NO791326L - Apparat for dannelse av pulser i et flytende medium - Google Patents

Description

Apparat for dannelse av pulser i et flytende.medium.

Oppfinnelsen vedrører en anordning ved seismiske energikilder som benyttes for dannelse av pulser i et flytende medium, såsom vann. Mer spesielt vedrører oppfinnelsen en anordning ved seismiske kilder som danner pulser i mediet ved detonasjon av eksplosiv gass i et eksplosjonskammer som står direkte i forbindelse med mediet.

Ved utforsking av undersjøiske områder og i andre jordformasjoner som ligger under vann er detønskelig å tilveiebringe en energikilde for innføring av pulser eller bølger i vannet. Disse bølger skrider frem gjennom vannet, går inn i den underliggende formasjon, reflekteres delvis av diskontinui-teter i formasjonen og går deretter tilbake gjennom vannet og måles med geofoner og andre måleinnretninger ved eller nær vannflaten. Egenskapene til de reflekterte.bølger sammenlignes med egenskapene til bølgene ved eller nær deres innføringssted i vannet. Denne sammenligning gis verdifull informasjon med hensyn til strukturen til den underliggende formasjon og muligheten for tilstedeværelse av oljeoppsamlinger i formasjonen.

Det er blitt vanlig å benytte seismiske kilder kjent som gasskanoner for å indusere pulser med ønskede egenskaper i det flytende medium. Disse kanoner drives ved en plutselig inn-føring under høyt trykk av bobler av komprimert luft eller andre gassformede materialer i det flytende medium, hvorved det dannes en puls i mediet,.eller ved plutselig ekspansjon.av et fleksibelt element i kontakt med mediet, hvorved det dannes en puls i mediet. Et eksempel på den førstnevnte type kanoner er vist i U.S. patent nr. 3397755, og et eksempel på sistnevnte type kanoner er vist

i U.S. patent nr. 3658149.

Foreliggende oppfinnelse er rettet mot kanoner av den førstnevnte type, og spesielt og hovedsakelig mot kanoner som oppnår den plutselige innføring av høytrykksgass i medier ved detonasjon av eksplosiv gass i et eksplosjonskammer som står i forbindelse med mediet. U.S. patent nr. 33977 55 viser en under-sjøisk seismisk kilde i hvilken en ventil er plassert mellom kammeret til kanonen og det flytende medium, bg frigivningen av gass til mediet reguleres av ventilen. Det er også kjent å tilveiebringe og anvende gasskanoner med åpne ender i hvilke det ikke er plassert noen ventil mellom kammeret og mediet, men i stedet at kammeret står i direkte forbindelse med mediet gjennom en seksjon av et åpent rør eller et annet utløp som forblir kon-tinuerlig åpent. Slike gasskanoner med åpne ender har visse fordeler méd hensyn til enkel konstruksjon, drift og vedlikehold i forhold til gasskanoner med ventiler som regulerer frigivningen av gass til mediet. Imidlertid kan en gasskanon med åpen ende ha den ulempe at ved bruk, når den beveges gjennom mediet, hvirvelstrømmer dannes i mediet, slik at mediet går inn i eks-plos jonskammeret og påvirker innføringen og detonasjonn av eksplosiv gass.

En videre ulempe ved gasskanoner, det gjelder såvel med åpen ende som uten åpen ende, er at detonasjon eller frigiv-ning av gass og en etterfølgende plutselig innføring av gass i mediet kan danne et tilbakeslag for kanonens løp. Dette tilbakeslag kan i avhengighet av massen til løpet, størrelsen til detonasjonen og andre faktorer være ødeleggende for utstyret og farlig. I U.S. patentene,nr. 3588801 og 3951231 er det foreslått

å eliminere eller redusere tilbakeslaget ved å lukke enden til løpet og å tilveiebringe en serie av sideporter for å tillate utføring av gass i mediet. Selv ora denne teknikk kan redusere eller eliminere tilbakestøtet, vil den også i stor grad redusere effektiviteten for overføring av energi til mediet.

For å tillate at gassen passerer fritt fra et kammer i kanonen gjennom et utløp i kanonen til mediet og samtidig retardere inngangen av mediet i kammeret, er det festet ledeplater nær utløpet. Disse ledeplater er innrettet slik at de tillater en effektiv uttømming av gassen i mediet, men retarderer inngangen av mediet i kammeret.

For å redusere tilbakeslaget for kanonen ved frigiv-ning av gassen i mediet og samtidig å tillate en effektiv inngang av gassen i mediet, er en reaksjonsplate festet til kanonen hosiiggende til utløpet gjennom hvilket gassen passerer, slik at gassen som passerer gjennom utløpet slår mot reaksjonsplaten. Platen er festet til kanonen med relativt tynne staver som gir en relativt liten påvirkning ved gjennomgang av gass til det flytende medium. På grunn av at gassen fordeler seg når den forlater utløpet, vil flateområdet for flaten til reaksjonsplaten måtte utformes til å overskride tverrsnittsområdet for utlø-pet. Således vil reaksjonsplaten redusere tilbakeslaget til aksepterbare nivåer, mens den bibeholder den effektive overfør-ing av energi fra detonasjonen til det flytende medium.

Oppfinnelsen skal i det følgende nærmere forklares ved hjelp av utførelseseksempler som er fremstilt på tegningen, som viser: fig. 1 et forenklet riss, delvis skjematisk og delvis i et vertikalt tverrsnitt av en seismisk kilde med åpen ende som er utformet i henhold til oppfinnelsen,

fig. 2 et riss langs linjen 2 - 2 på fig. 1, og fig. 3 et riss langs linjen 3 - 3 på fig. 1.

Fig. 1 viser et forenklet riss av en gasskanon med åpen ende som er utformet i henhold til oppfinnelsen.

Kanonen,innbefatter en tank 10 for oksygen og en tank 11 for propan med trykkregulatorer 12 og 13 som er forbundet med ledninger 14 og 16 til en blandeblokk 18. Blandeblokken 18 avgrenser et blandekammer 19 for blanding av gassene for dannelsen av en eksplosiv blanding. I ledningene 14 og 16 er det anordnet ventiler 20 og 22 for tilmåling av oksygen og propan etter ønske. Hvilke som helst egnede ventiler kan benyttes, og i praksis benyttes V5-serier av toveis normalt lukkede solenoidventiler fremstilt av Skinner Precision Industries, Inc.

Blandeblokken 18 er forbundet med ledningen 24 til. avfyringsblokken 26 som bestemmer et avfyringskammer 27. En til-bakefyringsforhindringsinnretning 28 kan være plassert i ledningen 24 for å forhindre at ildfronten sprer seg til blandeblokken 18 når gassen antennes i avfyringskammeret 27.

En tennplugg 3 0 er anbragt gjennom veggen til avfyringsblokken 26 inn i avfyringskammeret 27 og er forbundet med et kondensatorutladningssystem 32. I ønskede tidsintervaller vil utladningssystemet 32 bevirke at tennpluggen 30 tenner og antenner gassen i avfyringskammeret.27.

Ledningen 34 står i forbindelse med avfyringskammeret 27 og kanonløpet 36. I den foretrukkede utførelse omfatter ka-nonløpet 36 en langstrakt sylindrisk del eller rør 38 med en kappe 4 0 som lukker den øvre ende og avgrenser et utløp 42 ved sin.nedre ende og bestemmer et eksplosjonskammer 44 mellom kappen 40 og utløpet 42. Det er imidlertid klart at løpet ikke be-høver utformes som et rør og kappe og i realiteten heller ikke behøver å være sylindrisk, så lenge det avgrenser et egnet eks-plos jonskammer for gassene og gir en egnet utløpsåpning for gassene mellom kammeret og mediet. På fig. 1 er det vist en enkel passasje 4 6 i kappen 4 0 for opptak av den nedre ende av ledningen 34. Hvis ønsket kan flere passasjer (ikke vist) til-formes i kappen 40 for å gi alternative innretninger for opptak av ledningen 34 og derved lette forbindelsen av ledningen 34 til kappen 40. Naturligvis kan disse passasjer avstenges hvis de ikke er i bruk.

Ventilen 48 er montert på kappen 40 og tjener til å ventilere til vann restgasser som etterlates i kammeret 4 4 etter en eksplosjon og kan således sis å være en innretning for venti-lasjon av restgasser fra eksplosjonskammeret. Detaljene ved driften av ventilen 48 vil bli forklart nedenfor. Kort sagt styres ventilen av en tank 40 med trykkluft som er forbundet til ventilen 48 med ledningen 52 og av ventilen 54 som er plassert i ledningen 52 mellom tanken 50 og ventilen 48.

Løpet 36 er utformet for å plasseres under vann, slik at lengdeaksen er i det vesentlige vertikal og kan taues gjennom, vannet, slik at dens fremføringslinje gjennom vannet er i det vesentlige vinkelrett til lengdeaksen. I slike tilfeller vil hvirvelstrømmer ha en tendens til å dannes i vannet rundt utlø-pet 42, og vannet har en tendens til å gå inn i løpet gjennom utløpet 42. Denne inngang av vann i løpet er uønsket på grunn av at den påvirker innføringen av gass i kamméret 4 4 og detonasjonen av gassen. For å retardere en slik inngang av vann, er en ledeplate, som generelt er betegnet med 56, festet til den nedre ende av løpet. Ved den foretrukkede utførelse omfatter denne ledeplate et sett ledeplater 58 og et sett ledeplater 60 som er sveiset på plass i røret 38. Alle ledeplater er festet slik at deres plan er i det vesentlige parallelt til strømmen av gass gjennom utløpet. Videre vil planene til ett sett plater være vinkelrette til planene for det andre sett plater, slik at ledeplaten vil være effektiv når løpet roteres om sin sentrale lengdeakse. Det skal forstås at ledeplaten ikke behøver å omfatte flere innbyrdes vinkelrette plater for å ligge innenfor oppfinnelsens ramme. I praksis kan hvilke som helst egnede ledeplater som tillater strøm av gass gjennom utløpet 42 og som retarderer strømmen av vann inn i løpet kunne benyttes til dette formål. F. eks. kunne ledeplaten omfatte ett eller flere rør med diameter mindre enn diameteren for røret 38 og være festet til den nedre ende av røret 38 (enten konsentrisk eller ikke), slik at deres lengdeakser-er parallelle med den for røret 38. Videre kan det anføres at mens ledeplaten er vist i d,en foretrukkede utførelse anordnet helt inne i løpet, er det klart at den kan rage frem fra løpet eller være plassert på utsiden av løpet og fremdeles ligge innenfor oppfinnelsens ramme.

Når gassen i kammeret 44 detoneres og går inn i vannet, vil løpet 36 føres tilbake i samsvar med newton's tredje bevegelseslov. Denne tilbakeføring er uønsket fordi den kan være farlig og kan ødelegge utstyret. For å dempe tilbakefør-ingen, er en reaksjonsplate 62 med en flate 64 plassert utenfor løpet hosliggende til utløpet 4 2 og er festet til løpet med staver 66, som utstrekker seg fra den nedre ende av løpet nedover til reaksjonsplaten. Reaksjonsplaten 62 er avstandsplassert fra utløpet 42, slik at gassen unnviker gjennom utløpet 42 ved detonasjon og går inn i vannet og treffer mot flaten 64, hvorved tilbakeføringen av løpet reduseres. Det er fordelaktig, men ikke vesentlig, at planet for platen 62 er i det vesentlige vinkelrett til den sentrale lengdeakse for løpet og at aksen passerer gjennom tilnærmet sentrum for platen 62.

De øvre ender av stavene 6 6 er festet til den nedre ytterflate på løpet 36 ved sveising eller på annen egnet måte, og de nedre ender av stavene 66 er festet ved tilsvarende innretninger til platen 62. Lengdeaksene for stavene 66 er i det vesentlige parallelle til hverandre og til lengdeaksen for løpet 38. Mens den foretrukkede utførelse for oppfinnelsen innbefatter de staver som er beskrevet ovenfor, er det klart at mange andre innretninger for festing av reaksjonsplaten til løpet er mulig. Det er imidlertid ønskelig å holde disse innretninger relativt tynne, slik at det vil være tilstrekkelig plass for den eksploderte gass i vannet og således en effektiv dannelse av en seismisk puls i vannet. Fortrinnsvis gjøres lengden til--stavene 66 slik at reaksjonsplaten er tilstrekkelig nær utløpet 42 for effetivt å redusere tilbakeslaget, men likevel langt nok borte til å tillate en effektiv utgang av gassen i vannet. Ved den foretrukkede utførelse er løpet ca. 53 cm langt og ca. 20 cm i diameter, og det er anordnet seks staver som hver er ca. 2,5 cm i diameter, og reaksjonsplaten er plassert ca. 18 cm fra utlø-pet. Det er imidlertid klart at disse parametre kan forandres.

Når gassen unnviker gjennom utløpet 42 ved detonasjon, vil den fordele seg før den slår mot flaten 64 til reaksjonsplaten 62. Av denne grunn er flateområdet for flaten 64 (eller til det horisontale tverrsnitt av platen 62) større enn tverrsnittsflaten for utløpet 42. Ved en foretrukket utførelse er reaksjonsplaten ca. 31 cm i diameter, slik at det horisontale tverrsnittsområde for.platen er noe større enn to ganger utløpet. Utløp og plater med andre dimensjoner kan selvfølgelig også benyttes .

Det . skal nå vises til detaljer ved ventilen 48, som er anordnet for å ventilere restgass fra kammeret 44 mellom eks-plosjonene og som på fig. 1 er vist noe forstørret i forhold til løpet 36. For å tilveiebringe en innretning for festing av ventilen 48 til kappen 40, er en opprettstående sylindrisk del 7 0

med ringflens 7 2 ved sin topp anordnet slik at den utstrekker seg gjennom og er festet til kappen 4 0 ved hjelp av egnede an-ordninger, såsom sveising. Den sylindriske del 70 gir en vertikal passasje 74 mellom kammeret 44 og ventilen 48. Ventilen 48 omfatter et i det vesentlige sylindrisk legeme 7 6 som avgrenser en sentral, langsgående sylindrisk kanal. Denne kanal har et nedre innløp 77, en nedre kanaldel 78a, en midtre kanaldel 78b og en øvre kanaldel 78c. Kanalen 74 har en større diameter enn kanaldelen 78a, og kanaldelen 78b har en større diameter enn kanaldelen 78a, og kanaldelen 78c har en større diameter enn kanalen 78 b for å tillate riktig samvirke av visse bevegelige komponenter, som blir beskrevet nedenfor. Åpninger 8 0 står i forbindelse med den nedre kanaldel 78a og vannet og tilveie-bringer således baner for restgass til vannet. Ringflensen 82 er festet til bunnenden av ventillegemet 7 6 og er utformet for å passe til flensen 72 og festes til denne ved hjelp av bolter

84, slik at ventilen 48 er montert på kappen 40 med kanalen 74 innrettet méd og i forbindelse med den langsgående kanal gjennom ventillegemet 76. For alternativt å åpne og lukke innløpet 77, som har sirkulært tverrsnitt, er en stav 86 med en sirkulær plate 88 festet til den nedre ende og glidbart plassert i den langsgående kanal gjennom ventillegemet 76. Platen 88 har en større diameter enn innløpet 77. Når staven 86 og platen 88 er i deres nedre stilling eller den åpne stilling (vist på fig. 1), kan gass strømme gjennom kanalen 74, innløpet 77, kanalen 78a og åpningene 80 inn i vannet.. Når staven 86 og platen 88 er i den. øv£e. ellet-,lukkede stilling, blokerer platen 88 passasjen for gass gjennom innløpet 77. For å fremme avtetningen mellom platen 88 og ventillegemet 76, er en O-ring plassert rundt inn-løpet .77. For å holde staven 86 i riktig innretting til ventillegemet 76, er en ringformet føringshylse 89 plassert i kanaldelen 78a, slik at staven 86 glir gjennom hylsen 89. For å tvinge staven 86 og platen 88 til lukket stilling, er en skrue-fjær 90 plassert rundt staven 86 i kanaldelen 78b. Denne fjær 9 0 presser på den ringformede plate 92, som er plassert rundt den øvre ende av staven 86 mellom fjæren 90 og en mutter 93, som er festet til toppen av staven 86. For å tilveiebringe en innretning for å overvinne det oppoverrettede trykk fra fjæren 90 når det er ønsket å bevege staven 86 og platen 88 til deres åpne stilling, er et stempel 94 glidbart plassert i kanaldelen 78c.

Stemplet 94 er ikke festet til staven 86, men kan presse ned på toppen av staven 86. For å forbedre avtetningen mellom stempel 94 og ventillegemet 76, er det anordnet O-ringer rundt stemplet

94. Vanligvis vil fjæren 90 tvinge staven 86 og platen 88 opp-over for å lukke innløpet 77, slik at ikke noe gass kan unnvike gjennom kappen 40. Etter en eksplosjon blir ventilen 54 påvirket for å tillate trykkluft fra tanken 50 å strømme gjennom ledningen 52 og virker på toppen av stemplet 94, hvorved staven 86 og platen 88 beveges nedover når fjæren 90 sammenpresses, slik at restgass kan strømme fra kammeret 44 gjennom kanalen 74, innlø-pet 77, kanaldelen 78 a og åpningene 80 til vannet. Vanligvis vil det hydrostatiske trykk fra vannet være tilstrekkelig til å bevege restgassene gjennom ventilen 48 når den er åpnet. Ventilen 54 kan være av en hvilken som helst egnet type. I praksis har det vist seg hensiktsmessig med V5-serier av treveisventiler fremstilt av "Skinner Precision Industries, Inc.". Selv om den foretrukkede utførelse innbefatter den ventil 48 som er beskrevet,, er det klart at mange tilsvarende utforminger for ventila-sjon av restgasser fra kammeret 44 kan benyttes.

Ved drift blir en eller flere kanonløp 36 og hjelpe-utstyr plassert under vannflaten og beveget gjennom vannet med

en ønsket dybde og hastighet. Løpene kan monteres på en.u under-vannsslede eller holdes fast ved hjelp av andre kjente innretninger. Generelt holdes løpene slik at deres lengdeakser er i det vesentlige vertikale, og når løpene beveges gjennom vannet, vil hvirvelstrømmer dannes rundt løpene, men inngang av vann i kammeret 44 vil hemmes eller retarderes.av ledeplatene 5.6. Når det er ønsket en seismisk puls, blir gasser fra tankene 10 og 12 målt ved hjelp av ventilene 20 og 22 for oppnåelsen av en ønsket støkiometrisk blanding i blandeblokken 18 og vil så passere gjennom ledningen 24 og tilbakefyringsforhindringsinn-retningen 28 til avfyringskammeret 27 og gjennom ledningen 34 til eksplosjonskammeret 44. Ventilen 48 vil være i lukket stilling. Når det er ønsket, vil en triggerpuls bli sendt til an-tennelsessystemet 32 og resultere i avfyring av tennpluggen 30 og detonasjon av gassen i avfyringskammeret 27. Den dannede flammefront vil bli blokert av tilbaketenningsforhindringsinn-retningen 28, men vil gå ned ledningen 34 og vil detonere gassen i kammeret 44. Således kan avfyringskammeret 27, tennpluggen 30, kondensatorutladningssystemet 32 og ledningen 34 kunne sis å utgjøre innretninger, for detonasjon av den eksplosive gass i kammeret 44. Generelt sett kan eksplosjonsmekanismen og til-hørende utstyr kunne sis å utgjøre en innretning for plutselig øking av trykket for gassen i kammeret. Denne gass vil unnvike gjennom utløpet 42, presse mot platen 62 og således redusere tilbakeslaget og gå ut i det omgivende vann mellom stavene 66 og således danne en seismisk puls. Et signal blir så sendt til ventilen 54, og luft under trykk i tanken 40 overføres gjennom ledningen 52 til den åpne ventil 48 og tillater således at restgasser unnviker til vannet gjennom åpningene 80.

Av ovenstående ses at oppfinnelsen oppfyller sin hen-sikt. Fordelene med en effektiv gasskanon med åpen ende oppnås uten ulempene med inngang av vann i eksplosjonskammeret. Tilbakeslaget fra løpet reduseres, og likevel kan gassene passere effektivt inn i vannet mellom stavene 6 6 og danne den ønskede puls. Mens den foretrukkede utførelse omfatter blanding av flere forskjellige gasser i en blandeblokk, er det klart at gassene kan blandes i eksplosjonskammeret eller det kan benyttes en enkel eksplosiv gass. Det kan videre anføpes at selv om den foretrukkede utførelse omfatter et avfyringskammer som er ad-skilt fra eksplosjonskammeret, kan antennelse av gassen også gjennomføres i eksplosjonskammeret. Videre kan oppfinnelsen gjennomføres ved bruk av ikke eksplosiv gass som plutselig inn^fmres under høyt trykk i kanonløpet. Den ovenstående beskriv-else er således kun ment som eksempel, og mange modifikasjoner med hensyn til størrelse, form og materialer såvel som detaljer kan gjøres innenfor oppfinnelsens ramme.

Claims (18)

1. Apparat for dannelse av pulser i et flytende medium, karakterisert ved at det omfatter: et løp som bestemmer et kammer for gass og som har et utløp som danner forbindelse mellom kammer og medium, en innretning for plutselig øking av trykket for gassen i kammeret, slik at i hvert fall noe av gassen unnviker fra kammeret gjennom utløpet til mediet og danner én puls i mediet, en rekasjonsplate med en flate og som er forbundet til og plassert utenfor løpet hosliggende til og avstandsplassert til ut-løpet, slik at gass som unnviker gjennom utløpet treffer mot flaten til reaksjonsplaten, hvilken flate har et flateområde som er større enn tverrsnittsflaten for utløpet, hvorved tilbakeslaget for løpet som bevirkes av den unnvikende gass reduseres.

2. Apparat ifølge krav 1, ,.. karakterisert ved at flateområdet for reaksjonsplatens flate er minst to. ganger tverrsnittsflaten for utløpet.

3. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at flateområdet for reaksjonsplatens flate er tilnærmet to ganger tverrsnittsflaten for utløpet.

4. Apparat for dannelse av pulser i et flytende medium, karakterisert ved at det omfatter: et løp som bestemmer et kammer beregnet på å inneholde eksplosiv gass, hvilet løp har et utløp som danner en forbindelse mellem kammeret og mediet, en kilde av eksplosiv gass forbundet til kammeret, slik at den eksplosive gass kan innføres i.kammeret, en innretning for detonasjon av den eksplosive gass i kammeret, og en reaksjonsplate med en flate, hvilket plate er forbundet tiX løpet og plassert utenfor kammeret hosliggende til og i avstand fra utløpet, slik at gass som unnviker gjennom utløpet ved detonasjon av gassen treffer mot flaten, hvorved detonasjonen av gassen danner en seismisk puls i mediet og tilbakeslaget for løpet reduseres.

5. Apparat ifølge krav 4, karakterisert ved at plateområdet til reaksjonsplatens flate er^ større enn tverrsnittsflaten til utløpet.

6. Apparat ifølge krav 4, karakterisert ved ar flateområdet til reaksjonsplatens flate er ca. to ganger tverrsnittsflaten for utløpet.

7. Apparat ifølge krav 4, karakterisert ved at flateområdet til reaksjonsplatens flate er minst to ganger tverrsnittsflaten for utløpet.

8. Apparat ifølge krav 5, karakterisert ved at reaksjonsplaten er forbundet til løpet med minst en stiv stang.

9. Apparat for dannelse av pulser i et flytende medium, karakterisert , ved at det omfatter: et løp som bestemmer et kammer beregnet på å inneholde eksplosiv gass, hvilket løp har utløp som danner en forbindelse mellom kammeret og mediet, en kilde av eksplosiv gass forbundet til kammeret, slik at den eksplosive gass kan innføres i kammeret, en innretning for detonef.ing av den eksplosive gass i kammeret, og en ledeplate plassert nær utløpet for å tillate passasje av gass gjennom utløpet og å hemme innføringen av flytende medium i kammeret når løpet beveges gjennom det flytende medium.

10. Apparat ifølge krav 9, karakterisert .. ved at ledeplaten omfatter flere plane ledeplater hvis faiter er i det vesentlige parallelle til strømmen av gass gjennom ut-løpet.

11. Apparat ifølge krav 10, karakterisert ved at flaten til minst en av ledeplatene er vinkelrett til flaten på minst en annen av ledeplatene.

12. Apparat ifølge krav 11, karakterisert ved at apparatet videre omfatter en reaksjonsplate forbundet til løpet og plassert utenfor løpet og hosliggende til utløpet, slik at gass som unnviker gjennom utløpet treffer mot platen.

13. Seismisk gasskanon med åpen ende for dannelse av pulser i et flytende medium, karakterisert ved at den omfatter: et sylindrisk løp med en øvre ende som er i det vesentlige lukrr ket, og en nedre ende som er i det vesentlige åpen, slik at lø-pet avgrenser et kammer med et sirkulært utløp som danner en forbindelse mellom kammeret og mediet, en kilde av eksplosiv gass forbundet til kammeret, slik at den eksplosive gass kan innføres i kammeret, en innretning for detonering av den eksplosive gass i kammeret, en innretning for ventilering av restgasser fra kammeret etter at den eksplosive gass er eksplodert, en ledeplate festet i den nedre ende av det sylindriske løp, hvilken ledeplate omfatter flere plater som tillater passasje av gass gjennom den nedre ende og som retarderer innføringen av flytende medium i kammeret når løpet beveges gjennom mediet, og en sirkulær reaksjonsplate som er forbundet til det sylindriske løp og holdes under løpet og hosliggende til det sirkulære utløp, slik at gassen som unnviker gjennom utløpet ved eksplosjon danner en seismisk puls i det flytende medium og også treffer mot platen og reduserer tilbakeslag for løpet.

14. Kanon ifølge krav 13, karakterisert ved at kilden omfatter flere tanker for gass som er sksplosiv når gassene sammenblandes og en blandeblokk som er forbundet til tankene og til kammeret.

15. Kanon ifølge krav 13, karakterisert ved at innretningen for detonering av den eksplosive gass innbefatter et kondensatorutladningstenningssystem.

16. Kanon ifølge krav 13, karakterisert ved at innretninger for ventilering av restgasser innbefatter en luftbetjent utløpsventil.

17. Kanon ifølge krav 13, karakterisert ved at den sirkulære reaksjonsplate er forbundet til legemet med flere stenger som er festet ved deres øvre ender til den nedre ende av det sylindriske løp og ved deres nedre ender til platen.

18. Kanon ifølge krav 17, karakterisert ved at det horisontale tverrsnittsområde for platen er tilnærmet to ganger tverrsnittsområdet for utløpet.