NO772925L - Bygningselementer. - Google Patents

Description

Bygningsblokker og fremgangsmåte for deres fremstilling.

s

Foreliggende oppfinnelse vedrører et utvalg bygningsblokker som består av hule blokker som kan settes sammen tørt og som kan tilføres et bindemiddel, spesielt betong.

Prinsippet for oppføring tørt av rekker med hule blokker, den ene ovenpå den andre og festing av blokkene ved hjelp av betong er kjent, og der finnes et antall av patenter som ved-rører bygningsblokker av spesiell form for anvendelse av dette prinsipp.

Men i praksis har man konstatert at teknikken med å mure tørt med hule blokker og å binde disse sammen ved hjelp av betong har en meget begrenset anvendelse og vanligvis dreier det seg om murer som skal ligge under bakken hvor kravene med hen-syn til presisjon og' utseende er mindre harde enn for mur som er synlig.

Foreliggende oppfinnelse har til formål å presentere

et utvalg av bygningsblokker som vanligvis gjør det mulig å mure tørt, beskrevet nedenunder ved synlige murer 'eller ved overflate for fremstilling av typer konstruksjoner så som bolighus med en eller flere etasjer, industribygninger etc, og dette på en meget rasjonell og økonomisk måte.

En driftsundersøkelse av teknikken med tørr muring gjør det mulig å fastslå at minst fire betingelser bør være oppfylt dersom denne teknikk skal kunne erstatte vanlig muring hvor blokkene knyttes til hverandre ved hjelp av sement. Disse betingelser er følgende: 1) det må være mulig fritt å plassere minst fem rader med blokker med en høyde på 20 cm ovenpå hverandre med en tilstrekkelig stabilitet til i en enkel operasjon å kunne fylle den med betong uten at det er nødvendig å anvende en indre armatur for å unngå at blokkene bryter sammen under trykket som oppstår .ved nedhellingen av be-ta ng , slik at fremgangsmåten blir industrielt rentabelt i forhold til fremgangsmåter med klassisk muring.

2) Den fullstendige fylling av betong bør være fullstendig slik at der ikke er sprekker hverken i vertikalretning eller i horisontalretning mellom blokkene etter fylling-

en, slik at blokkene er bundet til hverandre like godt i sideveggene som i de horisontale vegger ved hjelp av fyllingsbetongen uansett hvilken murkonstruksjon eller

kombinasjon av murer det dreier seg om.

3) Alle kombinasjoner av murer må kunne fremstilles i den samme konstruksjon så'som forbindelser i hjørner, i T og i kryss bør kunne være mulige ved hjelp av et

minimalt antall forskjellige blokker og dette uavheng-

ig av de relative dimensjoner i murdelene og i tykkel-

sen av disse.

4) - Formen på blokkene bør være så enkel som mulig for at disse skal kunne fremstilles med tilstrekkelig presisjon (med en så redusert toleranse som mulig), i industriell målestokk og med en produksjonskapasitet som er tilstrekkelig stor. Videre bør formen på blokkene være slik at de gir en tilstrekkelig mekanisk motstand til å kunne behandles og transporteres ved kjente metoder.

En bygningsblokk som ikke oppfyller en av disse betingelser passer ikke for anvendelse for fremgangsmåten med tørrmur-

ing på underlaget og har ingen praktisk verdi for det formål som gjelder foreliggende oppfinnelse.

Det er påvist at ved kjente bygningsblokker er minst en

av de fire betingelser ikke oppfyllt.

De vanligste problemer som opptrer ved kjente blokker

synes å være risiko for sammenbrudd av blokkene som er plassert ovenpå hverandre når betongen helles over i dem, og det at det er umulig å utføre alle kombinasjoner av murer som kan opptre i en kjent konstruksjon med et minimum av forskjellige blokker (be-tingelse 1 og 3) .

Ifølge oppfinnelsen foreslås et utvalg bygningsblokker

hvor et antall spesifikke karakteristiske trekk er forenet, hvor visse av disse trekk eventuelt enkeltvis er anvendt i kjente blokker, noe som gjør det mulig på grunn av denne samvirkning å

tilveiebringe de nevnte betingelser og derved få en løsning på teknikken ved tørrmuring for alle situasjoner som kan oppstå ved konstruksjon av bygninger.

For st oppnå dette omfatter utvalget av blokker minst

to typer blokker som består av basisblokker og/eller sammenstilte basisblokker som består av en sammensatt kombinasjon av like eller forskjellige basisblokker, en første basisblokk har en del som har form av et rettvinklet parallell-epiped som i den ene enden er forlenget med to flenser som hver strekker seg i forlengelsen av en sidekant hos den ovennevnte delen med en lengde som i hovedsaken tilsvarer en brøkdel av delens lengde, hvor delen som har form av et paralellepiped har et hulrom som går gjennom blokken i hele dens høyde, en annen basisblokk hvor det horisontale tverrsnitt er gaffelformet og spesielt utformet, hvor lengden av flensene i denne andre blokken likeledes i hovedsaken tilsvarer lengden av flensene i den første basisblokken og hvor de tillater toleranser for lengder og avstand i hovedsaken tilsvarer tykkelsen på veggene i den delen som har form av et parallellepiped hvor de nedre og øvre kanter på hver av blokkene i hovedtrekkene er plane, slik at de uten forankring kan plasseres ovenpå hverandre uansett relativ stilling.

Fortrinnsvis har den delen som har form av et parallell-epiped i den første basisblokken i den enden som er motsatt med flensene en fortykkelse som kan innføyes mellom de to frie endene av flensene i en annen blokk,bakenden av den annen basisblokk som har U-form er utstyrt med en fortykkelse som tilsvarer fortykkelsen i den første blokken, slik at det er mulig med en forankring mellom to blokker plassert i forlengelsen av hverandre hvor disse fortykkelser er slik at et hulrom som bindemidlet kan helles ned i oppstår mellom flensene i en blokk og fortykkelsen i en annen blokk som samvirker med disse flensene.

Oppfinnelsen vedrører likeledes en spesiell fremgangsmåte for bygning ved hjelp av det nevnte utvalg av blokker.

Denne fremgangsmåte som først består i fritt å plassere blokkene på hverandre og ved siden av hverandre for å fremstille de murer som nedadgående kanaler strekker seg igjennom og deretter å helle bindemidlet i hulrommene i den øvre raden for å fylle disse kanalene,karakterisert vedat man plasserer blokkene i forhold til hverandre på en slik måte at de vertikale kanaler dannes som i det minste i hver tredje blokkrad er åpne sidevis mot nabokanalen eller langs en sammenhengende skrå kanal som gjør det mulig for bindemidlet som tilføres kanalen delvis gjennom overstrømning hovedsakelig ved hjelp av sin egen vekt å flyte ut mot den eller de nabokanaler som ennå ikke er fylt med bindemiddel med en hastighet og en mengde som høyst tilsvarer den tillatte hastighet og mengde som tillates av trykkmotstanden i blokkene.

Fig. 1 viser et utvalg blokker i en første utførelse

ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 viser ovenfra og i liten målestokk et utvalg

blokker i en annen utførelse ifølge oppfinnelsen.

Fig. 3 viser en annen type blokk ovenfra av et utvalg

ifølge oppfinnelsen.

Fig. 4-7 vedrører variasjoner av blokker i en sammen-stilt kombinasjon av blokker ifølge fig. 1. Fig. 8 er to deler av vegger sett ovenfra som danner

et hjørne.

Fig. 9 viser et snitt langs linjen IX-IX i fig. 8. Fig. 10 er et horisontalt snitt av en forbindelse mellom to deler av en mur som strekker seg i forlengelsen av hverandre. Fig. 11 viser en spesiell murforbindelse sett ovenfra. Fig. 12 er et vertikalt snitt av en mur ovenpå en dør-åpning eller et vindu.

Det må først bemerkes at de nedre overflater av blokkene bør være så glatte og plane som mulig og parallelle og sam-tidig loddrett på sideflatene og at toleransene på lengden av blokkene og deler av blokkene omtrent tilsvarer tykkelsene på veggene. Dette vil klarere fremgå avden beskrivelse som er gitt nedenunder av fremgangsmåte for bygging med blokkene.

Fig. 1 viser et utvalg av bygningsblokker som omfatter to basisblokker 1 og 2. Den første typen er formet som en blokk 1 med en del 3 som har form av et rettvinklet parallellepiped forlenget i en av endene med to flenser 5 og 6 som hver strekker seg i forlengelsen av de respektive sideflater 7 og 8 i en avstand som stort sett tilsvarer en brøkdel av lengden av delen 3, som i den utførelse som er vist i fig. 1 er halvparten av denne lengden. Den andre lengden av blokken 1 er utstyrt med en fortykkelse 4 som kan innføres mellom de frie endene av flensene 5

og 6 i en annen blokk.

Delen i form av et parallellepiped har et hulrom 10 med et horisontalt tverrsnitt som er så stort som mulig likeledes i form av et parallellepiped som går gjennom blokken i hele dens høyde slik at denne er åpen både i den øvre og nedre enden.

Den annen blokktype 2 har form av en U, hvori bakenden 13 er utstyrt med en fortykkelse som tilsvarer fortykkelsen i

blokk 1 og hvor lengden på flensene 5 og 6 likeledes stort sett tilsvarer lengden på flensene 5 og 6 i blokk 1.

Sidene 7 og 8 og likeledes de ytre overflater av flens-. ene 5 og 6 er stort sett plane slik at man kan fremstille murer hvor de to flatene stort sett er plane.

De nedre og øvre kanter av hver av blokktypene er stort sett plane og parallelle på en slik måte at de kan plasseres ovenpå hverandre uansett blokkenes relative stilling.

Oppfinnelsen vedrører likeledes et blokkutvalg som omfatter en sammensatt kombinasjon av blokker av samme basistype eller av de to forskjellige basistyper.

Slike utførelser er vist i fig. 2, 4, 5, 6 og 7. Fig.2 viser basisblokkene 1 og 2 knyttet sammen som eksempel til blokkene 20 og 21. Blokken 20 kan betraktes som en kombinasjon av blokken 1 og en blokk 2, mens blokken 21 kan betraktes som en kombinasjon av to blokker 2 hvor endene av flensene 5 og 6 er knyttet sammen og danner et hele.

Fig. 4 angår likeledes en sammenstilling av to blokker 2. Fig. 5 viser en blokk fremstilt av to blokker 1. Fig. 6 er

et utvalg av blokker 1 med en blokk som består av en sammenknytt-ing av en blokk 1 og en blokk 2. Endelig viser fig. 7 en kombinasjon av to blokker 1 stilt ved siden av hverandre.

Det er underforstått at andre kombinasjoner er mulig.

Man kan f.eks. ha kombinasjoner av to eller flere blokker 1 o.s.v.

Fig. 3 viser en variant av blokk 1 som er relativt

stor og som kan anvendes for fremstilling av murfundamenter.

For å unngå enhver risiko for sammenbrudd av disse store blokker under fylling av bindemiddel som normalt er betong forsterkes de indre hjørnene i delen 3 som har form av et parallellepiped.

For å oppnå dette forstørrer man ifølge oppfinnelsen fortrinnsvis sideveggene 7 og 8 i delen 3 i det indre hjørne, som

det fremgår av fig. 3.

En slik forsterkning har man fortrinnsvis også i det indre hjørne av flensene 5 og 6 og dette uavhengig av blokkenes dimensjoner. Disse flensene blir gradvis tykkere fra den fri indre og innover slik at de får et horisontalt tverrsnitt stort sett i form av et rettvinklet trapes.

Blokktypen 2 kan finnes i forskjellige varianter når det dreier seg om lengden av flensene for å utføre forbindelser mellom to eller flere murer med samme eller forskjellige tykk-elser .

I en spesiell utførelse er lengden på flensene stort sett lik summen av lengden av flensene i den første blokktypen 1 og tykkelsen i veggene i delen 3 på denne.

I en annen spesiell utførelse er lengden på flensene

i blokken 2 stort sett lik lengden av blokken 1 målt loddrett på flensene.

I en annen spesiell utførelse av blokken 2 er lengden av flensene stort sett lik forskjellen mellom lengden av blokki 1 og summen av lengden av flensene i den sistnevnte og lengden av blokken 1.

Endelig kan lengden av flensene i blokken 2 være lik

•forskjellen mellom lengden og bredden i blokk 1.

For å utføre tilknytninger i rett vinkel på murer med forskjellig tykkelse, kan det være nødvendig å sørge for blokker 2 i bredden av en av murene hvor lengden på flensene er en funk-sjon av bredden på de blokker som anvendes i den andre muren.

De forskjellige varianter av blokkene 2 som er beskrevet ovenpå kan altså anvendes i kombinasjoner av murer med forskjellig tykkelse.

I en foretrukket utførelse av utvalget av blokker som er vist i fig. 1 tilsvarer lengden av blokkene 1 stort sett tre ganger bredden.

Minst en av tverrveggene i blokkene i utvalget ifølge oppfinnelsen har minst på en av kantene en utsparing.

I utvalg av blokker som er vist i fig. 1 har største-delen av blokken 1 en slik utsparing 12 i tverrveggen 11 og en tilsvarende utsparing 15 i veggen 13. På samme måte kan man eventuelt ha en tilsvarende utsparing i veggen 13 i visse av blokkene 2.

Det er imidlertid viktig at ikke alle blokkene 1 og 2 har en utsparing 15 i veggen 13. F.eks. skal blokker som skal anvendes i hjørner med rett vinkel ikke ha en slik utsparing 15. Derimot kan alle blokkene ha en utsparing 12 i veggen 11.

Nytten av disse utsparinger er forklart nedenunder i beskrivelsen av fremgangsmåten for å bygge ved hjelp av blokkene ifølge oppfinnelsen.

I visse tilfeller f.eks. for relativt store blokker

kan man eventuelt utelate fortykkelsen 4. Det samme gjelder for utsparingen 12.

Fremgangsmåten for bygging ifølge oppfinnelsen består

i først å plassere blokkene i det bestemte utvalg fritt ovenpå hverandre og i forlengelsen av hverandre slik at man får en mur eller en vegg hvor der strekker seg nedadgående kanaler for deretter å helle bindemidlet som vanligvis er betong i hulrommet i blokkene i den øvre raden for å fylle disse kanalene.

Denne fremgangsmåte erkarakterisert vedat man plasserer blokkene som benevnes 1 av den første type i rader ovenpå hverandre slik at flensene i disse blokkene vender i retningen 16 og at en bestemt blokk i en rad er plassert noe forskjøvet i forhold til den blokk den i hovedsaken hviler på i den forangående rad med en avstand (b) som stort sett tilsvarer lengden av flensene av den nevnte blokken i den forangående rad. Blokkene 2 av den annen type anvendes i hovedsaken i begynnelsen av murene for å gjøre det mulig å justere leggingen av blokkene av den første type på den måte som er beskrevet ovenfor og ved slutten av murene eller deler av murene for å få den til å avsluttes vertikalt. Deretter helles bindemidlet i de sammenstilte blokker for å fylle dem en og en i hvert fall delvis i den rék-Eef ølgé de er-lagt fra blokkene i den øvre raden.

Anvendelsen av fremgangsmåten er klart illustrert i fig. 8 og 9 som viser fremstillingen av et hjørne i to murer ved hjelp av utvalget av blokker vist i fig. 1, hvor lengden på blokken 1 stort sett er tre ganger bredden.

På denne måten får man i det indre av murene kanaler i trappetrinn angitt med pilene 22, hvor trinnene er fremstilt ved volumet 9, begrenset av flensene 5 og 6.

Det utskrånede stykke i fig. 9 viser betydningen av ut-sparingene 12 og 15. Som man kan se er blokkene plassert på en slik

måte at disse utsparinger vender nedover.

Hensikten med utsparingen 12 er litt forskjellig fra hensikten med utsparingen 15.

Under- fyllingen av en rad med blokker plassert ovenfor hverandre som fremstiller en mur eller en del av en mur, begynner man påfyllingen av bindemidlet ved begynnelsen av murene eller deler av murene f.eks. i et hjørne for deretter i rekkefølge og i hvert fall gradvis å fylle hulrommene i den øvre raden i retningen 16 som de er lagt i. Etterat selve hjørnene er fylt, finner fyllingen av de andre blokkene sted etter de skrå kanalene hvor fyllingsmaterialet 17 strømmer etter en nokså komplisert bevegelse, slik at tomrommene 9 mellom flensene 5 og 6 i blokkene fylles først hvoretter overstrømningen etter en turbulent bevegelse i trappetrinnene som er formet , de etterfølgende hulrom 10 som likeledes er plassert i trappetrinn fylles, noe som frem-bringer en vibrasjon av det tilførte bindemiddel såvel i den forangående kanal som i de suksessive lag i kanalen og forårsaker under den samme fylling en uttømning av luft i den etterfølgende kanal som ennå ikke er fylt med bindemiddel.

Denne kompliserte bevegelse sikrer likeledes den nød-vendige bremsing av bindemidlet for å unngå sammenbrudd av blokkene og en pervekt fylling i hele murens høyde eller i den del av muren som fylles i den samme fyllingsoperasjon.

Når man betrakter banen som bindemidlet 17 gjennomløper i kanalen dannet i blokkene som er plassert ovenpå hverandre, kan man konstatere at kanalen har en innsnevring angitt av betegnelsene 18, d.v.s. mellom to påfølgende rader foran den nedre kant av den tversgående vegg 11 i blokkene 1. Siden man på dette punkt har utsparingen 12 som kan ha relativt små dimensjoner, reduserer man betraktelig risikoen for at bindemidlet skal bli forhindret i sin nedadgående bevegelse.

Når man nå betrakter veggen 13 i blokk 1 under bygning-en av en mur kan man konstatere at denne veggen befinner seg ovenfor veggen 11 i blokken 1 i den forangående rad.

For å unngå at der f.eks. på grunn av en ujevnhet i blokkene skulle oppstå en spalt mellom disse to veggene som ligger ovenpå hverandre og som ikke derfor kan fylles av bindemiddel, har man laget utsparingen 15 som gjør det mulig å sikre fylling av bindemiddel i hele tomrommet mellom fugene i disse to veggene under påfylling av bindemiddel i kanalene som dannes i det indre av murene eller deler av murene.

Bindemidlet fylles fortrinnsvis i tomrommet i blokkene ved hjelp av en^pumpe som har en kapasitet på mellom 10 og 20 m 3/ time. Denne pumpen kan f.eks. være knyttet til en slange 19 mon-tert på et st$ttemiddel som styres hydraulisk og som kan forskyves til det sted hvor bygningskonstruksjonen skal reises.

Som det fremgår av det foregående begynner plasseringen av blokker i en del av muren ifølge oppfinnelsen således vanligvis i et hjørne ved å orientere de fri ender av flensene i legningens retning, med andre ord ved å plassere blokkene slik at fortykkelsen 4 dreier seg mot angjeldende hjørner. Avslutningen av en del av muren som er fremstilt på denne måten, f.eks. ved en dør eller vindusåpning avsluttes av blokker 2 etter en stort sett vertikal kant, som vist i fig. 8 og en forskaling iform av en U 33, som strekker seg rundt avslutningen av muren, gjør det mulig å helle

i det angjeldende bindemiddel.

Som vist i fig. 10 for å knytte isammen to deler av den samme mur som strekker seg i forlengelsen av hverandre, kan man anvende en forskaling 39 som består av to plater 40 og 41 og som er plassert på hver side av hulrommet 28 mellom de to murdeler mot endene som står mot hverandre av de sistnevnte ved hjelp av utskiftbare innretninger som går gjennom dette hulrommet på

en slik måte at der dannes en vertikal kanal, noe tilsvarende til den kanal som begrenses av den U-formede forskaling i fig. 9.

Blokkene ifølge oppfinnelsen som eventuelt kan betraktes som en forskaling for bindemidlet, kan utføres i et hvilket som helst materiale f.eks. et materiale som har isolerende egen-skaper såvel fra et termisk som et akustisk synspunkt.

En av de store fordeler med oppfinnelsen i forhold til de kjente innretninger er at det er mulig å kontrolere fyllingen av blokkene i ethvert øyeblikk på grunn av at man heller bindemidlet i skråttstilte kanaler.

Videre er høyden på den del av muren som kan fylles i en operasjon av bindemidlet uten risiko for at blokkene skal rase sammen i teorien ubegrenset selvom man i praksis d.v.s. under reisning av bygninger vanligvis begrenser seg til suksessivt å fylle stablede murseksjoner som består i av fem til sju blokk-rader.

Blokkene 2 kan eventuelt anvendes som tapt forskaling

for å danne overliggere over vinduer og dører som vist i fig. 12.

Endelig viser fig. 11 en spesiell plassering av blokkene for å fremstille en sammenknytning av murer i kryss.

For relativt store blokker kan forankringen mellom

etterfølgende blokker eventuelt utelates.

Armering og rør kan plasseres i kanalene før blokkene fylles. Høyden av blokkene 1 tilsvarer fortrinnsvis halvparten av bredden.

Claims (10)

1. Bygningsblokker som omfatter hule blokker som kan settes sammen tørt og hvori man fyller et bindemiddel spesielt betong , karakterisert ved at de omfatter minst to blokktyper som består av basisblokker og/eller sammenstilte basisblokker som utgjøres av en sammensatt kombinasjon av iden-tisk like eller ulike basisblokker hvor en første basisblokk har en del som har form av et rettvinklet parallellepiped som i den ene enden er forlenget med to flenser som strekker seg i forlengelsen av en sideflate hos den overfor nevnte delen med en lengde som i hovedsaken er lik en brøkdel av delens lengde hvor delen som har form av et parallellepiped har et hulrom som strekker seg gjennom hele blokken og en annen basisblokk hvis horisontale tverrsnitt er gaffelformet og spesielt U-formet hvor lengden av flensene i denne andre blokken i hovedsaken er lik lengden av flensene i den første basisblokken og de tillatte toleranser for lengder og avstand stort sett tilsvarer veggtykkelsen i den parallellepipediske delen hvor de nedre og øvre flater hos disse to blokktyper i hovedsaken er plane for å gjøre det mulig å leg-ge dem uten forankring på hverandre i en hvilken som helst relativ stilling.

2. Bygningsblokker ifølge krav 1, karakterisert ved at den delen av den første basisblokken som har form av et parallellepiped i den enden som er motsatt den enden som er utstyrt med flenser er utstyrt med en fortykkelse som kan innføyes mellom de to frie endene av flensene hos en annen blokk hvor den andre U-formede basisblokkens bakende er formet med en fortykkelse som tilsvarer fortykkelsen hos den første blokken for å gjøre det mulig å få en forankring mellom to blokker som er plassert i forlengelsen av hverandre hvor denne fortykkelsen er slik at der oppstår et hulrom som bindemidlet kan flyte i mellom flensene i en blokk og fortykkelsen i en annen blokk som samvirker med disse flenser.

3. Bygningsblokk ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den første basisblokkens lengde stort sett tilsvarer tre ganger bredden.

4. Bygningsblokk ifølge et hvilket som helst av kravene 1-3, karakterisert ved at lengden av den '.delen som har form av et parallellepiped stort sett tilsvarer to ganger lengden på flensene.

5. Bygningsblokk ifølge hvilket som helst av kravene 1-4, karakterisert ved at flensene på hver av blokktypene gradvis blir tykkere på innsiden av blokkene fra den fri enden og. mot deres basis slik at de. har et horisontalt snitt som stort sett har form av et rettvinklet trapes.

6. Bygningsblokk ifølge et hvilket som helst av kravene 1-5, karakterisert ved at kantene som ligger på samme side av to tverrvegger av visse blokker av den første typen har den nevnte utsparing.

7. Bygningsblokk ifølge et hvilket som helst av kravene 1-6, karakterisert ved at tversgående spalter er plassert i kantene på sideveggene og i hvert fall noen av blokkene for anbringelse av forankringskroker.

8. Fremgangsmåte for bygning med bygningsklosser ifølge et hvilket som helst av kravene 1-7, hvor man først anbringer blokkene fritt på hverandre og ved siden av hverandre for å danne de murer eller vegger som de nedadgående kanaler strekker seg for deretter å helle bindemiddel i hulrommene i den øvre raden av blokker for fylling av disse kanaler, karakterisert ved at man plasserer blokkene slik i forhold til hverandre at de vertikale kanaler dannes hvor i det minste hver tredje blokkrad er åpne til siden mot en tilgrensende kanal langs en sammenhengende hellende kanal noe som gjør det mulig for bindemiddel som tilføres kanalen å flyte ut delvis gjennom overstrømning av sin egen vekt mot den eller de tilgrensende kanaler som ennå ikke er fylt med bindemiddel med en hastighet og en mengde som tilsvarer den tillatte hastighet og mengde som bestemmes av blokkenes trykkfasthet.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at man plasserer blokker av første basistype i rader den ene ovenpå hverandre, slik at btokkenes flenser går i samme retning for en og samme murdel og at en bestemt blokk i en rad plasseres noe innskutt i forhold til den blokken som den i hovedsaken hviler på i den forangående rad med en avstand som i hovedsaken tilsvarer lengden av flensene i denne blokkraden hvor blokkene av den andre basistypen i hovedsaken anvendes ved begynnelsen av murer eller murdeler for å gjøre det mulig med justering av leg-ningen av blokker av den første typen på den måte som er angitt ovenfor qg ved avslutningen av murer eller murdeler slik at disse avsluttes stort sett vertikalt hvor basisblokker kan erstattes med sammenførte basisblokker.

10. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 8 eller 9, karakterisert ved at man føyer sammen to deler av en og samme mur som befinner seg i forlengelsen av hverandre og hvor resultantens horisontale komponenter langs hvilke bindemidlet går gjennom respektive kanaler i hver murdel rett mot hverandre ved hjelp av en form som omfatter to skiver som på hver side ligger mot de to endene av de to murpartiene som er stilt mot hverandre, slik at der mellom murene og platene dannes en kanal som bindemidlet kan helles å og på denne måten forene de to murpartier.