NO771027L - - Google Patents

Description

For aerosoler beregnet drivmiddel- og dispenseringsenhet.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en for aerosoler beregnet drivmiddel- og dispenseringsenhet.

For aerosoler med medisinsk anvendelse stiller man spesielle krav hva angår sprayegenskaper. Dette gjelder spesielt slike aerosoler som anvendes for behandling av forskjellige sykdomstilstander i luftveiene. Ettersom det oftest gjelder å administrere meget potente legemidler, må doserings-nøyaktigheten for de aktuelle aerosoler være stor. Aerosolens sprayegenskaper må være konstante og reproduserbare i løpet av hele den tid som aerosolen anvendes. Aerosoler for medisinsk anvendelse må gi et veldefinert og reproduserbart trykk i hver "puff", samt reproduserbar partikkelfordeling.

For behandling av visse sykdomstilstander i luftveiene er det videre nødvendig at man kan utvikle en aerosol med en viss egnet partikkelstørrelse. For store partikkel-størrelser har tendens til å deponeres for høyt opp i luftveiene .

For medisinsk bruk anvender man derfor ofte aerosoler med en doserende enhet som dispenserer det flytende drivmidlet i hvilket den aktive komponent enten er oppløst eller suspendert. Som drivmiddel har forskjellige typer av halogenerte hydrokarboner med forskjellige betegnelser, f.eks. "Freon R" kommet til stor anvendelse. Disse stoffer har passende fysikalsk-kjemiske egenskaper for å anvendes som drivmidler. Ved romtemperatur og under middels trykk, dvs. 3-5 bar, er de væsker som lett lar seg dispensere med stor nøyaktighet.. De har tidligere vært ansett for å ha lav toksi- sitet og de har fått en meget stor anvendelse som drivmidler i forskjellige typer av aerosoler. I de senere år har man dog begynt å trekke i tvil atoksiteten hos de halogenerte hydrokarbonene i disse drivmidler, og også anbefalt at en-kelte av dem ikke benyttes i medisinske aerosoler. Halogenerte hydrokarboner av typen "Freon " anses videre å bidra til nedbrytning av det osonsjikt som omgir jorden og beskyt-ter denne mot ultrafiolett stråling.

Et annet kjent drivmiddel for aerosoler er karbondioksyd. Karbondioksyd har imidlertid hittil vært ber nyttet spesielt i såkalte "våte aerosoler" for husholdnings-og vekstbeskyttelsesbruk, hvorved man benytter seg av et opp-løsningsmiddel som på egnet måte mettes med karbondioksyd. Ved anvendelse av en slik aerosol synker karbon-dioksydtrykket, alt ettersom aerosolen forbrukes, fordi man ikke kan oppløse tilstrekkelige mengder karbondioksyd i oppløsningsmidlet, hvilket innebærer at sprayegenskapené suksessivt forringes når drivmidlet karbondioksyd forbrukes og også kan ta slutt før aerosolen er helt oppbrukt. Ettersom sprayegenskapené således ikke er konstante og reproduserbare når trykket i hvert "puff"

suksessivt vil avta i løpet av forpakningens brukstid, er denne type spray ikke egnet for anvendelse til medisinsk bruk.

For aerosoler beregnet for medisinsk bruk er det viktig å finne alternative drivmidler og tekniske løs-ninger som gir en eksakt dosering av det farmakologisk aktive stoff, samtidig som det blir mulig å anvende drivmidler som er frie for de ulemper som tilskrives de nå mest benyttede drivmidlene,

Foreliggende oppfinnelse angår karbondioksyddrevne endose-aerosoler beregnet for inhalering gjennom et inhaleringsmunnstykke av farmakologisk aktive stoffer og spesielt beregnet for medisinsk anvendelse. Aerosolanordningene ifølge foreliggende oppfinnelse er utformet slik at doser av det aktive stoff er innelukket i endosebeholdere. Disse endosebeholdere kan inneholde det aktive stoff i pulverform eller i oppløsning. Ifølge oppfinnelsen anvendes flytende karbondioksyd som drivmiddel i aerosolanordningene. Naturligvis kan dog også konvensjonelle drivmidler , slik som flytende "Freoner", benyttes.

Ifølge oppfinnelsen er enhetsdosene av det aktive stoff - disse enhetsdoser kan foreligge i pulverform eller i oppløsning - forpakningsmessig atskilte fra drivmidlet frem til.det øyeblikk når drivmiddel og aktivt stoff blandes. Denne utformning er spesielt fordelaktig ettersom på denne måte unngår ulempene hva angår problemet med å oppnå et reproduserbart trykk, og dermed reproduserbar mengde dosert stoff, hvilke ulemper gjelder for konvensjonelle aerosolinnretninger der det aktive stoff er oppløst eller suspendert i drivmidlet. Utformingen er videre fordelaktig ettersom eventuelle lekkasjer i drivmiddelenheten ikke på-virker dosenøyaktigheten når drivmidlet dispenseres umiddelbart før aerosolens anvendelse og adskilt fra det aktive stoff.

Foreliggende oppfinnelse skal beskrives

nærmere under henvisning til tegningene, hvor :

Fig. 1 viser et snitt gjennom en karbon-dioksyddreyet aerosolanordning som er beregnet for administrering a<y>enhetsdoser av en oppløsning av det aktive stoff;

fig. 2 viser et snitt gjennom en karbondioksyddrevet aerosolanordning som er beregnet for administrering av en enhetsdose av det aktive stoff, hvorved en-hetsdosen av det aktive stoff foreligger i pulverform;

fig. 3 viser et snitt gjennom en modifisert aerosolanordning av den type som er beskrevet i fig.l, der utløsning a<y>aerosolen tilveiebringes ved hjelp av et hev-stangsystem som kan påvirkes av trykkendring i inhaleringsmunnstykket som tilveiebringes ved en dyp innånding;

fig. 4 viser et snitt gjennom en modifisert aerosolanordning av den type som beskrives i fig. 2, der ut-løsning av aerosolen tilveiebringes ved hjelp av et hevstang-system som kan påvirkes av trykkendring i inhaleringsmunnstykket som tilveiebringes ved en dyp innånding.

A. Karbondioksyddrevet aeros olanordning for oppløsning (f ig. 1) Aerosolanordningen består av tre hoveddeler:

1) En forrådsdel for drivmidlet, flytende karbondioksyd,

2) En drivmiddeldispenseringsenhet dimensjonert for dispensering av flytende karbondioksyd,3) Et inhaleringsmunnstykke inneholdende et sprayhode for utvikling av aerosoler samt en beholder for en enhetsdose av det aktive stoff i oppløsning.

Nedenfor sammenstilles detaljene ifølge fig. 1 på den karbondioksyddrevne aerosolanordning for opp-løsning:

1. Beskyttelseshylse for drivmiddelbeholder

2. Drivmiddelbeholder for flytende karbondioksyd

3. O-ring

4. O-ring

5. O-ring

6. Verktøy for perforering av membranen i drivmiddelbeholder

7. Skrue for sperrebrikke

8. Sperrebrikke

9. Dispenseringsenhet

10. O-ring

11. Sperreplate for O-ring

12. O-ring

• 1.3, Aystandsring i doseringskammer

14. Ring

15..Ring

16. Ventilstav

17. Doseringskammer

18. O-ring

19. Sperreplate for O-ring

20. Fjær

21. O-ring

22. Avledningsrør for gassformig karbondioksyd

23. Inhaleringsmunnstykke

24. Kapillarrør

25. Beskyttelseshylse for dosebeholder

26. Dosebeholder

27. Styreorgan for avledningsrør 22

35. Øvre kammer i drivmiddeldispenseringsenhet

36. Første kapillarrør i ventilstaven

37. Andre kapillarrør i ventilstaven

38. Stoppeklakk.

Drivmiddelbeholderen (2) for flytende karbon dioksyd er plasert i en beskyttelseshylse (1). Drivmiddelbeholderen er utført i ett materiale, f.eks. stål, som er egnet med hensyn til det høye trykk som kreves for oppvevaring av karbondioksyd i flytende form. Ved drivmiddelbeholderens (2) munning er det to Omringer (3 og 4) som tilveiebringer tetning mellom drivmiddeldispenseringsenheten og karbondioksyd-beholderens (2) hals. Drivmiddelbeholiderens munning er sluttet med en membran, som kan perforeres med et bevegelig verktøy (6)-, f.eks. en nål, som er festet i dispenseringsenheten. En

ytterligere O-ring (5). gir tetning ved innfestingen av per-foreringsverktøyet (6) i dispenseringsenheten. En brikke (11) holder Omringen (5). på plass. Verktøyet (6) er enten forsynt med en skrueanordning eller med en vektstanganordning for å muliggjøre penetrasjon av membranen. Verktøyet (6) kan også anvendes som tetning mot membranen når aerosolanordningen ikke

er i anvendelse,

Drivmiddeldispenseringsenheten består av et øvre kammer (35) i direkte forbindelse med drivmiddelbeholderen (2J samt av et nedre rom bestående av et doseringskammer (17) hvorved i kammeret (35) og doseringskammeret (17) en ventilstav (16) er forskyvbart frem og tilbakegående anordnet langs sin lengdeakse.. Doseringskammeret utgjøres av rommet mellom

v

ventilstaven (16) og veggene i det nedre rom i dispenseringsenheten,

Volumet av doseringskammeret (17) bestemmes

av og kan varieres med en avstandsring (13), eksempelvis ved hensiktsmessig valg av av avstandsringens (13) indre diameter.

Ventilstaven (16), som er forskyvbart frem og tilbakegående anordnet langs sin lengdeakse i doseringskammeret (17), inneholder et første kapillærrør (36) med sin ene åpning mot dispenseringsenhetens øvre kammer (35) og sin andre åpning på siden av ventilstavens øvre del. Ventilstaven (16) inneholder også et andre kapillærrør (37) med sin ene åpning på siden av ventilstavens nedre del og sin andre åpning mot et drivgassavledningsrør (22). Ventilstaven (16) er anordnet slik at den eksempelvis via en fjær (20) tilbakeføres til sitt første leie ved hvilket doseringskammeret (17) bringes i forbindelse med drivmiddelbeholderen .

Drivgassavledningsrøret (22) munner i et

et inhaleringsmunnstykke (23) som også inneholder en endosebeholder (26) for en enhetsdose av det aktive stoff i oppløs-ning. Det er hensiktsmessig å la drivgassavledningsrøet (22) munne ovenfor et kapillærrør (24) i endosebeholderen som står i direkte forbindelse med oppløsningen i endosebeholderen.

Når ventilstaven (16) befinner seg i det

leie som vises i fig. 1, fylles dosekammeret (17) med flytende karbondioksydr Dosekammerets (17) volum kan lett varieres ved å bytte ut avstandsringen (13). Når ventilstaven (16)

føres oppover stenges forbindelsen via det første kapillærrør (36) mellom forrådsdelen med flytende karbondioksyd og dosekammeret (17), hvoretter det andre kapillærrøret(37) i ventilstaven (16) åpner forbindelsen mellom doseringskammeret (17)

for flytende karbondioksyd og avledningsrøret (22) til inhaleringsmunnstykket (23), Den flytende karbondioksyd går derved over i gassform og ruser med høy hastighet gjennom av-ledningsrøret (22). Inhaleringsmunnstykket (23) er forsynt med et kapillærrør (24) som er nedsenket i en beholder (26)

med akti<y>komponent i oppløsning. Den gassformige karbondioksyd blåses over kapillærrørets f24) øvre del, hvorved en fin aerosol utvikles. Kapillærrøret (24) er justerbart i forhold til avledniflgsrøret(22) for oppnåelse av optimale spray-betingelser. Inhaleringsmunnstykket kan i bakre del være forsynt med hull for å lette åndingen gjennom munnstykket. Etter at aerosolanordningen er benyttet, går ventilstaven (16) automatisk ved hjelp av fjæren (20) tilbake til utgangsstilling

. (se fig. 1), hvorved dosekammeret pånytt fylles med flytende karbondioksyd. Aerosolanordningen gir en tilfredstillende dosenøyaktighet sålenge flytende karbondioksyd kan dispen-

seres fra beholderen (2) .

Ettersom flytende karbondioksyd ved romtemperatur befinner seg under et trykk på ca. 50 bar, må aerosolanordningen forsynes med en sikkerhetsanordning som umulig-gjør at beskyttelseshyIsen (1) fjernes så lenge karbondioksyd under trykk finnes i drivmiddelbeholderen (2). Beskyttelses-hylsens (1) nedre kant kan derfor være tannet og hylsen, når aerosolanordningen anvendes, fastlåst ved hjelp av en sperre- 1

brikke (8). Ved bytte av drivmiddelbeholder (2) må i dette tilfelle en skrue (7) med O-ring (10) skrues ut før hylsen (1) kan fjernes fra doseringsenheten. Et eventuelt over-trykk i drivmiddelbeholderen (2) vil derved elimineres før hylsen (1)_ kan fjernes.

Den drivmiddels- og dispenseringsenhet som er beskrevet i fig. 1 utgjør et ytterligere trekk ved foreliggende oppfinnelse. Den egner seg meget godt for anvendelse i konvensjonelle aerosolanordninger, hvorved også andre drivmidler enn flytende karbondioksyd kan anvendes. Ventilstavens nedre del kan da forsynes med en kobling som kan gjenges

i aerosolbeholderen, hvorved en ventil i beholderen åpnes.

I hvert tilfelle når man setter aerosolanordningen i funksjon, tilfører man også samtidig en viss bestemt mengde drivmiddel i form av flytende karbondioksyd, som forgasses og øker driv-middelreserven. Med denne fremgangsmåte kan altså aerosolanordningen tømmes mer fullstendig for sitt innhold.

B. Karbondi oks yd- dre vet aerosolanordning for pulver ( fig. 2)

Forrådsenheten for flytende karbondioksyd og drivmiddeldispeneringsenheten er den samme som i foregående beskrivelse A, mens den del som besørger administrering av aktivt stoff er utformet forskjellig.

Nedenfor sammenstilles detaljene ifølge fig. 2 på den karbondioksyddrevne aerosolanordning for pulver:

1. Beskyttelseshylse fir drivmiddelbeholder

2. Drivmiddelbeholder for flytende karbondioksyd.

3. O-ring

4. O-ring

5. O-ring

6. Verktøy for perforering av membran i drivmiddelbeholder

7. Skrue for sperrebrikke

8. Sperrebrikke

9. Dispenseringsenhet

10. O-ring

11. Sperreplate for O-ring

12. O-ring

13. Avstandsring i doseringskammer

I

14. Ring

15. Ring

16. Ventilstav

17. Doseringskammer

18. O-ring

19. Sperreplate for O-ring

20. Fjær

21. O-ring

22. Avledningsrør for gassformet karbondioksyd

23. Inhaleringsmunnstykke

25, Beskyttelseshylse for dosebeholder

26. Dosebeholder

2 7. Styreorgan for avledningsrør 22

31, Halvsfærisk legeme for oppdeling av eventuelt partikkel-3ggr§gat

35, Øvre kammer i driymiddeldispenseringsenhet 36, Første kapillærrør i ventilstaven

37, Andre kapillærrør i ventilstaven

38, Stoppeklakk

Det andre kapillærrøret (37). i ventilstaven (16) er anordnet slik at det munner ut i et avledningsrør (22) som igjen munner i en endosebeholder (26) inneholdende det aktive stoff i fast form, men mikronisert til egnet partikkel-størrelse, Endosebeholderen (26) er anordnet i en beskyttelseshylse (25) som kan tilsluttes til avledningsrøret (22). Fra endosebeholderen (26) er avledningsrøret 22) anordnet til å lede blandingen av drivgass og aktivt stoff som oppnås i endosebeholderen (26) til inhaleringsmunnstykket (23), der en aerosol utvikles. For å bryte opp eventulle aggregater i det mikroniserte stoff, kan det-i avledningsrørets forlengelse anbringes et legeme (31) beregnet for nedbrytning av slike aggregater. Legemet (31) kan eksempelvis ha en halvsfærisk form med den sfæriske delen rettet mot avledningsrørets (22) munning i inhaleringsmunnstykket. Inhaleringsmunnstykket kan i bakre delen være forsynt med hull for å lette åndingen gjennom munnstykket.

Når den gassformige karbondioksyd forlater doseringskammeret (17) passererer den således gjennom avled-

)

ningsrøret (22) og blåser ned i en dosebeholder (26). Når den gassformige karbondioksyd med høy hastighet passerer gjennom avledningsrøret (22) ut i dosebeholderen (26) rives det mikroniserte stoff med og føres via avledningsrøret (22) til inhaleringsmunnstykket (23) der en aerosol dannes.

Aerosolanordningen lades enten med en

kapsel med helt åpen overdel eller med helt dekket overdel,

som før anvendelsen perforeres. Aerosolanordningen lades

enten med en dosebeholder (kapsel) ad gangen eller kapslene plaseres i et "patronbånd" eller et "karusellhjul", som kan lette kapslenes plasering i operativ stilling.

De karbondioksyddrevne aerosolanordninger

som er beskrevet i A og B ovenfor, kan modifiseres slik at de utløses gjennom ånding slik som angitt i det nedenstående .

C. Åndningsutløst karbondioksyddrevet aerosolanordning for oppløsning (f ig. 3)

Ettersom visse pasienter har vanskelig for

å utløse aerosolen i riktig fase av innåndingen, oppnås også meget varierende resultater fra behandling av visse sykdomstilstander med aerosoler. Det er derfor ønskelig i visse til-feller å ha en aerosolanordning som automatisk utløses i

riktig fase av innåndingssyklen. Prinsippet for en slik åndningsutløst aerosolanordning fremgår av fig. 3. Enheten

for flytende karbondioksyd er identisk med den som er beskrevet i fig, 1, Det samme gjelder utviklingen av aerosolen med,

sprayenheten, Nedenfor sammenstilles detaljene ifølge fig. 3

. på den åndningsutløste karbondioksyddrevne aerosolanordning

for oppløsning :

1. Beskyttelseshylse for drivmiddelbeholder

2. Drivmiddelbeholder for flytende karbondioksyd

3. O-ring

4. O-ring

5. O-ring

6. Verktøy for perforering av membran i drivmiddelbeholder

7. Skrue for sperrebrikke

8. Sperrebrikke

9. Dispenseringsenhet

10. O-ring

I

11. Sperreplate for O-ring

12. O-ring

13. Avstandsring i doseringskammer

14. Ring

15. Ring

16. Ventilstav

17. Doseringskammer

18. O-ring

19. Sperreplate for O-ring

20. Fjær

21. O-ring

22. Avledningsrør for gassformig karbondioksyd

23. Inhaleringsmunnstykke

24. Kapillærrør

25. Beskyttelseshylse for dosebeholdere

26. Dosebeholder

27. Styreorgan for avledningsrør og hevstang

28. Hevstang for utløsningsmekanisme

29. Stoppeklakk

30. Hevstang for utløsningsmekanisme

„ 32, Sperreklakk

33, Sperreplate for O-ring

34, Stempel

35, Øvre kammer i drivmiddeldispenseringsenhet 36, Første kapillærrør i ventilstaven

37, Andre kapillærrør i ventilstaven

Doseringsenheten fungerer på følgende måte:

Ventilstaven (16) fikseres i ladningsleie

ved hjelp av en første hevstang (28) som er forskyvbart fik-

#rt til drivmiddeldispenseringsenheten og som i sin ene ende er ansluttet til ventilstavens (16) nedre ende, og i sin annen ende via en sperreklakk (32) er forbundet med sperreklakken på en annen hevstang (30). Hevstangen (30) er leddbart festet

til avledningsrøret (22) og er med sin andre ende forbundet med

et bevegelig stempel (34) anordnet i inhaleringsmunnstykket

(23), Ved bruk av aerosolanordningen påvirkes stem<p>let (31)

av det undertrykk som dannes i inhaleringsmunnstykket (23) ved innånding, hvorved den til stemplet (34) forbundene hevstang (30)

påvirkes slik at dens sperreklakk slipper grepet ora sperreklakken (32) på den andre hevstangen (28). Dervéd holdes ventilstaven (16) ikke lenger i ladningsleie av hevstangen (28) , men skyves nedover under innvirkning av trykket fra

karbondioksydet i drivmiddeldispenseringsenheten og fjæren

(20), hvorved forbindelsen via ventilstavens (16) første kapillærrør (36) og det øvre kammer (35) i drivmiddeldispenseringsenheten, brytes og forbindelsen via ventilstavens (16) andre kapillærrør (37) og avledningsrøret (22) åpnes. -Herved vil karbondioksyd strømme gjennom avledningsrøret (22) til inhaleringsmunnstykket (2 3) og på samme måte som beskrevet under B ovenfor utvikle en aerosol av det aktive stoff i endosebeholderen (26) i inhaleringsmunnstykket.. Inhaleringsmunnstykket kan i bakre del være forsynt med hull for å lette åndingen gjennom munnstykket.

D. Åndningsutløst karbondioksyddrevet aerosolanordning for pulver ( fig. 4)

Denne aerosolanordning fungerer på eksakt samme måte som beskrevet for fig. 3, med unntagelse av at aerosolanordningen utnytter fast stoff i mikronisert form i stedet for aktivt Stoff i oppløsning. • Nedenfor angis detaljene for den åndnings-utløste karbondioksyddrevne aerosolanordningen for pulver ifølge fig. 4:

1. Beskyttelseshylse for drivmiddelbeholdere

2. Drivmiddelbeholder for flytende karbondioksyd

3. O-ring

4. O-ring

5. O-ring

6. Verktøy for perforering av membran i drivmiddelbeholder

7. Skrue for sperrebrikke

8. Sperrebrikke

9. Dispenseringsenhet

10. O-ring

11. Sperreplate for O-ring

12. O-ring

13. Avstandsring i doseringskammer

14. Ring

15. Ring

16. Ventilstav

1?. Doseringskammer

18. O-ring

19. Sperreplate for O-ring

20. Fjær

21. O-ring

22. Avledningsrør for gassformig karbondioksyd

23. Inhaleringsmunnstykke

25. Beskyttelseshylse for dosebeholder

26. Dosebeholder

27. Styreorgan for avledningsrør og hevstang

28. Hevstang for utløsningsmekanisme

29. Stoppeklakk

30. Hevstang for utløsningsmekanisme

31. Halvsfærisk legeme for nedbrytning av eventuelle partikkelaggregater

32. Sperreklakk

33. Sperreplate for O-ring

34. Stempel

35. Øvre kammer i drivmiddeldispenseringsenhet

36. Første kapillærrør i ventilstaven

37. Andre kapillærrør i ventilstaven

Fig. 4 viser ventilstaven i ladningsleie.

Ventilstaven er festet i denne stilling ved hjelp av de to hevstengene (28 og 30). I denne stilling fylles dosekammeret (17) med flytende karbondioksyd. Inhaleringsmunnstykket (23)

plaseres mellom leppene og ved et dypt åndedrag beveger stemplet (34) seg mot høyre på figuren, hvorved en til stemplet

(34) forbundet hevstang (30) påvirkes slik at dens sperreklakk slipper grepet om sperreklakken (32) på den andre hevstang (28). Ventilstaven (16) frigjøres derved og under innvirkning av trykket fra karbondioksydet i drivmiddeldispenseringsenheten og fjæren (20) skyves ventilstaven nedover, hvorved forbindelsen via ventilstavens (16) øvre kapillærrør (36) og det øvre kammer (35) i drivmiddeldispenseringsenheten

brytes. Deretter åpnes forbidnelsen via ventilstavens (16) nedre kapillærrør (37) mellom dosekammeret (17) og avlednings-røret (22) til dosebeholderen (26) i beskyttelseshyIsen for

dosebeholderen (25), hvorved karbondioksyd rives med det mikroniserte aktive stoff og fører via avledningsrøret (22) til inhaleringsmunnstykket (23). For oppbyting av eventuelle partikkelaggregater kan det i avledningsrørets (22) forlengelse plaseres et legeme (31) som skal nedbryte slike aggregater. Inhaleringsmunnstykket kan i bakre del være forsynt med hull for å lette åndingen gjennom munnstykket.

Claims (2)

1. For aerosolanordninger beregnet drivmiddel- og dispenseringsenhet, karakterisert ved at den omfatter en med en perforerbar membran forsynt drivmiddelbeholder (2), en til drivmiddelbeholderen (2) tilsluttet drivmiddeldispenseringsenhet omfattende et øvre kammer (35) i direkte forbindelse med drivmiddelbeholderen (2) samt et nedre rom bestående av et doseringskammer (17), hvorved i kammeret (35) og doseringskammeret (17) en ventilstav (16) er forskyvbart frem-og tilbakegående anordnet langs sin lengdeakse og hvorved ventilstaven (16) inneholder et første kapillærrør (36) med sin ene åpning mot dispenseringsenhetens øvre kammer (3 5) og sin andre åpning på siden av ventilstavens øvre del, samt et andre kapillærrør (37) med sin ene åpning på siden av ventilstavens nedre del og sin andre åpning mot et drivgass-avledningsrør (22) som utgår fra ventilstavens (16) nedre ende, hvorved ventilstaven (16) er anordnet slik at den fra et første leie der det første kapillærrøret (36) står i forbindelse dels med dispenseringsenhetens • øvre kammer (35), dels med doseringskammeret (17), føres til et andre leie der forbindelsen mellom det øvre kammer (35) og doseringskammeret (17) via kapillærrøret (36) brytes og forbindelsen mellom det andre kapillærrøret (37) og doseringskammeret (17) åpnes, og hvorved ventilstaven (16) etter avsluttet dispensering er anordnet til å tilbakeføres til sitt første leie ved hvilket doseringskammeret (17) bringes i forbindelse med drivmiddelbeholderen (2).

2. For aerosoler beregnet drivmiddel- og dispenseringsenhet ifølge krav 1, karakterisert ved at den er anordnet til ved hjelp av en kopling i ventilstavens (16) nedre ende å forbindes med drivmiddelbeholderen i en konvensjo-nell aerosolanordning.