NO790490L - Anordning til behandling av radiofrekvente signaler - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår antennekoplings-kretser.

Produsenter av fjernsynsmottagere og liknende blir stadig mer opptatt av sikkerheten ved apparatene. Ett område som er av særlig viktighet angår anordninger for isolasjon av antennen for en mottager fra selve mottageren slik at høye energiutladninger på grunn av chassiets potensial og lynut-ladninger, hindres i å bli koplet til mottageren fra antennen.

Selv om det er kjent transformatorer (se f.eks.

U.S. patent nr. 3.449.704) som kan benyttes for å likestrøm-isolere en mottager fra en antennekrets har disse transformatorer begrenset amplitude/frekvens-karakteristikk, og de er derfor utilstrekkelige for kopling av radiofrekvente signaler både i VHF og UHF områdene fra antennen til de radiofrekvente, kretser i mottageren. Resultatet av dette er at separate trans-formatoranordninger må anvendes for hver av VHF og UHF områdene.

Det er også kjent en antennekoplingskrets som be-nytter overføringslinjer (se f.eks. U.S. patent nr. 2 . 757.343) som er konstruert uten direkte forbindelse mellom inngang og utgang for med hensikt å gi en lite effektiv kopling mellom en antennekrets og en radiofrekvens (RF)krets. I dette tilfelle må RF-kretsen være avstemt på hver kanal for å gi tilstrekke-lig RF-signalkopling. Av denne grunn kan slike anordninger ikke lett nyttes mellom en antennekrets og en VHF/UHF signaldeler som er fast avstemt.

Andre teknikker for kopling av antenner der det anvendes både overføringslinjer og transformatorteknikk for å

.få til linjetransformatorer med bredbåndoverføring er kjent

(se f.eks. en artikkel med tittelen "Some Broad-Band Trans-formers" av L. Ruthroff i "Proceedings of the IRE", bind 47, august 1959, sidene 1337-1342 og U.S. patent nr. 2.865.006). Uheldigvis har alle disse kjente anordninger en direkte forbindelse .mellom inngangs- og utløpsklemmen og er derfor ikke hensiktsmessige som åntenneisolasjonsanordninger.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å komme frem til en åntenneisolasjonsanordning som opphever de ovennevnte ulemper, og i henhold til en utførelsesform for oppfinnelsen er dette oppnådd ved hjelp av en anordning for kopling av RF-signalet både i VHF-området og UHF-området fra en antennekrets til en RF signalbehandlingskrets, innbefattende første og andre overføringslinjer, hver med første og andre ledere. De første og andre overføringslinjer er viklet i samme retning på en kjerne med lukket sløyfemønster, med et på forhånd bestemt antall viklinger. Kjernen er.av et magnetisk materiale med en permeabilitet som er omvendt knyttet til frekvens og er spesielt valgt for å gi en passende amplitude/ frekvenskarakteristikk over hele VHF-området. Det på forhånd bestemte antall viklinger er valgt for å gi en hensiktsmessig amplitude/frekvenskarakteristikk over hele UHF-området. Ved en inngangsport for anordningen er en første ende av den første leder i den første overføringslinje og en første ende av den andre leder i den annen overføringslinje inngangsledningene som antennekretsen kan koples til, og en første ende av den annen leder i den første overføringslinje og en første ende av den første leder i den annen overføringslinje er her koplet sammen. Ved en utgangsport. for anordningen er den annen ende av den annen leder i den første overføringslinje og den annen ende av den første leder i den annen overføringslinje beregnet på å danne utgangs ledningene som RF-signalbehandlingskretsen kan koples til, og den annen ende av de første leder i den første overføringslinje' av den annen ende av den annen leder i den annen overføringslinje er koplet sammen.

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved de i kravene gjen-gitte trekk og vil i det følgende bli forklart nærmere under henvisning til tegningene der: Fig. 1, i isometrisk projeksjon, viser en fore-trukken utførelsesform for den foreliggende åntenneisolasjonsanordning, fig. 2 viser skjematisk en fjernsynsmottager med

åntenneisolasjonsanordningene som ér vist på fig. 1, og

fig. 3 viser noen følsomhetskarakteristikker som kan være nyttige for forståelsen av virkemåten av anordningen på fig. 1.

På fig. 1 innbefatter en åntenneisolasjonsanordning 101 som er utført i henhold til oppfinnelsen, en første bifilar overføringslinje 110, en andre bifilar overføringslinje 120 og en magnetisk kjerne 130. Overføringslinjen 110 er dannet av ledninger 111, 112 med ledere Illa og 112a omgitt av dielektriske belegg 111b og 112b. De dielektriske belegg 111b og 112b er forbundet med hverandre langs en søm 115 i form av en tynn, ikke vist isolerende film som omgir lederne 111 og 112. På samme måte er overføringslinjen 110 dannet av ledninger 121 og 122 med ledere 121a og 122a og dielektriske belegg 121b og 122b. De dielektriske belegg 121b og 122b er forbundet med hverandre langs en søm 125 ved hjelp av en tynn, ikke vist isolerende film som omgir lederne 121 og 122. De dielekbriske belegg lllb, 121b har en første farge, f.eks. hvit, og de dielektriske belegg 112b, 122b har en annen farge, f.eks. svart , for å lette sammensetning av anordningen 101.

Kjernen 130 har et lukket sløyfemønster eller torus-mønster adskilt av en seksjon 134 i en ringformet eller torus-del 133 av kjernen 130 mellom en rørformet åpning 131 som er aksialt gjennom kjernen 130 og utsiden 135 av kjernen 130 og en ringformet eller torusformet del 137 mellom åpningene 132 som går gjennom kjernen 130 og utsiden 135. Overføringslinjen 110 er viklet med et på forhånd bestemt antall viklinger, f.eks. 2^, gjennom en ringformet del 133.'På samme måte er over-føringslinjen 120 viklet med samme antall viklinger og i samme retning som overføringslinjen 110 rundt den ringformede del 137.

Anordningen 101 har en inngangsside eller port

140 og en utgangsside eller port 150. Inngangssiden 140 for anordningen 101, lederen 112a for overføringslinjen 100 og lederen 121a for overføringslinjen 120 er snodd sammen og loddet (ikke vist)' for å danne en sammenføyning 143, og de frilagte ender av lederen 111 for overføringslinjen 110 og lederen 122 for overføringslinjen 120 danner henholdsvis inngangs-

lederne 141 og 142. På utgangssiden 150 av anordningen 101

ér lederen Illa for overføringslinjen 110 og lederen 122a for overføringslinjen 120 snodd sammen og loddet for å danne en sammenkopling 153,og de frilagte ender av lederen 112a for overføringslinjen 110 og lederen 121a for overføringslinjen 120 danner utgangsledningene 151 og 152. Som et resultat av disse sammenkoplinger danner en første strømbane mellom inn-gangslederen 141 og 142 og en andre strømbane som er elektrisk isolert fra den første strømbane,dannes mellom utgangsledningene 151 og 152.

Ved utførelsen på fig. 1 er isolasjonsanordningen koplet mellom en antennekrets 210 og et chassis 212 for en fjernsynsmottager. Inngangslederne 141 og 142 for anordningen 101 er koplet til antenneinngangsklemmer 214 resp. 216. Utgangs-lederne 151, 152 for anordningen 101 er koplet til inngangsklemmer 218 og 220 for en signaldeler 222. Antennekretsen 210 innbefatter en monopolantenne 224 som er koplet til antenneinngangsklemmen 214 og to seriekoplede "capristorer" 226,228, hver innbefattende en parallellkopling av en motstand og en kapasitans koplet mellom antenneinngangsklemmen 216 og signaljord. Kapasitansene i caristorene 226 og 228 har kapasitets-verdier, f.eks. 260-470 mikrofarad valgt slik at for RF-signaler både i områdene VHF og UHF, vil antenneinngangsklemmen 216 på

en effektiv måte være koplet til signaljord. Under disse for-ehold vil metallhuset (ikke vist) for mottageren, som også

er koplet til signaljord, ha mottageregenskaper svarende til en annen monopolantenne 230 som er vist med stiplede linjer,

og som sammen med monopolantennen 224 danner .en bipol antenne-anordning. Selv om en vanlig monopolantenne kan benyttes i stedet for capristorene 226 og 228. er den viste utf ørelsesf orm å foretrekke fordi caristorer er langt mindre kostbare enn

en monopolantenne. Videre er capristorene 126 og 128 innkoplet

i en bane for utladning av meget høye statiske energier som kan ha blitt utviklet ved monopolen 224 som forklart videre i det følgende.

RF-signaler som mottas .ved antennekretsen 210

koples av anordningen 101 på den måte som vil bli beskrevet nærmere i det følgende til signaldeleren 222. Signaldeleren 222 innbefatter et fast avstemt lavpassfilter 232 og et fast

avstemt høypassfilter 234 som deler RF-signalene i VHF-signaler og UHF-signaler. Signaldeleren 222 kan være av den type som anvendes i KCS-202 fjernsyns-chassier fremstilt av RCA Corporation og som er beskrevet i "RCA Television Service Data, file 1977 B-3", for det KCS-202 chassis som er vist på fig. 4. VHF-signalene blir koplet til en VHF avstemningsenhet 236 og UHF-signalene koples til en UHF-avstemningsenhet 238. Mellomfrekvensutgangssignalene som i det følgende kalles IF-utgangssignaler, fra avstemningsenhetene 236 og 238 blir koplet til en signalbehandlingsdel 240 på chassiet 212, der de be-handles for å avgi videosignaler og audiosignaler. Et billed-, rør 242 gjengir et bilde å grunnlag av videosignalene og en høyttaler 244 avgir et lydbilde som dannes av audiosignalene.

Under drift vil RF-signalene som mottas av antennekretsen 210 bli underkastet en spenningsdeling ved en inngangs- ■ port 140 for anordningen 101 mellom lederen 141 og et knutepunkt 143, samt mellom knutepunkt 143 og lederen 142 i overens-stemmelse med egenskapene for impedansene i overføringslinjene 110 og 120 som er effektivt koplet i serie mellom antenneinngangsklemmen 214 og 216. Hvis man f.eks. antar at egenskapene ved impedansen for overføringslinjene 110 og 120 er like vil RF-signalene som fremkommer mellom lederen 141 og knutepunktet 143 og knutepunktet 143 og lederen 142 ha amplituder som lik halvparten av amplitudene for de RF-signaler som fremkommer mellom antenneinngangsklemmene 214 og 216. RF-signalene som fremkommer mellom lederen 141 og knutepunktet 143 er koplet av overføringslinjen 110 til utgangsporten 150 for å frembringe et RF-signal mellom lederen 151 og et knutepunkt 153. På samme måte vil RF-signaler som fremkommer mellom knutepunktet 143

og lederen 142 koples av overføringslinjen 120 til utgangsporten 150 for å frembringe Rf-signaler mellom knutepunktet 153 og lederen 152. RF-signalene som frembringes mellom delerinn-gangsklemmene 218 og 220 er summen av RF-signalene som fremkommer' mellom lederen 151 og knutepunktet 153 og knutepunktet 153 og lederen 152. ba RF-signalene mellom lederen 151 og knutepunktet 153 og knutepunktet 153 og lederen 152 er fasereversert i forhold til RF-signalene som fremkommer mellom lederen 141 og knutepunktet 143 og knutepunktet 143 og lederen 142, vil RF-signalene som fremkommer ved delerens.inngangsklemmer 218, 220

være fasereversert i forhold til det RF-signal som fremkommer, mellom antennens inngangskiemmer 214 og 216. For å få til best mulig energioverføring mellom antennekretsen 210 og deleren 222 er det ønskelig å ha inngangsimpedanser for anordningen 101 tilpasset impedansen for antennekretsen 210 mellom antenneinngangsklemmene 214 og 216,og at utgangsimpedansen for anordningen 101 er tilpasset inngangsimpedansen for deleren 222 mellom delerens inngangsklemmer 218 og 220. Hvis man forut-setter at impedansene for antennekretsen 210 og inngangsimpedansen for deleren 222 hver er 300 ohm, optimaliseres energi-overføringen ved at man velger de karakteristiske impedanser for overføringslinjene 110 og 120 (der de er viklet på kjernen 130) lik 150 ohm for hver. Årsaken til dette er at inngangsimpedansen for anordningen 101 mellom lederne 141 og 14 2 er lik summen av impedansen mellom lederen 141 og knutepunkt 143, det vil si den karakteristiske impedans for overføringslinjen 110, mens impedansen mellom knutepunktet 143 og lederen 14 2, det vil si den karakteristiske impedans for overføringslinjen 120 og utgangsimpedansen for anordningen 101 mellom lederne 151 og 152, og' denne impedans er lik summen av impedansene mellom lederen 151 og knutepunktet 153, det vil si den karakteristiske impedans for overføringsledningen 101 og impedansen mellom knutepunktet 153 og lederen 152, det vil si den karakteristiske impedans for overføringslinjen 120. Selv om andre karakteristiske impedanser for overføringslinjene 110 og 120 med en sum lik 300 ohm kan velges er det ønskelig å velge de karakteristiske impedanser for overføringslinjene 110 og 120 såvel som andre karakteristika for overføringslinjene 110 og 120 så nær som mulig likt for å optimalisere utelukkelse av støy slik det vil bli forklart mer i detalj i det følgende.

Selv om RF-signalene i både .VHF og UHF båndene er koplet fra antennekretsen 210 til deleren 222 skal det påpekes at det ikke finnes noen direkte forbindelse mellom inngangsporten 140 for anordningen 101 og utgangsporten 150 for anordningen 101. Mangelen på en direkte forbindelse mellom inngangsporten 140 og utgangsporten 150 isolerer chassiet 212 fra antennekretsen 210 og reduserer derved eventuelle skadelige virkninger for en seer når han kommer i forbindelse med monopolen 224, antennelederne 214 og 216 og eventuelle andre ledere som er forbundet med disse punkter, på grunn av lekkasje-strømmer i chassiet, strømmer som kan oppstå fordi chassiet 212 er koplet til signal jord.Isolasjonsanordningen 101 reduserer også muligheten for uheldige virkninger på en seer eller på komponenter på chassiet 212 hvis lyn skulle slå ned i antennekretsen 210. Imidlertid kan to overføringsledninger som er elektrisk forbundet med hverandre som f.eks. over-føringslinjene 110 og 120, men uten direkte elektrisk forbindelse mellom inngangsporten 140 og utgangsporten 150 eller de ytterligere komponenter i anordningen 101, kanskje ikke gi en egnet amplitude/frekvenskarakteristikk som er i stand til å kople både VHF-signaler og UHF-signaler til deleren 222.

I alminnelighet er amplitude/frekvenskarakteri-stikken for en overføringslinje bestemt av dens lengde. På fig. 3 representerer kurven 301 amplitude/frekvenskarakteri-stikken for en anordning med to overføringslinjer, som er elektrisk koplet som overføringslinjene 110 og 120 i anordningen 101, men uten dennes ytterligere trekk. Karakteristikken 3 01

er forholdsvis smalbåndét. Midtfrekvensen. for karakteristikken 301 er omvendt knuttet til lengden av de to overføringslinjer. Karakteristikken 303 representerer grafisk virkningen av viklingene i de to overføringslinjer på en umagnetisk kjerne,

f.eks. en luftkjerne. Karakteristikken 303 har en noe større båndbredde enn karakteristikken 301 fordi viklingene i over-føringslinjene øker induktansen i lederne for disse overførings-linjer og øker derfor den magnetiske kopling mellom lederne. Uheldigvis vil viklingene øke den effektive lengde av over-føringslinjene og derved sette ned midtfrekvensen for karakteristikken.

I anordningen 101 er overføringslinjene 110 og 120 viklet om ringformede eller torusformede deler 133 og 137 for en kjerne 130 laget av materiale med en permeabilitetskarak-teristikk som gjengitt som kurven 304 på fig. 3, en karakteristikk som har en omvendt funksjon av frekvensen slik at dens magnetiske virkninger er fremtredende i en langt større grad ved lave frekvenser enn ved høye frekvenser. På grunn av kjernen .130 vil signalet' som flyter i strømbanen mellom inngangsléderne. 141 og 142 være magnetisk koplet til strømbanen' mellom utgangs-lederne 151 og 152 mer effektivt ved lave frekvenser enn ved høye frekvenser. Dette søker å trekke karakteristikken for

anordningen 101 over i området med lave frekvenser..

Karakteristikken 305 på fig. 3 viser grafisk amplitude/f rekvenskarakteristikken for anordningen 101. Selv om kjernen 130 i en viss utstrekning innvirker på den øvre frekvensdel av karakteristikken 305, det vil si senker den øvre frekvens ved avrullingsdelen 3 07 på grunn av den ekstra induktans som finnes i overføringslinjene 110 og 120 på grunn av kjernen 130, er den øvre sekvensdel av karakteristikken 305 i første rekke en funksjon av overføringslinjenes 110 og 120 lengde og antall viklinger rundt de ringformede deler 133 og 137 i kjernen 130. Det skal påpekes at lengdene av overførings-linjene 110 og 120 og antall viklinger rundt de ringformede deler 133, 137 er knyttet sammen på den måte at den aksiale lengde av åpningene 131, 132 og de valgte lengder av overfør-, ingslinjene 110 og 120 bestemmer det antall viklinger man har rundt de ringformede deler 133, 137. Den lengde av overførings-linjene 110 og 120 som er viklet om de. ringformede deler 133 og 137 i kjernen 130 er valgt slik at tre db-punktet for den øvre frekvensavrullingsdel 307 av karakteristikken 305 ligger såvidt over den høyeste UHF-frekvens, det vil si 870 MHz i de Forenede Stater. Den nedre frekvensdel 309 av karakteristikken 305 ér i første rekke en funksjon av parabiliteten og form-faktoren, det vil si' fasongen på kjernen 130,og er valgt slik at den nedre frekvens tre db-punkt på den nedre avrullingsdel 309 av karakteristikken 305 er såvidt under den nederste VHF-frekvens, f.eks. 57 MHz i de Forenede Stater. For å redusere', virkningen av kjernen 130 på den øvre frekvenskarakteristikk 307 er detønskelig å velge parmeabiliteten for kjernen 130 slik at den er ubetydelig ved 870 MHz.

Kjernen 130 og antall viklinger i overføringslinjene 110 og 120 rundt de ringformede deler 133 og 137 innvirker ikke bare på amplitude/frekvenskarakteristikken for anordningen 101, men innvirker også på dens inngangs- og- utgangs-impedanser. Normalt er den karakteristiske, impedans for en bifilar overføringslinje en funksjon av lederens størrelse, det vil si trådtykkelse, avstanden mellom lederne og det' dielektriske materiale mellom disse ledere. Mer bestemt er de karakteristiske impedanser for overføringslinjene slik som linjene 110 og 120, før de vikles på- kjernen 130, omvendt knyttet til diametrene av lederne Illa, 112a, 121a og 122a og direkte knyttet til diametrene og de dielektriske koeffisi-enter for de dielektriske lag 111b, 112b, 121b og 122b. Vik-ling av en overføringslinje rundt en kjerne, f.eks. som kjernen 130, har tilbøyelighet til å redusere den karakteristiske impedans. Av denne grunn velges overføringslinjene 110 og 120 slik at de får karakteristiske impedanser som er noe høyere, f.eks. 175 ohm. før de vikles på kjernen 130,enn de karakteristiske impedanser, f.eks. 150 ohm som det er ønskelig at de har etter at de er viklet på kjernen 130.

Man skal merke seg at selv om man har visse parafittiske kapasitanser mellom viklingene av overføringslinjene 110 og 120 er de parafittiske kapasitanser hovedsakelig komponenter i de karakteristiske impedanser for overføringslinjene 110, 120, og som slike fører det ikke til noen alvorlig be-grensning av båndbredden for anordningen 101. Ved en vanlig transformator som kan benyttes for å isolere en antennekrets 210 fra chassiet 212 vil interviklede kapasitanser ha tilbøye-lighet til å svinge i resonans med lekkasjeinduktansene og derved begrense transformatorens høyfrekvenskarakteristikk. For, i denne henseende, å redusere de karakteristikkbegrens-ende virkninger av parafittisk kapasitans mellom overførings-linjene 110 og 120 er det ønskelig også å skille overførings-linjene 110 og 120 så meget som mulig på kjernen 130. Adskilte åpninger 131 og 132 er nyttige for dette formål og letter også anbringelse av viklingene av overføringslinjene 110 og 120 rundt kjernen 130. Det skal imidlertid påpekes at også en kjerne 130 med en enkel gjennomgående åpning kunne benyttes.

De dielektriske materialer 111b, 112b, 121b og 122b som danner isolasjonen på ledningene 111, 112, 121 og 122 er i tillegg til at de er valgt ut fra de karakteristiske impedanser for overføringslinjene 110 og 120 også valgt slik at

de tåler påtrykning av forholdsvis høye spenninger, f.eks. av en størrelsesorden på 10.000 volt mellom lederne Illa og 112a og 121a og 122a før det blir gjennomslag, slik at man får den ønskede likestrømisolasjon mellom inngangsporten 140 og utgangsporten 150 som forklart ovenfor, eller når en seer tar på monopolen 224 eller antenneklemmene 214 og 216 eller lederne som kan være forbundet med disse punkter, eller når lyn slår ned i

antennekretsen 210. For dette formål er materialet i kjernen 130 dessuten valgt slik at det får en høy motstandskarakteri-

7

stikk, f.eks. 2 x 10 ohm cm.

Som forklart tidligere er capristorene 226 og 228 koplet i serie mellom antenneinngangsklemmen 216 og signal jord slik at metalldelene for chassiet 212 tjener som en monopol antenne. Selv om kapasitanser kunne utnyttes for dette formål er det ønskelig å benytte capristorer som vist på fig. 2, fordi motstandene i capristorene 226 og 228 danner en likestrømbane mellom inngangsklemmen 216 og signal jord som står i tilknyt-ning til den likestrømbane som dannes av de seriekoplede ledere Illa for overføringslinjen 110 og 122a i overføringslinjen 120 mellom antenneklemmene 214 og 216, omfatter en likestrømbane for uskadelig utladning av forholdsvis høye statiske energier som kan utvikle seg mellom monopolen 224 og signal jord. For dette formål er motstandene i capristorene 226 og 228 valgt slik at hver har forholdsvis store verdier, f.eks. 1,5 megdhm. Det skal påpekes at det er ønskelig å benytte to capristorer

i serie i stedet for en, for derved å få til elektrisk isolasjon også i det tilfellet da en av de to capristorer blir kort-sluttet. For å oppnå det samme resultat når antennekretsen 210

er koplet fra antenneklemmene 214 og 216 og en vanlig utvendig antennekrets (ikke vist) er koplet til antenneklemmene 214 og. 216, blir en motstand 244 med forholdsvis høy verdi, f.eks.

3,3 megohm, koplet mellom knutepunktet 153 og signal jord.

j I tillegg til likestrømisolasjonen og karakteri-stikkene for anordningen .101 som er beskrevet ovenfor, har anordningen 101 tilbøyelighet til å redusere amplituden på støysignaler som koples fra antennekretsen 201 til chassiet 212. Som forklart tidligere bevirker viklingen av overførings-linjene rundt de ringformede deler 133 og 137 av kjernen 130

at det innføres en ytterligere induktans i lederne Illa, 112a, 121a og 122a. De ønskede RF-signaler som avgis av antennekretsen 210 er koplet på en balansert måte gjennom hver av overførings-linjene 110 og 120, det vil si at strøm som flyter gjennom lederne Illa og 112a og strøm som flyter gjennom lederne 121a og l22a, er av stort sett samme verdi, men med motsatt polaritet, og av den grunn vil det felt som ligger utenfor overførings-linjene 110 og 120 på grunn av de ønskede RF-signaler, være

forholdsvis lite. Av denne grunn blir de ønskede RF-signaler i det vesentlige upåvirket av den induktans som er innført i lederne Illa, 112a, 121a, 122a av de magnetiske materialer i de ringformede deler 133, 137 av kjernen 130.. Fordi mange uønskede støysignaler har tilbøyelighet til å være ubalanserte vil imidlertid det elektriske felt som ligger utenfor over-føringslinjene 110 og 120 være forholdsvis sterkt på grunn av slike støysignaler. De ubalanserte støysignaler som flyter gjennom lederne Illa, 112a, 121a, 122a er derfor forholdsvis udempet av den induktans som er innført i lederne Illa, 112a, 121a og 122a på grunn av det mangetiske materiale i de ringformede deler 133, 137 av kjernen 130.

Selv om arrangementet av antennekretsen 210 med capristorene 226 og 228 er beregnet på å følge et balansert mønster fordi antenneklemmen 216 er koplet til signal jord gjennom capristorene 226 og 228, vil en viss ubalanse oppstå

i antennekretsen 210. Anordningen 101 har vist seg å være effektiv når det gjelder en viss kompensasjon for den svake ubalanse som oppstår i antennekretsen 201 ved isolasjon av chassiet 212 mot ubalanse etter signaler som beskrevet ovenfor. Som et resultat har det vist seg at stillingen av monopolen 224 er mindre kritisk og er mindre påvirket av en seers nærvær når den er stilt inn. Det har videre vist seg at skyggebilder blir vesentlig redusert.

De følgende parametre for de forskjellige komponenter i anordningen 101 har vist seg å gi en velegnet drift:

Bifilar tråd med de ovennevnte parametre kan fåes fra Brand-Rex Company, Willimantic, Connecticut, U.S.A. som katalognummer TC-1052. En kjerne med de ovennevnte parametre kan fåes fra Stackpole Carbon Company, St. Mary's, Penn-sylvania, U-S.A., som katalognummer 57-9013.

Claims (9)

1. Anordning til behandling av radiofrekvente signaler (RF-signaler) både i VHF-pmrådet og UHF-området ved mottagning av signalene gjennom en 'antennekrets i en fjernsynsmottager, omfattende første og andre antenneklemmer og en signaldeler for deling av Rf-signalene i VHF-området fra signalene i UHF-området, hvilken signaldeler har første og andre inngangsklemmer, karakterisert ved en kjerne

(130) med et lukket sløyfemø nster og første (110 og andre 120) overføringslinjer som hver har første (Illa, 121a) og andre (112a, 122a) ledere, der hver av lederne har første (141, 142, .143) og andre (151, 152, 153) ender der hver av overførings- linjene er viklet om det lukkede sløyfemø nster for kjernen (130)i samme retning og med et på forhånd bestemt antall viklinger (N), hvilken første ende (141) av den første leder (Illa) av den første overføringslinje (110) er koplet til den nevnte første antenneklemme (214), mens den første ende (142) av den annen leder (112a) for den annen overføringslinje (120) er. koplet til den nevnte annen antenneklemme (216) og den første ende (143) av den annen leder (112a) i den første overførings-linje (110) er koplet til den første ende (143) av den første leder (121a) for den annen overfø ringslinje (120), og ved at den annen ende (151) av den annen leder (112a) av den første overføringslinje (110) er koplet til den. første delerinngangsklemme (218), at den annen ende (152) av den første leder (121a) for den annen overføringslinje (120) er koplet til den annen delerinngang (220), hvilken annen ende (153) av den første leder (Illa) av den første overføringslinje er koplet til den nevnte annen ende (153) av den annen leder (122a) for den annen overføringslinje (120), idet det nevnte på forhånd bestemte antall viklinger (N) velges slik at det fastlegges et-øvre frekvens, 3 db-punkt høyere enn den høyeste frekvens i UHF-området, og ved at kjernen (130) er utført av magnetisk materiale med permeabilitetsegenskaper som er en omvendt funksjon av frekvensen og som er valgt slik at den stort sett fastlegger et nedre frekvens 3 db-punkt under den laveste frekvens i VHF-området uten særlig innvirkning på det øvre-frekvens 3db-punkt.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at den første (110) og den annen (120) over-føringslinje er bifilare overføringslinjer.

3. Anordning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at de første (110) og andre (120) overføringslinjer har karakteristiske impedanser som er noe høyere enn halvparten av impedansen for antennekretsen (210).

4. Anordning som angitt i krav 1, 2 eller 3, karakterisert v' ed at det lukkede sløyfemønster er delt i en første del (133) og en andre del (137) av en seksjon (134) av kjernen (130), og ved at den første overføringslinje (110) er viklet rundt den nevnte første ringformede del (133) og den annen overføringslinje (120) er viklet rundt den annen ringformede del (137) .

5. Anordning som angitt i krav l, karakterisert ved at den første ende (131) av den første leder (Illa) i den første overføringslinje (110) er direkte for- . bundet med den første antenneklemme (214), den første ende (142) av den annen leder (122a) for den annen overføringslinje (120) er direkte koplet til den annen antenneklemme (216) , den første ende (143) av den annen leder (112a) for den første overføringslinje (110) og den første ende (143) av den første leder (121a) i den annen overføringslinje (120) er direkte forbundet, den annen ende (151) av den annen leder (112a) i den første overføringslinje (110) er direkte forbundet med den nevnte første delerutgangsklemme (218), den annen ende (152) av den første leder (121a) for den annen overføringslinje (i20) er direkte forbundet med den annen delerinngangsklemme (220), og den annen ende (153) av den første leder (Illa) for den første overføringslinje (110) er direkte forbundet med den annen ende (153) av den annen leder (122a) for den annen over-føringslinje (120) .

6. Anordning som angitt i krav 5, karakterisert ved at den første leder (Illa) for den første overføringslinje (110) og den annen leder (122a) for den annen overføringslinje (120) er motstandskoplet til et punkt for et referansepotensial.

7. Anordning som angitt i krav 6, karakterisert ved at i det minste den første (214) og annen (216) antenneklemme er koplet til en monopolantenne (224) og den annen av de nevnte antenneklemmer er koplet gjennom minst to capristorer (226, 228) i punktet for referansepotensialet.

8. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at signaldeleren (222) innbefatter et fast avstemt lavpassfilter (232) og et fast avstemt høypassfilter (234)

9. Anordning som angitt i krav 3, karakteri-. s -e r t v e d at anordningen kopler RF-signaler i både et VHF-område og et UHF-område som mottas av en antennekrets til en RF-signalbehandlingskrets i en mottager.