NO791298L - Fremgangsmaate til fremstilling av kromon-2-karboksylsyrer - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av kromon-2-karboksylsyrer.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av kromon-2-karboksylsyrer.

Kromon-2-karboksylsyrer har vanligvis vært fremstillet fra de tilsvarende o-hydroksyacetofenoner.

Ofte har imidlertid disse utgangsforbindelsene ikke vært

lett tilgjengelige, mens man har hatt lettere adgang til andre derivater, f.eks. de tilsvarende o-hydroksykarboksylsyrer. Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en fremgangsmåte for fremstilling av kromon-2-karboksylsyrer fra slike derivater på en direkte måte med meget få mellomtrinn.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer

således en fremgangsmåte for fremstilling av en kromon-2-karboksylsyre som inbefatter at man reagerer et 2'-hydroksy-2-alkylsulfinylacetofenon, forutsatt at denne forbindelses alkylgruppe ikke har noe fritt hydrogenatom på p-karbonatomet (når dette er tilstede), eller 2'-hydroksy-2-fenylsulfinyl-acetof enon med glyoksylsyre i nærvær av en base, hvorved man får den foronskede forbindelse.

Acetofenonutgangsforbindelsen kan være substituert eller usubstituert alt etter onske, for å få et passende substituert eller usubstituert kromonprodukt. Utgangsproduktene er fortrinnsvis et 2'-hydroksy-2-metylsulfi-nylacetofenon. Når man imidlertid bruker et 2-fenylsulfinylaceto-fenon, så er 2-fenylgruppen fortrinnsvis usubstituert, skjont det er mulig hvis det er onskelig, at gruppen er substituert med et eller flere halogenatomer (f.eks. klor) eller en Cl til C4 alkylgruppe eller alkoksygruppe (f.eks. metyl eller metoksy).

Den anvendte basen er fortrinnsvis et amin, spesielt et sekundært amin, så som piperidin, morfolin eller

dibutylarain.

Reaksjonen kan hensiktsmessig utfores i et opplosningsmiddel eller et suspenderende medium som er inert under de anvendte reaksjonsbetingelser, f. eks. et hoytkokende aromatisk hydrokarbon, så som toluen. Reaksjonstemperaturen er fortrinnsvis fra romtemperatur (10°C) til l60°C, mere spesielt fra 60 til 130°C.

Forbindelser fremstillet ved den foreliggende fremgangsmåte har fortrinnsvis folgende formel:

(hvor: (i) R representerer hydrogen eller hydroksy, 2 3 Æ R og Br tilsammen representerer tetrametylen, og R^" representerer n-propyl; eller (ii) R 1 representerer hydrogen, R 2 og RJ3 tilsammen representerer en gruppe -C0CH=C(COgHj-O-, og R^ representerer n-propyl; eller (iii)) R"*" representerer en gruppe med formelen:

og R , B<J>og Br alle representerer hydrogen).

For å få fremstillet forbindelser med formel

I (i), så kan acetofenon-utgangsforbindelsen ha folgende formel:

(hvor'R''.representerer alkyl uten eventuelt frie hydrogenatomer på (3-karbonatomet, når dette er tilstede, eller fenyl som kan være usubstituert eller substituert med en eller flere halogenatomer eller C 1 til 4 alkyl eller alkoksygrupper, og X

enten representerer hydrogen for å gi en forbindelse hvor R"<*>"representerer hydrogen, som så kan omdannes, hvis dette er onskelig, til den tilsvarende forbindelse hvor R"<*>"representerer hydroksy, eller representerer en blokkert hydroksygruppe for å, få den blokkerte hydroksyanalogen til forbindelsen hvor R"*" representerer hydroksy, som kan behandles etterpå for å fjerne den blokkerende gruppen). Når det er onskelig å omdanne produktet hvor R"<*>"representerer hydrogen til den tilsvarende forbindelsen hvor R"<*>"representerer hydroksy, så kan dette oppnås f.eks.

på vanlig måte ved nitrering/reduksjon/diazotering/hydrolyse. Fjerning av den blokkerende gruppen hvor R^"representerer blokkert hydroksy kan oppnås på vanlig måte, f.eks. ved hjelp av hydrolyse.

For å fremstille forbindelsen med formel

I (ii) så kan acetofenon-utgangsforbindelsen ha folgende formel: (hvor R er som definert tidligere, og S og R 6 enten tilsammen representerer en kjede -COCH-C(Y)-0- (hvor Y representerer karboksy eller forestret karboksy) eller henholdsvis gruppene

og -0H hvor R er som definert tidligere).

For å fremstille en forbindelse med formel 1 (iii) så kan acetofenon-utgangsforbindelsen ha folgende formel:

(hvor R, R; 5 og R 6 er som definert tidligere).

Hvor Y i enhver av de ovennevnte formler representerer forestret karboksy, så er produktet en ester som må hydrolyseres for å gi den foronskede forbindelse med formel I.

Forbindelsene med formel II, III og IV er

i seg selv nye forbindelser, og foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også den som sådan.

Oppfinnelsen tilveiebringer videre en fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser med formel I,

hvor en forbindelse med formel II, III eller IV reageres med en glyoksylsyreester i et egnet opplosningsmiddel og i nærvær av en egnet katalysator, fulgt av en cyklisering, og i de til-felle hvor produktet er en ester, av en hydrolyse, hvorved man får den foronskede forbindelse med formel I.

Kondensasjonen med glyoksylsyreestere blir fortrinnsvis katalysert ved en passende Knoevenagel-reaksjons-katalysator, f.eks. en base, så som natriumacetat eller amin, f.eks. piperidin, morfolin eller trietylamin, og er fortrinnsvis utfort i et egnet opplosningsmiddel som er inert under de anvendte betingelser, dvs. pyridin eller kloroform. Cykliseringen kan også syrekatalyseres, f.eks. av en Lewis-syre, så som bortrifluorid.

Hydrolysen av den fremstilte esteren kan hensiktsmessig utfores ved hjelp av en base, f.eks. en alkali-metallbase, som natriumhydroksyd, fulgt av en surgjoring,

eller direkte ved hjelp av en syre, så som saltsyre eller hydrobromsyre.

De nevnte 2 1-hydroksy-2-alkylsulfinylacetofenoner eller 2T<->hydroksy-2-fenylsulfinylacetofenon-utgangsforbindelsen i alle de ovenfor nevnte fremgangsmåter kan fremstilles ved en fremgangsmåte hvor den tilsvarende 2-alkoksykarbonylfenol omsettes under passende betingelser med et anion med formelen ^CHgSOR (hvor R er som definert tidligere). Lignende reaksjoner er blitt beskrevet i litteraturen.

Forbindelsene med formel II, III og IV kan således henholdsvis fremstilles fra forbindelser med formel Ila, Illa og IVa:

(hvor X er som definert ovenfor, R^ representerer alkyl med

r8 9

fra 1 til o karbonatomer, og R og R^ enten representerer grupper som er definert tidligere for Ry S og R 6 eller henholdsvis representerer grupper -COOR7 1 og -0H hvor R<7>' er som definert tidligere).

Forbindelsene med formel Ila, Illa og IVa er i seg selv enten kjente forbindelser, eller kan fremstilles ved fremgangsmåter som er analoge til de som er kjente for fremstillingen av lignende forbindelser.

De folgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.

Eksempel 1

4-- okso- 4- H- l- benzopyran- 2- karboksylsyre

2,97 g 2'-hydroksy-2-metylsulfinylacetofenon ble suspendert i 20 ml toluen, og behandlet med 1,26 g piperidin. 1,56 g glyoksylsyréhydrat ble så tilsatt, og blandingen kokt under tilbakelop i 2 timer, deretter avkjolt og helt over i 100 ml etylacetat. Den organiske opplosning ble vasket med vann og så ekstrahert med en mettet natriumbikarbonatopplosning. Den vandige opplosning ble så surgjort og ekstrahert med etylacetat. Torking og fordamping ga et klebrig fast stoff som

ble behandlet med eter til det foronskede produkt som veide 0,34- g« Strukturen ble bekreftet ved massespektroskopi og kjernemagnetisk resonansspetroskopi.

Eksempel 2

4-, 6- diokso- 10- propyl- 4. H, 6H- benzo/ l, 2- b : 5, 4- b ' 7dipyran- 2, 8-dikarboksylsyre

(a) 1, 5- diacetyl- 2, 4- dimetoksy- 3- propylbenzen

236 g 2,4-diacetyl-6-propylresorcinol ble opplost i 2 liter torr dimetylformamid som inneholdt 276 g suspendert kaliumkarbonat, 0,5 g kaliumiodid og 355 g metyliodid. Blandingen ble rort ved romtemperatur i 84 timer og deretter helt over i 10 liter vann og så ekstrahert med eter. Eter-opplosningen ble vasket med 10% natriumhydroksydopplosning,

så med vann og til slutt med natriumkloridopplosning.

Torking over magnesiumsulfat og fordampning ga undertittelforbindelsen som veide 231 g som en klebrig olje. Strukturen ble bekreftet ved NMR og massespetroskopi.

(b) 2, 4- dimetoksy- 3- propylbenzen- l, 5- dikarboksylsyre

87j5g brom ble tilsatt en opplosning av

88 g natriumhydroksyd i 364 ml vann avkjolt til 5°C, under

kraftig roring. Temperaturen ble hevet langsomt til 20°C, hvoretter man langsomt tilsatte 22,05 g 1,5-diacetyl-2,4-dimetoksy-3-propylbenzen i lopet av 5 minutter - under kraftig roring. Roringen ble fortsatt i 3>5time mens temperaturen

ble holdt på 25°C, hvis nodvendig med avkjoling. Oppløsningen ble så behandlet med et overskudd av natriumbisulfittopplos-

ning for å få vekk uomsatt hypobromitt, og den basiske opplosning ble ekstrahert over i eter, som så ble kastet. Den vandige fasen ble surgjort og ekstrahert med etylacetat.

Torking av den organiske opplosning og fordampning ga et

hvitt, fast stoff som veide 9j7g>og dets identitet som undertittelforbindelse ble bekreftet med NMR og massespektroskopi.

( c) Dimetyl 2, 4- dihydroksy- 3- propylbenzen 1, 5- dikarboksylat

9,6 g 2,4-dimetyl-3-propylbenzen-l,5-dikarboksylsyre ble suspendert i 100 ml torr metanol, og mettet med torr hydrogenkloridgass ved koking under tilbakelop i 30 minutter. Metanolen ble fjernet i vakuum, og residumet opplost i

200 ml kloroform. Etter avkjoling til -20°C tilsatte man under roring langsomt 25 ml bortriklorid. Reaksjonsblandingen ble hensatt for oppvarmning til romtemperatur over 18 timer,

og ble så helt over i 1 liter is-vann. Vann-kloroformblandingen ble kraftig rort i en time og den organiske fasen ble utskilt, vasket med mettet natriumbikarbonatopplosning og deretter med vann og så torket. En fordampning av 5j4g av undertittelforbindelsen som et hvitt faststoff. Strukturen ble bekreftet ved NMR spektroskopi.

(d) 2 , 4-- dihydroksy- l, 5- di( 2- metylsuIf inylacetyl )- 3- propylbenzen

5,36 g dimetyl-2,4-dihydroksy-3-propylbenzen-1,5-dikarboksylat ble opplost i et minimalt volum av torr dimetylsulfoksyd, og så tilsatt en opplosning fremstillet ved å suspen-dere 3>36 g natriumhydrid, fri for olje, i 80 ml torr dimetylsulfoksyd og så oppvarme suspensjonen til 70°C i en time, og så til 30°C under nitrogen og kraftig roring. Blandingen ble holdt på 70°C i l8 timer under nitrogen og roring, ble så avkjolt, og helt over i 1 liter is og vasket med dietyleter.

Den vandige opplosning ble surgjort til

pH6 med fortynnet saltsyre, og det resulterende bunnfall ble oppsamlet, vasket med vann og torket i vakuum. 3>6 g av undertittelforbindelsen ble identifisert ved NMR spektroskopi.

(e) 4, 6- diokso- 10- propyl- 4H, 6H- benzo/ T, 2- b : 5, 4- b Vdipyran^ . 8-dikarboksylsyre

3,6 g 2,4-dihydroksy-l,5-di-(2-metylsulfinylacetyl)-3-propylbenzen ble suspendert i 35 ml toluen og behandlet med 2,52 g piperidin. 3, 12 g glyoksylsyrehydrat ble tilsatt, og suspensjonen oppvarmet under koking med tilbakelop i 12 timer, ble så avkjolt og helt over i 200 ml etylacetat. Den organiske opplosning ble vasket med fortynnet saltsyre, så med vann og så med natriumkloridopplosning. Ekstraksjonen over i en natriumbikarbonatopplosning og så surgjoring, ga 0,72 g av et bunnfall som etter torking ble identifisert som undertittelforbindelsen ved hjelp av tynnskiktkromatografi og en infra-rod spektroskopisk sammenligning med autentisk materiale fremstillet ved en alternativ fremgangsmåte.

Eksempel 3 1« 3"- - bis ( 2- karboksykromon- 5- yloksy) - 2- hydroksypropan (a) 1, 3- bis( 3- hydroksy- 2- karbometoksyfenoksy)- 2- hydroksypropan l68 g metyl 2, 6-dihydroksybenzoat ble opplost i 1 liter metanol inneholdende 23 g natriummetal som man på forhånd hadde opplost. Etter roring ved 0°C l/2 time tilsatte man 46,25 g epiklorhydrin, og blandingen ble holdt på koking med tilbakelop i 6 timer. Etter avkjoling ble opp-løsningen mettet med torr hydrogenkloridgass, bunnfallet ble oppsamlet, vasket med metanol og så kastet. Filtratet ble konsentrert til 100 ml og det resulterende faste produkt ble oppsamlet og torket i vakuum hvorved man fikk 97,3 g av undertittelforbindelsen.

Strukturen ble bekreftet ved NMR spektroskopi.

(b) 1, 3- bis-( 3- hydroksy- 2- ( 2- metylsulfinylacetyl)- fenoksy)- 2-hydroksypropan

48 g av en ^ 0% oljedispersjon av natriumhydrid ble vasket fri for olje med 3X300 ml torr eter under nitrogen ved romtemperatur, og ble så dekket med $ 00 ml torr dimetylsulfoksyd. Den kraftig rorte suspensjonen ble under nitrogen oppvarmet til 70°C inntil man ikke kunne påvise noen ytterligere utvikling av hydrogen. Blandingen ble fortynnet med 50 ml torr tetrahydrofuran og så avkjolt til 30°c« En opplosning av 56 g 1,3-bis(3-hydroksy-2-metoksykarbonylfenoksy)-2-hydroksypropan i 250 ml torr tetrahydrofuran ble så tilsatt, og blandingen holdt

på 70°C i 18 timer.

Opplosningen ble helt over i 3 liter is

og fortynnet med fortynnet saltsyre til pH5« Det utfelte faste stoff ble oppsamlet og vasket med dietyleter, hvorved man fikk 19,7 g av undertittelforbindelsen som ble identifisert ved NMR-spektroskopi.

(c) 1, 3- bis( 2- karboksykromon-' 5- yloksy)- 2- hydroksypropan

4,84 g 1,3-bis(3-hydroksy-2-(2-metylsulfinylacetyl)fenoksy)-2-hydroksypropan ble suspendert i 40 ml toluen og behandlet med 2,52 g piperidin. 3,12 g glyoksylsyrehydrat ble så tilsatt, og blandingen kokt under tilbakelop i' 5 timer, ble så avkjolt og helt over'i 200 ml etylacetat. Den organiske opplosning ble vasket med vann og så ekstrahert over i en natriumbikarbonatopplosning. Surgjoringen av denne opplosningen gå en gelatinos suspensjon som ble sentrifugert, og det vandige overliggende lag ble helt av mens residumet ble vasket med vann (med sentrifugering for å utskille det faste stoff). Torking i vakuum ga 0,67 g av produktet som ble funnet identisk ved tynnskiktkromatografi, NMR og IR spektroskopi med en autentisk prove av forbindelsen fremstillet ved en alternativ syntesevei.

Eksempel 4

6, 7, 8, 9- tetrahydro- 4- okso- 10- propyl- 4H- nafto/ 2, 3- b7pyran- 2-karboksylsyre

(a) 3- acetyl- 5, 6, 7, 8- tetrahydro- 2- metoksy- lpropylnaftalen

232 g 3-acetyl-2-hydroksy-5,6,7,8-tetrahydro-1-propyl-naftalen, 276 g kaliumkarbonat, 200 g metyliodid og 1 liter dimetylformamid ble rort på et dampbad i 36 timer, så

avkjolt og så helt over i 6,5 liter vann. Bunnfallet ble oppsamlet og vasket med vann. Torking i vakuum gir 229 g av undertittelforbindelsen, og strukturen ble bekreftet ved NMR

og MS.

(b) 5, 6, 7, 8- tetrahydro- 3- metoksy- 4- propylnaftalen- 2- karbksylsyre

875 g brom ble tilsatt en opplosning av 880 g natriumhydroksyd i 3,64 1 vann avkjolt til 5°c under kraftig roring. Man lot temperaturen stige til 20°C, hvoretter man langsomt over 5 minutter og under kraftig roring tilsatte 220 g 3-acetyl-5,6,7,8-tetrahydro-2-metoksy-l-propylnaftalen. Roring ble fortsatt i 4 l/2 time mens man holdt temperaturen på 25°C,

ved hjelp av avkjoling hvis dette var nodvendig.

Opplosningen ble behandlet med et. overskudd

av en natriumbisulfitopplosning for å fjerne hypobromitet, og den vandige opplosning ble ekstrahert over i eter som så ble kastet. Den vandige fase ble surgjort og det utfelte faste stoff ble oppsamlet og vasket med vann. Torking i vakuum ga 151 g av undertittelforbindelsen som blekarakterisert vedNMR og MS.

(e) Metyl 5, 6, 7, 8- tetrahydro- 3- hydroksy- 4- propylnaftalen- 2-karboksylat

157 g av metoksy-syren fra trinn (b) ble

tilsatt 500 ml hydrojodsyre og holdt ved koking under tilbake-

lop i l8 timer, hvoretter blandingen ble avkjolt og helt over i 1 liter is-vann. Det utfelte faste stoff ble oppsamlet,

vasket med vann og torket. Det ble så opplost i 1 liter torr metanol og mettet med torr hydrogenkloridgass under koking med tilbakelop i 1 time. Opplosningsmidlet ble fjernet i vakuum,

og 112,6 g av residumet blekarakterisertsom undertittelforbindelsen ved NMR og IR spektroskopi.

(d) 5- f 6, 7 , 8- tetrahydro- 3- hydroksy- 2- metylsulfinylacetyl- 4-propyl- naftalen

l8 g, natriumhydrid fri for olje ble suspendert

i 200 ml torr dimetylsulfoksyd og holdt på 65-70°c i 2 timer under nitrogen. En opplosning av 62 g av hydroksyesteren fra trinn (c) i 50 ml torr dimetylsulfoksyd ble så tilsatt den avkjolte opplosningen av natriumhydridet ved 30°C. Blandingen ble så holdt på 70°C i 18 timer, avkjolt og helt over i 1 liter is. De vandige væsker ble vasket med eter og så surgjort til pH6. Det resulterende bunnfall ble oppsamlet og vasket med vann. Torking i vakuum ga 29,7 g av undertittelforbindelsenkarakterisertved NMR og MS.

(e) 6, 7, 8, 9- tetrahydro- 4- okso- 10- propyl- 4H- nafto/ 2, 3- b7pyran-2- karboksylsyre

2,94 g 5,6,7,8-tetrahydro-3-hydroksy-2-metylsulfinylacetyl-4-propyl-naftalen, 3,12 g glyoksylsyrehydrat,

2,52 g piperidin og 40 ml toluen ble rort og holdt på

koking under tilbakelop i 4 1/2 timer. Blandingen ble avkjolt og helt over i 200 ml etylacetat, og opplosningen ble vasket med vann, og så ekstrahert over i en natriumbikarbonatopplosning.

Surgjoring av denne ga et bunnfall som ble oppsamlet og omkrystallisert fra etanol. 0,95 g av produktet ble identifisert som tittelforbindelsen ved sammenligning med autentiske prover fremstillet ved en alternativ måte.

Eksempel 5

1, 3- bis( 2- karboksykromon- 5- yloksy)- 2- hydroksypropan (a) 1, 3- bis( 2- karboksykromon- 5- vloksy)- 2- hydroksypropan, di- n-butylester

4,84 g l,3-t>is(3-hydroksy-2-metylsulfinylacetyl-fenoksy)propan-2-ol i 100 ml kloroform ble behandlet med 4>4g butylglyoksylat i nærvær av litt natriumacetat i 4 timer. Opplosningsmidlet ble fjernet og residuumet renset ved kromatografi over silikagel med eter som elueringsmiddel. Hovedkomponenten av reaksjonsproduktblandingen, dvs. 2,03 g»ble opplost i 150 ml torr benzen og så behandlet med 0,35 g bDrtrifluorideterat. Etter koking i 3 timer ble blandingen avkjolt og helt over i 500 ml isvann. To-faseblandingen ble rort i 2 timer, den organiske opplosning ble utskilt, vasket med natriumkloridopplosning, torket og fordampet, hvorved man fikk 139 g av tittelforbindelsen. Strukturen ble bekreftet ved NMR og IR spektroskopi.

(b) 1, 3- bis( 2- karboksykrom- 5- yloksy)- 2- hydroksypropan

1,39 g av diesteren, 1,4 g natriumbikarbonat, 50 ml vann og 100 ml etanol ble kokt under tilbakelop i 4 l/2 timer. Blandingen ble avkjolt, og etanolen fjernet i vakuum. Surgjoring av den vandige opplosning gir et bunnfall som ble oppsamlet og torket, og man fikk 0,8 g. Dette produkt v.ar identisk med autentisk materiale fremstilt ved en alternativ fremgangsmåt e.

Claims (12)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en kromon-2-karboksylsyre, karakterisert ved at man reagerer et 2'-hydroksy-2-alkylsulfinylacetofenon, forutsatt at forbindelsens alkylgruppe ikke har noen frie hydrogenatomer på (3-karbonatomet (når et slikt er tilstede), eller et 2'-hydroksy-2-fenylsulfinylacetofenon med glyoksylsyre

i nærvær av en base, hvorved man får den foronskede forbindelse.

2. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved at produktet fremstillet ved fremgangsmåten er en forbindelse med formelen

hvor: (i) R representerer hydrogen eller hydroksy; R 2 og 'R^ 3 tilsammen representerer tetrametylen, og R^ å representerer n-propyl; eller (ii) R 1 representerer hydrogen, R 2 og RJ 3 tilsammen representerer en gruppe -C0CH=C(C02 H)-0-, og R^" representerer n-propyl; eller(iii) R"'" representerer en gruppe med formelen:

2 3 Æ og R , R-^ og R^" alle representerer hydrogen.

3. Fremgangsmåte ifolge krav 2, karakterisert ved at produktet fremstillet ved fremgangsmåten er en forbindelse definert under (i), og acetofenonutgangsforbindelsen har folgende formel:

(hvor R representerer alkyl uten eventuelle frie hydrogenatomer på P-karbonatomet, når dette er tilstede, eller fenyl som kan være usubstituert eller substituert med en eller flere halogenatomer eller Cl til C4- alkyl eller alkoksygrupper, og X representerer hydrogen eller blokkert hydroksy) og hvor X representerer blokkert hydroksy, hvoretter produktet blir behandlet for å fjerne den blokkerende gruppen.

4~ --■ Fremgangsmåte ifolge krav 2, karakterisert ved at produktet fremstillet ved fremgangsmåten er en forbindelse definert under (ii) og acetofenonutgangsforbindelsen har folgende formel:

(hvor R er som definert i krav 3 og R? og R enten tilsammen representerer en kjede -COCH=C(Y)0- hvor Y representerer karboksy eller fgrestret karboksy, eller henholdsvis represen terer gruppen R-^-CHg-CO- og -0H), hvoretter produktet hvor Y representerer forestret karboksy, blir hydrolysert til den tilsvarende forbindelsen med formel I.

5- Fremgangsmåte ifolge krav 2, karakterisert ved at produktet fremstillet ved fremgangsmåten er en forbindelse som definert i (iii) og acetofenonutgangsforbindelsen har folgende formel:

(. hvor R er som definert i krav 3> og R^ S og R 6 er som definert i krav 4)> hvoretter produktet hvor X representerer forestret karboksy så hydrolyseres til den tilsvarende forbindelse med formel I.

6. Fremgangsmåte ifolge ethvert av kravene 1 til 5, karakterisert ved at acetofenonutgangsforbindelsen er et 2, -hydroksy-2-metylsulfinylacetofenon.

7« Fremgangsmåte ifolge ethvert av kravene 1 til 6, karakterisert ved at den anvendte basen er et sekundært amin.

8. Fremgangsmåte ifolge krav 7>karakterisert ved at det sekundære amin er piperidin.

9' Fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser med formel I slik disse er definert i krav 2, karakterisert ved at en forbindelse med formel II, III eller IV som definert i krav 3, 4 eller 5, reageres med en glyoksylsyreester i et egnet opplosningsmiddel og i nærvær av en egnet katalysator, fulgt av en cyklisering, og hvis nodvendig, av en hydrolyse av en eventuelt dannet ester, hvorved man får den foronskede forbindelse med formel I.

10. Fremgangsmåte ifolge krav 9, karakterisert ved at katalysatoren er en Knoevenagel-reaksjons-katalysator.

11. Fremgangsmåte ifolge krav 10, karakterisert ved at katalysatoren er en base.

12. Fremgangsmåte ifolge krav 11, karakterisert ved at basen er natriumacetat eller et amin. 13• Fremgangsmåte ifolge ethvert av kravene 9 til 12, karakterisert ved at opplosningsmidlet er pyridin eller kloroform. 14• Fremgangsmåte ifolge ethvert av kravene 1 til 13, karakterisert ved at acetofenon-utgangsf orbindelsen i seg selv fremstilles ved en fremgangsmåte hvor den tilsvarende 2-alkoksykarbonylfenolen omsettes under passende betingelser med et anion med formelen <Q> CHgSOR (hvor R er som definert i krav 3)«