NO782269L - Sirkelsag. - Google Patents

Description

Sirkelsag

Denne oppfinnelse vedrører^en sirkelsag, særlig for saging av natursten, med langs omkretsen i avstand fra hverandre anordnede skjæresegmenter.

Av økonomiske årsaker har man i det siste gått over til å forsyne segmentsirkelsager for naturstenindustrien med segmenter som har forholdsvis stor belegghøyde.

Slike segmentsirkelsager er mer økonomiske enn sirkelsager med segmenter med normal belegghøyde, ettersom omkostningene ved fremstilling av segmenter med forskjellig belegghøyde er nesten like, slik at det bare må tas hensyn til det forøkede materialfor-bruk, særlig diamant eller f.eks. kubisk krystallinsk bornitrid. Sirkelsager med segmenter med forholdsvis stor belegghøyde kan derfor fremstilles forholdsvis prisgunstig.

En ulempe ved segmentsirkelsager med segmenter med stor belegghøyde, særlig av størrelsesorden med diametere 1,5 til 3 m, består i det utilstrekkelige, siderettede frisnitt sammenlignet med segmentsirkelsager med liten belegghøyde. Dette skyldes at den sidevise berøringsflate i det stenmateriale som skal sages, vokser i samme utstrekning som segmentenes belegghøyde.

Man har allerede forsøkt å redusere denne sidefriksjon ved bedre frisliping, f.eks. ve'd konisk utforming av segmentene. Ulempen som fåes med på kjøpet er at at det ikke finnes noen til-strekkelig siderettet minsteføringsflate. Denne ulempe opptrer også når segmentene fra begynnelsen av er fremstilt koniske, f. eks. ved pressing eller forming under en sintringsprosess. Slike segmentsirkelsager med segmenter med stor belegghøyde har lett for å forlate snittplanet, altså skjære skjevt, slik at de oppsa-gede plater eller blokker krever betydelig etterarbeide, f.eks. ettersliping, for sikring av geometrisk riktig form med plane flater.

Hensikten med oppfinnelsen er å unngå de nevnte ulemper

ved sirkelsager med segmenter med forholdsvis stor belegghøyde.

I samsvar med oppfinnelsen er dette oppnådd ved at segmentene er utformet med trinnaktig, radialt innover redusert bredde. Derved tilveiebringes det flere trinn i et segment, hvorav de enkelte trinn kan svare til belegghøyden av et vanlig segment og dermed ikke fører med seg de ulemper som fåes ved en konisk utforming av et forholdsvis høyt segment eller ulemper med et forholdsvis høyt segment med parallelle vegger.

Man må gå ut fra den erkjennelse at etter tommelregelen svarer nedslitningen av et segment i lengderetningen under drift til omtrent 10% av segmentets høyde. I samsvar med dette forut-setter oppfinnelsen at et trinn av et segment er omtrent 10% smalere enn høyden av det overliggende trinn. Når det ytterste trinn av segmentet slites ned, så-avtar under den kontinuerlige

nedslitning helt ned til nivået for det underliggende trinn bredden av det ytterste trinn med 10%, slik at det neste trinn kan arbeide med sin fulle bredde med en gang det kommer til inn-grep med materialet.

Forholdsvis enkelt kan man ta hensyn til dette ved fremstilling av de enkelte segmenter, slik at trinnene utformes med samme høyde, hvilket, innebærer at også breddeforskjellen for trinnene blit innbyrdes like.

Det ha^ vist seg å være særlig fordelaktig å utføre segmentet med tre trinn som kommer til å virke etter hverandre.. Et enkelt segment kan da ha en høyde fra omtrent atten til fireogtyve millimeter. Ved tretrinns utførelse og en totalhøyde på atten millimeter får hvert trinn et høyde på seks millimeter. Går man. ut fra at det ene trinn er omtrent ti prosent smalere enn høyden av det overliggende trinn, så blir breddeforskjellen for de enkelte trinn 0,6 millimeter.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere nedenfor ved hjelp av et eksempel og under henvisning til tegningen, hvor: Fig. 1 viser et deltverrsnitt av et segment for en sirkelsag, og fig. 2 er et sideriss til fig. 1.

Sirkelsagbladet er på tegningen betegnet med 1 og er for-synt langs omkretsflaten med flere skjæresegmenter 2, hvorav ett er vist på tegningen. Segmentet omfatter tre trinn 3,4 og 5. Disse trinn har samme høyde H 1 på 6,6 mm og det ytterste trinn 3 har en bredde B, på 12,3 mm, det midterste trinn 4 har en bredde B2på 11,7 mm og det innerste trinn 5 en bredde på 11,1 mm. Breddeforskjellen mellom de enkelte trinn er altså 0,6 mm. Dette svarer til omtrent 10% av høyden H, som er 6,6 mm.

Claims (5)

1. Sirkelsag, særlig for saging av natursten, med langs omkretsen i avstand fra hverandre anordnede skjæresegmenter, karakterisert ved at segmentene (2) er utført med trappe-trinnaktig, innover avtagende bredde (B).

2. Sirkelsag ifølge krav 1, karakterisert ved at et trinn (3,4,5) er omtrent 10% smalere enn høyden (H^ ) av det overliggende trinn.

3. Sirkelsag ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at trinnene (3,4,5) er like høye og at forskjellen mellom trinnenes (3,4,5) bredde er lik.

4. Sirkelsag ifølge krav 1,2 eller 3, karakterisert ved at et segment (2) er delt opp i tre trinn (3,4,5).

5. Sirkelsag ifølge et eller flere av de foregående krav', karakterisert ved at et segment (2) har en høyde fra atten til fireogtyve millimeter og er delt opp i tre eller fire trinn.