NO772860L - Remtransmisjon samt remskive og drivrem til en slik transmisjon - Google Patents

Description

Por transmisjon av bevegelse mellom ikke-koaksielle aksler, spesielt slike som ligger i avstand fra hverandre og er parallelle, har man hittil ofte anvendt remtransmisjoner med flatrem, kilerem eller O-rem. Alle disse remtyper fungerer stort sett bra så lenge det gjelder drift fra remskiver med rimelige hastigheter. Ved større hastigheter bortfaller først og framst flatremmene som ved forholdsvis lave hastigheter begynner å slure i fall den ene remskives diameter er liten i forhold til den andres og akselavstanden er forholdsvis liten.

Kileremmene sammen med remskiver med kilespor er betydelig bedre i dette henseende, men endog de slurer og brennes av friksjonsvarmen hvis hastighetene overstiger visse verdier og den ene, spesielt den drivende, remskive er liten i forhold til den andre.

O-remmene har kun kommet til anvendelse for meget lave effekter og lave hastigheter. De krever alltid med spor forsynte remskiver. Spesielle vanskeligheter opptrer når det fra en liten remskive med høyt eller ekstremt høyt turtall, gjelder å drive en større remskive på kort avstand. Plat-remmer, kileremmer og remmer med rundt tverrsnitt har meget kort levetid, da de slurer ved startene og brennes av slurings-varmen. Disse vanskeligheter har spesielt vært framherskende ved elektrisk drevne symaskiner for kommersiell søm der det forekommer at remmenes levetid er så lav som noen "få<->dågerT En økning av remspenningen er i dette tilfelle vanskelig å tilveiebringe og medfører en øket lagerbelastning med fare for skjæring eller kulebrudd. Den hjelper dessuten kun innen meget snevre grenser. Det har vist seg mulig å overvinne stort sett alle disse ulemper ved sammen med herfor spesielt oppfundne remskiver, å anvende spesielt oppfundne flatremmer av uarmert gummi som ved monteringen bibringes en betraktelig gummielastisk forlengelse. Det har endog vist seg mulig med en spesiell ut-forming av en slik transmisjon, å tilveiebringe en meget rimelig og stillegående vinkeltransmisjon.

Ovenstående framgår tydeligere av de etterfølgende tegninger, hvor

fig. 1 viser et radielt snitt gjennom en remskive ifølge oppfinnelsen med en rem ifølge oppfinnelsen i ubelastet tilstand og ved stillstand eller lavt turtall,

fig. 2 viser samme men med belastet rem og ved høyt turtall,

fig. 3 viser et planriss av en utførelsesform av en drivrem ifølge oppfinnelsen,

fig.4 viser et snitt gjennom denne etter linjen IV-IV på fig. 3,

fig. 5 viser et planriss av et parti av en annen utførelsesform av en drivrem ifølge oppfinnelsen i uspent tilstand, og

fig. 6 viser et planriss av samme parti i spent tilstand,

fig. 7 og 8 viser sideriss av vinkelutvekslinger med 90° resp. -45° vinkel mellom de deri inngående aksler.

En remskive 6 er ved sin periferi forsynt med minst et rundtgående spor 2 som ved sin bunn er forsynt med en rundtgående renne 5 med avrundet eller .spisst bunnprofil og innad minskende bredde. Sporet 2 har utad divergerende sider 3,4 idet den ene side 4 danner en forholdsvis liten vinkel med ett-mot remskivens 6 aksel vinkelrett plan og den andre side 3 en forholdsvis stor slik vinkel.

Det har vist seg hensiktsmessig å gi siden 4 en vinkel som ligger mellom to og tyve grader, fortrinnsvis fem grader, mens sidens3 vinkel bør ligge mellom tretti og åtti grader, fortrinnsvis seksti grader, og at den går over i rennens side med en myk overgang.

Den sammen med remskiven 6 anvendte rem 1 bør være utført av uarmert gummielastisk materiale, ha hovedsakelig rektangulært tverrsnitt med en kortside som er hovedsakelig lik rennens 5 munningsbredde og en langside som er minst lik med og høyst seks ganger kortsiden, fortrinnsvis halvannen til tre ganger kortsiden, dog høyst like stor som bredden av sporets 2 side 3 med stor vinkel. Dens lengde bør være vesentlig mindre enn lengden på et snøre som legges rundt de to remskiver 6 i bunnen på deres renner 5-

Det har uventet vist seg at en slik rem som ved stillestående rem, legger seg slik som vist i fig. 1, når den kommer opp i hastighet og spesielt når den belastes, kommer til å reise seg og nærmer seg den på fig. 2 viste stilling etter som jo høyere turtallet og belastningen er. Samtidig kryper den med sin kant ned i rennen 5 og kommer derved til å gi en slurefri drift. Ved at den ved starten ligger an med hele^-sin bredside mot sporsiden 3, får man endog en slurefri start som ved at remmen er uarmert og av det gummielastiske materialet endog blir myk og rykkfri.

En spesiell lettframstilt utførelsesform av en

rem ifølge oppfinnelsen er vist på fig. 3 og 4. Remmen 1 stanses ut av en plate av gummielastisk materiale med en tykkelse som svarer til rennens 5 bredde i den remskive 6 med hvilken den skal samvirke. Den består av to rette, innbyrdes parallelle partier 75hvis ender er forbundet med hverandre ved hjelp av hårnålformede bøyde partier 8.

Ved at remmen ved monteringen bibringes en betydelig gummielastisk forlengelse, bortfaller i de fleste tilfeller behovet for en spesiell remstrammer. Ved at remmen er utført av uarmert gummielastisk materiale,blir det mulig å starte en transmisjon ved full last. De hårnålsformede partier 8 har vist seg å medføre at en eventuell begynnende sluring oppheves hver gang et slikt parti 8 passerer en remskive 6.

Ved prøvedrift har det vist seg at en rem 1 i-følge oppfinnelsen fungerer upåklagelig etter flere måneders- . kontinuerlig drift der rundremmer og kileremmer'er brent i stykker av friksjonsvarmen og har røket allerede etter noen timer eller dager. Dette har vist seg å gjelde endog ved meget høye turtall og meget små remskivediametre.

Remmen ifølge oppfinnelsen har vist seg å fungere upåklagelig endog som korsrem og halvkorsrem samt når den passerer over to bryteskiver, hvilke bør være forsynt med slette, sylindriske flater. Når det gjelder utveksling fra en hurtiggående motor med liten remskive til en saktegående, stor remskive, kan det iblant være hensiktsmessig å forsyne kun den lille remskive med spesialspor mens den store remskive kan ha slett flate.

Det har vist seg at man ved hjelp av en ifølge

fig. 5 og 6 utformet transmisjon, kan tilveiebringe en vinkel-utveksling med passende vinkel mellom to aksler 9 og 10 som krysser hverandre, hvilken utveksling blir økonomisk og teknisk samt fra støysynspunkt, spesielt formålstjenlig sammenlignet med koniske tannhjulsveksler og snekkeveksler.

En utførelsesform som har vist seg spesielt formålstjenlig ved tykke remmer og høye remhastigheter og belastninger er vist på fig. 5 og 6. Denne utførelsesform skiller seg fra den ovenfor viste og beskrevne ved at remmen 1 er forsynt med mellom disses flåtsider 11 anbragte gjennom-gående hull 12 med en diameter som er høyst en tredjedel av remmens 1 tykkelse og er anbragt med innbyrdes senteravstand som er minst dobbelt så stor som hullenes diameter.

Det er selvsagt mulig å framstille remmene ved formsprøyting eller formvulkanisering på i og for seg kjent måte. Det har vist seg formålstjenlig å forsyne remmene med avrundede kanter.

Skjønt det i det foregående kun er vist og beskrevet noen få utførelsesformer,kan endog andre forekomme innenfor oppfinnelsens ramme.

Claims (9)

1. Remtransmisjon omfattende to remskiver (6) og minst en over disse remskiver anbragte rem (1) av uarmert, gummielastisk materiale med hovedsakelig rektangulært tverrsnitt, og hvor i det minste en mindre remskive (6) er forsynt med minst ett på dennes omkrets anbragt spor (2) med mot skivens (6) senter konvergerende sider (3* 4) som med ett mot skivens (6) aksel vinkelrett plan danner forskjellige store vinkler, karakterisert ved at sporet (2) ved dets bunn går over i en renne (5) med mot sentrum konvergerende sider og med en største bredde som svarer til remmens (1) tverr-snitts kortside og minst like store dybde.

2. Remskive for framstilling av en remtransmisjon ifølge krav 1, omfattende på dennes omkrets anbragte spor (2) med innad mot dens sentrum konvergerende sider (3a 4) som med ett mot skivens (6) aksel vinkelrett plan danner forskjellige store vinkler, karakterisert ved at sporet (2) ved dets bunn går over i en renne (5) med mot sentrum konvergerende sider og en største bredde som svarer til remmens (1) tverr-snitts kortside.

3. Remskive< ifølge krav 2, karakterisert ved at rennens (5) dybde er minst like stor som dens bredde ved dens munning.

4. Remskive ifølge krav 2, karakterisert ved at rennen (5) har avrundet bunn.

5. Remskive ifølge krav 2, karakterisert ved at rennen (5) har en spissvinklet bunn.

6. Remskive ifølge krav 2 eller 35karakterisert ved at sporets (2) sider har en bredde som er minst en og en halv ganger så stor som rennens (5) bredde ved dens munning.

7. Remskive ifølge krav 2, karakterisert ved at sporets (2) ene side med ett mot skivens (6) aksel vinkelrette plan, danner en vinkel på minst 60°.

8. Remskive ifølge krav 2, karakterisert ved åt i det minste den ene sporside (3) som med ett mot skivens (6) aksel vinkelrett plan, danner en større vinkel, går over i den tilsvarende renneside via en myk runding.

9. Remskive ifølge krav 8,- karakterisert ved at den avrundede overgang har sirkelbueformet tverrsnitt med en bøyningsradius som er større enn rennens (5) bredde ved dens munning.