NO770427L - Fremgangsm}te og anordning for oppslissing av plane materialer. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og anordning for oppslissing av plane materialer.

Foreliggende oppfinnelse vedrører generelt en fremgangsmåte og anordning for kutting av plant, valset materiale og spesielt en fremgangsmåte og anordning for kaldkutting eller oppslissing av plant materiale, opprullet materiale eller opprullet platemateriale med standardbredde, slik at gratsdannelse unngås under oppslissingen.

Til masseproduksjon av forskjellige mekaniske elementer benyttes i den senere tid i økende grad opprullet materiale for forskjellig plastisk bearbeiding, som grovstansing, bøying, dyp-trekking og lignende. Følgelig har det generelle forbruk av opprullede baner for slik plastisk bearbeiding økt sterkt.

Dette økte behov for rullede baner av jern, stål, non-ferrometaller, piastharpikser og lignende har man forsøkt å dekke ved utvikling av kuttemaskiner for kutting eller oppslissing av alle slags baner méd spesielle bredder, f.eks. fra et råmateriale som har standardbredde. En av de vanligste er en slissemaskin. For produksjon av råmateriale med standardbredde er det anordnet en sidetrimmer, som også er en slissemaskintype,

for trimming av uønskede ujevnheter langs sidekantene av det opprullede råmateriale. Når oppslissing gjennomføres på slike opprullede baner, er det et vesentlig krav ut fra et kvalitets-kontroll-synspunkt at ujevnhetene, s.k, grat, holdes på et minåp mum, slik at sidekantflatene på de opprullede banene er tilfreds-stillende trimmet. Grunnen er at slik grat som dannes under kutting eller oppslissing av banen til flere strimler vil ha skarp, knivegg-lignende form og en viss hardhet som følge av herding under behandlingen, slik at gråten kunne skade operatøren under håndtering av de opprullede baner eller skade nærliggende opprullede baners overflate ved kontakt under transport eller lag-ring. Under bearbeidelsen ville slik grat komme i kontakt med

forskjellige mekaniske komponenter, som strammeorganer m.v.,

av oppslissingsmaskinen med det resultat at komponentene kunne ta skade eller ødelegges. Hvis det påføres, et mykt overtrekk, f.eks. et sjikt av plastharpiks på og rundt således utformede strimler for oppnåelse av et belagt eller omhyllet:produkt, vil det påførte dekkmateriale dessuten ta skade av gråten i sidekantflatene for de oppslissede produkter. Med henblikk på slike defekter eller faremomenter som skyldes grat på det opprullede materiale, har fagfolk lenge vært opptatt av å eliminere eller hindre slik gratdannelse. Det er i denne forbindelse fremlagt forskjellige forslag. Et forslag går ut på å fjerne dannet grat for derved å hindre skader eller farer som nevnt, f.eks. ved knusing eller pressing av gråten ved hjelp av en trykkvalses trykk-kraft og ved jevning av det oppslissede produkts sidekantflater

ved bruk av en trimmeknivanordning eller lignende. Ved knusing av grat er det imidlertid praktisk talt umulig å fjerne gråten fullstendig fra produktets sideflater, og slik knusing vil dessuten muligens hemme etterfølgende operasjoner, slik at f,eks. jevn<p>g kompakt opprulling av det oppslissede produkt blir van-skeliggjort. Skjønt fremgangsmåten for utjevning av gråten ved bruk av en trimmeknivanordning teoretisk skulle være en ideell metode, vil gjennomføringen som oftest resultere i vesentlig økt pris for de oppslissede produkter, slik at fremgangsmåten blir upraktisk fra et økonomisk synspunkt.

Det er alminnelig kjent at grat tenderer til å bli stør-re, når kutte- eller slissekantene av oppslissingsanordningene blir slitt. På denne bakgrunn er det som et alternativt mottil-tak mot slik kantslitasje foreslått å anordne en slipelinje eller slipefremgangsmåte for de slitte kanter i parallell, slik at man unngår omkostningsøkninger og oppnår gratfrie, oppslissede produkter, eller anordne en kutteinnretning med stor motstand mot mekanisk slitasje, slik at slitasjen på kutteinnretningens egg reduseres til et minimum. En anordning ifølge førstnevnte forslag hvor det f. eks. er anordnet tvilling-sk jæreverk, ville nød-vendiggjøre tidkrevende oppgaver som demontering og montering av kutteinnretningen og sliping av kutteeggene, hvilket igjen ville medføre økte omkostninger. Ifølge sistnevnte forslag anordnes f.eks. superharde kutteinnretninger som dog er svært kost-bare, samtidig som man synnsynligvis ville få problem med kast under drift. Samtlige ovennevnte forslag baserer seg på den antagelse at grat uunngåelig dannes under kutting eller oppslissing, hvilket synes å være et negativt, passivt og uriktig reso-nement.

På den annen side er det nylig foreslått en forbedret fremgangsmåte og anordning for eliminering eller hindring av gratdannelse i seg selv under kutting eller oppslissing av den opprullede bane, f.eks. som beskrevet i tysk patentskrift 1 806 305 (britisk patentskrift 1 232 532). Det vises i denne forbindelse også til "Profile glatter Schnittflachen und grad-freier Kanten", nr. 8, BLECH, Rohre, 1970 og til "Contergesch-nittener Bandstahl", nr. 4, 1972.

Ved det som betegnes som "motkutting" i ovennevnte tyske patentskrift anordnes et andre par kuttevalser i tillegg til og nær et første sett av kuttevalser, hvorved den relative aksiale forskyvning mellom første og andre kuttevalsepar er slik at inntrengningen i det oppslissede produkt eller banen som oppnås ved det første kuttevalsepar blir gjennomtrengt påny i motsatt retning av det andre kuttevalsepar, slik at det opp-rinnelig rullede materiale oppdeles i flere oppslissede produkter eller strimler. Mer detaljert er den kjente anordning slik at det første kuttevalsepar er tilpasset for å kutte eller slisse opp det bevegede, opprullede materiale ved en første kutting langs en linje, slik at et første parti av det rullede materiale bare kuttes partielt fra et andre parti av materialet langs lin-jen i vertikal retning, og at det andre kuttevalsepar er tilpasset for påny å slisse eller kutte den således delvis fraskilte del av det opprullede materiale, men i motsatt retning av den første kutteretning, langs samme linje, slik at første parti fraskilles fullstendig fra det andre parti av det rullede materiale langs ovennevnte linje. Det mest fordelaktige trekk ved denne kjente fremgangsmåte er at det tilveiebringes et oppslisset produkt uten grat i en kontinuerlig produksjonslinje. Men som det vil fremgå av ovenstående beskrivelse av den kjente anordning,

er antallet kuttevalser eller skiver naturligvis dobbelt så stort som ved den konvensjonelle oppslissingsanordning, slik at det

kreves betydelig mer arbeid for vedlikehold, som utskifting, sliping og oppretting av kuttevalsene eller skivene enn ved den konvensjonelle maskin. For at en slik kjent anordning skal virke

etter sin hensikt, er det nødvendig å holde aksene for de to kuttevalsepar opprettet med spesiell presisjon og likeledes må føringene for det rullede materiale virke med spesiell presisjon. Dette gjør det nødvendig å konstruere og fremstille selve slisseanordningen og alle tilordnede komponenter med stor presisjon, hvilket også gjelder den daglige drift og vedlikeholdet. Det blir da uunngåelig at produksjonsomkostningene for denne maskin blir dobbelt eller tre ganger så høye som for en konvensjonell anordning med tilsvarende produksjonskapasitet.

På bakgrunn av ulempene som knytter seg til de kjente anordninger, ville det være fordelaktig hvis en forbedret måte å unngå gratdannelse under kontinuerlig kutting eller slissing av det rullede materiale kunne oppnås uten vesentlig økning av de opprinnelige investeringer eller uten ekstra vanskeligheter ved driften og vedlikeholdet av slissemaskinen. Foreliggende oppfinnelse går spesielt ut på å løse dette problem,

I første rekke går oppfinnelsen således ut på å tilveiebringe en forbedret fremgangsmåte og anordning for gratfri kutting eller oppslissing av rullet materiale av metall, som jern, stål eller nonferro-metaller eller ikke-metallisk materiale, som i det vesentlige innebærer at gratdannelse hindres under kuttingen, og sorn like fullt ér mulig med i det vesentlige samme investeringer og driftsomkostninger som ved den konvensjonelle<g>lissemaskin.

Oppfinnelsen går videre ut på å tilveiebringe en forbedret fremgangsmåte for gratfri kutting eller oppslissing av de valsede materialer, hvor gratdannelse i prinsippet hindres under den kontinuerlige oppslissing, samtidig som dette oppnås forholdsvis enkelt ved modifisering av bare en del av den konvensjonelle slissemaskin og ved forholdsvis lave omkostninger.

Ifølge oppfinnelsen skal det videre tilveiebringes en forbedret anordning for gratfri kutting eller oppslissing av det opprullede materiale, som i det vesentlige skal hindre gratdannelse under den kontinuerlige oppslissing og som fremstilles med i det vesentlige samme investeringer og drives med i det vesentlige samme driftsomkostninger som kjente anordninger.

Ifølge oppfinnelsen, kort beskrevet under henvisning til et foretrukket -utførelseseksempel, er det tilveiebragt en for-bedring av fremgangsmåten £>r kutting eller oppslissing av rullet materiale, som jern, stål eller nonferro-metall eller ikke-metal lisk materiale, ved kontinuerlig drift for fremstilling av flere kuttede eller oppslissede strimler som ikke har grat, som ellers dannes under oppslissing. Ifølge denne fremgangsmåte fastsettes det preliminært og selektivt reguleringsfaktorer for kuttevalsene eller -skivene, som overlapping og klaring (hvilke faktorer vil bli definert nedenfor) på bestemte nivåer, det rullede banemateriale mates i opprullet, flat tilstand mellom et første kuttevalsepar av konvensjonell type med ovennevnte bestemte innstil-linger, det flate, opprullede materiale eller banen med opprinne-lig bredde utsettes for en første kutting av det første kutte-valse- eller kutteskivepar til delvis slisset, men ikke fraskilt form av flere strimler som har bestemtindividuell bredde langs en gitt lengdelinje, de således dannede strimler mates videre i delvis kuttet, men arniå ikke fraskilt tilstand mellom et andre par nedpressingsvalser innstilt på en avstand som i det vesentlige svarer til banematerial.ets tykkelse, det delvis kuttede materiale utsettes for nedpressing av glatte- eller trykkvalseparet, slik at materialet som således er delvis kuttet i en gitt retning deretter glattes eller presses tilbake til banematerialets tykkelse i plan tilstand, hvorved det delvis kuttede materiale kan fraskilles fullstendig fra nærliggende deler langs den gitte breddelinje, hvorved gratdannelse hindres under opp sli ss ingen.-'

Ifølge en aspekt ved den forbedrede kutte- eller slisse-metode ifølge oppfinnelsen tilveiebringes et produkt som ikke har grat, som ellers dannes under oppslissing, idet det plane materiale mates gjennom en linje for oppslissing, som omfatter én slissestasjon og en valsestasjon med i det vesentlige samme belast-ningskapasitet som slissestasjonens og anordnet integrert eller separat på linje med denne og nedstrøms for denne.

Ifølge en annen aspekt ved foreliggende oppfinnelse, stem skal beskrives under henvisning til et annet utførelseseksempel, omfatter ovénnevnte slissemaskin for gratfri oppslissing.en slissestasjon og en nedpressingsstasjon anordnet i serie eller i tandem med hverandre, hvorved slissestasjonen omfatter minst et par kutteskiver med sylindrisk eller avskåret konusform i tverrsnitt på ét par tvillingaksler, som er anordnet vertikalt og parallelt med hverandre og det foreligger to driftsfaktorer for "overlapping" og "klaring" hva angår reguleringen av slisse-eller kutteskiveparet (driftsfaktorene vil bli nærmere omtalt nedenfor) i slissestasjonen. De motstående kutteskiver er jus-tert med passende overlappings- og klaringsverdier, som innstilles innen hver sitt fastlagte spektrum. Akslene på hvilke kutteskivene er sikkert montert, er avstøttet fritt dreibare eller drivbare. Den andre del av oppslissingsanordningen, d.v.s. nedpressingsstasjonen omfatter et par motstående valser med sylindriske, glatte overflater og anordnet vertikalt og parallelt med hverandre. Valsene kan justeres med avstanden mellom dem innenfor et bestemt selektivt spektrum av avstander og er fritt dreibart eller drivbart avstøttet. Som tidligere nevnt, er glatte- eller nedpressingsstasjonen anordnet nedstrøms for ovennevnte slissestasjon, sett i bevegelsesretningen av det banemateriale som skal oppslisses.

Ifølge ytterligere en aspekt ved foreliggende oppfinnelse tilveiebringes et oppslisset, gratfritt produkt på basis av valgfrie, rullede materialer, som metaller eller nonmetall-materialer, uansett deres egenskaper, som tykkelse, bredde, antallet strimler som skal tilveiebringes og bredden av strimlene som skal fremstilles, bare hvis driftsfaktorene, som overlapping og klaring av kutteskivene i slissestasjonen, er på forhånd valgt innenfor et optimalt spektrum.

På grunn av det fordelaktige trekk at det oppslissede produkt som oppnås ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ikke har grat, er det i prinsippet, under oppslissingen som nærmere beskrevet nedenfor, naturlig at det således oppnådde'produkt viser seg å være fordelaktig overlegent de produkter som oppnås ved konvensjonelle oppslissings-metoder og anordninger, hvor grat uunngåelig dannes. Med henblikk på at det foreligger i det vesentlige samme antall komponenter i * to maskinene, den konvensjonelle og den ifølge oppfinnelsen, og. at i det vesentlige samme fremgangsmåter er brukt ved den vanlige oppslissing i de to sliss-maskiner, vil det samtidig fremgå at investeringene og drifts-omkostningene er mer eller mindre de samme, uansett de påtagelig fordelaktige trekk som oppnås ifølge oppfinnelsen sammenlignet med den konvensjonelle fremgangsmåte og anordning. Også sammenlignet med ovenfor omtalte motkuttemetode kan fremgangsmåten og anordningen ifølge oppfinnelsen gjennomføres med langt lavere driftsomkostninger, når man ser på den økonomiske side ved vedlikeholdet, inklusive omkostninger for deler og arbeid i for bindelse med demontering og utskifting av kutteskiver likesom den kompliserte og nøyaktige oppretting av disse.

Trekk, prinsipper og detaljer likesom ytterligere for-mål og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av nedenstående detal-jerte beskrivelse av de foretrukne utførelseseksempler av oppfinnelsen under henvisning til tegningen, hvor like deler er gitt like henvisningstall.

Fig. 1A-1C er skjematiske riss, som viser prinsippet

for driften av slisseanordningen ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 er et tverrsnitt som viser gratdannelse på et

produkt oppslisset ifølge kjente metoder.

Fig. 3 er en perspektivgjengivelse av et delvis gjennom-skåret materiale oppnådd når råmaterialet passerer gjennom første slissestasjon. Fig. 4A-4E. viser tverrsnitt, som illustrerer de progressive trinn 4 oppslissingsfåsene ifølge oppfinnelsen for fremstilling av et gratfritt produkt. Fig. 5A og 5B er skjematiske gjengivelser av drifts-prinsippet.for oppslissingen ifølge oppfinnelsen. Fig. 6 er et diagram som viser forholdet mellom slisse-(skjær)krefter og de endelige skjærpunkter i første slisseprosess. Fig. 7-A. og 7B er diagram som viser et overlappings område, innen hvilket fremgangsmåten for oppslissing ifølge oppfinnelsen kan gjennomføres med fordel. Fig. 8A er et diagram som viser virkningen av en klaring

valgt ved fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen.

Fig. 8B er et diagram som viser et fordelaktig område inntegnet med hensyn til klaringsverdien i forhold til det plane materiales tykkelse. Fig. 9-14 er skjematiske oppriss som viser forskjellige foretrukne utførelseseksempler av slissemaskinen ifølge oppfinnelsen. Fig. 15A til 15C er bruddstykker av tverrsnitt som viser de forskjellige eggene for kutteskivene anordnet i gjensidig inngrepsforhold med hverandre og Fig. l6 er et oppriss som viser den generelle anordning

av en slissemaskin ifølge oppfimnelsen.

Under henvisning til tegningen skal de foretrukne ut-førelseseksempler- i det følgende beskrives i detalj, dog uten at slissemaskinen ifølge oppfinnelsen begrenses til dissé utførelses-eksempler.

I fig. IA og IB er prinsippet for oppslissings-fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen skjematisk vist. Fig. IA illustrerer et trinn for delvis gjennomskjæring av eller "inntrengning" i et plant råmateriale ved inngrepsfunksjonen av to par kutteskiver i "en slissestasjon, hvilke kutteskiver har sylindrisk form og er dreibart anordnet på et par parallelle aksler, idet et motstående kutteskivepar er anordnet overfor hverandre med et mellomrom imellom, slik at det oppstår "inri.tréngnirig" mot overflaten av det flate råmateriale som skal kuttes eller oppslisses i slissestasjonen. For tydeliggjøring er det plane råmateriale betegnet I, II og III som en tenkt angivelse av tre strimler som fremstilles ved dette eksempel. Det plane råmateriale som skal slisses opp ses utsatt for innsnitt eller inntrengning mellom et par motstående kutteskiver, en øvre skive 1 og en nedre 1', og mellom ytterligere et par bestående av en øvre kutteskive 2 og en nedre 2<1>, ifølge et på forhånd bestemt, innbyrdes arrangement av kutteskiver med hensyn til deres driftsfaktorer som "overlapping" og "klaring".

Betegnelsen "overlapping" som er angitt ved "L", skal her bety en vertikal avstand mellom ytre omkretsflater av et par motstående kutteskiver 1 og 2 eller l<1>og 2<1>, som vist i fig.

IA, som utgjør dybden eller inntrengningsgråden av kutteskivene

i det flate materiale, slik at det dannes en ønsket, delvis kuttet eller gjennomtrengt tilstand, når det plane materiale føres mellom de motstående kutteskiver, og som representere» av en minusverdi, når hvert par av øvre og nedre kutteskiver innstilles fra hverandre i vertikal retning, mens en plussverdi angir innstilling i overlappende forhold med hverandre i vertikal-retningen. Betegnelsen "klaring" skal bety en sideavstand bestemt mellom de motstående sideflater av det samvirkende par av kutteskiver, som angitt med "C" i fig. IA. Denne sideavstand representeres av en plussverdi, når de motstående sideflater av de to kutteskivene er adskilt fra hverandre i sideretning, mens en minusverdi angir at de motstående flater av de to kutteskiver er innskutt innad eller i overlappende innbyrdes forhold i side-re tningen.

Ved et slikt inngrepsforhold mellom det plane materiale

I

som skal slisses opp og de to motstående kutteskivepar, som vist i fig. IA, vil det deformerte område av emnet når en opprinne-lig verdi av overlappingen "L" mellom de motstående kutteskivepar varierer mot et område for pluss- eller positiv verdi - gi etter ut over emnets grenseverdi for plastisk deformering ved en bestemt overlappingsverdi L, som avhenger av emnets plastiske de~formeringsevne og en klaringsverdi C, og deretter skjer sprekkdannelse fra området for de deformerte partier nær kantpartiene av kutteskivene, slik at de deformerte partier av emnet II skilles fra nærliggende deformerte partier I og III, når sprekkene går tvers igjennom. Slik oppslissing ble gjennomført med en kombinasjon av verdiene L og C ved kjent oppslissing. Men, fordi ovennevnte sprekkdannelse ved slik oppslissing som nevnt av Crasemann skjer fra sidene på, men ikke fra områdene i det vesentlige ved kutteskiveeggene, vil det være uunngåelig at det dannes såkalt grat i kantområdene av emnet, grat som følger etter i oppslis-singsområdet. (jfr. grat "g" i fig. 2). Ettersom slik gratdannelse skyldes slik sprekkdannelse som fremkalles i sideflatene av kutteskivene og fraskilling av emnets deler som følge av sprekkdannelsen, er det avgjørende å hindre slik sprekkdannelse eller ta effektive forholdsregler før sprekkdannelsen for å hindre gratdannelse under oppslissingen.

Ved den forbedrede fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen velges verdiene av overlappingen L og klaringen C på forhånd i en slik størrelsesordnen at de hindrer eller ikke forårsaker økning av slik sprekkdannelse i de deformerte områder av emnet i første fase av delvis kutting eller inntrengning i emnet ved slissestasjonen ifølge oppfinnelsen. For dette trinn velges med fordel en verdi C, som gjør det mulig for en kutte- eller sprekkbane i emnet å begrense minste mulige skråvinkel mot vertikalen, antydet ved 0

i fig. 4E, slik at det oppnås en mest mulig optimal tilstand av emnets kutte- eller sprekkflate, som nærmere omtalt nedenfor. Med henblikk på verdien av L er det vesentlig at det velges en verdi som sikrer fraskillelse eller kutting av emnene i flere strimler bare ved annet trinn av slisseprosessen ifølge oppfinnelsen, som likeledes vil bli omtalt nedenfor. En optimal kombinasjon av disse verdier L og C vil variere med typen av det materiale som behandles, hvilket likeledes vil bli beskrevet i detalj under henvisning til eksperimentelle data.

I fig. 3 er det vist et eksempel på tilstanden av et delvis kuttet eller gjennomtrengt emne, som har vært utsatt for parene av motstående skiver i slissestasjonen for ovennevnte første trinn av skjærvirkningen, hvor det foreligger skjærnedsynkning a ved de ytre hjørner av hver bane for delvis kutting eller inntrengning som vist i fig. 3»Etter ovennevnte trinn for delvis kutting eller inntrengning i emnet med dettes midtparti II forskutt i vertikal retning i forhold til de gjenstående nærliggende partier I og III, mates emnet deretter inn i mellomrommet som begrenses mellom ce motstående nedpressings- eller glat-tevalser 3 og 4 i nedpressingsstasjonen, som vist i fig. IB.

Når emnet passerer mellom valsene 3»4 vil emnets midtparti II som rager frem vertikalt fra planet for de gjenstående partier I og III, bli presset tilbake ti motsatt retning av den inntrengning som ble oppnådd i første arbeidstrinn i slissestasjonen, slik at partiet II fraskilles fullstendig eller emnet deles i tre strimler I,II og III, som vist i fig. 1C.

I fig. 4A-4E ses emnet som deformeres ved inntrengning av kutteskivene 1 og 2, som er vertikalt motstående anordnet,

De deformerte partier av emnet befinner seg fortsatt i ikke fraskilt tilstand i fig. 4A. Deretter ses et emne i en tilstand av delvis inngrep mellom valsene 3 og 4 i nedpressingsstasjonen, hvor de avskårne flater ligger i emnets oppslissingslinje, mens det er dannet trykkpolerte flater b i områdene nær ovennevnte avskårne flater a i innbyrdes motstående forhold. Et således delvis avskåret emne drives inn i mellomrommet mellom valsene 3,4, skjærnedsynkningen a som dannes i. emnets ytre hjørnekanter reduseres som a<1>som følge av den progressive nedpressingsvirk-ning av valsene 3, k, Det dannes tiltagende nye skjærnedsynkninger |3 i motstående ytre hjørnekanter i forhold til stedene for a, etter hvert som inngreps graden med valsene 3» 4 øker,. I fig. 4C er også det emne vist, som går i ytterligere inngrep med nedpressingsvalsene 3»4, hvor den plastiske deformeringsevne av emnet når sin yttergrense under nedpressingen, hvorpå sprekkdannelsen finner sted fra forkaatiOae3A,A<1>av de deformerte områder av emnet og deretter tiltar inntil det til slutt oppstår kommunikasjon mellom den såledés dannede sprekk som vokser fra utgangspunktene A,A<1>. Det således delvis kuttede emne deler seg nå til de ferdige strimmelprodukter I,II og III, som vist i fig. 4D. I fig. 4E ses ytterligere detaljer av en overskåren flate av strimmelproduktet II. Her ses kutteflaten av pro-duktet, hvor det dannes skjærnedsynkning a og en sprekkflate dannet mellom den avskårne flate abg den trykkpolerte flate b, uten gratdannelse. Det skal bemerkes at skjærnedsynkninger a som dannes ved trinnet for delvis kutting nå blir betydelig mindre i det ferdigoppslissede produkt, mens det derimot opptrer skjærnedsynkninger (3 under andre nedpressings- eller glattetrinn, som tydeligst vist ifig. 4E. Som forklart ovenfor, avviker det strimmelprodukt som oppnås ifølge foreliggende oppfinnelse fra dem som ble oppnådd ved kjent motkutting ved at det dannes to skjærnedsynkninger, en forholdsvis stor og den andre forholdsvis liten, i øvre og nedre hjørnekant av det ferdige produkt. Ved oppslissede produkter oppnådd ved de kjente metoder opptrer to betydelige skjærnedsynkninger i hjørnekantene.

Fig. 5A og 5B viser skjematisk prinsippet for foreliggende oppfinnelse, ved gjennomføring av en såkalt multippel oppslissing tilpasset for fremstilling av gratfrie produkter,

som nevnt i forbindelse med,fig. -4A-4E.

I det følgende beskrives fastsettelsen av de optimale verdier for overlappingen L og klaringen C, som skal opprettes i første trinn for ctelvis kutting eller oppslissing, som nevnt ovenfor. Denne fastsettelse baserer seg på en rekke eksperimenter som bie utført av oppfinneren.

For å bli klar over den generelle tendens av overlappingen L<*>s virkning i første trinn av oppslissingen, gjennom-førte man først en prøveserie på en rull av mykt stål, f.eks. behandlet med sidetrimming. Resultatene ble inntegnet med ned-pressingskreftene for gjennomføring av den delvise kutting på ordinaten og med overlappingsverdiene på abscissen i fig. 6.

I denne tabell er det valgt sju punkter, a,b,c,d,e,f og g for nedtegning av hver nedpressingskraft som førte til delvis oppslissing, med punkt d som maksimal verdi.

Under prøvene ble en prøvestrimmel av mykt stål utsatt for inntrengninger-med flere overlappingsverdier tilsvarende hvert enkelt av de gitte punkter a,b,c,d,e,f og g, hvor pVunkt d har maksimal nedpressingskraft, som et første trinn av oppslissingen. Deretter ble prøvestrimmelen utsatt for tilbakepressingskraften fra nedpressings- eller glattevalsene med en diameter på 245 mm og et valsegrep innstilt på "t" som et andre trinn, slik at man kunne observere resultatet av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Som vist i tabellen, er resultatene slik: hvis første trinn av oppslissingen gjennomføres med belastningsforhold rundt det maksimale trykkraftpunkt, ble det ikke dannet grat i prøvestrimmelens avkuttede kanter, hvorved strimmelen ble oppslisset i tre partier I, II og III etter å ha passert et andre trinn, d.v.s. nedpressing i glattevalsestasjonen. Det er nå kjent at skjærdeformeringen (belastningen) i første trinn var en belastning i nærheten av det maksimale belastningspunkt som strimmelen kunne blitt utsatt for.

Fig. 7A og 7B viser egenskapene i overlappingsområdet, hvor fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ble gjennomført med hell. I denne spesielle prøveserie ble det benyttet en oppslissings-maskin av trekk-kuttetypen (pull-cut type). Det viste seg at overlappingsverdien L i første trinn av oppslissingen lå i et område, hvor nedpressings- eller krympekreftene var mindre enn spissverdien. Dette betyr at sprekkdannelse burde ha skjedd under annet trinn av oppslissingen, d.v.s. nedpressingstrinnet for at slissemetoden ifølge oppfinnelsen skulle gjennomføres med hell. Det betyr med andre ord at nedpressingstrykket eller glattings-trykket naturlig ville ha falt til et lavt nivå, når sprekkdannelse fant sted under annet trinn.

For å finne ut den generelle tendensen av virkningen av klaringsverdien C i første trinn av oppslissingen, ble samme materiale utsatt for femm forskjellige klaringsverdier C på

5, 2,5, 0, - h og -8$ i forhold til tykkelsen t av prøvestrimmelen, hvor tykkelsen under denne prøve var 1 mm. Samtidig ble det un-dersøkt om det viste seg en forskjell i bredden & B av det oppslissede produkt. Resultatene er gjengitt i fig. 8. I tabellan er følgende betegnelser brukt: representerer en godt kuttet flate uten gratdannelse, betegner en brukbar kutteflate uten grat, men med dårligere eller mindre glatt kutteflate enn en god kutteflate og A betegner en dårlig kutteflate som klart er adskilt, men viser en viss gratdannelse i annet trinn, sistnevnte betegnes som ikke godtagbar. Gråten som dannes i dette tilfelle, ble dog bedømt som vesentlig mindre enn ved en mislykt kutting, betegnet x. ' Som det vil fremgå av fig. 8A, ble det observert at for stor klaringsverdi C ikke fører til god oppslissing uten

grat, uansett hensiktsmessigheten av overlappingsverdien L i første trinn. Dette ble nøyere undersøkt og resultatene er vist i fig. 8B. Hensikten med prøven var ytterligere undersøkel-se av klaringsverdiens C virkning på området, hvor oppslissingen viste seg å være god (området aomgitt med tykke streker i fig. 8B), og å forvisse seg om den klaringsverdi som er tvilsom i så henseende er en absolutt verdi eller en relativ verdi som avhenger av tykkelsen av det flate materiale som skal slisses opp. Fra resultatene av prøven fremgikk at klaringsgrensen for god oppslissing er en relativ klaringsverdi ioforhold til tykkelsen av prøvematerialet, sett i sammenheng med tendensen ifølge fig. 8B, hvor en klaringsverdi på 5^ er en grenseverdi, hvor oppslissingen viste seg å være god. Dette viste seg å gjelde både for en tykkelse på 1 mm og på 3»2 mm av prøvematerialet. Det ble videre generelt fastslått at når overlappingsverdien øker i negativ retning, øker overlappingsområdet hvor oppslissingen viste seg god. Som vist i fig. 8A, vil det, hår klaringsverdien øker i negativ retning, oppstå et økende differensial A B mellom bredden av det oppslissede produkt II og kutteskiveavstanden Bd på den side hvor slissjeproduktet skulle innføres (jfr. fig. 4E, ved denne prøve var Bd = 2C + 17»9 mm). Pa bakgrunn av at verdien Bd generelt svarer til verdien B<1>m fig. 4E, betyr denne tendens at vinkelen © blir større, når klaringen C øker i negativ retning, slik at kutteflaten blir lite rettyinklet. Ved denne oppslissing er det følgelig med henblikk på den nødvendige presisjon av det oppslissede produkt fordelaktig at klaringsverdiene C innstilles ved nullpunktet eller nær dette (positivt eller negativt). Ved slik null-punkt-innstilling av klaringsverdien er det i praksis fordelaktig at antallet nødvendige avstands-stykker og mellomlegg for justering reduseres, hvilket bidrar vesentlig til rasjonalisering og enkel drift av slissemaskinen.

Skjønt de ovenfor omtalte data er vunnet ved en eks-perimentserie med mykt stål, oppnås identiske resultater ved plastisk bearbeidelse ved bruk av metaller som rustfritt stål, messing, kopper, aluminium m.v., likesom non-metall-mateisialer, som piastikharpiks, hvilket naturligvis betyr at eksperimentet med mykt stål har gyldighet for en mangfoldighet av materialer.

I prøveserien som nevnt ovenfor er paret av motstående nedpressingsvalser anordnet med et valsegrep som i det vesentlige svarer til tykkelsen av det flate materiale som skal slisses opp. Det er imidlertid ikke nødvendig å anordne valsegrepet nøyaktig likt materialtykkelsen. Når valsegrepet gjøres mindre enn materialtykkelsen, vil det oppstå en valsende trykkeffekt på materialets flate, hvilket bidrar til å gjøre en matt flate blank på det oppslissede produkt, som følge av en valsehudeffekt. Dette er ett av de fordelaktige trekk ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Ifølge oppfinnelsen er det videre ved første trinn av oppslissingen meget enkelt å føre flankene av det delvis kuttede eller gjennomtrengte emne under dettes overføring til nedpressings-trinnét, idet emnet ennå ikke er klart oppdelt. Derved hindres krumning av emnet. Dette bidrar til en bedring av produktets kvalitet og er en annen fordel ved oppfinnelsen.

Fig. 15A-15C viser bruddstykker av kutteeggene for paret av motstående kutteskiver, som inngår i slissestasjonen. for første trinn, d.v.s. delvis kutting ifølge oppfinnelsen. Kutteeggene som vist i fig. 15A er av den vanligste skivetype

og variasjoner opptrer i form av en i tverrsnitt avskåret konus-formet egg som vist i fig. 15B og en skrådd eggflate som vist i fig. 15C. Fig. l6 er et oppriss som generelt viser installasjonen av slissemaskinen ifølge oppfinnelsen, hvor oppslissingslinjen drives av en enkelt motor via et utvekslingssystem for drift av både slisse- og nedpressings-stasjonene. Disse separate stasjoner kan selvsagt drives hver for seg henholdsvis synkront av egne motorer. Fig. 9 til 14 viser rent skjematisk et antall utførel-sesformer av slissemaskinanordningen ifølge oppfinnelsen, hvor det bare er vist et minimum av komponenter som er nødvendige for gjennomføring av oppslissingen ifølge oppfinnelsen. I praksis vil det imidlertid forekomme en rekke andre former for utstyr for tilfredsstillelse av de spesielle krav til forskjellig drift av maskinen. Slikt utstyr er velkjent på området og trenger ingen nærmere omtale.

I fig. 9 ses et eksempel på en slissemaskinariordning, hvor oppslissingen gjennomføres med en maskin av den såkalte trekk-kutte-type. I figuren ses en avviklingsanordning for av-vikling av en bane av plant materiale som skal slisses opp, en slissestasjon 6 for delvis kutting eller inntrengning i banematerialet som mates til stas ionen, en nednr es sines s tas.i on 7 for glatting av det delvis kuttede baneformede materiale til plan tilstand .igjen, en oppviklingsanordning 8 for oppvikling av det oppslissede produkt og en anordning for strekking av banematerialet som skal vikles opp, som en strammestasjon 9«Henvisnings-tallene M1-M4 representerer motorer for drift av stasjonene. Disse motorene er selvsagt koblet til de enkelte komponenter via passende transmisjoner og styreorganer.

I de påfølgende tegningsfigurer er like deler gitt samme henvisningstall.

Anordningen ifølge fig. 9 drives slik at banematerialet som vikles av anordningen 5 føres inn i en oppslissingsstasjon 6, slik at det delvis kuttes eller gjennomtrenges i en slik grad at det ikke fraskilles helt, d.v.s. til en tilstand som vist i fig. 3»av de motstående slissevalser eller kutteskivepar 1,1', 2,2' og deretter føres mot nedpressingsstasjonen 7»I samme øyeblikk stanses drivkrafttilførselen til slissestasjonen 6, slik at slissevalsene eller kutteskivene kan roteres fritt. Ved inn-kobling av motoren M3 for nedpressingsstasjonen 7»kommer nedpressingsvalsene nå i inngrep med det delvis kuttede materiale og presser dette ned til den opprinnelige tykkelse, mens materialet passerer gjennom stasjonen 7»Etter å ha passert stasjonen 7 føres det fullstendig oppslissede materiale til oppvikling på anordningen 8 ved hjelp av strammeanordningen 9»slik at materialet rulles opp på trommelen med passende stramming regulert av anordningen 9«Når forreste ende av det oppslissede produkt fanges korrekt opp i inngrepsslissen for oppviklingstrommelen, er driv-kraften til stasjonene 7 og 5 koblet ut, slik at nedpressingsvalsene kan dreies fritt. Dermed er innføringen før oppslis-singens start fullført og oppslissing kan nå skje kontinuerlig. Når motoren M4 for oppviklingsanordningen 8 setées i gang for stramming av strimmelmaterialet, kan vanlig kontinuerlig oppslissing av såkalt "strekk-kutte-type" gjennomføres. Det skal bemerkes at det oppslissede, gratfrie produkt oppnås ved og etter nedpressings- eller glattevalse-stasjonen 7»

Det skal også bemerkes at oppfinnelsen med fordel kan gjennomføres ved såkalt trekk- og driv-kutting (pull-and-drive-cut) hvorved man etter innføringen innstiller slissestasjonens kutteskiver i inngrep med banematerialet, slissevalsene eller kutteskivene utsettes for banematerialet under en passende spen- ning fra oppviklingsanordningen og strekkanordningen, hvorpå motorene M2 og Hk drives synkront, slik at gjennomløpshastig-heten av banematerialet gjennom slissestasjonen 6 og oppviklingsanordningen 8 er lik.

Fig. 10 viser en modifikasjon av slissemaskinen ifølge fig. 9»hvor nedpressingsstasjonen 7 er anordnet umiddelbart foran oppviklingsanordningen 8 og det ikke er anbragt noen

strammeinnretning mellom disse. Ved denne modifiserte anordning oppnås stramming for oppvikling av strimmelmaterialet eller det oppslissede produkt fra summen av den trekkraft Pl som kreves for delvis kutting av banematerialet ved slissestasjonen 6 og en trekkraft P2 som kreves for glatting eller nedpressing av det delvis kuttede materiale i stasjonen 7«Derved kan stasjonen 7 både presse ned og stramme samtidig, slik at man unngår behov for en strammeanordning. Slik kan det oppnås en anordning som redu-serer hele produksjonslinjens lengde. I anordningen som vist i fig. 9 oppnås dessuten ytterligere en strammefaktor for oppvik-lingen ved stasjonen 7»slik at det er mulig å redusere den kraft som utøves av strammeanordningen i en grad som svarer til den ekstra stramningsfaktor fra stasjonen 7. Følgelig er det mindre fare for feil eller riper i det oppslissede produkts overflate ved foreliggende oppfinnelse, dette i motsetning til hva som er tilfelle ved de konvensjonelle, sterke trykkrefter som utøves av strammeanordningen. Denne virkning vil få spesiell betydning, når tykkelsen av banematerialet øker, slik at det kreves sterkere stramming.

Når maskinen ifølge fig. 9 skal drives for trekk-og-driv-kutting og benyttes som sidetrimmeenhet, kan nedpressingsstasjonen 7 drives som valsestasjon. Det er således mulig å bruke den som en arbeidslinje med dobbelt hensikt, hvilket vil spare betydelige omkostninger og plass ved planlegging av et industrianlegg. Ved slik drift er det naturligvis viktig å opprette hastighetssynkronisering av motorene M2, M3 og M4, slik at man unngår slakk i banematerialet som passerer gjennom de forskjellige stasjoner.

Fig. 11 viser ytterligere en modifikasjon av maskinan-.ordningen ifølge fig. 9. Her foreligger en integrert anordning av slissevalsene eller kutteskivene 1,1', og 2,2<*>og nedpressingsvalsene 3, k i en enkelt stasjon, hvorved det dannes en inte grert slisse- og nedpressingsstasjon 10, Ved en slik anordning vil driften av kutteskivene og nedpressingsvalsene variere avhen-gig av om slissestasjonen drives for trekk-kutting eller trekk-og-driv-kutting, I sistnevnte tilfelle er det viktig å regulere driften slik at det ikke opptrer slakk av materialet mellom kutteskivene og nedpressingsvalsene. Ved begge teknikker er det mulig å redusere den totale lengde av slisselinjen ved anvendelse av den integrerte stasjonskonstruksjon.

Fig, 12 viser et eksempel på en slissemaskinanordning, som er et såkalt driv-kuttesystem (drive-cut-system), som omfatter foreliggende oppfinnelse. Under drift vil banematerialet som vikles av trommelen 5 føres gjennom en første, ikke vist, buktdanner til slissestasjonen 6, hvor det oppnås delvis kutting av det fortsatt sammenhengende banemateriale, som vist i fig. 3»Banematerialet beveges deretter gjennom en andre, ikke vist, buktdanner til nedpressingsstasjonen 7»ved midlertidig drift av slissestasjonen, I samme øyeblikk stanses slissestasjonen 6, slik at kutteskivene kan roteres fritt. Deretter drives motoren M3 for valsestasjonen 7i slik at den delvis kuttede bane tvinges

i det vesentlige tilbake til sin opprinnelige tykkelse t, hvorpå banen føres gjennom en strammeanordning 9 til oppviklingstrommelen 8, inntil forreste ende av strimmelen er i inngrep med slissen i oppviklingstroramelen. Mens strammeanordningen justeres for å trykke mot banen med passende trykk, skråstilles det andre buktdannende bordpar nedad og banen gis en bukt til en fastsatt grad i andre buktfordypning 12 ved matefunksjon av motorene Ml og M2, Derstter skråstilles første buktdannende bordpar nedad og banen gis ytterligere en bukt i en fastsatt grad, ned i første buktfordypning 11. Mens nedpressingsvalsene er utkoblet og kan ro-tere- fritt, fullføres innsettingen. Når motorene Ml, M2 og Mk drives med synkronisert hastighet, slik at det bevegede bane-materiales hastighet er konstant regulert over det hele og bane-, materialets bukter i buktfordypningen 11 og 12 holdes i en konstant form, kan kontinuerlig oppslissing finne sted. Når den regulære, kontinuerlige oppslissing settes i gang, produseres et gratfritt, oppslisset produkt ved og etter nedpressingsstasjonen 7»Skjønt valsene i nedpressingsstasjonen 7 ifølge ovenstående beskrivelse befinner seg i fritt roterende tilstand etter at banematerialet er ført gjennom stasjonen, er det om øn-

skelig mulig å drive motoren M3 synkront med de øvrige motorer Ml, M2 og M4. Det er dessuten selvsagt mulig å modifisere denne-utførelsesform til en integrert stasjonskonstruksjon 10, som vist i fig. 11, istedet for å anordne en separat nedpressingsstasjon 7. Ved en slik anordning er det selvsagt av betydning at kutteskivene og nedpressingsvalsene i stasjonen 10 drives synkront. Fig. 13 viser et eksempel på en såkalt "skjære- og oppslissingslinje", tilpasset for masseproduksjon av et flertall strimler med bestemte dimensjoner av den opprullede råmateriale-bane, hvor prinsippet ifølge oppfinnelsen kommer til anvendelse. Under drift blir banen fra trommelen 5 ført gjennom f.eks. en velkjent buktreguleringsanordning 13»som omfatter grensebrytere, en første matevalseanordning 14, drevet av motoren M2, én kutte-stas jon 15 og en andre matevalseanordning 16 drevet av motoren M3»°g "til slutt til en integrert slisse- og valsestasjon 10 som eksempelvis vist i fig. 11. Når kuttestasjonen drives, produseres en bane med ønsket lengde. Det således erholdte platemateriale føres gjennom valseanordningen 16 til stasjonen 10, som drives synkront. Platen utsettes for oppslissing til strimler i bevegelsesretningen og strimlene lagres til slutt i stabler i en lagerseksjon. Fig. lk viser et eksempel på plateoppslissingsmaskinen tilpasset for produksjon av et antall strimmelformede plater av standarddimensjoner, hvor foreliggende oppfinnelse kommer til an-. vendeise, Platematerialet 19 med standarddimensjoner på et fø-ringsbord 18 utsettes først for den gratfrie oppslissing i slisse-og valsestasjonen 10, som vist i fig. 11. De således oppnådde platestrimler anbringes på et bord 20 for inspeksjon,

I ovenstående beskrivelse er det nevnt hastighetsregu-lering av motorene som inngår i slisse- og valsestasjonen. Denne regulering hører hjemme på et spesielt teknisk område, som vil være velkjent for fagfolk.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er nevnte nedpressingsstasjon også tilpasset for vanlig valsefunksjon, hvilket naturligvis ligger innenfor oppfinnelsens ramme. Ved en slik funksjon hvor det bare kreves at nedpressingsstasjonen utfører slik valsing for å presse det delvis kuttede banemateriale tilbake til materialets opprinnelige tykkelse, kan valsestasjonen ha en kompakt

konstruksjon sammenlignet med en vanlig valsemølle.

Den minste radius som kreves for det motstående valsepar tilpasset for inngrep mellom valsene viser seg å være i det vesentlige den samme som ved slisseskivene, ut fra en enkel teoretisk formel, som oppnås ved hjelp av parametrene for en friksjonskoeS-fisient mellom kutteskivekantene og det plane materiale. Det er imidlertid mulig å bruke et valsepar med langt mindre radius enn

den som fremkommer fra ovennevnte formel, hvis forreste ende av det delvis kuttede banemateriale styres eller presses tilbake til sin opprinnelige tykkelse, slik at innføringen i rommet mellom valsene lettes. Som det vil fremgå av den driftsmessige side av slike valser i nedpressingsstasjonen, er valsenes oppretting og afcbeidskriterier, likesom deres finish-standard, ikke så kritisk, sammenlignet med det som gjelder slisseskivene i første slissestasjon. I så måte er det forholdsvis enkelt for fagfolk å gjennomføre den nødvendige oppretting og innstilling i forbindelse med installasjonen av nedpressingsstasjoner med en forholdsvis enkelt og kompakt konstruksjon. Derfor vil en modifikasjon av en

slik slissemaskin i kombinasjon med en eksisterende valsestasjon med en konstruksjon som nevnt falle innenfor oppfinnelsens ramme.

Det skal bemerkes at de foretrukne utførelsesformer som er vist og beskrevet ovenfor ikke begrenser oppfinnelsen. Tvert om er mange forandringer, variasjoner og modifikasjoner mulige, hva angår konstruksjonen og anordningen i praksis utledes av oppfinnelsen hvorved de fordelaktige trekk ved oppfinnelsen kan rea-liseres uten at man avviker fra oppfinnelsens ramme slik denne er angitt i kravene»

Claims (27)

1. Fremgangsmåte for kald oppslissing av plane materialer, karakte,risert ved at det plane materiale utsettes for en første bearbeidelse, hvorved materialet delvis kuttes hen- " holdsvis gjennomtrenges med ønsket grad av skjærdeformasjon perpendikulært på materialets overflate til en fastsatt dybde, dog ikke fraskilles eller fullstendig kuttes fra hver nærliggende del langs en langsgående linje, som er selektivt bestemt og for-løper parallelt med det plane materiales lengdekant, og at det delvis kuttede materiale utsettes for en andre bearbeidelse, hvorved materialet presses tilbake eller flattrykkes til i det vesent lige plan tilstand i en slik tykkelse av materialet at en sprekk progressivt øker nær de delvis kuttede eller gjennomtrengte deler av materialet, hvorved hver delvis kuttede del fraskilles klart fra nærliggende deler.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte grad av skjær-deformasjon er en deforma-sjonsgrad som opprettes i nærheten av det maksimale skjær-deformasjonspunkt som banematerialet kan utsettes for.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte første behandlingstrinn utføres før nevnte andre behandlingstrinn.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 3»karakterisert ved at det første trinn utføres i en arbeidssone som er uavhengig av en annen arbeidssone hvor nevnte andre behandlingstrinn utføres.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at første og andre trinn utføres i samme arbeidssone.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte abdre trinn utføres slik at det delvis gjennomtrengte, plane materiale selektivt presses tilbake i det vesentlige til tykkelsen av det plane materiale.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det plane materiale som delvis gjennomtrenges i første behandlingstrinn, i det vesentlige valses i materialets overflateområder.

8. Fremgangsmåte for kald oppslissing av en bane av et plant materiale, karakterisert ved at det plane materiale mates til en preliminær arbeidssone, at det plane materiale utsettes for første behandlingstrinn ved et par motstående kutteskiver anordnet i nevnte arbeidssone for opprettelse av en skjærkraft perpendikulært på flatene av det plane materiale, langs en langsgående linje, som er selektivt fastsatt parallelt med det plane materiales lengdekant, slik at det opprettes skjær-defor-mas jon i ønsket grad, hvorved det oppnås inntrengning i det plane materiale uten at dette oppdeles, at det således delvis gjennomtrengte materiale mates til en andre arbeidssone for fraskillelse av materialet og at materialet føres gjennom et bestemt mellomrom mellom et par motstående valser, som er anordnet slik i den andre arbeidssone at banematerialet utsettes for trykkraft som fremkalles i vertikal retning av de motstående valser, slik at materialet presses tilbake til i det vesentlige plan tilstand og tykkelsen av det plane materiale og det således genereres en sprekk i hver inntrengning, hvorved banematerialet klart fraskilles eller kuttes fra nærliggende banematerialdeler.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, karakterisert ved at nevnte grad av skjær-deformasjon ligger i nærheten av det maksimale skjær-deformasjonspunkt som banematerialet kan utsettes for.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, karakterisert ved at en klaring begrenset mellom nærliggende sideflater for nevnte par av motstående kutteskiver bestemmes selektivt i forhold, til tykkelsen av det plane materiale &tet område fra ca. +5 til -10%, fortrinnsvis til 0% eller i det vesentlige 0%.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, karakterisert ved at første behandlingstrinn utføres før andre be-handlings tr inn.

12. Fremgangsmåte som angitt i krav 11, karakterisert ved at første trinn utføres i en uavhengig arbeidssone som er uavhengig fra en andre arbeidssone, hvor nevnte andre trinn utføres.

13» Fremgangsmåte som angitt i krav 11, karakterisert ved at første og andre trinn utføres i samme arbeidssone .

14. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, karakterisert ved at andre trinn utføres slik at det delvis gjennomtrengte, plane materiale selektivt presses tilbake i det vesentlige til det plane materiales opprinnelige tykkelse.

15. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, karakterisert ved at det plane materiale som delvis gjennomtrenges i første trinn i det vesentlige valses i overflateområdene.

16. Fremgangsmåte som angitt i krav 10, karakterisert ved at klaringen som begrenses mellom nevnte nærliggende sideflater av kutteskivene i nevnte motstående par, som er bestemt til 0% i forhold til tykkelsen av det plane materiale, fremkaller et inntrengningsforhold i området fra ca. 65 til 90% av tykkelsen av det plane materiale.

17. Anordning for kald oppslissing av en bane av plant materiale, karakterisert ved at den omfatter en første behandlingsinnretning tilpasset for utøvelse av en skjærkraft perpendikulært på det plane materiales overflater og langs en langsgående linje, selektivt fastlagt parallelt med det plane materiales lengdekant, slik at den ønskede grad av skjær-defor-mas jon opprettes og det derved oppnås inntrengning i det plane materiale, som dog ikke fraskilles fra hver nærliggende del, og en andre behandlingsinnretning anordnet nedstrøms for først-nevnte innretning og tilpasset for vertikal tilbakepressing av nevnte inntrengning i det plane materiale fra første innretning i det vesentlige til det plane materiales tykkelse i det vesentlige i plan tilstand, slik at materialet fullstendig oppdeles på inntrengningsstedet.

18. Anordning som angitt i krav 17, karakterisert ved at første behandlingsinnretning omfatter minst ett par motstående kutteskiver anordnet på et par aksler som for-løper parallelt med hverandre og i rett vinkel mot den bevegede bane av det plane materialé, hvorved paret av motstående kutteskiver er anordnet slik at kutteggene for kutteskivene er tilpasset for perpendikulær,inntrengning i overflaten av det plane materiale, for derved å opprette en ønsket grad av skjær-deformasjon i banematerialet.

19. Anordning som angitt i krav 10, karakterisert ved at andre behandlingsinnretning omfatter et par motstående valser med flate, sylindriske ytterflater og anordnet på et par aksler som forløper parallelt med hverandre og i rett vinkel mot den bevegede bane av det plane materialet.

20." Anordning som angitt i krav 11, karakterisert ved at nevnte par av motstående kutteskiver i første behandlingsinnretning har en selektiv overlapping for opprettelse av slik skjær-deformasjon i det plane materiale at den gis ved det maksimale skjærspenningspunkt som det plane materiale kan utsettes for.

21. Anordning som angitt i krav 11, karakterisert ved at det motstående kutteskivepar har en klaring mellom kutteeggene begrenset mellom deres nærliggende sideflater i et område på ca. +5 til -10% av det plane materiales tykkelse, fortrinnsvis ved 0% eller i det vesentlige 0%.

22. Anordning som angitt i krav 10, karakterisert ved at nevnte første behandlingsinnretning og nevnte andre behandlingsinnretning er anordnet i separate stasjoner anordnet uavhengig av og i serie med hverandre.

23. Anordning som angitt i krav 10, karakterisert ved at nevnte første behandlingsinnretning og nevnte andre behandlingsinnretning er integrert anordnet i samme stasjon. 2k.

Anordning som angitt i krav 12, karakterisert ved at de motstående valser i andre behandlingsinnretning har en innbyrdes avstand som selektivt er bestemt til en avstand som i det vesentlige svarer til tykkelsen av det plane materiale.

25. Anordning som angitt i krav 12, karakterisert ved at de motstående valser i andre behandlingssta-sjon har en innbyrdes avstand som selektivt er bestemt til en avstand relativt mindre enn det plane materiales tykkelse, slik at det plane materiales overflateområder kan valses i betydelig grad.

26. Anordning som angitt i krav 11, karakterisert ved at de motstående kutteskiver i første behandlingsinnretning har en selektiv klaring på 0" i forhold til det plane materiales tykkelse og et inntrengningsforhold i området fra ca. 65 til 90% av det plane materiales tykkelse.

27. Anordning for kald oppslissing av en bane av plant materiale, karakterisert ved at den i kombinasjon omfatter er par aksler, anordnet parallelt med hverandre og for-løpende på tvers av den bevegede bane av plant materiale, minst ett par motstående kutteskiver som er montert koaksialt på akslene, hvorved det motstående kutteskivene er tilpasset for opprettelse av en skjærkraft perpendikulært på den plane material-banes overflater, langs en langsgående linje, selektivt fastlagt parallelt med det plane materiales lengdekant, slik at det oppnås en ønsket grad av skjær-deformasjon i det plane materiale for dannelse av en inntrengning, men ikke fraskillelse, selektivt på et sted som skal oppslisses, og et par motstående valser anordnet nedstrøms for nevnte par motstående kutteskiver på et par parallelle aksler og forløpende på tvers av den bevegede bane av plant materiale, hvorved paret av motstående valser har sylindriske, plane overflater og er selektivt tilpasset for å presse tilbake inntrengningen som er dannet i det plane materiale i det vesentlige til det plane materiales tykkelse og til i det vesentlige plan tilstand, hvorved en kontinuerlig oppslissing finner sted ved driftsmessig samvirke mellom de motstående kutteskivene og de motstående valser.