NO152765B - Bremsejusteringsinnretning - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår bremsejusteringsinnretninger

som kompenserer for bremseslitasje, og særlig sådanne justeringsinnretninger som benyttes i forbindelse med bremse-systemer for luftfartøyer.

Det har i mange år vært kjent å benytte et antall bremseskiver som vekselvis er fastkilt til akslene og navene på luftfartøyhjul, og å presse disse til friksjonsinngrep med hverandre for å oppnå en bremsevirkning. Sådanne skiver har selvsagt en tendens til å slites ved bruk, og det er derfor nødvendig at det foretas justeringer slik at forholdet mellom bremsepedalvandring og bremsekraft er upåvirket av den slitasje som bremseskivestabelen utsettes for. Videre er sådan justering ønsket slik at levetiden og utnyttelsen av sådanne bremseskiver kan maksimeres.

Tidligere er forskjellige metoder blitt benyttet for å sørge for bremsejustering. Det-er blitt benyttet standardtyper av justeringsinnretninger hvor bremsejustering oppnås ved hjelp av en friksjonsmessig glidbar enhet som holdes på plass på et rør. Sådanne bremsejusteringsinnretninger av standardtype har utmerket seg ved at det eksisterer en stor variasjon av belastninger for en vilkårlig gitt bremse-vandringsavstand eller bremseanvendelse. Dette innebærer at de kurver som angir kraft som funksjon av forskyvning, for de nåværende standardtyper av justeringsinnretninger ikke følger hverandre ved suksessive bremseanvendelser og etter hvert som bremseskivene slites. Den kraft som er nødvendig for å overvinne friksjonsinngrepet mellom den glidbare enhet og røret, varierer i virkeligheten med hver bremseanvendelse.

De normale bremsejusteringsinnretninger ifølge den kjente teknikk krever videre at det tas konstruksjonshensyn til den forskjell som eksisterer mellom de statiske og dynamiske friksjonskoeffisienter som er knyttet til sådanne justeringsinnretninger. Slik det er kjent i teknikken, er den første vandringsavstand som returmekanismen utsettes for når bremsetrykk innledningsvis utøves, den som er kjent i teknikken som den innebyggede klaring. Den etterfølgende vandringsavstand er den som kreves for å kompensere for bremseslitasje som er oppstått under tidligere bremseytelser. Denne vandring er selvsagt meget liten når den sammenliknes med f.eks. den vandring som opptar den innebyggede klaring. I tillegg til dette er den kraft som utøves, den som er kjent som den effektive bremsekraft. Den statiske friksjonskoeffisient mellom den glidbare enhet og røret er imidlertid større enn den dynamiske friksjonskoeffisient derimellom, og den kraft som utøves for å bevirke bevegelse av de normale justeringsinnretninger for å kompensere for bremseslitasje, må derfor være tilstrekkelig til å overvinne begge friksjonskoeffisienter og returfjærkraften ved bremsing. Dersom standardenheten skulle gli, kan fjærstempelet da returnere til et punkt hvor det ikke lenger eksisterer noen innebygget klaring. Dersom det med andre ord eksisterer en betydelig forskjell mellom statiske og dynamiske friksjonskoeffisienter, og dersom fjæren i fjærstempelmekanismen har tilstrekkelig styrke, kan fjærstempelet ved bremseanvendelse bli presset til et punkt hvor det ikke lenger vil eksistere noen innebygget klaring. Bremsene vil da enten forbli i en låst stilling, eller det vil i beste fall opptre betydelig tap av innebygget klaring for senere bremseanvendelser.

En rekke metoder er blitt benyttet for å løse de problemer som er uløselig forbundet med de nåværende standardtyper av justeringsinnretninger. Sådanne metoder er beskrevet i US-patentskriftene 2 888 10 9 og 3 542 165. Disse metoder er av generell interesse i forbindelse med den foreliggende oppfinnelse, men anses ikke å være særlig relevante, da disse løsninger selv har visse iboende ulemper.

FR-patentskrift 1 535 731 viser en bremsejusteringsinnretning i hvilken en senké opprettholdes i skjærende inngrep med en rørformet del. Ved utnyttelse av en skjærende operasjon resulterer teknikken ifølge dette patentskrift i ekstremt høye friksjonskrefter som utgjør en hoveddel av den totale kraft som anvendes ved en bremseoperasjon. Teknikken ifølge dette patentskrift resulterer videre i en vesentlig forskjell mellom den statiske friksjonskoeffisient og den dynamiske friksjonskoeffisient mellom den skjærende kant og den rørformede del. Resultatet vil være uberegnelig eller ujevn bremseoppførsel, hvilket viser seg ved at brem-

sene har en tendens til å "hugge".

GB-patentskrift 811 505 viser en anordning hvor det benyttes en trådtrekkingsoperasjon for oppnåelse av bremseretur. Ved denne anordning vil høye friksjonskrefter karakterisere bremsereturteknikken, og store variasjoner vil eksistere mellom de statiske og dynamiske friksjonskrefter.Videre vil friksjonsbelastningen ved denne teknikk ut-gjøre en mye større prosentandel av den totalbelastning som er nødvendig for anvendelse av bremsene, enn hva som er ønskelig.

På bakgrunn av det foregående er det et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en bremsejusteringsinnretning som har forutsigbar og repeterbar funksjon med hensyn til fortløpende bremseanvendelser.

Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en bremsejusteringsinnretning hvor kraftforskjellen mellom statisk og dynamisk friksjon mellom innretningens deler er minimert eller eliminert.

Enda et formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en bremsejusteringsinnretning som har en enkel konstruksjon, som har pålitelig og repeterbar funksjon, som lett kan tilpasses for utnyttelse sammen med eksisterende bremsesysterner, og som er forholdsvis billig å bygge.

De foregående og andre formål med oppfinnelsen som vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse, oppnås ved hjelp av en bremsejusteringsinnretning for et bremsesystem som omfatter et bremsehus og en trykkplate, og hvor innretningen omfatter en støttedel som holdes i et fast forhold til bremsehuset, og en resiprokerende anordning som er operativt knyttet til støttedelen for frem- og tilbakegående bevegelse mellom første og andre ender av denne, hvilken innretning er kjennetegnet ved at den omfatter en senke som bæres av den resiprokerende anordning og er bevegelig med denne, og en rørformet del som passerer gjennom senken og ved den ene ende av denne er operativt forbundet med trykkplaten og er bevegelig med denne, idet senken er i deformerende berøringsinngrep med den rørformede del på et antall innbyrdes adskilte kontaktsteder, idet en klaring opprettholdes mellom senken og den rørformede del mellom kontaktstedene,, og i hvilken det senkesmidde materiale kan flyte.

I innretningen ifølge oppfinnelsen trekkes således, en deformerbar del gjennom en pressform eller senke på en slik måte at minimal bremsejusteringskraft forbrukes ved deformasjonsprosessen, og den friksjonskraft som eksisterer mellom delene, er en liten prosent av den totale belastning som anvendes på bremsejusteringsinnretningen.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende

i forbindelse med utførelseseksempler under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et snittbilde av bremsejusteringsinnretningen ifølge oppfinnelsen hvor denne er innkoplet mellom en trykkplate og et bremsehus, fig. 2, som omfatter fig. 2A-2C, viser henholdsvis et perspektivriss av en senke, et perspektivriss av en deformerbar, rørformet del og et snittbilde av senken på fig. 2A etter linjen 2C-2C, fig. 3, som omfatter fig. 3A og 3B, viser henholdsvis et perspektivriss av en senke og av et deformerbart rør slik disse kan benyttes i overensstemmelse med løsningen ifølge oppfinnelsen, fig. 4, som omfatter fig. 4A-4D, viser henholdsvis et perspektivriss av en rund senke og perspektivriss av tre til-hørende, sekskantede, deformerbare; deler slik disse kan benyttes i overensstemmelse med løsningen ifølge oppfinnelsen, og fig. 5 viser et snittbilde av en andre utførelse av oppfinnelsen slik denne ville bli benyttet som originalutstyr i en bremseenhet.

På fig. 1 er en bremsejusteringsinnretning ifølge oppfinnelsen generelt betegnet med henvisningstallet 10. Innretningen 10 er operativt innkoplet mellom en trykkplate 12 og et bremsehus 14. Trykkplaten 12 er på normal måte knyttet til en bremseskivestabel for å bevirke kraftig inngrep mellom skivene for å oppnå den ønskede bremsevirkning. Disse skiver er vekselvis fastkilt,til hjulet og akselen på et luftfartøy slik at kraftig inngrep derimellom tilveiebringer friksjonsbremsing av det bremsede hjul for å oppnå den stansende kraft.

Innretningen 10 omfatter i prinsipp en støttedel

i form av en kappe 16 som er festet til bremsehuset 14. I

kappen 16 er anbrakt en fjær 18 som virker mot et f jær-eller hodestempel 20 idet fjæren 18 holdes på plass mellom

en flens 22 på hodestempelet 20 og et endeparti 24 av kappen 16. Fjæren 18 presser normalt hodestempelet 20 mot en holder 30 som danner berørende inngrep med flensen 22. Når bremsene anvendes, trekker trykkplaten 12 hodestempelet 20 bort fra holderen 30 inntil en skulder 26 på holderen kommer i berø-ringsinngrep med kappens endeparti 24.

Både hodestempelet 20 og kappens 16 endeparti 2 4 utmerker seg ved tilsvarende åpninger ved 28. Et rør 32 av deformerbart eller senkesmibart materiale holdes på plass i hodestempelet 20 og passerer under drift gjennom åpningene 28. Inne i røret 32 er anbrakt en hylse 34 som på sin side passerer over en gjenget bolt eller stang 36. Det vil fremgå åv det etterfølgende at hylsen 34 ikke er spesielt nødvendig ved drift av innretningen ifølge oppfinnelsen, men den er innbygget i den på fig. 1 viste utførelse for å lette retrotilpasning til eksisterende systemer som benytter en spesiell dimensjon av gjenget bolt eller stang 36. I denne utførelse er det ved den ene ende av elementene 32 - 36 anordnet en brikke 38 som er anbrakt over enden av stangen 36. Brikken 38 har en oppstående ribbe eller et fremspring 40 som peri-ferisk adskiller røret 32 fra hylsen 34, slik som vist. En selvlåsende mutter 42 er stivt festet til enden av den gjengede stang 36 for å fastgjøre elementene 32 - 36.

Den gjengede stang 36 er forsynt med et utvidet hode 4 4 som er opptatt i en forsenkning i trykkplaten 12, slik som vist. En holder 46 er anordnet rundt hylsen 34 for å fullføre den faste sammenkopling av trykkplaten 12 til innretningen 10. Det vil nå innses at den selvlåsende mutter 42 fastgjør hylsen 34 og stangen 36 ved disses ene ende, mens disse elementer ved den andre ende er fastgjort ved hjelp av holderen 46 og stangens hode 44.

I hodestempelet 20 er anordnet en pressform eller senke 48 som opptar røret 32. Slik det fremgår, har senken 48 avrundede kanter 50 for å passe til en brikke 52 som er skålformet eller innbuet på sfærisk eller annen måte for å oppta senken 48. Den spesielle konstruksjon av senken 48 og brikken 52 som nettopp er beskrevet, sikrer at elementene 32 - 36 og senken 48 alltid vil bli holdt i stilling på

linje med hverandre. Dersom rysting eller liknende forekom-mer mellom trykkplaten 12 og bremsehuset 14, kan elementene 32 - 36 forskyve seg, og uten senkens 48 avrundede kanter 50 som passer til den sfæriske fordypning i brikken 52, kunne eventuelt senken 48 bringes til å grave seg inn i den ene side av røret 32 mens den frigjøres fra den motsatte side,

og dermed hindre driftseffektiviteten av innretningen 10.

De avrundede kanter 53 på brikken 52 tillater selvsagt brikken en viss grad av bevegelse i hodestempelet 20.

Rundt røret 32 og i berøringsinngrep med senken 48 er anordnet en O-ring 54 eller en annen passende tetningsanordning som omslutter senkens åpning og hindrer at denne opptar smuss eller liknende. Slik det vil fremgå nedenfor i forbindelse med omtale av virkemåten for oppfinnelsen, senke-smir og deformerer senken 48 røret 32, slik som vist på fig. 1, etter hvert som røret trekkes gjennom senken. Dersom smuss eller annet fremmed materiale skulle komme i inngrep mellom senken og røret, vil innretningens 10 bélastningsegen-skaper endre seg og hindre det formål å oppnå ensartet og reproduserbar funksjon ved drift av bremsejusteringsinnret-n in gen.

Forut for bremseanvendelse hviler hodestempelets

20 skulder 22 mot holderen 30 slik som foran nevnt. Når bremsene anvendes, beveges trykkplaten 12 for å presse skivene i bremseskivestabelen til friksjonsinngrep med hverandre. Denne bevegelse forårsaker at hodestempelet 2 0 beveges mot fjærens 18 forspenning til det punkt hvor skulderen 26 kommer til anlegg mot kappens 16 endeparti 24. Ved dette tids-punkt kan ytterligere bevegelse av trykkplaten 12, som kom-pensasjon for bremses litasje, bare gjøres ved at røret 32 trekkes gjennom senken 48. Da senken 48 generelt har mindre diameter enn røret 32, opptrer deformasjon eller senkesmiing av røret 32 etter hvert som trykkplaten beveges fremover.

Da senkens 4 8 innerdiameter er mindre enn rørets 32 yttar-diameter, fastkiles røret i senken i en driv- eller press-pasning, slik at røret og senken dermed låses midlertidig i en relativ aksial stilling i forhold til hverandre. Når bremsene frigjøres, presser hodestempelet 20, da senken 48 og røret 32 er midlertidig låst til hverandre, brikken 52, senken 48 og det innspente rør 32 tilbake en avstand som er ekvivalent med den innebyggede klaring 56, i påvente av ytterligere bremsevirkning. Røret 32 rager nå imidlertid gjennom åpningen 2 8 en tilleggsavstand som er ekvivalent med lengden av det parti - av røret 32 som er blitt deformert eller omformet av senken 48, og kompenserer dermed for bremseslitasje og opprettholder en fast innebygget klaring. Ved senere bremseanvendelser gjentas forløpet idet røret på nytt trekkes en ytterligere avstand gjennom senken 48 for å kompensere for bremseslitasje.

Idet det henvises til fig. 2, kan det innses at senken 48 kan være av den beskaffenhet som er betegnet som 48a på fig. 2A. I denne utførelse er senken riflet og har senkesmiende kanter 58 rundt senken. I denne utførelse av senken 48a er det anordnet seks sådanne senkesmiende flater som vil angripe det deformerbare rør 32a, idet røret 32a har en ytterdiameter som er noe større enn diameteren av den sirkel som er avgrenset av senkens 48a senkesmiende kanter 58. Slik som vist på fig. 2C, er videre senkens 48a senkesmiende flater 5 8 avrundet på begge sider ved 60, for det formål å oppta røret 32a uten opprømming eller skjæring av dette. Følgelig oppnås en utvendig senkesmiing av det deformerbare eller omformbare rør 32a.

På fig. 3A er en ytterligere senke 4 8b vist for operasjon sammen med et deformerbart rør 32b. I denne ut-førelse er senken sekskantformet med senkesmiende flater 62 som igjen er avrundet i kantene for å danne senkesmiende inngrep med røret 32b. Det i tverretningen sentrale parti av de senkesmiende flater 62 ligger også i dette tilfelle innenfor en sirkél som har en diameter som er noe mindre enn diameteren av røret 32b.

På fig. 4 er vist et noe forskjellig arrangement av senken og røret hvor en senke 4 8c, som har en rund senke-overflate 64, er forenet med et sekskantformet rør 32c. Smibare overflater 66 er anordnet langs røret 32c og ligger innenfor eller avgrenser en sirkel med en diameter som er noe større enn senkens 48c innerdiameter. Når .røret 3 2c trekkes gjennom senken 48c, opptrer også her en senkesmiende virkning mellom senkens 48c innerflate og overflatene 66.

Idet det fortsatt henvises til fig. 4, kan det innses at de deformerbare eller omformbare rør 32d og 32e kan benyttes i forbindelse med senken 48c for å oppnå den ønskede senkesmiende virkning. Røret 32d likner utvendig på røret 32c, men har en forskjellig innvendig geometri idet det er sirkulært i stedet for sekskantet i tverrsnitt. Røret 32d, som er stivere enn røret 32c på grunn av en større veggtykkelse, vil motstå indre deformasjon mer enn røret 32c, slik at det kan oppnås en virkelig senkesmiende virkning mellom senkens 48c innerflate og de senkesmibare flater 67. På liknende måte vil inngrep mellom senken 48c og de buede, senkesmibare overflater 69 av røret 32e resultere i en senkesmiing av de utvendige kontaktflater uten at kraft forbrukes ved at røret deformeres innvendig.

Det vil innses at det i hver av utførelsene på fig. 2-4 finnes et antall kontaktsteder eller kontaktområder mellom senken 48 og det deformerbare rør 32. Klarings-områder er til stede mellom disse kon tak t områ de r, og clenne klaring tilveiebringer et sted hvor materialet i røret 32 kan flyte mens den senkesmiende virkning opptrer i de mange kontaktområder. Etter hvert som senken 48 beveger seg aksi-alt langs det deformerbare rør 32, tillates således det senkesmidde materiale å flyte langs omkretsen i stedet for ak-sialt i forhold til røret. Det senkesmidde materialé vil således ikke bygge seg opp eller samles i den aksiale bane som følges av senken 48 langs røret 32, idet en sådan opp-samling er uønsket idet den ville ha en tendens til å endre belastningsegenskapene mellom røret og senken.

Det vil innses at senkene 48a - 48c er forsynt med avrundede kanter på sine respektive senkesmiende flater på begge sider av senken. Videre er alle senker forsynt med avrundede kanter 50, slik som best vist på fig. l,slik at senkene er symmetriske og kan anbringes i innretningen 10

og rundt det tilhørende, deformerbare rør 32 i den ene eller

andre retning, slik at muligheten for uriktig plassering dermed hindres.

Det vil innses at en del av den belastning som anvendes på trykkplaten 12, under drift tjener til å overvinne den innebyggede klaring mot fjærens 18 forspenning, og en ytterligere del av belastningen må tjene til å trekke røret 32 gjennom senken 4 8 for å kompensere for bremseslitasje.

Det er å foretrekke at denne bremseslitasje-kompensasjons-andel av belastningen er liten i forhold til den effektive bremsekraft, og at den er forutsigbar. Med den senkesmiende teknikk med innretningen 10 er friksjonen minimal, og ube-regneligheten eller uensartetheten mellom de statiske og dynamiske friksjonskoeffisienter påvirker følgelig ikke kon-struksjonsbetraktningen. Det må imidlertid tas hensyn til de etterfølgende parametre:

1) Den nominelle veggtykkelse av røret 32.

Jo tykkere veggen er, jo kraftigere må belastningen være for å deformere denne. Det har vist seg at den belastning som tilskrives deformasjon av røret, varierer i forhold til kvadratet på veggtykkelsen.

2) Klaringen mellom rør og senke.

Det har vist seg å være en direkte lineær sammen-heng mellom belastning og forskjellene i diameter mellom røret og de senkesmiende flater av senken.

3) Kontaktområdets bredde.

Belastningen varierer som funksjon av det areal av senkens senkesmiende flate som er i kontakt med røret.

4) Kontaktflatens form.

Belastningen reduseres dersom den senkesmiende flate er avrundet sammenliknet med en skarp flate.

5) Hardheten av rørets overflate.

Den grunnleggende, karakteristiske hardhet av røret, påvirker den grad av belastning som er nødvendig for å deformere røret, og det må følgelig overveies hvorvidt røret bør være blankpolert eller liknende, eller ikke.

6) Rørets konsentrisitet.

Det er viktig at deformerbare rør er sentrert i forhold til senken, slik at lik deformasjon overføres til alle berørte flater av røret.

7) Overflatebehandlingen.

Om røret er polert eller ujevnt påvirker den belastning som er nødvendig for å deformere røret.

Slik som ovenfor omtalt, er utførelsen ifølge fig.

1 særlig egnet ved en retrotilpasningsmontering. Dersom bremsejusteringsinnretningen ifølge den foreliggende oppfinnelse skulle innbygges i et bremsesystem som originalutstyr, ville den fortrinnsvis være konstruert slik som den på fig. 5 viste innretning 6 8. Det vil også her innses at innretningen er operativ mellom en trykkplate 12 og et bremsehus 14

og omfatter visse elementer som er identiske med elementer i utførelsen på fig. 1 og som er betegnet med identiske hen-visningstall. I dette tilfelle omfatter imidlertid fjær-eller hodestempelet 70 ved sin ene ende en senke 72 som er dannet som en integrert del av hodestempelet. En O-ring 74 er anbrakt rundt det deformerbare rør 84 og foran senkeele-mentet 72 for avstryknings- og tetningsformål,slik som O-ringen 54.

Sammenkopling med trykkplaten 12 oppnås via en

bolt eller stang 76 som har et hode 78 ved sin ene ende og gjenger 80 ved sin andre ende, idet gjengene 80 danner inngrep med trykkplaten 12 og er festet til denne ved hjelp av en tråd eller en splint 82 i en sliss av skivekiletype.

Rundt stangen 76 er anbrakt et omformbart eller deformerbart rør 84 som er innkoplet mellom stangens 76 hode 78 og hodestempelets 70 senke 72. Det vil være klart at innretningen 6 8 virker i hovedsaken på samme måte som innretningen 10 på fig. 1. Uten behovet for retrotilpasning har imidlertid innretningen 68 en enklere konstruksjon og kan lett bygges og innkoples mellom trykkplaten 12 og huset 14. Antall deler er sterkt redusert, hvilket også er tilfelle med sys-temomkostningene.

Slik som foran nevnt, er utstyret på fig. 5 bereg-net for bruk som originalutstyr i bremsesysterner. Kappen 16 kan være dannet som en integrert del av huset 14. Videre kunne bolten eller stangen 76 væré eliminert, og røret 84 kunne ved sin ene ende være forsynt med et gjenget hull for å innskrues i en plugg som er sammenkoplet med eller dannet i trykkplaten 12. Den motsatte ende av røret 84 kunne da være utformet for å oppta en skrunøkkel eller et liknende verktøy for å lette sammenkopling med trykkplaten 12. I en sådan bremsejusteringsinnretning kunne røret 84 videre være innsnørt ved den gjengede ende for å passere gjennom senken 72 under montering.

Det antas å ligge godt innenfor en fagmanns evne å velge passende materialer for bygging av elementene i de forskjellige utførelser som er beskrevet foran. Man har imidlertid funnet at senkene 4 8, 72 og de deformerbare rør 32, 84 bør være dannet av rustfritt stål for å hindre rusting, kor-rosjon og liknende. Det foretrekkes også at røret har en hardhet som tilsvarer Rockwell B75-80, mens senken har en hardhet som tilsvarer Rockwell C35-4 0, for å oppnå de ønskede resultater.

Claims (8)

1. Bremsejusteringsinnretning for et bremsesystem som omfatter et bremsehus og en trykkplate, og hvor innretningen omfatter en støttedel (16) som holdes i et fast forhold til bremsehuset (14), og en resiprokerende anordning (18, 20;

70) som er operativt knyttet til støttedelen (16) for frem-og tilbakegående bevegelse mellom første og andre ender (24, 30) av denne, karakterisert ved at den omfatter en senke (4 8; 72) som bæres av den resiprokerende anordning (18, 20) og er bevegelig med denne, og en rørformet del (32;

84) som passerer gjennom senken og ved den ene ende (44, 46) av denne er operativt forbundet med trykkplaten (12) og er bevegelig med denne, idet senken (48) er i deformerende be-røringsinngrep med den rørformede del på et antall innbyrdes adskilte kontaktsteder (5 8), idet en klaring opprettholdes mellom senken og den rørformede del mellom kontaktstedene, og i hvilken det senkesmidde materiale kan flyte.

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at kontaktstedene er likt adskilt rundt senken og den rørformede del.

3. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at åpningen i senken er avgrenset av en avrundet, indre omkretskant (60).

4. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at den rørformede del (32a) er synlindrisk, og at senken (48a) har en riflet åpning som opptar den rørfor-mede del.

5. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at den rørformede del er sylindrisk og at senken har en mangekantet åpning som opptar den rørformede del.

6. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at den rørformede del (32c, 32d, 32e) har indre og ytre overflater hvor omkretsen av den ytre overflate er mangekantet, og at senken (48c) har en sirkulær åpning som opptar den mangekantede overflate.

7. Innretning ifølge krav 6, karakterisert ved at omkretsen av den rørformede dels (32e) indre overflate er sirkulær, og at toppunktene av den mangekantede overflate er avrundet slik at det er dannet buede flater (6 9) .

8. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter en tetningsanordning (54; 74) som holdes på plass rundt den rørformede del (32; 84) og er i berørende inngrep med senken (4 8; 72) for å avstryke den rørformede del og hindre at fremmed materiale legger seg mellom senken og den rørformede del.