NO167550B

NO167550B - Fremgangsmaater for fjerning av kvikksoelv fra naturgass.

Info

Publication number: NO167550B
Application number: NO874442A
Authority: NO
Inventors: Ramanathan R Tarakad; Duffer Brooks Crawford
Original assignee: Kellogg M W Co
Priority date: 1986-10-27
Filing date: 1987-10-26
Publication date: 1991-08-12
Also published as: NO874442D0; AU582089B2; CN87107491A; NO167550C; EP0266493B1; SU1625321A3; IN171012B; JPS63112692A; NO874442L; AU7679487A; US4693731A; MX166185B; CN1009056B; DZ1137A1; CA1302051C; DE3763404D1; JPH037717B2; EP0266493A1

Description

Denne oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fjerning av kvikksølv fra naturgass-strømmer.

Kvikksølv er blitt funnet i naturgassfelter over hele ver-den i konsentrasjoner fra spor til så mye som 1000 pg/Nm<3>. Mens fra moderate til høye konsentrasjoner av kvikksølv kan gi spesifikke industrielle helseproblemer og kan forgifte visse kataly-satorer anvendt ved prosesser med naturgass-mating, har man i de senere år erfart at selv meget små mengder kvikksølv i kryogene prosessanlegg med gass-mating bevirker korrosjon i aluminiumle-geringsutstyr siden kvikksølvet opphopes i forskjellige utstyrs-deler. Korrosjon forårsaket av kvikksølv, spesielt i nærvær av vann, har vært kjent i en tid, men man er ikke fullstendig klar over de spesifikke korrosjonsmekanismer. Kvikksølvfjerning fra gass-utgangsmateriale er derfor for tiden det eneste tilgjengelige botemiddel når det gjelder dette prob

lem.

Den vanligst anvendte teknikk for kvikksølvfjerning fra naturgass for tiden anvender gassbehandling med aktivert, svo-velimpregnert karbon-sorpsjonsmiddel eller merkebeskyttede sorpsjonsmidler. Disse tørre, partikkelformige sorpsjonsmidler anvendes vanligvis i gassbehandlingsseksjonene oppstrøms for et kryogent prosessanlegg og kan, når de er friske, fjerne kvikksølv til et typisk nivå på 0,1 jjg/Nm<3>. Sorpsjonsmidler må erstattes når kvikksølvinnholdet i behandlet gass øker. Mens sorpsjons-middelbehandling er noenlunde tilfredsstillende for kommersiell anvendelse, ville lavere kvikksølvinnhold i den behandlede gass i betydelig grad redusere mulighetene for korrosjon forårsaket av kvikksølv i kryogent utstyr. Andre kvikksølvfjerningsteknik-ker såsom dannelse av forskjellige amalgamer er kjent, men er ikke egnet der hvor det fordres meget lavt kvikksølvinnhold.

Det er et formål med denne oppfinnelse å tilveiebringe en fremgangsmåte for fjerning av kvikksølv hvor gass kan behandles til meget lave nivåer av kvikksølvinnhold. Det er et ytterligere formål med denne oppfinnelse å tilveiebringe en fremgangsmåte for fjerning av kvikksølv som ikke fordrer erstatning av partikkelformige sorpsjonsmidler.

Ifølge oppfinnelsen bringes naturgass som inneholder kvikksølv, i kontakt med en kvikksølvfri hydrokarbonvæske med en molekylvekt på mellom 20 og 130 i en gass/væske-kontaktsone fra hvilken det kommer ut en kvikksølvanriket hydrokarbonvæske og det utvinnes en kvikksølvfattig, metanrik gass. Se forøvrig krav 1. Fig. 1 er et prosesskjerna over en utførelsesform ifølge oppfinnelsen hvor det anvendes et normalt gassformig hydrokarbon som den første kvikksølvfrie hydrokarbonvæske i gass/væske-kontaktsonen, kvikksølv skilles fra kontaktsone-utløpsvæsken og en del av LPG (flytgass) utvunnet fra den resulterende annen kvikksølvfrie hydrokarbonvæske resirkuleres. Fig. 2 er et prosesskjema over en annen utførelsesform ifølge oppfinnelsen, som er forskjellig fra Fig. 1 ved at kvikk-sølv skilles fra en del av LPG-produktstrømmene under dannelse av en resirkuleringsstrøm. Fig. 3 er et prosesskjema over en annen utførelsesform ifølge oppfinnelsen, som er forskjellig fra Fig. 1 ved at den første kvikksølv-frie hydrokarbonvæske utvinnes fullstendig fra damp over gass/væske-kontaktsonen gjennom en absorpsjonsresirku-leringskrets innbefattende et kvikksølvfraskillelsestrinn. Fig. 4 er et prosesskjema over en annen utførelsesform ifølge oppfinnelsen hvor et normalt væskeformig hydrokarbon anvendes som den første kvikksølvfrie hydrokarbonvæske i gass/væske-kontaktsonen, kvikksølv skilles fra kontaktsone-utløpsvæsken og en del av kvikksølvfri bensin utvunnet fra en nedstrøms LPG-enhet resirkuleres. Fig. 5 er et prosesskjema over en annen utførelsesform ifølge oppfinnelsen, som er forskjellig fra Fig. 4 ved at kvikk-sølv fjernes fra resirkulerings-bensinstrømmen. Fig. 6 er et prosesskjema over en annen utførelsesform ifølge oppfinnelsen, som er forskjellig fra Fig. 4 ved at LPG ikke fraskilles, varmere temperaturer anvendes og kvikksølvfjer-ningen er ikke så fullstendig som ved de tidligere prosesskjemaer. Fig. 7 er et prosesskjema over en annen utførelsesform ifølge oppfinnelsen som illustrerer en forétrukket fremgangsmåte for kvikksølv-fraskillelse ved kjøling av hydrokarbonstrømmen.

Den første kvikksølvfrie hydrokarbonvæske som anvendes i gass/væske-kontaktsonen, kan hovedsakelig være et vanlig gassformig hydrokarbon eller hovedsakelig et vanlig væskeformig hydrokarbon. Uttrykket "kvikksølvfri" er relativt på grunn av de lave nivåer av kvikksølv det gjelder såvel som den tekniske vanskelighet ved målingen. Som anvendt i det foreliggende betyr "kvikksølvfri hydrokarbonvæske" en væskeformig hydrokarbonfase eller hydrokarbonblandinger som inneholder 0-100 ppb (deler pr. milliard på molbasis) kvikksølv. For kryogen drift foretrekker vi å anvende kvikksølvfrie hydrokarbonvæsker som inneholder 0-5 ppb kvikksølv.

Ved hoved-utførelsesformen av oppfinnelsen hvor i det minste en betydelig del av den første kvikksølvfrie hydrokarbonvæske normalt er gassformig, som typisk vil være tilfellet ved kryogene prosessanlegg, drives gass/væske-kontaktsonen ved en temperatur på mellom 10 og -85°C. I LNG-anlegg hvor den gass som kommer inn i kontaktsonen, typisk har et trykk på mellom 17 og 105 kg/cm<2>a, drives den primære kvikksølv-absorpsjonsinnretning oventil ved en temperatur på mellom 0 og -75°C. Fortrinnsvis avkjøles den kvikksølvfattige, metanrike gass som kommer ut av den primære absorpsjonsinnretning, ytterligere til mellom -30 og -85°C under kondensasjon av ytterligere hydrokarboner som er tyngre enn metan, fra gasstrømmen. Dette kondensasjonstrinn,

som kan betraktes som en forlengelse av gass/væske-kontaktsonen, reduserer ytterligere kvikksølvinnholdet i den kvikksølvfattige, metanrike gass i dampfasen som skal gjøres flytende i den nedstrøms kryogene innretning.

Den kvikksølvanrikede hydrokarbonvæske som fås fra gass/- væske-kontaktinnretningen, består hovedsakelig av naturgassvæsker (NGL), som kan brennes som brennstoff, anvendes som utgangsmateriale for andre prosesser, eller, mer vanlig, skilles i kompo-nentstrømmer under utvinning av C3/C4-blandinger for salg som LP-gass. I de fleste tilfeller er det ønskelig å utvinne en kvikksølvfri væskestrøm fra LPG-enheten for resirkulering til den primære absorpsjonsinnretning for å øke væske som utvinnes fra strømmen oventil i absorpsjonsinnretningen. Kvikksølv kan fjernes fra væske som kommer ut fra absorpsjonsinnretningen ved hjelp av sorpsjonsmidler eller andre hjelpemidler, men vi foretrekker å kjøle strømmen og bunnfelle kvikksølvet som væske eller, mest foretrukket, som faststoff. En kvikksølvsepara-sjonsenhet av denne type er enkel, effektiv og ikke særlig kost-bar. Hvis kvikksølvseparasjonsenheten behandler hele strømmen som utvinnes fra den primære absorpsjonsinnretning under dannelse av en andre kvikksølvfri væske, vil den LPG-strøm som uttas fra denne i en nedstrøms separasjonsenhet i det vesentlige være kvikksølvfri. Følgelig kan en normalt gassformig resir-kuler ingsstrøm , fortrinnsvis en C3/C4-blanding, uttas fra LPG-produktstrømmene og anvendes i væskefase som en del av eller all den første kvikksølvfrie hydrokarbonvæske som anvendes for kvikksølvfjerning i gass/væske-kontaktsonen. Hvis på den annen side kvikksølvseparasjon fra hoved-LP- og lettbensin-strømmene ikke er nødvendig, kan kvikksølv skilles fra den normalt gassformige resirkuleringsstrøm uttatt fra LPG-enheten og anvendt som en del av eller all den første kvikksølvfrie hydrokarbonvæske.

I tilfeller hvor gass behandlet i absorpsjonsinnretningen inneholder en betydelig mengde av naturgassvæsker og valget av absorpsjonsinnretning-temperatur resulterer i en dampstrøm oventil av kvikksølvfattig, metanrik gass inneholdende betyde-lige mengder gassvæsker som kan utvinnes, kan gassvæsker omfat-tende propan og butan kondenseres fra denne, behandles i en kvikksølvseparasjonsenhet og anvendes som en del av eller all den første kvikksølvfrie hydrokarbonvæske. Ved denne utførel-sesform vil det vanligvis ikke være nødvendig å utvinne en normalt gassformig resirkuleringsstrøm fra den kvikksølvanrikede absorpsjonsinnretnings-utløpsstrøm for å øke strømmen inneholdende kvikksølvfri kondensert propan/butan.

Ved en annen utførelsesform av oppfinnelsen - beskrevet i krav 8 - er i det minste en hovedandel av den første kvikksølv-frie hydrokarbonvæske normalt væskeformig og gass/væske-kontaktsonen drives ved en temperatur på mellom 40 og -40°C. Når den behandlede naturgass har et trykk på mellom 7 og 140 kg/cm<2>a og en temperatur på mellom 40 og -35°C, foretrekker vi at den kvikksølvfrie hydrokarbonvæske er mellom 40 og -45°C; idet valget innenfor dette område hovedsakelig bestemmes ved den type kvikksølvseparasjonsenhet som anvendes og komponent-frysepunkter for det normalt væskeformige hydrokarbon. Fortrinnsvis vil den normale væske omfatte hovedsakelig bensin, noen ganger omtalt som "magerolje", som vanligvis atskilles fra brønnhodegassen. Utvinning av den første kvikksølvfrie hydrokarbonvæske fra den resulterende kvikksølvanrikede bensinholdige strøm gjøres hovedsakelig på samme måte som beskrevet tidligere, idet hovedforskjellen er at en absorpsjonsinnretningskrets oventil ikke fordres hvis ikke det ønskes en meget metanrik strøm som dampen oventil.

Under henvisning til Fig. 1, som illustrerer anvendelse av

fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen i en LNG-fremstillingsinnret-ning, for-avkjøles naturgass med følgende sammensetning til 0°C ved oppstrøms propan-kjølere (ikke vist) og innføres i systemet gjennom ledning 1:

Den resulterende strøm avkjøles i vekslerinnretning 2.til -23°C og innføres i primær-absorpsjonsinnretning 3 hvor kvikk-sølvinnholdet absorberes i en første kvikksølvfri væskestrøm 4 som hovedsakelig består av etan, propan og butan som kommer inn i absorpsjonsinnretningen ved en temperatur på -37°C. Kvikk-sølvfattig, metanrik gass går ut av absorpsjonsinnretningen via ledning 5 og kombineres med en kvikksølvfri, normalt gassformig resirkuleringsstrøm 6 som hovedsakelig består av propan og butan. Den resulterende blandede strøm avkjøles til -37°C i varmeveksler 7 og innføres i damp/væske-separator 8 hvor kondenserte C2+-hydrokarboner fra ledninger 5 og 6 separeres og pumpes til absorpsjonsinnretningen gjennom ledning 4 som den første kvikksølvfrie væskestrøm med følgende sammensetning:

Ved denne utførelsesform er metanrik strøm 9 som kommer ut av separator 8, hovedsakelig kvikksølvfri og innføres nedstrøms for flytendegjøringsinnretninger, ikke vist. Det er klart at ikke all den metanrike gass fra absorpsjonsinnretningen behøver gjøres flytende, og deler av den kan uttas for anvendelse som brennstoff og/eller ved rørlednings-overføring som gass.

Fra absorpsjonsinnretningen fås en kvikksølvanriket hydrokarbonvæske i ledning 10 og innføres til kvikksølvseparasjonsen-het 11, som fortrinnsvis anvender prosesskjemaet ifølge Fig. 7. En andre kvikksølvfri hydrokarbonvæske fås fra kvikksølvfjer-ningsenheten og innføres gjennom ledning 12 til naturgassvæske-(NGL)-separasjonsenhet 13 hvorfra lettbensin fås i ledning 14 og fraskilte C1-C4-komponenter fås gjennom produktledninger kollek-tivt angitt som 15. En del av én eller flere av de fraskilte C2-C4-komponenter uttas fra produktledningene gjennom ledning 16 som normalt gassformig resirkuleringsstrøm 16 og avkjøles til

-29°C i vekslerinnretning 17 for innføring i absorpsjonsinnret-ningskretsen oventil som væske gjennom ledning 6. Valget av komponenter av den normalt gassformige resirkuleringsstrøm bestemmes i stor grad av omkostningene ved en bestemt innretning og kan være hvilken som helst av tilgjengelige C2-C5-komponenter. Vanligvis foretrekker vi anvendelse av en propan- og butanblanding. Fig. 2 illustrerer en variasjon av prosesskjemaet ifølge Fig. 1 hvor kvikksølvfjerningsenhet 11 behandler resirkulerings-strømmen 16 uttatt fra NGL-innretningen 13. Denne ordning er tilfredsstillende hvor kvikksølvinnhold i produktledninger 14 og 15 er tilfredsstillende. Ledning 18 er for eventuell nedstrøms gjen-injeksjon av C3/C4-komponenter i det kondenserte naturgass-produkt. Fig. 3 illustrerer en utførelsesform av oppfinnelsen hvor naturgassvæskeinnholdet i den gass som kommer inn i ledning 1,

er stort nok til kondensasjon av tilstrekkelig væske fra metanrik gass i ledning 5 som deretter behandles i kvikksølvfjernings-enhet 11 under fortrinnsvis fraskillelse av kvikksølv i fast tilstand og levering av den første kvikksølvfrie hydrokarbon-væskestrøm 4 til gass/væske-kontaktinnretning 3. En resirkule-

ringsstrøm fra LPG-enheten anvendes ikke. I dette tilfelle er tilstrekkelig C2+-komponenter tilgjengelige for tilveiebringelse av de nødvendige væskestrømningshastigheter i absorpsjonsinnretning 3.

De generaliserte prosesskjemaer ifølge Fig. 1-3 er, som angitt, absolutt egnet for anvendelse i LNG-fremstillingsinnret-ninger siden den metanrike gass sendt til flytendegjøringsrekken gjennom ledning 9 må ha meget lavt kvikksølvinnhold for kryogent utstyr. I LNG-anlegg anvendes vanligvis en naturgassvæske-(NGL)-rensekolonne nedstrøms for de typiske begynnelses-propan-avkjøler-foravkjølings-enheter for det formål å skille naturgassvæsker fra metan som skal gjøres flytende. Rensekolonnen vil typisk ha en temperatur oventil på mellom -18 og -75°C og en bunntemperatur på 15-65°C. Siden den øvre del av rensekolonnen vanligvis er i det ønskede temperaturområde for gass/væske-kontaktsonen ifølge oppfinnelsen, kan den passende og økonomisk tilpasses til den ytterligere funksjon å fjerne kvikksølv som vi har beskrevet. Det skal imidlertid bemerkes at ytterligere gass/væske-kontakt finner sted i og nedstrøms for varmeveksler 7 gjennom kondensasjon av C2 og tyngre komponenter i strømmer 5 og 6. Denne sekundære kontakt reduserer ytterligere kvikksølv-innholdet i den metanrike gass som fås i ledning 9. Avhengig av andre aspekter ved LNG-innretningsutformningen, kan varmeveksler 7 for eksempel være av fallfilm-absorpsjonsinnretnings-utformning avkjølt ved hjelp av blandet kjølemiddel og kan even-tuelt være anbrakt på nedstrøms-dampsiden av separator 8. Var-meveksleren og separatoren kan alternativt integreres i en enkelt utstyrsdel.

Ved utførelsesformen ifølge for eksempel Fig. 1 drives separator 8 ved -37°C, hvilket vil redusere kvikksølvinnholdet i den metanrike gass til et nivå på ca. 0,1 pg/Nm<3>. Mest foretrukket vil kolonnekretsen oventil utformes og drives på en måte slik at den separasjonssone som svarer til separator 8, vil ha en kaldere temperatur på mellom -50 og -75°C for kondensasjon av mer væske og derved reduksjon av kvikksølvkonsentrasjonen i den metanrike gass til mellom 0,01 og 0,001 jjg/Nm<3.>

Fig. 4 illustrerer en utførelsesform av oppfinnelsen hvor det metanrike produkt i ledning 9 kanskje ikke gjøres flytende, men ikke desto mindre ønskes en kvikksølvfattig gass. Denne utfø-relsesform illustrerer også anvendelse av et normalt væskeformig hydrokarbon som hovedbestanddel i den første kvikksølvfrie hydrokarbonvæske i ledning 4. I dette tilfelle avkjøles den inn-kommende gass til -34°C i vekslerinnretning 2 for anrikning av strøm 10 med C4 og lettere komponenter. Etter kvikksølvfjerning i 11 og gass-væske-separasjon i 13, fås en mageroljestrøm 14 med en molekylvekt på 80 og den kjøles til -37°C i vekslerinnretning 19 for anvendelse som den første kvikksølvfrie hydrokarbonvæske. Overskudd av væske som ikke trenges i absorpsjonsinnretning 3, fås gjennom ledning 20 som produkt eller for andre tjenester.

Fig. 5 illustrerer en variasjon av prosesskjemaet ifølge Fig. 4 hvor kvikksølvfjerningsenhet 11 behandler resirkulasjons-delen av strøm 14 som fås fra LPG-innretningen 13. Fig. 6 illustrerer også en utførelsesform ifølge oppfinnelsen hvor det anvendes et normalt væskeformig hydrokarbon som hovedbestanddel i den første kvikksølvfrie hydrokarbonvæske i ledning 4 i det tilfelle hvor for eksempel kvikksølvfjerning er ønskelig av toksikologiske snarere enn korrosjons-grunner. Et typisk tilfelle er der hvor en rørledningsgass inneholdende C2-og C3-komponenter er ønskelig og fås gjennom ledning 9 og hvor separasjon av absorpsjonsinnretnings-væskeutløpsstrømmen ikke fordres. Ved denne utførelsesform må ikke gassen oventil i ledning 9 avkjøles til kryogene temperaturer og gass/væske-kontaktsonen kan drives ved mellom 40 og -40°C.

Fig. 7 illustrerer en utførelsesform av oppfinnelsen når

det gjelder fjerning av kvikksølv som væske eller fortrinnsvis som faststoffer fra kvikksølv-forurensede væskestrømmer dannet for eksempel ved de tidligere beskrevne utførelsesformer. Den kvikksølv-forurensede hydrokarbonstrøm 21 avkjøles til en temperatur på mellom -18 og -155°C i vekslerinnretninger 22 og 23 og innføres i separasjonssone 24, som kan være en enkelt bunnfel-lingstank. Hovedsakelig kvikksølvfri væske uttas kontinuerlig fra den øvre del av separatoren gjennom ledning 25 , mens væskeformig eller fast kvikksølv uttas, vanligvis periodevis, gjennom ledning 26.

Den temperatur til hvilken den kvikksølv-forurensede væske-strøm avkjøles, vil hovedsakelig avhenge av kvikksølvfjernings-fordringer ved den totale prosess, det spesifikke valg av hydrokarboner for anvendelse i den første kvikksølvfrie hydrokarbon-væskestrøm og kvikksølvfjerningsenhetens plassering i den totale prosess. Siden kvikksølvs løselighet øker med stigende temperatur, sier det seg selv at en hydrokarbonvæske med meget lavt kvikksølvinnhold kan fås ved drift ved meget lav temperatur av den kvikksølvfjerningsenhet som er beskrevet ovenfor. Når kvikksølvseparasjonstrinnet anvendes for den væskestrøm som inn-føres i den primære absorpsjonsinnretning som vist for eksempel på Fig. 2 og 3, foretrekker vi å fraskille kvikksølv ved en temperatur på mellom -45 og -160°C. Når kvikksølv fjernes fra en forholdsvis varmere absorpsjonsinnretnings-væskeutløpsstrøm, som for eksempel på Fig. 1, 4 og 10, utføres separasjonen ved en temperatur på mellom -20 og -100°C.

Claims

1. Fremgangsmåte for fjerning av kvikksølv fra en naturgass-strøm, karakterisert ved at man a) bringer naturgass-strømmen i en gass/væske-kontaktsone, ved en temperatur i området mellom 10 og -85°C, i kontakt med en første kvikksølvfri hydrokarbonvæske med en molekylvekt på mellom 20 og 130, av hvilken minst en hovedandel normalt er i gassform, b) utvinner en kvikksølvanriket hydrokarbonvæske fra gass/- væske-kontaktsonen og c) utvinner en kvikksølvfattig, metanrik gass fra gass/væske-kontaktsonen .

2. Fremgangsmåte ifølge krav l, karakterisert ved at gass/væske-kontaktsonen har et trykk på mellom 17 og 105 kg/cm2a og en temperatur på mellom 0 og -75°C.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den kvikksølvfattige, metanrike gass som utvinnes fra gass/væske-kontaktsonen avkjøles til en temperatur på mellom -30 og -85°C, hvorved hydrokarboner tyngre enn metan kondenseres derfra og i det minste en hovedandel av den kvikksølvfattige, metanrike gass gjøres flytende.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at kvikksølv skilles fra de resulterende kondenserte hydrokarboner som er tyngre enn metan, for å danne i det minste endel av den første kvikksølvfrie hydrokarbonvæske.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 3, karakterisert ved å skille kvikksølv fra den kvikksølvanrikede hydrokarbonvæske utvunnet fra gass/væske-kontaktsonen for å danne en andre kvikksølvfri hydrokarbonvæske, og å skille en normalt gassformig resirkuleringsstrøm fra den andre kvikksølvfrie hydrokarbonvæske, idet i det minste endel av den normalt gassformige resirkuleringsstrøm resirkuleres til og kombineres med den første kvikksølvfrie hydrokarbonvæske.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 3, karakterisert ved å skille en normalt gassformig resirkuleringsstrøm fra den kvikksølvanrikede hydrokarbonvæske, og å skille kvikksølv fra den normalt gassformige resirkulerings-strøm for å danne en kvikksølvfri, normalt gassformig resirkule-ringsstrøm, hvor i det minste endel av den kvikksølvfrie, normalt gassformige resirkuleringsstrøm resirkuleres til og kombineres med den første kvikksølvfrie hydrokarbonvæske.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at den normalt gassformige resirkuleringsstrøm avkjøles til mellom -45 og -160°C og kvikksølv skilles fra denne.

8. Fremgangsmåte for å fjerne kvikksølv fra en naturgass-strøm, karakterisert ved at man: a) bringer naturgass-strømmen i en gass/væske-kontaktsone, ved en temperatur i området mellom 40 og -40°C, i kontakt med en første kvikksølvfri hydrokarbonvæske som har en molekylvekt på mellom 20 og 130, av hvilken i det minste en hovedandel normalt er flytende, b) utvinner en kvikksølvanriket hydrokarbonvæske fra kontaktsonen, og c) utvinner en kvikksølvfattig, metanrik gass fra gass/væske-kontaktsonen .

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at gass/væske-kontaktsonen har et trykk på mellom 7 og 140 kg/cm<2>a, naturgass-strømmen har en temperatur på mellom 40 og -35°C og den første kvikksølvfrie hydrokarbonvæske har en temperatur på mellom 4 0 og -45°C.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at den kvikksølvanrikede hydrokarbonvæske utvunnet fra gass/væske-kontaktsonen omfatter bensin, og fremgangsmåten omfatter videre å skille kvikksølv fra den kvikksølvanrikede hydrokarbonvæske for å danne en andre kvikksølvfri hydrokarbonvæske, og å skille en bensinholdig strøm fra den annen kvikksølvfrie hydrokarbonvæske, idet i det minste endel av den fraskilte bensinholdige strøm kombineres med den første kvikksølvfrie hydrokarbonvæske.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at den kvikksølvanrikede hydrokarbonvæske utvunnet fra gass/væske-kontaktsonen omfatter bensin, og fremgangsmåten omfatter videre å skille en bensinholdig strøm fra den kvikksølvanrikede hydrokarbonvæske og å skille kvikksølv fra i det minste endel av den bensinholdige strøm for å danne den første kvikksølvfrie hydrokarbonvæske.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at den kvikksølvanrikede hydrokarbonvæske utvunnet fra gass/væske-kontaktsonen omfatter bensin, og fremgangsmåten omfatter videre å skille kvikksølv fra den kvikksølvanrikede hydrokarbonvæske for å danne en andre kvikksølvfri hydrokarbonvæske, idet i det minste endel av den andre kvikksølvfrie hydrokarbonvæske kombineres med den første kvikksølvfrie hydrokarbonvæske.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 1, 5 eller 10, karakterisert ved at kvikksølv skilles fra den kvikksølvanrikede hydrokarbonvæske utvunnet fra gass/væske-kontaktsonen ved en temperatur på mellom -2 0 og -100°C.