NO770806L - Boeye til fortoeyning av fartoey og ombordtagning av flytende last - Google Patents

Description

Bøye til fortøyning av fartøy og ombordtagning av flytende last

Denne oppfinnelse vedrører et kombinert marint fortøynings-og lastoverføringssystem til bruk f.eks. mellom en supertanker på sjøen og en rørledning som fører til utstyret på land.

Denne oppfinnelse vedrører en forholdsvis stabil flytende rørledning som stiger opp fra sjøbunnen til en stilling vel over skipets skrog. Rørledningen holdes i en forholdsvis, vertikal stilling ved vannets oppdriftskraft og har anledning til å svinge som en værhane. Den vil tilpasse seg alle bevegelser av skipet, men vil begrense dets horisontale bevegelser.

Denne oppfinnelse vedrører også en fremgangsmåte ved å feste toppen av en flytende stigeledning til fortøyningssokkelen. på baugen av skipet ved hjelp av en fortøyningsvinsj som overvin-ner stigeledningens- oppdriftskraft. Forbindelsen eller sammenkoblingen tillater at fluidum kan strømme mellom skipet og stigeledningen mens oppankringsfunksjonen utføres.

Oppfinnelsen vedrører også elementene for svinging eller dreining, såsom strømming gjennom tapper i universalledd, og svi-velkoblinger eller svivelskjøter for store belastninger som har evne til å oppta fortøyningskreftene og til å lede fluidumstrøm-men.

Fremgangsmåten ved dempning av påkjenningene, såsom strekk-kreftene og trykkreftene mellom fortøyningsbelastningene og stigeledningen omfattes av oppfinnelsen.

Fremgangsmåten ved å benytte en ankermatte som kan feste seg selv til bunnen og frigjøre seg fra samme tilbake til flytende tilstand, omfattes også av oppfinnelsen.

Formålet med denne oppfinnelse er å øke evnen til å opere-re under vanskelige sjøforhold, øke arbeidernes sikkerhet, redusere muligheten for spill eller tap, nedsette vedlikeholdsutgif-tene<p>g redusere den tid som trenges til å fortøye og forbinde lasteledningene, redusere avgangstidsperioden, forenkle opera- sjonsredskapet, nedsette kravet til bemanning, redusere operasjons-utgiftene og stort sett dempe eller eliminere problemene som henger sammen med de konvensjonelle systemer.

Et av hovedproblemene som man møter ved operasjoner utenfor havnen idag, er det å koble fortøyningskablene e.l. under gro-ve forhold på sjøen. Den mest vanlige teknikk omfatter at fortøy-ningskablene forbindes med en forholdsvis aktiv ankerbøye. Dette gjøres fra en båt som opptar fortøyningskablene. En mann fra bå-ten border så bøyen og foretar koblingen. Eventuelt må han feste fortøyningskablene eller linene fra skipet til den eller de flytende fortøyningsliner fra bøyen. Sjøen som kan ha en bølgehøyde på 1\ meter eller mer, gjør dette arbeide vanskelig eller umulig. Forsinkelser som forårsakes av været, begrenser produktiviteten og er derfor kostbar. De mest vanlige systemer omfatter flytende slanger som forbinder strømningsledningene på sjøbunnen med skipets lastsrørledninger. Disse slanger håndteres fra båter som bringer dem i nærheten av skipet, hvoretter de løftes ombord ved hjelp av skipskranene. Det er klart at slike operasjoner kan bli farlige i tung sjø. Disse slanger må så for hånd forbindes med rørsystemet ombord. Sådanne operasjoner krever flere manns beset-ning og dessuten båter og tid.

Flytende slanger er meget kostbare og må skiftes hyppig på grunn av de store påkjenninger de er utsatt for som følge av bølgene. Et annet problem med flytende slanger er at de lett kan klemmes fast mellom bøyen og skipet, hvis skipet drives mot bøyen. En sådan fastklemming krever normalt at slangen må skiftes ut og den kan også føre til lekkasjer.

Enkeltbøyefortøyningssystemet er av mange betraktet som det sikreste og mest økonomiske. Dette system har vært i bruk siden 1959 og kalles SPM-systemet (single point mooring).

Elementene i SPM-systemet er en flytende bøye som er forankret i sjøbunnen og tjener som fortøyningsbøye. En rørledning fra anlegg på land ligger på sjøbunnen og er forbundet med en bøyelig slange i området for bøyens anker. Denne strekker seg så opp til overflaten hvor den er festet til flytende slanger som forbindes med skipets lasteledninger. Denne anordning tillater at skipet kan svinge rundt ankeret mens lasten overføres.

Typiske eksempler på teknikkens stand på området kan fin-nes i følgende U.S. patenter.

Ingen av disse patenter beskriver imidlertid en forholdsvis solid, men bøyelig stigeledning som kan brukes til konstruksjons-messig oppankring av fartøyet, mens den utfører funksjonen med overføring av lasten i samme operasjon.

Forskjellig fra eller i motsetning til den teknikk som' for tiden benyttes ved operasjoner av den nevnte art på sjøen, omfat-.ter denne oppfinnelse en spesiell stigeledningskonstruksjon som

er prinsipielt stiv, men som er utstyrt med leddelementer som tillater at den kan bevege seg i alle retninger for tilpasning•til skipets bevegelser. Stigeledningen er konstruert for å oppta for-tøyningskreftene som frembringes av skipet og å presentere en fremgangsmåte for indre føring av last mellom skipet og de andre utstyrsenheter.

Hovedhensikten med denne oppfinnelse er stort sett å tilveiebringe en forenklet fremgangsmåte til fortøyning eller oppankring av supertankere på sjøen i avstand fra land og som kombine-rer fortøyningsprosessen og sammenkoblingen av lastoverføringsrør-systemet i en enkel operasjon og konstruksjon.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en forholdsvis stabil fortøynings- og lastoverføringsbøye som et skip kan festes til og frigjøres fra under vanskelige forhold på sjøén.

Enda en hensikt.med oppfinnelsen er å øke sikkerheten ved reduksjon til minimum av bemanningen som ér nødvendig for håndtering av utstyret. Vedkommende som håndterer utstyret, gjør dette •i mer stabile omgivelser. Ingen blir krevet å oppholde seg i et anråde hvor tungt utstyr er i bevegelse.

Enda en hensikt med oppfinnelsen er å redusere muligheten for lastlekkasjer ved reduksjon av antall bevegelige deler. De elementer som. kreves for fullstendig leddføring, er plassert i områder som ikke kan utsettes for at skipet renner dem ned. Disse deler er altså utført for hardhendt bruk og lang levetid. Hvis bøye- lige slanger i det hele tatt benyttes, er de utsatt for minimale bevegelser. Slangene er da ikke plassert der hvor de kan utsettes for svær bølgevirkning eller hvor skipet kan komme bort i dem.

Enda en hensikt med oppfinnelsen er å redusere vedlikehol-det ved at konstruksjonen gjøres enkel og robust. Skulle skipet renne over bøyen, vil den passere over og forbi. Meget kostbare, flytende slanger med kort levetid er eliminert.

Enda en hensikt med oppfinnelsen er å redusere den tid som kreves til fortøyning av skipet og til kobling av lastoverførings-ledningene. Denne enkle teknikk for kobling av stigeledningen til skipet kan utføres i løpet av minutter selv i tung sjø. Ved bruk av konvensjonelle metoder kan det ta flere timer eller det kan hende at man må vente til sjøen har roet seg før fortøyningen i det hele tatt kan foretas.

Ved hjelp av oppfinnelsen kan fortøyningslinene og plast-ledhingene kobles fra hverandre i løpet av sekunder, hvor den tid-ligere fremgangsmåte krevet timer.

Enda en hensikt med oppfinnelsen er å redusere nødvendig-heten for utstyr og mannskap. Bare en vinsj og operatør kreves til fortøyning av skipet og til å forbinde lastoverføringslednin-gene, mens de konvensjonelle metoder krever båter og mannskap til håndtering av fortøyningskablene og flytende slanger og også en servicekran er nødvendig på skipet for løfting av slangene ombord og det kreves også mannskap på dekket for håndtering av disse slanger og for sammenkobling av dem.

Enda en hensikt med oppfinnelsen er å redusere operasjons-kostnadene ved reduksjon av vedlikehold, kravet til mannskap, eli-minering av flytende slanger og minimale krav til slepeutstyr.

En oppsummering av fordelene ved denne oppfinnelse er som

følger:

1. Enkel konstruksjon

2. Minimalt vedlikehold

3. Stor stabilitet

4. Minimalt rom som kreves når ikke i drift

5. Stor økologisk verdi (lekkasjer er blitt minimale)

6. Lav sviktkarakteristikk

7. Lett sammenkobling

8. Oppankring lett og sikkert å utføre ved grov sjø

9. Ingen kostbare flytende slanger

10. Ingen båter til håndtering av slanger

11. Bare en mann kreves til håndtering av fortøyningsut-s ty re t

12. Operasjonssikkerheten er øket

13. Tiden til å fortøye skipet og' starte' lastoverføringen er bare noen minutter

14. Skipets ventetid er redusert til minimum

15. Frakobling av lastledningene og frigjøring fra bøyen utføres av en mann i' løpet av sekunder 16. Kostnaden for anordningen ifølge oppfinnelsen skal væ-re lavere enn for de andre systemer som nå er i bruk.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere nedenfor ved hjelp av eksempler og under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 er et skjematisk sideriss av et system med stigeledning og fortøyning ifølge oppfinnelsen vist i flytestilling og ute av drift, mens fig. 2 er et lignende sideriss, men viser til-standen under fortøyning. Fig. 3 og 4 er to sideriss av to andre utførelser av systemet ifølge oppfinnelsen begge i stilling under fortøyning. Fig. 5 viser i perspektiv toppen av en skipsbaug og koblingskonstruksjonen til bruk mellom toppen av fortøyningssys-temet og baugen av skipet som skal fortøyes, idet stillingen er vist umiddelbart før sammenkoblingen. Fig. 6 og 7 er grunnriss og sideriss og illustrerer oljestrømmen gjennom koblingsforbindel-sene, fig. 8 viser et snitt av forbindelse langs linjen 8-8 på fig. 7, og fig. 9 viser fortøyningssokkelen på skipsbaugen med fortøyningstoppen sammenkoblet og stigeledningen tilkoblet, og hvor oljestrømmen gjennom forbindelsen også er illustrert. Fig. 1 viser noe forenklet den foretrukne utførelse av bøyen ifølge oppfinnelsen. Bøyen er av den stående type og er vist i fritt flytende, men forankret tilstand. Bøyen er utstyrt med en hengeline 20 av nylon som er festet til midten av bøyens topp 10. Linen benyttes til å feste bøyehodet 10 til sokkelen 40 på skipets 2 3 baug, hvilket skal forklares nærmere nedenfor. Bøyestammen 11 er avstivet med stivere 19.

Transportledningens 13 bunn er festet til en bøyelig slange 18 ved hjelp av en svivelkobling 17. Ytterligere svivelkob-linger 17 er anordnet på slangen 18 for hindring av vridning.

Svivelkobliir.gene har armer 15 som er i forbindelse med an-kerkabler 16 som hindrer feilstilling o.l.

Konstruksjonen er slik at bøyen blir ganske stabil under vanskelige forhold på sjøen. Dette er følgen av den forholdsvis store lengde av bøyens flytekasse 12 hvis diameter er begrenset til minimum.

I flytekassen er det anbragt en skillevegg 14 eller et skott som gjør det mulig at kassens nedre del kan ballastes for nedsenk-ning av tyngdepunktet og økning av stabiliteten.

Den lange flytekasse 12 tjener til å holde ankerlinene dypt under skipets bunn slik at skader unngås.

Fig. 2 ligner fig. 1, men viser bøyen koblet til sokkelen 40 på baugen av skipet 23. Denne sammenkobling bevirker fortøy-ning av skipet og gjør det mulig at last kan strømme mellom skipet

23 og bøyen 10.

Denne anordning tillater at skipet kan dreies rundt oppan-kringen 16 som en værhane og innstille seg slik at det ikke.kan komme bort i den bøyelige slange 18 og beskadige den ved å presse den ned i sjøbunnen 31.

Fig. 3 viser en annen utførelse av bøyen ifølge oppfinnelsen sammenkoblet med skipet 23 og illustrerer hvordan bøyen virker, når skipet drives inn på bøyen. Ankerkablene 16 på skipssiden er da under strekk, mens skipets bevegelse vil svinge bøyen nedover. En svivelbunnsko 30 er ved denne utførelse anordnet ved bøyens nedre ende for beskyttelse av den bøyelige slange 18 mot sjøbunnen 31.

Ved utførelsen ifølge fig. 3 er bøyestammen 11 uten de øvre avstivninger 19 og stammen er utført som en rørformet del med bue-forløp. Materiale som brukes i bøyestammen 11 er fjærende og tillater bøyning som følge av strekk eller trykk, men vil gå tilbake til sin opprinnelige form. Dette bidrar til avdempning av fortøy-ningsbelastningene.

Fig. 4 viser sett fra siden en tredje utførelse av bøyean-ordningen.: Bøyen er festet til sjøbunnen 31 ved hjelp.av en bunnmatte 32 som er utstyrt med skjærefinner 33 som stikker ned i sjø-bunnen 31 og forhindrer bevegelsen. Ankere (ikke vist) eller andre innretninger kan dessuten benyttes for å hindre at bunnmattén beveger seg.

Bøyen er forbundet med bunnmattén eller bunnankeret 32 ved hje~lp av en kraftig svivelkobling 34 og gjennomstrømningsdreie-tapp 35. Denne anordning tillater universal sammenkobling av bøyen og ankeret og eliminerer bruken av bøyelig slange samt de store vedlikeholdsomkostninger som følger med. Fluidum overføres gjennom svivelforbindelsen.

En bunnskillevegg 37 er sveiset fast tett mellom transport-ledningen 13 og innersiden av flytekassen 12 for dannelse av et gjennomstrømningskammer til koblingens bakker eller kjever 38 og tappene 35 og inn i svivelkoblingsforbinderen 39.

Denne utførelse omfatter også en støtdemper 36 som er festet til bøyestammen 11 for dempning av påkjenningene under fortøy-ningen. Hvis stammen 11 er utstyrt med et gjennomstrømningsheng-sel eller kobling, vil det ikke forekomme noen bøyning i bøyestam-men og størdemperen 36 må oppta alle fortøyningskrefter samt demp-ningsfunksjonen<

Fig. 5 er et toppriss, men tegnet i perspektiv av baugen på et skip som er utstyrt med en fortøyningssokkel 40 som også tjener til overføring av last. Bøyehodet eller bøyetoppen 10 er her vist trukket ned av fortøyningsvinsjen 21 for anbringelse rundt sokkelen 40. Låsedelen 26 vil gripe innunder en vertikal holdering 41 for opprettholdelse av koblingen (se også fig. 9) .

Sylindere 26 eller andre passende innretninger er anordnet for å skyve låsedelene utenfor for frigjøring av forbindelsen. Denne virkning vil tillate at flytekraften på bøyen vil løfte bøyehodet 10 fra sokkelen 40. Hengelinen 20 som da er koblet fra vinsjen 25,vil følge gjennom sokkelens klyssrør 79 for frigjøring av skipet 2 3 fra bøyen.

Sokkelen 40 er festet i skipets baugkonstruksjon og kan motstå fortøyningskreftene. En lasttransportledning 42 er sveiset inn i sokkelen 40 for føring av fluidum gjennom denne forbindelse. Følgen er at alle hjelpeankerliner eller særskilte anker-liner eller fortøyningskjettinger eller kabler er eliminert og fortøyningsfunksjonen og fluidumoverføringsfunksjonen er kombinert i en enhetlig forenklet konstruksjon.

Fig. 6 er et grunnriss av bøyens hode 10. Pilene viser strømningsbanen for fluidumet mellom sokkelen 40 og bøyestammen

.11 som går gjennom den hule tapp 50 og de hule gaff.elarmer 51.

En svive.lkrave 52 er anordnet rundt bøyestammen 11 og tillater dreiebevegelse for utkompensering av skipets tverrgående bevegelser.

Sperredelene 26 er også vist i en indre stilling. Sylindrene 28 er fjærbelastede for å holde sperredelene 26 i den indre stilling. Fjærene tillater imidlertid utadbevegelse av sperredelene 26 slik at disse kan gripe under holderingen 41 og hindre bøyehodet 10 i å løfte seg fra skipets sokkel 40.

Trykk som tilføres sylindrene 28, vil presse sperredelene 26 ut av holderingen 41 under frigjøringsoperasjonen.

?

Oljetetning 53 er anordnet for å hindre lekkasje mellom

bøyestammen 11 og svivelkraven 52.

Fig..7 er et sideriss av bøyehodet 10. Sokkelhuset 54 .kan. dreies rundt gjennomstrømningstappene 50 for utkompensering av skipets vertikale og horisontale bevegelser når bøyen er forbundet med skipets sokkel 40. Fig. 8 er et vertikalsnitt langs linjen 8-8 på fig. 7 og viser anordningen mellom bøyestammen 11 og svivelkraven 52. Ringene 55 og 56 er sveiset til bøyestammen 11 ved begge ender av svivelkraven 52 for hindring av langsgående bevegelse. Da disse ringer er uavhengige av svivelkraven 52, kan bøyens hode 10 rotere fritt om bøyestammen 11.

Stoppringen 56 og svivelkraven 52 har maskinbearbeidede overflater med identiske diametere som tetning 58 mellom tetnings-stopperne 57. Disse stoppére 57 vil fastholde stillingen for den innstillbare tetning 59 og tetningen 58.

Topp- og bunnplatene 60 og sideplatene 61 er sveiset oljetett til svivelkraven 52.

Fig. 9 viser et snitt gjennom midtlinjen av forbindelsen mellom bøyehodet 10 og skipets sokkel 40, hvor sokkelkonstruksjo-nen er vist med strekede linjer og hvor pilene viser fluidumets strømningsretning.

En ek^spanderbar sidetetning 62 er anordnet. for å tillate maksimal klaring mellom konstruksjonene men allikevel sikre en oljetett forbindelse.

En annen ekspanderbar tetning 63 er anordnet for å hindre

lekkasje mellom sokkelens 78 topp og hengselstiveplaten 69.

En trykkledning 64 er anordnet på passende sted for utvidel-se av tetningene og for å holde oljetett tilstand.

Gjennomstrømningstappene 50 er sveiset til sokkelhuset 54

på en oljetett måte.

Den indre gaffelarmplate 70 skal oppta alle krefter i systemet. Dobbeltringer 65 i forbindelse med platen 70 tilveiebrin-ger- tilstrekkelige lagrings flater for gjennomstrømningstappene 50.

Tetningen 66 er anordnet for å holde tett forbindelse mellom gjennomstrømningstappene 50 og bøyehodet 10. En trykkring 6 7 av skruetypen vil holde tetningen 66 oljetett. Det er ikke menin-gen at denne tetningsanordning skal være begrenset til denne kon-figurasjon, idet den også kan utføres hensiktsmessig på mange andre måter.

Topplaten 68 er s\eiset oljetett til gjennomstrømningstap-pene 50 og sokkelhuset 54.

En hengelinehylse 80 er oljetett sveiset inn i midten av topplaten 68 og stiveplaten 69.

En ring 82 er anordnet for overføring av fortøyningskréfte-ne mellom toppen av skipets sokkel 40 og bøyehodet 10. Ringen er sveiset oljetett til hengselstiveplaten 69 som opprettholder kon-struksjonsmessig sammenheng frem til gjennomstrømningstappene 50.

Stiveplaten 69 danner også ved hjelp av den ekspanderbare tetning 63 en oljetett sperre mellom topplaten 78 av sokkelen 40 og bøyens hode 10.

Horisontale ringer 71,72,73 og 74 er tilordnet vertikale stivere (ikke vist) for overføring av fortøyningskréftene mellom sidene av skipets sokkel 40 og bøyehodet 10. Ringene 72 er sveiset tett til det sylindriske hus 54 og danner et trykkammer for den ekspanderbare tetning 62. Ringene 74 danner et hus for låsedelene 26. De er utført til å gå klar av den vertikale holdering 41 som er sveiset til skipets sokkel 40.

Låsedeler 26 er utført med skrå bunn for å kunne presses ut når dé skyves ned over holderingene 41. Fjærer vil føre låsedelene 26 under ringene 41 (som vist). Derved vil bøyens hode 10 hindres i å bli løftet utilsiktet fra skipets sokkel 40.

■Skråringer 75 og 76 er anordnet for ytterligere styrking, særlig når skipet utfører jaggebevegelser når hengelinen 20 trek-ker bøyens hode 10 over skipets sokkel 40.

Da det .forekommer en betydelig gnissing og skuring på det øvre område av hengelinen 20 når bøyehodet 10 trekkes ned rundt skipets sokkel 40, kan en kort lengde av kjetting, vaier eJl. benyttes effektivt, men det er viktig at det meste av lengden av hengelinen 20 er av et strekkbart materiale, såsom nylon.

Skipets sokkel 40 (vist med streklinjer) er en rørformet del med passende styrke for opptagning av fortøyningskréftene. Den er også i forbindelse med skipets lastføringsledninger, slik at fluidum kan pumpes gjennom sokkelen.

Et vendeformet eller L-formet klyssrør 79 er oljetett sveiset inn i sokkelen 40 som vist. Endene av klyssrøret 79 er utvi-det eller avfaset for reduksjon av gnissing på vinsjkabelen 25 og hengelinen 20.

For videre forståelse av fremgangsmåten og konstruksjonen for fortøyning og frigjøring av bøyehodet 10 henviser til søker- nes U.S. søknad 501 991 av 30. august 1974, hvor det er omtalt en båtkobling 14 og en fortøyningssokkel 15.

Selv om de ovenfor beskrevne utførelser har vist seg å væ-re ganske tilfredsstillende og å foretrekke, er det klart at konstruksjonen kan variere og konstruksjonens forskjellige detaljer kan få forskjellig utførelse avhengig av de spesielle forhold i de enkelte tilfelle.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte for temporær forbindelse mellom et marint transfer- og fortøyningsbøyesystem med bøye som er forankret i sjøbunnen og et skip eller annet sjøgående fartøy, hvor fartøyet kan rotere om en mer eller mindre vertikal akse rundt bøyens ende,

   karakterisert ved at det tilveiebringes en fortøy-ningsanordning på fartøyet med koblingsinnretninger for bøyens topp med en. åpning deri anordnet sentralt i forhold til koblings-innretningen for bø yetoppen, skipforbindelsesinnretninger som pas-ser til bøyetoppens forbindelsesinnretninger ved den distale ende av bøyetoppen med en hengeline hengende ned sentralt fra skipets forbindelsesinnretninger, og trekkinnretninger med en strekkline på dem, hvor strekklinen trekkes med hengelinen forbundet med denne gjennom åpningen under benyttelse av trekkinnretningen,

   hvorved skipforbindelsesinnretningen og bøyehodekoblingen trekkes sammen og at skipforbindelsesinnretningen og bøyehodeforbindelses-innretningen deretter kobles sammen.
2. 2. ' Fralandsbøyesystem for fortøyning og overføring av fluidum mellomen rørledning på bunnen og et fartøy som kan brukes både i stille og i hardt vær, karakt e'risert ved at det omfatter følgende mekaniske elementer:

   Avlang flytebøyeinnretning med betydelig lengde koblet mellom sjøbunnen og fartøyet for fortøyning av fartøyet og for over-føring av fluidum fra rørledningen på sjøbunnen til fartøyet med den samme enhetskonstruksjon, hvilken bøyeinnretning omfatter en fullstendig leddbevegelse for bøyen som er utført på følgende må-te: Ankerlinene er festet til svivelarmer som tillater fullstendig dreining av bøyen. Sviveiforbindelsene på den bøyelige slange tillater også fullstendig dreining uten vridning av slangen.

   Hvis en sko benyttes til beskyttelse av den bøyelige slange fra bunnen, vil skoens dreieevne' tillate fullstendig dreining.

   Hvis bøyen er forbundet med sjøbunnen ved hjelp av en bunnmatte,

   muliggjøres dreiebevegelsen ved hjelp av svivelforbindelsen. Vin-kelbevegelse er da en funksjon av gjennomstrømningsdreietapper.

   Koblingshode på toppen av bøyen tillater også fullstendig leddbe-

   vegelse av tilkoblingen til skipet. Vertikale og horisontale bevegelser er mulig som følge av gjennomstrømningspinnene i koblings-

   hodet. Tverrgående eller rullingsbevegelser. opptas ved tilkob-lingshodets evne til å rotere om bøyestammen ved hjelp av svivelkraven. Radiale bevegelser tillates ved koblingshodets evne til

   å rotere rundt skipets fortøyningssokkel. Bøyen som er av den stående type, har et bøyehode som har intermitterende festede forbindelsesinnretninger for forbindelse av den øvre ende av bøyeinn-retningen til fartøyet for overføring av fluidum gjennom bøyen og bøyehodet til fartøyet.
3. 3. System ifølge krav 2, karakterisert ved at bøyehodeforbindelsesinnretningen tillater fartøyet å dreies rundt.

   bøyen både om en akse som er perpendikulær til og en akse som er parallell med det horisontale hovedplan for vannivået.
4. 4. System ifølge krav 3, karakterisert ved at overføringssystemet også tillater fortøyningsmuligheter og er et kombinert fluidumoverførings- og fortøyningssystem, og hvor bøye-hodef orbindelsesinnretningen er festet i forhold til fartøyet når den brukes, hvor de to vertikale dreieakser er fast anordnet i forhold til fartøyet og hvor bøyeinnretningen har konstant lengde.
5. 5. System ifølge krav 4, karakterisert ved at kreftene som dannes av den relative bevegelse mellom skipet og sjøbunnen overføres bare gjennom bøyehodeforbindelsen.
6. 6. System ifølge krav 2, karakterisert ved at bøyehodet, de intermitterende festede forbindelsesinnretninger som er forbundet med et sjøfartøy, også tillater at den respekti-ve ende av bøyeinnretningen kan separat dreie om en gjenstand om en dreieakse som er perpendikulær på og en hengsélaksel som er parallell med hovedplanet for vannivået og hvor fluidumtransfer-systemet også omfatter evnen til fortøyning og er et kombinert fortøynings- og fluidumoverføringsbøyesystem, og hvor de to forbindelsesinnretninger er festet i forhold til gjenstandene når de er i bruk, hvor de to vertikale dreieakser er fast anordnet i for-

   hold til gjenstandene, og hvor bøyeinnretningen har en konstant lengde hhv. høyde, og hvor nevnte intermitterende festede forbin- delsesinnretning som er forbundet med fartøyet, omfatter en låseanordning, og hvor fartøyet omfatter en fortøyningssokkel med en sirkulær flens anordnet sentralt på sokkelkroppen og som strekker

   seg utad fra samme, hvilken låseanordning kan forbindes over og rundt fortøyningssokkelen og kan låses til det - utstikkende parti

   av nevnte sirkulære flensplate, hvor fortøyningssokkelen og flens-platen ved sitt senter danner nevnte dreieakse for nevnte intermitterende festede forbindelsesinnretninger.
7. 7. System ifølge krav 6, karakterisert ved at bøyehodet, de intermitterende tilkoblede forbindelsesinnretninger ytterligere omfatter en hengeline som henger ned fra låseanordningen, og hvor fortøyningssokkelen på sjøfartø yet har en åpning på midten, og hvor låseanordningen kan forbindes med fortøyningssok-kelen ved å forbinde hengelinen med fartøyet gjennom åpningen og trekke hengelinen for å bringe låseanordningen og fortøyningssok-kelen sammen.
8. 8. Et intermitterende tilkoblet forbindelsessystem for å forbinde et marint fluidumtransfer- og fortøyningsbøyesystem mellom sjøbunnen, hvor bøyekonstruksjonen er forankret og et sjøfartøy, hvor fartøyet kan. dreies om en vertikal akse rundt enden av bøye-konstruks jonen , karakterisert ved at systemet omfatter en fortøyningssokkel anbragt på fartøyet og med en sirkulær flensdel anbragt ved toppen av sokkelen og som strekker seg ut-over fra samme, en låseanordning beliggende på undersiden av bøye-konstruks jonens distalende, hvilken låseanordning kan forbindes over og rundt fortøyningssokkelen og låses til det utstikkende parti av flensdelen, hvor fortø yningssokkelen og låstbart til det utstikkende parti av flensen fortøyningssokkelen og flensdelen danner ved sitt senter dreieaksen.
9. 9. System ifølge et eller flere av de foregående krav, omfat-tende et eller flere trekk som fremgår av beskrivelsen og tegningene .