NO780543L - Optisk siffersegmentindikator. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en optisk siffersegmentindikator.

Prinsippet med fremvisning av sifre ved hjelp av selektiv opplysning av en til et siffer tilordnét gruppe segmenter i syv-segment-anordning, har vært kjent i lengre tid.

Man kan for eksempel fremstille hvert segment (ofte også betegnet som "bjelke") ved hjelp- av en glødelampe med langstrakt glødetråd til hvilken det selektivt tilføres matespenning.

Ofte er det ønskelig å foreta styringen eller aktive-ringen av segmentene ikke på elektrisk måte, men på mekanisk-optisk måte, f.eks. ved hjelp av blendere som frigir eller sperrer lysinnløpet til segmentene. I slike tilfeller kan man benytte fiberoptiske lysledere, idet man ved den ene ende av lyslederen f.eks. anordner et lite, rundt lysinnløp, og ved den andre ende anbringer lyslederen i segmentform. Takket være bøyeligheten av de fiberoptiske lysledere er det mulig å anordne blenderstyringen for alle syv segmenter i en rett linje ved siden av hverandre. For et digitalt visende ur er dette anskuelig fremvist i fig. 14 i DT-AS 1 919 798.

Fiberoptiske lysledere er imidlertid forholdsvis

dyre, særlig ved fremvisning av tall eller sifre som også skal avleses på stor avstand og derfor må ha tilsvarende størrelse, og særlig forårsaker monteringen av de fleksible lysledere komplikasjoner ved fremstillingen.

En anordning som er basert på lysledning i plateelementer, er vist og beskrevet i DT-OS 2 528 574. Her er hvert segment i et siffer utformet som smalside av et plateelement som strekker seg vinkelrett på fremvisningsplanet og i hovedsaken har form av en rettvinklet trekant. Den ene katet danner lysutløpet eller lysutgangen (altså et segment), den andre katet danner lysinnløpet eller lysinngangen, mens hypo-tenusen tjener som refleksjonsplan.

Segmentindikatoren er her altså sammen med, alle lysledere utformet i ett stykke, slik at det for så vidt foreligger et byg.geelement som er prisgunstig å fremstille. Det må

her imidlertid være anordnet en egen lyskilde for hver lysinngang. Det fremgår ikke hvordan man skulle kunne arbeide f.eks. med en blenderstyring av en eneste lyskilde.

Endelig er det også kjent en optisk, alfanumerisk indikator ved hvilken lysledende plater er stablet over hverandre og det til hver plate på den smalside som tjener som lysinngang, er tilordnet en egen lyskilde. Det blir her fremholdt å være en spesiell fordel at hver plate ved belysning muliggjør gjenkjennelse av et fullstendig tegn (bokstav eller siffer),

og det ved at tegnene opplyses som inngraverte fordypninger etter flomlysprinsippet. Da de underliggende plater.er vanskelige å gjenkjenne gjennom de over disse beliggende plater med disses gravyr, blir tegnene gravert som grupper av punkter eller streker. Denne anordning er vist og beskrevet i DT-AS 1 162 237. Det kreves her ti plateelementer for hver dekade i indikatoren, hvilket er en vesentlig ulempe fremfor alt ved flersifrede tall. Videre er det uunngåelig at lyset fra de. underliggende plater må trenge gjennom de overliggende plater, og at det, når ikke lysutgangene sammensettes av punkter, inn-treffer en gjensidig forstyrrelse. Sådanne av punkter sammensatte sifre er tilsvarende vanskelige å gjenkjenne. Endelig er det ønskelig at fremvisningen av alle sifre skjer i et felles plan. Denne betingelse kan ikke oppfyller med den kjente konstruksjon.

Formålet med oppfinnelsen er, under unngåelse av de nevnte ulemper ved de kjente indikatorer, å tilveiebringe en optisk siffersegmentindikator med en av plateelementer bestående lyslederanordning med segmentdannende lysutganger og med en lyskildeanordning for selektiv innstråling' av lys i plateelementene i hvilke lyset utbrer seg i platenes plan, idet indikatorene bare trenger en lyskilde med forholdsvis liten ytelse, og som er styrbar med blendere, for relativ stor fremstilling av også flersifrede tall, og som videre kan fremstilles og monteres med.minst mulige omkostninger.

Ovennevnte formål oppnås ved hjelp av de i patent-krav 1 angitte midler. Det innses at hver lysleder i prinsipp er en flat, liten plate eller lamell på hvilken lysutløpet eller lysutgangen er anordnet i segmentområdet ved hjelp av en skrå prismeflate eller på flomlysliknende måte. Da lyset utbrer seg i platen eller i lamellen ved hjelp av totalrefleksjon og lysets uttreden fortrinnsvis skjer loddrett på plateplanet og dermed gjøres nyttig for fremvisningen, er det også tilstrekkelig med en meget svak lyskilde for å gjøre forholdsvis store segmenter synlige med tilstrekkelig kontrast. Dette gjelder så mye mer da hver lysutgang, i motsetning til utførel-sen ifølge DT-AS 1 162 237, er vendt fritt mot fremvisningsfeltet og dermed mot betrakteren, og, dersom det ønskes, ved hjelp av påsatte lysledere kan anbringes i et for alle sifre felles fremvisningsplan uten at de enkelte segmenter dekker hverandre eller således kan forstyrre hverandre. Det er da tilstrekkelig med en eneste lyskilde for å opplyse alle segmenter i en flersifret, f.eks. firsifret indikator, idet man -

da alle lameller for.alle sifre ligger over hverandre - også kan anordne blenderne for alle sifre over hverandre og eventuelt også på en felles bærer.

Av dette følger en ytterligere, viktig side ved oppfinnelsen. Man kan nemlig gjøre lamellenes lysinnløp så små at de strekninger som skal tilbakelegges av.blenderne, er tilsvarende små. Dette fører til en totalanordning som tilsammen bare krever liten plass, idet riktignok lyskilden tilsvarende må være utformet slik at dennes lys.mest mulig fullstendig når frem til lamellenes lysinnganger. Også for dette formål fore-slås utførelser som er prisgunstige å fremstille.

De ovennevnte og ytterligere sider ved oppfinnelsen er angitt i underkravene.

Oppfinnelsen skal .beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med et antall utførelseseksempler under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et plateelement av en første type i perspektiv, fig. 2 viser et riss av et plateelement av en andre type sett ovenfra, fig. 3 viser en perspektivisk fremstilling av en komplett platestabel med et kodeut-snitt og en lyskilde, fig. 4 og 5 viser et frontriss hhv. et grunnriss av en første utførelsesform av en flersifret indikator, fig. 6 og 7 viser grunnriss av to plateelementer i anordningen ifølge fig. 4'og 5, fig. 6a hhv. 7a viser i forhold til fig. 6 hhv. 7 analoge fremstillinger av to tilsvarende plateelementer fra fig. 8 og 9 som viser en andre utførelsesform av en flersifret indikator i en med fig. 4 hhv. 5 analog fremstilling, fig. 10 viser en videre utvikling av plateelementet ifølge fig. 1, fig. 11 viser en delfremstilling av elementet ifølge fig. 10 i modifisert utførelse, fig. 12 - 14 viser i grunnriss, sideriss og frontriss et kombinert plateelement for fremvisning av et bestemt siffer, fig. 15 viser et plateelement med integrert kommaangivelse, og fig. 16 - 18 viser lysutløpene ved modifiserte utførelsesformer av plateelemene i snitt loddrett på lysstrømretningen; fig. 19 viser de vesentlige deler i et anvendelseseksempel i snitt etter linjen 19 - 19 på fig. 20, idet snittet er lagt parallelt med indikatorens betraktnings-retning, fig. 20 viser et snitt etter linjen 20 - 20 på fig. 19, fig. 21 viser et sterkt skjematisert grunnriss av et ytterligere anvendelseseksempel, fig. 22 viser et snitt etter linjen 22 - 22 på fig. 21, fig. 23 viser et snitt etter linjen 23-23 på fig. 22,. fig. 24 viser et snitt etter linjen 24 -, 24 på fig. 22, fig. 25 og 26 viser en første lyskildeanordning i sideriss. hhv. i aksialsnitt, fig. 27 viser analogt med fig. 26 en modifisert utførelse av lysutgangsenden i lysomformeren på fig. 25 og 26, fig. 28 og 29 viser en andre lyskildeanordning i analog fremstilling med fig. 25 og 26, fig. 30 viser en modifikasjon av lysutløpsenden på fig. 28, fig. 31 og 32 viser analogt med fig. 25 og 26 en tredje lyskildeanordning med en annen lyskilde, fig. 33 og 34 viser en- modifisert lysinnløpsende ' i delfremstil-linger som er analoge med fig. 31 og 32, fig. 35 viser analogt med fig. 25 lysinnløpsenden for en fjerde lyskildeanordning, og fig. 36 og 37 viser en lyskildeanordning for utførelses-eksemplet ifølge fig. 8 og 9 i snitt etter linjene 36 - 36 hhv. 37 - 31; fig. 38 viser i perspektivisk delsnitt et utsnitt av indikatorplaten med lyslederenden, fig. 39 og 40 viser en lyskildeanordning for utførelseseksemplet ifølge fig. 8 og 9, henholdsvis i lengde- og tverrsnitt analogt med fig. 36 og 37, fig. 41, 42 og 43 viser lyslederplater med flere bjelkesegmenter i en i forhold til fig. 12 - 15 modifisert utførelse, fig. 44 viser et riss av lyslederplatene ifølge fig. 41, 42 eller 43 i retning av pilen 44, fig. 45 viser en med fig. 38 analog fremstilling av en modifisert utførelsesform, og fig. 46-51 viser ytterligere utførelsesformer av lyskildeanordningen.

Fig. 1 viser et "grunnelement" eller en enkeltstående lyslederplate i sin enkleste form. Platen er fremstilt i ett stykke av et transparent, eventuelt farget kunststoff, fortrinnsvis ved sprøytestøping, idet formene kan være tilstrekkelig nøyaktig og glatt forarbeidet til at det ikke er nødvendig med noen etterbearbeidelse.

Platen omfatter en lysinngangsflate 100 som er anordnet ved en platekant og er konkavt krummet. Lyset blir på en måte som skal beskrives senere, ledet bare mot denne innløps-eller inngangsflate hvis krumning fører til en divergens av lyset. De enkelte lysstråler forløper imidlertid for en langt overveiende andel under.så små vinkler i forhold til takflatene 102 og platens sidekanter 104 at de ved disse optiske grense-flater blir totalreflektert. Generelt er derfor en avspeiling ikke nødvendig, men imidlertid skal dette punkt behandles nærmere senere. Totalrefleksjonen begunstiges på grunn av utformingen av platen som med utgangspunkt i lysinngangsflaten 100 utvider seg under en kilevinkel 106 som fortrinnsvis er mindre enn 30°

Ved den i forhold til lysinngangsflaten 100 motstående ende av platen er denne avfaset i en vinkel på 45°, slik at lysstrålene som utbrer seg i platen, i hovedsaken også treffer, denne plate under en vinkel på 45° og reflekterer i retning av den øvre takflate 102 som ligger over før "prismeflaten" 108. På et indikator- eller fre.mvisningsfelt 110 opplyses' altså en strek 112 som her og i det etterfølgende betegnes som "bjelke" og som har en lengde svarende til prismeflatens lengde og en bredde lik platens tykkelse når fremvisningsfeltet ligger parallelt med platen. Bjelken er tilsvarende bredere når -

slik som antydet på fig. 1 - begge er skråttstilt i forhold til hverandre.

Denne bjelke 112 danner et første segment i syv-segment-indikatoren. Til et komplett siffer hører tre segmenter av denne type som" bare er forskjellige ved sin lengde fra lysinngangsf låten 100 til den motstående endekant-, og ved hvilke altså forbindelsesavsnittet 114 har forskjellig lengde.

Den andre plate-grunntype er vist i grunnriss på fig. 2. Denne er forskjellig fra platen ifølge fig. 1 ved at et lysutgangsområde . 116 er anordnet i segmentform ved platesiden under hvilken det selvsagt også her er avfaset en prismekant. For at det ved 100' innstrålte lys skal reflekteres her og kommer ut i retning oppover, er platen avskåret i en vinkel på 45°, slik at den således oppståtte refleksjonskant 118 avbøyer lyset vinkelrett slik som antydet med pilene 120. Ved siden av de ovennevnte tre- plater av den første grunntype hører det til et komplett siffer to plater som er av grunntypen ifølge fig. 2 og som også i dette tilfelle bare er forskjellige ved lengden av sitt forbindelsesavsnitt 114'. De siste to segmenter dannes ved hjelp av plater av den andre type som da imidlertid er utformet som speilbilder til fig. 2., slik at lysutgangen, sett fra lysinngangen 100', ikke befinner seg "til høyre", men "til venstre".

Fig. 3 viser en anordning for fremvisning av et sepa-rat siffer. Man gjenkjenner.den av totalt syv plane plateelementer bestående stabel med platene 122, 122' og 122" av den første type (fig. 1) og platene 124 og 124', 124a og 124'a av den andre type (fig. 2). Platen 122' er lengre enn platen 122 med en lengde lik lengden av et lysutgangssegment 116 for en plate av den andre type, og tilsvarende gjelder for lengdefor-holdet mellom platen 122' og platen 122". Analogt er platen 124-' hhv. 124' a en segmentlengde 116 pluss en segmentbredde (lik platetykkelsen) lengre enn platen 124 hhv. 124a. Platen 124 svarer til fremstillingen -på fig. 2, mens platen 124a er utformet som speilbilde til denne, og tilsvarende gjelder for platene 124' og 124'a.

Stabeldannelsen skjer på den måte at den lengste plate av den første type sett fra betrakteren (fremvisnings-feltzet 110) ligger helt underst, deretter følger de lengste plater av den andre type i vilkårlig rekkefølge, deretter platen av mellomliggende lengde av den første type, deretter - også her i vilkårlig rekkefølge - de to korte plater av den andre type, og til slutt den korteste plate av den første type. Som resultat er alle platers lysutganger vendt fritt mot fremvisningsfeltet, og det uttredende lys trenger ikke å gjennom-løpe en overliggende plate på tvers.

Platetykkelsen er på fig. 3 for tydelighetens skyld overdrevet i forhold til de øvrige dimensjoner. Fra'betrakteren ér differansene mellom avstandene fra øye til bjelke innen-for et siffer knapt merkbare, og i hvert fall.ikke forstyrrende; Slik som senere nærmere, beskrevet, kan man imidlertid også foreta anordninger ved hvilke alle lysutganger er ført i samme plan.

På fig. 3 er vist et utsnitt av en kodeplate 126 mellom platenes lysinngangsflater og en lyskilde 128. Denne kodeplate virker som blender og kan ved hjelp av en ikke vist mekanisme beveges i den viste pilretning og derved anbringes i fastlagte posisjoner i hvilke "kodede" blenderåpninger 130 står overfor platenes lysinnganger. Den på figuren viste stilling slipper frem lyset til platene 122, 124a, 122', 124'a og 122" slik at sifferet "3" fremkommer på fremvisningsfeltet. . Ved forskyvning mot venstre fremkommer da blenderkoden for sifferet "2", og ved forskyvning mot hæyre fremkommer sifferet "4" hvis blenderåpninger riktignok for det meste er' dekket på tegningen.

Det innses at blenderen kan utformes på meget enkel måte når - hvilket foretrekkes - lysinngangene for alle til et siffer hørende plater står innrettet over hverandre og i hovedsaken i et i forhold til blenderflaten parallelt plan. Under disse betingelser trenger man nemlig bare en eneste lyskilde for fremstilling av alle sifre.

Prinsippet for de reflekterende kanter ifølge fig.

2 kan man nå nyttiggjøre seg for også å anordne innrettet over

hverandre platene for alle sifre i en flersifret indikator.

En sådan, tilsammen firsifret og i overensstemmelse med dette av 28 plater oppbygget indikatoranordning er vist på fig. 4 i frontriss og på fig. 5 i grunnriss. De tilhørende sifferplass-verdier fra 10 0 til 10 3 følger ovenfra og nedover. Utformingen av de to som eksempel uttatte.plater 138 og 140 er på nytt ut-tegnet på fig. 6 hhv. 7.

Dersom man legger lysinngangsflåtene for allé plater umiddelbart over hverandre, slik som anordningen ifølge fig. 4 og 5, er det fare for at ikke nøyaktig parallelt med plateplanet innstrålt lys fra en blenderåpning 130 også ankommer som fremmed lys til de to umiddelbart tilgrensende plater. Her spiller også toleranseoveryeielser en rolle. Det er derfor i bestemte tilfeller gunstigere å vekselvis forskyve kodestrim-melen i høyden for de umiddelbart på hverandre følgende plater en strekning t i kodebærerens bevegelsesretning, og tilsvarende også forskyve platenes lysinngangsflater vekselvis denne strekning t, hvilket fører til en sideveis forlengelse hhv. forkor-telse av forbindelsesavsnittet med en avstand t/2. På fig. 6a hhv, 7a er vist de da.oppstående utforminger for de til platene 138, 140 homologe plater 138' hhv. 140' i anordningen ifølge fig. 8 og 9. Fig. 9 viser et grunnriss analogt med fig. 5. Det er skjematisk antydet at de da alle frittliggende, kile-formede lysinngangsavsnitt er innført i åpninger i en holde- . plate 144. Denne kan fremstilles som presisjonsbyggedel i ett stykke, og de frittliggende lysinngangsender kan om nødvendig bøyes i overensstemmelse med dimensjonsmessige tykkelsesavvi-. keiser når montasjen utføres.

Fig. 10 viser et plateelement med grunnformen ifølge fig. 1, idet det imidlertid på lysutgangen er påsatt, påkittet eller tilformet et ekstra, parallellepipedformet lyslederstykke 150 ved hvis øvre, frittliggende kant 152 lyset kommer ut. Med sådanne ytterligere lyslederstykker med tilsvarende forskjellig dimensjonert høyde kan man bringe utløpet fra lyslederen til luft inn i samme plan for alle plater i en hel tall-indikator, for å oppnå optimal kontrast. I stedet for en plan lysutgangsflate ifølge fig. 10 kan man også forsyne denne flate med konvekse ribber 154 som ytterligere forringer spredningen og som strekker seg i retning av den lengste lysutgångskant.

En sådan utformet ende av et lyslederstykke 152' er vist på

fig. 11 i noe forstørret målestokk i forhold til fig. 10.

Vanligvis vil man benytte indikatoranordningen for digital fremvisning av analoge måleverdier. I mange tilfeller kan det være ønsket å angi den laveste sifferplass bare i sprang på en halv dekade, slik at fremvisningen der veksler mellom "5" og "null". Nullen kan man imidlertid også helt sløyfe når det f.eks. dreier seg om sifferplassen "etter komma", som da selvsagt fornuftigvis gjøres' kjennelig.

Fig. 12 - 14 viser et eneste plateelement med hvilket det fullstendige tall "5" kan fremvises. Plateelementet omfatter på sett og vis fem enkelte plater i den nå kjente konfigurasjon - se platene 122, 124, 122', 124'a og 122" ifølge fig. 3. Da imidlertid de aktuelle bjelker alltid skal opplyses hhv. mørk-legges samtidig, trengs bare en eneste lysinngang og av denne grunn kan man utforme plateelementet i ett stykke med de nød-vendige refleksjonsflater.

Av fig. 15 fremgår hvordan man kan utforme et plateelement ved hvilket også et desimalpunkt 162 må opplyses sammen med bjelken 160. Her er to kjennetegn av betydning. For det første oppviser platen et innsnitt 164 som adskiller bjelken 160 fra desimalpunktet 164. Slik som antydet ved "lyspilene", blir vedkommende prismeflater belyst i innbyrdes vinkelrette retninger og har derfor også forskjellig stilling i rommet.

For det andre er lengden av de reflekterende kanter 166, som fører lyset dels til bjelken 160 og dels til destimalpunktet 162, dimensjonert på en slik måte at - forutsatt ensartet lys-strøm i lysinngangsavsnittet 168 - indikatoren opplyses på ensartet måte.

Fig. 16 - 18 fremstiller tre ytterligere muligheter for hvordan lysutløpet eller lysutgangen kan bevirkes i hovedsaken loddrett ut fra plateplanet. Det skal allerede på dette punkt påpekes at de bestete resultater kan oppnås med den utforming av lysutgangen som så langt er lagt til grunn, med en under det ønskede sted anordnet prismekant.

Også i utførelsesformen ifølge fig. 16 er det anordnet et prisme. Det i pilretningen innfallende lys trer imidlertid først ut ved den innsnittede, på lysstrømmen i hovedsaken loddrett stående kant 170 og treffer deretter yttersiden av prisme- eller refleksjonsflaten 172 som er skråttstilt i en vinkel på 45° i forhold til plateplanet og til kanten 170. Det innses at en del av lyset ikke kan komme ut.

Den samme ulempe foreligger også ved utførelsen ifølge fig. 17. Også her er den loddrett på lysstrømmen stående utløpskant 180 innsnittet. Det uttredende lys treffer imidlertid ikke en reflekterende flåte., men derimot en skrå-flate 182 som fortrinnsvis danner en vinkel 184 på mindre enn 45° og er forsynt med et overtrekk av et fluorescerende mate-riale, eventuelt i blanding med finfordelt metall, idet man eksempelvis benytter en kunstharpikslakk som bæresubstans.

Ved platen ifølge fig. 18 er det på.lysutgangsstedet bare anordnet en fordypning 190, idet det til og med er tilstrekkelig å oppskrubbe stedet bare så mye at det ikke lenger skjer noen lysrefleksjon. Spredevinkelen for det uttredende lys vil her riktignok være større enn ved et reflekterende prisme, men da imidlertid alle lysutganger, slik som foran forklart, kan ligge fritt avdekket mot fremvisningsfeltet og lyset derfor ikke svekkes på grunn av overliggende plateelementer, kan dette såkalte flomlysprinsipp være tilstrekkelig, særlig ved små fremvisningsenheter.

Ytterligere sider ved oppfinnelsen skal forklares i forbindelse med et anvendelseseksempel, nemlig en personvekt. Dette utførelseseksempel er vist i de for oppfinnelsen vesentlige deler på fig. 19 og 20.

En belastning av den ikke viste veieplattform. mot kraften fra en tilbakestillingsfjær (ikke vist) bevirker en for fjærnedbøyningen representativ dreining av en tallerken 200 til hvilken det er festet en kodeplate 202 i form av en sylindermantel. Ved hjelp av ikke viste midler, fortrinnsvis ved hjelp av en magnetstillingssperre, muliggjøres tallerkenens dreining bare i inkrementer, slik at kodeplaten etter veie- systemets utsvingning alltid inntar en posisjon i hvilken et kodemønster står nøyaktig foran indikatoranordningens lysinnganger. Indikatoren har tre plasser foran komma og én plass bak komma. Da imidlertid indikeringsnøyaktigheten bare skal være 0,5 vektenheter (vanligvis kp) og den maksimale verdi som skal angis, skal være 120 vektenheter, trenger man ikke 28, men bare 23 plateelementer. Det høyeste siffer veksler bare mellom "null" 'og "1", idet man også her kan sløyfe nullen og dermed trenger bare to plater for sifferet "1".

Stablingen og inndelingen og sålddes anordningen av de enkelte kodestrimler på kodeplaten 202 er valgt i overensstemmelse med fig. 8 og 9.

I en åpning 204 i vekthuset 206 kan det nedenfra innskyves en lyskildeanordning bestående av en i retning av

■platelysinngangene åpen kasse eller kappe' 208 for opptagelse av fire i handelen tilgjengelige monoceller eller tørrelémen-ter 210, en skalabelysningslampe 212, en reflektor 214 og til-førselsledningene for monoceller og lampe. Reflektoren er ganske enkelt en firkantet blikkstrimmel som er innspent mellom to utsparinger 213, 215 i kappen. Den inntar derved en parabolsk konfigurasjon i hvis brennlinje lampens glødetråder forløper. Størstedelen av lyset blir således som parallell-stråling ledet inn i platenes lysinngangsflater foran-hvilke det riktignok er innkoplet lysdelere .216 som skal beskrives nærmere senere. Mellom lysledernes lysusganger og kodeplaten er det også anvendt en hjelpeblender 218 som sikrer at ikke noe fremmed lys forfalsker indikatoren. Platestabelen, hjelpe-blenderen. og lysdelerne sitter alle på en felles understøttel-se 220 som ved hjelp av en skrue 222 er festet i vekthuset og som ved hjelp av en stillskrue 224 kan høydejusteres i forhold til kodebæreren. Denne understøttelse omfatter også holdeplaten 226 med åpningene for platenes lysinngangsavsnitt. Slik det fremgår'av fig. 20, er holdeplaten ved siden av hver åpning forsynt med hakeliknende knaster 2 28 over hvilke komplementært utformede klør 230 på platene griper fjærende inn.

Over hvert sifferfelt ligger en maske 232 som på den ené side understøttes på et trinn 234 i vekthuset og på den annen side på et trinn 236 i understøttelsen 220. Disse masker er matt-dunkle og oppviser gjennomsiktige utsparinger bare i området for indikatorbjelkene, hvilket tjener til kontrastforb.edring. I huset 26 er det også innsatt en eventuelt innfarget, men imidlertid som helhet gjennomsiktig sikt- . plate 238. Også denne forbedrer kontrasten da utenfra innfallende omgivelseslys må gjennomløpe siktplaten to ganger, mens nyttelyset imidlertid bare må gjennomløpe platen én gang.-Fig. 21 - 24 viser sterkt skjematisert en anordning med tosifret, optisk digitalangivelse, ved hvilken det til indikatoren bare er tilordnet én lyskilde selv om det imidlertid kan arbeides med to kodeplater, én for hvert siffer. Kode-platene kan bevege seg synkront eller også uavhengig, av hverandre, men imidlertid alltid i rast- eller sportrinn. Fig. 21 viser kodeplaten 250 og de to nå allerede tilstrekkelig kjente stabler 252 og 254 av plater. Gjennom ut- . snittet i kodeplaten 250 gjenkjenner man den koaksialt underliggende, andre kodeplate 256.

Oppbygningen av lyslederplatene er tydeliggjort i snittbildene på fig. 22 hhv. 23. Hver plate i stabelen er forsynt med et lysleder-parallellepiped 258 slik det ble vist og beskrevet på utgangssiden på fig.. 10 og 11. I tillegg er det imidlertid her også på lysinngangssiden anordnet sådanne lyslederparallellepipeder 260 med liknende utforming og for det samme formål. Lyslede.rparallellepipedene 258 og 260 har for alle plater forskjellig lengde på en slik måte at alle lysinngangsflater og lysutgangsflater for ett siffer ligger i et felles plan og alle sifre dessuten også står i et felles plan. Lyset fra den eneste lampe 262 med reflektor 2'64 som har i hovedsaken parabolsk tverrsnitt, blir ved hjelp av lysdeleren 266 oppdelt ensartet på de to kodeplater.

Før man nå går nærmere inn på utførelsen av lysdeleren, skal det først gjøres noen bemerkninger angående tenkbare alternative utførelsesformer av de hittil beskrevne deler.

I stedet for de vinkelrett på hverandre stående bjelker i hver syv-segment-indikator kan.man også stille vertikalbjelkene noe på skrå, idet en fagmann ut fra de oven nevnte fremstillinger uten videre vil innse de modifikasjoner som må utføres på de aktuelle plater av typen ifølge fig. 2. Ved en flersifret indikator kan man velge avstandene fra siffer til siffer like store eller med forskjellig størrelse.

For bedre å kunne gjenkjenne eller avlese indikatoren også på større avstand, kan man krumme indikatorfeltet hhv. indikatorplaten 238 på fig. 19 optisk på tilsvarende måte som en forstørrelseslinse (sylinderlinse). Alternativt kan man også utforme indikatorfeltet på tilsvarende måte som en matt-skive, hvorved bildet blir noe mer diffust, hvilket ikke ube-tinget forringer tydeligheten. Endelig kunne lysutgangsflåtene for platene hhv. lyslederparallellepipedene forsynes med et fluorescerende eller også et fosforescerende belegg, idet lyskilden i sistnevnte tilfelle bare måtte opplyses meget kortva-rig for å frembringe et tilstrekkelig lenge etterlysende bilde. Det. er underforstått at lyskilden - når batteridrift benyttes - alltid-bare innkoples under den egentlige måling eller også bare når måleverdien har pendlet seg inn.

Når anordningen kan beskyttes på sikker måte mot om-givelsesvirkninger, trenger ikke de på hverandre liggende flater av platene å gjøres speilvendte. Når det imidlertid er fare for at et medium med en annen brytningsindeks kan trenge inn mellom platene, f.eks. kondensvann, skjer det der ikke lenger noen totalrefleksjon og indikatoren fungerer ikke lenger. For sådanne anvendelsestilfeller er altså speilbehandling av minst én plateside å anbefale, f.eks. ved påvalsing av en metallfolie eller liknende.

Som platemateriale vil man fortrinnsvis' velge glassklart plastmateriale, men ■ imidlertid kan man innfarge enkelte . plater eller alle plater på en bestemt sifferplass, f.eks. for å fremheve faresignaler.

Det ble innledningsvis nevnt at hele anordningen på den ene side skal fremstilles med minst mulige omkostninger,

og at plassbehovet på den annen side bare trenger å være lite. For lyskildean<p>rdningen betinger disse krav på den ene side anvendelse av i handelen vanlige lavspenningslamper (batteri-

matning) for opplysningen, idet på den annen side, på grunn av det lille plassbehov og med henblikk.på en lav belastning av strømkilden, det frembragte lys må utnyttes mest mulig fullstendig, men på en slik måte at presis opplysning av de enkelte lysinngangsflater likevel blir mulig, selv når disse (fig. 8 og 9) er rommelig forskjøvet i forhold til hverandre.

For .å oppfylle disse fordringer, blir ved videreut-vikling av oppfinnelsen lysledende elementer kombinert med glødelampen. Disse lysledere skal - til forskjell fra de hittil beskrevne plater for fremvisning - av senere'forståelige grunner betegnes som "tverrsnittsomformere" hhv. "lysdelere".

Grunnprinsippet er vist på fig. 25 og 26. Den her benyttede glødelampe 300 oppviser en i glasskolben integrert samlelinse 302 fra hvilken lyset kommer ut bare svakt divergerende. I denne retning ligger den konkave lysinngangsflate 304 for omformeren 306 som skal omforme lyset til en bunt méd liten divergens og som oppviser et skarpt begrenset, firkantet tverrsnitt med høyde h og bredde b.

Også her gjør man bruk av totalrefleksjpnen ved grenseflatene til et glassklart kunstofflegeme. I overensstemmelse med dette utvider omformeren seg kileformet i retning h og smalner av noe i retning b. Det divergerende lys som kommer ut ved den i forhold til lysinngangen 304 motstående kant 308, samles på nytt ved hjelp av en foranliggende sylinderlinse 309, fortrinnsvis slik at det konvergerer noe i dette plan, med en brennlinje som i hvert fall ligger bortenfor de ved 310 liggende lysinngangsflater av.indikatorplatene. Derimellom ligger kodeplaten 312. Masken 218 på fig. 19, 20 er ikke vist.

Slik det fremgår av fig. 27, kan sylinderlinsen som

konveks utgangsflate 314 integreres i omformeren.

Fig. 28 viser en forbedring for det tilfelle at det i stedet for et firkantet tverrsnitt hxb skal opplyses et antall over hverandre beliggende lysinnganger av indikatorplater. I stedet for den ene sylinderlinse.er det her også anordnet en konveks krummet lysutgangsflate 318 av omformeren.32 0, men imidlertid med•en krumningssentrumlinje vinkelrett på den ifølge fig. 27.. Foran denne flate står en lysdelerblokk 322 med en plan, mot omformeren vendende lysinngang og en integrert sylinderlinse 324 for en respektiv lyslederplate.

Fig. 29 viser.det tilsvarende snittbilde. I det midtre område av omformeren 320, hvor lyset likevel er rettet i hovedsaken akseparallelt, kan man ifølge fig. 30 danne omformeren 320' i ett stykke med lysdelerblokken 322' ved hjelp av et forbindel-sesstykke 326, hvilket letter montasjen og fremstillingen. Alternativt kan omformeren og blokken også tilnærmet i det midtre område sammenklebes med hverandre på lysledende måte.

Også på omformerens lysinngangsside er det mulig å foreta modifikasjoner som tillater en ytterligere prisreduk-sjon og ytelsesøkning. Således er sokkelen for en liten gløde-lampe med integrert linse dyrere enn for en skalalampe som også er mer ytedyktig og har lengre levetid. Dersom man vil anvende en sådan lampe, må lysinngangen modifiseres slik som vist på fig. 31 og 32. Glødelampen 330 er kombinert med en reflektor 332 slik det ble antydet på liknende måte på fig. 19 24. Glødetråden strekker seg parallelt med kantene h. Omformeren 334 oppviser en i glødetrådplanet konkavt krummet og i det vinkelrett på dette plan konvekst krummet lysinngang 336, slik at den tilstrebede samlevirkning oppnås.

Slik som vist på fig.- 33 og 34, kan anordningen også utføres slik at skalalampens 340 glødetråd står vinkelrett på omformerens 342 hovedplan. Glødetrådens lengde er da tilnærmet like stor som omformerens bredde B med lysinngangen 346. Reflektoren 348 er dimensjonert tilsvarende lang og smal. Omformerens inngangskrumning bevirker konvergensen i retning av den smalere lysutgang.

På fig. 35 er bare antydet hvordan .man ved anvendelse av en meget billig glødelampe (lommelyktpære) 350, kombinert med en reflektor 352, kan opplyse en.omformers 356 lysinngang 354 .

De forskjellige utførelsesformer av lysinngangene, lyskildene og lysutgangene er, slik man uten videre vil innse,, kombinerbare med hverandre.

Fig. 36 og 37 viser endelig hvordan man ved hjelp av en sådan lysornformer- og lysdeleranordning kan opplyse lysinngangene i i avsatser stablede indikatorplater, slik det er vist

på fig. 8 og 9.

Det er her gått ut fra en utførelse av lyskilden slik den er vist på fig. 33 og 34, kombinert med en omformer-inngang ifølge fig. 32. Bak omformerens 362 lysinngang 360 forgrener omformeren seg vekselvis til begge sider i form av "grener" 364 med innbyrdes samme høyde, idet kantene 366 er utformet totalreflekterende. Hver "gren" 364 oppviser en egen sylinderlinse 36 8 ved hjelp av hvilken lyset ledes konvergerende mot indikatorplatenes lysinnganger. En sådan omformer er et i ett stykke fremstilt kunstoffsprøytestykke som kan fremstilles med små omkostninger. For å oppnå ensartet opplysning er det fordelaktig at summen av utgangstverrsnittet er lik inngangstverrsnittet.

Prinsippet for totalrefleksjonen ved flater og/eller kanter som danner.en innbyrdes vinkel på 45°, kan man selvsagt gjøre seg bruk av overalt hvor man kan regne med en lysstrøm i hovedsaken parallelt med hovedflåtene. På denne måte blir lyset også ved hjelp av omformeren ført i vilkårlig innbyrdes vinkelrett stående plan eller også i innbyrdes parallelle plan, slik som ved utførelsesformen ifølge fig. 21 - 24.

Alt etter de foreliggende anvendelsestilfeller er det ikke engang nødvendig å anordne en egen lyskilde. Det med indikatoranordningen forsynte apparat kan oppvise en inngang for omgivelseslys som ved hjelp av lysledere lik de beskrevne omformere, kombinert med reflektorer, samlet og innrettet til-føres til indikatorplatenes lysinnganger.

De eventuelt speilende - plater kan ved hjelp av et optisk isolert klebemiddel sammenklebes med hverandre til en blokk. Det samme gjelder for lysomformerne når disse fremstilles adskilt i forgreningsplanene, hvilket sprøyteteknisk sett kan være enklere.

Fig. 38 viser i delvis gjennomskåret perspektivriss en utførelsesform av en maske (betegnet med 232 på fig. 19) for en indikator med plater ifølge fig. 10.

Lyslederne 150 er med sine lysutganger 369 anbragt i en komplementær utbuktning.eller fordypning 370 i masken 372. Denne maske med alle uttagninger kan fremstilles i ett stykke og lokaliserer lysutgangene. Masken 372 er sprøytet av gjennomsiktig kunststoff som eventuelt er innfarget for kontrast-økning. På den ene side, fortrinnsvis den side som vender mot betrakteren, er det påklebet eller påtrykket et maskefelt 374 som frigir segmentene.

I stedet for den forholdsvis kompliserte anordning ifølge fig. 36 og 37 kan lyskilden utformes i overensstemmelse med fig. 39 og 40. Skalalampen 380 er anordnet i forbindelse med et parabolsk speil 382 foran hvilket to sylinderlinser 384, 386 samler den i linsene innfallende, parallelle lysbunt og oppdeler denne i to stråler med langstrakt strimmelform. Lyset går da gjennom maskens 388 åpninger og faller på kodestrimlene.

Under henvisning til fig. 12 - 15 ble det forklart hvordan man for et siffer skal utforme et plateelement med flere bjelkesegmenter, idet det bare var anordnet en eneste lysinngang som imidlertid hadde en høyde svarende til summen av de til de enkelte segmenter tilordnede lysinnganger. Alternativt kan man også anordne lysinngangene ved siden av hverandre i stedet for over hverandre når koden er utformet i overensstemmelse med fig. 8 og 9.

Fig. 41 viser et grunnriss av et slikt plateelement hvor sifferet "1" skal angis. Det dreier seg her på en måte om en utvidelse av plateelementet ifølge fig. 2.

Lysinngangsflaten 400 er tilordnet segmentet 401, og lysinngangsflaten 402 hører til segmentet 403. Lysstrålebun-tene 404 hhv. 405 med tverrsnitt 406 hhv. 407 i plateelementet blir, slik som på fig. 2, totalreflektert ved skråflaten 409 .

I praksis vil sideavstanden mellom lysinngangsflåtene 400 og 402 - på fig. 9 betegnet med t - være temmelig liten. For å forhindre at stråletverr.snittet 406 og. 407 skal dekke hverandre delvis, kan man stille den ene av de to lysinnganger noe på skrå. Dette er vist på fig. 42, idet vinkelen 452 med stråleaksen 405 f .eks., kan være 80°. Skråflaten

.409 er tilsvarende avtrappet.

Slik det fremgår av fig. 44, avviker ikke tykkelsen av et slikt plateelement fra tykkelsen av et "élementærelement" ifølge fig. 1 eller 2.

For å opplyse begge segmenter i tallet 1, må da også begge lysinngangsflater bestråles med lys. Alt etter den benyttede kode kan man ønske å la sifferet "1" fremkomme når bare den ene eller den andre lysinngangsflate opplyses. Et slikt plateelement er vist i grunnriss på fig.'43, hvorved den inntegnede strålegang med et eneste blikk viser virkemåten: Her er begge lysinngangsflater skråttstilt og stråletverrsnit-tene overlapper hverandre nesten fullstendig i det indre av plateelementet.

En i forhold til fig'. 38 alternativ utforming av indikatoren er vist på fig. 45. Her er de parallellepipedformede lyslederblokker 150 tilformet på undersiden av masken 372, og på den fra lyslederblokkene vendende overside av masken er det ovenfor disse anordnet respektive fordypninger 410 hvis bunn 411 kan være oppskrubbet. Dermed bevirkes en også side-rettet spredning av lyset, slik at man kan identifisere indikatoren også fra siden og ikke bare ved nøyaktig loddrett betrakt-ning. Anordningen av fordypningene letter dessuten anbringel- • sen av det kontrastøkende dekke 374 ved anbringelse ifølge

dyptrykkmetoden eller liknende.

Lysovergangen fra plateelementene 104 til lyslederblokkene 150 kan ved tilstrekkelig overflatekyalitet av særlig prismeflåtene 108 skje via luft, idet en krumning 412 mot ende-ne av parallellepipedsegmentene sikrer en skarp opplysning også av ségmentendestykkene.

På fig. 45 er antydet at plateelementene 104 har en viss avstand fra hverandre. Grunnen til dette er at det da ikke kan.skje noen optisk kopling mellom umiddelbart tilgrensende plateelementer på grunn av inntrengt fuktighet.

For å bevirke parallellitet av lysstrømmen.også ved lite plasstilbud for lyskilden, kan det med fordel gjøres bruk av prisgunstige fremstillbare, kunststoffoptiske linseelementer.

En sådan anordning, som er kjennetegnet ved nøyaktig parallell lysstrøm og høyt lysutbytte, er vist på fig. 46 og 47. Som lyskilde tjener en i handelem vanlig lavspennings-dverglampe 300 med en i glasskolben integrert samlelinse 302 som frembringer en lyskjegle 415 med åpningsvinkelen 416. Foran lampen er anordnet en sammensatt linse 417. Dennes sfærisk-konkave, mot lampen vendende overflate 418 utvider lyskjeglen 415 så mye som høyden h av platestabelen krever, dvs. øker åpningsvinkelen 416 til åpningsvinkelen 420. Sistnevnte fremkommer ut fra høyden h og den til de romlige forhold svarende avstand d, og bestemmer kulens 418 krumningsradius i overensstemmelse med lovene for den geometriske optikk.

Den fra lampen vendende overflate 422 av linsen 417 er sylindrisk og bevirker en kompresjon av lyskjeglen 415 i en i forhold, til vinkelen 420 vinkelrett retning på en slik måte at åpningsvinkelen 415 reduseres til åpningsvinkelen 423, hvilket er nødvendig for fullstendig opplysning av platelysinn-gangene som er forskjøvet avstanden t, idet krumningen av den sylindriske overflate 422 også her er bestemt ved den valgte forskyvning t og den gitte avstand d.

Den sammensatte linse 419 følger etter linsen 417. Den mot lampen vendende sfærisk-konvekse overflate 421 omforme den under åpningsvinkelen 420 innfallende lyskjegle til en parallell, loddrett på indikatorplatenes lysinngangsflate 310 rettet strålebunt 425.

På den mot platene vendende side oppviser linsen 419 to parallelle sylinderflater 426 og 427 som har en innbyrdes avstand t. Ved hjelp av disse blir den parallelle strålebunt 425 omformet til de to horisontalt konvergerende, vertikalt parallelle strålebunter 428 og 429. Krumningen av sylindrene 426 og 427 velges med fordel slik at brennlinjen ligger i lys-inngangsplanet 310.

Mellom linsen 419 og plateinngangsplanet 310 er den allerede på fig. 19 angitte maske 218 anordnet. Den mellom masken 218 og plateplanet 310 liggende kodeplate er ikke vist.

Begge linser 417 og 419 er fremstilt av gjennomsiktig kunststoff ved hjelp av en prisgunstig sprøytemetode, idet linsen 417 kan være innfarget på kontrastøkende måte.

For fullstendig utnyttelse av lyset i plateelementenes lysinnganger, kan den sammensatte linses 419 sylinderflater 426 og 427, slik det er vist på fig. 48 og 49 for en plateanordning ifølge fig. 8 og 9, erstattes av et til plate-antallet svarende antall sfærisk-konvekse linser 430. Med en passende krumning kan disse kuler være anordnet slik at den ved hjelp av den sfærisk-konvekse flate 421 til en parallell strålebunt omformede lyskjegle 424 oppdeles i eksempelvis, som vist på figuren, nitten mot plateinngairgsplanet konvergerende lyskjegler 431.

En noe høyere belastning tåler de".under handelsnavnet "Prefocus" tilgjengelige lavspenningslamper 433 med olivenfor-met glasskolbe.

Dersom en sådan lampe benyttes som lyskilde, er det hensiktsmessig at den sfæriske overflate av den sammensatte linse 440 ikke utformes konkav, men konveks. Slik' som vist på fig. 50 og 51, kan da den fremre ende av glasskolben 434 rage inn i en i toppen av den sfæriske overflate 435 anordnet fordypning 436.

I motsetning, til. lampen 300 må kulen 435 her redusere åpningsvinkelen 437 for den frembragte lyskjegle 438 til vinkelen 439. Den sylindriske overflate 422 har samme oppgave som i anordningen ifølge fig. 46 og 47.

Også de alternative former av disse sammensatte linser 432 og 440 kan fremstilles på prisgunstig måte ved sprøy-ting av transparent kunststoff.

Det er i denne forbindelse ikke tvingende nødvendig

å fremstille de sfæriske og sylindriske deler av de sammensatte linser 417 hhv. 440 samt de asfæriske.og sylindriske hhv. sfæriske avsnitt av de sammensatte linser 419 hhv. 432 i ett stykke. En fagmann på dette område vil lett. innse at linsene også kan sammensettes av adskilte deler, idet det eventuelt kan benyttes materialer med forskjellig brytning.

Claims (55)

1. Optisk siffersegmentindikator, omfattende en av plateelementer bestående lyslederanordning.med segmentdannende lysutganger, og en lyskildeanordning for selektiv innstråling av-lys i plateelementene i hvilke lyset utbrer, seg i disses plan,karakterisert vedat minst ett segment er tilordnet en egen lyslederplate véd hvilken nyttelysutgangen skjer i hovedsaken loddrett på plateplanet bare i området for segmentet hhv. segmentene, og. at platene for alle segmenter som danner den - eventuelt flersifrede - siffersegmentindikator, er stablet over hverandre parallelt med plateplanene.

2. Indikator ifølge krav 1,karakterisertved at lysutgangen bevirkes ved hjelp av en reflekterende skrå-flate som er skråttstilt i en vinkel på ca. 45° med plateplanet.

3. Indikator ifølge krav 2,karakterisertved at skråflaten ér utformet som endekant av platen.

4.. Indikator ifølge krav 2,karakterisertved at skråflaten er innsnittet på platens lysutløpsside.

5. Indikator ifølge krav 1,karakterisertved at lysutgangen er dannet ved hjelp av en fordypning eller oppskrubbing på platens lysutløpsside.

6. Indikator.ifølge ett av kravene 1-5,karakterisert vedat lysutgangene for alle plater vender fritt mot et fremvisningsfelt.

7. Indikator ifølge krav 1,karakterisertved at alle de indikator.dannende plater er utformet plane.

8. Indikator ifølge krav 1,karakterisertved i det minste noen plater i indikatoren oppviser pa plateplanet loddrette, på sin side plateformede- lyslederavsnitt i området, for lysinngangen og/eller lysutgangen.

9. Indikator ifølge krav 1,karakterisertved at lysutgangene for alle lyslederavsnitt.ligger i et felles, plan.

10. Indikator ifølge ett av de foregående krav,karakterisert vedat platene omfatter et, sett på plate-hovedplanet, tilnærmet kileformet lysinngangsavsnitt.

11- Indikator ifølge krav 10,-karakterisert" ved at den ved kileavsmalningen anordnede lysinngang er konkavt forsenket.

12. Indikator ifølge ett av de foregående krav,karakterisert vedat platene oppviser lysrefleksjonskanter som forløper i en vinkel.på 45° med lysutbredelsesretningen.

13. Indikator ifølge et av de foregående krav, med hvilken det med ett plateelement skal fremvises flere segmenter,karakterisert vedat plateelementet oppviser bare én lysutgang, og at den innstrålte lysstrøm reflekteres til lysutgangene på enkeltbaner som går parallelt med og/eller loddrett på plateplanet.

14. Indikator ifølge krav 13,karakterisertved at banene er adskilt fra'hverandre ved hjelp av innsnitt i plateelementet.

15. Indikator ifølge ett av de foregående krav,karakterisert vedat lysutgangene oppviser, på disse formede, parallelle sylinderlinseavsnitt.

16. Indikator ifølge ett av de foregående krav,karakterisert ved.at lysutgangéne er forsynt med et fluorescerende belegg.

17. Indikator ifølge ett av de foregående krav,karakterisert vedat lysutgangene er forsynt med et fosforescerende belegg.

18. Indikator ifølge ett av de foregående krav, ved hvilken den selektive styring av lysinngangen skjer ved hjelp av en i forhold tii platenes lysinnganger bevegelig blender,karakterisert vedat alle platers lysinnganger ligger i hovedsaken i en i forhold til blenderens bevegeleses-retning parallell flate.

19. Indikator ifølge krav 18,karakterisertved at alle platers lysinnganger er. like store.

20. Indikator ifølge krav 19,karakterisertved at lysinngangene for i det minste en del av platene er anordnet over hverandre'i en i forhold til blenderens bevegelsesretning loddrett retning.

21. Indikator ifølge krav 20,karakterisertved at alle platers lysinnganger er anordnet over hverandre.

22'. Indikator ifølge, krav 20,karakterisertved at platenes lysinnganger er anordnet over hverandre vekselvis i to parallelle rekker -loddrett.på blenderens bevegelsesretning.

23. Indikator ifølge krav 22,karakterisertved at platenes lysinnganger er fiksert i en holdeplate.

24. Indikator ifølge krav 23,karakterisertved at platenes lysinngangsavsnitt er sikret på formsluttende måte i holdeplaten.

25..'Indikator ifølge ett av kravene 18 - 24,karakterisert vedat det til alle plater er tilordnet bare en felles lyskilde.

26. Indikator ifølge krav 25,karakterisertved at lyskilden omfatter en elektrisk glødelampe og en lys-samlende omformer som retter lyset mot lyslederplatenes lysinnganger gjennom blenderåpningen.

27. Indikator ifølge krav 26,karakterisertved at omformeren er utformet som en i ett stykke fremstilt kunststoffdel med i hovedsaken totalreflekterende ytterflater.

28. Indikator ifølge krav 27,karakterisertved at omformeren på sin lysutgangsside omfatter minst én på denne utformet sylinderlinse.

29. Indikator ifølge krav 22 og ett av kravene 27 og 28,karakterisert vedat omformeren oppviser forgrenende lysutganger av hvilke hver er . tilordnet lysinngangen til ett av plateelementene.

30. Indikator ifølge ett av kravene 27-29,karakterisert vedat omformeren oppviser refleksjonskanter hhv. refleksjonsflater som forløper i:^n vinkel på ca. 45° med lysutbredelsesretningen i omformeren.

31. Indikator ifølge ett av kravene 18-30,karakterisert vedat det mellom omformerens lysutganger og blenderen er anordnet en stasjonær maske.

32. Indikator ifølge ett av kravene 18-31,karakterisert vedat blenderen er utformet som. kodeplate med gjennomsiktige hhv. ugjennomsiktige områder.

33. Indikator ifølge krav 32,karakterisertved at kodeplaten er dreibart anordnet mellom lyskildeanord ningen og plateelementenes lysinnganger, at kodeplaten er bevegelig i inkrementer, og at de til hvert siffer tilordnede kodestrkmler er anordnet ved siden av hverandre, vinkelrett på kodeplatens bevegelsesretning.

34. Indikator ifølge krav 33,karakterisertved at kodeplaten oppviser gjennomsiktige åpninger av i hovedsaken samme størrelse som plateelementenes lysinnganger.

35. Indikator ifølge krav 9, 23, 25 og 31 - 34,karakterisert vedat plateelementene, holdeplaten og lysomformeren er sammenfattet i en første felles byggegruppe som er justerbar i forhold til kodeplaten.

36. Indikator ifølge krav 35,karakterisertved at glødelampen og eventuelt en i denne tilordnet spennings-kilde er sammenfattet til en andre felles byggegruppe.

37. Indikator ifølge krav 35 og 36,karakterisert vedat den første og den andre byggegruppe er anbragt i et felles hus med kodeplaten og dennes lagre, og at den andre byggegruppe er lett uttagbar av huset.

38. Indikator ifølge krav 37,'karakterisertved at huset oppviser en gjennomsiktig siktplate over plateelementenes lysutganger.

39. Indikator ifølge krav 37,karakterisertved at det i huset på den mot fremvisningsfeltet vendende side av plateelementene er anordnet en kontrastnvaske som bare er gjennomsiktig i området for de segmenter som skal fremvises.

40. Indikator ifølge krav 1 og/eller 27, karakte- r i s e r t ved at plateelementene og/eller omformeren er speilbelagt på i det minste noen ytterflater.

41. Indikator ifølge ett av de'foregående krav,karakterisert vedat de umiddelbart mot hverandre vendende platesider er optisk isolert fra hverandre.

42. Indikator ifølge krav 29,karakterisertved at lysomformeren med forgrenende lysutganger er. utformet i flere deler, og at de enkelte deler er optisk isolert fra hverandre ved berøringsflatene.

43. Indikator - ifølge krav 41 og/eller 42,karakterisert vedat platene hhv. lysomformerdelene er forbundet til en blokk ved hjelp av et optisk isolert klebemiddel.

44. Indikator, ifølge ett av de foregående krav,karakterisert vedat ett av de lysførende elemen ter - lyskilde, lysomformer, kodeplate, plateelementer, maske, fremvisningsplate - er forsynt med transparent innfarging.

45. Indikator ifølge ett av de foregående krav, karakteris, ert ved at en gjennomsiktig maske oppviser posisjonsutsparinger som er komplementære til platepla-nets lysutgangsavsnitt.

46. Indikator ifølge krav 13,karakterisertved at det ved siden av ett eller flere segmenter er anordnet en eller flere lysutganger for fremvisning av et komma, et for-tegn eller liknende.

47. Indikator ifølge krav 9,karakterisertved at det. over alle lyslederplaters lysutgangssegmenter er anordnet et i ett stykke fremstilt lyskoplingselement som omfatter en i hovedsaken plan, med lyslederplatene parallell siktplate på hvis overside det i innretting med lysutgangsseg-. mentene er anordnet forsenkninger, og på hvis underside, som vender mot lyslederplatene, det er anordnet i hovedsaken parallellepipedformede lysledere.

48. Indikator ifølge krav 47,karakterisertved at dé parallellepipedformede lysledere er avrundet nær segmentendene.

49. Indikator ifølge krav 1, ved hvilken det ved ett plateelement skal fremvises flere segmenter,karakterisert vedat det til hvert segment er tilordnet en egen lysinngang og at strålégangene inne i plateelementet er rommelig adskilt' fra hverandre.

50. Indikator ifølge krav 49,karakterisertved at minst én lysinngang med sitt hovedplan er anordnet i en fra 90° avvikende vinkel i forhold til lysinnstrålingsretningen.

51. Indikator ifølge krav 1, i hvilken det med ett plateelement. skal fremvises flere segmenter,karakterisert vedat det er anordnet to lysinnganger til hvilke hvert av alle segmenter er tilordnet.

52. Indikator ifølge krav 26,karakterisertved at glødelampen oppviser punktstrålekarakteristikk og at omformeren oppviser to kunststoff-optiske elementer av hvilke det første er utformet for lysfokusering i et første plan og det andre er utformet for lysfokusering i et andre plan som står loddrett på det første.

53. Indikator ifølge krav 5 2,karakterisertved at det første omformerelement er utformet ikke-samlende i det andre plan.

54. Indikator ifølge.krav 53,karakterisertved at det- andre omf ormerelement i. det andre plan er utformet parallellrettende, og også i det første plan er utformet lys-f okuserende.'

55. Indikator ifølge krav 5 3,karakterisertved at det andre omformerelement er utformet konvergerende i begge plan.