NO773834L - Murforband med formsluttende forbindelser - Google Patents

Description

Murforband med formsluttende forbindelse.

Oppfinnelsen vedrører et murforband med formsluttende forbindelser mellom nærliggende murstener, av hvilke minst en har utsparinger i sin overflate hvor formsluttende forbindelseselementer rager inn.

Dette murforband har vist seg hensiktsmessig i praktiske forsøk og har fått stor anerkjennelse fra fagfolk. Den forventede lettelse ved sammenføyning, av murforbandet gjør det mulig for ufaglært arbeidskraft å utføre dette arbéide, slik at murverk som fremstilles på denne måte blir forholdsvis rimelig. Dessuten bidrar de plane veggflater, som overflødiggjør bearbeidelse med murpuss, til å gjøre murforbandet økonomisk.

Under praktiske prøver har det vist seg at forholdsvis små føringskrefter mellom de enkelte murstener strekker til for tilstrekkelig gjensidig fiksering av murstenenes stilling. Ved et murverk med vanlig fundament er forskyvningene innen murverket meget liten, slik at formslutningen mellom de enkelteStener bare tjener til justering av stenene under klebning. Så snart klebestoffet er tørket, vil klebesømmen med tilstrekkelig nøyaktighet overføre krefter som måtte opptre i murverket.

Med henblikk på denne erkjennelse var det mulig å spare inn store omkostninger for utforming av kostbare forbindelseselementer og uttagninger, der forbindelseselementene rager inn. Da forbindelseselementene utgjør et stort antall ved et murverk som skal bygges.' opp, har man kunnet spare betydelige be-løp ved en hensiktsmessig utforming av disse.

Foreliggende oppfinnelse går således ut på å forbedre et murforband av innledningsvis nevnte type på en slik måte at de enkelte murstener på en enkel og rimelig måte kan justeres under hverandre.

Denne oppgave løses ifølge oppfinnelsen ved at de på hverandre hvilende flater av nærliggende murstener har utsparinger som svarer til hverandre med henblikk på utforming og stilling og i hvilke det er innføyet forbindelseselementer som likeledes svarer til uttagningenes utforming.

Dette murforband utmerker seg ved en særdeles enkel utforming av de murstener som danner forbandet. På minst en flate som påvirker nærliggende murstener forsynes murstenene med utsparinger som lett og rimelig kan presses inn i overflaten. I disse føyes med henblikk på utforming og stilling tilsvarende uttagninger,- henholdsvis forhøyninger for en annen mursten. Til-pasningen skjer ved bruk av enklest mulige forbindelseselementer for innbyrdes føring av murstenene. Forbindelseselementene er enkle og rimelige i produksjon.. Murstenene kan således settes på plass uten større oppbud.på byggeplassen. Deres bearbeidelse er enkel og kan gjennomføres uten større oppbud av tid.

Ved en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen foreligger det en linjeformet berøringssone mellom hvert forbindelseselement og tilordnede utsparinger. Dermed kan murstenen forsynes med like uttagninger uavhengig av den til enhver tid aktuelle form av forbindelseselementet. Utgangspunktet for denne utforming av murstenene er den erkjennelse at den linjeformede berøring mellom forbindelseselementene på den ene side og murstenene på den annen side er tilstrekkelig til opprettelse av de nødvendige føringskrefter for korrekt sammenføyning av murstenene. En tilpasning av forbindelseselementets overflate til den opp-tagende uttagning er derfor ikke nødvendig. Uttagningene kan innenfor en rasjonaliseringsramme for stenproduksjon og ved bruk av allerede foreliggende produksjonsmaskiner utformes som gjennomgående hull, som - såfremt de ikke opptar forbindelseselementer - kan utnyttes til andre formål, f. eks. opptagelse av led-ninger eller ekstra forbindelseselementer.

Ytterligere detaljer ved oppfinnelsen vil fremgå av nedenstående utførlige beskrivelse og av tegningen, som viser et foretrukket utførelseseksempel av oppfinnelsen. Fig. 1 viser en mursten med uttagninger i sin oppad-rettede flate. Fig. 2 viser et tverrsnitt gjennom et murforband i området for et forbindelseselement. Fig. 3 viser et tverrsnitt gjennom et murforband i området for et forbindelseselement med fordypninger i utspar-ingsområdet.

Fig. 4 er et oppriss av en mursten.

Fig. 5 er et sideriss av en mursten, sett fra kortsiden. Fig. 6 er et sideriss av en mursten, sett fra lengde-siden. Fig. 7 er et snitt gjennom en mursten langs linjen VII - VII på fig. 4 . Fig. 8 er et snitt gjennom en mursten etter linjen VIII - VIII på fig. 4. Fig. 9 er et lengdesnitt gjennom et murforband. Fig. 10 er et oppriss av en mursten med ekstra forbindelseselementer . Fig. 10a er et riss av et forbindelseselement. Fig. 11 er et tverrsnitt etter linjen XI - XI på fig. 10. Fig. 12 er et oppriss av en mursten med et forbindel-r seselement av flattstål. Fig. 13 er et tverrsnitt etter linjen XIII - XIII på fig. 12. Fig. 13a er et oppriss av et forbindelseselement av flattstål. Fig. 14 er et oppriss av en mursten med en sentral kabelsliss. Fig. 15 er et snitt etter linjen XV - XV på fig. 14. Fig. 16 er et riss av kortsiden av en mursten. Fig. 17 er et snitt etter linjen XVII - XVII på fig. 14. Fig. 18 er et oppriss av en mursten i lite format med kabelsliss på siden. Fig. 19 er et sideriss av en mursten i lite format med en kabelsliss på siden. Fig. 20 er et snitt etter linjen XX - XX på fig. 19. Fig. 21 er et oppriss av en mursten med påfyllings-åpninger for forbindelsesmasse. Fig. 22 er et riss, sett nedenfra, av en mursten med stjerneformede fordypninger for støpemasse. Fig. 23 er et sideriss av smalsiden av en mursten ifølge fig. 22. Fig. 24 er et tverrsnitt av en mursten etter linjen XXIV - XXIV på fig. 22. Fig. 25 er et snitt gjennom en mursten etter linjen XXV - XXV på fig. 22. Fig. 26 er et snitt etter linjen XXVI - XXVI på fig. 22.

Fig. 27 er et sideriss av et murforband med en berør - ingssone mellom murstenene og forbindelseselementene.

Eig. 28 er et sideriss av et murverk med to berørings-linjer mellom murverk og forbindelseselement. Fig. 29 er et sideriss av et murverk med en flatefor-met berøringssone mellom murverk og forbindelseselement. Fig. 30 er et sideriss av et murverk med en berørings-rille i forbindelseselementet. Fig. 31 er et sideriss av et murverk med to i hverand-dre ragende halvkuler.

Et murforband består i det vesentlige av minst to murstener 1 og. et forbindelseselement 2. Forbindelseselementet 2 oppretter en formsluttet forbindelse mellom en øvre mursten la og en under denne beliggende, nedre mursten lb. Det er innført i en. uttagning 3 som forløper gjennom både den nedre mursten lb og den'øvre mursten la på en slik måte at uttagningene 3 forlø-per i flukt med hverandre, når murstener 1 ligger på hverandre.

Mellom de mot hverandre vendte flater 4 av murstenene 1 er det anordnet en fuge 5, som f. eks. kan være utformet som klebefuge. En av flatene 4 danner en hovedanleggsflate 6 i avhengighet av den ønskede tykkelse av murforbandet. Uttagningene 3 forløper i det vesentlige perpendikulært på denne hovedanleggsflate 6.

Uttagningene er utformet som hule halvkuler. Ved murstener 1 med vanlige dimensjoner er det hensiktsmessig fordelt åtte uttagninger 3 over hovedanleggsflaten 6. Disse er anordnet i to parallelt forløpende, langsgående rekker på fire uttagninger hver. I forbindelse med murstenenes sidebegrensninger danner uttagningene et mønster med like innbyrdes avstander mellom uttagningene. Avstandene mellom uttagningene 3 og murstenenes 1 sidebegrensninger svarer til halve avstanden mellom uttagningene 3, slik at det oppstår en full avstand mellom uttagningene 3, når ytterligere en mursten føyes til en av sideflatene. Denne avstand er nødvendig for at uttagningene 3 skal passe sammen ved alle tenkelige kombinasjoner av murstenene 1, slik at to halvkuler tilsammen gir en hel hul kule.

Forbindelseselementet 2 er utformet som en kule med en slik radius at kulen passer inn i et kulehulrom dannet av to uttagninger 3. Uttagningenes 3 diameter på den ene side og for-bindelseselementenes 2 diameter på den annen side kan være di-mensjonert slik at kulen ligger i kulehulrommet med eller uten et ekstra klebesjikt 7. Klebesjiktets 7 tykkelse svarer til fugen 5.

En kule har vist seg særlig hensiktsmessig som forbindelseselement, fordi den er lett å fremstille og med henblikk på sitt gunstige diameter/volumforhold er lite ømfindtlig overfor skader på overflaten. Dessuten har kulen sitt største tverrsnitt i området for de to kontaktflater 4, når uttagningene 3 er like store på alle flater av murstenen 1. Ved denne utforming av kulen viser den seg å være særlig egnet til å oppta de tverrkefter som opptrer i fugeområdet 5. Dessuten vil kulen med sin overflate føye seg optimalt etter de; tilsvarende, kuleformede uttagningsflater, slik at man kan regne med et godt anlegg mellom hele uttagningen 3 og kuleflaten. Derved vil.jdét: bare opptre meget små flatetrykk på kulen og i uttagningene 3.

Et gunstig flatetrykk foreligger selv om både uttagningen 3 og det kuleformede forbindelseselement 2 er fremstilt med forholdsvis grove toleranser. Påvirkningen på kuleflaten skjer like fullt på en stor anleggsflate som reduserer flate-trykket.

Til fremstilling av murforbandet anbringes et bindemiddel, f. eks. et klebestoff på flaten for en første mursten 1. Deretter legges minst to kuleformede forbindelseselementer 2 i uttagninger 3. Derved foretrekkes om mulig slike uttagninger 3 som ligger i to motstående ender av en mursten. Deretter legges den andre mursten 1 som skal føyes sammen med den første mursten 1 på den første murstens 1 anleggsflate, slik at de forbindelseselementer 2 som rager frem av anleggsflaten rager inn i tilsvarende uttagninger 3 i den andre mursten. I avhengighet av den benyttede klebestoff type kan overflaten av den.-, andre mursten 1 likeledes forsynes med et klebestoffsjikt eller forbli tørr.

Istedet for en kule kan det også benyttes annerledes utformede forbindelseselementer, idet uttagningene 3 tilpasses deres form. Det kan f. eks. benyttes terninger eller lignende som forbindelseselementer. De andre formene har dog avgjørende ulemper overfor kuleformen, som spesielt skyldes at overflatene som er typiske for slike andre former vanskelig lar seg føye inn i tilsvarende uttagninger 3. De vil ikke som kuler rulle ned i uttagningene 3 når de med en håndbevegelse fordeles over anleggsflaten. Et slikt forbindelseselement med rette kanter må derimot føres ned i sin tilsvarende uttagning, hvorved det som regel en-dog må utøves et visst trykk. Dessuten har slike geometriske former på forbindelseselementene 2 den betydelige ulempe at kanter og hjørner lett kan brytes av under transport til byggeplassen .

Da forbindelseselementene etter klargjøring av fugen

5 utsettes for forholdsvis små påkjenninger, kan forbindelseselementene fremstilles av et valgfritt materiale. Kunststoffer har fordelen ved stor slitestyrke, slik at det ikke må ventes å opp-stå skader på transporten til byggeplassen. Hvis forbindelseselementene imidlertid kan fremstilles rimeligere av andre materialer, kan også slike materialer tas i bruk. Forbindelseselementene 2,:kan f. eks. fremstilles av samme materiale som murstenene 1.

Murstener 1 som er utformet på denne måte kan dessuten ha spesielle former som gjør dem særlig egnet for bestemte an-vendelsesformål. Derved tenker man spesielt på spesielle utformé:. inger av uttagningene 3. Disse kan etter transport og avlessing ha et partikkelsjikt som samler seg i bunnen av uttagningen.

Disse partikler består i det vesentlige av avsmuldrede deler av murstenene 1, som har løsnet fra overflaten som følge av frik-sjons- eller støtpåvirkning under transporten. Slike partikler lar seg ofte vanskelig fjerne fra uttagningene 3 og forstyrrer det gode anlegg mellom forbindelseselementet 2 og uttagningene 3.

Hvis det ved sammenføyning av murstenene 1 viser seg

at slike partikler er vanskelige å fjerne fra uttagningene 3, feies de ned i ekstra fordypninger 8 som er preget på uttagninger^:: nes 3 dypeste sted i murstenene 1. Disse fordypninger 8 skal ikke oppta forbindelseselementer 2, som i området for fordypningene 8 ikke har anlegg i uttagningen 3. Fordypningene 8 opptar

snarere bare de forurensninger som samler seg i uttagningene 3, for at forbindelseselementet 2 skal få godt anlegg i uttagningen 3 forøvrig.

Murforbandet kan også være gjennomtrukket av kabelkanaler 9. De strekker seg gjennom murstenen 1 på en måte som er gunstig for det murforband som til enhver tid skal opprettes. Således kan kabelkanalen 9 f. eks. strekke seg fra en hovedan-leggsf late 6 i retning av motstående hovedanleggsflate 6. Hensiktsmessig passer kabelkanalens 9 stilling innenfor murstenen 1 inn i det mønster som dannes av uttagningene 3. En gunstig stilling for kabelkanalen 9 er en stilling mellom uttagningene 3. Derved bør åpningene av kabelkanalen 9 ligge på en midtlinje mellom uttagningene.

Av produksjonsmessige grunner anordnes kabelkanalene

9 på en slik måte i-de enkelte murstener 1 at de forløper konisk i den angitte retning i murstenen... Denne koniske anordning letter fremstilling av kabelkanalen i de enkelte murstener 1. Ved en sylindrisk anordning er det fare for at kanalveggene sitter fast på verktøyet, når dette trekkes ut av kabelkanalen 9 slik at denne ødelegges.

Ved sammenføyning av murforbandet støter kabelkanalene 9 for de tilordnede murstener 1 mot hverandre på en slik måte at den vide ende i en mursten 1 faller sammen med den trange ende i nedenforliggende mursten 1. Ved denne anordning lettes innføringen av kabel i kanalene 9.

Murstenen kan forsynes med ekstra forbindelsesorganer 10, som etter montering forbinder nærliggende murstener særlig godt med hverandre. Dette forbindelsesorgan 10 kan bestå av en tråd som er bøyd i U-form. De to frie grener 11, 12 rager ned i overflatene på de to murstener 1 som skal forbindes. For dette formål er det perpendikulært på disse flater anordnet hull 13 i murstenene 1, som har et tverrsnitt som svarer til de frie gre-ners 11, 12 tverrsnitt.

Fra hullet 13 forløper spor 14 i retning av sideflatene, i hvilke steget 15 som forbinder de frie grener 11, 12 for-løper. Sporene 14 forløper vidtgående perpendikulært på side-forbindelsesflåtene. Deres lengde er tilmålt slik at forbindel-..-sesorganet 10 i nærliggende mursten 1 kan forløpe gjennom tilsvarende spor, slik at det er leiret på linje i begge ved siden av hverandre beliggende murstener, når de frie grener 11, 12 er ført inn i tilsvarende hull 13. Slike forbindelsesorganer 10

kan både benyttes mellom murstener 1 som er lagt ved siden av eller under hverandre. Forbindelsesorganenes 10 stilling mellom uttagningene 3 er beregnet slik at de forløper mest mulig på midtlinjen mellom de to uttagninger 3. Dermed er den trykkraft som utøves mot murstenene.av forbindelsesorganene 10 vidtgående jevnt fordelt mellom de sideflater av murstenene 1 som påvirker hverandre.

Forbindelsesorganene 10 kan også være utformet slik at de samvirker med uttagningene 3. For dette formål utstyres de med kulekalotter 16 i begge ender, som passer inn i uttagningene 3. Hvis disse ikke har halvkuleform, kan det på forbindelsesorganenes 10 ender festes legemer som passer til uttagningene 3.

Mellom kulekalottene 16 danner et flattstål 17 forbindelsesorganet, hvis bredde og tykkelse passer i brede spor 18, som forløper fra uttagningene 3 i retning av nærliggende sidefla-=._;.: ter av murstenen 1. Disse brede spor 18 munner vidtgående perpendikulært i sideflatene. Hensiktsmessig legges to forbindelsesorganer i brede spor 18 på hver side av de murstener som skal forbindes, slik at trykket ved bruk av dette forbindelsesorgan 10 fordeles mest mulig jevnt på de sideflater av to murstener 1 som påvirker hverandre.

Kulekalottene 16 legges slik i uttagningene 3 at flattstålet 17 strekker seg gjennom de brede spor 18 for to nærliggende murstener 1. Forbindelsesorganene 10 presses dypt ned i uttagningene 3 med sine kulekalotter 16. Neste sjikt av murstener 1 presser forbindelsesorganene 10 så langt ned i de brede spor 18 at de ikke kan løsnes fra dem igjen.

Til utlegging av kabler kan det i murstenene 1 anordnes kabelslisser 19. Disse kabelslisser 19 anordnes i en av murstenens 1 overflater. Gjennom kabelslissen 19 forløper kablene i lengde-, henholdsvis tverretning av murstenen 1, i avhengighet av den retning i hvilken kabelslissene 19 strekker seg. De kan f. eks. forløpe på en midtlinje mellom uttagningene 3. Det er dessuten mulig og hensiktsmessig at•kabelkanalene 9 munner i kabelslissen 19. De kabler som forløper gjennom kabelkanalene 9 kan da omstyres i kabelslissen og føres videre i murstenenes 1 leng-deretning. Kabelslissene 19 kan både anordnes i hovedanleggsflå-tene 6 og i enhver sideflate.

I spesielle tilfeller kan murforbandet dessuten fremstilles med en støpemasse. For dette formål er det anordnet kråketærlignende uttagninger 20 på murstenens 1 overflate. Disse uttagninger forløper i stjerneform mellom de enkelte halvkulefor-mede uttagninger 3. Uttagningene 20 fylles med en støpemasse som herdes sammen med overflaten på nærliggende mursten 1, så snart de to murstener 1 føyes sammen.

I midtpunktene for de sammenfallende, stjerneformede armer 21 kan det i tillegg anordnes en påfyllingstrakt 22, som strekker seg fra den flate som er forsynt med den kråketærlignende uttagning 20 tvers gjennom hele murstenen 1 til motstående overflate. Gjennom denne påfyllingstrakt kan støpemassen påfyl-les etter sammeføyning av de to murstener 1, slik at støpemassen fordeler seg over uttagningen 20. Påfyllingstrakten 22 er tilpasset det mønster som dannes av uttagningene 3, slik at påfyllingstraktene 22 for flere på hverandre lagte murstener 1 munner i hverandre. På denne måte kan murforbandet opprettes over flere murstenssjikt. Først etter at murforbandet er opprettet med forbindelseselementene 2, fylles støpemasse i påfyllingstrakten 22 for den øverste mursten 1. Massen vil så fordele seg jevnt ned til de nederste sjikt i det opprettede murforband. Derved dannes et meget tett og godt forbundet murverk. Som støpemasse kan alle slags masser komme på tale som forbinder seg med murstenene 1 og kan herdes etter påfylling i påfyllingstraktene.

Her tenkes spesielt på klebemidler og tyntflytende mørtel, men også leir- og tjæreaktige støpemasser.

Det er dessuten mulig å gjøre påfyllingstraktene 22

så store at de egner seg til innføring av stive forbindelseselementer . Derved kan det opprettes en gjennomgående forbindelse gjennom hele murverket, f. eks. med monierjern. Når byggestene-ne 1 skal benyttes i utviklingsland, kan man dessuten innføre bambusrør eller andre treorganer i påfyllingstraktene 22 og deretter forbinde disse med hverandre og med murstenene 1 med en leir-aktig støpemasse.

Høyden av den stjerneformede uttagning 20 er tilpasset den til enhver tid aktuelle støpemasse. Ved sterkt flytende støpemasser, som har god bindevirkning etter størkning, vil uttagningens høyde være forholdsvis liten. Ved langsomt herden-de støpemasser, som f. eks. flytende mørtel, vil det foretrekkes høyere uttagninger.

Ytterligere en rasjonalisering i fremstillinge og be-arbeidelsen av murstenene ifølge oppfinnelsen oppnås ved at forbindelseselementene 2 ikke bare er i berøring med uttagningene 3 over hele sin overflate, men bare i området for de største opptredende føringskrefter. Derved vil forbindelseselementene 2 bare ha berøring med de enkelte murstener 1 langs en linjeformet berøringssone. Dette er nok for opprettelse av de førings-krefter som er nødvendige for en nøyaktig fremstilling av murforbandet .

Derved er pasningene mellom murstenene 1 på den ene side og forbindelseselementene 2 langs en kant 107 dannet av uttagningen på overflaten 4 valgt slik at forbindelseselementet 2 klemmes fast i uttagningen uten at forbindelseselementet 2 kan falle ned i uttagningen 3. Etter innføring av forbindelseselementet 2 i uttagningen 3 for den nederste mursten lb, legges den øvre mursten la med sin overflate 4 på tilsvarende overflate 4 for den nedre mursten lb, som er forsynt med et klebestoffsjikt 108. Derved vil forbindelseselementet 2 som sitter fast i den nedre mursten lb, rage opp i uttagningen 3 for den øvre mursten la. Ved en nøyaktig pasning mellom forbindelseselementet 2 og en kant 109, som dannes fra uttagningen 3 i overflaten 4 for den øvre mursten la, vil den øvre mursten da være nøyaktig fiksert overfor den nedre mursten lb.

Denne justeringsmåte for murstener 1 forutsetter at det mellom forbindelseselementene 2 og kantene 107, 109 foreligger relativt nøyaktige pasninger, slik.at forbindelseselementet 2, som f. eks. er utført som en kule,, dels ikke faller ned i uttagningen 3 og dels ikke rager for langt fra den ene uttagning inn i den andre. Dessuten forutsetter denne forbindelsesmåte at uttagningene forløper i flukt med hverandre og har tilnærmet like store tverrsnitt.

Produksjonsteknisk har en utførelsesform vist seg hensiktsmessig, hvor uttagningene 3 forløper gjennom hele murstenen 1 fra den ene overflate 4 til motstående overflate. I slike tilfeller fremstilles uttagningene 3 hensiktsmessig konisk konver-gerende, slik at det overfor et mindre tverrsnitt i uttagningen 3 i den nedre mursten lb ligger et større tverrsnitt i den øvre mursten la. Derved vil uttagningen 3 strekke seg gjennom hver mursten 1 fra en øvre flate 4 og divergerende mot en nedre over flate 4. Ved denne utforming av uttagningene 3 bør forbindelseselementet 2 ha to berøringslinjer med murforbandet, idet det er utformet en videre, øvre forbindelseslinje i den øvre murstens la uttagning 3 og en trangere forbindelseslinje i den nedre murstens lb uttagning 3. Denne nedre forbindelseslinje opprettes ved kanten 107 for uttagningen 3 i den nedre mursten lb, mens den øvre forbindelseslinje etter anbringelse av den øvre mursten la dannes på klebesjiktet 108 i uttagningen 3.

Ved disse to utførelsesformer ligger forbindelseselementet i' uttagningene 3 uten bindemiddel. Ved gjengivelsen ifølge fig. 28 forløper klebesjiktet 108 frem til forbindelseselementets 2 overflate, men uten at det er avgjørende at forbindelseselementet 2 fikseres i klebesjiktet 108. Den forbindelses-mulighet som er vist på fig. 2 dannes når klebesjiktet 108 ikke strekker seg frem til forbindelseselementets 2 overflate.

Ved trange uttagninger 3 kan uttagningen i den øvre mursten la i den del som vender mot den nedre mursten lb være utvidet slik at forbindelseselementet 2 kan rage inn i den utvi-dede del 110. Delen 110 ledes så over i den egentlige uttagning 3. Overgangen 111 kan f. eks. være utformet slik at den overho-det ikke berører forbindelseselementets 2 overflate. På den annen side kan overgangen 111 også utføres slik at den medfører ytterligere kontakt mellom den øvre mursten la og forbindelseselementet 2. Denne berøring kan f. eks. være utformet som en be-røringslinje, når overgangen 111 berører forbindelseselementets 2 overflate tangensialt. Dessuten kan overgangen 111 være tilpasset forbindelseselementets 2 overflate og i allfall delvis omslutte denne.

Endelig kan det for fiksering av forbindelseselementet 2 i den nedre murstens lb uttagning 3 foreligge en rille 112 i forbindelseselementets 2 overflate, med hvilken forbindelseselementet 2 er i anlegg mot den nedre murstens lb kant 107. Denne rille kan være forholdsvis flat, slik at kanten 107 ikke rager langt inn i forbindelseselementets 2 overflate. I andre tilfeller er det tenkelig at rillen 112 danner en bred og dyp avsats i forbindelseselementets 2 overflate, slik at den nedre del av forbindelseselementet 2 rager forholdsvis langt ned i uttagningen 3 for den nedre mursten lb. Utførelsesformen (fig. 30) utmerker seg ved god føring av forbindelseselementet 2 i uttagnin gen for den nedre mursten lb. Føringen av den øvre murstens la uttagning skjer etter murforbandets opprettelse langs en berør-ingslinje som strekker seg i den øvre del av forbindelseselementet 2.

Ved bruk av bindemidler, f. eks. klebestoffer, ved innføring av forbindelseselementene 2 i uttagningene 3 kommer det an på at bindemidlet ikke påføres for tykt på forbindelseselementets 2 overflate. Derved kan feilvurderinger av de enkel±--te behov ikke utelukkes. For å fjerne overflødige bindemiddel-mengder fra forbindelseselementets 2 overflate kan denne utformes på forskjellige måter. Meget rimelig er den anordning av slisser 113 i forbindelseselementets 2 overflate som er vist på fig. 27. Slissene kan med hensyn til formen, dvs. lengde, bredde og dybde, tilpasses det til enhver tid anvendte bindemiddel. Finkornet bindemiddel vil fordele seg best i forholdsvis trange og dype slisser når forbindelseselementet 2 presses ned i et sjikt med bindemiddel. Derimot vil brede og korte slisser virke bedre ved grovkornet bindemiddel.

Produksjonsteknisk kan det også lett anordnes hull

114 i forbindelseselementets overflate. Slike hull 114 kan både være blindboringer og gjennomgående hull. For ikke å svekke forbindelseselementets 2 styrke for sterkt, vil man ved gjennomgående hull måtte påakte at antallet hull i forbindelseselementet 2 holdes innen rimelige grenser. Derimot kan blindboringer fordeles forholdsvis tett over forbindelseselementets 2 overflate, slik at man kan regne med at overskytende bindemiddel lett kan opptas.

I mange tilfeller kan forbindelseselementet 2 være sterkt nok i form av en hul kule. Denne vil da ha vesentlig lavere vekt enn et massivt forbindelseselement 2. Veggens 115 tykkelse kan tilpasses de aktuelle styrkeforhold. Dessuten kan den hule kule oppta overskytende bindemiddel i sitt indre. For dette formål er det anordnet hull 114 i veggen 115, gjennom hvilke overskytende bindemiddel kan presses inn i den hule kules indre.

Endelig kan det på forbindelseselementets 2 overflate anordnes fordypede baner 116, hvor overskytende bindemiddel kan opptas. Slike baner 116 kan strekke seg over forbindelseselementets 2 overflate på forskjellige måter. Det kan f. eks. forløpe flere baner 116 gjennom kulens nord-, henholdsvis sydpol. Derved forløper hver banes 116 plan i en fastsatt vinkel til nærr:<:>. liggende banes plan. Denne vinkel er liten for opptagelse av store mengder bindemiddel. Hvis det ventes små mengder overskytende bindemiddel, kan vinkelen mellom de enkelte baneplan være stor. På lignende måte tilpasses banene 116 til de aktuelle bindemidler med henblikk på dybde og bredde. Ved denne anordning av baner vil forbindelseselementet 2 neppe svekkes. På den annen side kan den overskytende mengde bindemiddel lett presses ned i banene 116, idet de forløper over hele forbindelseselementet 2 og lett fordeler lokalt overskudd over hele banetverr-snittet. En svekkelse av tilstrekkelig føring av uttagningene 3 på forbindelseselementets overflate kan ikke ventes som følge av banene 116.

Forbindelseselementet 2 kan også være utformet som en halvkule som er fast forbundet med en murstens overflate. Det rager da inn i en tilsvarende halvkuleformet uttagning 3 for nærliggende mursten. Mellom forbindelseselementet 2 og den halv-kuleformede uttagning 3 kan det foreligge nok plass til å ta opp et bindemiddel, f. eks. et klebestoffsjikt 108. Det er også mulig at forbindelseselementets 2 overflate og uttagningens 3 overflate påvirker hverandre slik at de bare hviler formsluttende i hverandre uten bindemiddel. Hvis det benyttes et bindemiddel,

f. eks. et klebestoffsjikt 108, anordnes hensiktsmessig en for-dypning 117, f. eks. på uttagningens 3 dypeste sted. Her kan f.^eks. overskytende bindemiddel presses inn når stenene la og lb føyes sammen.

Claims (45)

1. Murforband med formsluttende forbindelser mellom nærliggende murstener av hvilke minst en har utsparinger i overflaten, der forbindelseselementer rager formsluttende inn, karakterisert ved at de på hverandre liggende overflater (6) av nærliggende murstener (1) har utsparinger (3) som i utforming og stilling svarer til hverandre og hvor forbindelseselementer (2) som er utformet i overensstemmelse med utsparingene (3) er innsatt.

2. Murforband som angitt i krav 1, karakterisert ved at forbindelseselementet (2) har sitt største tverrsnitt i området for de to overflater (6) som påvirker hverandre av to på hverandre beliggende murstener.

3. Murforband som angitt i krav 1 og 2, karakterisert ved at uttagningene (3) for to overflater (4) som påvirker hverandre er innbyrdes symmetriske.

4. Murforband som angitt i krav 1-3, karakterisert ved at uttagningene (3) og forbindelseselementene (2) har flater som er plant utformet.

5.M urforband som angitt i krav 1-3, karakterisert ved at forbindelseselementene (2) har en så liten overflate som mulig ved stort volum.

6. Murforband som angitt i krav 1- 5, karakt e-:, risert ved at forbindelseselementene (2) er utformet o. som kuler og uttagningene (3) som halvkuler.

7. Murforband som angitt i krav 1-6, karakterisert ved at halvkulene på sitt dypeste sted har ekstra fordypninger (8) for ansamling av forurensninger.

8. Murforband som angitt i krav 1-7, karakterisert ved at fordypningene (8) er utformet som halv-skall.

9. Murforband som angitt i krav 1-8, karakterisert ved at det forløper kabelkanaler (9) gjennom murstenen (1) .

10. Murforband som angitt i krav 1-9, karakt e-.. risert ved at kabelkanalene (9) fø yer seg inn i mønste-ret av på hverandre liggende murstener..

11. Murforband som angitt i krav 1-10, karakterisert ved at det til ytterligere forbindelse mellom ved siden av hverandre liggende murstener er anordnet et forbindelsesorgan (10) som haker seg fast i begge murstener.

12. Murforband som angitt i krav 11, karakterisert ved at forbindelsesorganet (10) er utformet som en tråd som er bøyd i U-form og som med sine to grener (11, 12) rager inn i tilsvarende hull (13) i murstenene (1) og hvis åk eller steg (15) forløper gjennom et tilsvarende spor (14) utformet i overflaten (4).

13. Murforband som angitt i krav 11 og 12, karakterisert ved at et forbindelseselement (10) til enhver tid rager frem ved den øvre og nedre kant av hver sideflate.

14. Murforband som angitt i krav 11 - 13, k a r a k t~ e-risert ved at forbindelsesorganene (10) forbinder sent-rene for de øvre og nedre kanter av alle sideflater med hverandre.

15. Murforband som angitt i krav 11-14, karakterisert ved at forbindelsesorganene (10) strekker seg gjennom et plan som forløper gjennom kabelkanelen (9).

16. Murforband som angitt i krav 11, karakterisert ved at forbindelsesorganet (10) er utformet som flattstål (17), på hvis begge ender det er festet hoder som rager inn i uttagningene (3).

17. Murforband som angitt i krav 16, karakterisertVv .e d at hodene er utformet som kulekalotter (16) som rager inn i uttagningene (3).

18. Murforband som angitt i krav 16 og 17, karakterisert ved at flattstålet (17) forlø per i tilsvarende utformede brede spor (18) i murstensoverflaten (4).

19. Murforband som angitt' i krav 16-18, karakterisert ved at de brede spor (18) vidtgående munner i sideflatene.

20. Murforband som angitt i krav 16 - 18, karakterisert ved at mins.t--.en kabelsliss v:(19 ).lforløper gjennom minst en overflate av murstenen (1).

21. Murforband som angitt i krav 20, kaa r a k t e r i-s e r t ved at kabelslissen (19) forløper på midtlinjen av en overflate (4) av murstenen (1).

22. Murforband som angitt i krav 20 og 21, karakterisert ved at kabelkanalene (9) munner i kabelslissen (19).

23. Murforband som angitt i krav 20-22, karakterisert ved at kabelslissen (19) forløper gjennom side-flaten av en mursten (1).

24. Murforband som angitt i krav 1-23, karakterisert ved at murstenen (1) på minst en av sine overflater (4) omfatter en uttagning (20), som strekker seg over et stort område mellom uttagningene (3) til opptagelse av støpe-masse .

25. Murforband som angitt i krav 24, karakterisert ved at uttagningen (20) fra et midtpunkt strekker seg i stjerneform mellom uttagningene (3).

26. Murforband som angitt i krav 24 og 25, karakterisert ved at to uttagninger (20) ligger ved siden av hverandre i en flate (4) av murstenen (1) og står i forbindelse med hverandre via hver sin arm (21).

27. Murforband som angitt i krav 24 - 26, karakterisert ved at det i midtpunktet for uttagningene (20) munner påfyllingstrakter (22) for stø pemasse som forløper fra uttagningene (20) til motstående overflate (4) for murstenen (1).

28. Murforband som angitt i krav 24 - 27, karakterisert ved at påfyllingstraktene (22) innføyer seg i murforbandets raster.

29. Murforband som angitt i krav 24 - 28, karakterisert ved at påfyllingstraktene (22) har stor diameter til innsetting av armeringer (23).

30. Murforband som angitt i krav 24 - 29, karakterisert ved at dybden av uttagningen (20) er tilpasset den aktuelle støpemasse.

31. Murforband som angitt i krav log 2, karakterisert ved at det mellom hvert forbindelseselement (2) og tilordnede uttagninger (3) er anordnet en linjeformet berør-ingssone.

32. Murforband som angitt i krav 31, karakterisert ved at berøringssonen er utformet som felles berør-ingslinje for uttagningene (3) i på hverandre liggende flater (4) for tilordnede forbindelseselementer (2).

33. Murforband som angitt i krav 31, karakterisert ved at uttagningene (3) danner en annen berørings-linje i overflaten (4) for den ene mursten (la) enn i nærliggende mursten (lb).

34. Murforband som angitt i krav 31-33, karakterisert ved at minst en berøringslinje er utformet som en rille (112) anordnet i forbindelseselementets (2) overflate.

35. Murforband som angitt i krav 31 - 34, karakterisert ved at det i forbindelseselementet (2) er anordnet slisser (113) til opptagelse av overflødig bindmiddel.

36. Murforband som angitt i krav 31 - 35, karakterisert ved at det på forbindelseselementets (2) overflate er anordnet baner (116) til opptagelse av overflødig bindemiddel .

37. _Murforband som angitt i krav 36, k a r a k t e r i- ... sert ved at forbindelseselementet (2) er utformet som en kule på hvis overflate banene (116) forløper i stjerneform.

38. Murforband som angitt i krav 31 - 37, karakterisert ved at det i forbindelseselementets (2) overflate er anordnet hull (114) til opptagelse av overflødig bindemiddel.

39. Murforband som angitt i krav 31-38, karakterisert ved at hullene (114) er utformet som gjennomgående hull som strekker seg gjennom hele forbindelseselementet (2).

40. Murforband som angitt i krav 31-39, karakterisert ved at forbindelseselementet (2) er hult og at det indre rom stårji forbindelse.med .overflaten...via forbindelses-hull,. (114) .

41. Murforband som angitt i krav 1, karakterisert ved at forbindelseselementet (2) er fast forbundet med overflaten (4) for en sten og rager inn i en uttagning (3) for tilordnede mursten (lb).

42. Murforband som angitt i krav 41, karakter i-serrt ved at forbindelseselementets (2) overflate og uttagningens (3) flate påvirker hverandre formsluttende.

43. Murforband som angitt i krav 41 og 42, karakt e-riserr ved at det er anordnet bindemiddel mellom forbindelseselementets (2) overflate og uttagningen (3).

44. Murforband som angitt i krav 43, karakterisert ved at det i uttagningen (3) foreligger en fordyp-ning (117) til opptagelse av overskytende bindemiddel.

45. Murforband som angitt i krav 44, karakterisert ved at fordypningen (117) er anordnet nederst i uttagningen ; (>3) .