NO784174L - Mekanisk kraftoverfoeringssystem - Google Patents

Description

Tannremskive.

Oppfinnelsen vedrører tannremdrifter hvor en tanrirem samvirker med tannremskiver.

I tannremdrifter benyttes remmer som har tenner beregnet for inngrep med tenner i skiver som remmen løper rundt. Det er kjent en rekke forslag for utførelsen av slike tannremdrifter, og særlig meget arbeid har man lagt i konstruksjonen av optimale tannformer i både rem og skive.Eksempelvis er det i U.S. patent nr. 3.756.091 beskrevet et drivsystem hvor tannremmen har relativt tett plaserte drivtenner med en spesiell krummet profil, hvilke tenner går i inngrep med tannluker med krummet profil på skivene, hvilke tannluker i hovedsaken konjugerer med remtennene. Ved en konstruksjon som innbefatter en tannrem og en tannremskive er den konjuf. • gerte form av remtannen den tannform i skiven som korrespon-derer med det volum mellom remmen og skiven som ikke bestrykes av remtannen når remmen går til kontakt med skiven. For enhver gitt remtann kan den konjugerte skivetannform lett be-stemmes grafisk. Bruk av konjugerende tenner på skiven, hensiktsmessig med mindre avvik derved at man fjerner litt materiale i tanntoppene, er ønskelig fordi man derved er sikret at remtenner og skivetenner kan gå inn og ut av inngrep uten "forstyrrelser.

I den etterfølgende beskrivelse skal en tannluke mellom hosliggende konjugerte tenner heretter betegnes som en konjugert tannluke.

I U.S. patent nr. 2.507.852 beskrives en tannremdrift hvor.remmen innbefatter et uforlengbart strekkelement på hvis ene side det er anordnet tenner, idet et beskyttende vevnadsbelegg er lagt over tennene . Tennene er fordelaktig fremstilt av et elastomert materiale, eksempelvis gummi, og remmen kan også ha et støttelag av et identisk eller liknende materiale som det tennene er fremstilt av.

Det har vært benyttet mange forskjellige elastomere materialer for fremstilling av remmer ifølge U.S..patentskrift nr. 2.507.852. Blant de mer vanlige materialer kan det nevnes neopren og polyuretan. Disse remmer er beregnet for tanninngrep med tannskiver som er fremstilt av et materiale som har en høyere Young-modul enn det elastomere materiale som benyttes i remmen. Den konvensjonelle tannrem, som beskrives i U.S. patentskrift nr. 2.507.852, benytter en tannprofil som i hovedsaken er trapesoid og likner meget på en vanlig tann-stangtann.' Det har vært gjort mange forsøk på å endre tann-formene i såvel rem som skive for å redusere problemet med remsvikt. I slike remmer med trapesoide'tenner er en vanlig

feil at en tann skjæres eller brytes som følge av spennings-konsentrasjoner. For å redusere faren for tannavskjæring foreslås det i U.S. patentskrift nr. 3.756.091 en spesiell rem-tannprofil. Tannlukene i skiven er i dette U.S. patentskrift i inngrep med og i hovedsaken konjugerende med remtennene. En rem med i hovedsaken krummere tenner i samsvar med U.S. patentskrift 3.756.091 oppviser redusert fare for remtannavskjæring og gir mulighet for øket hestekraftkapasitet. En mulig svikt-kilde i remutformningen ifølge det sistnevnte U.S. patentskrift ligger i slitasje i remmens tannlukebunner, særlig når tannremdriften har skiver med små diametre. Bunnslitasje mellom remtennene skyldes en nedsliting av det beskyttende be-

legg og en frilegning av strekkelementet som følge av skive-tennenes virkning på remmen. Denne bunnslitasje fører til tidlig svikt som følge av at tennene løsner ifra strekkelementet, og/eller brudd i strekkelementet.

I U.S. patentskrift nr. 4.037.485 foreslås en løsning på bunnslitasjeproblemet. Som beskrevet i dette U.S. patentskrift er dimensjonsforholdet mellom remtenner og -tannluker og skivetenner og -tannluker slik at i remmens lengde-utstrekning mellom skivene vil høyden til remtennene være større enn dybden til skivetannlukene når remmen går rundt skivene, idet de ytterste deler av remtennene står i kontakt med de deler av skiven som danner bunnen i skivetannlukene.

Det går også frem av dette U.S. patentskrift at remtennene komprimeres slik at høyden reduseres. De radielt sett ytterste partier av skivetennene vil således få kontakt med de deler av remmen som befinner seg mellom remtennene og som danner bunnene i remtannlukene.

Relativt tidlig under den normale levetiden til en remtransmisjon ifølge U.S. patentskrift 4.037.485 vil kompresjonssamvirket mellom de elastomere tenner og bunnen av skivetannlukene resultere i en i hovedsaken permanent deformasjon av remtannen. Denne deformasjon akselereres når driv-temperaturen øker. Slike tilstander har man eksempelvis ved anvendelse av remtransmisjoner i kjøretøyer. Deformasjonen resulterer i en betydelig permanent redusering av tannhøyden.. De deformerte tenner vil da ikke lenger støtte strekkelementet slik det er ønskelig ifølge U.S. patentskrift 4.037.485. Man får således en liknende slitasjemønsterutvikling i drivanord-ningen også ifølge dette U.S. patentskrift, det vil si en liknende utvikling som i U.S. patentskrift 3.7.56.091.

Tannremdrifter som beskrevet i U.S. patentskrift 3.756.091 er nå i vanlig bruk, og man har.funnet at slike tannremdrifter gir udmerkede resultater når f.eks. tannrem-skiven har 30 tannluker eller mer og hvor tannlukedelingen er 8 mm. I praksis vil dette .gi en minste skivediameter for en gitt tanndeling og størrelseskombinasjon. Under denne minste-diameter vil remmens levetid kunne påvirkes i negativ retning, alt avhengig av drivbelastning og. -forhold.

I visse drivanordninger kan det være ønskelig å kunne benytte skiver med mindre diameter enn den nevnte minste-diameter, fordi man på den måten kan oppnå høyeré vinkelhastigheter for skivene, samtidig som man får drivsystemer som er mer kompakte og har mindre vekt, hvilket hovedsakelig skyldes bruk av mindre skiver. Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å muliggjøre et remdrivsystem som kan benytte tannremskiver med f.eks. 8 mm deling og med mindre enn 30 tannluker, samtidig som systemet også skal kunne være fullt ut brukbart for større skiver, det vil si skiver med 30. tannluker eller mer.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det således tilveiebrakt et tannremdrivsystem som innbefatter en fleksibel drivrem med tenner som har i hovedsaken krummet profil, og med minst en tannremskive hvor hver tannluke har en profil som i hovedsaken er U-formet, idet formen til hver skivetann og skivetannluke avviker vesentlig fra de respektive konjugerte former som utledes av remtannen, idet slike avvik kan være ett eller flere av de følgende: a. avstanden mellom de motstående flanker på hosliggende skivetenner er slik at den mellomliggende tannluke er bredere enn svarende til bredden til den konju-

gerte tannluke,

b. formen til flanken på hver skivetann adskiller seg fra formen til flanken på den konjugerte tann, c. dybden av tannluken mellom hosliggende skivetenner er mindre enn høyden til en tann på remmen, d. formen til hver skivetanntopp er modifisert slik at det forefinnes en større klaring mellom tanntoppen. og roten av remtannen enn tilfellet er ved den konjugerte tann.

Oppfinnelsen innbefatter også en skive for bruk

i forbindelse med en fleksibel drivtannrem hvor tennene har i hovedsaken krumme profil, hvilken skive har tannlommer med en profil som i hovedsaken er U-formet og dannes av to hverandre ikke kryssende krummede linjer som i tannlukens bunn

er forbundet med hverandre ved hjelp av et linjesegment som kan være rett eller lett krummet, idet hver av de nevnte ikke-kryssende krummede linjer er forbundet med toppen til en res-pektiv tann ved hjelp av et linjesegment.

De krummede linjer vil vanligvis være sirkelbuer eller være linjer som tilnærmet svarer til sirkelbuer. Dersom linjesegmentet i bunnen av tannluken er krummet så er krumningen fortrinnsvis mindre enn krumningen til de nevnte ikke-kryssende krummede linjer. Fordelaktig er linjesegmentet i tannlukebunnen kortere enn noen av de nevnte ikke-kryssende krummede linjer, og fordelaktig er lengden til dette linjesegment ikke mer enn 50% og fortrinnsvis ikke mer enn 30% av lengden av hver og en av de krummede linjer. Hver av de krummede linjer strekker seg fordelaktig opp til en høyde.på tann-

flanken som er minst 25% av tannlukens dybde og fortrinnsvis er minst 45% av tannlukens dybde.

Fortrinnsvis dannes den ytre del av hver skivetanntopp av to ytterligere ikke-kryssende krummede linjer som er forbundet méd hverandre med et linjesegment som kan være rett eller lett krummet, idet hver av de tidligere nevnte ikke-kryssende krummede linjer i tannluken er forbundet med de respektive hosliggende ikke-kryssende krummede linjer i tanntoppen ved hjelp av et forbindende linjesegment som kan være rett eller lett krummet. Disse ytterligere krummede linjer kan .være sirkelbuer eller tilnærminger til slike, men even-■tuelle avvik fra slike sanne sirkelbuer kan eventuelt være større enn de avvikene som de krummede linjer i tannlukebunnområdet eventuelt har. De forbindende linjesegmenter er fortrinnsvis kortere enn de ikke-kryssende krummede linjer i tannlukene, og fortrinnsvis er lengden til hvert slikt forbindende linjesegment ikke mer enn 60% og fortrinnsvis ikke mer enn 35% av-lengden til hver og en av disse krummede linjer.

Linjesegmentene i bunnen av tannluken , ved tanntoppen eller mellom de krummede linjer i henholdsvis tannlukebunnområdet og tanntoppområdet kan dersom det ikke er rette linjer,enten være enten konkave eller konvekse i forhold til skivelegemet.

Fordelaktig vil det forbindende linjesegment,

som forbinder de ikke-kryssende krummede linjer i en tannluke og ved tanntoppen, eller en tangent til sentret av linjesegmentet, dersom dette er krummet, danne en vinkel på 20° eller mindre med den radielle senterlinje gjennom den respektive tannluke.

Oppfinnelsen vedrører også et drivsystem som innbefatter i det minste en skive som nevnt foran, i kombinasjon med en:o fleksibel drivrem med tenner som i hovedsaken har krummet profil.

I en slik kombinasjon avviker fortrinnsvis formen til hver skivetann og -tannluke vesentlig, fra de respektive konjugerte former' som utledes fra remkammen. Slike avvik kan ligge i to eller flere av fire områder; disse områder er skive-tanntoppene, formen, til skivetannflankene, bredden av tann luken mellom hosliggende skivetenner og dybden av tannluken mellom hosliggende skivetenner. Fordelaktig har man avvik i i det minste tre områder, idet disse områder er. skivetann-toppene, formen av de ikke-kryssende krummede linjer som danner flankene og bredden av tannluken mellom hosliggende skivetenner.

Fortrinnsvis er skivetennene ikke-konjugerende

i forhold til remtennene, slik at det er en større klaring mellom skiven og remmen i området ved roten av remtannen og toppen av skivetannen enn sammenliknet med en-konjugert skivetann.

Fortrinnsvis har de bruer som de to ikke-kryssende krummede linjer i tannluken danner eller svarer til radier som er mindre enn de korresponderende bruer som ville danne den konjugerte tannluke, slik at remtennene derved til-lates å gå inn og ut av inngrep med skivetannlukene uten for-styrrelse. Skivetannlukebredden som fremkommer med disse ikke-kryssende krummede linjer er fortrinnsvis større enn den ville være i en konjugert tannluke. .Skivetannluken. kan ha samme dybde som svarende til høyden av remtannen, med vanlige toleranser for begge disse mål, eller skivetannlukens dybde kan være mellom 1% og 15% mindre- enn remtannens høyde slik at man får en rotasjons-virkning.mellom toppen av remtannen og bunnen av skivetannluken .

Det er ønskelig at forholdet mellom remtannskjær-arealet og skivetannryggområdet er mellom 50:1 og 1:1 og fortrinnsvis mindre enn 15:1, og at forholdet mellom remtannskjær-arealet og remtannlukebunnarealet i enhver rem som brukes i forbindelse med skiven er mellom 4.69:1 og 1:2, og fortrinnsvis mindre enn 3.5:1.

Oppfinnelsen vedrører også en tannremskive for bruk i forbindelse med en fleksibel drivrem med tenner som i hovedsaken har krummet profil, hvilken skive har tannluker med en profil som i hovedsaken er U-formet og i det minste delvis består av to krummede linjer som ér buesirkler eller tilnærminger til slike, hvilke buer har krumningssentre som ligger i avstand fra hverandre. De forskjøvne krumningssentre ligger fortrinnsvis i samme radiale avstand fra skiveaksen. Hvert krumningssenter ligger på samme side av tannlukens radielle senterlinje som tilsvarende bue gjør, men krumningssentret og tilsvarende bue kan også ligge på hver sin side av denne senterlinjen. Fordelaktig ligger krumningssentrene innenfor tannlukeområdet, i en høyde som er minst 50% av tannlukens dybde, og fortrinnsvis minst 65% av tannlukens dybde. Hver av de nevnte buer eller tilnærmede buer strekker seg fordelaktig til en høyde på tannflanken som utgjør minst 25% av tannlukens dybde og fortrinnsvis minst 4 0% av tannlukens dybde.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvis-ning til tegningene hvor: Fig. 1 viser et oppriss av et drivsystem av den'

type som oppfinnelsen vedrører,

fig. 2 viser et utsnitt av en tannremskive,

fig. 3 viser et utsnitt av en tannremskive i

inngrep med en tannrem, i ubelastet tilstand, og

fig. 4 .viser et riss som i fig. 3, men med remmen

lagt rundt en konjugert skiveutførelse.

I fig. 1 er en endeløs rem 10 lagt rundt en driv-skive 11 og en drevet skive 12. Remmen 10 er oppbygget med et strekkelement 13 som innbefatter flere vindinger av konti-nuerlige filamenter. Strekkelementet 13 bærer i hovedsaken hele arbeidsbelastningen i remmen 10,og opp til den maksimale belastning som remmen er beregnet for vil strekkelementet 13

i hovedsaken være uforlengbart. Med hensyn til mer detaljert beskrivelse av den viste tannremdrift og iiknende skal det her vises til U.S.. patentskrift nr. 2.507.852 og nr. 3.756 . 091.

Remmen innbefatter videre et støttelag 14 og et ikke vist beskyttende belegg som strekker seg over remmens tannflate.

Et ikke vist tynt lag av et elastomert materiale eller et annet egnet materiale kan eventuelt være innlagt mellom be-legget og strekkelementet 13 for derved å forbedre adhesjonen i remmens tannlukebunner. Remmen kan fremstilles på mange måter, men én fordelaktig fremgangsmåte er beskrevet i U.S.. patentskrift nr. 3.078.206. En annen mulig fremgangsmåte er beskrevet i U.S. patent nr. 2.507.852.

Fig. 2 viser en typisk profil for en skivetann-lukeog for skivetenner ifølge oppfinnelsen. De enkelte profiler fremkommer på følgende måte. Hver tannluke har en i hovedsaken U-formet profil og begrenses av to ikke-kryssende krummede linjer 21 og 22. Hver av disse er tilnærmet lik en sirkelbue og de er forbundet med hverandre i tannlukebunnen ved hjelp av et linjesegment 23. Buen 21 har et krumningssenter 24. Radiusen er betegnet med RI og buen strekker seg fra punktet A til punktet B. Buen 22 har krumningssenter 25, en radius R2 og strekker seg fra punktet C til punktet D. Krumningssentrene 2 4 og 25 er plasert i avstand fra hverandre og ligger på hver sin side av den radielle senterlinje X-X i tannluken. Krumningssentret 24 og tilhørende bue 21 ligger på samme side av senterlinjen X-X, det samme gjelder for krumningssentret 25 og tilhørende bue 22. Radiene Ri og R2 er like, og krumningssentrene 2 4 og 25 ligger i like radielle avstander fra skivens senter og har således samme høyde dl fra bunnen av tannluken. Krumningssentrene 24 og 25 har også like avstander d2 fra senterlinjen X-X.

Linjesegmentet 23 danner bunnen i tannluken og forbinder punktene A og C. Linjesegmentets radius er betegnet med R3. Denne radius kommer fra et ikke vist krumningssenter som ligger på en forlengelse av tannlukens senterlinje X-X.

Hver skivetanntopp dannes av to ytterligere ikke-kryssende krummede linjer 26 og 27 som hver utgjør en tilnærmet buesirkel. Disse krummede linjer 26 og 27 er forbundet med hverandre med et linjesegment 28. Buen 26 har et krumningssenter 29, en radius R4 og strekker seg fra punktet E

til punktet F. Buen 27 trekkes fra sentret 30, har en radius R5 og forbinder punktene G og H med hverandre. Krumningssentrene 29 og 30 er plasert i indre avstander, har like avstander d3 fra en tangent til ytterdiameteren til skiven ved tannens senterlinje Y-Y, ligger i like avstander d4 fra dennes senterlinje og ligger i like radielle avstander fra skivens senter. Radiere R4 og R5 er like store. Linjesegmentet 28 ut-gjør en del av en sirkelbue hvis radius R6 går ut fra et senter som ligger på en forlengelse av senterlinjen Y-Y.

Buen 21 og buen 26 forbindes med hverandre på tannflanken ved hjelp a.v et forbindende linjesegment 31 som strekker seg mellom punktene B og E. Segmentet 31 har en bue av en sirkel hvis radius er betegnet med R7. På liknende måte forbindes buene 22 og 32 med et krummet linjesegment 33 mellom punktene D og H'. Profilen fra punktet H til punktet . H' gjentas rundt skiven, det vil si at skivens andre tenner og tannluker svarer til det som er vist i fig. 2.

Ved konstruksjonen av tannlukene og tennene er det ønskelig at lengden AC av linjesegmentet 23 i bunnen av tannluken ikke utgjør mer enn 50% og fortrinnsvis mindre enn 30% av lengden AB eller CD av enten buen 21 eller 22. Lengdene BE og DH<1>for de forbindende linjesegmenter 31 og 33 skal hensiktsmessig ikke være mer enn 60% og fordelaktig ikke mer • enn 35% av.lengden AB eller CD. Hver bue 21 og 22 bør fortrinnsvis strekke seg til en høyde d5 på tannflanken som er minst 25% og fortrinnsvis minst 45% av tannlukens dybde d6. Krumningssentrene 24 og 25 for buene 21 og 22 ligger fordelaktig i en høyde dl som utgjør minst 50% og fortrinnsvis minst 65% av dybden d6 i tannluken.

Såvel tannlukeform som tannform kan variere noe fra det som er vist. Særlig gjelder at krumningssentret 24 og buen 21 kan ligge på hver sin side av linjen X-X, det samme gjelder for krumningssentret 25 og 22. Buen 21 og 22 kan krysse hverandre slik at det forbindende linjesegment 23 elimineres. Krumningssentret 29 og buen 26 kan ligge på hver sin side av linjen Y-Y, og det samme gjelder for krumningssentret 30 og tilhørende.bue 27.

■ Linjesegmentene 23, 31, 33 og 28 er alle vist konkave i forhold til skivelegemet, men ett eller flere av disse segmenter kan være rette linjer eller kan ha konveks form i.forhold til skivelegemet. Det er ønskelig at en linje 34, som utgjør en forlengelse av linjesegmentet 33 dersom dette er rett, eller tangerer sentret til linjesegmentet 33 dersom dette er krummet, danner en vinkel a med tannlukens senterlinje X-X, idet vinkelen a er 20° eller mindre.

Fig. 3 viser en del av en tannrem lagt rundt en skive med tenner og tannluker utformet ifølge fig. 2, idet tannremmen er vist i ubelastet tilstand. I det viste'snitt består hver remtann 40 i hovedsaken av to sirkulære buer 41

og 42 med like radier R8 og R9. Disse radier krysser senterlinjen X-X for remtannen. Krumningssentrene 43 og 44 for buene 41 og 42 ligger på en linje 45 som i hovedsaken forløper

parallelt med strekkelementet 13 i remmens lengderetning.

Buens 41 og 42 er så store at de strekker seg frem til linjen 45. Krumningssentrene for buene 41 og 42 ligger på den andre

siden av senterlinjen X-X i forhold til tilhørende bue', og avstanden fra senterlinjen er i hovedsaken lik eller mindre enn 10% av krumningsradien til buene 41 og 42. Et tannluke-bunnområde 4 6 forbinder endene av de to rotområdene 47 og 4 8 med hverandre. De viste rotområder dannes av sirkelbuer med like radier RIO og Ril.

Fig. 4 viser remmen i fig. 3 lagt ubelastet

rundt en skive hvis tenner har sann konjugert form i forhold til remtennene. En sammenlikning mellom figurene 3 og 4 vil vise hvordan skivetannformen og skivetannlukeformen ifølge foreliggende oppfinnelse adskiller seg fra de konjugerte tann- og tannlukeformer. I skiven ifølge foreliggende oppfinnelse er avstanden mellom de motliggende flanker.på hosliggende skivetenner slik at tannluken mellom disse tennene er bredere enn den konjugerte tannluke som er vist i fig. 4. Derved unngår man forstyrrelser mellom skivetannens fremre flanke og remtannens bakre flanke. Skivetannflanken i fig. 3 har en form som adskiller seg fra skivetannflanken til den konjugerte tann i fig. 4 og denne forskjell i utformning medvirker til å unngå forstyrrelser mellom rem- og skivetann.

En faktor som medvirker til dette er at radiene Ri og R2 til de ikke-kryssende buer 21 og 22 i skivetannluken ifølge oppfinnelsen ér mindre enn bueradiene som de konjugerte tann-flanker tilnærmer seg. Dybden av tannluken mellom, hosliggende skivetenner i skiven ifølge oppfinnelsen er mindre enn tann-lukedybden i den konjugerte skive, og er således mindre enn høyden til en remtann. Dette går klart frem av fig. 3, hvor det er vist at remtanntoppen overlapper skivetannlukebunnen.

I praksis vil dette ikke skje. I stedet vil remtannen deformeres som følge av kontakten med bunnen av skivetannluken. Det fore-trekkes at skivetannlukedybden skal være mellom 1% og 15% mindre enn remtannhøyden. Tanntoppen i fig. 3 er er modifisert i forhold til den konjugerte form som er vist i fig. 4. Dette er skjedd ved at tanntoppradien til skiven ifølge oppfinnelsen er større enn radien til de konjugerte tenner. Dette gir større klaring mellom tanntopp og remtannrot ved en tannremdrift ifølge oppfinnelsen enn ved en tannremdrift av den konjugerte type.

Ved konstruksjonen av en drift ifølge oppfinnelsen er det i tillegg til de foran beskrevne kriterierønskelig at forholdet mellom remtannskjærområdet (det område som representeres av lengden av den stiplede linje J-K i fig. 3) og skivetannryggområdet (det område som representeres av lengden av linjen F-G i fig. 2) er mellom 50:1'og 1:1 og fortrinnsvis mindre enn 15:1. Det er også ønskelig at forholdet,mellom rem-tannsk jærområdet og remtannlukebunnområdet (det område som representeres av lengden av linjen J-L i fig. 3) er mellom 4.69:1 og 1:1, og fortrinnsvis mindre enn 3,5:1. Innenfor den ovenfor gitte begrensning er det også ønskelig å utnytte maksimalt antall remtenner pr. lengdeenhet.

Ved å konstruere en tannremdrift i samsvar med

de kriterier som er gitt foran er det mulig å oppnå en av eller samtlige av de følgende fordeler:

Redusert støy, større vinkelhastigheter fordi

man kan benytte skiver med mindre diameter, større lastkapasi-tet, øket levetid for remmen, mer kompakt utførelse av driv-systemene fordi mindre skiver gjør at skivene kan anbringes tettere sammen, og mindre vekt for drivsysternene, fordi de anvendte skiver er mindre og veier mindre.

Den skiye er beskrevet foran kan benyttes i forbindelse med tannremmer som avviker fra dé som er vist i de foran nevnte U.S. patenter- nr. 2 . 507. 852 , 3. 756. 091 og 4 . 037.485 . Brcfilen til de enkelte remtenner kan være trapesoid, krummet eller kileformet eller utgjør en kombinasjon eller modifika-sjon av disse profilformer. Remmei kan altså ha"tenner på begge sider av strekkelementet.

Claims (39)

1. Kamremskive for bruk sammen med en fleksibel tannrem, karakterisert ved at hver skivetannluke er symmetrisk og med en radiell senterlinje og har en i hovedsaken U-form, et profil som innbefatter første og andre ikke-kryssende krummede linjer som utgjør deler av motstående flanker, idet hver krummet linje er en buesirkel eller en tilnærmet buesirkel, med et krumningssenter beliggende i tannlukens område, og hver slik krummet linje strekker seg

til en høyde som utgjør minst 25% av tannlukens dybde, og videre innbefatter en første forbindelseslinje som forbinder de nevnte første og andre krummede linjer og danner tannlukens bunn, og ved at en andre forbindelseslinje forbinder den første krummede linje med toppen av en første hosliggende tann, og en tredje forbindelseslinje forbinder den andre krummede linje med toppen av en andre hosliggende tann, og ved at hver tanntopp i profil dannes av tredje og fjerde ikke-kryssende krummede linjer som utgjør forlengelser av den respektive andre og tredje forbindelseslinje i tannluken, hvilke tredje og fjerde krummede linjer er sirkelbuede eller tilnærmede: sirkelbuer. og er forbundne med hverandre ved hjelp av en fjerde forbindelseslinje hvis lengde er fra 2% til 100%. av bredden til remtannen på den. rem hvormed skiven skal benyttes.

2. Tannremskive ifølge krav 1, karakterisert ved at hver av de nevnte første og andre krummede linjer strekker seg opp til en høyde som er minst 70% av tannlukens dybde.

3. Tannremskive ifølge krav 1, karakterisert ved at krumningssentret til hver bue ligger i en høyde som utgjør minst 50% av tannlukens dybde.

4. Tannremskive ifølge krav 3, karakterisert ved at krumningssentret til hver bue ligger i en høyde som utgjør minst 65% av tannlukens dybde.

5. Tannremskive ifølge e.t av kravene 1 eller 2 eller 3 eller 4, karakterisert ved at begge buer har identisk krumningssenter.

6. Tannremskive ifølge krav 1, karakterisert ved at krumningssentrene til buene er forskjøvet i forhold til hverandre.

7. Tannremskive ifølge krav 6, karakterisert ved at hver bue og tilhørende krumningssenter ligger på samme side av tannlukens radielle senterlinje.

8. Tennremskive ifølge krav 6, karakterisert ved at hver bue og tilhørende krumningssenter ligger på hver sin side av tannlukens radielle senterlinje.

9. Tannremskive ifølge krav 1, karakterisert ved at den første forbindelseslinje er rett.

10. Tannremskive ifølge krav 1, karakterisert ved at den første forbindelseslinje er konkav i forhold til skivelegemet.

11. Tannremskive ifølge krav 1, karakterisert ved at den første forbindelseslinje er konveks i forhold til skivelegemet.

12. Tannremskive ifølge krav 10 eller 11, karakterisert ved at krumningen til den første forbindelseslinje er større enn krumningen til den første eller andre krummede linje.

13. - Tannremskive ifølge krav 1, karakterisert ved at den første forbindelseslinje er kortere enn den første eller andre krummede linje.

14. Tannremskive ifølge krav 13, karakterisert ved at lengden av den første forbindelseslinje ikke er mer enn 60% av lengden av den første eller andre krummede linje.

15. Tannremskive ifølge krav 13, karakterisert ved at lengden av den første forbindelseslinje ikke er mer enn 35% av lengden av den første eller andre krummede linje.

16. Tannremskive•ifø lge krav 1, karakterisert ved at den andre og tredje forbindelseslinje er kortere enn den første eller andre krummede linje.

17. Tannremskive- ifølge krav 16, karakterisert , ved at lengden til hver av de andre og tredje forbindelseslinjer ikke er mer enn 60% av lengden av den første eller andre linje.

18. Tannremskivé ifølge krav 16, karakterisert ved at lengden til hver av de andre og tredje forbindelseslinjer ikke er mer enn 35% av lengden til den første eller andre krummede linje.

19. Tannremskive ifølge krav 1, karakterisert ved at den andre og tredje forbindelseslinje er rett.

20. Tannremskive ifølge krav 19, karakterisert ved at hver av de andre og tredje forbindelseslinjer danner en vinkel på ikke mer enn 20° med tannlukens radielle senterlinje.

21. Tannremskive ifølge et av kravene 1-20, karakterisert ved at den andre og tredje forbindelseslinje hver er en sirkelbue eller en tilnærmet sirkelbue.

22. Tannremskive ifølge krav 21, karakterisert ved at en tangent til sentret til hver av de andre og tredje forbindelseslinjer danner en vinkel på ikke mer enn 20° med tannlukens radielle senterlinje.

23. ■ Tannremskive ifølge krav 1, karakterisert ved at krumningssentrene til de buer som danner elle,r tilnærmet svarer" til de tredje og fjerde krummede linjer er forskjøvet innbyrdes.

24. Tannremskive ifølge krav 1, karakterisert ved at hver av de andre og tredje forbindelseslinjer er kortere enn den tredje eller fjerde krummede linje.

25. Tannremskive ifølge krav 1, karakterisert ved at forholdet mellom bredden av remtannen og lengden av den fjerde forbindelseslinje er mindre enn 15:1.

26. Transmisjonssystem, innbefattende en fleksibel tannrem med i hovedsaken. krummet tanrpiofil, karakterisert ved at remmen er i samvirke med i det minste en skive ifølge krav 1.

27. Tannremskive ifølge krav 1 eller 25 eller 26, karakterisert ved at forholdet mellom bredden av remtannen og bredden av tannlukebunnområdet mellom hosliggende tenner er fra 4,69:1 til 1:1.

28. Tannremskive ifølge krav 1 eller 25 eller 26 eller 27, karakterisert ved at forholdet mellom bredden av remtannen og bredden av tannlukebunnområdet mellom hosliggende tenner er mindre enn 3,5:1.

29. Tannremskive for bruk sammen med en fleksibel tannrem, karakterisert ved at skivens tannluker er symmetriske om radielle senterlinjer og hver har en i hovedsaken U-formet profil, idet profilformen til hver skivetann og -tannluke avviker fra den konjugerte form utledet fra remtannen på følgende måter: a) avstanden mellom de motstående flanker på skivetennene er slik at skivetannluken er bredere enn den konjugerte tannluke, b) formen til hver flanke innbefatter en krummet linje som er en sirkelbue eller en tilnærmet sirkelbue, og hvis krumningssenter ligger innenfor tannluken og at formen adskiller seg fra formen til flanken på en konjugert tann, c) formen til toppen av hver skivetann' er modifisert slik at det er større klaring mellom denne tanntopp og roten av remtannen enn tilfellet er ved den konjugerte tann, d) forholdet mellom remtannskjærområdet og skivetannryggområdet er fra 50:1 til 1:1.

30. Tannremskive ifølge krav 29, karakterisert ved at profilen til hver skivetann og skivetannluke også avviker fra den konjugerte form som utledet fra remtannen, derved at dybden til hver skivetannluke er mindre enn høyden til hver remtann.

31. Tannremskive ifølge krav 30, karakterisert ved at dybden til hver skivetannluke er fra 1% til 15% mindre enn høyden til hver remtann.

32. Tannremskive ifølge kravene 29 eller 30 eller 31, karakterisert ved at ,de buer som utgjør eller utgjør'tilnærminger'til de krummede linjer i hver flanke har mindre radius enn de buer som utgjør eller utgjør tilnærminger til korresponderende krummede linjer i den konju- . gerte tannlukeform.

33. Tannremskive ifølge krav 32, karakterisert ved at den første forbindelseslinje er kortere enn hver av de krummede linjer.

34. Tannremskive ifølge krav 29, karakterisert ved at profilen til skivetannluken videre adskiller seg fra den konjugerte tannlukeform derved at de krummede linjer i hver flanke ikke krysser de linjene som dannr formen til hver hosliggende tanntopp, og er forbundet med tanntopplinjene med respektive andre og tredje forbindelseslinjer .

35. Tannremskive ifølge krav 34, karakterisert ved at hver av de andre og de tredje forbindelseslinjer er kortere enn hver av de krummede linjer.

36. Transmisjonssystem, innbefattende en fleksibel tannrem hvor tennene i hovedsaken har krumme profil, karakterisert ved at tannremmen er i et inngreps-samvirke med i det minste en skive ifølge krav 29.

37. Tannremskive ifølge krav 29 eller 36, karakterisert ved at forholdet mellom remtannskjærområdet og skivetannryggområdet er mindre enn 15:1.

38., Tannremskive ifølge krav 29 eller 36 eller 37, karakterisert ved at forholdet mellom rem-tannsk jærområdet og remtannlukebunnområdet er fra 4.69:1 til 1:1.

39. Tannremskive ifølge krav 29 eller 36 eller 37 eller 38, karakterisert ved at forholdet mellom remtannskjærområdet og remtannlukebunnorådet er mindre enn 3.5:1.