NO791813L - Belegningspreparat som omfatter en umettet polyester- eller polyuretanharpiks - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører støpte termoherdende plastgjenstander og spesielt fiberforsterkede plastgjenstander og mer spesielt belegningspreparater og fremgangsmåter for påføring av slike for å dekke over overflatedefekter, så som synkemerker, porøse områder, mikrosprekker og andre åpninger. Oppfinnelsen ér mer spesielt rettet mot stabile flytende belegningspreparater som har lang holdbarhet og som kan anvendes som et enkeltsystem for belegning av herdede produkter, som er spesielt nyttige når de påføres på støpte underlag som har forbedret vedheng, og som kan brukes istedenfor en sandbehandlings- og grunningsoperasjon som normalt kreves for slike ubelagte gjenstander før de males.

Belegning i støpeformen, preparater og fremgangsmåter for påføring i forbindelse med dette er velkjent og er spesielt beskrevet i britiske patentskrift 1 457 935. Slike prosesser krever innsprøyting av en harpiksforbindelse som er blandet med forsterkende fibre, vanligvis glassfibre, i form av enten en ark-støpeforbindelse eller en "bulk"-støpeforbindelse i en formet støpeform, komprimering av.støpeformen for dannelse av den ønske-de del under påføring av varme for herding av harpiksen, forsiktig åpning av støpeformen, innsprøyting av et belegningspreparat for fylling av tomrommet mellom underlaget og den åpne støpeformside, lukking av støpeformen forsiktig for å klemme ut belegget jevnt over overflaten til en tykkelse av under 0,5 mm, vanligvis fra 0,01 til 0,13 mm, og herding av belegget. I den nåværende teknikkens stand stammer belegningspreparatene fra et tokomponentsystem som når dette blandes begynner å polymerisere og normalt geler og på dette punkt blir ubrukbart som et belegningspreparat for bruk i støpeformen. Videre krever to slike komponenter nøyaktig, utmåling■ når de skal anvendes slik at man kan få et tilfredsstillende belegg med ensartede egenskaper og herdetider.

Belegningspreparatene som skal presenteres i det følgen-de forsyner arkstøperen med en enkeltblanding som har stabilitet i seks eller flere måneder når den lagres under normale betingel-ser og ikke krever noen nøyaktig blanding av ingredienser før bruk slik som i belegning i støpeformen.

Oppfinnelsen tilveiebringer derfor en fremgangsmåte for

å lage en kompresjonsstøpt eller sprøytetøpt, fullherdet, forstér-ket termoherdet gjenstand med et kompresjons- eller injeksjonsstøpt belegg som har en glatt overflate, meget godt vedheng og adekvat hårdhet.

Oppfinnelsen tilveiebringer også en kompresjons- eller, injeksjonsstøpt, fullstendig herdet, forsterket termoherdet gjenstand som har et kompresjons- eller injeksjonsstø<p>t belegg.

Oppfinnelsen tilveiebringer også et støpepreparat som er nyttig med hensyn til å tilveiebringe et fremragende kompresjons-eller injeksjonsstøpt belegg som har fremragende vedheng, glatthet og holdbarhet når det påføres en kompresjons- eller injeksjonsstøpt, fullstendig herdet, forsterket termoherdet gjenstand.

Belegningspreparatet i henhold til oppfinnelsen omfatter en flytende blanding av en umettet polyester eller polyuretanharpiks, en kopolymeriserbar monorner og og en flytende polymer som er avsluttet med en funksjonell gruppe og har den generelle formel:

hvor Y er -0H, et alifatisk hydroksylgruppeholdig radikal med 2-10 karbontomer, et vinylgruppeholdig radikal med 2-10 karbonatomer eller et enverdig radikal oppnådd ved fjerning av hydrogen fra en amingruppe i et alifatisk, alicyklisk, heterocyklisk eller aromatisk amin som inneholder minst to primære og/eller sekundære amingrupper, og B er en polymer "ryggrad" som omfatter karbon-karbonbindinger.

Generelt utgjør karbon-karbon-bindingen i (B) minst

ca. 90 vekt% total polymer ryggradvekt med fortrinnsvis minst ca.

. 95 vekt% av den totale polymere ryggradvekt. De amin-avsluttede polymerer inneholder et gjennomsnitt av fra ca. 1,7 til ca. 3 primære og/eller sekundære amingrupper pr. molekyl polymer, mer fortrinnsvis fra ca. 1,7 til ca. 2,3 primære og/eller sekundære amingrupper pr. molekyl. De amin-avsluttede polymerer kan ha

Brookfield-viskositeter (målt med et Brookfield RVT viskosimeter ved 27°C) på fra. ca. 500 cP til ca. 2 500 000 cP, mer fortrinnsvis fra ca. 500 cP til ca. 500 000 cP; de hydroksyl-avsluttede ca. 100 000-150 000 cP; de karboksyl-avsluttede 40 000-265 000 cP;

og de vinyl-avsluttede 85 000-600 000 cP.

De reaktive flytende polymerer kan fremstilles av tilgjengelige polymerer som har den nødvendige polymere ryggrad, men forkjellige funksjonelle grupper og spesielt av karboksyl-avsluttede polymerer. Eksempelvis kan reaktive flytende polymerer fremstilles som beskrevet i US-patentskrift 4 058 657 (en slik lære

■ inkorporeres herved ved henvisning). Karboksyl-avsluttede eller ester-avsluttede flytende polymerer som har en karbon-karbon-ryggrad omsettes med minst ett alifatisk, alicyklisk eller heterocyklisk amin som inneholder minst to primære og/eller sekundære amingrupper. Amin-avsluttet flytende polymer fremstilles også ved omsetning av en syreklorid-avsluttet flytende polymer som har en

karbon-karbon-ryggrad med minst ett alifatisk, alicyklisk, heterocyklisk eller aromatisk amin som inneholder minst to primære og/ eller sekundære' amingrupper.

De karboksylavsluttede polymerer som anvendes ved fremstilling av de reaktive flytende polymerer, spesielt de aminavsluttede materialer, kan inneholde polymeriserte enheter av minst én vinylidenmonomer som har minst én endestående etylenisk umettet gruppe som kan være utvalgt fra gruppen som består av (a) mono-olefiner som inneholder 2-14 karbonatomer, men fortrinnsvis 2-8 karbonatomer, f.eks. etylen, propylen, isobutylen, 1-buten, 1-pen-ten, 1-heksen, 1-dodecen o.l.; (b) diener som inneholder 4-10 karbonatomer, mer fortrinnsvis 4-8 karbonatomer, f.eks. butadien, isopren, 2-isopropyl-l,3-butadien, kloropren o.l.; (c) vinyl- og allyl-estere av karboksylsyrer som inneholder 2-8 karbonatomer, f.ejs. vinylacetat, vinylpropionat, allylacetat o.l.; (d) vinyl-og allyl-etere, som har allylradikaler som inneholder 1-8 karbonatomer, f.eks. vinylmetyleter, allyImetyleter o.l.; og (e) akryl-syrer og akrylater, f.eks. etylakrylat, butylakrylat, heksylakry-lat, 2-etylheksylakrylat, dodecylakrylat, oktadecylakrylat, metoksyetylakrylat, butoksyetylakrylat, heksyltioetylakrylat, 3-cyanoetylakrylat, cyanooktylakrylat, etylmetakrylat, metyl-metakrylat, og blandinger derav.

De ovenfor beskrevne vinylidenmonomerer epimeriseres lett med 0-50 % og mer fortrinnsvis opp til ca. 35 %, i vekt, av minst én komonomer utvalgt fra gruppen som består av (f) vinyl-aromater, f.eks. styren, a-metylstyren, klorstyren, vinyltoluen o.l.; (g) vinylnitril, f.eks. akrylnitril, metakrylnitril og lignende; (h) vinylhalogenid, f.eks. vinylbromid, vinylklorid og lignende; (i) divinyl- og diakrylatforbindelser, f.eks. divinylbenzen, divinyleter, dietylenglykoldiakrylat o.l.; (j) amider av etylenisk umettede karboksylsyrer som inneholder 2-8 karbonatomer, f.eks. akrylamid o.l.; og (k) allylalkohol o.l.

Eksempler på foretrukne flytende karboksyl-avsluttede polymerer inkluderer karboksyl-avsluttet polyetylen, karboksyl-avsluttet polyisobutylen, karboksyl-avsluttet polybutadien, karboksyl-avsluttet polyisopren, karboksyl-avsluttet poly(etylakrylat) såvel som karboksyl-avsluttede kopolymerer av butadien og akrylnitril og av butadien og styren.' Karboksyl-avsluttede kopolymerer av butadien med akrylnitril eller styren finnes å være spesielt nyttige. Disse polymerer kan inneholde 50-100 vekt% butadien, ca. 0-40 vekt% akrylnitril eller styren og ca. 0,4-10. vekt% karboksyl, basert på polymerens totale vekt. Av spesiell nytte er materialer hvor molforholdet butadien/akrylnitril har et gjennomsnitt på ca. 5/1 og har karbon-karbon-kjeder 200-300 karbonatomer. Karboksylavsluttede flytende polymerer kan fremstilles ved friradikalpolymerisering under anvendelse av karboksylholdige initiatorer og/eller modifiserende midler som beskrevet i US-patentskrift 3 285 949, og ved løsningspolymerise-ring under anvendelse av litium-metall eller organometalliske forbindelser og etterbehandling av polymeren for dannelse av karboksylgrupper ,. som beskrevet i US-patentskrifter 3 135 716 og 3 431 235. Polymerene kan også fremstilles ved ometning av flytende polymerer som har andre enn endestående karboksylgrupper, med forbindelser som vil gi karboksylgrupper. Eksempelvis kan de fremstilles av hydroksylavsluttede flytende polymerer ved omsetning med dikarboksylforbindelser. De essensielle trekk ved polymeren er at den har minst endestående karboksylgrupper og en polymer ryggrad som omfatter karbon-karbon-binding. Nærværet av etylenisk umettethet i karbonkjeden viser seg å ikke produsere noen særlig forbedrede resultater. Så snart en karboksylavsluttet polymer er dannet, kan den isoleres ved fremgangsmåter som er velkjente på området slik at man får syrekloridavsluttede flytende polymerer. Videre kan den forestres for tilveiebringelse av esteravsluttede polymerer som alle er reaktive med aminer, slik at man får den aminavsluttede flytende polymer som er nyttig ved utførelse av denne oppfinnelse.

Aminer som reagerer lett med de karboksylavsluttede, esteravsluttede og acetylavsluttede polymerer som er beskrevet ovenfor, inkluderer alifatiske aminer som inneholder 1-20 karbonatomer, mer fortrinnsvis 1-12 karbonatomer og minst 2 primære og/ eller sekundære amingrupper. Også egnet er alicykliske aminer som inneholder 4-20 karbonatomer, mest fortrinnsvis 4-12 karbonato-. mer og minst 2 primære og/eller sekundære amingrupper. Heterocykliske aminer kan også anvendes som inneholder 2-20 karbonatomer, mer spesifikt 2-12 karbonatomer og minst 2 primære og/eller sekundære amingrupper. Fortrinnsvis har aminet 2 amingrupper som kan være 2 primære eller 2 sekundære eller 1 primær og 1 sekundær.

Eksempler på egnede aminer som de nettopp beskrevne inkluderer alifatiske aminer så som etylendiamin, 1,2-propandiamin, 1,3-propandiamin, 1,4-butandiamin, 2-metyl-l,2-propandiamin, 1,5-pentandiamin, 1,6-heksandiamin, 1,7-heptandiamin, 1,8-oktandiamin, 1,10-dekandiamin, 1,12-dodekandiamin o.1.; alifatiske polyaminer, f.eks. dietylentriamin, trietylentetramin, tetraetylenpentamin, bis(heksametylen)triamin, 3,3'-iminobispropylamin o.l.; alicykliske diaminer og polyaminer, f.eks. 1,2-diaminocykloheksan, 1,8-p-mentandiamin o.l.; og heterocykliske ..diaminer og polyaminer, f.eks. 4-(aminometyl)piperidin; piperazin; N-(aminoalkyl)pipera-ziner hvor hver alkylgruppe inneholder 1-12 karbonatomer, mer fortrinnsvis 1-6 karbonatomer, f.eks. N-(2-aminoetyl)piperazin, N-(3-aminopropyl)puperazin, N,N'-bis(3-aminopropyl)piperazin o.l.

Mer fortrinnsvis inneholder de nettopp beskrevne aminer minst to primære og/eller sekundære amingrupper som har forskjellige aktiviteter som gjør aminavslutningsreaksjonen mer sannsyn-lig enn koblingen av de flytende polymerer, og et mindre aminover-skudd kreves for å unngå kobling. Eksempler på mer foretrukne aminer inkluderer noen alicykliske aminer, f.eks. 1,8-p-metandi-. amin o.l.; og noen heterocykliske aminer, f.eks. 4-(aminometyl)-piperidin og N-(aminoalkyl)piperaziner hvor alkylgruppen inneholder 1-12 karbonatomer, mer fortrinnsvis 1-6 karbonatomer, f.eks. N-(2-aminoetyl)piperazin, N-(3-aminopropyl)piperazin o.l. Utmer-kede resultater ble oppnådd under anvendelse av N-(2-aminoetyl)-piperazin.

Aromatiske diaminer og polyaminer kan anvendes for .fremstilling av aminavsluttede polymerer. Den høye temperatur som kreves for aromatisk aminreaksjon med karboksylavsluttede polymerer bevirker sterk nedbrytning av reaktanter og produkter og er derfor meget mindre foretrukket. Imidlertid reagerer aromatiske aminer godt med de acylavsluttede polymerer som er beskrevet ovenfor. Egnede aromatiske aminer inneholder minst to primære eller sekundære amingrupper bundet direkte til minst én aromatisk kjerne. Eksempler på egnede aromatiske aminer inkluderer 4,5-acenaftendiamin, 3,5-diaminoakridin, 1,4-diaminoantrakinon, 3,5-diaminobenzosyre, 2,7-fluorendiamin, 1,5-naftalendiamin, 1,8-naftalendiamin, 2,4-toluendiamin, 2,6-toluendiamin, o-fenylendiamin, m-fenylendiamin, p-fenylendiamin o.l.

Noe løsningsmiddel kreves ikke for aminavslutningsreaksjonen, men kan anvendes. Blandinger av løsningsmidler kan også anvendes. Egnede løsningsmidler inkluderer alifatiske og cyklo-alifatiske etere som inneholder 3-10 karbonatomer, mer fortrinnsvis 3-6 karbonatomer, f.eks. tetrahydrofuran, dietyleter o.1.; halogenerte alifatiske hydrokarboner som inneholder 1-10 karbonatomer, mer fortrinnsvis 1-6 karbonatomer, f.eks. kloroform, karbon-tetraklorid, 1,2-dikloretylen, trikloretylen, tetrakloretylen o.l.; og estere som inneholder 3-10 karbonatomer, mer fortrinnsvis 3-6 karbonatomer, f.eks. etylacetat, n-butylacetat, heksylacetat, benzylacetat, metylpropionat, etylpropionat o.l. Også egnet som løsningsmidler og mer foretrukket er aromatiske forbindelser med følgende formel:

hvor R 4 er hydrogen, halogen'eller et alkylradikal som inneholder 1-3 karbonatomer, og minst to R '<4->grupper er hydrogen. Mer fortrinnsvis er R 4 hydrogen, klor eller et alkylradikal som inneholder 1-2 karbonatomer, og minst tre R^-grupper er hydrogen. Egnede aromatiske løsningsmidler inkluderer benzen, klorbenzen, toluen, o-, m- og p-xylen, o-, m- og p-dietylbenzen, kumen, mesi-tylen o.l.

En tilstrekkelig mengde av minst ett amin.som er beskrevet tidligere, kan omsettes med en karboksylavsluttet, esterav- sluttet eller syrekloridavsluttet flytende polymer som er beskrevet tidligere, slik at det fremstilles en aminavsluttet flytende polymer som inneholder fra ca. 1,7. til ca. 3 primære og/eller sekundære amingrupper pr. molekyl. Typisk vil det gjennomsnitt-lige antall totale karboksyl-, ester- eller syrekloridgrupper i en flytende polymer før reaksjonen være fra ca. 1,7 til ca. 3 grupper pr. molekyl, mer fortrinnsvis fra ca. 1,7 til ca. 2,3 grupper pr. molekyl. I dette typiske tilfelle kan fra ca. 1,2 til ca. 6 mol-ekvivalenter og enda mer fortrinnsvis fra ca. 1,2 til ca. 3 mol-ekvivalenter av minst ett amin som er beskrevet tidligere, anvendes pr. mol-ekvivalent karboksylert, forestret eller acylert flytende polymer som tidligere beskrevet. Når imidlertid den karboksylerte, forestrede eller acylerte flytende polymer også inneholder polymerisert i seg betydelige mengder av akrylsyre, akrylater eller lignende, må den aminmengde som omsettes, begren-ses slik at den aminavsluttede flytende polymer ikke inneholder mer enn ca. 1,7 til ca. 3 primære og/eller sekundære amingrupper pr. molekyl.

Ingen katalysator kreves, og mange typer av blandeappa-ratur kan anvendes i aminavslutningsreaksjonen. Eksempelvis kan enkle miksere anvendes, inklusive turbinrørere såvel som propell-miksere. Reaksjonskomponentene kan kombineres i hvilken som helst rekkefølge. Reaksjonsblandingen kan oppvarmes (eller til-bakeløpsbehandles hvis et løsningsmiddel anvendes) ved en temperatur på fra ca. 80 til ca. 150°C, typisk i ca. 1 til 6 timer. Den aminavsluttede flytende polymer kan renses ved vakuumdestil-lering eller ved vasking med slikt løsningsmiddel som en benzen/ metanolblanding fulgt av tørking av polymeren. Amininnhold i de aminavsluttede flytende polymerer kan analyseres kvalitetativt ved infrarød-spektroskopi. Amininnholdet kan også analyseres kvantitativt ved å følge den fremgangsmåte som er beskrevet av Siggia, Quantitative Organic Analysis via Functional Groups,

N.Y. Wiley and Sons, Inc. 1963, s.452-456.

De aminavsluttede polymerer som anvendes i eksemplene 1-44 fremstilles lett ved å følge de ovenfor beskrevne metoder. Som eksempel kan nevnes et dipiperazinoavsluttet poly(butadien/ akrylnitril) med følgende generelle formel:

hvor x er 5, y er 1 og m er 10 og butadieninnholdet er ca. 70. vekt% av polymeren, akrylnitrilinnholdet er ca. 17 vekt% av polymeren og aminendegruppeinnholdet er ca. 14 vekt% av polymeren. Dette materiale har en Brookfield-viskositet på ca. 200 000 cP ved 27°C ; 0,050-0,055 amin-ekvivalenter pr. 100 vekt, en ekvivalent-vekt basert på 4 aminohydrogener på 840-925; en spesifikk vekt på ca. 0,938 og en brytningsindeks på 1,5172. Denne polymer selges av B. F. Goodrich Company som HYCAR ATBN (1300x16) ("HYCAR" er handelsbetegnelse) og kan lages ved kopolymerisering av en blanding av akrylnitril med butadien i nærvær av et peroksyd som katalysator i molforhold på 1/5, deretter dikarboksyleres og omsettes med N-(2-aminoetyl)piperazin ved en metode som beskrevet ovenfor.

Flytende karboksylavsluttede polymerer kan fremstilles ved en friradikalpolymerisasjon under anvendelse av karboksyl-, holdige initiatorer og/eller modifiseringsmidler som beskrevet i US-patentskrift 3 285 949 og ved løsningspolymerisasjon under anvendelse av litium-metall eller organometalliske forbindelser og etterbehandling av polymerene for dannelse av karboksylgrupper som beskrevet i US-patentskrifter 3 135 716 og 3 431 235. Polymerene kan også fremstilles ved omsetning av flytende polymerer som har andre endestående funksjonelle grupper som reagerer med karboksylavsluttede materialer. Eksempelvis kan flytende karboksylavsluttede polymerer fremstilles fra flytende hydroksylavsluttede polymerer ved omsetning med dikarboksylforbindelser eller anhydrider. Flytende halogenavsluttede polymerer kan omsettes med umettede anhydrider i nærvær av Lewis-syrer slik at man får karboksylgrupper. En foretrukken flytende karboksylavsluttet polymer inkluderer kopolymerer av butadien og akrylnitril. Disse polymerer kan inneholde fra 50 til ca. 100 vekt% butadien og 40 vekt% akrylnitril. En slik flytende polymer selges under handelsbetegnelsen "HYCAR CTBN"(1300x8) og har en viskositet på 125 000 cP ved 27°C; en molekylvekt i området 3 500; 2,37 % karboksylgrupper; en funksjonalitet på 1,85 og et akrylnitrilinnhold på 17 % og en spesifikk vekt ved 25°C på 0,498. Anvendelsen av dette materiale er vist i eksemplene 45 og 46.

Hydroksylavsluttede flytende polymerer kan fremstilles ved e.tter-omsetning av karboksylavsluttede polymerer, som beskrevet i US-patentskrifter 3 551 471 og 3 551 472; ved friradikalpolymerisering av monomerer under anvendelse av hydroksylholdige ini-tiator, som beskrevet i US-patentskrift 2 344 632, og ved løsnings-polymerisering under anvendelse av litium eller organometallisk katalysator og etter-omsetning av produktet for dannelse av hydrokskylgruppene, som beskrevet i US-patentskrifter 3 135 716

og 3 431 235. Foretrukne hydroksylavsluttede polymerer inkluderer hydroksylavsluttede kopolymerer av butadien og akrylnitril, f.eks. dem som selges med handelsbetegnelsen "HYCAR HTBN"

(1300x17) som er en diesterdiol som har en funksjonalitet litt mindre enn 2,0, en viskositet i gjennomsnitt 130 000 cP ved 27°C

og et akrylnitrilinnhold som har et gjennomsnitt på 16,5 %. Anvendelsen av et slikt materiale er vist i eksemplene 47 og 48.

Vinylidenavsluttede flytende polymerer kan fremstilles ved omsetning av en flytende polymer som har minst endestående funksjonelle grupper utvalgt fra gruppen som består av amin, karboksyl, hydroksyl og merkaptan med en forbindelse som inneholder både en oksirangruppe og en vinylidengruppe, som f.eks. vist i US-påtentskrift 4 058 657. En foretrukken flytende polymer som fremstilles ved omsetning av glycidylakrylat med dikarboksyl-avsluttede kopolymerer av butadien og akrylnitril, f.eks. dem som selges under handelsbetegnelsen "HYCAR BTBNX" (1300x23) som har en viskositet på 280 000 cP; 3,8 % akrylisk vinyl; 16,2 % akrylnitril og en spesifikk vekt véd 25°C på 0,973. Anvendelsen av et slikt materiale er vist i eksemplene 49 og 50.

De ovenfor beskrevne flytende polymerer som er avsluttet med funksjonell gruppe, som har ca. 1,7-3 funksjonelle grupper pr. mol, er til stede i belegningspreparatene i henhold til oppfinnelsen i blanding med en kopolymeriserbar polyester og/eller polyuretanharpiks og en kopolymeriserbar monomer.

Monomerer kan utvelges fra vinylmonomerer, f.eks.

styren, divinylbenzen, heksandioldiakrylat, 2-etylheksylakrylat, butylakrylat og neopentyldioldiakrylat, pentaerytritoltriakrylat.,

glycidylakrylat og deres tilsvarende metakrylat-analoger og/eller deres ekvivalenter.

Kopolymeriserbare med vinylmonomerene og de flytende polymerer er vinylester-uretanharpikser med følgende generelle formel:

hvor D er et radikal som stammer fra en organisk polyol; N er et radikal som stammer fra en umettet alifatisk dikarboksylsyre eller et anhydrid derav; I er et radikal som stammer fra. et polyisocyanat; C er et karbamyl-forbundet radikal som stammer fra en hydroksyavsluttet ester av akrylsyre eller metakrylsyre;

t er et helt tall på fra 1 til ca. 5.

Disse vinylesteruretanharpikser fremstilles fortrinnsvis som beskrevet i US-patentskrift 3 876 726 og den samtidige søknad 852 625 (ekvivalent europeisk patentsøknad 78300630.7)

og ved kondensering av et polyoksyalkylen-bisfenol A-maleat eller -fumarat, et polyisocyanat og en hydroksylavsluttet ester av akrylsyre eller metakrylsyre. Læren fra disse patenter inkorporeres herved ved referanse.

Bisfenol A-derivatér er kondensater av polyoksyalkylen-bisfenol A som inneholder 2-20 oksyalkylenenheter pr. mol. Disse materialer kan fremstilles ved først å omsette en bisfenol A med et alkylenoksyd, f.eks. etylenoksyd eller propylenoksyd, og deretter å omsette 2 mol av det nevnte kondensat med 1 mol av en umettet alifatisk dikarboksylsyre eller et anhydrid derav. I tillegg til bisfenol A kan substituerte derivater av forbindelser av typen bisfenol A benyttes som har opp til 2 substituenter pr. benzenring på seg. Spesielt foretrukket er derivater? hvor substituentene er valgt blant klor, brom, fluor og metyl i posi-sjoner som er orto til hydroksylgruppene.

Polyoksyalkylenderivatene av bisfenol A fremstilles

ved omsetning av bisfenol med et alkylenoksyd slik at de feno-liske hydrogener forskyves av polyoksyalkylenkjedene med et gjennomsnitt av 1-8 oksyalkylenenheter pr. kjede. Av spesiell interesse er de preparater som har 2-16 oksyalkylenenheter pr.

mol bisfenol A. Øket fleksibilitet hos det herdede belegg re-sulterer etterhvert som oksyalkylenkjedeenhetene øker.

Umettede dikarboksylsyrer og anhydrider som foretrekkes ved fremstilling av derivater som er nyttige i foreliggende' kombinasjon inkluderer f.eks. maleinsyre og fumarsyre og deres tilsvarende anhydrider. Mengden av umettet alifatisk dikarboksylsyre eller anhydrid som anvendes ved fremstilling av poly-esterdelen må være slik at molforholdet mellom alkoksylert bisfenol A og syre eller anhydrid er lik ca. 2/1 til ca. 6/5.

Representative polyoksyalkylen/bisfenol A/polyeter- . derivater som kan anvendes inkluderer f.eks. polyoksypropylen(2)-bisfenol A, polyoksyetylen(2,3)-bisfenol A, polyoksypropylen-(2,2)-tetrabrombisfenol A, polyoksypropylen(3)-bisfenol A, poly-oksypropylen (4)-bisfenol A, polyoksypropylen(6)-bisfenol A og polyoksypropylen(16)-bisfenol A. Tilsvarende polyoksypropylen-og polyoksyetylen-derivater av tetrabrombisfenol A og tetrametyl-bisfenol A kan inkluderes.

I tillegg til eller istedenfor polyeterpolyolene som er beskrevet ovenfor, kan det anvendes alifatiske dioler og trioler, f.eks. etylenglykol, propylenglykol, butylenglykol, trietylenglykol, neopentylglykol og 2,2,4-trimetyl-l,3-pentan-diol, heksametylenglykol, trimetylolpropan, glycerol, pentaerytritol o.l.

Ved fremstilling av polyester-uretanharpiksene kan polyisocyanatet utvelges blant diisocyanater, triisocyanater og isocyanater som har opp til 5 isocyanatgrupper pr. mol og/ eller blandinger derav. Slike alifatiske diisocyanater inkluderer f.eks. metylen-bis(4-cykloheksylisocyanat), isoforon-diisocyanat osv. Aromatiske diisocyanater inkluderer toluen-diisocyanat, difenylmetan-4,4<1->diisocyanat, p-fenylen-diisocyanat, diklor-difenylmetan-diisocyanat, dimetyldifenylmetan-diisocyanat, dibenzyl-diisocyanat, difenyleter-diisocyanat o.l. F.eks. kan diisocyanater av formelen:

hvor Ph er en aromatisk ring og hvor X kan være en valensbind-. ing eller et alkylenradikal som inneholder 1-5 karbonatomer, eller hvor X er oksygen, svovel, sulfoksyd eller sulfon er nyttige.

Polyfunksjonelle isocyanater som har en gjennomsnittlig isocyanatfunksjonalitet på mer enn 2, f.eks. polymetylen/ polyfenylen/polyisocyanater, selges under handelsbetegnelsene "RUBINATE M" polyisocyanat og "PAPI 901" polyisocyanat, som har ca. 2,4-3 isocyanatgrupper pr. mol. Blandinger av diisocyanater og polyisocyanater kan også anvendes. Hvis toluen-diisocyanat anvendes, inkluderer en blanding av 2,4- og 2,6-isomerene. Mengden av diisocyanat eller polyisocyanat som anvendes, må

være lik minst 2 mol pr. mol av bisfenol A-derivat som anvendes.

De hydroksylavsluttede estere av akryl- eller metakrylsyre som anvendes for'dannelse av vinylavsluttede uretanharpikser fremstilles ved omsetning av akrylsyre eller metakrylsyre med.et alkylenoksyd utvalgt fra gruppen som består av etylenoksyd og propylenoksyd. Reaksjonen utføres ved fremgangsmåter som.er velkjente på området. Følgende er representative for de materialer som kan anvendes inklusive f.eks. hydroksypropylmetakrylat, hydroksyetylmetakrylat, hydroksyetylakrylat, hydroksypropylakrylat, polyoksyetylen(2)akrylat, polyoksyetylen(2)metakrylat, polyoksyetylen(3)akrylat, polyoksyetylen(3)metakrylat, polyoksy-propylen (2)akrylat, polyoksypropylen(2)metakrylat, polyoksypropy-len ( 3 ) akrylat og polyoksypropylen(3)metakrylat.

Mengden av akrylat eller metakrylat som anvendes, må være lik minst ett mol pr. mol uomsatt isocyanatgruppe på den nevnte ovenfor beskrevne uretanester. Foretrukne polyesteruretan-harpikser fremstilles i henhold til følgende eksempler:

Eksempel A - Polyester/ uretanharpiks

I en 2-liters reaksjonskolbe utstyrt med rører, termo-meter, nitrogeninnløpsrør og destillasjonshode tilsettes 4 mol polyoksypropylen/bisfenol A som inneholder et gjennomsnitt av 2,2 mol propylenoksyd pr. mol bisfenol A og 2 mol maleinsyreanhydrid. Den resulterende reaksjonsblanding oppvarmes fra 210 til 215°C og holdes der i 5 timer. Vakuum påføres i 1 time mens temperaturen holdes på 210-215°C. 1 mol av denne diester omsettes videre i nærvær av 1,44 gram hydrokinon, og oppvarmes til 80°C med 2 mol hydroksypropylmetakrylat og 2 mol toluen-diisocyanat og blandes i et tidsrom av 1 time. Temperaturen til reaksjonsblandingen tillates å stige til 135°C og holdes der i .en halv time. Det resulterende lysfarvede faste stoff har smeltepunkt 97°C, syre-tall 7,6, forsåpningstall 201, hydroksyltall 22 og intet reste-rende uomsatt isocyanat. Den resulterende harpiks knuses til et hvitt, findelt pulverbg oppløses i styren for dannelse av en 50 % faststoff-løsning.

Eksempel B - Polyester/ uretanharpiks

I henhold til fremgangsmåten fra eksempel A omsettes

4 mol polyoksypropylen/bisfenol A som inneholder et gjennomsnitt av 6 mol propylenoksyd pr. mol bisfenol A og 2 mol maleinsyreanhydrid og.kondenseres deretter med en blanding som inneholder 2 mol-ekvivalenter toluen-diisocyanat og-2 mol hydroksyetylakrylat.

Eksempel C Polyester/ uretanharpiks

I henhold til fremgangsmåten fra eksempel A kondenseres polyoksypropylen/bisfenol A som inneholder et gjennomsnitt av 16 mol propylenoksyd pr. mol bisfenol A og maleinsyreanhydrid for dannelse av et polyesteruretan og omsettes deretter med en blanding som inneholder 2 mol-andeler toluen-diisocyanat og hydroksyetylakrylat pr. mol polyester.

Eksempel D - Polyester/ uretanharpiks

I henhold til fremgangsmåten fra eksempel A kondenseres eni molandel polyoksyetylen/bisfenol A, som har et gjennomsnitt på 6 mol etylenoksyd pr. mol bisfenol A og en 1 mol-ekvivalent maleinsyreanhydrid og omsettes deretter med en blanding som inneholder 2 mol toluen-diisocyanat og 2 mol hydroksypropylmetakrylat .

Eksempel E - Polyester/ uretanharpiks

En 2 molar andel polyoksypropylen/bisfenol A som har

et gjennomsnitt av 6 mol propylenoksyd pr. mol bisfenol A omsettes med en molandel maleinsyreanhydrid som beskrevet i eksempel A. 2,7 mol av dette diestermaleat omsettes deretter med en blanding av polyisocyanat som har en gjennomsnittlig funksjonalitet på

2,7 isocyanatgrupper pr. mol som kan anses som en blanding av 4,4'-difenylmetan-diisocyanater og andre polyisocyanater solgt under handelsbetegnelsen "Rubinate M". Produktet omsettes deretter i blanding med 2,7 mol hydroksypropylakrylat inntil harpiksen er fri for uomsatte isocyanatgrupper.

Eksempel F - Polyester/ uretanharpiks

I henhold til den fremgangsmåte som er beskrevet i eksempel A fremstilles en diester ved kondensering av en 2 molarandel av heksandiol med 1 molarandel maleinsyreanhydrid, omsettes deretter med en 2 molarandel av toluen-diisocyanat og en 2 molarandel av hydroksyetylakrylat. Dette materiale oppløses i styren slik at man får en 70 % harpiks-i-monomerløsning.

Eksempel G - Polyester/ uretanharpiks

I henhold til den fremgangsmåte som er beskrevet i eksempel A, kondenseres en 2 molarandel av trietylenglykol med en 1 molar andel av maleinsyreanhydrid og omsettes deretter med en 2 mol-ekvivalent toluen-diisocyanat og en 2 mol-ekvivalent hydroksyetylakrylat. Dette materiale oppløses i styren slik at man får en 70 % harpiks-i-monomerløsning.

Eksempel H - Polyester/ uretanharpiks

I henhold til den fremgangsmåte som er beskrevet i eksempel A, kondenseres en 2 molar andel av neopentylglykol med en 1 molar andel av maleinsyreanhydrid og omsettes deretter med en

2 mol-ekvivalent av toluendiisocyanat og en 2 mol-ekvivalent av

hydroksyetylakrylat. Dette materiale oppløses i styren slik a^man får en 70 % harpiks-i-monomerløsning.

Eksempel I - Polyester/ uretanharpiks

I henhold til den fremgangsmåte som er beskrevet i eksempel A, kondenseres en 2 molar andel av 2,2,4-trimetyl-l,3-pentandiol med en 1 molar andel av maleinsyreanhydrid og kondenseres deretter med en 2 mol-ekvivalent av toluen-diisocyanat og • en 2 mol-ekvivalent av hydroksyetylakrylat. Dette materiale opp-løses i styren slik at man får en 70 % harpiks-i-monomerløsning.

I tillegg til dem som er beskrevet ovenfor, kan polyester/uretanharpiksen erstattes med polyesterharpiks, f.eks. slike som har endestående vinylgrupper og som er kondénsasjonspro-dukter av umettede monokarboksylsyrer eller syrederivater med en polyepoksydharpiks som har mer enn én epoksygruppe pr. molekyl. Representative for denne gruppe harpikser er kondénsasjonsproduk-tene som dannes ved omsetning av metakrylsyre, akrylsyre eller kanelsyre med en diglycidyleter av bisfenol A eller kondensasjo-ner av dette epoksyd med hydroksylholdige forbindelser som har 5-15 karbonatomer, f.eks. 2-hydroksyetylakrylat, cellosolve-akrylat, hydroksybutylakrylat, hydroksypropylakrylat eller deres metakrylat-ekvivalenter og lignende forbindelser som foreskrevet i US-patentskrifter 3 720 592, 3 373 075, 3 306 954 og 3 342 896. Slike materialer er kommersielt tilgjengelige fra Dow Chemical

Com-any som "Derakane"-harpikser ("Derakane" er en handelsbetegnelse. Av spesiell interesse er en styrenløsning som inneholder 65 % "Derakane" 470-36 som er hovedingrediensen i eksemplene 29, 30 og 31.

Visse etylenisk umettede polyesterkondensasjonsproduk-ter, f.eks. som fremstilt ved kondensering av 2 mol-ekvivalenter av maleinsyreanhydrid og 1 mol-ekvivalent av tereftalsyre med 3 mol-ekvivalenter propylenglykol, kan også anvendes som den umettede polyester i belegningspreparatene i henhold til oppfinnelsen .

Belegningspreparatene i henhold til oppfinnelsen er homogene blandinger av de ovenfor beskrevne komponenter. Egnede belegg som inneholder 20-50 vekt% av den umettede polyester-eller polyuretankomponent; 2-15 vekt% av den flytende kopolymer avsluttet med funksjonell gruppe og 30-60 vekt% av kopolymeriserbar monomer er fremstilt. I tillegg til disse komponenter kan blandingen inneholde antioksydasjonsmidler, støpeformslip-midler, adhesjonsfremmende midler, pigmenter, fyllstoffer, disperge-ringsmidler og katalysatorer.

Et gjennomskinnelig belegg laget ved blanding av de flytende amin-avsluttede polymerer, vinylester/uretankomponentene, sammen med monomerer, antioksydasjonsmiddel, støpeformslipmiddel og initiatorkatalysator av friradikaltype. Gjennomskinnelige produkter er oppført som vektdeler av blandingen i tabell I, mens pigmenterte belegg er beskrevet i tabellene II, III of IV.

Disse belegningspreparater herdes i kontakt med. fullstendig herdede arkstøpepreparater som vist i de følgende eksempler:

Eksempel J - Polyester- arkstøpeharpiks

I en 30,5 cm x 30,5 cm flat støpeform anbringes en gelert "pannekake" laget i henhold til en fremgangsmåte fra US-patenter 4 062 826 og 4 073 828 som inneholder 65 % fiberglass og 35 % av et polyuretanfortykket harpikspreparat som inneholder 90 vektdeler av en 40 % styrenløsning av forhåndsformet polyesterharpiks som omfatter isoftalsyre, maleinsyre og propylenglykol: 4,5 vekt% av en polyolblanding som inneholder 9 deler polyoksyetylen/bisfenol A, som har et gjennomsnitt av 2 etylenoksydenhe-ter og 1 vektdel av en polyoksypropylert bisfenol A som inneholder ' 2 mol propylenoksyd pr. mol bisfenol A; 0,2 del av en styrenløs-ning som inneholder 10 % parabenzokinon; 1 vektdel dibutyltinn-dilaurat; 1 vektdel trietylamin; 3 vektdeler sinkstearat; 1 del peroksyketalkatalysator, f.eks. (1,1-di(t-butylperoksy)cyklo-heksan eller 1,1-di-(t-butylperoksy)-3,5,5-trimetylcykloheksan i 75 % ftalatmykner) og 5,5 deler "Rubinate M", et kommersielt tilgjengelig 4,4'-difenylmetan-polydiisocyanat som.har et gjennomsnitt av 2,7 isocyanatgrupper pr. mol, støpes i et ark som har en tykkelse på 6,4 mm ved en"temperatur på 135-150°C under et trykk på 27 atm. Etter 2 minutter åpnes støpeformen, og 5-10 g peroksyd-katalyserte belegningspreparater som beskrevet i tabellene I og II tilsettes fra en injeksjonssprøyte eller automatisk. Støpeformen lukkes under 27 atm. trykk og etter 2 minutter herdet belegget over den støpte SMC-del og taes deretter ut av stø-peformen.

Etter 24 timer testes de herdede belegg med hensyn på adhesjon til det herdede underlag i henhold til en metode som er beskrevet i American Society for Testing Materials Test ASTM D-3359-74 som ellers er referert til som "tverrcut"-klebe-båndtesten. Adhesjonen vurderes som 0-5, idet 5 angir den beste adhesjon. Graderingen for hvert preparat er oppført i tabellene I, II, III og IV nedenunder.

Eksempel K - Polyester- arkstøpeharpiks

Et gelert arkstøpepreparat lages ved å blande 30 % fiberglass og 70 % av et harpiksprodukt som har 60 deler av en polyesterharpiks som beskrevet i eksempel J; 6 deler styren; II, 24 deler av den polyolmiks som er beskrevet i eksempel J; 24,28 deler prepolymer fremstilt ved omsetning av 1 mol "Rucoflex" S-1011-110 ("Rucoflex" er handelsbetegnelse) med 2 mol toluen-diisocyanat og som har endestående isocyanatgrupper; 0,2 del 10 % parabenzokinon; .0,6 del trietylamin; 1,0 del av en 75 % løsning av den ketalkatalysator som er beskrevet i eksempel J;

3 deler sinkstearat;.150 deler kalsiumkarbonat; og 4,48

"Rubinate M" polyisocyanat som har en funksjonalitet på 2,7 isocyanatgrupper pr. mol.

Eksempel L - Polyester- arkstøpeharpiks

En arkstøpeforbindelse som inneholder 30 % fiberglass og gelert harpiks med 16,8 deler av en kommersielt tilgjengelig etylenisk umettet polyester "PARAPLEX" P340 ("PARAPLEX" er handelsbetegnelse) (polymetylmetakrylat med karboksylgrupper i styren); 0,56 sinkstearat; 0,7 magnesiumhydroksyd, 0,28 del t-butylperoktoat-katalysator; og 42 deler kalsiumkarbonat.

Dette underlag ble belagt og testet som beskrevet i eksempel J, og resultatene fra dette er oppført i tabellene I,

II, III og IV.

Eksempel M - Arkstøpepreparat

Det fremstilles et arkstøpepreparat ved blanding av polyester som inneholder 30 % glass og 70 % gelert harpiks som inneholder 92 del©r polyesterharpiks som beskrevet i eksempel J; 4 deler poiyolmiks som beskrevet i eksempel J; 1 del styren; 0. 02 del 10 % løsning parabenzokinon; 0,1 del polyoksyalkylen-diaminkondensat som inneholder 3 mol polypropylenoksyd og 1 mol etylenoksyd som selges under handelsbetegnelsen''RA-800" av Union Carbide Chemical Corporation; 0,1 del dibutyltinn-dilaurat-katalysator; 1,0 del peroksyd-katalysator som beskrevet i eksempel J; 4 deler sinkstearat; 140 deler aluminiumtrihydrat (Alcoa Aluminium Co "C-331") og 4,4 deler "Rubinate" M polyisocyanat ("Rubinaté" er handelsbetegnelse).

De ovennevnte preparater ble testet som beskrevet i eksemplene J og L, og resultatene fra dette er oppført i tabellene 1, II, III og IV som eksempler 1-50.

I tillegg til de polymeriserende komponenter kan belegningspreparatet inneholde et vanlig brukt støpeformslippmiddel slik at man sikrer dannelse av en glatt overflate. Metallsåper, f.eks. sinkstearat og andre midler, f.eks. naturproduktet Lecithin og duPonfs "Zelec" UN alifatiske fosfat har vist seg å opptre tilfredsstillende ("Zelec" er handelsbetegnelse). Forskjellige andre vanlige additiver som normalt inkorporeres sammen med belegningspreparatet, f.eks. drøyemidler, fleksibilitetsgivende midler og koloidal kiselsyre, kan anvendes i overensstemmelse med standard støpepraksis. Farvede pigmenter, ved tilsetning til belegningspreparatet, gjør det mulig å fylle senkemerker og andre deffekter slik at man får en skinnende, pigmentert overflate, alt i én operasjon, slik at når delen fjernes fra støpeformen, er den ferdig for bruk uten noen tilleggsoperasjoner så som sandbehand-ling for hånd,. finish-behandling og konvensjonell finish-belegning. Slike farvede- grunningsbelegg lages vanligvis ved inn-blanding av kjønrøk, leire, jernoksyd, litopon, glimmer, silisium-holdige materialer, titandioksyd og farvede pigmenter.

Reaksjonen mellom det etylenisk umettede vinylester-uretan og vinylidenmonomeren aktiveres vanligvis ved nærvær av en katalysator, f.eks. et peroksydlignende benzoylperoksyd, cyklo-heksanonperoksyd, ditert.butylperoksyd, dikumylperoksyd og tert.-butylperbenzoat. Noen av disse katalysatorer reagerer ved lave temperaturer for initiering av friradikaler, mens andre aktiveres ved høyere temperaturer og atter andre ved hjelp av en akselera-tor, som f.eks. en fortynnet løsning av koboltsåpe eller et amin. Utvelgelsen av friradikal-initiatorkatalysatorene er viktig hvis mån skal regulere temperaturen som vinylidenmonomerpolymerisasjo-nen finner sted ved. Inhibitorer anvendes av og til for å for-hindre for tidlig innvirkning av katalysatoren. Ved utførelse av foreliggende oppfinnelse foretrekkes det at polyvinylidenpolymeri-sasjonen finner sted inne i støpeformen ved støpeformens temperatur.

Preparatene i henhold til oppfinnelsen kan også anvendes som grunningsmiddel av spray-type når visse omstendigheter er nødvendige for å reparere en fenderdel som er blitt skadet til det punkt hvor en glatt overflate må tilveiebringes utenfor støpeformen. I slike tilfeller kan sprøytepreparatet inneholde en lett aktivert friradikal-initierende katalysator for herding av belegningspreparatet.

I tillegg til de reaktive polymeriserende materialer

kan det tilsettes en mindre, andel (2-10 vekt%) av et anti-svelle-middel utvalgt fra gruppene som består av epoksydharpikser som har reaktive etoksydgrupper som f.eks. inkluderer "Cardura" E som fås fra Shell Chemical Company ("Cardura" er handelsbetegnelse) som er en glycidylester fremstilt ved omsetning av epiklorhydrin og en blanding av mettede, sterkt forgrenede, hovedsakelig terti-ære monokarboksylsyrer som har 9-11 karbontomer; "Genepoxy"

N 205 ("Genepoxy" er handelsbetegnelse), som er en modifisert diglycidyleter av bisfenol A, tilgjengelig fra General Mills, Inc.; "Epon" 812 ("Epon" er handelsbetegnelse), som er diglycidyleter av glycerol, tilgjengelig fra Shell Chemical Company;

"Epon" 826, som' er i alt vesentlig.ren diglycidyleter av bisfenol A, og "Epon" 828, som er en lett harpiksdannet form av "Epon"

826, tilgjengelig fra Shell Chemical Company. Slike andre materialer som glycidylakrylat og glycidylmetakrylat er også nyttige. Slike epoksydholdige materialer er nyttige i konsentrasjoner som varierer fra ca. 2 til ,15 vekt% av belegningspreparatet og menes å deaktivere reaktive aminseter som er tilgjengelige i de amin-avsluttede flytende polymerer. Anvendelsen av disse antisvelle-midler er vist i eksemplene 25-28, vist i tabell II.

Claims (13)

1. Belegningspreparat som omfatter en umettet polyester-

   eller polyuretanharpiks, en kopolymeriserbar monomer og en flytende polymer avsluttet med funksjonell gruppe, med formelen:

   hvor Y er -0H, et alifatisk hydroksylgruppeholdig radikal med 2-10 karbonatomer, et vinylgruppeholdig radikal med 2-10 karbonatomer eller et enverdig radikal oppnådd ved fjerning av hydrogen fra en amingruppe i et alifatisk, alicyklisk, heterocyklisk eller aromatisk amin som inneholder minst to primære og/eller sekundære , amingrupper, og B er en polymer ryggrad som omfatter karbon-karbon-bindinger.
2. 2. Belegningspreparat som angitt i krav 1,karakterisert vedat karbon-karbon-bindingen i (B) omfatter minst ca. 90 vekt% av total polymer ryggradvekt.
3. 3. Belegningspreparat som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert vedat den flytende polymer som er avsluttet med funksjonell gruppe inneholder et gjennomsnitt av fra ca. 1,7 til ca. 3 funksjonelle grupper pr. molekyl.
4. 4. Belegningspreparat som angitt i hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat den polymere ryggrad B inneholder polymeriserte enheter av minst én vinylidenmonomer som har minst én endestående etylenisk umettet gruppe, som stammer fra: (a) et monoolefin som inneholder 2-14 karbonatomer, eller (b) et dien som inneholder 4-10 karbonatomer, eller (c) en vinyl- eller allylester av en karboksylsyre som inneholder 2-8 karbonatomer, eller (d) en vinyl- eller allyleter, eller (e) akrylsyre eller et akrylat, eller (f) en epimer av en vinylidenmonomer definert under (a) til (e) med en vinylaromat, et vinylnitril, et vinylhalogenid, et divinyl eller et diakrylat, et amid av en etylenisk umettet karboksylsyre eller allylalkohol.
5. 5. Belegningspreparat som angitt i krav 4,karakterisert vedat den polymere ryggrad B inneholder kopoly-meriserte enheter av butadien med styren eller akrylnitril.
6. 6. Belegningspreparat som angitt i hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat Y er et enverdig radikal oppnådd ved fjerning av hydrogen fra en amingruppe i et alifatisk amin som inneholder 1-12 karbonatomer, et alicyklisk amin som inneholder 4-20 karbonatomer eller et heterocyklisk amin som inneholder 2-20 karbonatomer, idet aminet som inneholder to amingrupper som er 2 primære eller 2 sekundære eller 1 primær og 1 sekundær.
7. 7. Belegningspreparat som angitt i krav 6,'karakterisert vedat det heterocykliske amin er N-(aminoalkyl)-piperazin eller 4-(aminometyl)piperidin.
8. 8. Belegningspreparat som angitt i hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat den kopolymeriserbare monomer er styren, divinylbenzen, heksandioldiakrylat, 2-etylheksylakrylat, butylakrylat, neopentyldioldiakrylat, pentaerytritol-triakrylat, glycidylakrylat eller et metakrylat analog med nevnte akrylat-estere.
9. 9. Belegningspreparat som angitt i hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat den umettede polyester- eller polyuretanharpiks har formelen: C - I - (D - N)t D - I - C eller en polyesterharpiks med endestående vinylgrupper som er et kondénsasjonsprodukt av en umettet monokarboksylsyre eller et syrederivat med en polyepoksydharpiks som har mer enn én epoksyd-gruppe pr. molekyl, eller er kondénsasjonsproduktet av 2 mol-ekvivalenter av maleinsyreanhydrid og 1 mol-ekvivalent av tereftalsyre med 3 mol-ekvivalenter propylenglykol, hvor D er et radikal som stammer fra en organisk polyol; N er et som stammer fra en umettet alifatisk dikarboksylsyre eller et anhydrid derav; I er et radikal som stammer fra et polyisocyanat; C er et karbamyl-forbundet radikal som stammer fra en hydroksyavsluttet ester av akryl- eller metakrylsyre; og t er et helt tall på fra 1 til ca. 5.
10. 10. Belegningspreparat som angitt i krav 9,karakterisert vedat i forbindelsen

    C-I-(D-N)tD-I-C stammer D fra en polyoksyalkylen-bisfenol A som har 2-20 oksyalkylenenheter pr. mol, eller fra en alifatisk diol eller triol, N stammer fra malein- eller fumarsyre eller fra maleinsyreanhydrid, I stammer fra metylen-bis(4-cykloheksy1-isocyanat), isoforon-diisocyanat, toluen-diisocyanat, p-fenylen-diisocyanat, eller et diisocyanat av formelen OCN - Ph - X - Ph - NCO hvor Ph er en aromatisk ring og X kan være en valensbinding, et alkylenradikal som inneholder 1-5 karbonatomer, oksygen, svovel, sulfoksyd eller sulfon, C stammer fra reaksjonsproduktet av akrylsyre eller metakrylsyre med etylenoksyd og/eller propylenoksyd.
11. 11. Belegningspreparat som angitt i krav 9,karakterisert vedat polyesterharpiksen med avsluttede vinylgrupper er etkondénsasjonsprodukt av diglycidyl-bisfenol A og akrylsyre, metakrylsyre, kanelsyre, 2-hydroksyetylakrylat, cellosolve-akrylat, hydroksybutylakrylat, hydroksypropylakrylat eller et metakrylat analogt med disse akrylestere.
12. 12. Belegningspreparat som angitt i hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat det inneholder en fri-radikal-initiatorkatalysator og/eller et anti-svellemiddel som har reaktive epoksydgrupper.
13. 13. Fremgangsmåte for å dekke overflatedefekter eller på en støpt, termoherdende plastgjenstand,karakterisert vedat et belegningspreparat i henhold til hvilket som helst av de foregående krav påføres på en overflate og deretter polymeriseres.