NO792303L - Fremgangsmaate for fremstilling av avvannede lette hydrokarbonprodukter - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører avvanning av hydrokarboner og vedrører mer spesielt undertrykkelse av dannelse av is og/eller faste hydrater under avkjølingen av lette hydrokarboner som inneholder vann.

Lette hydrokarboner (denne betegnelse omfatter her blandinger

av hydrokarboner) lagres og transporteres vanligvis i flytende fase. Eksempler på lette hydrokarboner er kondensert petroleumgass (LPG) bestående av propan eller butan eller en blanding av propan og butan med typisk mindre enn 10 molprosent av andre hydrokarboner som forurensninger, og naturgass-kondensat (NGL) hovedsakelig bestående av propan og butan,

men med større mengder (typisk 10 til 40 molprosent) av forurensninger i form av metan, etan, pentan, heksan og tyngre hydrokarboner. Betegnelsen NGL som anvendt heri omfatter også væsker med en .høy"' konsentrasjon av etan sammen med større konsentrasjoner av propan, butan og tyngre komponenter.

Andre eksempler på lette hydrokarboner omfatter vanlig bensin

og fly-turbinbrennstoff (avtur).

LPG og NGL. kan holdes i flytende tilstand enten ved å holde

dem ved omgivelsenes temperatur og høyt trykk eller som det vanlig gjøres i LPG-tankskip, ved lav temperatur og omgivelsenes, trykk.

I det siste tilfelle følges imidlertid avkjølingen av hydrokarbonet med den uønskede dannelse av is og faste hydrater med mindre foranstaltninger iverksettes for å fjerne eventuelt tilstedeværende vann. Sådan avvanning gjennomføres vanligvis-før hydrokarbonmaterialet fylles inn i LPG-tankskipet.

Åvvanningen gjennomføres vanligvis i gassformet tilstand ved moderate temperaturer, under anvendelse av glykol som regenereres, eller i flytende tilstand under anvendelse av faste-tørkemiddel-adsorbsjonsmidler. Begge metoder krever relativt tungt, omfattende utstyr og må ha en varmekilde som f.eks.

damp, høytrykks-varmtvann eller varme forbrenningsgasser for regenerering av glykolen eller dét faste tørremiddel. Ved anvendelser hvor rom og tilførselsmuligheter er begrenset kan det derfor være ønskelig å anvende andre midler for undertrykkelse av dannelse av is/hydrat.

Metanol er vel kjent som et middel for undertrykkelse av dannelse av is og hydrat og har. de fordeler at metanol/vannblandinger for det første kan forbli fluide ved meget lave temperaturer hvor glykol-vannblandinger ville være viskøse,"fortykkede eller endog faste, og danner dertil en separat fase fra hydrokarbonfasen slik at det blir mulig med en enkel separasjonsprosess.

Metanol er imidlertid ikke gunstigere enn glykol som tørkemiddel for kontinuerlig bruk og regenerering. Dette er på grunn av at metanol har et høyt damptrykk i forhold til glykol, slik at tapene i den behandlede gass blir større. Metanol har også et lavere kokepunkt enn vann, slik at ved gjenfinningen av metanol fra metanol-vannblandingen må nok varme tilføres for å fordampe alt metanol-tørkemiddel, mens i tilfellet med glykol behøver bare nok varme tilføres for å avdampe det absorberte vann som vil være et relativt mye mindre volum. Videre er metanol blandbart med flytende lette hydrokarboner

når lite eller ikke noe vann er tilstede, slik at hvis det anvendes væske—væske kontakt med omtrent ren metanol, må nøyaktig styring av metanol-strømningstakten sikres slik at på den ene side nok metanol anvendes for å sikre tilstrekkelig undertrykkelse av dannelse av is/hydrat, mens på den annen side et overskudd ikke anvendes som ville føre til metanoltap som en forurensning i det behandlede hydrokarbon. Slik omhyggelig styring av metanol-strømningstakten medfører et behov -for en nøyaktig innretning for å bestemme det suspenderte og oppløste

vanninnhold i den flytende hydrokarbon-tilførselsstrøm, og dette er et meget vanskelig måleproblem.

Til tross for de ovennevnte ulemper har metanol funnet anvendelse ved rensing av rørledninger og ventiler som er blokkert av is og hydrater, og en tilførsel holdes rutinemessig til"disposisjon på landanlegg og på LPG-tankskip. Metanolen anvendes normalt på basis av en gangs gjennomføring og kastes etter bruken.

Bruken av bensin/metanol-blandinger som drivstoff for forbrenningsmotorer er blitt foreslått, men nærværet av oppløst og/eller suspendert vann i bensinen som vanlig distribueres fra raffineriene kan bevirke separering av en metanol/vannrik fase, spesielt ved lave temperaturer. Dette kan unngås ved avvanning av bensinen før metanol tilsetningen, men hittil disponible metoder for avvanning er ikke brukbare for bruk med små mengder væsker slik som f.eks. dem som måtte komme til behandling på bensinstasjoner langs veiene.

Et lignende problem forekommer med fly-bensin eller turbindrivstoff. Disse materialer behandles rutinemessig for å fjerne suspendert vann, f.eks. ved hjelp av kdaleserende innretninger, før flyene fylles opp. I store høyder og tilsvarende lave temperaturer kan imidlertid en større andel av det oppløste vann (som ikke fjernes av de nevnte innretninger) skille seg ut som is og gir mulighet for blokkering i drivstoff-systemet.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en fremgangsmåte for anvendelse av metanol for avvanning og spesiel.t å-

redusere dannelsen av is og hydrat i lette hydrokarboner og som reduserer eller unngår de ovennevnte problemer.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen vedrører således fjernelse av vann oppløst eller dispergert i et lett hydrokarbon (betegnelsen omfatter en blanding av hydrokarboner) ved intim blanding av hydrokarbonet med et polart organisk løsningsmiddel som er meget oppløselig i vann, avkjøling av blandingen hvorved det vann som er oppløst eller dispergert i hydrokarbonet adsorberes preferert i løsningsmidlet og det dannes en hydrokarbonfase og en løsningsmiddelholdig vandig fase, hvoretter de nevnte faser separeres, og det særegne ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er at det som polart organisk løsningsmiddel anvendes metanol i form av en vandig løsning

derav som er i det vesentlige uoppløselig i hydrokarbonet og

har et frysepunkt under den temperatur som blandingen avkjøles til,

og at i det minste en del av den vandige fase separert fra hydrokarbonfasen etter avkjøling resirkuleres for blanding med nytilført lett hydrokarbon, og metanolkonsentrasjonen i væsken som resirkuleres gjenopprettes kontinuerlig eller periodevis til konsentrasjonen i den opprinnelig anvendte vandige løsning,

og sammensetningen av væsken som resirkuleres gjenopprettes kontinuerlig eller periodevis til det initiale nivå.

Selv om det lette hydrokarbon kan tilveiebringes som en gass og kan forbli i gassfase under aj/kjølingstrinnet, vil prosessen vanligvis bli gjennomført med det lette hydrokarbon i væskeform og for de lette hydrokarbonblandinger som prosessen er spesielt e egnet for, f.eks. LPG og NGL, vil det vanligvis være nødvendig

å gjennomføre prosessen ved overatmosfærisk trykk, f.eks.

opp til omtrent 20.7 kg/cm 2.

Vanligvis foretrekkes det å velge en vandig metanolløsning som

har et frysepunkt på minst 5°C og mer foretrukket fra 5 til 15°C, under den temperatur som blandingen avkjøles til.

For utøvelse av fremgangsmåten for avvanning av■de lette hydrokarboner er det utviklet et apparat omfattende en bl ander.".f or intim blanding av et lett hydrokarbon med en vandig metanolløsning, og omfattende et innløp for det lette hydrokarbon, et innløp for vandig metanolløsning og et utløp f or-blandingen, innretninger for avkjøling- av blandingen under omgivelsenes temperatur, innretninger for separering av den avkjølte blanding til en avvannet hydrokarbonfase og en vandig fase, innretninger for å resirkulere i det minste en del av den separerte vandige fase til det vandige metanoloppløsnings-innløp i blanderen for intim blanding med mere lett hydrokarbon, innretninger for periodevis eller kontinuerlig å trekke ut en del av den resirkulerende vandige fase og innretninger for periodevis eller kontinuerlig å tilsette metanol til den resirkulerende vandige fase.

Passende omfatter apparatet en koaleserende innretning for blandingen anordnet mellom kjøleinnretningene og separasjonsinnretningene.

Fordelaktig kan blanderen<p>g resirkulasjonsinnretningene

omfatte en ejéktor.

Den geografiske lokalisering for behovet for de verdifulle olefingasser som kan oppnås fra lette hydrokarbonblandinger som f.eks. LPG og NGL ved damp-cracking gjør det ofte nødvendig at damp-crackingen gjennomføres på et sted som er geografisk fjernt fra tilførselspunktet for det lette hydrokarbon og gjør det ofte nødvendig at overføringen av det lette hydrokarbon gjennomføres i det minste delvis ved transport på et tankskip ved temperatur under omgivelsenes temperatur.

To verdifulle kilder for lett hydrokarbon er naturgass og gass assosiert med naturlig forekommende olje (såkalt olje-gass). Den foreliggende oppfinnelse tillater fra disse kilder å danne lette hydrokarbonblandinger egnet for lagring og transport ved temperaturer under omgivelsenes temperatur og etterfølgende damp-cracking, uten behov for de kompliserte anlegg for fjernelse av vann som vanlig kreves ved tilførsels-punktet og ved anvendelse av utstyr som er kompakt og relativt upåvirket av skråstil1 inger og som derfor endog kan innstalleres på en -flytende plattform, en lekter, på en tårnlastebøye,

eller spesielt ombord på tankskipet hvori det lette hydrokarbon transporteres.

Den lette hydrokarbonstrøm avledes, fordelaktig fra naturgassen eller oljegassen ved enkel avkjøling av en komprimert strøm derav for fremstilling av et kondensat hvorav hoveddelen er valgt fra C£til C, hydrokarbon og blandinger derav.

Ved en foretrukket utÉørelsesform innstalleres apparatet

ombord på et tankskip og omfatter innretninger for å føre dehydratisert hydrokarbon fra separasjonsinnretningene til lasterommet i skipet.

Ved en annen foretrukket utførelsesform av apparatet, egnet

for behandling av bensin eller flydrivstoff, omfatter apparatet også en lagringstank for dettlette hydrokarbon og en tappeinnretning for å tappe det avvannede hydrokarbon inn i drivstofftanken" på et kjøretøy som kan være en bil eller et fly, første ledningsinnretninger som forbinder lagringstanken til hydrokarboninnløpet i blanderen og en annen, lednings-innretning for å føre avvannet hydrokarbon fra separatoren til tappeinnretningen.

Ved å anvende en metanol/vannløsning som behandlingsvæske er

det ved passende valg av sirkulasjonstakten for behandlingsvæsken mulig å sikre at hydrokarbonet reagerer i kontakt med et vesentlig overskudd av metanol i forhold til den mengde som kreves for å sikre undertrykkelse av dannelse av hydrat og is uten for store tap av metanol i det behandlede hydrokarbon-produkt, på grunn av at i nærvær av vann reduseres oppløseligheten av metanol i hydrokarbon sterkt.

Ved hjelp av oppfinnelsen er det således mulig å anvende en behandlingsvæske som kan ta seg av store svingninger i vanninnholdet i hydrokarbonet med bare små tap av metanol til hydrokarbonfasen og det er derfor ikke nødvendig nøyaktig å

måle vanninnholdet i hydrokarbonet. " Alt'som kreves er relativ • enkel overvåking av konsentrasjonen av metanol i en metanol/ vannløsning.

Konsentrasjonen av metanol i den vandige metanolløsning blandet med hydrokarbonet avhenger av mengden av løsning sem blandes med hydrokarbonet og den forventede maksimale mengde av vann forbundet med (dvs. oppløst eller dispergert i) hydrokarbon-strømmen og må være slik at den vandige fase som separeres fra hydrokarbonfasen etter avkjøling av blandingen, og som omfatter den opprinnelige oppløsning pluss vann som er blitt absorbert fra hydrokarbonfasen, ikke fryser ved separerings-temperaturen. Det minste metanolinnhold i den vandige fase for en gitt temperatur kan bestemmes fra det fasediagram som er vist i- fig. 1 i de vedføyde tegninger. Nedsettelse i mengden av oppløsning blandet med hydrokarbonet eller økning i det forventede maksimale vanninnhold i hydrokarbonet øker den nødvendige me.tanolkonsentrasjonen i den initiale oppløsning og vice versa. Nedsettelse av temperaturen ved hvilken separeringen opptrer øker mengden av metanol som kreves og vice versa.

Det foretrekkes at mengden av oppløsning som blandes med hydrokarbonet er slik at vanninnholdet i den vandige fase etter avkjøling ikke overstiger vanninnholdet i den initiale oppløsning med mer enn 20 vektprosent og foretrukket med mer enn 5 vektprosent.

Generelt vil metanolkonsentrasjonen i den initiale løsning være

i området 20 til 60 vektprosent selv om høyere eller lavere konsentrasjoner kan anvendes. Den mengde oppløsning som blandes med hydrokarbonet vil normalt være 5 til 50 vektprosent av hydrokarbonet selv om større eller mindre mengder kan anvendes. Hvor det f.eks. forventes at hydrokarbonet kan inneholde "bobler" av medrevet vann kan mengden overstige 100%.

Kombinasjonen av det nødvendige maksimale vanninnhold i hydrokarbonet etter behandling sammen med likevekten mellom hydrokarbonet og vann/metanolblandingene og virkningsgraden ved separeringen av hydrokarbonet fra den vandige fase, som begge lett kan bestemmes under anvendelse av kjente prinsipper, bestemmer den temperatur hvortil blandingen av hydrokarbon og vandig metanolløsning avkjøles. Generelt vil den være i området' 0' til ..—60°C og vanligvis i området -20 til -60°C. Blandingen av hydrokarbonet og den vandige metanolløsning kan. gjennomføres på en hvilken som helst passende måte som oppnår intim blanding. Når hydrokarbonet er i flytende tilstand kan blandingen gjennomføres i en hvilken som helst kjent blandeinnretning for formålet. Når hydrokarbonet initialt er gassformet, kan metanol-vannløsningen fordelaktig f.eks. sprøytes ut på varmeoverføringsoverf1afeen av kjøleinnretningen. Kjølingen kan g j.ennomf ør es på en hvilken som helst måte egnet for en tofaset dispersjon. Etter avkjøling kan den vandige fase, omfattende den vandige metanolløsning fortynnet med vann som opprinnelig var forbundet med det lette hydrokarbon, separeres fra den avvannede hydrokarbonfase på en hvilken som helst passende måte, f.eks. ved avsetning, om ønsket med hjelp av en koaleserende innretning.

På grunn av opptagning av vann fra hydrokarbonet i den vandige metanolløsning til å danne den vandige fase som separeresdfra hydrokarbonet etter avkjøling, vil ettersom behandlingen foregår mengden av vandig strøm som resirkuleres øke og metanolkonsentrasjonen vil minke, og det er nødvendig å iverksette foranstaltninger for å bringe mengden av den vandige strøm mot det opprinnelige nivå og metanolkonsentrasjonen mot konsentrasjonen i den vandige metanolløsning som-initialt ble-anvendt. • Dette kan oppnås kontinuerlig eller periodevis.-. - Styringen av mengden kan passende gjennomføres f.eks. ved å inkludere en tank i resirkulasjonskretsen utstyrt med en væskenivåføler som styrer f.eks. et utløp eller et enkelt overløp. Metanolkonsentrasjonen kan styres ved å føle en egenskap i resirkulasjonsstrømmen. som på enkel måte henger sammen med metanolkonsentrasjonen, f.eks. densiteten, og tilsette frisk metanol til resirkulasjonsstrømmen enten kontinuerlig eller periodevis etter behov. Styringen av mengden og metanolen kan gjennomføres automatisk om så ønskes.•

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er spesielt egnet

for behandling av et lett hydrokarbon som f.eks. LPG eller NGL mens det lastes ombord på et tankskip for transport. Fremgangsmåten kan gjennomføres under anvendelse av enkel,

kompakt og ukomplisert utstyr som er spesielt egnet for innstallering i et begrenset'rom som f.eks. på en off-shore oljeproduksjons-plattform eller ombord på selve tankskipet.

■ Når fremgangsmåten anvendes for dette formål vil styringen av mengden og metanolinnholdet i den resirkulerende strøm generelt være kontinuerlig og automatisk.

.Fremgangsmåten-er også egnet for behandling av bensin eller flydrivstoff, f.eks. på en bensinstasjon langs veien eller på

en flyplass. I det første tilfellet kan styring av mengde og metanol innhold av resirkulasjonsstrømmen foretas periodevis og ikke-automatisk og i det sistnevnte tilfelle kan styringen vanligvis og fordelaktig være kontinuerlig og automatisk.

Fremgangsmåten er spesielt egnet for behandling av bensin hvortil tørr metanol skal tilsettes som bensin-strekkmiddel. Mengder på opp til 25% tørr metanol, avhengig av arten av bensinen,' kan tilsettes til den avvannede bensin.

Oppfinnelsen skal nå beskrives med henvisning til to eksempelvise utførelsesformer og ved hjelp av de vedføyde tegninger, hvori: Fig. 2 er et flytskjema av en utførelsesform egnet for behandling av et lett hydrokarbon som skal transporteres i et tankskip mens det lagres ved temperatur lavere enn omgivelsenes temperatur, og Fig. 3 er et flytskjema av en utførelsesform egnet for behandling av bensin, f.eks. for etterfølgende blanding med metanol, eller for behandling av et flydrivstoff.

Med henvisning til fig. 2' representerer 2 en primær separator,

5 er en blandeinnretning, 8 en kjøleinnretning, 10 er en sekundær separator og 17 er en pumpe.

Hydrokarbonvæske under trykk, f.eks. LPG, ved omgivelsenes temperatur og inneholdende oppløst og dispergert vann,

passerer via tilførselsrørledningen 1 til den primære separator 2.

En vesentlig andel av det suspenderte vann separeres i separatoren 2 og strømmer til et utløp via rørledningen 3. Hydrokarbonvæsken under trykk, som er ribbet for suspendert

vann, men som fremdeles inneholder oppløst vann, passerer via rørledningen 4 til blandeinnretningen 5 hvor den blandes med en vandig metanolløsning som kommer inn via rørledningen 6.

.Mengdeforholdet mellom vann og metanol i oppløsningen er slik

at frysepunktet er tilstrekkelig under den tilsiktede endelige temperatur til hvilken hydrokarbonvæsken skal avkjøles til at den er i stand til å absorbere den maksimale mengde av vann som forventes å inneholdes i hydrokarbonvæsken og at den er i det vesentlige uoppløselig i hydrokarbonvæsken.

Fra blandeinnretningen 5 passerer suspensjonen av vandig metanol-løsning i hydrokarbonvæsken via rørledningen 7 til kjøleren 8 hvor den avkjøles til den ønskede temperatur som er lav nok til å sikre at hydrokarbonvæsken kan lagres eller transporteres ved atmosfæretrykk. Fra kjøleren 8 passerer den avkjølte suspensjon via rørledningen 9 til den sekundære separator 10, hvor den vandige fase omfattende den initiale vandige metanolløsning,

nå anriket med vann på grunn av absorbsjonen av suspendert og oppløst vann fra hydrokarbonvæsken, separeres og fjernes via rørledningen 11. Den avvannede hydrokarbonvæske, som nå befinner seg ved en sikker lagringstemperatur, passerer fra separatoren 10 via rørledningen 12, f.eks. til lagring i lastetankene på et skip. Den vandige fase i rørledningen 11 føres

• til en spyle/oppfriskningsinnretning 13 hvor overskudd fjernes

i rørledningen 14 og tilstrekkelig oppfriskningsmetanol deretter tilsettes via rørledningen 15, for å oppveie virkningen av fortynning med det vann som fjernes fra hydrokarbonvæsken slik at metanolkonsentrasjonen i den vandige metanolløsning i rørledningen 16 som oppløsningen passerer ut gjennom, spyler oppfriskningsinnretningen 13 og mengden av den resirkulerende strøm holdes omtrent konstant. Fjernelsen av overskudd av vandig fase i rørledningen 14 kan gjennomføres f.eks. ved hjelp av et enkelt overløpsrør fra en tank hvori oppløsningen samles.

Automatisk styring av tilførselen av oppfriskningsmetanol gjennom rørledningen 15 gjennomføres i den illustrerte utførelsesform ved analyse av metanol/vannløsningen i rørledningen 16 ved hjelp av analysatoren 18, idet signalet fra analysatoren 18 anvendes for å styre strømningstakten for metanol gjennom rørledningen 15, f.eks. ved hjelp av en ventil 19. Anordningen er slik at hvis den følte konsentrasjon av metanol varierer fra en forut bestemt verdi virker det således oppnådde signal til å regulere ventilen 19 til å endre strømningstakten av metanol i rørledningen 15 for å gjenopprette konsentrasjonen av metanol i rørledningen 16 mot den forut bestemte verdi. Som angitt ovenfor kan analysatoren alternativt være anordnet for å analysere oppløsningen i rørledningen 11.

Analysen av metanol/vannløsningen kan gjennomføres ved hjelp av hvilke som helst kjente innretninger, f.eks. densitets-bestemmelser, brytningsindeksbestemmelser, kokepunktbestemmelse eller på annen måte.

Metanol/vannløsningen passerer fra ledningen 16 til pumpen 17 hvor den returneres med styrt takt til blandeinnretningen 5

...via rørledningen 6.

Mens det ovenfor beskrevne apparat kan være innstallert på land eller på en oljeproduksjonsplattform off-shore, er det spesielt egnet for innstallering i tankskipet som hydrokarbonet lastes i.

Med henvisning til fig. 3 tilføres hydrokarbonvæsken (bensin eller fly-turbindrivstoff) fra bulklagring via en pumpe (ikke vist) i rørledningen 1.18, hvor den blandes med resirkulerende metanol/vannbehandlingsløsning i ejektoren 100. Det skjønnes at bruk av ejektoren 100 ikke er kritisk for utøvelse av oppfinnelsen, men bare en grei måte til å sikre intim blanding av hydrokarbonvæske og behandlingsløsning, fiksere de relative mengder av hydrokarbonvæske og behandlings-løsning som skal blandes, og også til- å tilveiebringe drivkraft for resirkulasjonen av behandlingsløsningen. Strømnings-kontrollinstrumentering og en pumpe kan anvendes som et alternativ fil ejektoren. Fra ejektoren 100 passerer tofase- blandingen av hydrokarbonvæske og behandlingsløsning via rørledningen 120 til varmeveksleren 102 hvor den passerer i indirekte motstrøms-varmeveksling med behandlet hydrokarbonvæske og resirkulerende behandlingsløsning og avkjøles hvorved hydrokarbonet avvannes, idet vannet absorberes i metanol/ vannblandingen. Fra varmeveksleren 102 passerer tofaseblandingen, nå avkjølt, til en koaleserende innretning 104, hvor dråpe-størrelsen av den dispergerte fase økes for å forbedre separeringen. Tofase-blandingen av hydrokarbonvæske og vandig fase passerer så fra koaleser-ingsinnretningen via rørledningen 124 til separering og bufferbeholderen 106 hvor den separerer til et øvre lag av hydrokarbonvæske og en nedre vandig fase. Det øvre lag suges av via rørledningen 126

for passering gjennom varmeveksleren 102 og rørledningen 128

til en passende tappeinnretning, eller til en bufferlagring på kort sikt. Det nedre vandige lag trekkes ut fra bufferbeholderen 106 via rørledmingen 130 for passering til varmeveksleren 102. Nivået av behandlingsløsning i bufferbeholderen 106 styres ved hjelp av grensenivå-føleren 108 som virker på styreventilen 110. Kjølekveilen 112 i bufferbeholderen 106 styrer den minste temperatur som oppnås ved behandlingsprosessen og tilveiebringer den nødvendige temperaturforskj ell ved den kolde ende av varmeveksleren 102. Kjølemiddel for kjølekveilen 112 tilføres ved hjelp av en konvensjonell kjøleenhet 140.

-Fr.a varmeveksleren 102 passerer den resirkulerende behandlings-løsning via rørledningen 136 til ejektoren 100, etter fjernelse av en vannrik avsuget strøm via rørledningen 132 og ventilen 110, og tilsetning av en ren metanol, eller metanolrik strøm via rørledningen 138 og styreventilen 116. Takten for avsugningen via rørledningen 132 avhenger av grensenivået i beholderen 106

som varierer med mengden av vann fjernet fra hydrokarbonet.

Takten for innføring av frisk metanol i ledningen 138 styres ved hjelp av analyse-kontrollinnretningen 114 som f.eks. kan avføle densiteten av den vandige væske i rørledningen 132 og bevege ventilen 116 til å styre strømmen i rørledningen 138 for å opprettholde metanolkonsentrasjonen i rørledningen 142 i det vesentlige konstant.

Når hydrokarbonet er bensin kan apparatet omfatte innretninger for tilsetning av tørket metanol til den avvannede bensin

før denne tilføres innretningen for tapping i drivstofftanken på et kjøretøy.

Oppfinnelsen skal ytterligere illustreres ved hjelp av de etterfølgende eksempler.

EKSEMPEL 1

50803 kg/h LPG'tilført ved omtrent 20.7 kg/cm og en temperatur i området 10 til 35°C og inneholdende 2.5 vektprosent oppløst og suspendert vann avvannes og avkjøles samtidig til -50°C under anvendelse av fremgangsmåten og apparatet beskrevet med

henvisning til fig. 2 i tegningene, f.eks. ved en fremgangsmåte hvor hydrokarbonet skal pumpes inn i lasterommet på et tankskip for lagring i avkjølt tilstand for transport. Sammensetninger og strømningstakter for de forskjellige strømmer er angitt

herunder.

Den nødvendige avkjøling tilveiebringes på konvensjonell måte og det • a.vvannede hydrokarbon gjenvinnes i rørledningen 12 ved -50°C og som er fritt for is og hydratdannelse ved denne temperatur, ekspanderes til omtrent atmosfæretrykk og føres til et lasterom•ombord på tankskipet.

Apparatet kan være anbragt på selve skipet eller på land eller på en flytende plattform eller lekter eller en tårnlastebøye.

EKSEMPEL 2

2268 kg/h bensin med et trykk i området 0.69 til 1.38 kg/cm<2>inneholdende 0.7 vektprosent suspendert og oppløst vann avvannes under anvendelse av fremgangsmåten og apparatet beskrevet med henvisning til fig. 3 i tegningene og.under anvendelse av en metanol/vannløsning inneholdende omtrent 42 vektprosent metanol og en kjøleinnretning 140 med effekt omtrent 3.73 Kw. Temperaturen i koaleseringsinnretningen 104 er -25°C_og i separatoren 106 -30°C og sammensetninger, strømningstakter og temperaturene for de forskjellige strømmer er angitt i det etterfølgende.

Den behandlede bensin gjenvunnet i rørledningen 128 inneholder mindre enn 0.05 vektprosent vann og er slik at dens tendens til å danne to faser ved uttynning med tørr metanol er tilstrekkelig redusert slik at for de fleste normale formål og betingelser kan opp til 25 vektprosent tørket metanol tilsettes.

Apparatet er egnet for innstallering ved en bensinstasjon langs veien for behandling av bensin fra lagringstankene på bensinstasjonen.

Claims (18)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av avvannet lett hydrokarbon-produkt (inklusive en blanding av hydrokarboner) ved intim blanding av hydrokarbonene med et polart organisk-løsningsmiddel som er meget oppløselig i vann, avkjøling av blandingen hvorved det vann som er oppløst eller dispergert i hydrokarbonet absorberes foretrukket i løsningsmidlet og det dannes en hydrokarbonfase og en løsningsmiddelholdig vandig fase, hvoretter de nevnte faser separeres for gjenvinning av den avvannede lette hydrokarbonfase, karakterisert vedat det som polart løsningsmiddel anvendes metanol i form av en vandig lø-sning derav som er om.trent uoppløselig i hydrokarbonet og har et frysepunkt under den temperatur som blandingen avkjøles til, og i det minste en del av den vandige fase separert fra hydrokarbonfasen etter avkjøling resirkuleres for blanding med friskt lett hydrokarbon, og metanolkonsentrasjonen i væsken som resirkuleres gjenopprettes kontinuerlig eller periodevis mot konsentrasjonen i den initialt anvendte vandige løsning og mengden av væske som resirkuleres gjenopprettes kontinuerlig eller periodevis mot det opprinnelige nivå.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakterisert ved- at det som lett hydrokarbon anvendes en væske.

3. ' Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakteri see r t ved at det lette hydrokarbon skal lastes inn i lasterommet på et tankskip for transport deri ved temperaturer lavere enn omgivelsenes temperatur og at det lette hydrokarbon samtidig behandles for fjernelse av vann og avkjøles til den nevnte lave temperatur.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 3,karakterisert vedat det lette hydrokarbon velges fra kondensert petroleumgass og naturgassvæsker.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakterisert vedat det lette hydrokarbon er bensin eller flydrivstoff.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, .karakteri s<<;>e r t ved at det lette hydrokarbon er bensin som deretter fortynnes med tørket metanol.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-6,karakterisert vedat den vandige metanol-løsning fryses ved en temperatur på minst 5°G under den temperatur som blandingen avkjøles til.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-7, k a r a k t e r(1i sert ved at konsentrasjonen av vann i den vandige fase oppnådd etter avkjøling ikke er mer enn 20% større enn konsentrasjonen av vann i den vandige løsning.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-8,karakterisert vedat metanolkonsentrasjonen i den vandige løsning er 20 til 60 vektprosent.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-9,karakterisert vedat mengden av vandig løsning som blandes med hydrokarbonet er 5 til 50 vektprosent av hydrokarbonet.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 - 10,karakterisert ved. at blandingen av hydrokarbon og vandig metanol avkjøles til en temperatur i ■ området -20°C til -60°C.

12. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 - 10,karakterisert vedat hydrokarbonet befinner seg ved overatmosfærisk trykk.

13. Apparat for utøvelse av fremgangsmåten angitt i krav 1,karakterisert vedat det omfatter en blandeinnretning for intim blanding av et lett hydrokarbon med en vandig metanolløsning, og omfattende et innløp for det lette hydrokarbon, et innløp for vandig metanolløsning og et utløp for blandingen, innretninger for å avkjøle blandingen til temperaturer under omgivelsenes temperatur, innretninger for å separere den avkjølte blanding i en avvannet hydrokarbonfase og en vandig fase, innretninger for å resirkulere i det minste en del av den separerte vandige fase til det vandige metanolløsnings-innløp i blanderen for intim blanding med mer lett hydrokarbon, innretninger for periodevis eller kontinuerlig å trekke ut en del av den resirkulerende vandige fase og innretninger for periodevis eller kontinuerlig å tilsette metanol til den resirkulerende vandige fase.

14. Apparat som angitt i krav 13,karakterisert vedat det omfatter en koaleseringsinnretning mellom kjøleinnretningen og separeringsinnretningen.

15. Apparat som angitt i krav 13 eller.14,karakterisert vedat innretningene for blanding og resirkulasjon omfatter en ejektor.

16. Apparat som angitt i krav 13 - 15,karakterisert vedat det er innstallert ombord på et tankskip og ytterligere omfatter innretninger for å føre avvannet hydrokarbon fra separeringsinnretningene til lasterommet på skipet.

17. Apparat som angitt i krav 13 - 15, kar akk terisert ved at det ytterligere omfatter første ledningsinnretninger som forbinder hydrokarbon-innløpet i blandeinnretningen til en lagringstank for tilførsel av hydrokarbon fra lagringstanken til innløpet og andre ledningsinnretninger som forbinder utløpet for det avvannede hydrokarbon fra separatoren til en tappeanordning for tapping av det avvannede hydrokarbon inn i drivstofftanken på et kjøretøy.

18. Apparat som angitt i krav 17,karakterisert vedat det ytterligere omfatter innretninger forbundet med den annen lednings-innretning for tilførsel av tørket metanol til det avvannede hydrokarbon.