NO771393L - Fremgangsm}te ved fremstilling av epoksyder - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører oksydasjon avblefiner og

mere spesielt vedrører den fremstilling av epoksyder 'under anvendelse av thallium-(III)-salter..

Fremstilling av visse utvalgte eposkyder ved oksydasjon av det , tilsvarende olefin med thallium-(III)-acetat er beskrevet av

Kruse et al, J. Org. Chem. 36 .1154 (1971). Ved denne reaksjon ble der holdt epoksyder av isobutylen og propylen, men kun spor av epoksyder kunne påvises når etylen og cis-og trans-2-buten ble behandlet. Selv ved epoksydering av isobutylen' og propylen var utbyttene- kun moderate.

Følgelig er en hensikt med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe enforbedret fremgangsmåte for fremstilling av epoksyder ved oksydasjon av olefiner i nærvær av thallium-(III)-salter.

Det er en ytterlig hensikt jned oppfinnelsen å tilveiebringe

en fremgangsmåte, som indikert • ovenfor, som gjør det mulig å

forbedre utbyttet av epoksyder fra isobutylen og propylen.

En ytterligere hensikt ved oppfinnelsen er å tilveiebringe en

slik fremgangsmåte som er. effektiv ved fremstilling av epoksyder av etylen og andre olefiner med gode utbytter.

I henhold til oppfinnelsen oksyderes olefiner til. å gi de. tilsvarende epoksyder ved hjelp av et arryl thallium-(III)- karboksylat i nærvær?v et inert, polart organisk oppløsningsmiddel og i nærvær av vann. Det er således funnet at epoksyder så som etylenoksyd, som ikke kunne fremstilles i mere enn spormengder ved hjelp av den ovenforkjente teknikk kan lett fremstilles i godt utbytte når reaksjonssystemet inneholder et aryl thallium-(III)-karboksylat, så som thallium-(III)-benzoat. Samtidig er det funnet at aryl thallium-(III)-karboksylater også effektivt epoksyderer andre olefiner til å gi større utbytter av epoksyder av slike olefiner. enn det som var mulig å Oppnå ved fremgangsmåten beskrevet i den tidligere omtalte J. Org. Chem. publikasjon.

Betegnelsen "olefiner" er ment å innbefatte subsituerte og

usubsituerte alifatiské og alisykliske olefinisk-umettede forbindelser som kan være hydrokarboner, estere, alkoholer,

ketoner, etere eller liknende.. Foretrukne forbindelser ér

de som inneholder 2-30 karbonatomer. • Eksempler på slike er: etylen, propylen, normal butylen, isobutylen, pentene,. me.tyl-pentene, normale heksenene, oktenené, dodécenene, cyklohéksen, metylcykloheksen, butadien, styren, vinyltoluen, vinylcyklo-heksen, fenylcykloheksenene, og liknende hydrokarbbnolefiner.

Olefiner inneholdende halogen, oksygen, svovel og liknende substituenter kan anvendes. Eksempler på slike olefiner er: allylalkohol, metallylalkohol, diallyleter, metylmetacrylat, métyloleat, metylvinylketon, allylklorid og liknende.. Generelt kan alle olefiniske forbindelser som kan epoksideres. ved de kjente metoder'kan epoksideres ved fremgangsmåten ifølge fdréliggdéne oppfinnelser. De leivere olefiner med 2-4 karbonatomer i en alifatisk kjede lar seg fordelaktig og lett epoksidere ved foreliggende prosess og klassen av olefiner .som vanligvis betegnes som alfaolefiner eller primære olefiner epoksideres på en spesiell effektiv mate. Det er funnet at aktiviteten ved fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse ved epoksidering ' av primære•olefiner er overraskende høy og kan føre til en høy selektivitet med hensyn til olefinoksyder.

Arylthallium-(III)-karboksylater som er egnet ved anvendelse ved utøvelse av oppfinnelsen omfatter thallium-(III)-salter av aryl mono-og di-karboksylsyrer inneholdende opptil 12 karbonatomer i arylgruppen, som kan være usubstituert eller substituert med ikke-reaktive substituenter så som halogen, amino-, alkoksy-, alkyl-grupper og liknende. Eksempler på slike arylkarbokssylsyrer innbefatter benzosyre, toluensyre, dvs. o-, m- og p-toluensyre, nitrobenzosyre, fatalsyre, klorbenzosyre, diklorbenzosyre, etyloksydbenzosyre, etylbenzosyre, anissyre, naftosyre, antracen-karbokssylsyre og liknende.

Thallium-(III)-arylkarboksylat kan anvendes som det eneste thallium-(III)-karboksylat eller det kan anvendes sammen med et thallium-(III)-alkanoat, eksempelvis inneholdende opp til 12

karbonatomer, så som thallium-(III)-format, -acetat, -propionat,

-butyrat og liknende., fortrinnsvis thallium- (III)-acetat. Thallium-(III)-aryl karboksylat kan fordannes eller kan dannes

in situ, eksempelvis ved å tilsette den tilsvarende syre til thallium-(III)-acetat i et hvilket som helst egnet oppløsnings-middel, eksempelvis oppløsningsmiddelet som skal.anvendes ved epoxideringsreaksjonen. Eksempelvis når benzosyre"settes til thallium-(III)-acetat i oppløsning, eksempelvis i tetrahydrofuran, blir minst noe av thallium-(III)-acetat omdannet til thallium-(III)-benzoat til å.gi blånede thallium-(III)-karboksylater. På den annen side kan, som nevnt, thallium-(III)-arylkarboksylat fremstilles og anvendes som det eneste karboksylat i epoxideringsreaksjonen, eller det forformede arylkarboksylat kan tilsettes til. et annet forformet thallium-(III)-karboksylat til å gi blånede thallium-(III)-karboskylater..

Thallium-'( III)-arylkarboksylatet kan. £ orf remstilles ved å omsette en aromatisk syre, eksempelvis benzosyre, med thallium-(III)-oksyd under tilbakeløp i et inaut oppløsningsmiddel, så som et aromatisk opp-løsningsmiddel, som benzen og de erholte krystaller kan anvendes som så-

danne eller kan ytterligere renses ved ekstraksjon av eventuelt tilstedeværende uomsatte syre med et selektivt oppløsningsmiddel så som etyleter, etterfulgt av ornkrystallisasjon fra et egnet oppløsningsmiddel så som en alkohol,eksempelvis etanol. Bedre utbytter av rent materiale oppnås •imidlertid ved å omsette den aromatiske syre, eksempelvis benzosyre, med .thallium-(III)-nitrat i et egnet inert oppløsningsmiddel, fortrinnsvis en alkohol så som metylalkohol. Fortrinnsvis oppløses thallium-(III)-nitra tet

og den aromatiske syre hver■for seg i metanol og syreoppløsningen til-

settes gradvis til thallium-(III)-nitratoppløsningen under omrøring. De kombinerte oppløsninger blir deretter omhyggelig blandet i noen få minutter og får deretter henstå. Vann tilsettes deretter langsomt under omrøring inntil krystalldannelse begynner. Omrøringen stoppes og oppløsningen må

henstå.for å tillate krystallvekst. Når ingen ytterligere krystaller faller ut av oppløsningen fraskilles krystallene ved vakumfiltrering. En ytterligere

krystallmengde kan erholdes ved å tilsette en ytterligere vannmengde, blande og deretter la oppløsningen henstå inntil ingen ytterligere krystaller dannes. De således erholdte krystaller kan lett tørkes i en vakuumdesikator.

For fremstilling av aryl thallium-(III)-karboksylat, eksempelvis thallium-(Ill)-benzoat ér foretrukket fordi når benzosyre settes til alifatiske thallium-(Ul)-karboksylater, så som thallium-(III)-acetat vil dannelse .av det ønskede thallium-(III)-benzoat.være begrenset.

Imidlertid selv når ét forformet aryl thallium-(III)-karboksylat anvendes ér det ønskelig å tilsette dette noe friaromatiske syre, så som benzosyre, fortrinnsvis i en mengde på 100-500% regnet på arylthallium-(III)-karboksylat.

Når blånede aryl-ikke-aryl thallium-(III)-karboksylater anvendes bør forholdet

mellom arylkarboksylat til jJtke-arylkarboksylat fortrinnsvis minst være 1:1 og fortrinnsvis ligge i området 5:1 til 10:1.

Generelt anvendes minst et mol olefinpr..mol thallium-(III)-arylkarboksylat men fortrinnsvis anvendes et overskudd av olefin, og mest fordelaktig anvendes 2-10 mol olefinpr. mol thallium-(III)-benzoat. Mindre mengder olefin

er imidlertid også anvendbar, eksempelvis så lite som 0.1 mol olefin pr. mol

thallium-(III)-arylkarboksylat.

Karboksyleringen utføres, som tidligere nevnt, i nærvær av et inert polart organisk oppløsningsmiddel, eksempelvis et mer normalt kokepunkt på minst 75°C, og i nærvær av vann. Slike organiske oppløsningsmiddler innbefatter etere, alkoholder, sulfoksyder, amider, nitriler og liknende, så som tetrahydrofuran, dioksan, dimetylformamid, t-butanol, acetonitril, dimethylsulf-oksyd og liknende. Foretrukne inerte polar organiske oppløsningsmidler er

sykliske etere så som tetrahydrofuran og dioksan , samt alkanoler så som t-butanol. Mengden av vann vil generelt utgjøre 0.1-20 volum % av blandingen av vann og det organiske oppløsningsmiddel, men'fortrinnsvis utgjør vannet minst 3 volum-% og mer fordelaktig 5-10 volum-%. Mengden av oppløsnings-middelet kan varieres fritt, imidlertid er det fordelaktig å anvende tilstrekkelig til å oppløse det tilstedeværendé tallium-(III)-karboksylat, samt eventuelt tilstedeværende fri karboksylsyre og for å gi et molforhold mellom vann og thallium-(III) - karboksylat på minst 1:1, fortrinnsvis minst 2:1.

Reaksjonen kan utføres ved romtemperatur men for de beste resultater med hensyn til omsetningshastighet er det fordelaktig å oppvarme reaksjonsblandingen moderat, eksempelvis til 40-100°C, fortrinnsvis 50-60°C.

Reaksjonen kan passende utføres i et hvilket som helst kar som oppløsnings-middelblandingen og aryl thallium-(III)-karboksylat kan innføres eller . dannes in situ, og til hvilket olefinet,hvis dette normalt er en væske,

kan innføres.. I det tilfelle hvor olefinet normalt er i gassfase forsynes rekasjonskaret med et egnet innløpsrør for åinnføre olefinet fra kilden og inn i væsken i reaktoren. Reaksjonen kan utføres satsvis eller kan utføres kontinuerlig.

Trykk er ingen parameter for prosessen, men bør holdes ved et nivå tilstrekkelig til å holde oppløsningsmiddelet i væskefase og for å holde olefinet i systemet.

Selv om fremgangsmåten kan.utføres ved atmosfæretrykk er det vanligvis ønskelig å arbeide ved et moderat overatmosfærisk trykk. Vanligvis vil trykket, høyere enn llkp/cm 2ikke være nødvendig.

Det erholdte epoksyd lar seg lett gjenvinne fra reaksjonsblandingen ved destillasjon, eksempelvis fraksjonert destillasjon og thalliumsaltene

gjenvinnes samtidig fra oppløsningsmiddelet. Under reaksjonsforløpet vil minst noe av thallium-(III)-ionene reduseres til thallium-(I)-tilstanden.

Om ønsket kan thallium-(I)-ioner reoksyderes til thallium-(III)-tilstanden

på en hvilken som helst egnet måte som tillater dannelse av ytterligere mengder aryl thallium-(III)-karboksylat. For eksempel kan thallium-(III)-saltetluftoksyderes til å gi thallium-(III)-oksyd som kan oppløses i salpetersyre .unde"r dannelse av thallium-(III)-nitrat og så-, ledes erholdt thallium-(III)-nitrat kan omsettes med enearyl-karboksylsyre, eksempelvis benzosyre til å gi det ovenfor' beskrevne aryl thallium-(III)-karboksylat.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til de etterfølgende eksempler. I eksemplene ble graden av reduksjonen av thallium-(III)-ion bestemt ved jodometrisk titrering og bestemmelsen av epoksydet ble utført gasskromatografisk under anvendelse av "Porapak' Q", "Carbowax" eller Silar", avhengig av produktene..

Eksempel 1

En o.lM oppløsning av thallium-(III)-acetat i. en blanding av

90 volum-% tetrahydrofuran og 10volum-% vann ble tilsatt benzosyre som var inneholdt i et glass reaksjonsrør til å gi en klar gylden brun oppløsning, molforholdet mellom benzosyre og thallium-(Ill)-acetat var 1:0,1. Røret vår forsynt med en kork gjennom hvilket.førte et kapilarrør som utstrakk seg halvveis ned i røret. Røret ble deretter innført i et trykkar og etter evakuering av

2 tilstedeværende luft ble karet satt under et trykk på 7 kp/cm med etylen. Etter rotering av reaksjonskaret i et oljebad ved 60°C i 30 min ble det avkjølt og trykket avlastet og den frem-deles klare væsken fjernet fra røret. Analyse av oksydatet ved hjelp av gasskromatografi ved anvendelse av "Porapak Q"

kolonne viste at det inneholdt etylenoksyd i en mengde tilsvarende et utbytte på 89%, regnet på omsatt thallium-(III)-karboksylat. Iodometrisk titrering viste at ca 36% av thallium-(III) var redusert til thallium-(I)-tilstanden. Selektiviteten for acetaldehyd var kun 9%.

Eksempel 2

Ved å følge fremgangsmåten og under anvendelse av apparatet beskrevet i eksempel 1 ble etylen erstattet med propylen. Ved slutten av 30 min reaksjonsperioden ble oksydatet analysert, og det ble funnet at propylenoksyd var erholdt i en mengde tilsvarende et utbytte på 60%, regnet på omsatt thallium-(III)-karboksylat bestemt ved iodometrisk titrering, hvilket indikerte at ca 70% av thallium-(III)-ionene var redusert til thallium--(III)-tilstanden. Acetonselektiviteten var 19%.

Eksempel 3

Eksempel 2 ble gjentatt bortsett f.ra at molforholdet mellom benzosyre og thallium-(III)-acetat var o,5:0,l.. Analyse viste at ca 40% av thallium-(III)-ionene var reusert til thallium-(I)-tilstanden, og at utbyttet av propylenoksyd, regnet på om satte thall ium—(III)—karboksylat var 42%, acetonselektiviteten var 17%.

Eksempel 4

Eksempel 2 ble gjentatt bortsett fra at molforholdet mellom benzosyre og thallium-(III)-acetat var 0,75:o,25 og at opp-, løsningsmiddelet bestod av en blanding av 70 volum-% tetra-hydrofurna, 2 0 volum-% vann og 10 volum-% eddiksyre. Analyse viste at ca 80% av thallium-(III)-ionene var redusert og at utbyttet av propylenoksyd, regnet på omsatt karboksylat var 35%, acetonselektiviteten var 29%.

Eksempel 5

.Eksempel 3 ble gjentatt, bortsett fra at benzosyren var erstattet med en ekvimolar mengde eddiksyre. Analyse av oksydat viste at 54% av thallium-(III)-ionene var redusert til thallium-(I)-tilstanden og at propylenoksyd var erholdt i en mengde tilsvarende et utbytte på 28%, regnet på omsatt thallium-(III)-karboksylat, og med. en acetonselektivitet på 17%.

Eksempel 6

Eksempel 1 ble gjentatt, bortsett fra at benzosyre ble erstattet med en ekvimolar mengde eddiksyre. Det ble funnet at kun 11% av thallium-(III)-ionene var redusert til thallium-(III)-tilstanden og at utbyttet av propylenoksyd, regnet på omsatt thallium-(III)-karboksylat var kun 7,2%, acetaldhydselektiviteten var o,l%.

Eksempel 7

En 0,IM oppløsning av thallium-(III)^acetat i en blanding av 90 volum-% tetrahydrofuran og 10 volum-% vann ble blandet med 4-nitrobenzosyre i molforholdet 4-nitrobenzosyre:thallium-(Ill)-acetat på 1:0,1, slik som beskrevet i eksempel 1. Reaksjonskaret ble satt under trykk til 7kp/cm 2med etylen og etter en reaksjonstid på 30 min ved 60°C ble reaksjonsblandingen avkjølt og analysert som beskrevet i eksempel 1. Det ble funnet at ca 30% av thallium-(III)-ionene var redusert og at utbyttet av' etylenoksyd var 37% regnet på omsatt thallium-(III)-karboksylat og acealdhydselektivitéten var 7%.

Eksempel 8

Eksempel 7 ble gjentatt bortsett frå at 4-nitrobenzosyre ble erstattet med'en ekvimolar mengde o-toluensyre., Analyse viste at 23% av thallium-(III)-ionene var redusert, og at utbyttet av etylenoksyd var 82%, regnet på omsatt thallium-(III)-karboksylat , acetaldhydselekti.viteten var 11%.

Eksempel 9

Eksempel 7 ble gjentatt bortsett fra at 4-nitrobenzosyre ble erstattet med en ekvimolar mengde benzensulfonsyre. Det ble funnet at 96% av thallium-(III)-ionene var redusert, og at kun spor av etylenoksyd var formet, acetaldehydselektiviteten var 18,8%.

Eksempel 10

Eksempel 7 ble gjentatt bortsett fra at 4-nitrobenzosyre var erstattet med en ekvimolar mengde tioeddiksyre.. Analyse viste at thallium-(III)-ioner ikke var redusert og at intet etylenoksyd' var dannet.

Eksempel 11

Eksempel 7 ble gjentatt.bortsett fra at 4-nitrobenzosyre var erstattet med en ekvimolar mengde p-toluensyre og det ble erholdt et oksydat hvor 29% av thallium-(III)-ionene var redusert og etylenoksyd var dannet i. en mengde tilsvarende et utbytte på

81%, regnet på omsatt thallium-(III)-karboksylat, acetaldhydselektiviteten var 14%.

Eksempel 12

Eksempel 7 ble gjentatt bortsett fra at 4-nitorbenzosyre var erstattet med den ekvimolar mengde ftalsyre og 58% av thallium-(III)-ionene var redusert og etylen var erholdt i. et utbytte på 11,5%, regnet på omsatt thallium-(III)-karboksylat, acetaldhydselektiviteten var 15%.

Eksempel 13

Ved å anvende fremgangsmåten beskrevet i eksmplene 1 og 7 ble

o,lM oppløsning av thallium-(III)-acetat i en blanding av 90 , volum-% tetrahydrbfuran og 10 volum-% vann blandet med benzosyre i molforholdet benzosyre:thallium-(III)-acetat på 1:0,1. Reaksjonskaret ble satt under trykk på 7kp/cm 2med cis-buten-2

og reaksjonen ble utført i 30 min ved 60°C. Utbyttet av oksydet var 11,9%, regnet på tilsatt thallium-(III)-karboksylat og 10,2% var i formet cis-buten-2 oksyd og 1,7% var i formen trans-buten-2 oksyd.

Eksempel 14

Når eksempel 13 ble gjentatt men hvor benzosyren var erstattet med den ekvimolare mengde eddiksyre ble det ikke erholdte noe oksyd.

Eksempel 15.

Eksempel 13 ble gjentatt bortsett fra at réaksjonstiden ble for-lenget til 60 .min. Oksydutbyttet var ±5,6% regnet på tilsatt thallium-(III)-karboksylat og 12% var cis-buten-2 oksyd og 3,6% trans-buten-2 oksyd.

Eksem pel 16

Eksemplene 13, 14.og 15 ble gjentatt bortsett fra at cis-buten-2 ble erstattet med trans-buten-2. Når edikksyre ble anvendt som i eksempel. 14 ble det ikke erholdt noe oksyd. Imidlertid når benzosyre ble anvendt slik som i eksemplene 13 og 15 ble der holdt 19,8% oksyd etter, en reaksjonstid-på 30 min (14,2'% trans-buten-2 oksyd og 5,6% cis-buten-2 oksyd) og 24,4% oksyd.ble erholdt etter en reaksjon tid på 60 min (18,5% trans-buten-2 oksyd og 5,9%cis-buten-2 oksyd).

I de foregående eksempler ble thallium-(III)-karboksylat dannet in situ.ved tilsetning av en arylkarboksylsyre til thallium-(III)-acetat. Imidlertid kan thallium-(III)-karboksylat forfremstilles i henhold til oppfinnelsen Og de etterfølgende eksempler viser fremstilling av ren thallium-(III)-benzoat, i henhold til oppfinnelsen ..

Eksempel 17

Thallium-(III)-nitrat (85,44g) ble oppløst i 200 ml metylalkohpl og 70,44 g benzosyre ble oppløst i 200 ml metylalkohol. Benzo-syreoppløsningen ble langsomt tilsatt thallium-(III)-nitrat-oppløsning under omrøring. Oppløsningen ble turbid og fikk en mørke brun farge. Etter 15-20 min omrøring av oppløsningen ble denne klar og hadde en svak gul farge . Oppløsningen fikk henstå i 10-15 min og 400 ml vann ble tilsatt under omrøring, og omrøringen fortsatte inntil krystallene begynte å danne seg. Oppløsningen ble turbid under vanntilsetning men ble igjen klar under henstand. Når krystalldannelsé begynte ble omrøringen stoppet og oppløsningen fikk henstå inntil ingen flere krystaller ble dannet (ca 3 timer). krystallene ble separert ved vakuumfiltrering og 40 ml vann ble tilsatt filtratet under omrøring inntil.krystaller igjen ble dannet, hvilket skjedde nesten umidelbart ved vann.tilsetningen. De ytterligere dannede krystaller fikk henstå for vekst mens oppløsningen' ble satt til side og krystallene ble deretter fjernet ved vakuumfiltrering. Det første utbyttet av .krystaller utgjorde 31,2 g og det andre utbyttet var-57,8' g (totalt utbytte 82%).'Krystallene ble innført, i en vakuumdesikator inneholdende. "Drierite". Krystallene hadde et smeltepunkt på 198°C - 2°. De er noe oppløslige i benzen og metanol, lett oppløslig i aceton, metyletylketon og tétrahydrofuran og uoppløslig i vann og karbontetraklorid. Det infrarøde spektra for thallium-(III)-benzoat er vist i den vedlagte tegning;

Eksempel 18

Heksen-1 ble oppvarmet til 60°C i eh IM oppløsning i 90% tetrahydrofuran og 10% vann med 1,2M thallium-(III)-benzoat kan være fremstillt som i eksempel 17, og 0,5M fri benzosyre og det ble erholdt 40,5% 1,2 epoksyd og 5,7% 2-heksanon i løpet av 30 min dg 48% epoksyd og 7% keton i 60 min, regnet på tilsatt benzoat. Ingen betydlig dannelse av biprodukter kunne påvises.

Eksempel 19

Ved anvendelse av.thallium-(III)-benzoat, fremstilt i henhold til eksempel 17 ble cykloheksen omsatt méd thallium-(III)-benzoat i nærvær av fri benzosyre (molforhold cykolheksen:benzoat:benzosyre var 1:0,2:1), benzosyren var til stede som en IM oppløsning i 9.0% dioksan og .10% vann. Reaksjonen ble utført i 30 min ved 20°C etterfulgt av 30 min ved 60°c. Analyse av oksydatet viste at 48% av thallium-(III)-ionene var redusert og utbyttet av oksydasjonsproduktene var .90% regnet på omsatte thallium-(III)-karboksylat. Oksydasjonsprodukt bestod.av 31% cykloheksenoksyd og 69% cyklopentenkarboksaldehyd, idet det sistnevnte forbindelse oppstod som følge av. omforming av karbonskjelettet.

E ksempel 2 0

Eksempel 19 ble gjentatt bortsett fra at det ikke ble tilsatt fri. benzosyre til reaksjonsblandingen. Analyse viste at 32% av thallium-(III)-ionene var redusert og utbyttet av produktene var 40%. I dette tilfelle utgjorde cykolheksen ca 35% av det dannede kombinerte oksyd og aldehyd.

Eksempel 21

Eksempel 19 ble gjentatt bortsett fra at vann ble utelatt og at oppløsningsmiddelet således kunne være dioksan, liten eller ingen reaksjon fant sted.

Eksempel 22

I en serie forsøk innbefattende fremstilling av etylenoksyd og under anvendelse av fremgangsmåten beskrevet i eksempel 1 med etylen ved et trykk pa 14 kp/cm 2og reaksjonene ble utført ved 60 C i 30 min, operasjonen ble utført under anvendelse av tetrahydrofuran i nærvær og' fravær av vann og med tilsatt benzosyre eller eddiksyre (molforholdet av syre satt til thallium-(III)-benzoat var ca 1:1). I dette tilfelle hvor benzosyre vår tilsatt og oppløsningsmiddelblandingen var 90% tetrahydrofuran og 10% vann var utbyttet av etylenoksyd 25%, men når vann .var utelatt var utbyttet av etylenoksyd kun 0,4%. Når eddiksyre var tilsatt istedenfor benzosyre i et system inneholdende 90% tetrahydrofuran og 10% vann var utbyttet av etylenoksyd 15%, men når vannet ble utelatt ble det kun erholdt spor av etylenoksyd . Utbyttene var. bassert påtilsatt thallium-(III)-karboksylat.

Oppfinnelsen omfatter også thallium-(III)-benzoat .

Claims (4)

1,. Fremgangsmåte ved oksydering av et olefin,karakterisert vedat olefinet oksyderes' ved hjelp av et aryl thallium-(III)-karboksylat i nærvær av et inert polart organisk oppløsningsmiddel for karboksylatet og i nærvær av vann til å gi et epoksyd av olefinet.. 2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert

ved at det som olefin anvendes etylen.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1karakterisertved at det som olefin anvendes propylen.

4. Fremgangsmåte, ifølge krav 1karakterisertved at det anvendte karboksylat er thallium-(III)-benzoat..