter som skyldes svelling og krymping på grunn av fuktighet er styrt innenfor de fuktig-hetsområder som veggsystemet er konstruert for. Ved å bi-beholde en plan og hovedsakelig skjøtefri tilstand, kan vridning, bøyning av skjøter, stygge krympesprekker eller andre defekter unngås. Veggsystemet ifølge foreliggende oppfinnelse kan være oppreist, stå i vinkel, eller danne endel av en horisontal flate såsom et tak eller gulv. Avhengig av den ønskede sikkerhetsfaktor på holdekraften overfor krymping og svelling, kan et antall faktorer som er medvirkende, forandres etter ønske. Noen av disse faktorer som kan forandres, er paneltykkelsen, panelens dimensjon og egenskaper, antallet og typen av festeinnretninger og deres diameter, avstanden og dimensjonen av både stendere og strekklasker osv. Som et eksempel kan veggstivheten fordobles ved å anbringe stålstenderne 6 tommer over senter sammenlignet med 12 tommer over senter uten å påvirke veggens holdekraft ved den grunnleggende horisontale svelling og krymping hvis panelene bindes til de mellomliggende stendere med strukturbindemiddel, men er ikke innbyrdes forbundet ved hjelp av skruer gjennom strekklaskene, panelene og flensene på de mellomliggende stålstendere.

Det vil bemerkes at i et veggsystem i samsvar med foreliggende oppfinnelse er spenningsholdekraften relativt utjevnet og fordelt over panelene for å unngå en oppsamling av spenning og resulterende strekk og deformering inne i pa-nellegemet og ved vertikale og horisontale panelskjøter.

Dette unngår den svikt som normalt iakttas med paneler på trebasis festet til støttestendere av stål, nemlig en krymping eller svelling og knekking eller buling ved vertikale skjøter som følge av forandringer i fuktighetsinnholdet inne i panelen.

Claims (10)

1. Veggsystem, karakterisert ved et antall paneler bestående av materiale som reagerer dimensjonalt på variasjoner i fuktighetsinnholdet, idet hvert panel har en bakside anbragt i et felles plan med baksidene av de øvrige paneler, et antall hovedsakelig parallelle bæreelementer som er mer dimensjonalt stabile i sin lengderetning med hensyn til fuktighetsbevirkende dimensjonale forandringer enn de nevnte paneler i den nevnte lengderetning, hvilke bæreelementer er hovedsakelig stive i et plan vinkelrett på det nevnte felles plan, idet bæreelementene er festet til de tilhørende paneler, og organer for å hindre fuktighetsbevirket bevegelse av de nevnte paneler i en retning hovedsakelig parallelt med det nevnte felles plan og på tvers av nevnte lengderetning, idet de hindrende organer inkluderer et antall "strekklasker" som er dimensjonalt inerte med hensyn til fuktighetsvariasjoner i omgivelsene, hvilke "strekklasker" er festet til de til-hørende paneler og ligger i et plan parallelt med det nevnte felles plan i tverretningen og er anbragt mellom de nevnte tilhørende paneler og bæreelementene,og festeinnretninger som strekker seg inn i panelene og gjennom kryssende deler av "strekklaskene" og bæreelementene for sikkert å forbinde innbyrdes de tilhørende paneler med bæreelementer og "strekklasker" .

2. Veggsystem ifølge krav 1, karakterisert ved at flatene av nevnte støtteelementer er ytterligere festet til baksiden av hvert panel og hver strekklask ved hjelp av et bindemiddel.

3.. Veggsystem ifølge krav 1 , karakterisert ved at strekklaskene er stålbånd med en tykkelse på omkring 0,4 mm til omkring 1,5 mm og en bredde på omkring 12,7 mm til 102 mm, hvilke strekklasker har en lengde tilsvarende den tverrgående dimensjon av deres tilhø rende paneler.

4.. Veggsystem ifølge krav 1, karakterisert ved at strekklaskene er stålbånd med en lengde større' enn den tverrgående dimensjon av deres tilhørende panel.

5. Veggsystem ifølge krav 1,. karakterisert ved at festeinnretningene er anbragt helt gjennom et panel slik at de fordeler holdekreftene gjennom panelet .

6. Veggsystem ifølge krav 1 , karakterisert ved at hvert panel har et areal' i nevnte felles plan på om-2 kring 1,5 til ca. 4,6 m .

7. Veggsystem ifølge krav i, karakterisert ved at hvert av panelene har en frontflate anbragt i et felles plan med frontflåtene av de øvrige paneler.

8. Veggsystem ifølge krav 1, karakterisert ved at strekklaskene er klebende bundet langs deres lengde til baksiden av hvert tilhørende panel.

9. Veggsystem ifølge krav 1, karakterisert ved at panelene er laget av materiale på trebasis valgt fra den gruppe som består av sponplater, fiberplater, harde plater og finer.

10. Veggsystem ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved et antall paneler på trebasis, hvor hvert panel har en bakside anbragt i et felles plan med baksiden av de øvrige paneler, et antall hovedsakelig parallelle stålstøtteelementer som er hovedsakelig stive i et plan vinkelrett på det nevnte felles plan, idet støtteelementene er festet til de tilhørende paneler, organer for å hindre bevegelse frembragt ved fuktighet, av nevnte paneler i en retning hovedsakelig parallelt med nevnte felles plan og på tvers av lengdeaksene 'for stø tteelementene, idet de hindrende organer inkluderer et antall strekklasker av stål festet til de til-hørende paneler og som ligger i et plan parallelt med dette felles plan i tverretningen og som befinner seg mellom nevnte paneler og støttelementer, og festeinnretninger som strekker seg inn i panelene og gjennom kryssende deler av strekklasker og støtteelementer for sikkert <å forbinde innbyrdes de nevnte paneler med støtteelementer og strekklasker, idet nevnte støttelementer er festet til de tilhørende paneler mellom de tilstø tende strekklasker ved hjelp av et klebemiddel, og støtteelementene er festet til strekklaskene ved hjelp av et klebemiddel og støtteelementene er lengre enn de tilhørende paneler i en retning langs støtteelementenes lengdeakser slik at to eller flere tilstøtende paneler er enkeltvis forbundet med det samme støtteelement.