NO790547L - Toerkeanordning for trykkluftanlegg. - Google Patents

Description

Anordning ved tørkeanlegg for trykkluft

Denne oppfinnelse vedrører en anordning ved tørkeanlegg for trykkluft av den i hovedkravets innledning angitte art.

Trykkluften som leveres fra et kompressoranlegg, inneholder for det meste vann. Dette vann kan medføre alvorlige ulem-per ved anvendelse av trykkluften, såsom forstyrrelse av ventil-funksjonen og væskeoppsamling i apparater og instrumenter, hvilket kan medføre funksjonsforstyrrelser og i tilfelle av frysing av vannet ganske alvorlige sådanne. Ved trykkluftdrevne systemer,

som inneholder ventiler, instrumenter og andre følsomme komponenter, er det derfor vanlig å anordne et tørkeanlegg for den komprimerte luft. En kjent tørkeanordning omfatter to beholdere som inneholder et vannadsorberende eller absorberende emne, såsom silikagel. Disse to beholdere kobles inn alternativt i luftstrømmen fra kom-pressoranlegget, slik at væske opptas fra beholderens innhold. Etter en tidsperiode som ikke er lengre, enn at beholderens innhold kan beregnes enda å ha væskeopptagningskapasitet, innkobles den andre beholder. Denne andre beholder ble i den periode når den første beholder var innkoblet, gjennomluftet slik at ihvertfall det meste av den tidligere opptatte væske ble drevet bort fra beholderens væskeopptagende innhold. Etter at den andre beholder er innkoblet i trykkluftstrømmen, gjennomluftes den første beholder osv. i en stadig seg gjentagende syklus. Gjennomluftingen kan skje ved at en mindre mengde av den komprimerte og tørkede trykkluft føres til den beholder som skal gjennomluftes. Alternativt kan en særlig vifteinnretning være anordnet for gjennomluftning og kan kobles alternativt til de to beholdere.

For styring av den nevnte syklus er det kjent å benytte et elektrisk programverk som ved hjelp av magnetventiler styrer trykkluft- hhv. tørkeluftstrømmen på den bestemte måte. Imidler-tid bringer et sådan reguleringssystem med seg betydelige kostna-der som påvirker produksjonskostnadene negativt, særlig ved små tørkeanlegg som i og for seg er billige i drift, f.eks. trykkluft-anordninger på kjøretøyer eller enkelte tørkeanordningér for instrumenter eller instrumentgrupper. I visse trykkluftsystemer er det nemlig ikke nødvendig å tørke hele den produserte luftmengde, men bare de delmengder som trenges for følsomme forbruksapparater. Dessuten kan i visse tilfelle elektriske innretninger være til betydelig ulempe fordi de krever en strømforsyning og ved at de under visse driftsforhold er følsomme overfor funksjonsforstyrrelser.

Denne oppfinnelse har til hensikt å tilveiebringe en anordning ved tørkeanlegg for trykkluft, som er innrettet til å sty-re anlegget og som omfatter enkle og robuste midler som kan produseres med lave omkostninger.

En annen hensikt ved oppfinnelsen er å tilveiebringe en anordning av nevnte art som kan fungere bare ved hjelp av trykkluft uten at det må tys til elektrisk drift.

Oppfinnelsen utmerker seg ved de i patentkravene angitte trekk.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av eksem-pler og under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser noe skjematisk og tildels i snitt et trykkluftanlegg med et tørkeaggregat og i forenklet form en anordning ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser et snitt gjennom anordningen ifølge fig. 1, og fig. 3 viser et snitt gjennom en annen utførelse av anordningen. Fig. 1 viser et trykkluftanlegg med en kompressor 1 med en sylinder 2 som inneholder et stempel 3 som gjennom en veivinn-retning 4 kan drives frem og tilbake ved hjelp av en forbrenningsmotor 5. I sylinderen er det anordnet en innsugningsventil 6 som av en fjær holdes i lukket stilling, som under stemplets 3 suge-slag slipper atmosfærisk luft inn i sylinderen gjennom en innsug-ningskanal 7. En utløpsventil 8 er anordnet i forbindelse med sylinderen for å slippe komprimert luft ut av sylinderen. Innsugningsventilen 6 er forsynt med en avlastningsinnretning i form av et stempel 9 i en sylinder 10.

Den komprimerte luft føres gjennom utløpsventilen 8 til en beholder 11 med en utløpsledning 12 for tilkobling til de ak-tuelle ;.f orbrukssteder. En dif f erensialventil med et ventillegeme 13 er tilkoblet beholderen 11. Ventillegemet trykkes av en fjær 14 mot et ventilsete 15 med en åpning 16 som er i forbindelse med en åpning 16 som er i forbindelse med beholderens 12 indre.. Åpningens 16 diameter.er mindre enn setets og ventillegemets 13 ytterdiameter. Fra det rom hvori ventillegemet 13 kan bevege seg, går det ut en ledning 17 som er forbundet med avlastningsventilens sylinderrom 10...

Differensialventilen 13 - 16 virker slik at når trykket

i beholderen under kompressoraggregatets 1 arbeide har nådd et slikt nivå at trykket mot ventillegemets 13 flate som er rettet mot åpningen 16, overvinner fjærkraften, vil ventillegemet 13 løfte seg fra setet 15. Derved vil trykkluften påvirke ventillegemets 13 hele flate, som er større enn den mot åpningen 16 avdekkede flate, slik at kraften mot ventillegemet øker momentant. Derved føres ventilen øyeblikkelig tilbake en slik strekning at ledningen 17 kommer i forbindelse med åpningen 16 og dermed med beholderens 11 indre. Gjennom ledningen 17 strømmer luften til sylinderrommet 10 og påvirker stemplet 9, slik at innsugningsventilen 6 tvangs-messig løftes fra ventilsetet og vil stå åpen også under stemplets 3 kompresjonsslag. Derved kan ikke noe luft komprimeres i sylinderen 2, men luften kommer bare til å ruse frem og tilbake i innsugningskanalen 7 mens stemplet beveger seg. Noe trykkluft vil således ikke produseres.

Når trykket i beholderen 11 synker tilstrekkelig som følge av forbruk, vil fjæren 14 igjen kunne føre ventillegemet 13 mot ventilsetet. Så snart dette er skjedd, vil bare det areal av ventillegemet utsettes for trykk som svarer til åpningens 16 areal, slik- at legemet vil ligge sikkert an mot setet. Når ventillegemet 13 er i denne stilling, er ledningen 17 i forbindelse med rommet bak ventillegemet og dermed utluftes ledningen gjennom et luftehull 18, hvilket også fører til utlufting av sylinderrommet 10 med den følge at innsugningsventilen 6 stenger og trykkluft kan produseres på ny. Dette fortsetter til det forannevnte høyere trykk i beholderen 11 er nådd, slik at differensialventilen åpner igjen og en ny avlastningsperiode kommer igang.

For tørking av den produserte luft er det mellom utløps-ventilen 8 og beholderen 11 innmontert en tørkeanordning 19 omfat-, tende to beholdere 20 og 21 som inneholder et silikagel i form av perler eller små kuler. Silikagelinnholdet 22 er altså luftgjen-nomslippelig og luft kan føres gjennom de to beholdere fra hver sin første ledning 23 til den andre ledning 24. Ledningene 24

er forbundet med en ledning 25 som fører til beholderen 11 og som

inneholder en tilbakeslagsventil 26 som bare tillater at luft fø-res til beholderen 11, men ikke i motsatt retning. Meilom beholderen 20 og 21 er det anordnet en shuntledning 27 med en reguler-bar strupeventil 28.

Ledningene 2 3 er forbundet med en reguleringsanordning ifølge oppfinnelsen og som er betegnet med 29, som selv er i forbindelse med utløpsventilen 8 gjennom en ledning 30 utstyrt med en tilbakeslagsventil 31 som bare tillater at luften kan føres til reguleringsanordningen 29. Reguleringsanordningen 29 er dessuten ved hjelp av en grenledning 32 forbundet med ledningen 17.. Reguleringsanordningen er også utstyrt med en utblåsningsledning 33.

Som nevnt innledningsvis føres luften alternativt gjennom de to beholdere 20 og 21 og styres da ved hjelp av reguleringsanordningen 29. I den tid da f.eks. beholderen 20 ikke er innkoblet i trykkluftstrømmen til beholderen 11, er beholderen 20 gjennom ledningen 2 3 satt i forbindelse med utblåsningsledningen 33. Det finnes således ikke noe nevneverdig mottrykk i beholderen, slik at trykkluften etter å ha passert beholderen 21 gjennom ledningen 27 blåses gjennom innholdet 22 i beholderen 20 i retning motsatt strømmen gjennom beholderen 21 og ut gjennom utblåsningsledningen 33. Mengden kan innstilles ved hjelp av strupeventilen 28. Herved tørkes innholdet 22,og beholderen 20 er etter en viss gjennomluftningstid ferdig til å settes på ny inn i trykkluftstrøm-men.for tørking av luften. Dette skjer ved omdirigering av luften i reguleringsanordningen 29, slik at beholderen 21 overtar beholderens 20 funksjon og beholderens 21 innhold tørkes mens beholderen 20 virker for tørking av luften.

De nå beskrevne anordninger og deres funksjoner er tidligere kjent fra trykkluftteknikken. De skal derfor ikke gis noen ytterligere beskrivelse utover det som allerede er nevnt. Innen-for oppfinnelsens anvendelsesområde kan de dog variere uten at oppfinnelsens ramme derved overskrides.

Ifølge det som fremgår av det foregående, skal således reguleringsanordningen 2 9 alternativt forbinde de to ledninger .2 3 med ledningen 30 hhv. utblåsningsledningen 33. Til dette formål er et ventilhus 51 utstyrt med to kanaler 52 og 53, som hhv. er tilkoblet de to ledninger 23. Kanalene 52,5 3 er tilkoblet to kammere, et utløpskammer 54 og et innløpskammer 55. Kanalene er opp-ført med seter i de to kammere. I kammeret 54 finnes et sete 85 for kanalen 52 og et sete 56 for kanalen 53, mens det i kammeret

55 finnes et sete 5 7 for kanalen 52 og et sete 58 for kanalen 53.

I kammeret 55 munner også ledningen 30 ut.

I forbindelse med kammeret 54 er det anordnet en boring 59 som utgjør en føring for skaftet 60 til en ventil med ventillegeme 61. Ventilskaftets 60 bort fra ventillegemet -61 vendende ende er utstyrt med et stempel 6 2 som beveger seg i et sylindrisk rom 6 3 i ventilhuset 51 og som fra en side er belastet med en fjær 64, mens det fra den andre side gjennom en kanal 65 kan påvirkes med trykkluft fra ledningen 32. Boringen 59 er ved en øvre smalere del 66 av ventilskaftet 60 i forbindelse med en kanal 67 og gjennom denne med utblåsningsledningen 33. Ventillegemet 61 har på frontsiden en ringformet forsenkning 68 og setene 85, 56 befinner seg i et grunt spor 69 og er plassert rett overfor den ringformede forsenkning 68. En kule 70 som er innrettet til å tette mot et av setene 55,56, er plassert oppe på toppen av ventillegemet 61.

I kammeret 55 er det anordnet en vippeventil i form av en såkalt vippeskive 71 som kan svinges frem og tilbake i det med trekantformet tverrsnitt utformede kammer 55 og derved bringes til anlegg med et av kammerets seter 57,58. Slike vippeventiler er kjent fra trykkluftteknikken og benyttes bl.a. for omstyring av luften til de to sider av et stempel i et pneumatisk hammer-verktøy.1 En slik vippeventil inntar en av. sine to stillinger ved påvirkning av trykkluft avhengig av mottrykket i.de to seter som den kan lukke og ventilen vil uten ytre påvirkning forandre stil-lingen ved forandrede mottrykksforhold. Denne detalj er også tidligere kjent og behøver derfor ikke.å beskrives nærmere.

Reguleringsanordningen ifølge den andre utførelse som er vist på fig. 3, virker stort sett på samme måte og omfatter deler med samme funksjon som er betegnet med samme henvisningstall som på fig. 2, men øket med hundre. Således omfatter anordningen et ventilhus 151 med to kanaler 152 og 153 som er tilkoblet hver sin av de to ledninger 23.Kanalene 152,153 er i forbindelse med to kammere, et utløpskammer 154 og et innløpskammer 155. Kanalene har tilordnet seter i de to kammere. I kammeret 154 finnes et sete 185 for kanalen 152 og et sete 156 for kanalen 15 3, og i kammeret 155 finnes et sete 157 for kanalen 152 og et sete 158 for kanalen 15 3. I kammeret 155 munner også ledningen 30 ut.

I forbindelse med kammeret 154 er det utformet en boring 15 9 som danner føringen for skaftet 160 av en ventil med et ventil legeme eller styrelegeme 161. Ventilskaftets 160 ende som vender bort fra styrelegemet 161 er utstyrt med et stempel 16 2 som kan bevege seg i et sylindrisk rom 163 i ventilhuset 151 og som fra sin ene side er belastet med en fjær 164,.mens det fra den andre side kan påvirkes av trykkluft fra ledningen 32 gjennom en kanal 165. Kammeret 154 er gjennom det rørformede ventilskaft 160 forbundet med utblåsningsledningen 33 ved hjelp av en kanal 167. En kule 170 som er innrettet til å tette mot et av setene 186,156 er plassert ved siden av styrelegemet 161, som har konisk form. Under stemplet 16 2 er det anordnet et tetningsstempel 172 som

med stemplet i nedre stilling kan lukke det rørformede ventilskaft 160.

I kammeret 155 er det anordnet en omkastningsventil 171 som svarer tii vippeventilen 71. Ventilen kan forflyttes frem og tilbake i kammeret 155 for anlegg til et av setene 157 eller

.158. Hvis man ved utførelsen ifølge fig. 2 forutsetter at vippeventilen '71 står i den viste stilling og at avlastning ikke pågår, strømmer luft fra ledningen 30 gjennom kanalen 5 3 til den ene beholder gjennom beholderens ledning 23. Da noe trykk ikke .finnes i kanalen 65, trykker fjæren 64 ventillegemet 61 mot dennes øvre stilling. Kulen 70 ligger da an mot setet 56 som vist. Noe luft kan således ikke trenge ut fra kanalen 53 til kammeret 54. Derimot har kanalen 52, hvis indre ende er lukket av vippeventilen 71, forbindelse med kammeret 54 og gjennom dette og ventilskaftets 60 smalere parti 66 med utblåsningsledningen:33 som er koblet til kanalen 6 7.

Når avlastning skjer trenger luft inn i sylinderrommet 6 3 qg "stemplet 62 føres nedover. Derved vil ventillegemet 61 med

sin motskaftet 60 rettede flate komme til anlegg med kammerets 54 vegg. Derved lukkes således utløpet til utblåsningsledningen 33 gjennom kanalen 67.

Kulen 70 presses da ikke lengre mot setet 56. Da trykket er høyere i kanalen 53 enn i kanalen 52, som er tilkoblet den béholder som er under gjennomluftning, strømmer luft gjennom setet 56 og ut gjennom setet 85 og fører kulen 70 med seg frem til setet 85, idet kulen styres av sporene 68,69. Når kulen 70 har nådd setet 85, presses den av trykkluftdifferansen mot dette sete og noen forbindelse mellom ledningene 23 kan således ikke skje gjennom kammeret 54 unntatt gjennom den strupede ledning 27.

Under avlastningsperioden utjevnes langsomt trykket mellom de to beholdere 20,21 gjennom ledningen 27 og kulen 70 formår ikke lengre å tette mot setet 85. bare som følge av trykkforskjel-len. Når avlastningen opphører og kompressoraggregatet igjen begynner å produsere trykkluft, øker trykket og et ..trykks tøt fåes i ledningen 30. Strupningen for kanalen 6 5 er da slik at dette trykkstøt rekker å trenge frem før sylinderrommet 6 3 er tømt og ventillegemet 61 igjen inntar sin øvre stilling ifølge fig. 5. Dette trykkstøt forplanter seg fra kanalen 53 gjennom kammeret 54 til kanalen 52 og frembringer et trykkstøt ved setet 57, slik at vippeventilen 71 slår over til setet 58. Når sylinderrommet 6 3 er tømt og ventillegemet 61 igjen har inntat sin ifølge fig. 5 øvre stilling, stenger kulen 70 igjen setet 85. Da vippeventilen 71 har skiftet stilling, står nå innløpsledningen 30 i forbindelse med kanalen 52. Kanalen 5 3 står derimot i forbindelse med utblåsningsledningen 33 gjennom setet 56 og kammeret 54. Således har funksjonene skiftet innbyrdes.

For hver gang differensialventilen 13-16 utfører en av-lastningsoperasjon, skjer således en omskiftning av beholdernes 20,21 funksjoner, hvorved dog beholderne er helt frakoblet fra trykklufttilførselen i den tid avlastningen pågår. Dette innebæ-rer en automatisk funksjon som fører til at beholderne 20,21 ikke er i funksjon unntatt når kompressoraggregatet produserer trykkluft. En viss trykkutjevning gjennom ledningen 27 mellom de to beholdere finner dog sted under avlastningstiden, men dette har vist seg å være fordelaktig da trykksjokket.som beholderinnholdet utsettes for ved en ny start av kompressoraggregatet derved dem-pes .

Hvis man ved den andre utførelse ifølge fig. 3 forutsetter at ventillegemet 171 befinner seg i den viste stilling og at avlastning ikke pågår, strømmer luft fra ledningen 30 gjennom kanalen 153 til den-ene beholder gjennom dennes ledning 23. Da noe trykk ikke finnes i kanalen 165, presser fjæren 164 styrelegemet 161 mot dets øvre stilling. Kulen 170 ligger da som vist an mot setet 156. Noe luft kan således ikke trenge ut fra kanalen 153 til kammeret 154. Derimot har kanalen 152, som ved sin indre en-de lukkes av ventillegemet 171, forbindelse med kammeret 154 og •gjennom dette og det rørformede ventilskaftet 16 0 med utblåsningsledningen 33 som er koblet til kanalen 16 7.

Når avlastning skjer, trenger luft inn i sylinderrommet 163 og stemplet 162 føres nedover. Styrelegemet 161 vil da bevirke at skaftet 160 lukkes med tetningsstemplet 172. Derved avbrytes utløpet til utblåsningsledningen 33 gjennom kanalen 167.

Styrelegemet 161 hindrer nå ikke lengre kulen 170 i å forflyttes fra setet 156. Da trykket er høyere i kanalen 153 enn 1 kanalen 152, som er koblet til beholderen som er under avluft-ning, . strømmer, luft fra setet 156 og ut gjennom setet . 185 og fører kulen 170 med seg frem til setet 185. Når kulen 170 har nådd setet 155 presses kulen av den nevnte trykkdifferanse mot dette se-te og noen forbindelse mellom ledningene .12 3 kan således ikke skje gjennom kammeret 154, men bare gjennom strupeledningen 127.

Under avlastningsperioden utjevnes som nevnt trykket mellom de to beholdere 2 0,21 ved overstrømning gjennom ledningen 2 7 og kulen 170 formår ikke lengre å tette mot setet 185 bare som følge av trykkdifferansen. Når avlastningen opphører og kompressoraggregatet igjen begynner å produsere trykkluft, øker trykket og et trykkstøt frembringes i ledningen 30. Strupningen for kanalen 165 er da slik at dette trykkstøt rekker å trenge frem før sylinderrommet 16 3 er tømt og styrelegemet 161 igjen har inntatt sin ifølge fig. 3 øvre- stilling. Dette trykkstøt forplanter seg fra kanalen 153 gjennom kammeret 154 til kanalen 152 og gir.et trykkstøt ved setet 157, slik at ventillegemet 171 slår over til setet 158. Når sylinderrommet 16 3 er tømt og styrelegemet 161 igjen har inntatt sin ifølge fig. 3 øvre stilling, tillukker kulen 170 på ny setet 185. Da ventillegemet 171 har slått over, står nå innløpsledningen 30 i forbindelse med kanalen 152. Kanalen 153 derimot er i forbindelse med utblåsningsledningen 33 gjennom setet 156 og kammeret 154. Det er således tilveiebragt en omskifting av funksjoner også i dette tilfelle.

Ved begge utførelser benyttes for omkasting av funksjonene trykket i anleggets avlastningsledning 17. Det er imidler-tid mulig å påvirke ventilen 60-62 hhv. ventilen 160-162 med andre midler for å føre ventilen mellom disse to stillinger. Således kan en elektromagnet benyttes som styres fra motorstrømmen til et elektrisk drevet kompressoraggregat. Det er også mulig å benytte en tidsmessig styring f.eks. ved hjelp av et tidsrelé. Ved kontinuerlig drevne kompressoraggregater, som f.eks. slike som drives med en forbrenningsmotor, hvor en pneumatisk avlastning er anordnet, muliggjøres dog- en meget enkel styring på den for- klarte måte og uten noen elektriske organer og noe behov for elektrisk strøm.Ved. elektromotordrevne aggregater derimot pleier drif-ten å skje intermitterende under anvendelse av en pneumåtbsk bry-ter, hvilken derved kan kobles til den nevnte elektromagnet for bevegelse av de respektive ventillegemer.

Claims (6)

1. Anordning fortrinnsvis for tørkeanlegg for trykkluft og innrettet til å forandre forbindelsen mellom en innløpsledning (30) og en utstrømningsledning (33) på den ene side samt en før-ste utløpsledning (23) og en andre utløpsledning (23) på den andre side, hvilken innlø psledning går ut fra en trykkluftkilde (1) og hvilken utstrømningsledning (33) står i forbindelse med den frie atmosfære, samt hvilken første utløpsledning står i forbindelse med et første tilkoblet element ved tørkeanlegget, såsom en første tørkebéholder (21), og hvilken andre utløpsledning står i forbindelse med et annet element, såsom en annen tørkebéholder (22), hvor anordningen er innrettet til i en funksjonsstilling å forbinde innløpet (30) med det første utløp (2 3) og det andre ut-løp med utstrømningsledningen (33) og. i en annen funksjonsstilling å forbinde innløpet (30) med det andre utløp (2 3) og det første utløp (23) med utstrømningsledningen (33) under påvirkning av kraftimpulser, karakterisert ved at anordningen omfatter en første og en andre kanal (52,53,152,153), til hvilke kanaler hver av utløpsledningene (23) er tilkoblet, en første ventil (71,171) innrettet til å koble innløpsledningen (30) alternativt til en av kanalene (52 , 53,152,153) , én ventil (70,170) som er innrettet til å koble utstrømningsledningen (33) til en av kanalene (52,53,152,153) og derved til den kanal som for øyeblikket ikke er koblet til innløpsledningen (30), et tvangsstyrt legeme (61,161) som ved hjelp av en kraftanordning (62-64,162-164) kan bringes til å innta en første stilling, i hvilken stilling den tvangsvis tilbakeholder den andre ventil (70,170) i dens inntatte koblingsstilling og tillater forbindelse fra ventilen (70,170) til utstrømningsledningen (33), og en annen stilling i hvilken ventilen er fri for å skifte koblingsstilling, og i hvilken stilling forbindelsen mellom ventilen (70,170) og utstrømningslednin-gen (33) er brutt, hvorved den første ventil (71,171) og den andre ventil (70,170) er innrettet til å skifte stilling under den pe riode når det tvangstyrte legeme (62-64,162-164) inntar sin andre stilling og.derved slik at når den første ventil(71,171) i koblet stilling holder den første av kanalene (52,53,152,153) koblet til innløpsledningen (30), holder den andre ventil (70,170) den andre kanal koblet til utstrømningsledningen (33) og omvendt.

2. Anordning ifølge krav .1, karakterisert ved at den er koblet slik til trykkluftkilden (1) at trykket i inn- . løpsledningen (30) er lavere i det minste under en del av den periode under hvilken det tvangstyrte legeme (61,161). inntar sin andre■stilling i forhold til når legemet inntar sin første stilling og at den første ventil (71,171) og den andre ventil (70,170) har i det minste under det tvangstyrte legemes (61,161) andre stilling frie ventillegemer som er innrettet til å skifte ventile-nes koblingsstillinger ved forflytning mellom hvert annet ventilsete (57,58,157,158 og 85,56,185,156) ved hjelp av den luftstrøm-ning som skjer i kanalene (52,53,152,153) når etter nevnte periode trykket i innløpsledningen (30) stiger.

3. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at den første ventils (71,171) ventillegeme er anordnet i et kammer (55,155), i hvis midtparti innløpsledningen (30) munner inn og ved hvis endepartier de.to seter (57,58,157,158) er beliggende, og at den andre ventils (70,170) ventillegeme er beliggende i et annet kammer (54,154), med hvilket kammer utstrø mningsledningen (33) har forbindelse i det tvangstyrte legemes (61,161) første stilling, men ikke i dettes andre stilling, og hvis endepartier har setene (85,56,185,156), hvor de to kanaler (52,5 3,152,153) har. forbindelse med hverandre gjennom nevnte kammere og gjennom nevnte seter, slik at derved oppnås den virkning at når trykket stiger i innløpsledningen etter perioden, i hvilken det tvangstyr-, te .legeme (61,161) inntar sin andre stilling, hvorved den første ventils (71,171) ventillegeme etter nærmest foregående trykkperiode ligger an mot et av setene, det stigende trykk forplanter seg til den kanal som ikke er koblet til det sete, mot hvilket sistnevnte ventillegeme ligger an og videre gjennom den andre ventils (70,170) kammer (54,154) til den andre kanal <p> g videre til det sete, mot hvilket det førstnevnte ventillegeme ligger an, slik at ventillegemet påvirkes innenfra setet og skifter stilling til sitt andre sete samtidig som den andre ventils (70,170) ventillegeme rives med av luftstrømmen til det sete som er forbundet med den kanal, til hvilken luft ifølge det foregående strømmer, hvorved denne kanal blir avstengt fra det andre kammer (54,154), men tilkoblet det første kammer (55,155) og dermed tilkoblet innløpsledningen (30), mens den førstnevnte kanal blir avstengt fra det første kammer (55,155) og dermed fra innlø psledningen (30), men tilkoblet det andre kammer (5 4,154) og dermed tilkoblet utstrømningslednin-gen (33) når det tvangstyrte legeme (61,161) inntar sin første stilling, hvorved den er innrettet til å forflytte seg mellom sin første og sin andre stilling med en slik forsinkelse at nevnte påvirkning av ventillegemene gjennom luftstrømningen fåes gjennom-ført før den andre ventils (70,170) nevnte lukking ved hjelp av det tvangstyrte legeme begynner å virke.

4. Anordning ifølge krav 1,2 eller 3, karakterisert ved at kraftanordningen er en elektromagnetisk anordning innrettet til å forflytte legemet (61,161).

5. Anordning ifølge krav 1,2 eller 3, karakterisert ved at kraftanordningen er en stempelanordning (62,63, 162,163) innrettet til å forflytte legemet (61,161).

6. Anordning ifølge krav 5 og innrettet til å være tilkoblet et kompressoranlegg (1) for produksjon av trykkluft og som har i det'minste et kompresjonsrom (2), hvori luftens trykk økes ved hjelp av en under drift stadig roterende motor (5), hvor det for avbrytelse av trykkluftproduksjonen når trykket i en i kompresjonsrommet tilkoblet trykkbeholder (11) oppnår en forutbestemt verdi, er anordnet en avlastningsventil (6,9) mellom kompresjonsrommet og den frie atmosfære, hvilken avlastningsventil er innrettet til å styres av trykkluft fra beholderen gjennom en ventil (13-18) som er innrettet til å åpne ved det.forutbestemte trykk, men av-bryte tilførsel av luft til avlastningsventilen (6,9) når trykket i beholderen minsker til en forutbestemt lavest verdi, slik at trykkluftproduksjonen igangsettes på ny, karakterisert ved at stempelanordningen (62,63,162,163) er innrettet til som kraftmediumimpuls å motta nevnte trykkluftimpuls fra beholderens ventil(13-18), slik at det tvangstyrte legeme (61,161) inntar sin andre stilling når avlastningsventilen (6,9) er satt under trykk og inntar sin avlastningsstilling når legemet inntar sin første stilling når avlastningsventilen (6,9) ikke påvirkes av noe trykk fra beholderens (11) ventil (13-18).