NO792630L - Anording ved bremsemontasje. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår bremsesystemer og særlig bremsesysterner

for luftfartøyer.

Det har i mange år vært kjent'å benytte et antall bremse-skiver som er vekselvis fastkilt til hjulet og akselen på et luft-fartøy, for å overføre bremsekraft til luftfartøyet. Sådan bremsing oppnås ved at de vekselvis adskilte skiver presses til berør-ende inngrep med hverandre. Sådanne skiver -har vist seg. å være tilfredsstillende ibremsesystemer,men de har uheldigvis en tendens til å slites med gjentatt bremsevirkning, og med et stort antall skiver i en stabel resulterer en liten grad av slitasje på hver skive i en stor grad av samlet slitasje for systemet. Det er følgelig nødvendig å foreta justeringer for å kompensere for denne slitasje, slik at bremsepedalvandring eller bremsestempelforleng-else og den kraft som overføres til bremsen, er i overensstemmelse

med bremseytelsen uten hensyn til den slitasje som bremseskive-'stabelen er blitt utsatt for. Det er selvsagt også ønskelig å

tilveiebringe sådan justering for at maksimal bruk av skivene i bremseskivestabelen kan oppnås.

Det er tidligere blitt benyttet forskjellige metoder for å oppnå bremsejustering. Standardtyper av justeringsinnretninger eller stillmekanismer har omfattet friksjonsmessig glidbare en-heter som holdes på plass på et rør. Ved benyttelse av sådanne justeringsmekanismer har det vist seg at det for en vilkårlig gitt bremsevandringavstand eller bremseanvendelse eksisterer mange forskjellige belastninger. Den kraft som er nødvendig for å overvinne friksjonsinngrepet mellom den glidbare enhet og røret, endres med suksessive bremseanvendelser, slik at de kurver som angir kraft som funksjon av forskyvning for sådanne justeringsinnretninger, ikke følger hverandre ved suksessive bremseanvendelser. Etterhvert som bremseskivene slites, varierer følgelig den kraft som forbrukes i justeringstrinnet ved bremseanvendelse, mellom suksessive anvendelser.

I de tidligere kjente bremsejusteringsinnretninger av den ovennenvte type er det videre blitt klart at det er en forskjell mellom den statiske og den dynamiske friksjonskoeffisient som eksisterer mellom røret og den glidbare enhet. Ved den innled-ende anvendelse av bremsetrykk er den første vandringsavstand som returmekanismen utsettes for, den som er kjent som den "innebyggede klaring". Den neste lille vandringsavstand er den som kompenserer for bremseslitasje som er oppstått under de tidligere bremseyteiser. Etter dette er den anvendte kraft den som i tek-nikken er kalt den effektive bremsekraft, eller den som i virkeligheten forårsaker friksjonsinngrepet mellom de vekselvis .fastkilte skiver. Problemet med de tidligere kjente løsninger er at den statiske friksjonskoeffisient mellom den glidbare enhet og røret normalt er større enn den dynamiske friksjonskoeffisient derimellom. Den kraft som anvendes for å bevirke bevegelse av den normale justeringsinnretning, må følgelig være tilstrekkelig til å overvinne både de statiske og dynamiske friksjonskoeffisienter og den kraft som overføres av returfjæren i den fjærfølger som utmerker sådanne justeringsinnretninger. Dersom den dynamiske friksjonskoeffisient skulle være vesentlig mindre enn den statiske friksjonskoeffisient, og fjærfølgerens fjær skulle være tilstrekkelig sterk, kan fjærfølgeren returnere justeringsinnretningen til et punkt hvor det ikke lenger finnes noen "innebygget klaring". Resultate er en låst brem eller et tap av "innebygget klaring"

for senere bremseanvendelser, slik at bremsene da blir ytterst følsomme.

Den foreliggende oppfinnelse angår en bremsejusteringsinnretning som overvinner problemene ved de tidligere kjente løsninger på en omkostningseffektiv måte. Den beskrevne oppfinnelse omfatter spesielt en opprømmingsteknikk ved hvilken en rørformet del opprømmes ved hjelp av en forlengbar eller fremskyvbar aksel som er forbundet med bremsetrykkplaten. Det har vist seg at en sådan innretning overvinner de problemer som er iboende i de tidligere kjente løsninger som er omtalt foran. Visse metoder er.blitt benyttet i den kjente teknikk for å oppnå en spor- eller fure-dannelse i en del i en returmekanisme for å oppnå den ønskede justerbarhet. Sådanne metoder eller løsninger er beskrevet i US patent 2J388.109 , hvor spor eller riller pløyes eller graves

i en hylse, US patent 3.957.146, hvor det skjer en aksial skjæring av en justeringsdel, og US patent 4.010.828 hvor et antall kon-sentriske rør skjæres aksialt. Det vil fremgå av den etterfølgende detaljerte beskrivelse av den foretrukne utførelse at den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer fordeler i forhold til disse tidligere kjente løsninger og i forhold til de kjente løsninger med friksjonsinngrep mellom forlengbare deler i en bremsejusteringsinnretning .

På bakgrunn av det foregående er det et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en bremsejusteringsinnretning som har en flersidet, indre opprømmer hvor det ikke ytes noen kraft i justeringsinnretningen for å overvinne friksjonstap.

Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en bremsejusteringsinnretning som har en flersidet, indre opprømmer som er forutsibar og repeterbar under drift, slik at på hverandre følgende bremseanvendelser krever samme kraft for å oppnå juster-ings teknikken .

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe

en bremsejusteringsinnretning som har en flersidet, indre opprømmer, som kan anvendes på nytt.

Enda et formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en bremsejusteringsinnretning som har en flersidet, indre opprømmer som er enkel av konstruksjon, omkostningseffektiv og lett å tilpasse for utnyttelse både i eksisterende bremsesystemer og i nye bremse-systemkonstruks joner.

De foregående og andre formål med oppfinnelsen som vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse, oppnås ved hjelp av en bremsejusteringsinnretning for en bremsemontasje som omfatter et bremsehus og en trykkplate som er i operativt inngrep med en bremseskivestabel, hvilken innretning er kjennetegnet ved at den omfatter en kappe som er stivt festet til bremsehuset, en resiprokerende anordning som holdes på plass i kappen og er operativ mellom første og andre ender av kappen, et rør som ved sin ene ende er i berørende inngrep med den første ende av den resiprokerende anordning og er bevegelig med denne, en i røret opptatt aksel som passerer gjennom røret og den første en.de av den resiprokerende anordning og med den første ende av akselen er forbundet med trykkplaten, og en opprømmer som er stivt festet til en andre ende av akselen og er i skjærende inngrep med rørets indre overflate.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i for--bindelse med et utførelseseksempel under henvisning til tegningen, der fig. 1 viser et tverrsnittsbilde av en bremsejusteringsmontasje ifølge oppfinnelsen og hvor montasjen er vist innkoplet mellom et bremsehus og en trykkplate, fig. 2 viser et front-planriss av akselen som benyttes i sammenkoplingen mellom trykkplaten og opp-rømmeren, fig. 3 viser et perspektivriss av opprømmeren som inngår i bremsejusteringsinnretningen ifølge oppfinnelsen, fig. 4 er et meget illustrerende tverrsnittsbilde som viser opprømmingsteknikken, og fig. 5 viser et side-planriss av opprømmeren på fig. 3.

På fig. 1 er vist en bremsejusteringsmontasje 10 ifølge oppfinnelsen som er innkoplet som en trykkplate 12 i en bremseskivestabel og et bremsehus 14. Montasjen 10 omfatter en kappe 16 som avgrenser et kammer som opptar en fjær 18 i operativt inngrep med en fjærfølger 20. Fjæren 18 opererer mellom og er i berørende inngrep med et endeparti 21 av kappen 16 og en flens 22 på f jær-følgeren 20. Når bremsene anvendes, slik som vist på tegningen, bringes en skulder 24 på fjærfølgeren 20 i berørende inngrep med kappens 16 endeparti 21. Når bremsene frigjøres, forspenner fjæren 18 fjærfølgeren 20 slik at den returnerer til hviletil-standen hvor flensen 22 danner berørende inngrep med en holder eller ring 26 som holdes på plass i et periferisk spor i kappen 16 .

Slik det lett vil innsees av fagfolk på området, er den på fig. 1 viste avstand 27 mellom flensen 22 og holderen 26 definert som den "innebyggede klaring". Dette er den samlede avstand mellom skivene i bremseskivestabelen når bremsetrykket frigjøres og trykkplaten 12 trekkes tilbake fra sitt kraftige inngrep med stabelen. Det er ett av formålene med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en konstant "innebygget klaring" 27 som er upåvirket av bremseskiveslitasje.

I fjærfølgeren 20 er opptatt et rør 28 som ved sin ene ende hviler mot skulderen 24. Dette rør 28, som fortrinnsvis har sirkulært tverrsnitt, opptar en aksel 30. Akselen 30 kan være av hvilken som helst passende beskaffenhet, men med henblikk på

stivhet foretrekkes at akselen er en massiv metallkonstruksjon.

Et hode 32 er anordnet på den ene ende av akselen 30 for inngrep med en sammenpassende fordypning i trykkplaten 12. En brikke 34 passer sammen med en tilsvarende fordypning på den motsatte side av trykkplaten 12 og holdes på plass på denne ved hjelp av en holder 36 som danner inngrep med et spor 38 som er vist på fig. 2. Det er lett å innse at akselen 30 kan føres gjennom trykkplaten inntil at hodet 32 er på plass ved hvilket tidspunkt brikken 34 og holderen 36 innskyves over aksepen 30 til sin holdestilling.

Ved den ende av akselen 30 som er motsatt av hodet 32, synes et gjenget parti 40 som er anordnet for å oppta opprømmeren eller brosjen 42 som er vist mer detaljert på fig. 3 og 5. Opprømmeren 42 omfatter en øvre skjæredel 44 og en nedre føringsdel 46 . Det har i praksis, vist seg at delene 44, 46 kan være dannet av et eneste stykke av metall, selv om det kan tenkes at de to deler kan være dannet separat og senere solid festet til hverandre. Den nedre føringsdel eller bunnføringsdelen 46 utmerker seg ved et rundt kanten anordnet, sirkulært spor 48 for opptagelse av en O-ring 50 (fig. 1) som er i tettende inngrep med det indre omkrets-areal av røret 28. Det skal også bemerkes at føringsdelen 46 er forskjøvet i forhold til skjæredelen 44, slik at elementets 46 hjørner ligger på samme avstand mellom skjæredelens 44 skjærende egger eller kanter 58 og definerer en sirkel som er i hovedsaken sammenfallende med rørets 28 innside. Disse hjørner tilveiebringer en føringsflate i røret, slik at opprømmeren 42 ikke dreies eller forskyves i røret 28, men i stedet forblir sentralt anbrakt i dette.

Opprømmeren 42 er oppboret og gjenget for å tilveiebringe gjenger 52 for sammenpassende inngrep med gjengene 40 på akselen 30. Skjæredelen 44 er ved 54 oppslisset tvers over det gjengede hull. En svak krymping foretas deretter i retning mot lukning av slissene 54, slik at gjengene 52 vil ha en selvlåsende virkning på gjengene 40.. Krympingen av skjæredelen 44, som lettes ved hjelp av slissene 54, tilveiebringer med andre ord en fjærfor-spenning av gjengene 52 på gjengene 40. Opprømmeren 42 blir følgelig . tett fastholdt på akselen 30, slik at det vibrerende miljø i hvilket justeringsinnretningen 10 utnyttes, ikke resulterer i en adskillelse av opprømmeren fra akselen.

Det vil innsees at skjæredelens 44 kanter 56 er svakt skråttstilt og er slipt ved sine hjørner for å tilveiebringe en herdet skjæreflate 58. Da skjæreflåtene 58 definerer en sirkel med en diameter som er noe større enn rørets 28 innerdiameter, kan det innsees at skjæreflåtene 58 vil danne brosjende eller opprømmende inngrep med den indre av røret 28. Den sirkel som

er definert av skjærekantene 58, har følgelig noe størjre diameter enn den som er definert av O-ringen 50 som er opptatt i sporet 48.

Idet det spesielt henvises til fig. 1, kan det innsees at akselen 30 under drift er sentrert i røret 28 og holdes i en sådan sentrert stilling som følge av åpningene i kappens 16 endeparti 21 og fjærfølgerens 20 skulder 24. Denne sentrerte stilling opprettholdes videre av O-ringen 50 i berørende inngrep med det indre av røret 28. Skjæreflåtene 58 er i skavende eller opprømmende kontakt med rørets 28 indre overflate. Når bremsene anvendes, beveger platen 12 seg til den stilling som er vist på fig. 1, ved hvilket tidspunkt f. jærf ølgerens 20 skulder 24 bunner på kappens 16 endeparti 21. Ytterligere bremsetrykk anvendt på trykkplaten 12 har en tendens til å trekke opprømmeren 4 2 gjennom røret 28 for å kompensere for bremseslitasje som opptrer under bremseoperasjonen. Etterhvert som opprømmeren 4 2 trekkes gjennom røret 28, skraper skjærekantene 58 mot det indre av røret 28 for å tillate akselen 30 å skyves ut fra kappen 16 for å kompensere for bremseslitasjen. Ved suksessive bremseanvendelser fortsetter, opprømmeren 42 sin avskrapingsoperasjon idet spon eller flak fra rørets 28 indre faller av og passerer over de skråstilte sider 56 og ned på rullebanen. O-ringen 50 hindrer at sådanne spon eller flak faller ned mellom akselen 30 og røret 28 og således hindrer bevegelse derimellom. Luftfartøyets vibrerende bevegelse under bremsing bevirker at sponene eller flakene faller ned på denne måten. Etterhvert som opprømmeren 4 2 trekkes gjennom røret 28, øker avstanden mellom kappens endeparti 21 og trykkplaten 12 etterhvert som bremseslitasje opptrer. Den "innebyggede klaring" 27 er imidlertid uendret, slik at graden av bremsevandring ved suksessive bremseanvendelser for å oppnå den samme bremseytelse, forblir den samme. Akselen 30 er selvsagt utformet slik at den har tilstrekkelig lengde til å kompensere for den aktuelle bremseslitasje.

Idet det henvises til fig. 4, kan det oppnås en forståelse for konstruksjonskriteriene for den foreliggende oppfinnelse.

Det har vist seg at den kraft som er nødvendig for å oppnå opp-rømmingsteknikken, er avhengig av den spesifikke skjæreenergi for materialet i røret 28, lengden av den verktøykant eller egg som i virkeligheten skjærer metallet i røret 28, og den maksimale inngrepsdybde av verktøyet i rørmaterialet. Det har med andre ord vist seg at F=uLh hvor F er skjærekraften, u er rørets 28 spesifikke energi, L er buelengden av det dannede kutt og h er inngreps-dybden. Tverrsnittet av en sådan innskjæring er vist på fig. 4. De nettopp omtalte parametre må følgelig tas i betraktning ved konstruksjon av en bremsejusteringsinnretning ifølge oppfinnelsen, slik at en ønsket andel av den benyttede kraft vil bli anvendt for bremsejusteringsformål, mens resten virker som effektiv bremsekraft. Da hvert luftfartøy har sin egen spesielle betingelse for en sådan sammenheng mellom anvendt og effektiv bremsekraft, må det tas spesielle konstruksjonshensyn for hver anvendelse. Det har imidlertid vist seg at det er meget ønskelig at skjæreflatens 58 skjæredybde inn i røret 28 har en maksimal avstand som ikke overskrider en tredjedel av rørets 28 veggtykkelse. Dette er for å hindre deformasjon av røret 28 som skriver seg fra overdreven svekkelse av røret. Det har også vist seg at det er meget ønskelig at opprømmeren 42 er konstruert av et hardt metall, f.eks. av typen 17.4 pH med en hardhet som tilsvarer Rockwell C45-50, mens røret har en hardhet som tilsvarer Rockwell B75-80. Både røret 28 og opprømmeren 42 er fortrinnsvis fremstilt av rustfritt stål for å hindre korrosjonsvirkning fra omgivelsesforholdene.

Ved utnyttelse av den foran beskrevne konstruksjon har det vist seg at den grad av anvendt kraft som er nødvendig for å oppnå bremsejusteringen, er i hovedsaken identisk for hver og en bremseanvendelse. Dette er tilfelle da skjærekraften mellom to materialer vanligvis er mer forutsibar enn friksjonskraften mellom sådanne materialer. Den effektive bremsing som oppnås som følge av en gitt anvendt pedålkraft, vil følgelig være ensartet og forutsibar for hver eneste bremseanvendelse uten hensyn til bremse-slitas je. Det har videre vist seg at innretningen ifølge oppfinnelsen er billigere å bygge enn sådanne, tidligere kjente sys-temer, og at innretningen lettvint kan anvendes på nytt ved bare å dreie røret.28 slik at de skjærende kanter 58 opprømmer nye flater på rørets indre etter at en total grad av bremseslitasje er blitt gjennomgått og bremseskivene er blitt utskiftet. Røret 28 kan selvsagt like lett erstattes i sin helhet uten betydelige omkostninger.

Claims (11)

1. Bremsejusteringsinnretning for en bremsemontasje som omfatter et bremsehus og en trykkplate som er i operativt inngrep méd en bremseskivestabel, karakterisert ved at den omfatter en kappe som er stivt festet til bremsehuset, en resiprokerende anordning som holdes på plass i kappen og er operativ mellom første og andre ender av kappen, et rør som ved sin ene ende er i berø rende inngrep med en første ende av den resiprokerende anordning og er bevegelig med denne, en i røret opptatt aksel som passerer gjennom røret og den første ende av den resiprokerende anordning og ved en første ende av akselen er forbundet med trykkplaten, og en opprømmer som er stivt festet til en andre ende av akselen og er i skjærende inngrep med rørets indre overflate.
2. 2. Bremsejusteringsinnretning ifølge krav 1, karakteri sert ved at den resiprokerende anordning omfatter en fjær-følger.
3. 3. Bremsejusteringsinnretning ifølge krav 2, karakterisert ved at den omfatter en anordning som er operativt innkoplet mellom røret og akselen for å tilveiebringe en tetning mellom akselen og røret.
4. 4. Bremsejusteringsinnretning ifølge krav 3, karakterisert ved at røret har sirkulært tverrsnitt og. at opprømmeren omfatter et antall skjærekanter, idet skjærekantene ligger innen-for en sirkel med en diameter som er noe større enn rørets inner-

   diameter.
5. 5. Bremsejusteringsinnretning ifølge krav 1, karakterisert ved at opprømmeren omfatter en øvre skjæredel som har en antall skjærekanter anordnet rundt denne, og en nedre førings-del som har et likt antall hjørner, idet hjørnene er beliggende på samme avstand mellom tilgrensende skjærekanter, og idet de øvre og nedre deler er festet til hverandre.
6. 6. Bremsejusteringsinnretning ifølge krav 5, karakter i— sert ved at opprømmeren er forsynt med et gjenget hull og er påskrudd på akselen, idet opprømmeren er slisset og krympet for å tilveiebringe en selvlåsende effekt på akselen.
7. 7. Bremsejusteringsinnretning, karakterisert ved at den omfatter en kappe, en fjærfølger som holdes på plass i kappen og er operativ mellom første og andre ender av denne,

   et rør som er i berørende inngrep med.fjærfølgeren og er bevegelig med denne, en aksel som holdes sentralt på plass i røret og passerer gjennom en ende av fjærfølgeren, idet akselen er tilpasset for forbindelse med en trykkplate, og en opprø mmer på hvilken det er anordnet et antall skjærekanter og som er forbundet med akselen og er i skjærende inngrep med rørets indre overflate.
8. 8. Bremsejusteringsinnretning ifølge krav 7, karakterisert ved at den omfatter en føring som er innkoplet mellom opprømmeren og akselen for å holde akselen sentralt på plass i røret.
9. 9. Bremsejusteringsinnretning ifølge krav 8, karakterisert ved at føringen omfatter et antall føringspunkter av samme antall som antall skjærekanter, idet føringspunktene er anordnet på samme avstand mellom tilstøtende skjærekanter.
10. 10. Bremsejusteringsinnretning ifølge krav 9, karakte ri^ sert ved at føringen omfatter en tetning som er anordnet rundt de nevnte føringspunkter og er i berørende inngrep med rørets indre overflate.
11. 11. Bremsejusteringsinnretning ifølge krav 7, karakter i-^ -sert ved at røret har sirkulært tverrsnitt og at skjærekantene definerer en sirkel med en diameter som er noe større enn

    •rørets innerdiameter.