NO813083L - Gassdrevet seismisk kilde med flere kammer - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en forbedret seismisk energikilde benyttet for å frembringe puls eller sjokkbølger i et væskemedium slik som vann. Nærmere bestemt angår det en enkel gass-drevet innretning som er lettdrevet, mere pålitelig enn tidligere kjente, og hvis signatur og frekvensspektrum lett kan bli modifisert.

Ved prospektering under sjøen og andre områder som ligger under vann er det ønskelig å tilveiebringe en energikilde for utbredelse av sonarpulser eller sjokk-bølger i vannet. Siden vann er en god leder for lyd er det vanligvis ikke nødvendig å frembringe pulser nær sjøbunnen, de kan , og som er ønskelig, bli frembragt nær vannets overflate. Disse pulsene utbedrer seg ned gjennom vannet gjennom grenseskiktet vann sjøbunn inn i dé undersjøiske geologiske formasjoner og blir i noen grad reflektert tilbake gjennom samme banen til en rekke geofoner eller lignende utstyr som er anordnet nær vannets overflate. Analyse av signalene frembragt av geofolene kan gi noen instruksjoner angående strukturen til den undersjøiske geologiske formasjonen og ledsagende petroleumsopphopninger i disse formasjonene.

Uttrykket "vann" er benyttet her og ment å inbefatte sumpvann, slam, og andre væsker som inneholder tilstrekkelig vann til å muliggjøre operasjonen ifølge oppfinnelsen.

Det er mange måter å frembringe en sonarpuls

i en væske. Eksplosiver frembringer f.eks. sterke pulser i vann<p>g følgelig tilveiebringes vesentlige inntrengninger i underjordiskefformasjoner. Visse tidligere ulemper finnes ved deres bruk. De er farlige å lagre, behandle og å benytte. Når de benyttes i åpent vann dreper de maritimt liv. I overbefolkede områder, slik som havner kan overhodet ikke eksplosiver bli benyttet. Eksplosiver er dyrere i bruk pr. skudd enn gasskanoner. Modifikasjoner av eksplosive kilders sonarsignatur for å tilveiebringe et med godtagbar spektrumsfordeling er vanskelig.

En annen, metode for å frembringe en sonarpuls er ved utladning av en rekke med kondensatorer over en overflateelektrode for å frembringe en hurtig kollapsende gassboble. Effektiviteten vedddenne metoden er imidlertid svært lav idet kun et par prosent av energien lagret i kondensatorene er gjenfunnet i sjokkbølgen frembragt ved ut-ladningen.

Innretninger som benytter eksplosive gass-blandinger, f.eks. propan og luft, for å frembringe sonarpulsen har blitt svært vanlig. De to hovedtypene av eksplosive gasskanorier er de som drives ved eksplodering av en gassblanding bak et fleksibelt membran som igjen er i berøring med vannet og de som drives ved å tillate den abrupte boblen fra gasseksplosjonen til å passere direkte inn i vannet. Et eksempel på førstnevnte innretning kan bli funnet i U.S. patent nr. 3.658.149, og et eksempel på sistnevnte innretning kan blå funnet i U.S. patent nr. 4.193.472.

Åpne kanoner som benytter høytrykk komprimerte gasser i steden for en eksplosiv blanding, har fått en utbredt anvendelse. Typiske konstruksjoner for åpne kompressjonsgass-kanoner er beskrevet i U.S. patentene nr. 3.653.460 og nr. 4.141.431. Disse kanonene anvender to trykkammer, dvs. et styrekammer og et gassholdekammer, som er tettet ved en spoleformet ventil eller skive. Kanonen ble avfyrt ved plutselig frigjøring av gass fra styrekammeret. Gassen i gassholdingskammeret tvinger skiven inn i styrekammeret og åpner derved samtidig ut-løpsportene. Disse, portene tillater den lagrede gassen i holdekammeret å eksplosivt bli ført inn i vannet. Styrekammeret blir så gjengitt et overtrykk, som derved beveger skiven tilbake i en stilling som tetter gassholde-kammeret. Kanonen er nu igjen klar for "avfyring".

Kanoner som anvender denne konstruksjonen har visse ulemper som er heller vanskelig å korrigere. Perioden i løpet av hvilken utløpsportene er åpne etter utslippet av startgassutbruddet er en periode hvor noen nyttig operasjon ikke blir utført. Startgassutbruddet gjennom utløpsporten er den som frembringer den nyttige delen av sjokkbølgen.. Gassen som går tapt ut gjennom utløpsporten i løpet av tilbakeinnstillingen av skyveren er bortkastet. Innretningen ifølge 'oppfinnelsen forbruker en betydelig mindre mengde med komprimert gass enn de tidligere kjente innretningene som har en skyver som må tilbakestilles før selve avfyringen. Den mekaniske spenningen på skiven ifølge oppfinnelsen er mye mindre enn den tilbakegående skyveren ved tidligere kjente innretninger. En komprimert gasskanon som eliminerer flere problemer

i forbindelse med tidligere kjente kanoner er beskrevet i U.S. patent nr. 4.180.139. Dette patentet beskriver

kanonen som har et enkelt sylindrisk gasskammer, med sentrale utløpsporter rundt dens periferi. Innsiden av gasskammeret har en bevegelig skyveinnretning, en såkalt skyttel, som også har porter om dens senter. Når skyttelen blir beveget fra ene enden av gasskammeret til den andre enden via påvirkningen av en innebygget drivinnretning,

vil portene i skyverinnretningen øyeblikkelig inberettes med de i gasskammerets vegg og tillate at en mengde av komprimert gass unnslipper. Så snart skyveren når den andre enden er kanonen i stillingen.for "avfyringen" og venter kun på oppbyggingen av trykket i gasskammeret og påvirkningsmekanismen. Selv om denne anordningen har et antall fordeler i forhold til tidligere kjente innretninger, f.eks. effektivt komprimerte gassbruk, geometrien til anordningen uttrykker enhver fornuftig enkel endring ved frekvensens og spektrumets fordeling av sonarpulsen som blir. produsert. De to fysiske dimensjonene til kanonen,

dvs. utløpsportgeometrien og gasskammerstørrelsen, som definerer signaturen til sonarpulsen kan ikke bli endret i noen stor utstrekning.

Foreliggende oppfinnelse er ikke bare ment

å eliminere ventilinnretningen som må reversere seg selv før ny trykkoppbygning og avfyring, men gjør det dessuten

mulig å lett modifisere sonarsignaturen dersom dette skulle være ønskelig.

Den seismiske kilden ifølge oppfinnelsen

har to trykkflasker eller kammer anordnet på motsatte ender av kanonrammen. De to kamrene blir samtidig gitt overtrykk og eksplosivt trykkavlastet i løpet av påvirkningen av en skyttelventil anordnet :i kanonrammen. Skyttelen er av en spesiell konstruksjon i og med at den i og for seg har. seks . stempler. De midtre to stempler danner styreseksjonen til skyttelen. Rommet mellom disse midtstemplene blir holdt ved et bestemt trykk. En styregasstrøm blir vekselvis rettet mot det ene eller det andre av utsiktsflåtene til styrestemplene. Vekslingen bevirker at skyttelen beveges fra den ene enden av dens arbeidslag til den andre. De andre fire stemplene på skyttelen, to ved hver ende, er anordnet slik at de tetter begge trykkamrene kuriehår skyttelen er ved enden av dens arbeidslag. Den seismiske pulsen blir frembragt i løpet av skyttelens overgang ved utslipp av trykkgass fra det for øyeblikket udekkede kammer gjennom spesielt anordnede utløpsporter. D

Denne anordningen er enkel og pålitelig.

Den har få bevegelige deler. Ulik tidligere kjente gasskanoner beskrevet tidligere og i alminnelighet benyttet i industrien har denne kanonen et skyttelstempel som ikke må gå frem og tilbake ved hver avfyring-. Skyttelen tetter trykkamrene ved begge endene av dets arbeidslag. Trykk-kamrene dg utløpsportene kan endæes slik at.strukturen til sonarspektrene lett kan modifiseres.

Oppfinnelsen skal nu beskrives nærmere

med henvisning til tegningene, hvor:

Fig. 1 viser etsskjematisk tverrsnitt av gasskanonen ifølge oppfinnelsen, idet skyttelen er vist ved den venstre enden av dets arbeidslag.' Fig. 2 viser anordningen på fig. 1 etter avfyringen og med skyttelen ved den høyre enden av dens arbéidslag.

Den foretrukne utførelsesformen av den gassdrevne seismiske anordningen har to gasskammeranordnet ved motsatte ender av kanonrammen for å oppta trykkgassen benyttet ved frembringelse av sonarpulsen. Anordningen'har en skyttel med seks stempel i et stykke, som beveges frem og tilbake i kanonrammen idet den utfører styre og tetnings-funksjonen. De midtre to stemplene styrer skyttelens bevegelse ved manuell frembringelse av trykkubalanse på disse stemplene. De andre fire stemplene utfører funksjonen med å tette gasskamrene når skyttelen er ved en av dens arbeidslags ender.

Styregassen vekselvis tilført den motsatte enden av styrestemplet blir manuelt omkoblet ved bruk- av en ytre ventilinnretning.. Det er denne omkoblingen som avfyrer anordningen ved at skyttelen kan bevege seg i sin arbeidslengde og frigjøre den komprimerte gassen i gasskamrene.

Skyttelen 17 har en aksel, ved den første og andre ende. Uttrykkene "indre" og "ytre" henviser til. retningen mot eller bort fra midtpunktet til akselens langsgående akse. De seks- stemplene anordnet på akselen skulle være anordnet symmetrisk om senteret- til dens langsgående akse. Skyttelsen beveger seg frem og tilbake en kjent avstand som arbeidsslag. Som nevnt ovenfor er de midtstemplene styrestempler, hvis funksjon er å bevege skyttelen gjennom dens arbeidsslag som følge av ytre manuelle påvirkninger. De fire ytre stemplene drives kun for å tette trykkamrene. De seks stemplene er anordnet på akselen på- denne måten: første ytre tetningsstempel 1 og andre ytre tetningsstempel 4 er anordnet ved eller nær de respektive endene til skyttelen.. Den indre flaten til første ytre tetningsstempel 1 er ment å ligge an mot tetningen 35 anordnet på den ytre tetningsflaten 33 til den første skulderen 31. Ved den motsatte ende av skyttelens arbeidslag ligger den indre flaten til det ytre tetningsstemplet 4 mot tetningen 36 anordnet på den ytre tetningsflaten 34 til skulderen 32. De indre flatene til disse ytre tetningsstemplene kan være utformet på enhver egnet måte. Omkrets-forløpende spor, rygger, kombinasjoner av disse eller kun en flat overflate kan være ønskelig avhengig av tetningstypen, eller nærmere beskrevet nedenfor, anvendt ved skulderen 31 og 32.

Et første indre tetningsstempel. 2 og- et andre indre tetningsstempel 3 er anordnet slik at deres ytre eller tettende, flater er en arbeidsslaglengde pa innsiden av de indre tetningsflåtene til deres respektive ytre tetningsstempler. Disse indre tetningsstemplene har ytre tetningsflater beregnet for å ligge, an avvekslende på de indre sider eller flater 56, 55 til skuldrene 31 og 32. De indre tetningsflåtene 56, 55 kan inbefatte tetningene 58,57.

Kun en av de indre tetningsstemplene ligger an mot en indre tetningsflate av skuldrene 31 og 3 2 til enhver tid. Disse stemplene kan ha maskinerte ytre kanter 37 og 46. De maskinerte ytre kantene gir en støtdemper-retning mot overflatene 39, 38 som er anordnet på inner-siden av den seismiske kildens tilliggende skulder 31 og 32.

De virksomme overflateområdene til hver av første og andre indre og ytre tetningsstempler skulle i det vesentlige være lik hverandre. På fig. 1 er f.eks. første indre tetningsstempel 2 i anlegg mot tetningen 58

ved skulderen 31 mens det ytre tetningsstempel 4 er i anlegg mot tetningen. 36 i skulder m& 2. Det er ment at kreftene mot disse to stemplene som følge av tilført gass-trykk skal i det vesentlige balansere. Denne balanseringen kan bli tilveiebragt ved å benytte O-ringer av samme diameter som tetningen 36 og 58. Tetningen 35 og 57 skulle likeledes ha samme diameter som de til 36 og 58. Trykkene i volumene 11 og 18 (i kanonrammen 43) kan være lik før avfyringen siden samme gasskilde, via de to forskjellige banene er beskrevet nedenfor, kan mate begge sidene av styrestemplet 6.

De øvrige to stemplene er først styrestempel 5 anordnet mot første enden av akselen og et andre styrestempel 6 anordnet mot den andre ende av akselen og innenfor de respektive indre tetningsstemplene. De to styrestemplene kan ha ytre tetningsflater tilpasset på samme måte som tet-nings flatene til de indre og ytre tetningsstemplene, for å ligge an mot tetningen 40, som kan være elastiske 0-ringer anordnet på endeveggene 42, 41 til kanonrammen 43. Styrestemplene kan også ha tetninger 45, 44, f.eks. metallstempel-ringer eller 0-ringer ved kantene til stemplene. I ethvert tilfelle er begge styrestemplene anordnet rommessig med lik-avstand fra senteret til akselens langsgående akse.

For å øke styrbarheten og reaksjonstiden er det ønskelig at styrestemplene har større effektive overflateområder enn tetningsstemplene.

Dersom tetningene er anordnet ved endeveggene 42, 41 til kanonrammen, er styrestemplene med avstand anordnet slik at de ytre tetningsflåtene til disse stemplene er en arbeidsslaglengde fra hverandre. Dersom styrestemplene benytter kun kantetetningene 45, 4 4 for å utføre deres funksjon er enhver arbeidsmulig styrestempel-anbringelse tillatelig. Likeledes er ved enden av skyttelens arbeidsslag trykkene i volumene 11 og 21 like.

Skyttelen har en gasspassasje 46 som går i den aksiale lengderetningen av akselen. Det er anordnet en innløpsåpning 14 mellom styrestempelent 5 og 6 og i kommunikasjon mellom gasspassasjen 46 og utsiden av akselen.

Den seismiske kilden inbefatter også første og andre gasslagringsenheter eller innretninger. Den første gasslagringsenheten har et første trykkammer 50. Den har en diameter større enn den til det første ytre tetningsstempel 1 og omhyller et gassvolum 12. Det første trykkammer 50 kan være utvekslbart, f.eks. ved hjelp av en en gjenget forbindelse 52. Den første gasslagerinnretningen inbefatter også den første skulderen 31 med dens ytre tetningsflate 33, ytre tetning 35, indre tetningsflate 56

og indre tetning 58. Passasjen mellom skulder 31 og akselen

til skyveren 17.kan være av en tilstrekkelig størrelse for å tillate lett utskiftning av gass lagret i trykkammer 50 ved avfyring.

Den første gasslagringsenheten kan om ønskelig ha et boret område 39 som passer tett på den ytre diameteren til det indre tetningsstempelet 2, som derpå gir noe dempning til skyttelens bevegelse når det indre tetningsstempelet 2 nærmer seg den indre tetningsflaten 56. De første.gassutløpsportene 19 er anordnet tilliggende boringsområdet 39. Størrelsen og antallet av gassuløps-porter 19 er blant de fysiske variable til den seismiske kilden som bestemmer frekvensspektret på signaturen til sonarpulsen. Det er ment at størrelsen av utløpsportene ifølge oppfinnelsen kan ble endret, f.eks. ved å innføre gjengede innsetningsinnretninger, boret med egnet port-størrelse, på steder for dette formål. Det er ikke nød-vendig, ved flere utløpsborter, at hver port er av samme størrelse.

Den andre gasslagringsenheten er anordnet ved den motsatte enden av skyttelen 17 fra den første gasslagingsenheten og er fremstillet av komponenter som har samme funksjon som komponentene med samme navn i den første lagingsinnretningen, dvs. lagringsinnretningen har et annet trykkammer 60 omhyllende gassvolumet 13, gjenget forbindelse 59, boringsområde 38, utløpsporter 54, og skulder 32 som har ytre tetningsflater 34, ytre tetning 36, indre tetningsflate 55 og indre tetning 57..

Kanonrammen 4 3 virker som et styrekammer og har hull ved dens motsatte ender, tilliggende den første og andre gasslagringsenheten, idet de har en slik størrelse at de tillater aksial bevegelse av skyttelakselen i løpet av arbeidslaget. Tetningene 60, 61, som kan være elastiske 0-ringer, kan være anordnet i hele innretningen for å forhindre lekkasje av høytrykksgassen langs skyttelakselen inn i utløpsportområdet. Kanonrammen 4 3 har en innvendig diameter stramt tilpasset den ytre diameteren til første styrestempel 5 og det andre styrestempel 6. Trykkgass blir innført i kanonrammen 43 på tre måter. Gassen tilslutt ladet i første<p>g andre trykkammer 50, 60 via innføringshull 14 og gasspassasjen 46 ble ført. bragt inn i kanonrammen 43 gjennom et gassladeinnløp 10. Gassladeinnløpet 10 er fortrinnsvis anordnet ved det tilnærmet langsgående aksiale senter til kanonrammen. 43. Plasseringen av gasskammer-innløpet er kritisk kun i den grad at det må" forbli mellom styrestemplet 5,6 hele tiden i løpet av skyttelarbeidsslaget for derved å tilveiebringe åpen passasje av gass inn i både det første og andre trykkammeret 50, 60.

Styregass blir innført vekselvis gjennom første styregassledningsl6 som åpent avsluttes ved første ende 43 til kanonrammen 43 og en andre styregassledning 15, som åpent avsluttes ved den andre enden 41 til kanonrammen. 43. Ved utførelsesformen vist på fig. 1, bærer kanonrammen den første og andre gasslagringsenheten.

Ventilen nødvendig for å koble om styregassen i innløpet 7 fra et styrestempel til et annet kan bli utført på enkel måte. Ved en foretrukket utførelsesform er vist en fireveis ventil 9. Dreiing av ventilen 9 vil vekselvis rette gass som kommer fra styregassirinløpet7 gjennom enten styregassledning 15 eller styregassledningen 16. Ventilen 9 tillater samtidig at styregassledningen som ikkke er benyttet for styregassmating kan bli benyttet for å

rette utløpsstyregass gjennom reguleringsventilen 20. Reguleringsventilen 20 kan ved riktig justering synkroni-sere den seismiske kilden med andre benyttet i en rekke med seismiske kilder. Reguleringsventilen 20 tillater også en viss grad av innstilling av den seismiske pulssignaturen via reguleringen av styregassen og ved å gjøre bevegelsen til skyttelen langsommere. Dette endrer igjen hastigheten ved hvilken gassen i volumet 12, 13 unnslipper gjennom utløpsportene 19, 54.

Fireveis ventilen 9 og reguleringsventilen 20 er ikke et kritisk trekk ved foreliggende oppfinnelse. Andre ventilanordninger, f.eks. fleregangsventiler i kombi-nasjon med kontrolluftningsventiler for hver styregassledning 15, 16 er ment å ligge innenfor rammen av oppfinnelsen.

Operasjonen av innretningen ifølge oppfinnelsen er i prinsippet svært enkelt. Fig. 1 viser stillingen til skyttelen 17 mellom skuddene. Høytrykksgass, fortrinnsvis luft, blir kontinuerlig matet inn i volumet 11 gjennom gassladningsinnløpet 10. Gassen fortsetter dessuten inn i volumene 12 og 13 gjennom åpningen 14 og gasspassasjen 46. Styregass, generelt ved samme trykk som den som er ført ■ inn i gassladeinnløpet 10, går gjennom kammeret 18 gjennom styregassinnløpet 7, fireveisventilen 9, og styregassledning 15. Når gasstrykket i hvert av volumene 11, 12, 13 og 18 når den ønskede verdien, som ofte er den til gass-kilden, er kanonen klar for avfyring. Ved dette punktet fastholder gassen i volumet 18 skyttelen mot venstre og opprettholder derfor tetningsstemplene 2 og 4 mot deres respektive tetninger.

Ved å snu fireveis ventilen 9 til stillingen vist på fig. 2 blir gassen i volumet 18 frigjort gjennom ventilen 9 og reguleringsventilen 20 inn i et område med redusert trykk, f.eks. omgivende vann. Samtidig går styregass inn i volumet 21 gjennom gassinnløpet 7,

fireveis ventilen 9, og styregassledning 16. Gassen som går inn i volumet 21 tenderer til å skyve skyttelen mot høyre og løfter derfor stemplet 2 og 4 fra deres tetninger og avfyrer kanonen ved at trykkgass i trykkamrene unnslipper gjennom deres respektive utløpsporter.

Når skyttelen 17 når den andre enden av dets arbeidsslag, som vist på fig. 2, ligger ytre tetningsstempel 1 mot dets tetning 3 5 og stemplet 3 vil ligge an mot dets tetning 57 ved skulderen 32. Trykkene til gass- volumene 1 1_, 12 og 13Haut jevn es og hår deres maksimum og. anordningen er igjen klar til avfyring. Det "skai- "n^v-né-s^a-t^-oveiHÆvnrté^-^^skifiveise med henvisning til tegningene er kun for å forklare oppfinnelsen. Forskjellige endringer i størrelse,form, konstruksjonsmateriale og sammenstilling såvel som detaljer ved den viste anordningen kan bli utført innenfor rammen av oppfinnelsen som det fremgår i kravene.

Claims (21)

1. Innretning for frembringelse av sjokkbølge i en væske,karakterisert ved en første og andre gasslagringsinnretning anordnet ved motsatte ender av en skyttel, og en skyttelinnretning som kan beveges over et arbeidslag, og som samtidig kan tette gass i både en første og andre gasslagringsinnretning - ved hver ende av arbiedslaget og som kan frigjøre den lagrede gassen gjennom utløpsporter i løpet av arbeidsslaget, og styreinnretning for å bevege skyttelinnretningen i løpet av arbeidsslaget, og en høytrykksgasskilde for frembringelse av gass til den første og andre gasslagringsinnretningen.

2. Innretning ifølge krav 1, Karakterisert ved at den første og andre gasslagringsinnretningen er utskiftbar.

3. Innretning ifølge krav 1,karakterisert vedat den første og andre gasslagringsinnretningen er tettet ved hjelp av stempler på skyttelsen.

4. Innretning ifølge krav 1 eller 3,karakterisert vedat styreinnretningen er to i hovedsaken sirulerer syrestempel som har indre og ytre flater og anordnet konsentrisk på skyttelsen anordnet i et sentralt.hus, idet sentralhuset har to styregassinnløp<p>g et gassladeinnløp, og at to styregassinnløp er anordnet vekselvis for å tillate styregass som reaksjon på ventilinnretningen i styrehuset mot en av styrestemplene, og at gassutladningsinnløpet er anordnet for. å opprettholde et trykk mot styrestemplene motsatt av stempelsidene til hvilke styregassen blir tilført, og at ventilinnretningen er tilpasset til åg alternativt mate styregass til en av styre-gassinnløpene mens den andre blir ventilert.

5. Innretning ifølge krav .4,karakterisert vedat ventilinnretningen er en fireveisventil.

6. Innretning ifølge krav 5,karakterisert veden ventilinnretning som cogsa inbefatter en reguleringsventil som kan regulere styregassen når den ventileres.

7. Innretning for frembringelse av en sjokkbølge i en væske, k a r a k .t e r i s-~e r t ved en første og andre utskiftbar gasslagringsinnretning for lagring av en gassladning og anordnet ved en motsatte ende av skyttelsen som har en midtaksel, og en skyttelinnretning som er bevegelig over et arbeidslag-, idet den samtidig kan tette gassladningen i både første og andre gasslagerinnretning ved hver ende av arbeidsslaget, og som kan frigjøre den-lagrede gassladningen gjennom utløpsportinnretninger i løpet av arbeidsslaget, og ved en styreinnretning for å bevege skyttetinnretningen gjennom arbeidsslaget.

8. Innretning ifølge krav 7,karakterisert vedat skyttelsentralakselen har en passasje gjennom dens akse tilpasset til å tillate gassladningen å passere inn i første og andre gasslagerinnretning..

9. Innretning ifølge krav 8,karakterisert vedat første og andre gasslagringsinnretning er tettet ved hjelp av stempler på sentralakselen.

10. Innretning ifølge krav 8 eller 9,karakterisert vedat styreinnretningen innenfor de to i hovedsaken sirkulerende styrestempel som har indre og ytre flater anordnet konsentrisk om den sentrale akselen anordnet i sentralhus, idet sentralhuset har to styregassinnløp og et gassutladningsløp, at de to styregassinnløpene er anordnet alternativt for å tili late styregass som reaksjon på ventilinnretningen å passere inn i styrehuset mot en av styrestemplene, og- at gassladeinnløpet er anordnet for å opprettholde trykket mot styrestemplene motsatt av siden til styrestemplene mot hvilket styregassen blir tilført, og at ventilinnretningen er tilpasset til alternativt å mate styregass til et styregassinnløp mens det andre ventileres.

11. Innretning ifølge krav 10,karakterisert vedat ventilinnretningen er en fireveisventil.

12. Innretning•ifølge krav 11,karakterisert vedat ventilinnretningen inbefatter en reguleringsventil som kan regulere styregassen når den ventileres.

13. Pneumatisk innretning for frembringelse av en sjokkbølge i en væske,karakterisert veden skyttel bevegelig over et arbeidsslag som har en sentral skyttelaksel med en akse, første og-andre ytre tetningsstempel anordnet aksialt på akselen i. nærheten av dens. motsatte ende og hvor hver av de første og andre ytre tetningsstemplene har en indre flate, og første og andre indre tetningsstempler anordnet aksialt på skyttelakselen henholdsvis tilliggende og i det indre av det første.og andre ytre tetningsstempel og hvor hvert av første og andre indre tetningsstempel- har den ytre flate, og første og andre styrestempel anordnet aksialt på akselen, henholdsvis tilliggende og indre av første og andre indre tetningsstempel, idet hvert av det første og,andre styrestempel har en ytre flate, som er i en lik avstand fra midtpunkt til skyttelakselen, vesentlig rund og med samme diameter, og stempel som er anordnet med avstand på skyttelakselen slik at avstanden mellom den indre flaten til det første ytre tetningsstempel og den ytre flaten til det første indre tetningsstempel, den indre flaten til det andre ytre tetningsstempel og den ytre flaten til det andre indre tetningsstempelet og den ytre flaten til det første styrestempelet og den ytre flaten til det andre styrestempelet er i det vesentlige av samme arbeidsslaglengde, og en gasspassasje som forløper i den aksiale lengden av skyttelakselen , og en passasje anordnet'på akselen mellom første og andre styrestempel som forbinder utsiden av skyttelakselen med gasspassasjen, og en første gasslagringsinnretning anordnet på akselen dannet ved hjelp av skyttelakselen ved første endén av styrekammerinnretningen og anordnet om det første ytre tetningsstempel og det første indre tetningsstempel og som har et første gasskammer med vegger, en ytre ende, avsluttet ved en indre ende ved hjelp av en første skulder, og anordnet o om det første ytre tetningsstempel, og en første skulder som har en ytre tetningsflate tilpasset til I det vesentlige å tette mot den indre flaten til det første ytre tetningsstempel, en indre tetningsflate tilpasset til i det vesentlige å tette mot den ytre flaten, til det første indre tetningsstempel, og en åpning om akselen til skyttelakselen større enn. skyttelakselen, og første utløpsport innretning anordnet mellom den første skulder og den første enden av et styrekammer, en andre gasslagerinnretning anordnet om akselen dannet av skyttelakselen til den andre enden av styrekammerinnretningen anordnet om det andre ytre tetningsstempel og det andre indre tetningsstempelet som har et andre gasskammer med vegger, en ytre ende, avsluttet ved en indre ende ved hjelp av en a andre skulder, og anordnet om det andre ytre tetningsstempel, og en andre skulder som har en ytre tetningsflate tilpasset til i hovedsaken å tette mot en indre flate til det andre ytre tetningsstempel, en indre tetningsflate tilpasset til i hovedsaken å tette mot den ytre flaten til det andre indre tetningsstempel, og en åpning om akselen til skyttelakselen større enn skyttelakselen, og en andre utløpsport anordnet mellom den andre skulder og den andre enden av styrekammeret, et styrekammer som har en indre vegg i hovedsaken sirkulær, parallell med akselen til skyttelakselen, tilpasset til å passe med første og andre styrestempler og som har et gassladningsinnløp i en midtstilling av veggen, og en første ende som har åpnet avsluttet deri en første styregassledning, et hull tilpasset for aksial passasje av skyttelakselen mellom første styrestempel og første indre tetningsstempel, gasstetningsinnretning i" hullet som hovedsakelig forhindrer passasjen av gass gjennom hullet, og en andre ende som har åpent avsluttet deri en andre styregassledning, et hull tilpasset for aksial passasje av skyttelakselen mellom det andre styrestempel og det andre indre tetningsstempel, gasstetningsinnretning i hullet som hovedsakelig forhindre passasje av gass gjennom hullet, og en styreventilinn- retning som kan alternativt regulere trykkgass gjennom den første styregassledningen mens den samtidig-ventilerer gass fra den andre styregassledningen eller dirigerer trykkgass gjennom den andre styregassledningen som samtidig ventilerer gass fra den første styregassledningen.

14. Innretning ifølge krav 13,karakterisert vedat gasstetningsinnretningen er in-befattet ved den første og andre enden i styrekammeret.

15. Innretning ifølge krav 13,karakterisert vedat tetningsinnretningen er ved kanten av det første og andre styrestempel.

16. Innretning ifølge krav 15,karakterisert vedat gasstetningsinnretningen inbefatter ekspansjonsringer.

17. Innretning ifølge krav 13,karakterisert vedat styreventilinnretningen inneholder en reguleringsventil som kan styre gassen som unnslipper fra alternativt den første og andre styregassledningen .

18. Innretning ifølge krav 13,karakterisert vedat den første og andre skulder har tetningsinnretninger anbragt ved deres indre og ytre tetningsflater.

19. Innretning ifølge krav 14, 15 eller 18,karakterisert vedat gasstetningsinnretningen er 0-ringer.

20. Innretning ifølge krav 13,karakterisert vedat det første og andre indre tetningsstempel er i hovedsaken rundt med kanter konsentrisk om skyttelakselen og at hver av første og andre, gasslagerinnretning i tillegg har en boring tilliggende til de respektive indre tetningsflater til første og andre skulder og tilpasset til å passe tett om de respektive ytre kantene til det første og andre innretningsstempel, idet boringene virker som en støtdemper i løpet av skyttel-arbeidslaget.

21. Innretning ifølge krav 13,karakterisert vedat det-første og andre gasskammer er fjern-bart anordnet.