NO770317L - PROCEDURES FOR THE REGENERATION OF COKEN - CONTAMINATED CATALYST WITH CONTINUOUS COMBUSTION OF CARBON MONOXIDE. - Google Patents

PROCEDURES FOR THE REGENERATION OF COKEN - CONTAMINATED CATALYST WITH CONTINUOUS COMBUSTION OF CARBON MONOXIDE.

Info

Publication number
NO770317L
NO770317L NO770317A NO770317A NO770317L NO 770317 L NO770317 L NO 770317L NO 770317 A NO770317 A NO 770317A NO 770317 A NO770317 A NO 770317A NO 770317 L NO770317 L NO 770317L
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
catalyst
regeneration zone
regeneration
accelerator
amount
Prior art date
Application number
NO770317A
Other languages
Norwegian (no)
Inventor
Charles Leroy Hemler
Laurence Oliver Stine
Original Assignee
Uop Inc
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Priority claimed from US05/737,358 external-priority patent/US4108795A/en
Application filed by Uop Inc filed Critical Uop Inc
Publication of NO770317L publication Critical patent/NO770317L/en

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C10PETROLEUM, GAS OR COKE INDUSTRIES; TECHNICAL GASES CONTAINING CARBON MONOXIDE; FUELS; LUBRICANTS; PEAT
    • C10GCRACKING HYDROCARBON OILS; PRODUCTION OF LIQUID HYDROCARBON MIXTURES, e.g. BY DESTRUCTIVE HYDROGENATION, OLIGOMERISATION, POLYMERISATION; RECOVERY OF HYDROCARBON OILS FROM OIL-SHALE, OIL-SAND, OR GASES; REFINING MIXTURES MAINLY CONSISTING OF HYDROCARBONS; REFORMING OF NAPHTHA; MINERAL WAXES
    • C10G11/00Catalytic cracking, in the absence of hydrogen, of hydrocarbon oils
    • C10G11/14Catalytic cracking, in the absence of hydrogen, of hydrocarbon oils with preheated moving solid catalysts
    • C10G11/18Catalytic cracking, in the absence of hydrogen, of hydrocarbon oils with preheated moving solid catalysts according to the "fluidised-bed" technique
    • C10G11/182Regeneration
    • BPERFORMING OPERATIONS; TRANSPORTING
    • B01PHYSICAL OR CHEMICAL PROCESSES OR APPARATUS IN GENERAL
    • B01JCHEMICAL OR PHYSICAL PROCESSES, e.g. CATALYSIS OR COLLOID CHEMISTRY; THEIR RELEVANT APPARATUS
    • B01J23/00Catalysts comprising metals or metal oxides or hydroxides, not provided for in group B01J21/00
    • B01J23/90Regeneration or reactivation
    • B01J23/96Regeneration or reactivation of catalysts comprising metals, oxides or hydroxides of the noble metals
    • BPERFORMING OPERATIONS; TRANSPORTING
    • B01PHYSICAL OR CHEMICAL PROCESSES OR APPARATUS IN GENERAL
    • B01JCHEMICAL OR PHYSICAL PROCESSES, e.g. CATALYSIS OR COLLOID CHEMISTRY; THEIR RELEVANT APPARATUS
    • B01J38/00Regeneration or reactivation of catalysts, in general
    • B01J38/04Gas or vapour treating; Treating by using liquids vaporisable upon contacting spent catalyst
    • B01J38/12Treating with free oxygen-containing gas
    • B01J38/30Treating with free oxygen-containing gas in gaseous suspension, e.g. fluidised bed
    • B01J38/36Treating with free oxygen-containing gas in gaseous suspension, e.g. fluidised bed and with substantially complete oxidation of carbon monoxide to carbon dioxide within regeneration zone
    • YGENERAL TAGGING OF NEW TECHNOLOGICAL DEVELOPMENTS; GENERAL TAGGING OF CROSS-SECTIONAL TECHNOLOGIES SPANNING OVER SEVERAL SECTIONS OF THE IPC; TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
    • Y02TECHNOLOGIES OR APPLICATIONS FOR MITIGATION OR ADAPTATION AGAINST CLIMATE CHANGE
    • Y02PCLIMATE CHANGE MITIGATION TECHNOLOGIES IN THE PRODUCTION OR PROCESSING OF GOODS
    • Y02P30/00Technologies relating to oil refining and petrochemical industry
    • Y02P30/40Ethylene production

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Materials Engineering (AREA)
  • Oil, Petroleum & Natural Gas (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Production Of Liquid Hydrocarbon Mixture For Refining Petroleum (AREA)
  • Catalysts (AREA)
  • Exhaust Gas Treatment By Means Of Catalyst (AREA)
  • Industrial Gases (AREA)

Description

Fremgangsmåte for regenerering av forkokset kata-Process for the regeneration of coked cata-

lysator under samtidig forbrenning av carbonmonoxyd lysator during the simultaneous combustion of carbon monoxide

Foreliggende oppfinnelse angår behandling av hydrocarboner og mer spesielt katalytisk cracking. Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for regenerering av koks-forurenset crackingkatalysatorer med samtidig regulert forbrenning av CO til C02 i regenereringssonen ved en katalytisk crackingprosess. The present invention concerns the treatment of hydrocarbons and more particularly catalytic cracking. The invention relates to a method for regenerating coke-contaminated cracking catalysts with simultaneous regulated combustion of CO to C02 in the regeneration zone in a catalytic cracking process.

Teknikker for regenerering hvor forkokset katalysator regenereres i en regenereringssone danner et større område av kjemien. Særlig benyttet er regenereringsmetoder for forkokset, fluidiserbar, katalytisk crackingkatalysator i regenereringssonen ved en væskekatalyse-cracking (fluid caralytic cracking er FCC). Inntil nylig har teknikken på området hovedsakelig bestått i å fjerne størst mulig.mengde koks fra brukt katalysator og det samtidig hindrer for høye temperaturer som er et resultat av omsetningen av carbonmonoxyd til carbondioxyd, i visse deler av regenereringssonen, særlig i den katalysator-sone som er i "fortynnet-fase", hvor det er lite katalysator tilstede som kan absorbere reaksjonsvarmen og hvor sykloner eller annet bearbeidelses- eller sepaerasjonsutstyr derfor kan ødelegges av varmen. Fullstendig CO-omsetnirig i vanlige regenereringssoner hindret man ganske enkelt ved å begrense mengden av frisk regenereringsgass som ble innført i regenereringssonen. Uten tilstrekkelig oxygen som kan understøtte oxydasjonen av Regeneration techniques where coked catalyst is regenerated in a regeneration zone form a larger area of chemistry. Particularly used are regeneration methods for coked, fluidizable, catalytic cracking catalyst in the regeneration zone by fluid catalytic cracking (fluid catalytic cracking is FCC). Until recently, the technique in the area has mainly consisted of removing the largest possible amount of coke from used catalyst and at the same time preventing too high temperatures, which are the result of the conversion of carbon monoxide to carbon dioxide, in certain parts of the regeneration zone, especially in the catalyst zone which is in the "dilute phase", where there is little catalyst present that can absorb the heat of reaction and where cyclones or other processing or separation equipment can therefore be destroyed by the heat. Complete CO turnover in conventional regeneration zones was prevented simply by limiting the amount of fresh regeneration gas introduced into the regeneration zone. Without sufficient oxygen to support the oxidation of

CO til C02 kan en slik etterbrenning ikke finne sted uavhengig av temperaturene i regenereringssonen. Temperaturene i regenereringssonen ble også generelt begrenset til under ca. 675° C ved å velge slike driftsbetingelser eller sammensetninger av frisk føding og resirkulerte strømmer eller kombinasjoner av disse at man begrenset mengden av koks på brukt katalysator og derved mengden av brennstoff som ble avbrent i regenereringssonen. De dannede avgasser som inneholdt flere volumprosent CO ble enten ført direkte til pipe eller brukt som brensel i CO to C02 such afterburning cannot take place regardless of the temperatures in the regeneration zone. The temperatures in the regeneration zone were also generally limited to below approx. 675° C by choosing such operating conditions or compositions of fresh feed and recycled streams or combinations of these that the amount of coke on used catalyst and thereby the amount of fuel burned in the regeneration zone was limited. The formed exhaust gases, which contained several percentages of CO by volume, were either taken directly to the pipe or used as fuel in

en CO-koker som lå lengre nede i regenereringssonen. Vanlig praksis ved væskekatalyse-cracking har bestått i først manuelt å regulere strømmen av frisk regenereringsgass til regenereringssonen i utilstrekkelig mengde til å underholde fullstendig C0-omsetning, mens man samtidig begrenset reaksjonssonens temperatur til høyst ca. 675° C. Når man hadde oppnådd likevekts-betingelser (steady-state) for denne FCC-prosess, ble strøm-ningsreguleringen av frisk regenereringsgass typisk regulert ved instrumenter som ble direkte styrt avhengig av et lite temperaturdiff.erensial mellom avløpsgassens utgangstemperatur (eller temperaturen i rommet omkring den fortynnede katalysatorfase) og den tette katalysatorsjikts temperatur, for derved automatisk å opprettholde den riktige strømningshastighet for frisk regenereringsgass og sikre at det ikke forekom fullstendig forbrenning av CO til CO2noe sted i regenereringssonen. a CO boiler that was further down in the regeneration zone. Common practice in liquid catalytic cracking has consisted of first manually regulating the flow of fresh regeneration gas to the regeneration zone in an insufficient amount to maintain complete C0 conversion, while at the same time limiting the reaction zone temperature to a maximum of approx. 675° C. Once steady-state conditions had been achieved for this FCC process, the flow regulation of fresh regeneration gas was typically regulated by instruments that were directly controlled depending on a small temperature differential between the outlet gas temperature (or the temperature in the space around the diluted catalyst phase) and the temperature of the dense catalyst bed, thereby automatically maintaining the correct flow rate for fresh regeneration gas and ensuring that complete combustion of CO to CO2 did not occur anywhere in the regeneration zone.

Når temperaturforskjellen ble større enn en bestemt verdi, hvilket anga at det foregikk en større omsetning av CO i den fortynnede fase, ble mengden av frisk regenereringsgass redusert hvorved man unngikk fullstendig omsetning av CO til CO.-,. Denne reguleringsmetode beskrives for eksempel i US patenter 3 161 583 og 3 206 393. Selv om metoden slipper ut en liten mengde 02i avgassen, vanligvis i området 0,1 til 1 vol% 02, hindrer den fullstendig omsetning av CO til C02. When the temperature difference became greater than a certain value, which indicated that a greater conversion of CO was taking place in the diluted phase, the amount of fresh regeneration gas was reduced, thereby avoiding complete conversion of CO to CO.-,. This regulation method is described, for example, in US patents 3,161,583 and 3,206,393. Although the method releases a small amount of 02 in the exhaust gas, usually in the range of 0.1 to 1 vol% 02, it prevents the complete conversion of CO to C02.

Inntil zeolitt-katalysatorene ble innført var det liten økonomisk grunn til å søke fullstendig omsetning av CO Until the zeolite catalysts were introduced, there was little economic reason to seek complete conversion of CO

til C02i regenereringssonen. Bruk av zeolitt-holdige FCC-katalysatorer, som er mer stabile temperaturmessig og har mindre tendens til koksavsetninger, og anvendelsen av høyere omsetningstempeaturer i reaksjonssonen fordret imidlertid ofte innføring av ekstra varme til FCC-prosessen. Denne tilleggs-varme ble typisk tilveiebragt ved avbrenning av ytre brennstoff som avblåsningsolje i regenereringssonen eller å øke to the C02i regeneration zone. The use of zeolite-containing FCC catalysts, which are more stable in terms of temperature and have less tendency to coke deposits, and the use of higher turnover temperatures in the reaction zone, however, often required the introduction of additional heat to the FCC process. This additional heat was typically provided by burning external fuel such as blow-off oil in the regeneration zone or increasing

forvarmingen. På denne måte ble varme innført i og senere fjernet fra FCC-prosessen ved to utvendige anlegg, nemlig en forvarmer for fødingen og en CO-koker, begge deler med betraktelig kapitalutlegg. Katalysatorregenererings-metodér som er beskrevet senere har innsett fordelene med i alt vesentlig fullstendig forbrenning av CO tii C02og gjenvinning av ihvert fall en del av forbrenningsvarmen for CO, innenfor regenereringssonen. Eksempler på slike regenereringsprosesser er US patent 3 844 973 og 3 909 392. Fordelene med disse fremgangsmåter er velkjent: de muliggjør reduksjon eller eliminering av føding-forvarmingen, og unngår forurensning av luft ved CO og behovet for ytre CO-koker bortfaller og, forbundet med moderne hydrocarbonomsetnings-soner gir metoden forbedret utbytte av bedre produkter. the preheating. In this way, heat was introduced into and later removed from the FCC process by two external facilities, namely a preheater for the feed and a CO boiler, both with considerable capital outlay. Catalyst regeneration methods described later have realized the advantages of substantially complete combustion of CO into C02 and recovery of at least part of the heat of combustion for CO, within the regeneration zone. Examples of such regeneration processes are US patent 3 844 973 and 3 909 392. The advantages of these methods are well known: they enable the reduction or elimination of the feed pre-heating, and avoid contamination of air by CO and the need for an external CO boiler is eliminated and, connected with modern hydrocarbon turnover zones, the method provides an improved yield of better products.

Regenereringsprosesser som tar i bruk akselleratorer eller katalysatorer for CO-omsetningen er ikke nye, tidligere kjente teknikker for regenerering av fluidiserbare forkoksede crackingkatalysatorer har benyttet slike akselleratorer eller katalysatorer. For eksempel ved væskekatalytisk cracking som beskrevet i US patent 2 436 927 (1948) blir en fysisk blanding av enkeltpartikler av en crackingkatalysator og enkeltpartikler av en oxydasjonskatalysator for CO på bærematerialet benyttet i et tettfase-område i en regenereringssone for øking av CO-omsetningen i den tette fase for derved å hindre "etterbrenning" i fortynningsfaseområdet i regenereringssonen. Ved fremgangsmåten beskrevet i US patent 3 364 136 (1968) blir en blanding av crackingkatalysator og formselektiv krystallinsk aluminiumoxyd-silicat inneholdende oxydasjonskatalysator i porestrukturen benyttet for regulering av forholdet C02/CO i regenereringssonen uten påvirkning av reaksjonen som foregår i omsetningssonen. I henhold til. US patent 3 808 121 benyttes to separate katalysatorer med forskjellig partikkelstørrelse og sammensetning, en crackingkatalysator og en CO-oxydasjonskatalysator, fortrinnsvis på bæremateriale, i en gittermasse som f.eks. aluminiumoxydkuler og monolitter. Videre er CO- oxydasjonskatalysatoren på bærematerialet avgrenset inne i regenereringssonen og går ikke ut av denne sone og til hydro-carbonsonen som crackingkatalysatoren ellers gjør. Koks og CO oxyderes i regenereringssonen og innholdet av CO i avgassen reduseres. Regeneration processes that use accelerators or catalysts for the CO turnover are not new, previously known techniques for the regeneration of fluidizable coked cracking catalysts have used such accelerators or catalysts. For example, in liquid catalytic cracking as described in US patent 2,436,927 (1948), a physical mixture of individual particles of a cracking catalyst and individual particles of an oxidation catalyst for CO on the carrier material is used in a dense phase area in a regeneration zone to increase the CO turnover in the dense phase to thereby prevent "afterburning" in the dilution phase area in the regeneration zone. In the method described in US patent 3 364 136 (1968), a mixture of cracking catalyst and shape-selective crystalline aluminum oxide silicate containing oxidation catalyst in the pore structure is used to regulate the C02/CO ratio in the regeneration zone without affecting the reaction taking place in the reaction zone. According to. US patent 3 808 121 uses two separate catalysts with different particle size and composition, a cracking catalyst and a CO-oxidation catalyst, preferably on carrier material, in a lattice mass such as e.g. aluminum oxide spheres and monoliths. Furthermore, the CO oxidation catalyst on the carrier material is delimited within the regeneration zone and does not go out of this zone and into the hydrocarbon zone as the cracking catalyst otherwise does. Coke and CO are oxidized in the regeneration zone and the content of CO in the exhaust gas is reduced.

Således har de tidligere regenereringsteknikker benyttet CO-oxydasjons-akselleratorer på en av to måter: (1) på enkelt-partikler tilhørende en partikkelmasse eller et bæremateriale, hvilke partikler ble blandet med væskecrackingkatalysatoren og (2) som en del av eller komponent i selve væskecrackingkatalysatoren. Blandinger av crackingkatalysator og CO-oxydasjons-aksellerator på bærematerialet har tendens til å være ujevne og kan resultere i utillatelige CO-konsentrasjoner i avgassen. Bruk av crackingkatalysatorer som inneholder en viss konsentrasjon av CO-oxydasjons-aksellerator gjør det vanskelig å oppnå optimal konsentrasjon av oxydasjonsaksellerator i en viss regenereringssone, for å oppnå Thus, the prior regeneration techniques have used CO oxidation accelerators in one of two ways: (1) on single particles belonging to a particle mass or carrier material, which particles were mixed with the liquid cracking catalyst and (2) as a part of or component of the liquid cracking catalyst itself . Mixtures of cracking catalyst and CO oxidation accelerator on the carrier material tend to be uneven and can result in unacceptable CO concentrations in the exhaust gas. The use of cracking catalysts containing a certain concentration of CO oxidation accelerator makes it difficult to achieve an optimal concentration of oxidation accelerator in a certain regeneration zone, in order to achieve

de beste omsetningsforhold i denne regenereringssone, eller muligheter for styring av en avhengig prosessvariabel. the best turnover conditions in this regeneration zone, or possibilities for controlling a dependent process variable.

Ved foreliggende oppfinnelses fremgangsmåte tilsettes en CO-oxydasjons-aksellerator til regenereringsonen uavhengig av crackingkatalysatoren, koks fra brukt katalysator oxyderes under dannelse av regenerert katalysator og samtidig omsettes CO til CO2i nærvær av akselleratoren og regenerert katalysator i regenereringssonen. En aksellerator for oxydasjon av carbonmonoxyd kan nøyaktig og enkelt innføres i regenereringssonen, og særlig når den er en væske", i mengder som er tilstrekkelige til å regulere CO-konsentrasjonen i avgassen, In the method of the present invention, a CO oxidation accelerator is added to the regeneration zone independently of the cracking catalyst, coke from used catalyst is oxidized to form regenerated catalyst and at the same time CO is converted to CO2 in the presence of the accelerator and regenerated catalyst in the regeneration zone. An accelerator for the oxidation of carbon monoxide can be precisely and easily introduced into the regeneration zone, and especially when it is a liquid", in quantities sufficient to regulate the CO concentration in the exhaust gas,

regulere temperaturen i regenereringssonen eller mengden av regulate the temperature in the regeneration zone or the amount of

restcarbon på regenereringskatalysator. Tilsetning av CO-oxydas jons-aksellerator ifølge foreliggende fremgangsmåte er derfor mer økonomisk enn både å bruke separatorpartikler av CO-aksellerator på bærematerialet sammen med crackingkatalysator eller bruke crackingkatalysator tilsatt Co-omsetnings-aksellerator under fremstillingsprosessen for katalysatoren. residual carbon on regeneration catalyst. Addition of CO-oxidase ion accelerator according to the present method is therefore more economical than both using separator particles of CO-accelerator on the support material together with cracking catalyst or using cracking catalyst added with Co-turnover accelerator during the manufacturing process for the catalyst.

I tillegg gir foreliggende oppfinnelsesfremgangsmåte en ny driftsvariabel i en prosess som tidligere foregikk under ufor-anderlige betingelser. Man kan derved oppnå bedre styring og fleksibilitet ved foreliggende oppfinnelse. Fremgangsmåten lar seg anvende på alle væskekatalytiske crackingprosesser, nye eller eksisterende. In addition, the present inventive method provides a new operating variable in a process which previously took place under unchanging conditions. One can thereby achieve better control and flexibility with the present invention. The procedure can be applied to all liquid catalytic cracking processes, new or existing.

Det er følgelig en hovedhensikt med oppfinnelsen å' tilveiebringe en fremgangsmåte for regenerering av forkokset katalysator under samtidig omhyggelig regulert forbrenning av CO i en regenereringssone på en måte som frigjør en regulert mengde varme som benyttes i regenereringssonen og for reduksjon av mengden CO i avgassene. Et annet trekk ved oppfinnelsen er at i en katalytisk crackingprosess hvor koksforurenset crackingkatalysator og oxygenholdig regenereringsgass føres til en regenereringssone som holdes ved oxyderende betingelser for koksen under dannelse av regenerert katalysator og avgass inneholdende CO og CO2, benyttes en metode som bygger på in situ forbrenning av CO til CO2for regulering av regenereringssonens drift. Andre trekk ved oppfinnelsen består i (1) en fremgangsmåte for regulering av CO-konsentrasjonen i avgassen innenfor et bestemt CO-konsentrasjonsområde, (2) en fremgangsmåte for regulering av temperaturen i regenereringssonen innenfor et bestemt område og (3) en metode for regulering av restcarbon-konsentrasjonen på regenereringskatalysatoren innenfor It is therefore a main purpose of the invention to provide a method for the regeneration of coked catalyst while simultaneously carefully regulating the combustion of CO in a regeneration zone in a way that releases a regulated amount of heat which is used in the regeneration zone and for reducing the amount of CO in the exhaust gases. Another feature of the invention is that in a catalytic cracking process where coke-contaminated cracking catalyst and oxygen-containing regeneration gas are led to a regeneration zone which is maintained at oxidizing conditions for the coke while forming regenerated catalyst and exhaust gas containing CO and CO2, a method is used which is based on in situ combustion of CO to CO2 for regulating the operation of the regeneration zone. Other features of the invention consist of (1) a method for regulating the CO concentration in the exhaust gas within a specific CO concentration range, (2) a method for regulating the temperature in the regeneration zone within a specific range and (3) a method for regulating the residual carbon concentration on the regeneration catalyst within

et bestemt område.a specific area.

En fremgangsmåte i henhold til oppfinnelsen for regenerering av forkokset katalysator under samtidig regulert forbrenning av CO omfatter følgende trinn: (a) innføring av forkokset katalysator i en regenereringssone, (b) tilføring av A method according to the invention for the regeneration of coked catalyst during simultaneous regulated combustion of CO comprises the following steps: (a) introduction of coked catalyst into a regeneration zone, (b) supply of

CO-oxydasjons-aksellerator til regenereringssonen uavhengig av den forkoksede katalysator, i en slik mengde at man oppnår en aksellerering av forbrenningen av CO til CO2, (c) innføring av oxygenholdig regenereringsgass i regenereringssonen i tilstrekkelig mengde til å avbrenne koksen fra den forkoksede katalysator og gi tilstrekkelig overskudd av oxygen til .å oppnå den ønskede CO-forbrenning, (d) omsette en første del av den oxygenholdige regenereringsgass med den forkoksede katalysator i regenereringssonen ved oxydasjonsbetingelser som er valgt slik at man fjerner koks fra den koksforurensede katalysator og danner en avgass som inneholder CO, og som er tilstrekkelig til å underholde forbrenning av CO til C02i nærvær av oxydasjonsakselleratoren og (e) samtidig kontakte avgassen og en andre del av den oxygenholdige regenereringsgass med CO-oxydas jonsaksellerator i regenereringssonen i nærvær av regenerert katalysator ved nevnte oxydasjonsbetingelser slik at man (i) frigjør en regulert mengde eksoterm reaksjonsvarme tilgjengelig for driften av regenereringssonen og (ii) reduserer mengden CO i avgassen. CO oxidation accelerator to the regeneration zone independent of the coked catalyst, in such an amount as to achieve an acceleration of the combustion of CO to CO2, (c) introducing oxygen-containing regeneration gas into the regeneration zone in a quantity sufficient to burn off the coke from the coked catalyst and provide a sufficient excess of oxygen to achieve the desired CO combustion, (d) react a first portion of the oxygen-containing regeneration gas with the coked catalyst in the regeneration zone at oxidation conditions selected to remove coke from the coke-contaminated catalyst and form an off-gas which contains CO, and which is sufficient to sustain combustion of CO to C02 in the presence of the oxidation accelerator and (e) simultaneously contacting the exhaust gas and a second portion of the oxygen-containing regeneration gas with the CO oxidation ion accelerator in the regeneration zone in the presence of regenerated catalyst at said oxidation conditions such that one (i) releases a regulated amount of exothermic heat of reaction available for the operation of the regeneration zone and (ii) reduces the amount of CO in the exhaust gas.

Fra et annet synspunkt tilveiebringes en prosess for katalytisk cracking av en hydrocarbonføding hvor koksforurenset crackingkatalysator og oxygenholdig regenereringsgass føres til en regenereringssone som holdes ved koks-oxyderende betingelser og hvor koks oxyderes under dannelse av regenerert katalysator og en avgass som inneholder CO og C02, anvendelse av in situ-forbrenningen av CO til C02for regulering av regé-nereringssonens drift, som omfatter: (a) at man uavhengig av koks-forurenset katalysator innfører i regenereringssonen en CO-oxydasjons-aksellerator i slik mengde at det startes og opprettholdes en CO-forbrenning i sonen i nærvær av regenereringskatalysatoren og (b) deretter reguleres mengden av oxygen-holdig regenereringsgass som innføres i sonen til en støkiometrisk tilstrekkelig mengde for avgrenning av koksen fra katalysatoren og omdannelse av i det minste en del av CO From another point of view, a process for catalytic cracking of a hydrocarbon feed is provided in which coke-contaminated cracking catalyst and oxygen-containing regeneration gas are fed to a regeneration zone maintained at coke-oxidizing conditions and where coke is oxidized to form regenerated catalyst and an off-gas containing CO and C02, using the in situ combustion of CO to C02 for regulating the operation of the regeneration zone, which includes: (a) independently of the coke-contaminated catalyst, a CO oxidation accelerator is introduced into the regeneration zone in such an amount that a CO combustion is started and maintained in the zone in the presence of the regeneration catalyst and (b) then the amount of oxygen-containing regeneration gas introduced into the zone is regulated to a stoichiometrically sufficient amount to branch off the coke from the catalyst and convert at least part of the CO

til C02slik at (i) det avgis en regulert eksoterm varmemengde tilgjengelig for regenereringssonen og (ii) mengden CO i avgassen reduseres. to C02 so that (i) a regulated amount of exothermic heat available for the regeneration zone is released and (ii) the amount of CO in the exhaust gas is reduced.

Andre trekk ved oppfinnelsen vil finnes i den følgen-de detaljerte beskrivelse, hvor det først vil være nyttig med en definisjon av forskjellige betegnelser. Other features of the invention will be found in the following detailed description, where it will first be useful to define different terms.

"Reaksjonssone" eller "hydrocarbon-reaksjonssone" "Reaction zone" or "hydrocarbon reaction zone"

er den del av et FFC-anlegg' hvor en inngående strøm av hydrocarbon (føding) føres i kontakt med regenerert katalysator ved crackingbetingelser under dannelse av en blanding av FFC-produkter, forkokset (brukt) katalysator og eventuelt uomsatt føding. Typiske produktkomponenter etter separasjon i etter-følgende utstyr er: C2~brennstoffgasser, C3~og C^- fraksjoner, en benzinfraksjon, resirkulerende restolje og klaret oppslem-mingsolje. Etter separasjon fra produktene blir i det minste en del av den brukte katalysator tilbakeført til regenereringssonen. "Koksforurenset" katalysator, "forkokset katalysator" eller "brukt katalysator" brukes vekselvis og betegner katalysatorer som tappes ut av hydrocarbonoms.etningssonen på grunn av redusert aktivitet som skyldes koksavsetninger. Brukt katalysator som går inn i regenereringssonen kan inneholde alt fra noen tiendedeler og opp til 5 vekt% koks, men innholdet av koks ved typisk FCC-drift vil være ca. 0,5 til 1,5 vekt%. is the part of an FFC plant' where an incoming stream of hydrocarbon (feed) is brought into contact with regenerated catalyst under cracking conditions to form a mixture of FFC products, coked (spent) catalyst and possibly unreacted feed. Typical product components after separation in subsequent equipment are: C2~ fuel gases, C3~ and C^ fractions, a gasoline fraction, recirculating residual oil and clarified slurry oil. After separation from the products, at least part of the spent catalyst is returned to the regeneration zone. "Coke-contaminated" catalyst, "coked catalyst" or "spent catalyst" are used interchangeably and refer to catalysts that are drained from the hydrocarbon conversion zone due to reduced activity due to coke deposits. Spent catalyst that enters the regeneration zone can contain anything from a few tenths and up to 5% by weight of coke, but the content of coke in typical FCC operation will be approx. 0.5 to 1.5% by weight.

Betegnelsen "regenereringssone" betyr den del av FCC-anlegget hvor man innfører en oxygenholdig regenereringsgass og i det minste en del av brukt katalysator og hvor i det. minste en del av koksen fjernes fra brukt katalysator ved oxydasjon under dannelse av regenerert katalysator og avgass inneholdende CO og CO,,. "Regenerert katalysator" betegner katalysator hvorfra en del av koksen var fjernet ved oxydasjon. Regenerert katalysator fremstilt etter foreliggende fremgangsmåte inneholder generelt under ca. 0,3 vekt% koks og mer typisk mellom 0,01 og 0,15 vekt% koks. Betegnelsen "regenereringsgass" betyr generelt enhver gass som bringes i kontakt med katalysator og som har vært i kontakt med katalysatoren i regenereringssonen. Spesielt betegner uttrykket "oxygen-holdig regenereringsgass" en regenereringsgass som inneholder fri eller ikke bundet oxygen, eksempelvis luft eller oxygen-anriket eller -utarmet luft, som tilføres regenereringssonen for oxydasjon av koksen på brukt katalysator og omsetning av CO. "Avgass" betegner regenereringsgass som har vært i kontakt med katalysator i regenereringssonen og som er ført ut av sonen. Avgasser vil inneholde:: nitrogen, fri oxygen, carbonmonoxyd, carbondioxyd og vann. Fordi konsentrasjoner av CO og C02.brukes for beregning av FCC-prosesser, og siden CO er et potensiert brennstoff som. kan forbrennes i regenereringssonen eller en utvendig CO-koker eller eventuelt begge deler og dessuten fordi luftforurensnings-bestemmelser gjelder for C0-gasser, vil avgassene typisk karakteriseres ved konsentrasjonene av CO og C02 eller ved molforhold C02/CO. Avhengig av driftsforholdene i regenereringssonen, særlig megnden av oxygenholdig regenereringsgass som føres inn i sonen, kan konsentrasjonene av CO i gassen variere innen'et stort område., fra noen få hundre m til ca. 15 vol% eller mer, og konsentrasjonen av C02fra 5 til ca. 20 vol%. Når regenereringssonen drives ved betingelser som i alt vesentlige utelukker oxydasjon av CO i regenereringssonen vil konsentrasjoner av CO og C02være omtrent like, innenfor området 7 til 15 vol%, og C02/CO-molforholdet vil være i området 0,8 til 1,5. Når regenereringssonen holdes ved betingelser som gir mer eller mindre fullstendig oxydasjon av CO, vil konsentrasjonen av CO være lavere enn C02og mer spesielt vil C02/C0-molforholdet typisk ligge mellom ca. 1,5 og 100. Når regenereringssonen holdes ved betingelser som gir i alt vesentlig fullstendig omsetning av CO i regenereringssonen vil konsentrasjonen av CO typisk være under 1000 ppm og typisk under 500 ppm, og C02/CO-molforholdet vil være større enn 100. The term "regeneration zone" means the part of the FCC plant where an oxygen-containing regeneration gas and at least a part of spent catalyst is introduced and where in it. at least part of the coke is removed from used catalyst by oxidation, forming regenerated catalyst and exhaust gas containing CO and CO,,. "Regenerated catalyst" means catalyst from which part of the coke has been removed by oxidation. Regenerated catalyst produced according to the present method generally contains less than approx. 0.3 wt% coke and more typically between 0.01 and 0.15 wt% coke. The term "regeneration gas" generally means any gas which is brought into contact with catalyst and which has been in contact with the catalyst in the regeneration zone. In particular, the term "oxygen-containing regeneration gas" denotes a regeneration gas containing free or unbound oxygen, for example air or oxygen-enriched or -depleted air, which is supplied to the regeneration zone for oxidation of the coke on used catalyst and conversion of CO. "Exhaust gas" means regeneration gas which has been in contact with catalyst in the regeneration zone and which has been led out of the zone. Exhaust gases will contain:: nitrogen, free oxygen, carbon monoxide, carbon dioxide and water. Because concentrations of CO and C02 are used for calculation of FCC processes, and since CO is a potential fuel that. can be burned in the regeneration zone or an external CO boiler or possibly both, and also because air pollution regulations apply to C0 gases, the exhaust gases will typically be characterized by the concentrations of CO and C02 or by the molar ratio C02/CO. Depending on the operating conditions in the regeneration zone, in particular the amount of oxygen-containing regeneration gas that is fed into the zone, the concentrations of CO in the gas can vary within a large area, from a few hundred m to approx. 15 vol% or more, and the concentration of C02 from 5 to approx. 20 vol%. When the regeneration zone is operated under conditions which essentially exclude oxidation of CO in the regeneration zone, concentrations of CO and C02 will be approximately equal, within the range of 7 to 15 vol%, and the C02/CO molar ratio will be in the range of 0.8 to 1.5. When the regeneration zone is maintained at conditions that provide more or less complete oxidation of CO, the concentration of CO will be lower than C02 and more particularly the C02/C0 molar ratio will typically lie between approx. 1.5 and 100. When the regeneration zone is maintained at conditions which provide substantially complete turnover of CO in the regeneration zone, the concentration of CO will typically be below 1000 ppm and typically below 500 ppm, and the C02/CO molar ratio will be greater than 100.

Betegnelsen "tett fase" og "fortynnet fase" brukes på området for karakterisering av katalysatortettheter i forskjellige deler av regenereringssonen eller hydrocarbonomsetningssonen. Selvom betengelsene er noe dårlig valgt, brukes "tett fase" i foreliggende publikasjon for områder hvor kata-lysatortettheten i regenereringssonen er større enn ca. 80 kg/m , og "fortynnet fase" refererer til områder hvor kataly-satortettheten er under ca. 80 kg/m<3>. Vanligvis vil tettfase-tettheten være i området 80 til 560 kg/m 3 eller mer og tett-heten i fortynnet fase være mye lavere enn 80 kg/m<3>, nemlig i området 1,6 til 80 kg/m . Katalysatortettheter i regenereringssonen måles som oftest ved å måle trykkforskjellene over trykkventiler som er innsatt i beholderne ved kjent avstand. The terms "dense phase" and "dilute phase" are used in the field for the characterization of catalyst densities in different parts of the regeneration zone or the hydrocarbon conversion zone. Although the conditions are somewhat poorly chosen, "dense phase" is used in the present publication for areas where the catalyst density in the regeneration zone is greater than approx. 80 kg/m , and "diluted phase" refers to areas where the catalyst density is below approx. 80 kg/m<3>. Usually the dense phase density will be in the range of 80 to 560 kg/m 3 or more and the density in the dilute phase will be much lower than 80 kg/m<3>, namely in the range of 1.6 to 80 kg/m . Catalyst densities in the regeneration zone are most often measured by measuring the pressure differences across pressure valves that are inserted in the containers at a known distance.

Betegnelsen "etterbrenning" betegner som vanlig på området en utilsiktet og uregulert oxydasjon av CO til C02i området med fortynnet fase i regenereringssonen eller avgass-ledningen, hvor det er lite katalysator tilstede som kan virke som varmeoppfanger. Da reaksjonsvarmen for CO-oxydasjon er meget høy (ca. 2416 kgcal/kg CO oxydert) kan etterbrenning i alvorlig grad ødelegge de katalysatorseparasjonsanlegg som finnes i fortynningsfasen. Generelt karakteriseres etterbrenningen av hurtig temperaturstigning og finner sted under ujevne driftsforhold eller "venteperioder". Etterbrennings-periodene er vanligvis korte inntil jevnte driftsbetingelser innføres. The term "afterburning" denotes, as usual in the area, an unintended and unregulated oxidation of CO to C02 in the area with diluted phase in the regeneration zone or the exhaust line, where there is little catalyst present that can act as a heat collector. As the heat of reaction for CO oxidation is very high (approx. 2416 kgcal/kg CO oxidized), afterburning can seriously destroy the catalyst separation facilities found in the dilution phase. In general, the afterburning is characterized by rapid temperature rise and takes place under uneven operating conditions or "waiting periods". The burn-in periods are usually short until steady operating conditions are introduced.

I motsetning til etterbrenning refererer betegnelsen "regulert omsetning av CO" eller "regulert oxydasjon av CO" til en silsiktet, regulert og begrenset operasjon av CO i nærvær av tilstrekkelig katalysator til å adsorbere i det minste en del av reaksjonsvarmen under gjenvinning av i det minste en del av reaksjonsvarmen og på en slik måte at utstyret i området ikke er utsatt for risiko. Avhengig av de anvendte driftsbetingelser kan den regulerte oxydasjon av CO være delvis eller i det vesentlige fullstendig. "Delvis" betegner at CO-konsentrasjonen i avgassen er redusert slik at molforholdet C02/C0 In contrast to afterburning, the term "regulated conversion of CO" or "regulated oxidation of CO" refers to a sieved, regulated and limited operation of CO in the presence of sufficient catalyst to adsorb at least part of the heat of reaction while recovering at least part of the reaction heat and in such a way that the equipment in the area is not exposed to risk. Depending on the operating conditions used, the regulated oxidation of CO can be partial or essentially complete. "Partially" means that the CO concentration in the exhaust gas has been reduced so that the molar ratio C02/C0

i gassen er i området 1,5 til 100. "Fullstendig" omsetning (riktigere i det vesentlige fullstendig omsetning) av CO betegner at CO-konsentrasjonen i gassen er redusert slik at C02/CO-molforholdet er over ca. 100. Fullstendig CO-omsetning vil gi konsentrasjoner av CO på under 1000 ppm og helst under 50 0 ppm. in the gas is in the range 1.5 to 100. "Complete" conversion (or rather substantially complete conversion) of CO means that the CO concentration in the gas is reduced so that the C02/CO molar ratio is above approx. 100. Complete CO turnover will give concentrations of CO below 1000 ppm and preferably below 50 0 ppm.

Betegnelsen "CO-omsetningsaksellerator" eller "CO-oxydas jonsaksellerator" eller forkortet "aksellerator" betegner et stoff som katalyserer konsentrasjonen av CO til C02. Med en slik aksellerator vil den kinetiske hastighetskonstant for oxydasjonen av CO til C02typisk kunne øke fra 2 til 5 ganger eller mer. Man kan derved oppnå en høyere omsetningshastighet for CO ved samme omsetningsbetingelser i nærvær av CO-omsetningsaksellerator enn uten aksellerator. Omvendt kan man oppnå samme CO-omsetningshastighet med betingelser (f.eks. temperatur) som er mye lavere enn uten CO-aksellerator. The term "CO turnover accelerator" or "CO oxidation accelerator" or abbreviated "accelerator" denotes a substance that catalyzes the concentration of CO into CO2. With such an accelerator, the kinetic rate constant for the oxidation of CO to C02 will typically increase from 2 to 5 times or more. One can thereby achieve a higher conversion rate for CO under the same conversion conditions in the presence of a CO conversion accelerator than without an accelerator. Conversely, the same CO turnover rate can be achieved with conditions (e.g. temperature) that are much lower than without a CO accelerator.

Mengden av CO-oxydasjonsaksellerator som tilsettes regenereringssonen kan uttrykkes som den nødvendige mengde for oppnåelse av en ønsket forandring i en variabel eller kan uttrykkes på basis av sirkulerende katalysatormengde eller -hastighet eller på basis av erstatningsmengder av frisk crackingkatalysator, eller eventuelt på basis av mengde inngående føding.. I foreliggende beskrivelse uttrykkes mengden aksellerator som den nødvendige mengde for oppnåelse av ønsket forandring i en variabel som eksempelvis temperaturen, CO-konsentras jonen eller rest-carbonkonsentrasjonen, eller utvik- . les som vekt ppm av sirkulerende katalysator. "Sirkulerende katalysator" betegner den mengde av crackingkatalysator i FCC-prosessén som kan sirkuleres fra regenereringssonen til hydrocarbon-omsetningssonen og tilbake igjen. Den skiller seg fra den totale mengde crackingkatalysator fordi vanligvis ville en del av den samlede fmengde katalysator være utilgjengelig for sirkulasjon, for eksempel en del av den samlede mengde som er lokalisert i den koniske del regenereringssonen under røre-gitteret. The amount of CO oxidation accelerator added to the regeneration zone can be expressed as the amount necessary to achieve a desired change in a variable or can be expressed on the basis of circulating catalyst amount or rate or on the basis of replacement amounts of fresh cracking catalyst, or optionally on the basis of amount included feeding.. In the present description, the amount of accelerator is expressed as the amount necessary to achieve the desired change in a variable such as the temperature, the CO concentration or the residual carbon concentration, or development. read as weight ppm of circulating catalyst. "Circulating catalyst" refers to the amount of cracking catalyst in the FCC process that can be circulated from the regeneration zone to the hydrocarbon turnover zone and back again. It differs from the total amount of cracking catalyst because usually a part of the total amount of catalyst would be unavailable for circulation, for example a part of the total amount located in the conical part regeneration zone below the stirrer.

På bakgrunn av disse definisjoner omtales kort en typisk eksisterende FCC-prosess med særlig vekt på regenereringssonens drift. Eksisterende FCC-prosesser har oppnådd vesentlig reduksjon av koksavsetningen ved utstrakt bruk av crackingkatalysator på basis av krystallinsk aluminiumoxyd-silicat og bruk av korte.kontakttider hydrocarbon-katalysator ved for eksempel stige-cracking. Selv om disse anstrengelser har gitt høyere utbytte av det verdifulle gassformige<p>g væske-formige produkter reduserte prosessene åpenbart den mengde fast brennstoff som var tilgjengelig for forbrenning i regenereringssonen for tilførsel av prosessens resterende varme mengde-behov. Senere kjente prosesser har tatt i betraktning at ved forbrenning av CO dannet ved oxydasjon av koks i regenereringssonen og gjenvinning av i det minste del av eksoterm reaksjonsvarme, får man en tilstrekkelig varmemengde tilgjengelig for oppfylling av de resterende varmebehov innenfor et bredt område av driftsbetingelser og fødings-sammensetninger. Slik forbrenning av CO muliggjør også ytterligere reduksjon av koksavsetningen og fødinger av gassutbytte og væskeutbytte, og muliggjør reduksjon eller eliminering av føding-forvarming under samtidig løsning av CO-forurensnings-problemer, uten behov for utvendig CO-koker. Typiske regenereringssoner av nylig konstruksjon består av en enkelt sylind-risk beholder som inneholder en fortynnet fase i øvre del som opptar syklonseparator, og en tett fase i nedre del av beholderen. Brukt katalysator faller inn gjennom siden eller bunnen av beholderen og frisk regenereringsgass går inn i bunnen av beholderen og dispergeres i den dette fase gjennom et rørgitter eller perforert plate. Koks oxyderes under dannelse av regenerert katalysator og avgass som inneholder CO og CO2, og CO kan oxyderes ved tilstrekkelig katalysator tilstede for gjenvinning av i det minste en del av forbrenningsvarmen. Avgass som inneholder medrevet katalysator går ut av tettfasen og inn i fortynningsfasen hvor syklonseparasjons-apparatene utskiller medrevet katalysator og sirkulerer denne tilbake til tettfasen og den utskilte avgass føres ut av regenereringssonen. Begrensninger med hensyn på driften av regenereringssonen gjelder luftviftens kapasitet, begrensninger av syklonseparatorens effekt, begrensninger med hensyn til CO-konsentrasjonen på avgassen og særlige gasskonsentrasjoner i avgassen og med hensyn på. beholdertemperaturen. Når regenereringssonen er i drift vil betjeningen hovedsakelig være opptatt av å styre graden av katalysatorregenerering, regenereringssonens temperatur og konsentrasjonen av CO og særlige bestanddeler i avgassen. Spesielt er det typisk raffineripraksis å avtappe katalysatorprøve med mellomrom og analysere disse på kjente måter med hensyn til restcarboninnhold, som et mål på graden Based on these definitions, a typical existing FCC process is briefly discussed, with particular emphasis on the operation of the regeneration zone. Existing FCC processes have achieved a significant reduction in coke deposition through the extensive use of a cracking catalyst based on crystalline aluminum oxide silicate and the use of short contact times hydrocarbon catalyst in, for example, ladder cracking. Although these efforts have yielded higher yields of the valuable gaseous<p>g liquid products, the processes obviously reduced the amount of solid fuel available for combustion in the regeneration zone to supply the process' residual heat demand. Later known processes have taken into account that by burning CO formed by oxidation of coke in the regeneration zone and recovering at least part of the exothermic heat of reaction, a sufficient amount of heat is available to fulfill the remaining heat needs within a wide range of operating conditions and feeding - compositions. Such combustion of CO also enables further reduction of the coke deposit and feeds of gas yield and liquid yield, and enables the reduction or elimination of feed preheating while simultaneously solving CO pollution problems, without the need for an external CO boiler. Typical regeneration zones of recent construction consist of a single cylindrical vessel containing a dilute phase in the upper part which occupies the cyclone separator, and a dense phase in the lower part of the vessel. Spent catalyst falls in through the side or bottom of the container and fresh regeneration gas enters the bottom of the container and is dispersed in this phase through a tube grid or perforated plate. Coke is oxidized with the formation of regenerated catalyst and exhaust gas containing CO and CO2, and CO can be oxidized if sufficient catalyst is present to recover at least part of the combustion heat. Exhaust gas containing entrained catalyst exits the dense phase and into the dilution phase where the cyclone separation devices separate entrained catalyst and circulate this back to the dense phase and the separated exhaust gas is led out of the regeneration zone. Limitations with regard to the operation of the regeneration zone apply to the capacity of the air fan, limitations of the cyclone separator's effect, limitations with regard to the CO concentration in the exhaust gas and special gas concentrations in the exhaust gas and with regard to. container temperature. When the regeneration zone is in operation, the operator will mainly be concerned with controlling the degree of catalyst regeneration, the temperature of the regeneration zone and the concentration of CO and special components in the exhaust gas. In particular, it is typical refinery practice to withdraw catalyst samples at intervals and analyze these in known ways for residual carbon content, as a measure of the degree

av katalysatorregenerering og en indikasjon på den regenererte katalysators crackingaktivitet. Temperaturene i regenereringssonen måles rutinemessig ved hjelp av termoelementer og temperaturene oppskrives for påvisning av driftsforandringer og for å sikre at begrensninger med hensyn på konstruksjonen og metal-lurgien i beholderen ikke overstiges. I tillegg er det vanlig praksis å.ta ut, periodevis eller kontinuerlig, prøver og analysere avgassen med hensyn på konsentrasjoner av CO, C^, CO2og partikkelinnhold. Gassanalysene kan foretas på alle kj'ente måter, inklusive orsatmetoden, gasskromatografiske fremgangsmåter og massespektrometri. Måling av innhold av partikkelformig materiale kan skje ved opacitetsmålninger •eller andre kjente analysemetoder. Resultatene av gassanalysene kan brukes til beregning via carbon-nitrogen-oxygen-balansen størrelser som koks-sammensetning, koksavbrennings-hastighet, behov for oxygenholdig regenereringsgass, koksens forbrenningshastighet og mengden av CO som kan brennes i en ytre CO-koker eller i regenereringssonen eller eventuelt i begge deler. ' Før avgassen kan føres direkte til atmosfæren må betjeningen også kjenne konsentrasjonene av CO og partikler for~ å avgjøre om avgassen oppfyller de stedlige forurens-nings-krav til CO- og øvrige gass-konsentrasjoner. Konsentrasjoner av 02i avgassen er viktig for å sikre at mengden oxygenholdig regenereringsgass som tilføres regenereringssonen er tilstrekkelig til å befordre den ønskede CO-forbrenning, enten delvis eller fullstendig, men ikke i'unødvendig overskudd. of catalyst regeneration and an indication of the regenerated catalyst's cracking activity. The temperatures in the regeneration zone are routinely measured using thermocouples and the temperatures are recorded to detect operational changes and to ensure that limitations regarding the construction and metallurgy of the container are not exceeded. In addition, it is common practice to periodically or continuously take samples and analyze the exhaust gas with regard to concentrations of CO, C^, CO2 and particle content. The gas analyzes can be carried out in all known ways, including the orsat method, gas chromatographic methods and mass spectrometry. Measurement of the content of particulate material can be done by opacity measurements or other known analysis methods. The results of the gas analyzes can be used to calculate via the carbon-nitrogen-oxygen balance quantities such as coke composition, coke burning rate, need for oxygen-containing regeneration gas, the coke's burning rate and the amount of CO that can be burned in an external CO boiler or in the regeneration zone or possibly in both parts. Before the exhaust gas can be discharged directly into the atmosphere, the operator must also know the concentrations of CO and particles in order to determine whether the exhaust gas meets the local pollution requirements for CO and other gas concentrations. Concentrations of O 2 in the exhaust gas are important to ensure that the amount of oxygen-containing regeneration gas supplied to the regeneration zone is sufficient to promote the desired CO combustion, either partial or complete, but not in unnecessary excess.

Det er et trekk ved foreliggende oppfinnelse ved alle utførelser at en CO-oxydasjons-aksellerator tilsettes regenereringssonen uavhengig av crackingkatalysatoren. De oxydasjonsakselleratorer som kan brukes er metaller fra grup-pene IB, IIB, VIB, IIB og VIII i det periodiske system samt deres forbindelser. Representative metaller er krom, nikkel, jern, molybden, cobolt, kobber, zink, mangan og vanadium samt forbindelser av dem. Foretrukne oxydasjonsakselleratorer er edelmetallene og deres forbindelser fordi man har funnet at meget små mengder av disse akselleratorer er nødvendige for å oppnå de ønskede resultater. Betegnelsen "edelmetaller" omfatter i vanlig forstand metallene gull, sølv, kvikksølv, platina, palladium, iridium, rhodium, ruthenium og osmium. En aksellerator kan tilsettes regenereringssonen som et fast-stoff eksempelvis et pulver, eller som spon eller perler eller agglomerater, men fortrinnsvis tilføres akselleratoren i en væske for å lette håndtering og regulering. En væske inneholdende en aksellerator kan innføres kontinuerlig eller periodevis ved hjelp av væskeregulerende anordninger som er velkjent på området. Eksempelvis kan en væske som inneholder en aksellerator presses ut av en sylinder eller "bombe" forbundet med rør til en olje-forbrenningsdyse eller en sonde som er innført gjennom en trykkventil og med strømningsregulering i forbin-dingsrøret. Alternativt kunne væsken pumpes ut av en beholder med regulert hastighet, ved hjelp av en liten fortrengnings-pumpe i dysen eller sonden. CO-omsetnings-akselleratoren kan være dispergerbar i væsken som kolloidal dispersjon eller suspensjon eller være oppløst i væsken. Særlig foretrukne oxydasjons-akselleratorer er edelmetaller eller forbindelser i form av oppløselige eller dispergerbare stoffer i vann eller i væskehydrocarboner. Egnede vann-oppløselige metallforbindel-ser er metallhalogenider, særlig klorider, nitrater, aminhalo-genider, oxyder, sulfater, fosfater og andre vannoppløselige uorganiske salter. Spesielle eksempler på vannoppløselige stoffer er klorplatinasyre, palladiumsyre, palladiumklorid, rutheniumtetraklorid, rhodiumtr iklor id , rhodiumnitrat og osmium-I.triklorid. Eventuelt kan man tilsette et væskeformig hydrocarbon som inneholder en oljeoppløselig eller oljedispergerbar CO-oxydasjons-aksellerator. Egnede flytende hydrocarboner omfatter de typer som normalt er flytende ved atmosfæretempera-turer og -trykk, for eksempel bensiner og lettolje. Oljéopp-løselige eller oljedispergerbare forbindelser omfatter métall-diketonater, carbonylforbindelser, metallocener, olefinkom-plekser, acetylenkomplekser, alkyl- eller arylfosfin-komplekser og carboxylater. Spesielle eksempler er<p>latinaacetylacetonat, palladiumacetat, palladiumnafthenat, trijodiridium (III) tri- carbonyl og u-cyclopentadienylethylenrhodium I. Blant edelmetaller og deres forbindelser foretrekkes platina og palladium samt deres forbindelser, særlig disse som er vannoppløse-lige da disse synes å være lettere å få tak i enn de forbind-elsersom er oljeoppløselige eller oljedispergerbare. Klorplatinasyre og palladiumsyre blir særlig foretrukket som vann-oppløselige platina- og palladiumforbindelser. It is a feature of the present invention in all embodiments that a CO oxidation accelerator is added to the regeneration zone independently of the cracking catalyst. The oxidation accelerators that can be used are metals from groups IB, IIB, VIB, IIB and VIII in the periodic table and their compounds. Representative metals are chromium, nickel, iron, molybdenum, cobalt, copper, zinc, manganese and vanadium and their compounds. Preferred oxidation accelerators are the noble metals and their compounds because it has been found that very small amounts of these accelerators are necessary to achieve the desired results. The term "precious metals" in the ordinary sense includes the metals gold, silver, mercury, platinum, palladium, iridium, rhodium, ruthenium and osmium. An accelerator can be added to the regeneration zone as a solid, for example a powder, or as shavings or beads or agglomerates, but the accelerator is preferably added in a liquid to facilitate handling and regulation. A liquid containing an accelerator can be introduced continuously or periodically by means of liquid regulating devices which are well known in the field. For example, a liquid containing an accelerator can be pushed out of a cylinder or "bomb" connected by pipes to an oil combustion nozzle or a probe introduced through a pressure valve and with flow regulation in the connecting pipe. Alternatively, the liquid could be pumped out of a container at a regulated speed, using a small displacement pump in the nozzle or probe. The CO turnover accelerator can be dispersible in the liquid as a colloidal dispersion or suspension or be dissolved in the liquid. Particularly preferred oxidation accelerators are noble metals or compounds in the form of soluble or dispersible substances in water or in liquid hydrocarbons. Suitable water-soluble metal compounds are metal halides, especially chlorides, nitrates, amine halides, oxides, sulphates, phosphates and other water-soluble inorganic salts. Special examples of water-soluble substances are chloroplatinic acid, palladium acid, palladium chloride, ruthenium tetrachloride, rhodium trichloride, rhodium nitrate and osmium trichloride. Optionally, a liquid hydrocarbon containing an oil-soluble or oil-dispersible CO oxidation accelerator can be added. Suitable liquid hydrocarbons include those types which are normally liquid at atmospheric temperatures and pressures, for example petrol and light oil. Oil-soluble or oil-dispersible compounds include metal diketonates, carbonyl compounds, metallocenes, olefin complexes, acetylene complexes, alkyl or arylphosphine complexes and carboxylates. Special examples are<p>latin acetylacetonate, palladium acetate, palladium naphthenate, triiodiridium (III) tri-carbonyl and u-cyclopentadienylethylenerhodium I. Among noble metals and their compounds, platinum and palladium and their compounds are preferred, especially those which are water-soluble as these seem to be easier to obtain than the compounds which are oil-soluble or oil-dispersible. Chloroplatinic acid and palladium acid are particularly preferred as water-soluble platinum and palladium compounds.

For å kunne brukes teknisk på beste måte foretrekkes imidlertid at oppløsninger av CO-oxydasjons-akselleratorer har et frysepnunkt på 0° Celler lavere slik at de fremdeles er flytende ved de kaldeste temperaturer som man sannsynligvis vil operere med på feltet. Helst bør oppløsningene ha frysepunkter på ca. -34° C eller lavere. Oppløsningsmidler som danner oppløsninger med klorplatinasyre eller klorpalladiumsyre og med frysepunkter på 0° C elier lavere, er alkoholer valgt blant gruppen mettede alifatiske alkoholer med 2-8 carbonatomer per molekyl og frysepunkter på 0° C eller lavere. Eksempler.på slike alkoholer er sammen med deres frysepunkter: methanol (-98,7° C), ethanol (-112° C), 1-propanol (-127° C), 2-propanol (-85,8° C), 1-butanol (-89,2° C), 2-butanol (-89° C), 2,3-dimethyl-2-butanol (-14° C), 2-methyl-2-butanol (-14° C), 2-methyl-2-butanol (-11,9° C) , 1-pentanol (-78,5° C) , 1-he.xanol (-51,6° C), 2-ethyl-l-hexanol (-70° C), 1-heptanol (-34,6° C), 4-heptanol (-41,5° C) og 1-octanol (-16,4° C). In order to be used technically in the best way, however, it is preferred that solutions of CO oxidation accelerators have a freezing point of 0° Cells lower so that they are still liquid at the coldest temperatures that one is likely to operate at in the field. Ideally, the solutions should have freezing points of approx. -34° C or lower. Solvents which form solutions with chloroplatinic acid or chloropalladium acid and with freezing points of 0° C or lower are alcohols selected from the group of saturated aliphatic alcohols with 2-8 carbon atoms per molecule and freezing points of 0° C or lower. Examples of such alcohols are together with their freezing points: methanol (-98.7° C), ethanol (-112° C), 1-propanol (-127° C), 2-propanol (-85.8° C) , 1-butanol (-89.2° C), 2-butanol (-89° C), 2,3-dimethyl-2-butanol (-14° C), 2-methyl-2-butanol (-14° C), 2-methyl-2-butanol (-11.9° C), 1-pentanol (-78.5° C), 1-hexanol (-51.6° C), 2-ethyl-l -hexanol (-70° C), 1-heptanol (-34.6° C), 4-heptanol (-41.5° C) and 1-octanol (-16.4° C).

Helst bør oppløsningene av CO-oxydasjons-aksellerator ha frysepunkter på ca. -34° C eller lavere slik at de er flytende ved de kaldeste sannsynlige utetemperaturer på feltet. Bedre oppløsningsmidler vil derfor være slike som gir oppløs-ninger med klorplatinasyre eller klorpalladiumsyre med ønsket frysepunkt på -34° C eller lavere. Slike egnede oppløsnings-midler velges blant gruppen mettede alifatiske alkoholer med 2-8 carbonatomer pr. molekyl og med frysepunkter på -34° C eller lavere. Eksempler er som ovenfor med unntak av 2,3-dimethyl-2-butanol, 2-methyl-2-butanol og 1-oct.aiiol hvilke tre alkoholer ikke har frysepunkter på -34° C eller lavere. Ideally, the solutions of CO oxidation accelerator should have freezing points of approx. -34° C or lower so that they are liquid at the coldest likely outdoor temperatures in the field. Better solvents will therefore be those which give solutions with chloroplatinic acid or chloropalladium acid with a desired freezing point of -34° C or lower. Such suitable solvents are selected from the group of saturated aliphatic alcohols with 2-8 carbon atoms per molecule and with freezing points of -34° C or lower. Examples are as above with the exception of 2,3-dimethyl-2-butanol, 2-methyl-2-butanol and 1-oct.ailiol, which three alcohols do not have freezing points of -34° C or lower.

I tillegg til et frysepunkt på -34° C eller lavere bør oppløsninger av foretrukne CO-oxydasjo.ns-akselleratorer, nemlig klorplatinasyre og klorpalladiumsyre, være kjemisk stabile slik at det ikke foregår noen kjemisk forandring, eksempelvis utskilling av en annen væskefase eller fast fase, under omfattende lagringsperioder. Som tilnærming til mere ekstreme lagringsbetingelser som man kan anta å støte på, In addition to a freezing point of -34° C or lower, solutions of preferred CO oxidation accelerators, namely chloroplatinic acid and chloropalladium acid, should be chemically stable so that no chemical change takes place, for example separation of another liquid phase or solid phase , during extensive storage periods. As an approximation to more extreme storage conditions that one might expect to encounter,

bør op<p>løsningene være kjemisk stabile i minst 30 dager ved en temperatur på 63° C. Noen av de ovenstående mettede alifatiske alkoholer som gir oppløsninger som oppfyller de fore- the solutions should be chemically stable for at least 30 days at a temperature of 63° C. Some of the above saturated aliphatic alcohols that give solutions that meet the pre-

o o

trukne frysepunktsspesifikasjoner på -34° C eller lavere gir ikke oppløsninger som viser seg kjemisk stabile eller 30 dager ved 63° C. MethanoL, 2-propanol, 2-butanol og 2-methyl-2-propanol ga f.eks.ikke oppløsninger som var kjemisk stabile over 30 dager ved 63° C. I tillegg viste slike kjente fryse-punktsaikende midler som ethylen- eller propylenglycol seg å oppfylle frysepunktspesifikasjoner men ikke spesifikasjonene angående kjemisk stabilitet. Oppløsningsmidler som ga oppløs-ninger som oppfylte både frysepunktspesifikasjonen på -34° C og spesifikasjoner med hensyn på ingen påvisbar kjemisk forandring etter 30 dager ved 63° C, var alkoholer valgt blant gruppen mettede alifatiske primæralkoholer med 2-8 carbonatomer pr. molekyl og frysepunkter på -34° C eller lavere. Således er disse oppløsningsmidler de foretrukne og.l-butanol og 2-ethyl-l-hexanol er særlig foretrukket. Med unntak av methanol syntes det som om den kjemiske stabilitet på oppløsningene var best når oppløsningsmidlet var en mettet alifatisk primær-alkohol og dårligere når oppløsningsmidlet var en mettet alifatisk sekundær eller tertiær alkohol. Fortrinnsvis benyttes drawn freezing point specifications of -34° C or lower do not give solutions that prove chemically stable or 30 days at 63° C. MethanoL, 2-propanol, 2-butanol and 2-methyl-2-propanol, for example, do not give solutions that were chemically stable over 30 days at 63° C. In addition, such known freezing point lowering agents as ethylene or propylene glycol were found to meet freezing point specifications but not chemical stability specifications. Solvents which gave solutions which met both the freezing point specification of -34° C and specifications regarding no detectable chemical change after 30 days at 63° C were alcohols selected from the group of saturated aliphatic primary alcohols of 2-8 carbon atoms per molecule and freezing points of -34° C or lower. Thus, these solvents are the preferred ones and 1-butanol and 2-ethyl-1-hexanol are particularly preferred. With the exception of methanol, it seemed that the chemical stability of the solutions was best when the solvent was a saturated aliphatic primary alcohol and worse when the solvent was a saturated aliphatic secondary or tertiary alcohol. Preferably used

derfor disse mettede alifatiske primære alkoholer med 2-8 carbonatomer pr. molekyl og frysepunkter på -34° C eller lavere sammen med klorplatinasyre eller klorpalladiumsyre. Foretrukne konsentrasjoner av klorplatina- eller klorpalladiumsyre■i en oppløsning vil være ekvivalent til 0,01 til 10 vekt% Pt eller Pd, helst 0,01 til 5 vekt% Pt elle- Pd. therefore these saturated aliphatic primary alcohols with 2-8 carbon atoms per molecule and freezing points of -34° C or lower together with chloroplatinic acid or chloropalladium acid. Preferred concentrations of chloroplatinic or chloropalladium acid in a solution will be equivalent to 0.01 to 10% by weight Pt or Pd, preferably 0.01 to 5% by weight Pt or Pd.

For å sikre maksimal utnyttelse av de meget små mengder aks.ellerator som kreves oppsettes grenser for tilsetning av aksellerator til regenereringssonen. Ved å tilsette akselleratoren direkte til regenereringssonen hvor CO-qxyda-sjonen finner sted, oppnås umiddelbare resultater med hensyn på drift og styring av regenereringssonen, nemlig en regulert mengde eksoterm reaksjonsvarme og en reduksjon av CO-konsen-tras jonen i avgassen. CO-omsetnings-akselleratoren kan tilsettes til den tette katalysatorfase eller den fortynnede fase til regenereringssonen. Selvom akselleratoren kan innføres på forskjellige steder'i regenereringssonen, har man funnet det tilfredsstillende å innføre forbindelsen bare på ett sted. To ensure maximum utilization of the very small amounts of accelerator that are required, limits are set for the addition of accelerator to the regeneration zone. By adding the accelerator directly to the regeneration zone where the CO oxidation takes place, immediate results are achieved with regard to operation and control of the regeneration zone, namely a regulated amount of exothermic heat of reaction and a reduction of the CO concentration in the exhaust gas. The CO conversion accelerator can be added to the dense catalyst phase or the dilute phase of the regeneration zone. Although the accelerator can be introduced at various locations in the regeneration zone, it has been found satisfactory to introduce the compound at only one location.

En beholder for typisk regenereringsprosesser har en rekke trykkhaner•og brennstoffdyser som alle kan tjene som innførings-punkt og det kreves derfor liten modifikasjon av selve beholderen før foreliggende fremgangsmåte kan taes i bruk. A container for typical regeneration processes has a number of pressure taps•and fuel nozzles which can all serve as introduction points and therefore little modification of the container itself is required before the present method can be put into use.

En utførelse ifølge oppfinnelsen består i en metode for■regenerering av koksforurenset katalysator med samtidig regulert forbrenning av CO. Ved denne utførelse av oppfinnelsen blir forkokset katalysator innført i regenereringssonen og en Co-oxydasjons-aksellerator innføres i regenereringssonen uavhengig av den forkoksede katalysator i en mengde som er valgt slik at forbrenningen av* CO til C02aksellereres eller påskyndes. Den tilsatte mengde av aksellerator ekvivalerer ca. 0,1 til 25 vekt ppm sirkulerende katalysator på basis av elementært metall, fortrinnsvis ca. 0,1 til 15 vekt ppm. Oxygen-holdig regenereringsgass innføres deretter i regenereringsonen i tilstrekkelig mengde til å oppfylle den ønskede CO-forbrenning. Mere spesielt vil. den innførte mengde oxygenholdig regenereringsgass svare til ca. 10 til 17 kg luft pr. kg koks som inn-går i regenereringssonen pr. tidsenhet, avhengig av om CO-forbrenningen er delvis eller fullstendig. Ansøkerne har funnet det viktig at akselleratoren innføres først i regenereringssonen og deretter den oxygenholdige regenereringsgass slik at en jevn og regulert katalysert omsetning av CO kan settes igang fra starten og risikoen for etterbrenning gjøres så liten som mulig. Hvis den oxygenholdige regeneringsgass innføres først i regenereringssonen og akselleratoren senere, oppstår der en risiko for at etterbrenningen vil settes igang først heller enn den ønskede regulerte omsetning av CO i nærvær av aksellerator og regenerert katalysator. En første del av oxygenholdige regenereringsgass vil så omsettes med forkokset katalysator i regenereringssonen ved oxydasjonsbetingelser, under fjerning av koks fra katalysatoren og dannelse av en avgass som inneholder CO og tilstrekkelig til å remkalle forbrenning av CO til C02i nærvær av aksellerator. Nevnte oxydasjonsbetingelser vil i tillegg til nærværet av oxygenholdig regenereringsgass som beskrevet ovenfor, innebære en temperatur i området .590 til 790° C, og et trykk i området fra atmosfæretrykk til ca. 4,5 atm. Ved disse betingelser vil koksoxyda-sjonen være omtrent spontan. Samtidig (omtrent samtidig) vil avgass og en andre del av den oxygenholdige regenereringsgass føres i kontakt med CO-akselleratoren ved de ovenfor beskrevne oxydasjonsbetingelser slik at det tilveiebringes en regulert mengde eksoterm reaksjonsvarme for drift av regenereringssonen og reduksjon av mengden CO i avgassen. Den tilsatte mengde oxydasjonsaksellerator kan avstemmes etter visse ønskede resultater, eksempelvis en ønsket CO-konsentrasjon i avgassen eller ønsket katalysatorregenereringsgrad eller en ønsket katalysatortemperatur eller en-temperatur i regenereringssonen. Når det tilsettes CO-oxydasjons-aksellerator for å oppnå et slikt resultat vil tilsetningen vanligvis skje i små porsjoner og den ønskede avhengige variable - enten CO-konsentrasjon An embodiment according to the invention consists in a method for regeneration of coke-contaminated catalyst with simultaneous regulated combustion of CO. In this embodiment of the invention, coked catalyst is introduced into the regeneration zone and a Co-oxidation accelerator is introduced into the regeneration zone independently of the coked catalyst in an amount chosen so that the combustion of* CO to C02 is accelerated or accelerated. The added amount of accelerator is equivalent to approx. 0.1 to 25 wt ppm circulating catalyst based on elemental metal, preferably approx. 0.1 to 15 ppm by weight. Oxygen-containing regeneration gas is then introduced into the regeneration zone in sufficient quantity to fulfill the desired CO combustion. More specifically will. the introduced quantity of oxygen-containing regeneration gas corresponds to approx. 10 to 17 kg of air per kg of coke included in the regeneration zone per unit of time, depending on whether the CO combustion is partial or complete. The applicants have found it important that the accelerator is first introduced into the regeneration zone and then the oxygen-containing regeneration gas so that a smooth and regulated catalyzed conversion of CO can be initiated from the start and the risk of afterburning is made as small as possible. If the oxygen-containing regeneration gas is introduced first into the regeneration zone and the accelerator later, there is a risk that the afterburning will be started first rather than the desired regulated conversion of CO in the presence of the accelerator and regenerated catalyst. A first part of oxygen-containing regeneration gas will then react with pre-coked catalyst in the regeneration zone under oxidation conditions, removing coke from the catalyst and forming an off-gas that contains CO and is sufficient to accelerate the combustion of CO to C02 in the presence of an accelerator. Said oxidation conditions will, in addition to the presence of oxygen-containing regeneration gas as described above, involve a temperature in the range .590 to 790° C, and a pressure in the range from atmospheric pressure to approx. 4.5 atm. Under these conditions, the coke oxidation will be approximately spontaneous. At the same time (approximately at the same time), exhaust gas and a second part of the oxygen-containing regeneration gas will be brought into contact with the CO accelerator under the oxidation conditions described above so that a regulated amount of exothermic reaction heat is provided for operation of the regeneration zone and reduction of the amount of CO in the exhaust gas. The added amount of oxidation accelerator can be adjusted according to certain desired results, for example a desired CO concentration in the exhaust gas or a desired degree of catalyst regeneration or a desired catalyst temperature or a temperature in the regeneration zone. When CO oxidation accelerator is added to achieve such a result, the addition will usually take place in small portions and the desired dependent variable - either CO concentration

eller restcarbonkonsentrasjonen eller en temperatur - målt og sammenlignet med det ønskede resultat for å bestemme om det er nødvendig med ytterligere tilsetning av CO-akselerator. Hvis, or the residual carbon concentration or a temperature - measured and compared to the desired result to determine if further addition of CO accelerator is necessary. If,

etter tilsetning av en liten porsjon aksellerator til regene-retingssonen, den målte konsentrasjon av CO i avgassen eller after adding a small portion of accelerator to the regeneration zone, the measured concentration of CO in the exhaust gas or

konsentrasjonen av restcarbon på regenerert katalysator eller temperaturen i den regenererte katalysator eller tempeaturen i regenereringssonen ikke ligger innenfor det bestemte område som gjelder for hver målestørrelse, tilsettes en ny porsjon If the concentration of residual carbon on the regenerated catalyst or the temperature in the regenerated catalyst or the temperature in the regeneration zone does not lie within the specific range that applies to each measuring quantity, a new portion is added

aksellerator og eventuelt ytterligere porsjoner inntil de målte variable faller innenfor det bestemte område. Tilsetning av aksellerator i flere små porsjoner over en relativt kort periode på ra noen minutter til noen timer, gjør det mulig for betjeningen å oppnå en nøyere regulering og styring av prosessen. Når akselleratoren tilsettes flere porsjoner vil den accelerator and possibly further portions until the measured variables fall within the specified range. The addition of accelerator in several small portions over a relatively short period of a few minutes to a few hours enables the operator to achieve more careful regulation and control of the process. When the accelerator is added in several portions it will

samlede mengde aksellerator falle innenfor de områder som er nevnt tidligere. Når den ønskede reguleringsvariable er tempeaturen i den fortynnede fase som f.eks. tempeaturen i avgassen, kan CO-oxydasjons-akselleratoren tilsettes sammen med en mengde fortynningsgass slik at temperaturen kan reguleres til under et bestemt nivå. Fortrengningsgassen vil vanligvis være oxygenholdig regenereringsgass. Når den målte variable befin-ner seg innenfor det angitte område for denne variable vil man tilsette aksellerator kontinuerlig eller avbrutt om nødvendig for at den variable holder seg innenfor området. Mens mengdene av aksellerator som kreves for å holde en variabel innen et bestemt område kan variere en del fra anlegg til anlegg og best fastlegges ved erfaring i et spesielt anlegg, har man funnet at den nødvendige mengde aksellerator på tidligere dagsbasis som skal til for å holde denne variable innen et bestemt område, vil være ekvivalent til ca. 0,005 til 10 vekt ppm av sirkulerende katalysatormengde på basis av elementært metall. total amount of accelerator fall within the ranges mentioned earlier. When the desired control variable is the temperature in the diluted phase, e.g. temperature in the exhaust gas, the CO oxidation accelerator can be added together with a quantity of dilution gas so that the temperature can be regulated below a certain level. The displacement gas will usually be oxygen-containing regeneration gas. When the measured variable is within the specified range for this variable, the accelerator will be added continuously or interrupted if necessary so that the variable remains within the range. While the amounts of accelerator required to maintain a variable within a certain range may vary somewhat from facility to facility and are best determined by experience in a particular facility, it has been found that the required amount of accelerator on a previous daily basis required to maintain this variable within a specific area will be equivalent to approx. 0.005 to 10 wt ppm of circulating catalyst amount on an elemental metal basis.

Andre utgaver av oppfinnelsen er spesifike og uav-hengige reguleringsmetoder som skal tas i bruk etter oppstarting av FCC-prosessen og etter at man har oppnådd et rimelig likevekts-nivå i prosessen (steady-state). En utførelse av oppfinnelsen består i én prosess for katalytisk cracking av en hydrocarbon-føding hvor koksforurenset katalysator og oxygenholdig regenereringsgass føres inn i en regenereringssone som holdes ved oxydasjonsbetingelser og koks oxyderes til regenerert katalysator og en avløpsgass som inneholder C02og CO, hvor den aktuelle fremgangsmåte bygger på regulering av CO-konsentrasjonen i avgassen innenfor et bestemt CO-konsen-tras jonsområde . Ved en annen utførelse bygger foreliggende fremgangsmåte i forbindelse med ovennevnte prosess på en reguleirng av tempeaturen i regenereringssonen innenfor et angitt område og ved enda en utførelse benyttes en metode for regulering av konsentrasjonen av restcarbon for regenerert katalysator innenfor et betsemt område. Slike reguleringsmetoder kan benyttes av betjeningen uavhengig av de andre . metoder. For eksempel kan en arbeider hovedsakelig interesse-re seg for regulering av CO-konsentrasjonen i avgassen, som skal falle innenfor et bestemt område, og hvis regenereringssonens konstruksjon og metallurgi er slik at antatte temperaturer ikke byr på noe problem, vil han godta de regenereringssone-temperaturer og reguleringsgrad som blir resultatet når CO-konsentrasjonen blir regulert. I andre anlegg kan man hovedsakelig konsentrere seg om tempeaturen i regenereringssonen på grunn av begrensninger med hensyn på konstruksjon og metallurgi. Ved en utførelse av oppfinnelsen kari man regulere tempeaturen i reguleringssonen innenfor et bestemt område og man vil da akseptere den konsentrasjon av CO som finnes i avgassen og den regenereringsgrad som blir resultatet ved en slik regulering. Ved begge reguleringsmetoder innføres først en CO-oxydasjons-aksellerator i regenereringssonen og derpå tilføres oxygenholdig regenereringsgass til regenereringssonen i støkiometrisk tilstrekkelig mengde til å omdanne i det minste en del av CO til C02. Som tidligere nevnt er tilsetnings-rekkefølgen av betydning for å unngå risiko for etterbrenning. I det minste én del av CO-mengden blir omdannet ved omdannings-betingelser som omfatter nærvær av CO-oxydasjons-aksellerator og regenerert katalysator, til avgasser som inneholder CO og C02- Disse betingelser vil omfatte en temperatur innen 590 og 790° C og et trykk på mellom atmosfæretrykk og 4,5 atm. Avhengig av reguleringsmetoden vil derpå avgassen analyseres for å betsemme dens CO-konsentrasjon som sammenlignes med et gitt CO-konsentrasjonsområde, eller temperaturen i regenereringssonen måles og sammenlignes med den ønskede temperatur, eller .man analyserer den regenererte katalysator for å finne rest-carbonkonsentrasjonen som derpå sammenlignes med et gitt ønsket område. Derpå innføres aksellerator i regenereringssonen i mengder som holder enten CO-konsentrasjonen eller regenere ringssonens tempeatur eller restcarbonkonsentrasjonen innenfor de bestemte konsentrasjonsområder. Den mengde aksellerator som tilsettes til å begynne med til regenereringsohen ut- . gjør fortrinnsvis små porsjoner som beskrevet inntil det ønskede resultat oppnås. Porsjonene sammenlagt vil utgjøre ca. 0,1 til 25 vekt ppm av den sirkulerende katalysator på basis av elementært metall, fortrinnsvis ca. 0,1 til 15 vekt ppm av sirkulerende katalysator. Mengden aksellerator som er nødvendig på midlere dagsbasis for å holde en gitt målevariabel innenfor et bestemt område vil typisk svare til ca. 0,005 til 10 vekt ppm av den sirkulerende katalysator på basis av elementært metall. Other versions of the invention are specific and independent regulation methods to be put into use after starting the FCC process and after a reasonable level of equilibrium has been achieved in the process (steady-state). One embodiment of the invention consists in one process for catalytic cracking of a hydrocarbon feed where coke-contaminated catalyst and oxygen-containing regeneration gas are introduced into a regeneration zone which is maintained at oxidation conditions and coke is oxidized to regenerated catalyst and a waste gas containing C02 and CO, on which the relevant method is based on regulation of the CO concentration in the exhaust gas within a specific CO concentration range. In another embodiment, the present method in connection with the above-mentioned process is based on a regulation of the temperature in the regeneration zone within a specified area and in yet another embodiment, a method is used for regulating the concentration of residual carbon for regenerated catalyst within a specified area. Such regulation methods can be used by the operator independently of the others. methods. For example, a worker may be mainly interested in regulating the CO concentration in the exhaust gas, which must fall within a certain range, and if the regeneration zone's construction and metallurgy are such that assumed temperatures do not present any problem, he will accept the regeneration zone- temperatures and degree of regulation that result when the CO concentration is regulated. In other plants, one can mainly concentrate on the temperature in the regeneration zone due to limitations in terms of construction and metallurgy. In an embodiment of the invention, it is possible to regulate the temperature in the regulation zone within a certain area and one will then accept the concentration of CO found in the exhaust gas and the degree of regeneration that is the result of such regulation. With both control methods, a CO oxidation accelerator is first introduced into the regeneration zone and then oxygen-containing regeneration gas is supplied to the regeneration zone in a stoichiometrically sufficient amount to convert at least part of the CO into C02. As previously mentioned, the order of addition is important to avoid the risk of afterburning. At least one part of the amount of CO is converted by conversion conditions that include the presence of a CO oxidation accelerator and regenerated catalyst, to exhaust gases containing CO and C02- These conditions will include a temperature between 590 and 790° C and a pressure between atmospheric pressure and 4.5 atm. Depending on the regulation method, the exhaust gas will then be analyzed to determine its CO concentration which is compared to a given CO concentration range, or the temperature in the regeneration zone is measured and compared to the desired temperature, or the regenerated catalyst is analyzed to find the residual carbon concentration which then compared to a given desired area. Accelerator is then introduced into the regeneration zone in quantities that keep either the CO concentration or the temperature of the regeneration zone or the residual carbon concentration within the specified concentration ranges. The amount of accelerator that is initially added to the regeneration heat out- . preferably do small portions as described until the desired result is achieved. The portions in total will amount to approx. 0.1 to 25 wt ppm of the circulating catalyst based on elemental metal, preferably approx. 0.1 to 15 wt ppm of circulating catalyst. The amount of accelerator that is required on an average daily basis to keep a given measurement variable within a certain range will typically correspond to approx. 0.005 to 10 ppm by weight of the circulating elemental metal catalyst.

Den type crackingkatalysator som brukes ved FCC-prosesser som anvender fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er ikke avgjørende og kan være enhver type crackingkatalysator som er i bruk eller som kan anvendes til FCC-prosesser, inklusive amorfe katalysatorer eller krystallinske aluminiumsilicat-katalysatorer eller blandinger av disse. Blant disse to store klasser crackingkatalysatorer foretrekkes krystallinske aluminiumsilicater fordi disse gir redusert koksavsetning og øket produktutbytte av gass og væsker sammenlignet med amorfe katalysatorer. Da CO nå oxyderes som et brennstoff i tillegg til koksen i regenereringssonen og i det minste en del av forbrenningsvarmen for forbrenning av CO gjenvinnes i regenereringssonen kan crackingsystemet nå være så selektivt med hensyn til mer verdifulle produkter som hydrocarbonomsetnings-sonens betingelser og crackingkatalysatoren muliggjør. Hydro-carbonomsetningssonens driftsbetingelser vil derfor innstilles med hensyn på maksimale gass- og væskeprodukt-utbytter og omfatter normalt et temperaturområde på 420 til 600° C og et trykk på mellom 1 og 4,5 atm., et katalysator/olje-forhold på ca. 3 til 20 og en hydrocarbonoppholdstid i kontakt med katalysatoren på 1 til 30 sek., helst 1 til 10 sek. Fødinger som brukes ved FCC-prosesser som benytter foreliggende oppfinnelses-metode behøver ikke være forskjellige fra fødinger som ikke benytter metoden og kan omfatte alle fødinger som benziner, gassoljer, lett- og midlere destillater, restoljer og lignende. The type of cracking catalyst used in FCC processes using the method according to the invention is not decisive and can be any type of cracking catalyst that is in use or that can be used for FCC processes, including amorphous catalysts or crystalline aluminum silicate catalysts or mixtures thereof. Among these two large classes of cracking catalysts, crystalline aluminum silicates are preferred because these provide reduced coke deposition and increased product yield of gas and liquids compared to amorphous catalysts. Since CO is now oxidized as a fuel in addition to the coke in the regeneration zone and at least part of the heat of combustion for burning CO is recovered in the regeneration zone, the cracking system can now be as selective with respect to more valuable products as the conditions of the hydrocarbon turnover zone and the cracking catalyst make possible. The operating conditions of the hydrocarbon conversion zone will therefore be set with regard to maximum gas and liquid product yields and normally include a temperature range of 420 to 600° C and a pressure of between 1 and 4.5 atm., a catalyst/oil ratio of approx. 3 to 20 and a hydrocarbon residence time in contact with the catalyst of 1 to 30 sec., preferably 1 to 10 sec. Feeds used in FCC processes that use the method of the present invention need not be different from feeds that do not use the method and can include all feeds such as petrol, gas oils, light and medium distillates, residual oils and the like.

De følgende eksempler skal illustrere oppfinnelsen og valget av spesielle akselleratorer, konsentrasjoner, driftsbetingelser eller tilsetningsmåter til regenereringssonen skal ikke oppfattes begrensende innenfor oppfinnelsens ramme. The following examples shall illustrate the invention and the choice of special accelerators, concentrations, operating conditions or methods of addition to the regeneration zone shall not be construed as limiting within the scope of the invention.

Eksempel 1Example 1

Eksemplet beskriver forsøk med FCC-regenereringssoner i forsøksanlegg, gjennomført for å finne virkningen av en væsketilsetning som inneholder en lav konsentrasjon av. spesielle akselleratorer til regenereringssonen i et FCC-anlegg for reduksjon av CO-konsentrasjonen i avgassen. Forsøkene ble gjennomført i en loddrett rørreaktor hvis øvre og nedre ende var forsynt med et rustfritt stålfilter som under forsøket avgrenset i beholderen den katalysatorprøve som ble brukt og hvis nedre ende var forbundet med innløp for fluidiserings-medium (nitrogen ellerluft) og innføring for væske med aksellerator. Det var tilkoblet anordninger for oppvarming av beholderen til konstant temperatur og. kromatografisk utstyr for prøvetaging og analysering av avgasser fra beholderen med hensyn på CO, CO2 og 02og angivelse av nøyaktig sammensetning for karakterisering av redusert CO-konsentrasjon. The example describes experiments with FCC regeneration zones in pilot plants, carried out to determine the effect of a liquid addition containing a low concentration of. special accelerators for the regeneration zone in an FCC plant to reduce the CO concentration in the exhaust gas. The experiments were carried out in a vertical tube reactor whose upper and lower ends were provided with a stainless steel filter which, during the experiment, delimited the catalyst sample used in the container and whose lower end was connected to an inlet for fluidizing medium (nitrogen or air) and an inlet for liquid with accelerator. Devices were connected for heating the container to a constant temperature and. chromatographic equipment for sampling and analyzing exhaust gases from the container with regard to CO, CO2 and 02 and specifying the exact composition for characterizing reduced CO concentration.

Hvert forsøk ble utført med en 500 g prøve av brukt zeolitt-holdig crackingkatalysator som inneholdt omkring 0,9 vekt% koks. Koksen var avsatt på katalysatoren ved å føre en gassoljeføding over en ren-regenerert katalysator i en hydro-carbonomsetningssone i et forsøksanlegg ved standard .driftsbetingelser og oppsatt skjema for reaksjonstrinn. Ved forsøk nr. 1 ble det ikke tilsatt aksellerator til beholderen under prøven, forsøket ble gjennomført for å danne grunnlag for sammenligning med fremgangsmåten ifølge op<p>finnelsen. En prøve på 500 g brukt katalysator ble tilsatt i beholderen og fluidisert med nitrogen som ble innført gjennom bunnen av beholderen og systemet op<p>varmet til 593° C. På et angitt tidspunkt ble nitrogenet erstattet med luft som derved startet oxydasjonen av koksen. Avgassen fra beholderen hadde CO-konsentrasjoner som angitt av kromatografen på forskjellige tidspunkter etter innføring av luft i henhold til tabell 1: Each experiment was carried out with a 500 g sample of used zeolite-containing cracking catalyst containing about 0.9% by weight of coke. The coke was deposited on the catalyst by passing a gas oil feed over a cleanly regenerated catalyst in a hydrocarbon conversion zone in a pilot plant under standard operating conditions and set up scheme for reaction stages. In test no. 1, no accelerator was added to the container during the test, the test was carried out to form a basis for comparison with the method according to the invention. A sample of 500 g of used catalyst was added to the container and fluidized with nitrogen which was introduced through the bottom of the container and the system heated to 593° C. At a specified time, the nitrogen was replaced with air which thereby started the oxidation of the coke. The exhaust gas from the container had CO concentrations as indicated by the chromatograph at various times after the introduction of air according to Table 1:

Som vist ovenfor holdt forholdet C02/CO seg under forsøket innenfor det relativt snevre område på 2,5 til 3,0. As shown above, the CO 2 /CO ratio remained during the experiment within the relatively narrow range of 2.5 to 3.0.

Forsøk 2 ble utført på samme måte som forsøk 1 bortsett fra at 15 sekunder etter fluidiseringen ble nitrogentil-førselen omkoblet med lufttilførsel og mens CO-konsentrasjonen ble stadig økende, innførte man en 30 ml prøve av fortynnet klorplatinasyre (I^PtClg) som oppløsning i- beholderen. Oppløs-ningen var fremstilt ved å fortynne klorplatinasyre som inneholdt ca. 28,6 vekt% Pt med destillert vann til fortynnet klorplatinasyre inneholdende 0,1 mg Pt/ml. Denne mengde klorplatinasyre er ekvivalent til ca. 6,0 vekt ppm katalysator prøve som Pt-metall. Av de øyeblikkelige kromatografavlesninger så man at CO-konsentrasjonen nå ble redusert. Ettersom forsøket forløp hadde avgassen følgende sammensetning: Experiment 2 was carried out in the same way as experiment 1, except that 15 seconds after the fluidization the nitrogen supply was switched with air supply and while the CO concentration was constantly increasing, a 30 ml sample of diluted chloroplatinic acid (I^PtClg) was introduced as a solution in - the container. The solution was prepared by diluting chloroplatinic acid which contained approx. 28.6 wt% Pt with distilled water to dilute chloroplatinic acid containing 0.1 mg Pt/ml. This amount of chloroplatinic acid is equivalent to approx. 6.0 wt ppm catalyst sample as Pt metal. From the instantaneous chromatograph readings, it was seen that the CO concentration was now reduced. As the experiment progressed, the exhaust gas had the following composition:

Konsentrasjonen av carbonmbnoxyd er sterkt redusert og C02/CO-forholdene er mye høyere enn for forsøk 1 på samme tidspunkt. For å finne hvor hurtig<p>latinaet mistet virkningen med hensyn på reduksjon av CO-konsentrasjonen, ble den regenererte katalysator fra forsøk 2 brukt til flere forsøk i reak-s.jonssonen i forsøksanlegget og så i en regenereringsone uten tilsetning av aksellerator. Etter de ytterligere første tre kretsløp .gjennom hydrocarbonreaksjonssonen og regenereringssonen fant man praktisk talt ingen CO-dannelse ved avbrenning av koksen, men fra den fjerde periode ble det dannet en liten mengde CO i avgassen selv om denne mengde var betraktelig mindre enn i forsøk 1 uten aksellerator. The concentration of carbon monoxide is greatly reduced and the C02/CO ratios are much higher than for experiment 1 at the same time. In order to find how quickly<p>latina lost its effect with regard to reducing the CO concentration, the regenerated catalyst from experiment 2 was used for several experiments in the reaction zone of the experimental plant and then in a regeneration zone without the addition of accelerator. After the further first three cycles through the hydrocarbon reaction zone and the regeneration zone, practically no CO formation was found when burning the coke, but from the fourth period a small amount of CO was formed in the exhaust gas, although this amount was considerably less than in experiment 1 without accelerator.

Den samme fremgangsmåte ble forsøkt på nye 500 g katalysator i forsøk 3 bortsett fra at man anvendte en mere fortynnet oppløsning og at væsken med aksellerator ble innført i beholderen umiddelbart før fluidiseringsnitrogenet ble om-byttet med luft. Ved dette forsøk ble 25 ml av sterkere fortynnet klorplatinasyre, ekvivalent til ca. 0,5 vekt ppm katalysator som Pt-metall tilsatt. Oppløsningen ble fremstilt ved å fortynne en del av den samme oppløsning som ble anvendt i for-søk 2 og. inneholdt 0,1 mg Pt/ml med destillert vann til en sterkere fortynnet oppløsning av klorplatinasyre inneholdende 0,01 mg Pt/ml. Avgasskonsentrasjonene for CO var følgende: The same procedure was tried on a new 500 g of catalyst in experiment 3, except that a more dilute solution was used and that the liquid with accelerator was introduced into the container immediately before the fluidizing nitrogen was replaced with air. In this experiment, 25 ml of more strongly diluted chloroplatinic acid, equivalent to approx. 0.5 wt ppm catalyst as Pt metal added. The solution was prepared by diluting a portion of the same solution that was used in experiment 2 and. containing 0.1 mg Pt/ml with distilled water to a more dilute solution of chloroplatinic acid containing 0.01 mg Pt/ml. The exhaust gas concentrations for CO were as follows:

Selvom den reduserte mengde aksellerator benyttet til forsøket syntes å gi resultater omtrent like gode som med en høyere konsentrasjon av aksellerator i forsøk 2, viste det seg at regenerert katalysator mistet mye av akselleratorens effekt meget raskt idet påfølgende perioder viste dannelse av en del CO under regenereringen. Etter tre perioder viste det seg at katalysatoren dannet ca. to tredjeparter av den mengde CO som ble produsert under forsøk 1 hvorunder man ikke tilsatte aksellerator. Although the reduced amount of accelerator used for the experiment seemed to give results about as good as with a higher concentration of accelerator in experiment 2, it turned out that the regenerated catalyst lost much of the accelerator's effect very quickly as subsequent periods showed the formation of some CO during the regeneration . After three periods, it turned out that the catalyst formed approx. two thirds of the amount of CO that was produced during experiment 1 during which no accelerator was added.

I forsøk 4 ble 25 ml oppløsning av klorpalladiumsyre i vann inneholdende 0,1 mg Pd/ml, ekvivalent til ca. 5 vekt ppm av katalysatorprøven som Pd-metall, innsprøytet i beholderen 15 sekunder etter at fluidiseringsnitrogenet var omvandlet til luft som derved startet forbrenningen.'I løpe- av 2 minutter hadde CO-konsentrasjonen i avgassen falt til under 0,2 vol%. In experiment 4, 25 ml of a solution of chloropalladium acid in water containing 0.1 mg Pd/ml, equivalent to approx. 5 ppm by weight of the catalyst sample as Pd metal, injected into the container 15 seconds after the fluidizing nitrogen had been converted to air, which thereby started combustion. In the course of 2 minutes, the CO concentration in the exhaust gas had fallen to below 0.2 vol%.

Eksempel 2Example 2

Dette eksempel beskriver forholdene i en regenereringssone i en teknisk væskekatalyse-crackingprosess kort etter tilsetning av små mengder en væske inneholdende CO-oxydas jonsaksellerator ved oppfinnelsens fremgangsmåte uten andre driftsforandringer. This example describes the conditions in a regeneration zone in a technical liquid catalysis cracking process shortly after the addition of small amounts of a liquid containing CO oxidation ion accelerator in the method of the invention without other operational changes.

Det valgte FCC-anlegg behandlet omkring 124 m<J>/time av en blanding av vann og koks-gassolje og hadde en mengde sirkulerende katalysator på ca. 54 468 kg zeolittkatalysator. Anlegget ble kjørt ved typiske driftsbetingelser uten forsøk The selected FCC plant treated about 124 m<J>/hour of a mixture of water and coke gas oil and had an amount of circulating catalyst of about 54,468 kg of zeolite catalyst. The plant was run under typical operating conditions without trials

på delvis eller fullstendig reduksjon av CO-konsentrasjonen i avgassen og uten tilsetning av CO-omsetnings-aksellerator i regenereringssonen. Et sammendrag av enkelte driftsbetingelser før tilsetning av aksellerator til regenereringssonen er vist i tabell 4 nedenfor. 2 liter oppløsning av klorplatinasyre i vann ble deretter presset ut av en sylinder og inn i regenereringssonen i løpet av 2 - 3 minutter gjennom en hane i. regenereringssonen. Den fortynnede klorplatinasyreoppløsning ble fremstilt ved å fortynne 61,4 g konsentrert klorplatinasyre (28,637 vekt% Pt) til 2 liters volum med destillert vann. Innføring av denne mengde oppløsning i regenereringssonen svarte til en tilsetning av aksellerator på omkring 0,32 vekt p<p>m sirkulasjonskatalysator som Pt-metall.. Regenereringssonen reagerte omtrent umiddelbart på denne tilsetning: CO-konsen- on partial or complete reduction of the CO concentration in the exhaust gas and without the addition of a CO conversion accelerator in the regeneration zone. A summary of certain operating conditions before adding accelerator to the regeneration zone is shown in table 4 below. 2 liters of solution of chloroplatinic acid in water was then forced out of a cylinder and into the regeneration zone during 2 - 3 minutes through a tap in the regeneration zone. The dilute chloroplatinic acid solution was prepared by diluting 61.4 g of concentrated chloroplatinic acid (28.637 wt% Pt) to a 2 liter volume with distilled water. Introduction of this amount of solution into the regeneration zone corresponded to an addition of accelerator of about 0.32 weight p<p>m circulation catalyst as Pt metal. The regeneration zone reacted almost immediately to this addition: CO concen-

trasjonen i avgassen ble redusert til omtrent halvparten av konsentrasjonen før tilsetningen og temperaturen i sonens tette katalysatorfase steg ca. 25° C over temperaturen før tilsetningen. Ingen andre driftsforandringer ble foretatt.i prosessen. En oppsummering av driftsbetingelsene etter denne første tilsetning av oppløsning er også innført i tabell 4. Flere timer senere ble en mindre mengde oppløsning som inneholdt aksellerator ekvivalent til ca. 0,13 .vekt ppm sirkulasjonskatalysator som Pt-metall tilsatt regenereringssonen på samme måte som den første tilsetning. Unntatt tilsetningen av aksellerator ble det ikke foretatt driftsforandringer i prosessen. Et sammendrag av driftsbetingelsene kort etter denne andre tilsetning er også vist i tabell 4. tration in the exhaust gas was reduced to approximately half the concentration before the addition and the temperature in the zone's dense catalyst phase rose approx. 25° C above the temperature before the addition. No other operational changes were made in the process. A summary of the operating conditions after this first addition of solution is also entered in table 4. Several hours later, a smaller amount of solution containing accelerator was equivalent to approx. 0.13 wt ppm circulation catalyst as Pt metal added to the regeneration zone in the same way as the first addition. Apart from the addition of an accelerator, no operational changes were made in the process. A summary of the operating conditions shortly after this second addition is also shown in Table 4.

Som vist i tabell 4 sank CO-konsentrasjonen i avgassen fra 10,5 vol% før tilsetning av aksellerator til 5,9 vol% etter tilsetning av første mengde oppløsning (0,32 vekt ppm Pt) og til 1,4 vol% etter tilsetning av andre mengde oppløsning (0,13 vekt ppm Pt). Carbonmengden på regenerert katalysator sank fra 0,30 vekt% til 0,16 vekt% etter tilsetning av den første mengde o<p>pløsning og så til 0,06 vekt% etter tilsetning av den andre mengde oppløsning, mens temperaturen i regenereringssonens tette fase øket fra 655 til 681 C og opp til 713° C etter tilsetninger av de respektive mengder oppløsning. Andre temperaturer i regenereringssonen øket også men ikke så mye som temperaturen i den tette fase. As shown in Table 4, the CO concentration in the exhaust gas decreased from 10.5 vol% before the addition of accelerator to 5.9 vol% after the addition of the first amount of solution (0.32 wt ppm Pt) and to 1.4 vol% after the addition of the second amount of solution (0.13 wt ppm Pt). The amount of carbon on regenerated catalyst decreased from 0.30 wt% to 0.16 wt% after the addition of the first amount of solution and then to 0.06 wt% after the addition of the second amount of solution, while the temperature in the dense phase of the regeneration zone increased from 655 to 681 C and up to 713° C after additions of the respective amounts of solution. Other temperatures in the regeneration zone also increased but not as much as the temperature in the dense phase.

Eksempel 3Example 3

Dette eksempel beskriver bruk av oppfinnelsen i samme tekniske anlegg som i eksempel 2 og angir fordelene som kan oppnås. Før tilsetningen av de to porsjoner aksellerator-oppløsning som i eksempel 2, gjennomførte man et temmelig komplett forsøk, forsøk 1, for sammenligning med senere forsøk når akselleratoroppløsning ble tilsatt. I løpet av dagen etter tilsetningen av de første to porsjoner akselleratoropp-løsning ble ytterligere to porsjoner akselleratoroppløsning inneholdende, aksellerator ekvivalent til ca.. 0,13 og 0,32 vekt ppm sirkulasjonskatalysator som Pt-metall, foretatt som ovenfor beskrevet under eksempel 2. Denne gang øket man imidlertid luftmengden i forhold til regenereringssonen for å sikre tilstrekkelig oxygen for fullstendig omsetning av CO til CO2. Under likevektsforhold, når CO ble i alt vesentlig fullstendig forbrent i regenereringssonen i nærvær av CO^-omsetnings-aksellerator og regenerert katalysator, ble forsøk 2 gjennom-ført. På tidspunktet for forsøk 2 svarte den samlede mengde fortynnet klorplatinasyre som var tilsatt til regenereringssonen til ca. 0,9 vekt ppm oxydasjonsaksellerator på basis av sirkulerende katalysator, og regnet som Pt-metall. Forsøk 2 ble utført med samme matehastighet, de samme trykk i regenereringssonen og hydrocarbonomsetningssonen som i forsøk 1. Det ble ikke før oppstarting av forsøk 2 gjort forsøk på å oppnå samme omsetningsgrad som i forsøk 1 eller forsøk på å forbedre strømningshastigheten for luft med hensyn på fullstendig CO-omsetning. Resultater av forsøk 1 og forsøk 2 finnes i tabell 5. This example describes the use of the invention in the same technical installation as in example 2 and indicates the advantages that can be achieved. Before the addition of the two portions of accelerator solution as in example 2, a fairly complete experiment, experiment 1, was carried out for comparison with later experiments when accelerator solution was added. During the day after the addition of the first two portions of accelerator solution, a further two portions of accelerator solution containing accelerator equivalent to approx. 0.13 and 0.32 weight ppm circulation catalyst as Pt metal were made as described above under example 2. This time, however, the amount of air was increased in relation to the regeneration zone to ensure sufficient oxygen for complete conversion of CO to CO2. Under equilibrium conditions, when CO was substantially completely burned in the regeneration zone in the presence of CO 2 conversion accelerator and regenerated catalyst, experiment 2 was carried out. At the time of trial 2, the total amount of dilute chloroplatinic acid added to the regeneration zone amounted to approx. 0.9 wt ppm oxidation accelerator based on circulating catalyst, and counted as Pt metal. Experiment 2 was carried out with the same feed rate, the same pressures in the regeneration zone and the hydrocarbon conversion zone as in experiment 1. Before starting experiment 2, no attempt was made to achieve the same degree of conversion as in experiment 1 or attempts to improve the flow rate of air with regard to complete CO turnover. Results of experiment 1 and experiment 2 can be found in table 5.

En sammenligning mellom disse tall viser en reduksjon av CO-konsentras jonen i avgassen fra 10,5 vol% til mindre enn 0,1 vol%, en reduksjon av kull på regenerert katalysator fra 0,28 vekt% til 0,11 vekt% (som angir bedre katalystorregenerering) A comparison between these figures shows a reduction of the CO concentration in the exhaust gas from 10.5 vol% to less than 0.1 vol%, a reduction of carbon on regenerated catalyst from 0.28 wt% to 0.11 wt% ( indicating better catalyst regeneration)

og en generell økning av temperaturen i regenereringssonen påand a general increase of the temperature in the regeneration zone on

38 til 44° C ved å benytte foreliggende oppfinnelses fremgangsmåte. Selv om temperaturene i hydrocarbonomsetningssonen ikke er nøyaktig de. samme har gjenvinning av en del av CO-forbrenningsvarmen x regenereringssonen under forsøk 2 gjort det mulig å redusere temperaturen i inngående føding.. Selvom omsetningen i forsøk 2 var ca. 1,7 % mindre enn ved forsøk 1 38 to 44° C by using the method of the present invention. Although the temperatures in the hydrocarbon turnover zone are not exactly the same. Similarly, recovery of part of the CO combustion heat x the regeneration zone during experiment 2 has made it possible to reduce the temperature in the incoming feed. Although the turnover in experiment 2 was approx. 1.7% less than in trial 1

viser en sammenligning mellom de separate utbytter at det ble oppnådd en selektiv cracking til mer verdifulle produkter i forsøk 2 enn i forsøk 1. Koksavsetningen under forsøk 2 var 4,3 vekti sammenlignet med 5,4 vekt% i forsøk 1 og selvom omsetningen var 1,7% mindre ved forsøk 2 enn i forsøk 1, var benzinutbyttet for forsøk 2 57,4 vol% sammenlignet med 57,6 a comparison between the separate yields shows that a selective cracking to more valuable products was achieved in trial 2 than in trial 1. The coke deposition during trial 2 was 4.3 wt% compared to 5.4 wt% in trial 1 and although the turnover was 1 .7% less in trial 2 than in trial 1, the gasoline yield for trial 2 was 57.4 vol% compared to 57.6

vol% for forsøk 1. vol% for experiment 1.

Senere erfaring fra samme tekniske anlegg viste at fullstendig omsetning av CO kunne opprettholdes ved å innføre i • regenereringssonen på midlere dagsbasis en mengde av aksel-leratoroppløsning som svarte til ca. 0,12 vekt ppm av sirkulerende katalysator, regnet som Pt-metall.. Later experience from the same technical facility showed that complete conversion of CO could be maintained by introducing into the • regeneration zone on an average daily basis a quantity of accelerator solution corresponding to approx. 0.12 weight ppm of circulating catalyst, calculated as Pt metal..

Platinaanalyse av katalysatorprøvene fra dette tek-Platinum analysis of the catalyst samples from this technology

niske anlegg angir at en betydelig del av akselleratoren fast-holdes på crackingkatalysatoren. På et tidspunkt hvor en sam-letmengde klorplatinasyreopplø^ning med aksellerator svarende til 75 g Pt var tilsatt til det tekniske anlegg tok man ut en prøve av katalysator i likevekt fra enheten og analyserte den med hensyn på Pt-konsentrasjonen. Prøven viste 1,0 vekt ppm , nic facilities indicate that a significant part of the accelerator is retained on the cracking catalyst. At a time when a total amount of chloroplatinic acid solution with accelerator corresponding to 75 g of Pt had been added to the technical plant, a sample of catalyst in equilibrium was taken from the unit and analyzed with regard to the Pt concentration. The sample showed 1.0 wt ppm,

Pt. Hvis alle 75 g Pt som var innført i anlegget var jevntPt. If all 75 g of Pt that had been introduced into the plant were even

•fordelt over 54 468 kg, ville man få en konsentrasjon på 1,4•distributed over 54,468 kg, you would get a concentration of 1.4

vekt ppm Pt på katalysatoren i likevekt.weight ppm Pt on the catalyst in equilibrium.

Eksempel 4Example 4

Eksemplet illustrerer generelt problemet med kjemisk stabilitet av oppløsningen. Mer spesielt illustrerer det den manglende kjemiske stabilitet for en oppløsning av klorplatina- The example generally illustrates the problem of chemical stability of the solution. More particularly, it illustrates the lack of chemical stability for a solution of chloroplatinum

syre i en blanding av vann og et vanlig frysepunktsenkende middel, ethylénglycol. Klorplatinasyre som inneholder 25,46 acid in a mixture of water and a common freezing point depressant, ethylene glycol. Chloroplatinic acid containing 25.46

vekt% Pt ble oppløst i en blanding (1:1, på vektbasis) teknisk ethylenglycol og destillert vann eller vann fra springen til to oppløsninger som inneholdt 0,045 vekt% Pt. Disse to oppløsninger ble bedømt ved hensyn på oppløselighetsegenskaper ved -2 9° C og med hensyn p.å temperaturstabilitet ved 22, wt% Pt was dissolved in a mixture (1:1, by weight) of technical ethylene glycol and distilled or tap water into two solutions containing 0.045 wt% Pt. These two solutions were evaluated with regard to solubility properties at -2 9° C and with regard to temperature stability at 22,

43 og 63° C. Tallene i tabell 6 nedenfor viser at oppløs-ningene var flytende ved -2 9° C men at de ikke hadde den ønskede kjemiske stabilitet over 30 dager ved 63° C, det dannet seg en svart felling etter ca. 11 dager ved 22° C 43 and 63° C. The figures in table 6 below show that the solutions were liquid at -2 9° C but that they did not have the desired chemical stability over 30 days at 63° C, a black precipitate formed after approx. 11 days at 22° C

.og på bare 0,7 dager ved 63° C. Den svarte felling ble fra-separert ved sentrifugering, vasket med vann og analysert for å finne Pt-innholdet. Innholdet av elementært platina i den svarte felling viste seg å være 94 % og kjemisk analyse ved elektronspektroskopi viste hovedsakelig Pt° ved ca. 5 % PtO. Platinagjenvinning fra fellingen, kolbene og den klare o<p>pløsning var lik 100,3 %. Tallene angir at den svarte felling er Pt o som tyder på en reduksjon av Pt +4 i klorplatinasyre Pt° og oxydasjon av ethylenglycolen. Oxydasjonsproduktet fra ethylenglycol ble ikke identifisert. .and in only 0.7 days at 63° C. The black precipitate was separated by centrifugation, washed with water and analyzed to determine the Pt content. The content of elemental platinum in the black precipitate was found to be 94% and chemical analysis by electron spectroscopy showed mainly Pt° at approx. 5% PtO. Platinum recovery from the precipitate, the flasks and the clear solution was equal to 100.3%. The numbers indicate that the black precipitate is Pt o which indicates a reduction of Pt +4 in chloroplatinic acid Pt° and oxidation of the ethylene glycol. The oxidation product from ethylene glycol was not identified.

Eksempel 5 Example 5

Dette eksempel gjengir tall for frysepunkt og kjemisk stabilitet ved valgte temperaturer på -36, 22, 63° C for ti o<p>pløsninger av klorplatinasyre (CPA) i en konsentrasjon svarende til 0,045 vekt% Pt i forskjellige kjemisk rene primære, sekundære eller tertiære alkoholer eller blandinger av disse. Man valgte en temperatur på -36° C for å etterligne den kaldeste temperatur som man kan møte på feltet, 22° C ble valgt for å simulere midlere betingelser og 63° C for å etterligne midlere lagringsforhold (innendørs og utendørs). Antall dager før mann iakttok svart utfelling, høyst sann-synlig Pt°, ble oppskrevet for hver temperatur. Tallene finnes i tabell 7 nedenfor. Kjemisk stabilitet for klorplatinasyre er best i mettede alifatiske primære alkoholer (med unntak av methylalkohol) og'dårligere for mettede alifatiske sekundære og tertiære alkoholer. I tillegg til at'oppløsningene er uegnet på This example reproduces figures for freezing point and chemical stability at selected temperatures of -36, 22, 63° C for ten solutions of chloroplatinic acid (CPA) in a concentration corresponding to 0.045 wt% Pt in various chemically pure primary, secondary or tertiary alcohols or mixtures thereof. A temperature of -36° C was chosen to simulate the coldest temperature encountered in the field, 22° C was chosen to simulate average conditions and 63° C to simulate average storage conditions (indoor and outdoor). The number of days before one observed black precipitation, the most likely visible Pt°, was recorded for each temperature. The figures can be found in table 7 below. Chemical stability for chloroplatinic acid is best in saturated aliphatic primary alcohols (with the exception of methyl alcohol) and worse for saturated aliphatic secondary and tertiary alcohols. In addition to the fact that the solutions are unsuitable for

grunn av dårlig kjemisk stabilitet, var CPA-2-methy1-2-propanoloppløsningen fast ved -36° C. En oppretning av CP-oppløsninger i forskjellige o<p>pløsningsmidler i rekkefølge etter synkende kjemisk stabilitet ved 63° C er: 2-ethyl-l-hexanol (over 60 dager), 1-propanol (over 58 dager), 1-buta- due to poor chemical stability, the CPA-2-methyl-2-propanol solution was solid at -36° C. An arrangement of CP solutions in various solvents in order of decreasing chemical stability at 63° C is: 2- ethyl-l-hexanol (over 60 days), 1-propanol (over 58 days), 1-buta-

nol (59 dager), ethanol og 1-hexanol (42 -. 44 dager), 2-methyl-2-prop.anol (13 dager), 2-propanol og 2-butanol (1-2 dager) og methanol (0,25 dager). nol (59 days), ethanol and 1-hexanol (42 - 44 days), 2-methyl-2-prop.anol (13 days), 2-propanol and 2-butanol (1-2 days) and methanol (0 .25 days).

Eksempel 6Example 6

Dette eksempel beskriver forsøk med regenereringssoner i forsøksmålestokk utført for å finne virkningen av en oppløsning inneholdende klorplatinasyre i 1-butanol for reduksjon av CO-konsentrasjonen i avgassen. Forsøkene ble utført med samme apparatur som i eksempel 1. Som i eksempel 1 kunne apparaturen o<p>pvarmes til konstant temperatur og kro-matograf isk utstyr ble tilkoblet for kontinuerlig prøvetaging og analysering av avgassene med hensyn på CO, CO2og 02. En kromatografisk skriver for konsentrasjonen av CO, C02og 02This example describes experiments with regeneration zones on an experimental scale carried out to find the effect of a solution containing chloroplatinic acid in 1-butanol for reducing the CO concentration in the exhaust gas. The experiments were carried out with the same apparatus as in example 1. As in example 1, the apparatus could be heated to a constant temperature and chromatographic equipment was connected for continuous sampling and analysis of the exhaust gases with regard to CO, CO2 and 02. A chromatographic writes for the concentration of CO, C02 and 02

ble tilknyttet slik at man kunne foreta øyeblikkelig avles-ninger av CO-forbrenningsproduktene under prøven. Et spesielt was connected so that one could take immediate readings of the CO combustion products during the test. A special one

forhold C02/C0, med betegnelsen minsteforhold C02/C0, ble beregnet fra de kromatografiske undersøkelser ved hver prøve ratio C02/C0, with the designation minimum ratio C02/C0, was calculated from the chromatographic investigations for each sample

ved først å bestemme den maksimale CO-konsentrasjon i prøven (som vanligvis forekom i løpet av 2 til 3 minutter etter for-brenningens start), målin- av C02~konsentrasjonen ved maksi- by first determining the maximum CO concentration in the sample (which usually occurred within 2 to 3 minutes after the start of combustion), measuring the CO2 concentration at the maximum

mal CO-konsentrasjon og beregning av forholdet C02/C0 for de målte konsentrasjoner. Forholdet kalles minsteforhold C02/C0 fordi man har funnet etter mange slike regenereringsforsøk at hvis de øyeblikkelige C02/CO-forhold ble oppsatt som en kurve mot tidsaksen for hver prøve fik man en kurve som ville gå gjennom et minsteforhold C02/CO med en tallstørrelse som model CO concentration and calculation of the C02/C0 ratio for the measured concentrations. The ratio is called the minimum ratio C02/C0 because it has been found after many such regeneration trials that if the instantaneous C02/CO ratios were set up as a curve against the time axis for each sample, a curve was obtained that would go through a minimum ratio C02/CO with a numerical value that

hadde den ovenfor beregnede verdi. Dette minsteforhold C02/CO karakteriserer på beste måte den ytelse som kan oppnåes med oppløsninger inneholdende CO-aksellerator for katalyse av CO-forbrenning. had the value calculated above. This minimum C02/CO ratio best characterizes the performance that can be achieved with solutions containing CO accelerator for catalysis of CO combustion.

Forsøkene ble utført med' 500 g's prøver av zeolitt-holdig FCC-katalysator innstilt i likevekt, som først ble "brukt" ved å føre en gassoljeføding over katalysatorprøven i en hydrocarbon-reaksjonssone i et forsøksanlegg som ble kjørt ved standard betingelser og fastlagt driftsskjerna. Alle brukte katalysatorprøver inneholdt ca. 0,9 vekt% koks. The experiments were carried out with 500 g samples of zeolite-containing FCC catalyst set in equilibrium, which were first "used" by passing a gas oil feed over the catalyst sample in a hydrocarbon reaction zone in a test plant that was run at standard conditions and determined operating core. All catalyst samples used contained approx. 0.9 wt% coke.

Forsøksoppløsning nr. 1 inneholdt ingen aksellerator, resultatene ble brukt som sammenligningsgrunnlag for påfølgende forsøk hvor oppløsningen inneholdt en akselerator. En 500 g's prøve av brukt katalysator ble brukt på reaksjonsbeholderen og fluididisert med nitrogen gjennom bunnen av beholderen mens systemet ble oppvarmet til 593° C. På et bestemt tidspunkt ble nitrogen erstattet med luft som derved satte igang oxydasjon av koksen. Avgassen fra beholderen ble analysert for å finne innholdet av C02, CO og 02ved hjelp av kromatografisk utstyr, og ut fra tallene for C02og CO beregnet man minste-forholdet C02/CO. For å finne reproduserbarheten for disse resultater gjentok man forsøkene med separate prøver av brukt katalysator fire ganger. Minsteforhold C02/CO på mellom 2,5 og 3,3 vises i tabell 8 nedenfor. Trial solution No. 1 contained no accelerator, the results were used as a basis for comparison for subsequent trials where the solution contained an accelerator. A 500 g sample of spent catalyst was applied to the reaction vessel and fluidized with nitrogen through the bottom of the vessel while the system was heated to 593° C. At a certain point, nitrogen was replaced with air which thereby initiated oxidation of the coke. The exhaust gas from the container was analyzed to find the content of C02, CO and O2 using chromatographic equipment, and from the figures for C02 and CO the minimum C02/CO ratio was calculated. To determine the reproducibility of these results, the experiments were repeated with separate samples of used catalyst four times. Minimum C02/CO ratios of between 2.5 and 3.3 are shown in Table 8 below.

Forsøk 2 ble utført som forsøk 1 bortsett fra at umiddelbart før omkobling av nitrogenstrømmen til luft ble 25 g oppløsning av klorplatinasyre i 1-butanol innsprøytet i regenereringssonen. Konsentrasjonen av klorplatinasyre i prø-ven tilsvarte 0,008 vekt% Pt og mengden platina i prøven var 2 mg Pt eller 4 vekt ppm av katalysatorprøven på 500 g. Et minsteforhold C02/CO lik 52,1 ble målt og for å finne den hastighet hvormed blandingen av partikler av aksellerator og regenerert katalysator mistet virkningen med hensyn på reduksjon av CO-konsentrasjonen i avgassen ble blandingen kjørt gjennom flere perioder eller regenereringskretsløp. I blandin gen ble "brukt" i hydrocarbonreaksjonsssonen i forsøksanlegget som beskrevet ovenfor, og derved separert for en ny forsøks-periode, og regenererings-forsøket ble gjentatt men uten tilsetning av mere akselleratoroppløsning. Etter syvende krets-løp målte man minstemålet C02/CO til 41,5 hvilket tydet på at blandingen hadde beholdt mesteparten av den Co-avbrennende aktivitet. Resultatene fra forsøk 1 og 2 er oppsummert i tabell 8. Experiment 2 was carried out as experiment 1 except that immediately before switching the nitrogen flow to air, 25 g of a solution of chloroplatinic acid in 1-butanol was injected into the regeneration zone. The concentration of chloroplatinic acid in the sample corresponded to 0.008 wt% Pt and the amount of platinum in the sample was 2 mg Pt or 4 wt ppm of the catalyst sample of 500 g. A minimum CO2/CO ratio equal to 52.1 was measured and to find the rate at which the mixture of particles of accelerator and regenerated catalyst lost their effect with regard to reducing the CO concentration in the exhaust gas, the mixture was run through several periods or regeneration circuits. The mixture was "used" in the hydrocarbon reaction zone in the experimental plant as described above, and thereby separated for a new experimental period, and the regeneration experiment was repeated but without the addition of more accelerator solution. After the seventh circuit run, the minimum C02/CO was measured at 41.5, which indicated that the mixture had retained most of the Co-burning activity. The results from experiments 1 and 2 are summarized in table 8.

Claims (16)

1.. Fremgangsmåte for regenerering av forkokset katalysator under samtidig regulert forbrenning av CO, omfattende følgende trinn: (a) koksforurenset katalysator innføres i en regenereringssone, (b) en CO-oxydasjons-aksellerator innføres i regenereringssonen avhengig av den forkoksede katalysator i tilstrekkelig mengde til å påskynne forbrenningen av CO til CO2 , (c) oxygenholdig regenereringsgass innføres i regenereringssonen i en bestemt mengde for avbrenning av koks fra den koksforurensede katalysator og i <J> tilstrekkelig oxygenover-skudd til å underholde den ønskede CO-forbrenning, (d) omsetning av en første del av den oxygenholdige regenereringsgass med koksforurenset katalysator i regenereringssonen ved oxydasjonsbetingelser som er valgt slik at koks fjernes fra den forkoksede katalysator under dannelse av en av-c gass inneholdende CO, og i tilstrekkelig mengde til å forbren- ne CO til CO2 i nærvær av oxydasjonsakselleratoren, og (e) samtidig kontakte avgassen og en andre del av den oxygenholdige regenereringsgass med CO-oxydasjons-aksél-leratoren i regenereringssonen i nærvær.^v regenerert katalysator vec oxydas3cnsbetii.geiser slik at man (i) frigjør en regulert eksoterm reaksjonsvarme tilgjengelig for driften av regenereringssone og (ii) reduserer mengden av CO i avgassen.1.. Method for the regeneration of coked catalyst during simultaneous regulated combustion of CO, comprising the following steps: (a) coke-contaminated catalyst is introduced into a regeneration zone, (b) a CO oxidation accelerator is introduced into the regeneration zone dependent on the coked catalyst in sufficient quantity to accelerate the combustion of CO to CO2, (c) oxygen-containing regeneration gas is introduced into the regeneration zone in a certain amount for burning off coke from the coke-contaminated catalyst and in <J> sufficient excess oxygen to sustain the desired CO combustion, (d) turnover of a first portion of the oxygen-containing regeneration gas with coke-contaminated catalyst in the regeneration zone at oxidation conditions chosen so that coke is removed from the coked catalyst with the formation of an off-c gas containing CO, and in sufficient quantity to burn ne CO to CO2 in the presence of the oxidation accelerator, and (e) simultaneously contacting the exhaust gas and a second part of the oxygen-containing regeneration gas with the CO oxidation accelerator in the regeneration zone in the presence of regenerated catalyst vec oxydas3cnsbetii.geiser so that one (i ) releases a regulated exothermic heat of reaction available for the operation of regeneration zone and (ii) reduces the amount of CO in the exhaust gas. 2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at CO-oxydasjons-akselleratoren i trinn (b) tilsettes som en oppløsning i et oppløsningsmiddel.2. Method as stated in claim 1, characterized in that the CO oxidation accelerator in step (b) is added as a solution in a solvent. 3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at oppløsningsmidlet er vann eller et flytende hydrocarbon.3. Method as stated in claim 2, characterized in that the solvent is water or a liquid hydrocarbon. 4. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at oppløsningsmidlet er en alkohol valgt blant mettede alifatiske primære alkoholer, med 2-8 carbonatomer pr. molekyl og frysepunkter på 0° eller lavere.4. Method as stated in claim 2, characterized in that the solvent is an alcohol selected from saturated aliphatic primary alcohols, with 2-8 carbon atoms per molecule and freezing points of 0° or lower. 5. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, karakterisert ved at den primære alkohol er 1-butanol eller 2-ethyl-l-hexanol.5. Method as stated in claim 4, characterized in that the primary alcohol is 1-butanol or 2-ethyl-1-hexanol. 6. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-5, karakterisert ved at CO-oxydasjonsaksellerator som tilsettes regenereringssonen avpasses slik at man får en avgass som inneholder CO i en mengde lik eller mindre enn en bestemt andel.6. Method as stated in claims 1-5, characterized in that the CO oxidation accelerator added to the regeneration zone is adapted so that an exhaust gas containing CO is obtained in an amount equal to or less than a certain proportion. 7. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-5, karakterisert ved at mengden av CO-oxydasjons-aksellerator som tilsettes regenereringssonen under trinn (b) avpasses slik at man avgir en reaksjonsvarme tilstrekkelig til å heve den midlere forbrenningstemperatur i sonen til et temperaturnivå som er effektivt for produksjon av regenerert katalysator inneholdende mindre restcarbon enn en bestemt grense.7. Method as stated in claims 1-5, characterized in that the amount of CO oxidation accelerator that is added to the regeneration zone during step (b) is adjusted so that a reaction heat sufficient to raise the average combustion temperature in the zone to a temperature level that is effective for the production of regenerated catalyst containing less residual carbon than a certain limit. 8. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-5, karak- terisert ved at mengden av CO-oxydasjons-aksellerator som tilsettes regenereringssonen under trinn (b) avpasses slik at man oppnår avgivelse av tilstrekkelig reaksjonsvarme til å heve temperaturen i den regenererte katalysator til et bestemt nivå.8. Procedure as specified in claims 1-5, character- characterized in that the amount of CO oxidation accelerator added to the regeneration zone during step (b) is adjusted as follows that sufficient heat of reaction is released to raise the temperature in the regenerated catalyst to a certain level. 9. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-5, karakterisert ved at mengden av CO-oxydasjons-aksellerator som tilsettes regenereringssonen under trinn (b) avpasses slik at praktisk talt all varme som avgis ved eksoterm forbrenning av carbonmonoxyd avgis.i nærvær av en regenerert katalysator slik at man oppnår regulering av tempeaturen i avgassen til under en bestemt temperatur.9. Method as stated in claims 1-5, characterized in that the amount of CO oxidation accelerator that is added to the regeneration zone during step (b) is adjusted so that practically all the heat given off by exothermic combustion of carbon monoxide is given off in the presence of a regenerated catalyst so that regulation of the temperature in the exhaust gas is achieved below a certain temperature. 10. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-5, karakterisert ved at mengden av CO-oxydasjons-aksellerator som tilsettes regenereringssonen under trinn (b) avpasses slik sammen med en mengde fortynningsgass som tilføres sonen at man regulerer avgassens temperatur til under et bestemt nivå.10. Method as stated in claims 1-5, characterized in that the amount of CO oxidation accelerator that is added to the regeneration zone during step (b) is adjusted in such a way, together with an amount of dilution gas that is supplied to the zone, that the temperature of the exhaust gas is regulated to below a certain level. 11. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-10, karakterisert ved at oxydasjonsakselleratoren velges blant edelmetallene og deres forbindelser.11. Method as stated in claims 1-10, characterized in that the oxidation accelerator is selected from among the noble metals and their compounds. 12. Fremgangsmåte som angitt i krav 11, karakterisert ved at oxydasjons-akselleratoren velges blant platina, palladium og deres forbindelser.12. Method as stated in claim 11, characterized in that the oxidation accelerator is selected from platinum, palladium and their compounds. 13. Fremgangsmåte som angitt i krav 6-10, karakterisert , ved at oxydasjons-akselleratoren som innføres i regenereringssonen under trinn (b) tilsvarer 0,1 til 15 vekt ppm av sirkulerende katalysatormasse beregnet på basis av elementært metall.13. Method as stated in claims 6-10, characterized in that the oxidation accelerator introduced into the regeneration zone during step (b) corresponds to 0.1 to 15 ppm by weight of circulating catalyst mass calculated on the basis of elemental metal. 14. Fremgangsmåte som angitt i krav 6-10, karakterisert ved at mengden av oxygen-holdig regenereringsgass er ekvivalent til 10 til 17 kg luft pr. kg koks som til-føres regenereringssonen pr. tidsenhet.14. Method as stated in claims 6-10, characterized in that the amount of oxygen-containing regeneration gas is equivalent to 10 to 17 kg of air per kg of coke that is supplied to the regeneration zone per unit of time. 15. Fremgangsmåte som angitt i krav 6-10, karakterisert ved at oxydasjonsbetingelser i regenereringssonen omfatter en temperatur på 590 til 790° C og et trykk på mellom atmosfæretrykk og 4,5 atmosfærer.15. Method as stated in claims 6-10, characterized in that oxidation conditions in the regeneration zone comprise a temperature of 590 to 790° C and a pressure of between atmospheric pressure and 4.5 atmospheres. 16. Fremgangsmåte som angitt i krav 6-10, karakterisert ved at mengden aksellerator som innføres i regenereringssonen er ekvivalent til 0,005 til 10 vekt ppm sirkulerende katalysatormasse på basis av elementært metall, i middel pr. dag.16. Method as set forth in claims 6-10, characterized in that the amount of accelerator introduced into the regeneration zone is equivalent to 0.005 to 10 ppm by weight of circulating catalyst mass based on elemental metal, on average per day.
NO770317A 1976-02-02 1977-02-01 PROCEDURES FOR THE REGENERATION OF COKEN - CONTAMINATED CATALYST WITH CONTINUOUS COMBUSTION OF CARBON MONOXIDE. NO770317L (en)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US65426076A 1976-02-02 1976-02-02
US05/737,358 US4108795A (en) 1976-02-02 1976-11-01 Method of regenerating coke-contaminated catalyst with simultaneous combustion of carbon monoxide

Publications (1)

Publication Number Publication Date
NO770317L true NO770317L (en) 1977-08-03

Family

ID=27096701

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO770317A NO770317L (en) 1976-02-02 1977-02-01 PROCEDURES FOR THE REGENERATION OF COKEN - CONTAMINATED CATALYST WITH CONTINUOUS COMBUSTION OF CARBON MONOXIDE.

Country Status (24)

Country Link
JP (1) JPS52110706A (en)
AT (1) AT358535B (en)
AU (1) AU506125B2 (en)
BR (1) BR7700653A (en)
CA (1) CA1074763A (en)
CH (1) CH628825A5 (en)
DD (1) DD129405A5 (en)
DE (1) DE2703521C3 (en)
EG (1) EG12758A (en)
ES (1) ES455524A1 (en)
FR (1) FR2339433A1 (en)
GB (1) GB1567261A (en)
GR (1) GR62843B (en)
IN (1) IN145275B (en)
LU (1) LU76688A1 (en)
NL (1) NL7701071A (en)
NO (1) NO770317L (en)
NZ (1) NZ183196A (en)
PH (1) PH17258A (en)
PT (1) PT66133B (en)
RO (1) RO72500A (en)
SE (1) SE421381B (en)
TR (1) TR19168A (en)
YU (1) YU23677A (en)

Families Citing this family (2)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
IL51340A (en) * 1976-02-19 1980-01-31 Mobil Oil Corp Catalytic cracking of hydrocarbons
FR2627187B1 (en) * 1988-02-15 1993-01-22 Inst Francais Du Petrole FLUID CRACKING PROCESS OF A HYDROCARBON LOAD

Also Published As

Publication number Publication date
ATA57577A (en) 1980-02-15
AT358535B (en) 1980-09-10
TR19168A (en) 1978-06-12
JPS5761304B2 (en) 1982-12-23
SE7701051L (en) 1977-08-03
DD129405A5 (en) 1978-01-18
EG12758A (en) 1980-03-31
NZ183196A (en) 1978-12-18
PT66133B (en) 1978-06-30
DE2703521B2 (en) 1978-07-06
PT66133A (en) 1977-03-01
IN145275B (en) 1978-09-23
AU506125B2 (en) 1979-12-13
FR2339433B1 (en) 1981-07-31
DE2703521A1 (en) 1977-08-04
YU23677A (en) 1982-05-31
GB1567261A (en) 1980-05-14
CA1074763A (en) 1980-04-01
NL7701071A (en) 1977-08-04
BR7700653A (en) 1977-10-04
AU2181577A (en) 1978-08-10
GR62843B (en) 1979-06-19
JPS52110706A (en) 1977-09-17
CH628825A5 (en) 1982-03-31
RO72500A (en) 1980-07-15
FR2339433A1 (en) 1977-08-26
LU76688A1 (en) 1977-06-27
PH17258A (en) 1984-07-03
ES455524A1 (en) 1978-12-01
SE421381B (en) 1981-12-21
DE2703521C3 (en) 1979-04-05

Similar Documents

Publication Publication Date Title
US4108795A (en) Method of regenerating coke-contaminated catalyst with simultaneous combustion of carbon monoxide
US4490481A (en) Supported palladium-gold catalyst, and its manufacture
US4986898A (en) Method of removing mercury from hydrocarbon oils
EP1338557A1 (en) Method and apparatus for removing sulfur compound in gas containing hydrogen sulfide, mercaptan, carbon dioxide and aromatic hydrocarbon
US4675100A (en) Treatment of sour hydrocarbon distillate
JPH0636868B2 (en) Method of regenerating used catalyst with aqueous solution of hydrogen peroxide stabilized by organic compound
US4033898A (en) In situ hydrocarbon conversion catalyst regeneration without sulfur contamination of vessels communicating with catalyst reactor
NO770317L (en) PROCEDURES FOR THE REGENERATION OF COKEN - CONTAMINATED CATALYST WITH CONTINUOUS COMBUSTION OF CARBON MONOXIDE.
NO161906B (en) PROCEDURE FOR THE PREPARATION OF HYDROGEN PEROXYD.
JP2005343879A (en) Catalytic reaction method of lower hydrocarbon aromatization, catalytic reaction apparatus of aromatization and method for producing aromatic compound and hydrogen
US4183823A (en) Regeneration process for poisoned claus alumina catalyst
WO2004039921A1 (en) Process for fluid catalytic cracking of hydrocarbon feedstocks with high levels of basic nitrogen
EP0004091A1 (en) Modified cracking catalyst, process for passivating deactivating metals on a used craching catalyst and a process for cracking a hydrocarbon feedstock
EP2233549B1 (en) Method for management of wax fraction storage tank
US1931408A (en) Washing of flue gases from combustion furnaces and the like
JPS59159886A (en) Treatment of hydrocarbon
CN104093684B (en) For purifying the method and system containing ethene air-flow
RU2290996C1 (en) Method of regenerating catalytic systems of hydrogenation processes
Hoffmann et al. A process for the simultaneous removal of SO2 and NOx using Ce (IV) redox catalysis
US4395325A (en) Reducing sulfur trioxide concentration in regeneration zone flue gas
US2559457A (en) Hydrodesulfurization of petroleum hydrocarbons
US2291345A (en) Hydrocarbon nitration
JPH07508026A (en) Acetylene converter regulator
RU2761211C1 (en) Method for purification of exhaust gases of metallurgical plants from hydrogen sulfide
RU2184763C2 (en) Shale processing method