NO771423L

NO771423L - Fremgangsm}te og apparat for fjerning av flyktige stoffer fra borekaks

Info

Publication number: NO771423L
Application number: NO771423A
Authority: NO
Inventors: Thomas Earl Sample Jr
Original assignee: Dresser Ind
Priority date: 1976-07-12
Filing date: 1977-04-25
Publication date: 1978-01-13
Also published as: US4208285A; US4139462A; GB1575576A; SE7706121L

Description

Både ombord på fralands- og innlands-borelektere og -rigger, blir borekaks ført opp av borehullet ved hjelp av en borefluid. Vannbaserte borefluider kan være hensiktsmessige ved boring i visse typer formasjoner, men for tilfredsstillende boring i andre formasjoner er det ønskelig å benytte en oljebasert borefluid. Med en oljebasert borefluid vil kaksen, foruten at den vanligvis inneholder fuktighet, nødvendigvis være belagt med en tilklebende film eller et lag av oljeholdig borefluid som kan trenge inn i det indre av hver borekakspartikkel. Dette er til-felle tiltross for bruken av forskjellige vibrasjonssikter, meka-niske separasjonsinnretninger og forskjellige kjemiske og vaske-teknikker. På grunn av forurensning av omgivelsene, både på sjø og land kan borekaksen ikke permanent deponeres før forurensnin-gene er blitt fjernet.

En fremgangsmåte for å oppnå dette har vært å plassere den avsiktede borekaks i et stamrør eller en annen beholder fylt med sjøvann og periodisk avskumming av laget av fortrengt olje idet det stiger til overflaten i beholderen. En annen fremgangsmåte som har vært prøvet er avbrenning, dvs. oksyderende forbrenning av oljen fra borekaksen. En ytterligere fremgangsmåte går ut på fysisk transport av den oljeholdige borekaks til et fjerntliggende sted for deponering. Stamrørmetoden har i praksis vist seg ikke bare ineffektiv, menøker i virkeligheten de opprinnelige forurensningsproblemer ved ansamling av store mengder foru-renset vann, eller oppløsninger, som krever separat behandling og deponeringsmuligheter bortsett fra det opprinnelige problem. Av-brenningsmetoden innebærer eksplosjons- og brannfare i forbindelse med olje- og gassboreoperasjoner og er alltid knyttet til en av-hendingsmetode basert på forbrenning. Metoden er generelt ansett av boreindustrien såvel som av offisielle sikkerhetsorganer å innebære for stor risiko til å kunne anvendes, selv om man iakttar de omhyggeligste brannbeskyttelsés- og kontrolltiltak. Transport-metoden kan enkelte ganger være praktisk og effektiv på borestedet, men krever opprettelse og vedlikehold av kontinuerlig arbeidende utstyr for lasting, lossing og transport av den forurensede borekaks, hvilket i seg selv innebærer en risiko for miljøforurensning, særlig ved fralands-boreplasser. Ved.slutten av denne handlingskjede må fremdeles et akseptabelt endelig avhendingssys-tem benyttes.

US patent nr. 3 39 3 9 51 viser en fremgangsmåte og et apparat for behandling av brønn-borekaks, særlig beregnet på fra-landsbruk. Apparatet omfatter et varmebestandig transportørbelte som er stort sett horisontalt anordnet med en inngangs- og utgangsende. En trakt for borekaks er anordnet over inngangsenden for fordeling av borekaksen på transportørbeltet idet ristevirkningen fra en vibrator tjener til å riste ut vann som følger med borekaksen. Transportørbeltet fører så borekaksen til et varmékammer hvor borekaksen utsettes for infrarød bestråling fra varmeelemen-ter som driver vann av borekaksens overflate. Deretter transporteres borekaksen på transportørbeltet gjennom et varme- og for-brenningskammer hvor den utsettes for intens varmestråling og en luftstrøm gjennom forbrenningskammeret. Ved hjelp av en vifte avledes luften sammen med forbrenningsproduktene gjennom en ut-blåsningskanal. Etter forbrennings av de medfølgende hydrokarboner transporteres borekaksen til transportørbeltets utgangsende hvor kaksen oversprøytes med kjølevann idet den faller ned i en utløpstrakt for deponering i havet.

US patent nr. 2 266 586 viser et apparat for prøving av borekaks fra oljebrønner, omfattende et roterende transportør-element som er stort sett horisontalt montert i et åpent halvsy-lindrisk hus for opptagelse av borekaksen, og fører kaksen til et utløpsrør i den ene ende av huset. Idet borekaksen føres mot ut-løpsrøret vaskes den ved den kombinerte virkning av vannstrålene over huset og en skrueformet fiberbørste anordnet på trarisportør-elementet. En horisontal transportørskrue er anordnet i et åpent trau montert under huset for å oppta den vaskede borekaks og føre den til utløpsrøret ved trauets ene ende. Langs trauets bunn ér anordnet en gassbrenner for tilførsel av varme til trauet for å tørke kaksen idet den mates til utløpsrøret ved hjelp av skrue-transportøren.

US patent nr. 3 658 015 viser en eksplosjonssikker metode og forbrenningsovn for forbrenning av borekaks . Forbren-ningsovnen for fjerning av hydrokarbonrester og andre organiske og inorganiske komponenter fra olje- og gassbrønn-borekaks, er nedsenket i vann for å gjøre enheten eksplosjonssikker med hen-blikk på boreriggen. Én utføringsform anvender en kurv med en fjernbar bunn i forbrenningskammeret for å fastholde borekaksen under forbrenningen. En alternativ utføringsform benytter en rekke metallplater for slik fastholding. Etter forbrenning uttømmes den forurensningsfri borekaks fra forbrenningskammeret under sjøoverflaten for å eliminere gnister som ellers kunne bevirke eksplosjon. En beltedrevet skovle anordnet under forbrenningskammeret omfatter en innretning hvorved den avbrente kaks kan prøves for uforbrente forurensninger.

US patent nr. 3 860 091 viser et apparat for å unn-gå vannforurensning ved en fralands-boreplass. Apparatet behand-ler borekaks som normalt akkumuleres ved utboring av en underjor-disk olje- eller gassbrønn,hvilken prosess innbefatter sirkulering av et boreslam. Borekaksen innføres i en første separator for å fjerne den vesentlige del av boreslammet. Mens den fremdeles inneholder en mindre del av boreslam føres borekaksen deretter til en vaskeinnretning for å behandles med et rensemiddel. Samtidig se-pareres et rensemiddel-resirkuleringssystem vaskemidlet fra resten av boreslammet, slik at rensemidlet kan benyttes omigjen i rense-prosessen.

Det er følgelig et formål ved foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en sikker anordning for behandling av borekaks som er belagt med eller gjennomtrengt av olje eller hydrokarboner, for deponering enten på land eller i sjøen, uten å med-føre uakseptabel forurensning av omgivelsene eller økologisk uba-lanse.

Det henvises til tegningen, hvor:

Fig. 1 er et flytdiagram som illustrerer en foretrukket fremgangsmåte i henhold til foreliggende oppfinnelse, Fig. 2 er et oppriss av et foretrukket varmekammer for bruk i forbindelse med oppfinnelsen, Fig. 3 er et grunnriss av et parti av de roterende, hule skruevinger som er anordnet i varmekammeret, Fig. 4 er et tverrsnitt av en luftlås for bruk ved varmekammerets materialinnløp og -utløp, og Fig. 5 er er tverrsnitt av et dampvaske/kondenserings-

system som foretrekkes for bruk i foreliggende oppfinnelse.

I henhold til foreliggende oppfinnelse er der til-veiebragt et apparat og en fremgangsmåte for å fjerne flyktige materialer fra borekaks. Den innebærer samling av borekaksen i et varmekammer og fordampning av de flyktige materialer på borekaksen mens denne befinner seg i en ikke-oksyderende atmosfære.

Oppfinnelsen omfatter en enhetlig, kontinuerlig, "on-site" prosess som anvender prinsippene ved dampvasking og ikke-oksyderende varmedestillasjon for å bevirke samtidig fjerning av hydrokarboner og vann fra borekaksen, slik at denne etter-lates i en tilstand som er tilstrekkelig forurensningsfri til at borekaksen direkte kan deponeres i sjøen nær en fralands-boreplattform. Borekaksen kan også benyttes som fyllmateriale i nærheten av en operasjon på land. Dessuten gjenvinnes hydrokarbonene og vannet som fjernes fra borekaksen i en tilstand egnet for senere bruk som komponenter i borefluidsystemet.

Generelt er et konvensjonelt boretårn med et tilhør-ende heiseverk, montert på en arbeids-plattform for boring av en brønn i jordformasjoner som ligger under havbunnen. Et borerør med en borkrone ved sin nedre ende er koplet til et dreiebord og heiseverk tilknyttet boretårnet. Et slamreservoar er via en slam-ledning og en slampumpe koplet til en slamslange og svivel slik at boreslam pumpes inn i borerørets topparti ned gjennom borerøret og inn i bunnen av borehullet gjennom borkronen. Et parti av borehullet er foret med en sementforing.

Under boreoperasjonen pumpes slam ned gjennom bore-røret og inn i bunnen av borehullet. Ytterligere pumping av slam pumper slammet opp mellom foringen og borerøret og inn i et slam-tilbakeføringsrør. Når borkronen trenger inn i jorden blir borekaksen eller deler av stenen og jorden ført tilbake til jordover-flaten via slammet.

Som vist på tegningen føres det kombinerte slam og borekaks etter at det har forlatt slam-tilbakeføringsledningen, til en lager- eller matetank for behandling. Den oljebelagte, fuktige, rå-borekaks skilles fra det hydrokarbonholdige borefluid ved hjelp av én eller flere sikter, dvs. en fallsikt eller skifer-rister som er en vibrasjonssikt, eller kombinasjoner av begge sikter. F.eks. kan materialet passere gjennom en fallsikt for å oppnå en innledende 80 mesh avsikting. Det faste stoff og slammet

fra fallsikten kan deretter strømme til en vibrasjonssikt på 120

mesh. Fra vibrasjonssi.kten kan borekaksen strømme over på en vaskesikt på 160 mesh. Vaskesikten vil ha en kontinuerlig sprut av en dieseloljeblanding for å fjerne oljeslammet som klebes til borekaksen. Dessuten kan man også anvende sentrifugering- eller andre innretninger for å skille hovedmengden av borekaks fra bore-fluidet.

Etter fraskilling av borekaksen overføres den via en hensiktsmessig rørledning til en skruetransportør eller liknende. Skruetransportøren fører den avsiktete borekaks på kontinuerlig måte til en lukket, avluftet, oppvarmet beholder fra hvilken oksygen eller luft er omhyggelig utelukket.. Borekaksen passerer gjennom den oppvarmede beholder på slik måte at hvert minste vo-lum av borekaks som strømmer gjennom beholderen utsettes for en temperatur på fra ca. 260°C til ca. 370°C i et tidsrom på ca. 5 til 15 minutter. Den rensede borekaks uttømmes deretter fra bunnen av den oppvarmede beholder. Om ønskelig kan man anvende en innretning for gjenvinning og nyanvendelse av varmen som fjernes fra borekaksen.

Avdampene fra borekaksen samles i en hensiktsmessig beholder og kondenseres. Deretter skilles vannet fra hydrokarbonene, samtidig som man fra borekaksen fjerner eventuelle inorganiske partikler som kan ha medfulgt dampene idet de kontinuerlig strømmer ut av beholderen.

Varme tilføres på sikker og hensiktsmessig måte til borekaks-rensebeholderen ved bruk av utvendige elektriske mot-standselementer, eller i den foretrukne form av oppfinnelsen, ved hjelp av et hensiktsmessig varmeoverføringsfluid som igjen oppvarmes ved hjelp av en elektrisk betjent hjelpe-varmeveksler. Fluidet sirkuleres i en lukket krets på kontinuerlig måte gjennom rørledninger eller lukkede kanaler som er anordnet i og/eller omgir borekaks-rensebeholderen og tilbake gjennom varmeveksleren.

Det er vesentlig for en effektiv og sikker utnyttel-se av oppfinnelsen at all oksygen eller oksyderende gasser omhyggelig utelukkes i det tidsrom hvor borekaksen oppvarmes i beholderen. Dersom oksygen eller luft tillates å komme i kontakt med borekaksen når den oppvarmes vil oksydering finne sted, og iste-denfor at man oppnår en ren fjerning av olje og vann fra borekaksen og et tørt, sprøtt, fast stoff fritt for fri olje, blir resultatet et klebrig, mørkt, asfaltliknende materiale som har høyt karboninnhold og er fullstendig uegnet for deponering. Det er

også fare for brann og eksplosjon.

Ved fravær av oksygen og andre oksyderende gasser destilleres de lettere hydrokarbonfraksjoner i den oljeholdige borekaks direkte bort fra det faste materiale, mens hydrokarbon-fraksjonerie med høyere kokepunkt fraskilles ved et punkt godt under deres normale destillasjonspunkter, på grunn av virkningen av vannet i borekaksen som utslipper som overhetet damp og fører den tyngre hydrokarbondamp med seg.

For å sikre en ikke-oksyderende atmosfære i borekaks-oppvarmingsbeholderen er det nødvendig, særlig under oppstarting og avslutning av varmeprosessen, at beholderens indre spyles med en ikke-oksyderende gass, fortrinnsvis karbondioksyd, nitrogen, eller fullstendig forbrent eksosgass fra en forbrenningsmotor.

I den mest foretrukne utføringsform av denne oppfinnelse er opp-varmingsbeholderen av den art som er vist i US patentskrifter nr. 2 731 241 og 2 753 159. Denne innretning er i hovedtrekk en indirekte varmevéksler/skruetransportør som kontinuerlig oppvarmer et materiale idet materialet kontinuerlig føres gjennom den. Innretningen 2 utfører de samtidige funksjoner ved overføring av varme til materialet gjennom overflatene til den roterende skrue 4 idet materialet drives av skruevingene 6 gjennom den lufttette sylinder 8 som omgir skruen. Vingeskruene 6 og akselen 9 er hule for å tillate innvendig sirkulasjon av et varmt, ikke-brenbart varmeoverføringsfluid. Dette fluid oppvarmer hele skruen såvel som sylinderens innvendige overflater. Borekaks mates gjennom

en hensiktsmessig luftlås 10 for å hindre innslipp av luft sammen med borekaksen, inn i materialinnløpet 12 i innretningen, og fri-gjøres fra olje under samtidig og kontinuerlig oppvarming og frem-drivning ved hjelp av skruen 4 gjennom innretningen med drivinn-retning 5 og ut gjennom materialutløpet 14 gjennom en annen luft-Io

as .

Luftlåsene 10 som er anordnet over innløpet 12 og under utløpet 14, er fortrinnsvis pneumatisk påvirket. Topplok-ket 20 åpnes for å motta borekaksen mens bunnlokket 22 er lukket. Når luftlåsen er fylt med materiale er lokket 20 lukket og lokket 22 er åpent. Ettersom luftlåsene kommuniserer med innløpet og ut-løpet i innretningen 2, spyles de automatisk med ikke-oksyderende gass fra kammeret.

Den lufttette mantel på innretningen inneholder inn-løp 16 for den nødvendige ikke-oksyderende gass, og avløp 18 gjen nom mantelen nær midten og/eller utløpsenden slik at hydrokarboner, vanndamp og tørket finstoff kan unnslippe fra innretningen når de fraskilles den oljeholdige borekaks. Disse avløp er for-bundet med dampvaske/kondensatorsystemet 2 4 ved hjelp av hvilken som helst egnet rørledning hvor kondenseringen av disse komponenter utføres. Eventuelle, mindre mengder flyktige stoffer som ik-ke måtte være kondensert i dampvaske/kondensatorsystemet kan avledes til atmosfæren, eller omønskelig, føres gjennom en katalytisk oksyderingsenhet som katalytisk omdanner alle oksyderbar.e organiske gasser til karbondioksyd og vann.

I dampvaske/kondensatorbeholderen 24 som inneholder en ledeplate 26, innføres dampen ved den nedre ende gjennom et innløp 28. En vannstråle 30 fra en dyse 32 senker temperaturen i dampene tilstrekkelig til å kondensere vanndampen og det meste av hydrokarbonene. Kondensatet strømmer deretter fra beholderen gjennom utløpet 3 4 mens den gjenværende hydrokarbongass avledes gjennom utløpet 36.

De kondenserte fluider føres hensiktsmessig gjennom rørledninger til en olje-vann-separator som kan være en enkel falltank, sentrifuge eller liknende etter ønske. Fluidene fra separatoren er dieselolje og ferskvann. Vannet kan tømmes på ønsket sted og dieseloljen kan tilbakeføres for bruk ved kondi-sjonering av borefluidene.

Bare som eksempel ble en prøve av oljeslam-borekaks innhentet fra en fralands-boreplattform på Eugene Isle, Louisiana. Denne borekaks var vasket med dieselolje. En prøve av samme borekaks i uvasket tilstand ble også innhentet.

Borekaksen ble oppvarmet i en nitrogenatmosfære i

en rørovn under anvendelse av et gjennomsiktig Vycor-rør. Borekaksen ble oppvarmet til man observerte en markert lysere farge-tone og en tilnærmet konstant vekt var oppnådd. Tabell I nedenfor illustrerer den nødvendige oppvarmingstid for å rense prøven (dvs. viser ingen fluorescens under ultrafiolett lys) ved en gitt temperatur og det resulterende vekttap for en prøve på 10 gram.

Prøvene ble nesten hvite ettersom den vaskede borekaks tørket. En klar blanding av olje og vann kondenserte nær enden

av Vycor-røret idet borekaksen ble oppvarmet. En viss oppspal-ting av oljen ble observert ved 371°C. Når olje/vann-blandingen ble samlet opp og stilt i bero fikk man.ren utskilling i blandingen med meget liten emulsjon. Prøver med uvasket oljeslamkaks ga liknende resultater for sammenlignbare oppvarmingstider.

Fargen på den uvaskede borekaks var mørkere etter oppvarming enn den vaskede borekaks, men vekttapet etter oppvarming var omtrent identisk i begge tilfeller. Undersøkelse av den vaskede og uvaskede borekaks under ultrafiolett lys etter oppvarming viste at alle påvisbare spor av fluorescerende materiale var blitt fjernet. Når den oppvarmede borekaks ble tilsatt i avionisert vann ble den straks gjennomtrukket av vann og sank til bunnen av beholderen. Man fastslo derfor at oljeslamkaksen var egnet for deponering.

Som et annet eksempel ble en prøve utført under anvendelse av en Hollo-Flite-innretning. Olje ved tilnærmet 335°C ble benyttet som varmeoverføringsmedium. De nødvendige modifika-sjoner ble utført på prøveenheten slik at en nitrogenspyling kunne baseres på hele enheten under prøvingen. Disse modifika-sjoner innbefattet installering av en dreieventil på utløpsren-nen, avtetting og fastskruing av dampkuppelen, anordning av et nitrogeninnløp ved hver ende av dampkuppelen og ytterligere avtetting rundt matetrakten og demmeplaten. Under prøven arbeidet damputblåsingssystemet ved minimum kapasitet.

Materialet som ble prøvet inneholdt tilnærmet 15 % hydrokarboner og 5 % vann. Syv forskjellige forsøk ble utført gjennom innretningen. Under forsøk nr. 7 ble nitrogenspyling ikke anvendt og maskinen eller innretningen arbeidet med en luft-strøm over materiallaget. Resultatet av disse prøver er vist i tabell II nedenfor.

Prøver av mate- og utstrømningsmaterialet ved hvert forsøk ble tatt. Innholdet av flyktige stoffer ble bestemt ved å veie prøvene, plassere dem under en varmelampe med temperatur 34 3°C i én time, kjøle prøvene i et tørkekammer og veie prøvene pånytt. Innholdet av flyktige stoffer ble beregnet basert på vekten av materialprøven og den endrede vekt som følge av tør-king.

Etter den ovenfor beskrevne prosess ble det flyktige materiale avledet fra utstyret inn i dampvasker/kondénsatorsysté-met. Damptemperaturene i vaskeren var omtrent 12 7°C. På vaske-rens utløpsside var temperaturen omtrent 41°C. Temperaturen i . vannet og oljen som kom ut av nedre del av vaskebeholderen var omtrent 38°C.

Materialet som.kom ut av innretningen hadde meget gode befordringsegenskaper. Det viste seg at materialet tørket hurtig idet hoveddelen av de flyktige stoffer fordampet i den første tredjedel av innretningen. Under forsøk nr. 1 var en be-tydelig støvbelastning tydelig. En kunne se at støv blåste ut av vaskeren. Under forsøk nr. 1 var også det.gjennomsnittlige nit-rogenforbruk tilnærmet 20,6 m 3/h. Under forsøk 2-6 ble nitro-genstrømningshastigheten øket til tilnærmet 2 6,9 m 3/h. Ved for-søk 7 tillot man luft å strømme over materialet som ved normal drift av innretningen. Idet matetrakten ble tømt ved slutten av forsøket bevirket den økede luftstrøm pluss den høyere temperatur inne i enheten antennelse av de kondenserte, flyktige stoffer på dampkuppelen. Dette understreker nødvendigheten av å anvende

innretningen i en ikke-oksyderende atmosfære.

Etter at prøvene var avsluttet ble dampkuppelen åp-net. Der var en stor oppbygning av materiale på skruevingene og gjennom overflatene. Hoveddelen av det oppbyggede belegg forekom på mateenden av skruevingene og trauet. Belegget var meget tett og kunne ikke vaskes av med vann. En antar at oppbygningen av dette materiale fant sted under forsøk 7 når den ikke-oksyderende atmosfære ikke ble brukt. Oksydering får hydrokarbonmaterialet til å bli tjæreliknende og gummiaktig:.

Claims

1. Apparat for fjerning av flyktige materialer fra borekaks, omfattende organer for å samle borekaksen i et varmekammer og organer for å fordampe de flyktige materialer på borekaksen i en ikke-oksyderende atmosfære.

2. Apparat som angitt i krav 1,karakterisertved organer for å skille borekaksen fra et borefluid.

3. Apparat som angitt i krav 2,karakterisertved organer for å mate borekaksen til kammeret.

4. Apparat som angitt i krav 3,karakterisert, ved organer for å føre borekaksen kontinuerlig gjennom kammeret.

5. Apparat som angitt i krav 4,karakterisertved organer for oppvarming av kammeret.

6. Apparat som angitt i krav 5,karakterisertved organer for å frembringe en ikke-oksyderende atmosfære i kammeret.

7. Apparat som angitt i krav 6,karakterisertved organer for å fjerne borekaksen fra kammeret.

8. Apparat som angitt i krav 7,karakterisertved organer for å samle og adskille de flyktige materialer.

9. Apparat som angitt i krav 2,karakterisertved at skilleorganene er en sikt med åpne-masker.

10. Apparat som angitt i krav 3,karakterisertved at mateorganene er en skruetransportør.

11. Apparat som.angitt i krav 4,karakterisertved at materialet beveges kontinuerlig ved hjelp av roterende, hule skruevinger.

12. Apparat som angitt i krav 5,karakterisertved at oppvarmingsorganene er et ikke-brennbart varmeoverførings-fluid.

13. Apparat som angitt i krav 6,karakterisertved at den ikke-oksyderende atmosfære er valgt fra den gruppe som består av nitrogen, karbondioksyd og fullstendig forbrent forbrenningsmotor-avgass.

14. Apparat som angitt i krav 7,karakterisertved at fjerneorganene er en luftlås.

15. Apparat som angitt i krav 8,karakterisertved at samleorganene er et dampvasker/kondensatorsystem.

16. Apparat som angitt i krav 8,karakterisertved at skilleorganene er en fallbeholder.

17. Fremgangsmåte for fjerning av flyktige materialer fra borekaks,karakterisert vedsamling av borekaksen i et kammer med en ikke-oksyderende atmosfære og oppvarming av borekaksen for fordampning av de flyktige materialer.

18. Fremgangsmåte som angitt i krav 16,karakterisert vedadskilling av borekaksen fra et borefluid.

19. Fremgangsmåte som angitt i krav 17,karakterisert vedmating av borekaksen til kammeret gjennom en luftlås.

20. Fremgangsmåte som angitt i krav 18,karakterisert vedkontinuerlig føring av borekaksen gjennom kammeret.

21. Fremgangsmåte som angitt i krav 16,karakterisert vedat borekaksen oppvarmes ved hjelp av et ikke-brennbart varmeoverføringsfluid.

22. Fremgangsmåte som angitt i krav 16,karakterisert vedat borekaksen oppvarmes ved en temperatur mellom 260 og 371°C for et tidsrom på ca. 5 til 15 minutter.

23. Fremgangsmåte som angitt i krav 16,karakterisert vedat den ikke-oksyderende atmosfære velges fra den gruppe som består av nitrogen, karbondioksyd og fullstendig forbrent forbrenningsmotor-avgass.

24. Fremgangsmåte som angitt i krav 19,karakterisert vedat borekaksen kontinuerlig føres gjennom kammeret ved hjelp av roterende, hule skruevinger.

25. Fremgangsmåte som angitt i krav 23,karakterisert vedfjerning av borekaksen fra kammeret gjennom en luft- as . Io

26.Fremgangsmåte som angitt i krav 24,karakterisert vedsamling og adskilling av de flyktige materialer.