NO791078L - Anordning ved sykeseng. - Google Patents

Description

Anordning ved sykeseng.

Foreliggende oppfinnelse vedrører et mekanisk jekkesystem, spesielt for bruk i hospitalsenger eller -traller av den type som eksempelvis er beskrevet i britisk patent nr. 1 330 889,

hvor toppen eller madrassundérstøttelsen kan heves eller senkes i forhold til chassiset eller understellet av sengen eller trallen, for å redusere anstrengelsene involvert i pleiingen og gjøre det lettere for pasienten å innta eller forlate sengen. Dette fordi en høyere seng for mange formål er mer hensiktsmessig og gjør det unødvendig for pleieren å bøye seg, mens det for inn-stigning eller utstigning, spesielt når pasienten gjør dette uten hjelp, er en lavere seng mere hensiktsmessig.

Ovennevnte patent vedrører.problemet med å benytte en hydraulisk

jekk som hevemiddel. Det vedrører også tidligere problemer ved utbytting av en mekanisk jekk, nemlig at dersom den mekaniske jekk er åv den kontinuerlige skruetype, er heving og senkning like kraftkrevende, og dersom det benyttes en jekk av skråplate-typen vil senkningen ha en tendens til å foregå i rykk og ikke la seg kontrollere nøyaktig. Forannevnte patent gir en løsning på problemene, men ved å benytte X-ramme som strekker seg mellom chassiset og toppen, kreves det komponenter med betydelige dimensjoner for å gi konstruksjonen den nødvendige stivhet. I lys av foreliggende oppfinnelse anses dette for å være dyrt

i form av materialinnhold og unødvendig tungt av samme grunn.

En annen type hospitalseng som også er velkjent og som også er av den innledningsvis nevnte type, benytter chassis og topp som to parallelle elementer i et tilnærmet parallellogramleddsystem, idet de andre to elementer av leddsystemet utgjøres av svingende armer somler dreibart lagret ved sine respektive ender til 'chassiset og til toppen. I praksis benyttes armpar ved hver j

(ende så det er en arm i hver ende av madrassundérstøttelsen og chassiset. Denne type er i stand til å gi den nødvendige stivhet med mye lettere vekt, men det er blitt funnet at det

er problemer med å gi tilfredsstillende hevemidler, og at den løsning som forefinnes i britisk patent 1 330 889 er uhensikts-messig, spesielt fordi at dersom det benyttes en skråplatejekk stort sett i sengens midte (slik det er tilfelle i nevnte patent), er det ingen mulighet.for mekanisk fordel mellom jekkens bevegelse og madrassens bevegelse, slik at heveoperasjonen nødvendigvis er anstrengende. Dertil er det mulige bevegelsesområdet begrenset. '

På den annen side, dersom systemet i nevnte patent skulle benyttes for en av armene i parallellogramleddsystemet, ville andre problemer oppstå, spesielt fordi leddsystemet ville måtte har relativt massive dimensjoner for å oppta de involverte krefter, og plassering av jekken i et ytre hjørne av sengen vil også kunne føre til stabilitetsproblemer, spesielt når sengen ikke er benyttet eller kun lett belastet.

Et formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en konstruksjon for en mekanisk jekk som er spesielt (dog ikke ute-lukkende) egnet for bruk med parallellogramleddsystemer for hospitalsenger eller traller.

Mens oppfinnelsen er definert-i de vedføyede krav, løses pro-blemet ved å anordne hovedakselen for den mekaniske jekk av den doble skråplatetype som skal kobles til motsatte ender av leddsystemet ved motsatte ender av sengen slik at akselen beveges i en retning for å heve madrassundérstøttelsen og i den andre retning for å senke madrassundérstøttelsen, idet hovedakselen beveger seg med en av platene i hvert reisebevegelsestrinn og, relativ til begge platene i senkebevegelsen. Jevn og rykkfri senkning tilveiebringes ved å anordne frigjøringsdelen som fri-gjør låseplaten til å kobles til heveplaten i tillegg, slik at heveplaten beveges inn i kilestilling for å låse hovedakselen når låseplaten frigjøres til ikke-kilende stilling.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til det utførelseseksempel som er vist på tegningene.

.Fig. 1 viser en hospitalseng i sideriss, idet sengetoppen er vist i td alternative stillinger. Fig. 2 er et riss i likhet med. fig. 1, men viser toppen eller madrassundérstøttelsen i helt senket stilling. Fig. 3 er et sideriss i forstørret målestokk av jekksystemet som benyttes for å heve og senke toppen av sengen. Fig. 4 er et riss i likhet med fig. 3, men viser delene i andre stillinger. Sengen vist på fig. 1 omfatter en topp- eller madrassunderstøttelse 10 som er plassert over et understell eller chassis 12 og som er forbundet med sistnevnte ved hjelp av to sett av ledd. En dreieakse 14 er plassert ved en ende av sengen, f.eks. hodeenden, og en annen dreieakse 16 er plassert ved den andre ende,, eksempelvis fotenden av sengen. Pisse akser er faste i forhold til chassiset, og med fordel er et par vinkelarmer dreibart lagret om aksen 14 og et andre lignende par om aksen 16. Som' det vil ses av fig. 1, omfatter hver vinkelarm et oppadragende parti 18 og et nedadragende parti 20, men ved senking av sengen fra den stilling som er vist på fig. 1 til den stilling som er vist på fig. 2, svinger vinkelarmene slik at begge partiene strekker seg nedover. Når det gjelder vinkelarmene plassert mot hodeenden av sengen, er partiene 18 dreibart lagret om en akse 22 til faste braketter 24 som bæres av toppen 10, men i tilfelle av leddene ved fotenden av sengen er den tilsvarende dreieakse 26 tilveiebragt på én teleskopis.k justerbar del 28, slik at vinkelen av toppen 10 kan justeres, eksempelvis mellom de.

stillinger som er vist med hhv. heltrukken linje og brutt linje på fig. 1.

Vinkelarmbena 20 ved hodeenden er forbundet ved hjelp av kryssaksel 30 som bæres av en ende av en hovedaksel 32, og bena 20

av leddene på motsatt ende av sengen er koblet til en andre kryssaksel 34 som er koblet til den motsatte ende av samme hovedaksel 32. Når hovedakselen 32 forskyves i lengderetningen, beveges kiryssakslene 3 0 og 34 mot hodeenden av sengen eller mot fotenderi av sengen, idet vinkelarmene svinger om aksen 14 og

I [16 og toppen 10 heves eller senkes.

På grunn av at kryssakslene 30 og 34 svinger i buer om aksene

14 og 16, beveger akselen 32 seg ikke kun langs sin akse under slik bevegelse av toppen 10, og det er mulig å tilpasse denne ikke-lineære bevegelse, av akselen 32 på mange måter. Det foretrukne arrangement er som illustrert på tegningene, hvor akselen 32 omfatter i det minste to hoveddeler som er leddfor-bundet med hverandre om aksen'36 (fig. 3) slik at de to deler

av hovedaksen kan dreie seg i forhold til hverandre'under hovedakselens langsgående bevegelse.

På fig. 1 er det også vist at sengen er forsynt med et par (i dette utførelseseksempel) fotbetjente pedaler 40, 42, som hver bæres av den frie ende av en tilsvarende veivforlengelse av en respek-tiv tverraksel 44, 46 (fig. 3). Pedalen 44 er anordnet for å

heve sengetoppen, eksempelvis fra den stilling som er vist på fig. 2 til den stilling som er vist på fig. 1, og pedalen 46

er anordnet for å senke sengetoppen.

Hovedakselen 32 er ført gjennom et par skråplater 48, 50.

Platen 50 hviler ved sin øvre ende (på figuren) mot et anslag

52 og påvirkes av en fjær 54 som er spendt mot et andre anslag 56.

Platen er også koblet til et par forbindelsesstenger 58, 60

som hver tvinges av en trykkfjær 62, 64 som strekker seg mellom et tilsvarende anslag på stangen og et andre og fast anslag 66. Stangen 58 er koblet (via et dreiepunkt) til en krank fast forbundet med pedalakselen 44, og stangen 60 er på lignende måte koblet til en krankforlengelse på pedalakselen 46.

Funksjonsmåten for senghevemekanismen kan nå beskrives. Når pedalen 40 beveges mot urviserne på fig. 1 om pedalakselens 44 akse (fig. 3) vil forbindelsesstangen 58 trekke platen 50 til større skråstilling i forhold til aksen av hovedakselen 32 slik at platen kiles fast på akselen 32, og platen i skråstilt stilling beveges så i forhold til akselaksen og med akselen 32 i retning av pilen A på fig. 3. Dette svinger vinkelarmpartiene 2 0 mot urviserne om deres omdreiningsakser 14 og 16 og forskyver således toppen 10 et trinn i retning oppad. Ved enden av bevegelsen (returnerer fjæren 62 f orbindelsesstangen 58 og således pedalen |. til utgangsposisjon og slik at disse er klar for neste slag, ^g etter et antall slag er sengetoppen hevet til nødvendig høyde..

For å forhindre akselen 32 i å. returnere i motsatt retning av pilen A på fig. 3 under pedalens returslag mellom to arbeidsslag, virker den andre plate 48 som en blokkering. Denne plate 48 hviler mot et fast anslag 68 ved sin nedre ende (på figuren) og tvinges av en fjær 70 som også hviler mot anslaget 52. Platen 48 holdes derved i låsende kileposisjon, men låseeffekten av platen 48 er effektivt rettet i en retning, dvs. at den kun virker til å forhindre at akselen 32 bevegés i retning motsatt pilen A på fig. 3, men tillater bevegelse i retning av pilen A. Således beveges akselen 32 av platen 50 for å heve sengen og holdes av platen 48 ved enden av slaget og inntil et ytterligere slag begynner.

Platen 48 er forbundet med en betjeningsdel 70 som sitter fast

på en forlengelse 72, og forlengelsen 72 er dreibart lagret ved 74 på et dreieledd 76 dreibart lagret ved-78 om en fast akse.

Den faste akse 78 sammen med forskjellige faste anslag 68, 52, 56 og 66 bæres alle av en jekklegemsdel, som kan være av stanset platemateriale e.l. og bæres av chassiset 12. Legemsdelen til-veiebringer også opplagringspunkter for.akslene 44 og 46.

Forlengelsen 72 er forsynt med en sidelabb 8 0 som samvirker

med deler som er anordnet på begge pedalakselkrankene. En labb 82 som bæres av akselen 44 er anordnet slik at under pedalens

40 funksjon for heving av toppen av sengen, beveger labben 82

seg til kontakt med delen 80 (dersom sistnevnte befinner seg i den stilling som er vist på fig. 4) og forskyver den til den posisjon som er vist på fig. 3. Leddet 76 kan med fordel være forsynt med friksjonsskiver, så som fjærbelastede nylonskiver rundt hver av omdreiningsakslene 74, 78 for å holde delen 72 og således delen 80 i en hvilken som helst forskjøvet stilling (stillingen på fig. 3 eller på fig. 4), og leddet 76 kan bevege seg oversentrisk slik at omdreiningsakselen 74 befinner seg under et horisontalplan som inneholder aksen 78 for å holde delene i denne stilling.

■Pedalakselen 46 er forsynt med et anslag 84 som er plassert.på| im- otsatt side av delen 80 i forhold til dele.n 82. Ved bevegelse av pedalen 42 for senkning av sengen forårsaker pedalens bevegelse at delen 84 kommer i kontakt med delen 80 og forskyver den fra den stilling som er vist på fig. 3 til den stilling som er vist på fig. 4, og herunder beveges bet.jenings-delen 70 slik at platen 48 frigjøres fra kile- og låsestilling til en ikke-låsende stilling.

Det er en viktig del av utførelseseksempelet at operasjonen av frigjøringsspiralen 42 forskyver stangen 60 slik at heveplaten 50 beveges til kilende og låsende stilling på hovedakselen 32.

Når således frigjøringspedalen betjenes, vil virkningen være

å bevege platen 50 slik at den søker å forskyve akselen 32 i retning av pilen A og således løfte sengetoppen et trinn, eller i det minste bevege delene til en slik stilling at slik løfte-bevegelse er ved å begynne, før platen 48 beveges til frigjørings-stilling. Når frigjøringspedalen slippes slik at fjæren 64 returnerer pedalen 42 til utgangsposisjon, returnerer fjæren 54 platen 50 til en stilling i hvilken den ikke lenger er i låsende inngrep med hovedakselen 32, og hovedakselen 32 kan således fritt bevege seg mot venstre, som vist på fig. 3 og tillate at sengen senkes under sengetoppens vekt (pluss brukeren av sengen). Dette er spesielt viktig for å tillate én jevn senkning uten

et slikt rykk som ville være sannsynlig dersom frigjøringsplaten 38 ble beveget til en stilling hvor akselen 32 fritt kan bevege seg mot venstre uten å holdes (temporært) av heveplaten 50.

Hovedakselen 32 er koblet ved hjelp av labben 86 til en ende

av et demperstag 88 (hvis motsatte ende er festet til chassiset ved 90 på fig. 2), og under bevegelse av hovedakselen strekkes staget i lengderetningen eller sammentrykkes i lengderetningen i henhold til bevegelsens retning. Under sammentrykking, som skjer ved sengens senkning, sirkulerer olje, gass eller fluider internt i staget og gir kontrollert senkning på grunn av mot-standen mot denne sirkulasjon.

Det vil forstås at fig.. 3 og 4 viser mekanismen i en stilling hvor sengetoppen er hevet maksimalt og hvor det forstørrede parti av hovedakselen 32 i nærheten av henvisningstallet 90 befinner seg nær platen 48.

Claims (6)

1. Mekanisk jekksystem omfattende en hovedaksel (32) som forløper gjennom et par skrå plater (48, 50), av hvilke en (50) er anordnet til å' forskyves med hovedakselen (32) av en første betjeningsdel (44, 58) når nevnte ene plate befinner seg i kilende stilling på hovedakselen (32) for å forskyve akselen i en retning (A) og den andre (48) er anordnet til å fastkile akselen mot returbevegelse, idet nevnte andre plate (48) er anordnet til å returneres til en ikke-kilende stilling av en andre betjeningsdel (46, 70) når returbevegelse er nødvendig, karakterisert ved at nevnte andre betjeningsdel (46) også er koblet til førstnevnte plate (50) via et element (60) slik at førstnevnte plate (50) forskyves i det minste til kilestilling på hovedakselen når den andre plate (48) skal frigjøres klar for returbevegelse.

2. System ifølge krav 1, karakterisert ved at de to betjeningsdeler (44, 46) er innbyrdes forbundet ved et anslagssystem (80, 82, 84) anordnet slik at bevegelse av førstnevnte betjeningsdel (44) forskyver anslags-systemet for å kile den andre plate (50) fast på akselen (32) . og bevegelse av den andre betjeningsdel (46) frigjør kilevirkningen av den andre plate (50) på akselen (32).

3. System ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at hovedakselen (32) er koblet til en demperenhet (88) som bæres av en fast del (90) slik at forskyvning av hovedakselen (32) i returretning motvirkes av demperen.

4. Hospitalseng e.l. omfattende et understell (12), en topp (10), to sett svingende ledd (18, 20) anordnet mellom understellet og toppen, karakterisert ved at nevnte ledd (20) er koblet til motsatte ender av hovedakselen . (32) av et mekanisk jekksystem ifølge et foregående krav.

5. Seng ifølge krav 4, karakterisert ved at det er anordnet to betjeningspedaler (40, 42), hver av ^vilke er koblet til en tilsvarende av nevnte betjeningsdeler (44, 46) .

6. Seng ifølge krav 4 eller 5, karakterisert ved at hovedakselen (32) omfatter et par av deler som er dreibart koblet ende mot ende (om aksen 36).