NO780776L - Modulsystem for bygging av leker. - Google Patents

Description

Modulsystem for bygging av leker.

Oppfinnelsen vedrører et modulsystem for bygging av leker, enten av underholdende eller av mer pedagogisk art, nærmere bestemt et modulsystem av den art som er angitt i innledningen til patentkrav 1.

Det er kjent forskjellige systemer av dette slag. Pet særp:*eg^ete for slike systemer er at alle enkeltbitene som skal sammen-føyes er forholdsvis nøyaktig framstilt, slik at de "blir kost-bare og ømfintlige for slitasje. ;For å redusere dette slitasjeproblém, som de enkelte kompo-nentbitene er utsatt for, ofte under de forholdsvis kraftige påkjenninger som brukerne utsetter dem for, er de ved kjente systemer blitt framstilt av kraftig, slitasjebestandig materiale. så som ren, hård plast, eller med enkelte deler framstilt av hård plast og andre av metall. ;De to kravene, nøyaktig framstilling og slitasjebestandig materiale betyr at omkostningene for framstilling og dermed salgsprisen blir høy. ;De kjente systemer gir riktignok en viss frihet for kreati\utforming, men normalt er modulstykkene utformet i sett som er iberegnet for å danne ékt eller, i beste tilfelle noen få forut-bestemte sluttprodukter. Lekene/byggearbeidene blir derfor ofte?are en sammensettingsøvelse etter bestemte planer. ;Komponentene til de kjente sett eller systemer er vanligvis framstilt i moduler. Selv om dette i seg selv innebærer en viss fleksibilitet, har brukeren bare begrensét mulighet for å for-andre størrelsen eller proporsjonene på komponentdelene i slutt-Droduktet. ;Et eksempel på et slikt kjent system er vist i USA-patentskrift 3.681.870, hvor en rekke store, hule byggeblokker, som sr framstilt av plast i spesielle former, er vist. ;Disse blokkene kan forbindes ved. bruk. av fleksible stropper slik at det dannes stort sett stivt utseende strukturer. 'Blokkene har forsterkningsribber. Disse forsterkningsribbene har en konisitet som har til formål å lette fjerningen fra blokkene fra støpeformene som brukes ved framstillingen og den har dess-uten til formål å øke styrken på den oppbygde blokkstruktur. ;De fleksible stropper har fremspring eller knaster som rager ut;og som føres inn i forsterkningsribbene for å holde dem sammen etter at de er blitt sammenføyet av et barn eller en annen bruker. For at knastene eller framspringene skal passe riktig inn i det innvendige av forsterkningsribbene, er knastene gitt en slik form at de samsvarer med formen på disse ribbene. ;Et eksempel på et kjent system av ikke-analogart er vist i fransk patentskrift 2.229.203, hvor det er tale om å bygge an-vendbare gjenstander istedenfor lekearrangement, Gjenstandene som vises i det franske patentskrift er meget sterke, med komponenter framstilt av sterk plast eller metall og med en permanent kvalitet som tillater dem å bli brukt over lenger tid, mellom annet som møbler. I dette patentskrift brukes lange sylinderformete stenger (rør) for å forbinde sylinderformete hull i forbindelses-blokker. Dette sett er kostbart å framstille, i det minste så lenge det skal skapes utnyttbare sluttprodukter. ;Å kunne lage et sluttprodukt hurtig og med store dimensjoner, er tiltrekkende for de fleste barn. For dette~formål er det ved kjente systemer brukt meget store komponenter, men graden av frihet som disse gir er forholdsvis begrenset. ;Disse ulempene ved kjente systemer, viser at det eksisterer;et behov for et mer egnet modulsystem for oppbygging av leker,;og formålet med den foreliggende oppfinnelse er derfor"å skape et modulsystem hvor de nevnte ulemper ved kjente systemer er fjernet. ;Ifølge oppfinnelsen kan dette oppnås ved å utforme systemet;i samsvar med den karakteriserende del av patentkrav 1. Ytterligere fordelaktige trekk ~ved oppfinnelsen går fram av underkravene. Systemet gir brukeren stor bruksglede ved å tillate sammenføyningen av lette og luftige geometriske oppbygninger. En bruker samler en rekke blokker med hull som har større tverrsnittareal ved over-flaten av den tilstøtende blokk enn i det indre av hullet, idet ;sammenføyningen oppnås ved å sette forbledelseselementer inn i hullene og derved skape en innviklet oppbygning. Endene til forbindelseselementene holdes trykket fast i det tilstøtende hull ved innvirkningen av variasjonen i tverrsnittet, hvilket gir kraft i kontaktpunktene med hvert hull og dets tilhørende forbindelseselement. Endene til forbindelseselementet blir fortrinnsvis deformert med disse krefter, slik at det skapes en oppbygning som er forholdsvis sterk og motstandsdyktig mot påkjenning. ;Enkelte av hullene i blokkene er fortrinnsvis gjennomgående og tverrsnittsarealet til hvert hull øker fortrinnsvis noenlunder jevnt i begge retninger bort fra et område som er plassert stort sett sentralt mellom hullets munninger. ;Blokkene er fortrinnsvis framstilt av et plastmateriale og forbindelseselementene er framstilt av treverk eller et liknende forholdsvis mykt materiale. ;Som forbindelseselementer kan det fortrinnsvis brukes tre-pinner med stort sett kvadratisk tverrsnitt og hullene er fortrinnsvis formet konisk divergerende fra området mellom munningene. ;Konisiteten til hullene og tverrsnittet til hver pinne kan gis et slikt innbyrdes forhold, at pinnen ved deformasjon av sitt tverrsnitt blir innstikkbar fram til det innsnevrete område eller alternativt forbi dette område og ut på den andre siden av et gjennomgående hull. ;Oppfinnelsen er nedenfor beskrevet nærmere under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et perspektivriss av et terningformet modullegeme utformet i samsvar med oppfinnelsen, ;fig. 2 viser et snitt etter linjen II-II i fig. 1, v fig. 3 viser et perspektivriss av et parallell^epipedisk utformet modullegeme, ;fig. 4 og 5 viser henholdsvis perspektivriss og snitt etter linjen V-V i fig. 4 av et kuleformet modullegeme utformet i samsvar med oppfinnelsen, ;fig. 6 og 7 viser henholdsvis perspektivriss og snitt etter linjen VII-VII i fig. 6 av et sylinderformet modullegeme, ;fig. 8-10 viser perspektivriss av ytterligere utførelsesformet av modullegemer ifølge oppfinnelsen, ;fig. 11 -viser skjematisk hvordan modullegemene og forbindelseselementene kan brukes for kreativ forming, ;fig. 12 viser et delvis oppsnittet perspektivriss av et modullegeme hvor et forbindelseselement er satt inn i et hull i legemet og er blitt deformert slik at det låses fast i hullet, ;mens fig. 13 viser en tilsvarende figur som fig. 12, men hvor forbindelseselementet er ført tvers gjennom modullegemet og er deformert slik at det låses fast i hullet. ;I tegningene betegner henvisningstall 10 generelt en rekke utførelsesformer av modullegemer. I fig. 1, har modullegemet kubisk form og hvert par motstående sider er forbundet med hull 11, 12 og 13 som trekker seg helt gjennom legemet. Hullene skjærer hverandre omtrent i legemets sentrum. Hullet 11 forbinder sidene 14 og 15 til legemet 10. For hver enkelt av disse sider strekker det seg et hull 11 omtrent gjennom sentrum 16 til legemet 10. Sett fra hver av sidene 14 og 15 er hullet konisk og innsnevret mot sentrum 16. De andre hullene 12 og 13 er identiske med hullet 11. ;I den parallellepipediske utførelsesformen i fig. 3, er,;på tilsvasrende måte som i fig, 1 og '2, hullene 12 og 13 gjennomgående, mens hullet 11 er erstattet med et hull 11' som strekker ;Hl;seg fram^skjæringen med hullene 12 og 13. Dette punkt er i fig. 3 blitt betegnet med 16' og tilsvarer således teoretisk skjæringspunktet 16 i fig. 1 og 2. Modullegemet i fig. 3 har fortrinnsvis en lengde som er dobbelt så stor som sidene til terningen i fig.l. Høyden på legemet i fig. 3 er altså fortrinnsvis lik sidelengden til terningen. ;Den kuleformete utførelsesformen ifølge fig. 4 og 5 har i ;prinsipp samme hullplassering som terningen i fig. 1 og 2.;Den sylinderformete utførelsesform i fig. 6 og 7 er et modullegeme som i prinsipp tilsvarer utførelsesf ormen i fig.. 3. Hullene 11 og 13 i det sylinderformete, modullegemets ytterflate strekker seg radialt i forhold til sylinderens hovedakse og har innbyrdes like skjæringsvinkler mellom seg. ;Som det går fram av fig. 8 og 9, kan vinkelforholdet mellom hullene varieres etter behov ved å bruke et prismatisk legeme som modullegeme, fig. 8 viser således et prismatisk legeme med trekantet tverrsnitt mens legemet i fig. 9 har ortogonalt tverrsnitt. For at det skal bli mulig i kombinasjon med et sylinderformet modullegeme av det slag som er vist i fig. 6, kan det også brukes modullegemer av det slag som er vist i fig. 10, for å kunne forene legemene radielt. Dette legeme er ringformet og har radielle gjennomgående hull 11. Som foreslått i fig. IQ, kan hullene 11 ha stort sett samme utforming som de gjennomgående hullene ved utførelsesformene ovenfor. ;I fig. 12 og 13 er det vist forbindelseselementer 17 utformet for innsetting i modullegemene. Forbindelseselementene 17 omfatter pinner av treverk eller et liknende forholdsvis mykt materiale. Som vist i disse figurene har pinnene 17 fortrinnsvis kvadratisk eller rektangulært tverrsnitt og kan fortrinnsvis dannes av såkalte ubehandlete fyrstikker. Modullegemene 10 er imidlertid framstilt av forholdsvis hårdt materiale, f.eks. plast. På denne måten finnes det ingen betydelige problemer med å for-syne legemene med den ønskede konisitet i hullene. ;Det er mulig å velge denne konisitet på forskjellige måter. Konisiteten i fig. 12 er forholdsvis stor. Med en slik konisitet kan ikke pinnene 17 uten videre føres forbi skjæringspunktet mellom hullene og gjennom legemet. De vil bli holdt fast i hullet like foran eller opptil skjæringspunktet og holdes fast i hullet av friksjon på grunn av deformasjonskraften. ;Det er imidlertid klart fra fig. 13 at konisiteten til hullene kan tilpasses slik at det er mulig å skyve pinnen tvers gjennom et hull slik at den rager ut på den andre siden. ;Pinnene 17, som brukes for å forbinde modullegemene med hverandre, er altså forholdsvis myke. Etter at en pinne er blitt brukt for å lage en forbindelse opptrer det en viss deformasjon på enden av pinnen, men fordi hullet har et avtakende tverrsnittareal etter hvert som det går igjén i legemet, slik det er vist i tegningen, har dette ingen betydning for<*>senere bruk av pinnene. Pinnene kan bare skyves et kort stykke lenger inn i den trangeste enden av hullet og fremdeles gi den sammejfastlåsing. ved deformasjon og friksjonskontakt. Dette er særlig tilfelle ved utførelsesformen som er vist i fig. 12.

Modullegemene og pinnene gir et nesten ubegrenset antall muligheter. I fig. 11 er det vist skjematisk hvordan man f.eks. ved hjelp av modullegemer og pinner kan skape en billiknende oppbygning. Siden det er mulig å bryte pinnene i de ønskete lengder uten særlig vanskelighet, finnes det store muligheter for å utfolde fantasien og skape forskjellige kombinasjoner i oppbygningen av modullegemene. Konstruksjoner bygget opp med basis i oppfinnelsen blir luftige dg lette og dersom en av pinnene skulle brytej; betyr ikke dette noe, siden de ikke utgjør noen kostbar komponent i systemet.

Claims (14)

1. Modulsystem for bygging av leker og liknende gjenstander med forholdsvis fri geometrisk utforming, hvor det benyttes blokk-organer som er beregnet på å sammenføyes løsbart med stangformete forbindelseselementer, karakterisert ved at blokk-organene består av modullegemer med minst én ytterflate, ett sentralt område som omgis av ytterflaten, minst ett hull i ytter-^ flaten, idet dette hullet har en stort sett sentral langsgående akse som strekker seg fra området ved ytterflaten mot det sen-trale området, og at hullet har en variasjon i tverrsnittsareal langs den langsgående akse, idet denne variasjon bevirker at tverrsnittsarealet avtar innover fra ytterflaten, samt at forbindelseselementene er framstilt stort sett av det samme materiale tvers gjennom og har endene utformet slik at de kan settes inn i hullet eller hullene i modulorganene og dermed forbinde modulorganene med hverandre en og en, idet en vilkårlig ende til hver av forbindelseselementene kan holdes fast ved press-inngrep i og av det hull den blir satt inn i.

2. Modulsystem i samsvar med krav 1, karakterisert ved at i det minste endene til forbindelseselementene er deformer-bare og at den ende som benyttes deformeres ved innføring i det aktuelle hull og på den måten holdes fast i hullet.

3. Modulsystem i samsvar med krav 1, karakterisert ved at tverrsnittsarealet til hvert hull øker stort sett jevnt i hullets lengderetning mot hullets munning.

4. Modulsystem i samsvar med krav 2, karakterisert ved at hullets tverrsnittsareal øker stort sett jevnt over det vesentlige av hullets lengde fra den ene til den andre ende.

5. Modulsystem i samsvar med krav 3 eller 4, karakterisert ved at hullet er konisk.

6. Modulsystem i samsvar med et av kravene 1-5, karakterisert ved at modullegemet har minst to hull som er koaksiale.

7. Modulsystem i samsvar med krav 6, karakter ia sert ved at de to koaksiale hull danner et gjennomgående, sammensatt hull som strekker seg gjennom minst én del av modullegemet.

8. Modulsystem i samsvar med et av kravene 1-7, karakterisert ved at forbindelseselementene er innrettet for oppdeling i valgfrie lengder av brukeren.

9. Modulsystem i samsvar med et av kravene 1-8, karakterisert ved at forbindelseselementene er massive.

10. Modulsystem i samsvar med et av kravene 1-9, karakterisert ved at forbindelseselementene har stort sett jevnt tverrsnittsareal fra en ende til den andre.

11. Modulsystem i samsvar med krav 1, karakterisert ved at modullegemene er framstilt av plast på i og for seg kjent måte og at forbindelseselementene består av et forholdsvis mykt, deformerbart materiale.

12. Modulsystem i samsvar med et av kravene 1-11, karakterisert ved at forbindelseselementene er framstilt av forholdsvis lett deformerbart treverk.

13. Modulsystem i samsvar med et av kravene 1-12, karakterisert ved at variasjonen i tverrsnittsarealet til hullene og tverrsnittene til forbindelseselementene har et innbyrdes forhold som bevirker deformasjon av forbindelseselementene når de føres inn i hullene slik at forbindelseselementene kan settes inn i hullet fram til det området som har minst tverrsnitt.

14. Modulsystem i samsvar med krav 7, karakterisert ved at tverrsnittsarealet til et gjennomgående hull vari-erer slik at forbindelseselementet kan føres forbi den trangeste del av hullet og ut på den andre siden av modullegemet, samtidig som det klemmes fast.